Håndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge. Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge. Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier"

Transkript

1 Håndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier

2 Utfordringer Vet lite om hvorvidt vitenskap om global oppvarming oppfattes slik at det får innflytelse på måten energi produseres og konsumeres Norges energisituasjon; en spesiell kontekst for anvendelse av kunnskap om global oppvarming Den offentlige forståelsen av problemet er trolig tvetydig og ambivalent (gjelder trolig også politiske og industrielle aktører)

3 Viktige spørsmål Hvordan agendaen omkring klimaendring påvirker aktører på ulike felt? Oppfattes vitenskap om global oppvarming på en slik måte at det får innflytelse på måten energi produseres og konsumeres?

4 Studert: oppfatning og håndtering av klimakunnskap Klimaforskere (Energi-)Teknologer Media Politikere Forvaltning Industri og næringsliv Vanlige folk Analyse av skriftlig materiale: avisartikler om klimaendring (N=394) Stortingsdokumenter, NOU er og rapporter Deltakende observasjon på interne møter mellom forskere og mediefolk konferanser

5 Generelle funn I Politikk/forvaltning Hypotese: På bakgrunn av den relativt stabile kunnskapen om klimaendringer skulle man forvente en gjennomgripende norsk klimapolitikk Man etterspør en annen type kunnskap en det klimaforskningen produserer (handlingsalternativer, løsninger) Kunnskapen om klimaendringene formidles gjennom andre kunnskapssett: Økonomifagets tunge innflytelse styrer klimapolitikken i retning av økonomiske virkemidler som skatter og avgifter, og hensyn til profitt og kostnadseffektivitet Klima konkurrerer med andre politiske hensyn statlige inntekter, hensynet til industri osv.

6 Generelle funn II Media Hypotese: Vil gjenfinne kunnskapsproduksjonen om klimaendringer i avisdekningen Oppfylles til en viss grad: gjenfinner bekymring omkring klima i mediedekningen Mediedekningens fokus fram til 2006 Skape drama, spenning, dommedagsprofetier Vitenskapelig kontrovers Fokus etter 2006 Løsningsfokusert journalistikk Teknologiske løsninger F.eks nye fornybare energikilder Folkeopplysning hva forbruker energi og hva kan gjøres av folk flest. (klimakalkalkulatorer, bilbruk, strømsparing osv)

7 Generelle funn III Klimaforskere Hypotese: Klimaforskere ser det som sin oppgave å levere innspill til politikere Liten grad oppfylt: lang avstand mellom forskning og politikk, klar arbeidsdeling Oppfatter virkemidlene som fragmenterte og beskjedne Frustrasjon over medienes betoning av vitenskapelig uenighet Få koblinger mot mer løsningsorienterte fagmiljøer, f.eks teknologiutviklingsmiljø og energimiljø Liten kobling mellom den naturvitenskapelige klimaforskningen og den samfunnsvitenskapelige Tverrfaglighet praktiseres i relativt snever form

8 Generelle funn IV Befolkningens forståelse Klimaendring som en skremmende, men fjern trussel Informasjon om klimaendring kommer fra media Tvil i forhold til realitet, innhold, tiltak og grad av trussel I liten grad integrert i praksis/handling Alle typer av miljøproblem relateres til klimaproblemet I liten grad koblet til energispørsmål (og eget energiforbruk - bortsett fra resirkulering) I varierende grad koblet til nye fornybare energiteknologier Oppfatning av liten politisk vilje til å gjøre noe med problemet hvis klimaproblemet virkelig burde tas på alvor så ville myndighetene gjort noe med det

9 Dialogiske kortslutninger Utfordringer i forhold til tverrfaglige dialoger Manglende dialog mellom ulike aktørgrupper Begrenset kunnskapsoverføring Ikke nok å fylle på med mer kunnskap Behov for en annen type dialog mellom forskning og samfunn

10 Dialogmodellen på klimafeltet Befolkningen Media Ta i betraktning Fakta Perpleksitet 1 Verdier 2 Konsultasjon Rangere Forskerne Institusjonalisering 4 3 Hierarki Politikere (Politics of Nature 2004)

11 Fangst og lagring av CO2 i Norge En litt trøblete historie Teknologiske og samfunnsmessige utfordringer Hva må til for å kunne realisere fangst og lagring av CO2 i Norge?

