Saksframlegg. Trondheim kommune. ØKOLOGISK MAT Arkivsaksnr.: 07/ Forslag til vedtak:

Transkript

1 Saksframlegg ØKOLOGISK MAT Arkivsaksnr.: 07/34445 Forslag til vedtak: 1. Andelen økologisk mat som tilberedes ved kommunens Produksjonskjøkken skal utgjøre 30 prosent i % flere barnehager, SFO og skoler i Trondheim tilbyr økologisk frukt og grønnsaker / mat i 2011, sammenlignet med Rådmannen bes om å innarbeide økte kostnader for kjøp av økologisk mat i årlige budsjettforslag. 4. Prosjektsøknaden til Statens landbruksforvaltning (SLF) tas til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 07/

2 1 Innledning Det vises til interpellasjon fra Hilde Opoku (SV)i bystyrets møte 24/5.07 om økologisk mat, hvor rådmannen lovte å legge frem sak til formannskapet høsten I denne saken foreslår rådmannen at kommunens Produksjonskjøkken starter planlegging allerede fra ultimo 2007 med sikte på en gradvis omlegging fra konvensjonell til økologisk mat fra høsten Det foreslås at 30 % av Produksjonskjøkkenets råvarer skal være økologisk i 2011 og at 20 % flere barnehager, skoler/sfo i Trondheim tilbyr økologisk frukt og grønnsaker / mat i 2011, sammenlignet med Jeg har samtidig søkt Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) om prosjektmidler, slik at Trondheim kan bli foregangskommune for utvikling av produksjon og forbruk av økologiske matvarer(se vedlegg). 2. Hvorfor økologisk mat Motivasjonen for å spise økologiske produkter er begrunnet ut fra: a) det er en mer miljøvennlig produksjonsmåte b) mer helseriktige produkter c) de smaker bedre. Ad a) miljøvennlig produksjonsmåte Økologisk mat produseres på naturens premisser, og på en måte som i størst mulig grad tar hensyn til dyrenes naturlige atferd og behov. Økologisk produksjon bygger på et idégrunnlag, en helhetlig forståelse av forholdet mellom menneske og natur, og av samspillet i naturen. Målet er en bærekraftig forvaltning av ressurser. Økologisk produksjon har bl.a følgende målsettinger: produsere matvarer med høy kvalitet, i tilstrekkelige mengder og rettferdig fordelt forvalte naturressursene slik at skadelige virkninger på miljøet unngås sikre genetisk mangfold, artsrikdom og resirkulering av næringsstoffer skape et miljø som tar hensyn til husdyras naturlige atferd og behov Økologisk mat er produsert og foredlet i henhold til regelverket for økologisk landbruk, hvor det legges vekt på å produsere høykvalitetsmat gjennom å spille på lag med de økologiske prosessene og i størst mulig grad bruke lokale ressurser. Samtidig som det stilles strenge krav til produksjonsmetoder som skal kunne kalles økologiske, skal produktene selvsagt også holde høy kvalitet etter vanlige kvalitetsmål. Økologisk mat skal produseres med minimal bruk av tilsetningsstoffer. Det er ikke tillatt å bruke genmodifiserte organismer eller produkter, kunstgjødsel eller kjemiske/syntetiske plantevernmidler, og det er restriksjoner på medisinbruken til husdyr. Det er heller ikke tillatt å tilsette kunstige aroma- og fargestoffer Ved produksjon av økologisk mat er det et uttalt mål å unngå skader på og forringelse av naturmiljøet og å fremme det biologiske mangfoldet. Kunnskap og respekt for dyrenes egenart er et svært viktig grunnlag for økologisk husdyrhold. Det er et mål at dyrene skal kunne utfolde seg i samsvar med deres natur og egenart. Økologisk husdyrhold er derfor basert på regler som skal sikre at alle dyr har mulighet til bevegelse - også utenom beitesesong. For deres opphold innendørs stilles minstekrav til plass og dagslys. Høner og annet fjørfe får følge sin naturlige døgnrytme og et naturlig veksttempo, og skal ha tilgang til uteareal året rundt. Dyrene får økologisk fôr. Saksfremlegg - arkivsak 07/