12 Mentalitetsendring Ideen om en norsk månelanding og en stadig økende bekymring for klimatrusselen har gitt grobunn for en større optimisme knyttet til fangst og lagring blant aktørene.

13 Hva må til? Latours dialogmodell Ta i betraktning Fakta Perpleksitet 1 Verdier 2 Konsultasjon Rangere Institusjonalisering 4 3 Hierarki (Politics of nature 2004)

14 Hvilke utfordringer står teknologien overfor i dag? Teknologien må prøves ut i storskalaprosjekt Usikkerhet knyttet til lagring Karbonkvoter og internasjonale avtaler Public acceptance kostnader

15 Oppsummering Modellen gir oss gode argumenter for hvordan organisere forholdet mellom forskning og politikk En grunnleggende dialog mellom forvaltning, administrasjon og forskning er viktig. Nødvendigheten av å rangere og sette teknologien inn i en prioritert rekkefølge noe som vil få fram ulike synspunkt og teknologivalg.

16

Hvordan inkludere forbrukeren?

Hvordan inkludere forbrukeren? Hvordan inkludere forbrukeren? FOTO: ARNE NÆRVA, Scanpix Statens institutt for forbruksforskning FOTO: Scanpix Bryr forbrukerne seg? Kan forbrukerne løse problemet? Kan problemet løses uten forbrukerne?

Detaljer

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Industrien har vist at de er en ansvarlig aktør Næringslivet / industrien har opp gjennom årene vist at

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Etikk har eksplisitt blitt trukket fram i denne rapporten Etikk verdi og rettferdighet (value and justice) Verdsetting Verdsetting Menneskelig

Detaljer

NTL konferansen 2015 Kvalitet og produktivitet. Sørmarka 6. mars

NTL konferansen 2015 Kvalitet og produktivitet. Sørmarka 6. mars NTL konferansen 2015 Kvalitet og produktivitet Sørmarka 6. mars Manglende samsvar mellom ambisjoner og ressurser Medisinske fremskritt, nye og dyrere behandlingsmetoder Økende andel eldre og uføre i befolkningen

Detaljer

KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T

KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T Vi skal i dag se at kommunale bedrifter - tar grønne valg - har god kontroll på sine miljøutslipp - er opptatt av å

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Globalisering og utvikling Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Dette er et 1-årig heltidsstudium. Fullført studium gir årsemhet i Globalisering

Detaljer

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016 Læreplan naturfag Kompetansemål etter 10. årstrinn Juni 2016 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Studiedag om mobbing

Studiedag om mobbing Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Tro, håp og hybrid ventilasjon - mål på miljøvennlighet i bygninger

Tro, håp og hybrid ventilasjon - mål på miljøvennlighet i bygninger 1 Tro, håp og hybrid ventilasjon - mål på miljøvennlighet i bygninger Helene Tronstad Moe Institutt for tverrfaglige kulturstudier Senter for teknologi og samfunn NTNU 2 Sentrale problemstillinger Hvilke

Detaljer

Offshore oil platform. profesjonelles

Offshore oil platform. profesjonelles Offshore oil platform profesjonelles DEFINERE FOKUS Bakgrunn Vitenskapelig enighet om klimakrisen har ført til økende internasjonal og nasjonal oppmerksomhet. Dette har blant annet resultert i omfattende

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23.juni 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Innovative anskaffelser gjør samfunnet bedre! Seksjonssjef Marit Holter-Sørensen

Innovative anskaffelser gjør samfunnet bedre! Seksjonssjef Marit Holter-Sørensen Innovative anskaffelser gjør samfunnet bedre! Seksjonssjef Marit Holter-Sørensen Agenda Kort om Difi Innovasjon og innovative anskaffelser Hvordan kan innovative anskaffelser gjøre samfunnet bedre? Hva

Detaljer

Temadag Nasjonal geodatastrategi. Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim

Temadag Nasjonal geodatastrategi. Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim Temadag Nasjonal geodatastrategi Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim Nasjonal geodatastrategi 1. Arbeidsgruppa 2. Bakteppe 3. Utviklingstrekk 4. Overordnet målbilde og de fire

Detaljer

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er

Detaljer

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning

Detaljer

For LO er dette en viktig konferanse, og vi er selvsagt glad for å kunne legge fram noen synspunkter her.

For LO er dette en viktig konferanse, og vi er selvsagt glad for å kunne legge fram noen synspunkter her. Innspill til forskningsmeldingen Kunnskapsdepartementet 8. desember 2008 LO-sekretær Tor-Arne Solbakken For LO er dette en viktig konferanse, og vi er selvsagt glad for å kunne legge fram noen synspunkter

Detaljer

Hvilke muligheter ligger i en «21-prosess»?

Hvilke muligheter ligger i en «21-prosess»? Hvilke muligheter ligger i en «21-prosess»? Orientering om andre 21-prosesser Adm.dir. Arvid Hallén Norges forskningsråd Hva er en 21-prosess? Et aktørdrevet nasjonalt strategiarbeid på oppdrag fra regjering

Detaljer

Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE)

Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Kjernekraft i klimaendringens tid Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Litt om energimengder Reality check Norges olje- og gassproduksjon: Olje: 2 millioner fat pr. dag = 270

Detaljer

Ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Folketrygdfondet - Anstendige arbeidsforhold og faglige rettigheter

Ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Folketrygdfondet - Anstendige arbeidsforhold og faglige rettigheter Ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Folketrygdfondet - Anstendige arbeidsforhold og faglige rettigheter 1. mars 2016 LOs konsernkonferanse Olaug Svarva 2 Hovedpunkter Folketrygdfondet En introduksjon Ansvarlig

Detaljer

Klima og transport. Den ubehagelige usikkerheten. Trafikkutvikling og samfunnsendringer - Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing?

Klima og transport. Den ubehagelige usikkerheten. Trafikkutvikling og samfunnsendringer - Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing? Klima og transport Den ubehagelige usikkerheten Trafikkutvikling og samfunnsendringer - Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing? Ønsker fra arrangøren Vi vil gjerne presentere resultater og status

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Medvirkning Eksempel på bruk av dialogkonferanser

Medvirkning Eksempel på bruk av dialogkonferanser Medvirkning Eksempel på bruk av dialogkonferanser Kristin Dale Selvig, leder planavdelingen, Nittedal kommune Først litt fakta om 20.000 innbyggere Grenser til Oslo i sør Tettsteder langs rv4 / jernbanen:

Detaljer

Klima, medier og politikk

Klima, medier og politikk Klima, medier og politikk Boken tematiserer vår tids tenkning om energipolitikk. Hvordan fremstilles egentlig oljeeventyret i media? Gjennom kapitlene i boken beveger vi oss fra klimaskepsis til energipolitikk.

Detaljer

Hva mener næringslivet?

Hva mener næringslivet? Hva mener næringslivet? Rapport fra frokostseminar for næringslivet i Hole, Ringerike og Jevnaker 16. mars 2016 2 Ny kommune i ringeriksregionen? Innledning Hole, Ringerike og Jevnaker kommuner, i samarbeid

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

Interessert i en tverrfaglig master om Teknologi, kunnskap og samfunn (STS)? http:// www.ntnu.no/studier/kult/master

Interessert i en tverrfaglig master om Teknologi, kunnskap og samfunn (STS)? http:// www.ntnu.no/studier/kult/master Interessert i en tverrfaglig master om Teknologi, kunnskap og samfunn (STS)? http:// www.ntnu.no/studier/kult/master KULT-STS Du er velkommen uansett faglig bakgrunn! Alt du trenger er en bachlorgrad Her

Detaljer

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken

Detaljer

Etiske retningslinjer i Sandnes kommune Se s. 24 i Årsplanleggeren

Etiske retningslinjer i Sandnes kommune Se s. 24 i Årsplanleggeren Etiske retningslinjer i Sandnes kommune Se s. 24 i Årsplanleggeren Alle medarbeidere skal gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som gjelder for sin stilling og har et personlig ansvar for å

Detaljer

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.

Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26. Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26. oktober 2011 Hei alle sammen! Jeg synes det er spennende å være tilstede

Detaljer

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord Noen av punktene er tilknyttet noen kommentarer, tanker og refleksjoner omkring organiseringen av FAU i Sandefjordskolen. Dette er tenkt for å videre kunne ha et diskusjonsgrunnlag og at vi sammen skal

Detaljer

EURAXESS. ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Dr. Martina Maria Keitsch, FoU seniorrådgiver, AHO

EURAXESS. ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Dr. Martina Maria Keitsch, FoU seniorrådgiver, AHO EURAXESS ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo Dr. Martina Maria Keitsch, FoU seniorrådgiver, AHO BAKGRUNN Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har en vel femtiårig historie, først som del av Statens

Detaljer

SAKSDOKUMENT HØRING - ENDRING AV FORVALTNINGSLOVEN VEDRØRENDE DIGITAL KOMMUNIKASJON MELLOM FORVALTNINGEN OG INNBYGGERNE

SAKSDOKUMENT HØRING - ENDRING AV FORVALTNINGSLOVEN VEDRØRENDE DIGITAL KOMMUNIKASJON MELLOM FORVALTNINGEN OG INNBYGGERNE Arkivsaknr.: 12/03063-2 Arkivkode: 00 Saksbehandler Anne Kristin Berntsen SAKSDOKUMENT Saksgang Møtedato Kommunestyret 17.12.2012 HØRING - ENDRING AV FORVALTNINGSLOVEN VEDRØRENDE DIGITAL KOMMUNIKASJON

Detaljer

Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014. Camilla Skjelsbæk Gramstad

Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014. Camilla Skjelsbæk Gramstad Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014 Camilla Skjelsbæk Gramstad Hovedorganisasjonen Virke 2014 Virke er landets neste største hovedorganisasjon Virke har medlemsvirksomheter i bredden av næringslivet

Detaljer

Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer. September 2013

Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer. September 2013 Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer September 2013 Uavklart: Endringer i nett-tariffen Statnett: Investeringsomfang på 50-70 mrd neste 10 år - Mange nye prosjekter tilsier knapphet på ressurser

Detaljer

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 7. Juni 2013 De største utfordringer Norge står ovenfor Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Høst 2011 Vår 2013 1 Utdanning

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

cchange søker samarbeidspartnere for CHALLENGE

cchange søker samarbeidspartnere for CHALLENGE cchange søker samarbeidspartnere for I c får mennesker fra hele verden muligheten til å se nye løsninger på klimautfordringen. Gjennom personlige endringsprosjekter i hverdagen og en skreddersydd opplæring

Detaljer

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn Matematikk og naturfag To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn Tanken bak to tverrfaglige opplegg Fra den generelle delen Det skapende menneske Kreative evner Kritisk sans og skjønn Vitenskapelig arbeidsmåte

Detaljer

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005 Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005 1 2 Eksperter vs. motekspertise 3 Hva skal vi stole på? p Ekspertene? Hvilke

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Sunn mat og godt miljø - havbruksnæringens forskningsbehov. Geir Isaksen, konsernsjef Cermaq ASA Tromsø 7. april 2008

Sunn mat og godt miljø - havbruksnæringens forskningsbehov. Geir Isaksen, konsernsjef Cermaq ASA Tromsø 7. april 2008 Sunn mat og godt miljø - havbruksnæringens forskningsbehov Geir Isaksen, konsernsjef Cermaq ASA Tromsø 7. april 2008 HVA VIL VI? Vi vil bruke havet til å produsere mat for mennesker på en slik måte at

Detaljer

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimakur 2020 Lars Petter Bingh Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimamål 2030 Karbonnøytralitet: Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01. NOTAT Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.2006 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG ARBEIDSPLAN FOR PERIODEN 2006 TIL VÅREN

Detaljer

Årsplan i naturfag 9.klasse 2014-2015

Årsplan i naturfag 9.klasse 2014-2015 i naturfag 9.klasse 2014-2015 Heile året Alle kap. Elevøvingar Rapportskriving Hypotese resultat innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk skrive forklarende

Detaljer

Olav Ulleren, administrerende direktør, KS. Hva anbefaler KS? Arbeidsgiverpolitikk. Rekruttering. Belønning

Olav Ulleren, administrerende direktør, KS. Hva anbefaler KS? Arbeidsgiverpolitikk. Rekruttering. Belønning Arbeidsgiverpolitikk Belønning Rekruttering Hva anbefaler KS? Olav Ulleren, administrerende direktør, KS Stolt og unik Arbeidsgiverstrategi mot 2020 To hovedutfordringer Kommunenes evne til utvikling og

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge

Detaljer

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 1 MULIGHETSSTUDIE 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland 2 Synliggjorde stort verdiskapingspotensial

Detaljer

Etikk, etiske prinsipper og føre-var

Etikk, etiske prinsipper og føre-var Etikk, etiske prinsipper og føre-var Foredrag Sparebankforeningen, Florø, 28.08.08 Karl G. Høyer Professor Høgskolen i Oslo/Vestlandsforsking Høgskolen i Oslo Etikk og føre-var. I Hvorfor er det så mye

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014 LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst

Detaljer

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på: Fag: Naturfag Faglærere: Trond, Dag og Tore Trinn: 10. Skoleår: 2015/16 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv. forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Årsplan i naturfag 9.klasse 2016-2017

Årsplan i naturfag 9.klasse 2016-2017 i naturfag 9.klasse 2016-2017 Heile året formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport Alle kap. Elevøvingar Rapportskriving

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Teknas teknologiske fremsyn Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Hva skal vi frem til, hva skal vi gjøre, hvordan og HVORFOR? Vi skal snakke om fremtiden og 2040. I 2040 er det dere

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 17. desember 2015 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen

Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10 Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon Tre bilder av tre klasser Interkulturell kompetanse Den monologiske klassen Den monologiske

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag til endringer i barnevernloven

Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag til endringer i barnevernloven Til: Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse: Vår referanse: Eva Berthling Herberg Vår dato: 08.06. 2016 Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag

Detaljer

TREFF BLINK I FREMTIDEN

TREFF BLINK I FREMTIDEN BIA-dagen 2008 17. april Det Norske Teatret ANNE KIRAH Metoder for suksess TREFF BLINK I FREMTIDEN POUL ERIK JAKOBSEN Nye markeder med endret demografi DAG TERJE ANDERSEN Med innovasjon på agendaen BIA-dagen

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Medvirkning i ny plan- og bygningslov

Medvirkning i ny plan- og bygningslov Planforum 24.03.2010 Magnar Tveit Østfold fylkeskommune Litt generelt om medvirkning Plan- og bygningsloven Barn og unge Ansvar / bestemmelser (ikke metoder) Viktige kilder: www.planlegging.no Lovkommentaren

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Frokostseminar 13. januar 2016. FoU «Gode grep for å løse fremtidens kommunaltekniske oppgaver» Møteleder: Anne-Cathrine Hjertaas

Frokostseminar 13. januar 2016. FoU «Gode grep for å løse fremtidens kommunaltekniske oppgaver» Møteleder: Anne-Cathrine Hjertaas Frokostseminar 13. januar 2016 FoU «Gode grep for å løse fremtidens kommunaltekniske oppgaver» Møteleder: Anne-Cathrine Hjertaas FOU-PROSJEKT 144006: GODE GREP FOR Å LØSE FREMTIDENS KOMMUNALTEKNISKE OPPGAVER

Detaljer

Politikerne, industrien, forvaltningen eller EU? Elin Lerum Boasson, forsker og PhD-student

Politikerne, industrien, forvaltningen eller EU? Elin Lerum Boasson, forsker og PhD-student Hva driver frem norsk klimaomstilling? Politikerne, industrien, forvaltningen eller EU? Elin Lerum Boasson, forsker og PhD-student Foredrag for CANES-konferansen. Håndverkeren. Oslo.03.02.2011 Forskningsspørsmålet

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 74 99 postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det kongelige helse- og

Detaljer

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no Den globaliseringskritiske bevegelsen Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no Disposisjon Globaliseringsmotstandere? Bakteppe Zapatistene i Mexico Økte sosiale motsetninger i vestlige land

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte

Detaljer

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren Sammendrag: Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren TØI rapport 413/1999 Forfatter: Trond Jensen Oslo 1998, 90 sider I denne rapporten ser vi på ulike aspekter ved anvendelse

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Hvordan kan samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer styrke klima- og miljøarbeid? Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by- og regionforskning

Hvordan kan samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer styrke klima- og miljøarbeid? Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by- og regionforskning Hvordan kan samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer styrke klima- og miljøarbeid? Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by- og regionforskning Struktur Struktur Økte utfordringer av et klima i endring

Detaljer

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Innledning ved Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO Kommentarer fra: Ingunn Cowan, Avdelingsdirektør, Lånekassen Tone Bringedal, Avdelingsdirektør

Detaljer

Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer -

Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer - Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer - Årsmøtet 2015 Norsk solenergiforening Ingeniørenes Hus, Oslo 18.mars 2015 Åse Lekang Sørensen www.solenergi.no Nye energikrav til bygg på høring Bakgrunn for

Detaljer

KAN 2011. Omdømme og mediehåndtering E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

KAN 2011. Omdømme og mediehåndtering E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S KAN 2011 Omdømme og mediehåndtering Norske næringslivsledere frykter tap av omdømme mest På en skala fra én til 100, hvor høyere tall betyr mer frykt, har de norske bedriftslederne i gjennomsnitt svart

Detaljer

Hvordan kan vi forebygge storulykker?

Hvordan kan vi forebygge storulykker? Hvordan kan vi forebygge storulykker? Barrierestyring Anne Myhrvold Direktør Petroleumstilsynet Sjøsikkerhetskonferansen 25-26.09.2013 Ptil Tilsyn Fag Hovedledelse Internt Regelverk En mangeartet industri

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

konferansen få høre mer om de konkrete sidene ved dette, men jeg vil oppsummere hovedpoenget med følgende tre ord: SMÅTT ER GODT.

konferansen få høre mer om de konkrete sidene ved dette, men jeg vil oppsummere hovedpoenget med følgende tre ord: SMÅTT ER GODT. Åpningsinnlegg Petter Øgar, Ekspedisjonssjef for Kommunetjenesteavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal konferanse om investeringstilskudd 27.mars 2012 Halvveis til 12 000 Kommunene er vant

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

Olje- og energiminister Einar Steensnæs 07.08.2003. Olje- og energidepartementet

Olje- og energiminister Einar Steensnæs 07.08.2003. Olje- og energidepartementet Hvordan sikre norske energibrukere et robust energisystem med stabile, forutsigbare og rimelige energipriser - Hva har myndighetene lært i etterkant av høsten og vinteren 2002/3003? Olje- og energiminister

Detaljer

Kompetansepolitikken - Nasjonalt EVU-forum 2015

Kompetansepolitikken - Nasjonalt EVU-forum 2015 Kompetansepolitikken - Nasjonalt EVU-forum 2015 Anders K. Rinna HiØ 20/10.2015 Agenda Om Skills Strategy Kompetansepolitiske utfordringer og OECDs anbefalinger Nasjonal kompetansepolitisk strategi Etter-

Detaljer