3 Grunnlaget for plantedyrkingen i økologisk landbruk er ei fruktbar jord med god struktur, og biologisk mangfold. Dette oppnås blant annet gjennom et variert vekstskifte, som under våre forhold kan være kløvereng, fulgt av korn, grønngjødsling og radkulturer. Jordfruktbarheten fremmes ved engdyrking, nitrogenfikserende belgvekster (f.eks. kløver, erter) og ved resirkulering av organisk materiale, f.eks. husdyrgjødsel, kompost og grønngjødsling. I økologisk landbruk legges det vekt på forebyggende tiltak for å regulere skadegjørere og ugress. Lettløselig mineralgjødsel og kjemisk/syntetiske bekjempningsmidler brukes ikke. I økologisk landbruk tilstrebes en balanse mellom dyretall og areal. Balanse betyr her at gården er mest mulig selvforsynt med fôr til husdyrene, og at tilførsel av gjødsel til jorden skjer med minst mulig risiko for forurensing av omgivelsene. Ved foredling legges det vekt på å benytte skånsomme behandlingsmetoder, begrenset forbruk av raffinering, energisparende teknologier og minimal bruk av tilsettingsstoffer. Genmodifiserte organismer, eller produkter fremstilt ved hjelp av slike, er ikke tillatt. Antall tillatte tilsetnings-stoffer er en tidel av hva som er tillatt i vanlig mat. Mattilsynet har tilsynsansvar for økologisk produksjon, foredling og salg av økologisk mat. Mattilsynet har imidlertid inngått avtale med Debio om gjennomføring av den praktiske kontrollen ute på gårdsbruk og i bedrifter, og selve sertifiseringen. Debio rapporterer til Mattilsynet om resultatene av kontrollen. En Ø-merket vare betyr at denne er produsert i samsvar med et nasjonalt regelverk forankret i EUs forordninger for økologisk produksjon. Debio eier og forvalter Ø-merket, og gir tillatelse og retningslinjer for merking. Alle gårdsbruk, anlegg, bedrifter og øvrige virksomheter, som har vært involvert i produksjons-prosessen og som omsetter varene, har blitt kontrollert og godkjent av Debio. Dette skjer ved årlige fysiske inspeksjoner og uanmeldte besøk. Debio kontrollerer at utenlandske varer som selges som økologiske er produsert og behandlet etter tilsvarende krav som gjelder for norsk økologisk produksjon, foredling og omsetning. Ad b) mer helseriktige produkter Det er godt dokumentert at økologisk produsert mat gir miljøgevinster (f.eks. mindre forurensing av bekker og vassdrag med plantenæringsstoffer (nitrogen og fosfor) og kjemisk-syntetiske plantevernmidler, klimafordeler (mindre av klimagassene CO 2 og N 2 O), større biologisk mangfold og mindre energibruk. En rekke studier har frem til nå slått fast at økologisk mat ikke er helsemessig bedre enn annen mat. Det motsatte kan også hevdes med like mange referanser, i alle fall at det er høyere innhold av gunstige stoffer og at en slipper rester av pesticider, GMO, nitrat osv. Nyere studier tyder imidlertid på at det muligens finnes mer av enkelte gunstige stoffer i økologisk mat. I Tidsskrift for Den norske lægeforening nr 11/2004 drøfter Gerd Holmboe-Ottesen hvorvidt det er helsemessige grunner til å spise økologisk mat. Hun er professor og nestleder ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, og har i artikkelen tatt utgangspunkt i eksisterende forskning på området. Hovedkonklusjonen er at økologisk mat kan bidra til bedre helse.[jmh1] Holmboe-Ottesen finner at dersom vi sammenlikner økologiske produkter med konvensjonelt produserte matvarer finner vi noen markante forskjeller. Økologisk mat utmerker seg spesielt ved å ha høyere innhold av antioksidanter i plantevekster og fettløselige vitaminer og omega-3-fettsyrer i animalske produkter. Også mer C-vitaminer og mindre nitrat i f.eks. rødbet, gulrot og salat. Det er også funnet mindre mykotoksiner i økologisk korn enn i konvensjonelt korn (norske undersøkelser) trolig pga. mindre nitrogengjødsling og ikke bruk av sprøytemidler (særlig glyfosat). Det er også i enkelte undersøkelser vist høyere innhold av mineraler i økomat. Foreløpig finnes det ingen gode kontrollerte forsøk på mennesker som kan vise til helseeffekter av å spise Saksfremlegg - arkivsak 07/

4 økologisk mat. Det finnes derimot noen få forsøk på dyr. Forsøk på blant annet kaniner og høns viser bedre forplantningsevne og mindre sykelighet ved økologisk fôring. Dyr foretrekker også økologisk fremfor konvensjonelt produsert mat når de kan velge. Men resultatene er ikke entydige. Samlet er inntrykket at forsøkene enten kommer ut i favør av økologisk mat eller de viser ingen forskjell, skriver Holmboe-Ottesen. Resultatene fra dyreforsøkene kan ikke overføres direkte til mennesker, og mangelen på forsøk på mennesker gjør det vanskelig å trekke konklusjoner. Det er dessuten metodisk svært vankelig å gjøre ernæringsforsøk på mennesker. Til tross for at den økologiske maten synes å være sunnere, er Holmboe-Ottesen usikker på betydningen av dette. Hun skriver at næringsverdien er muligens noe bedre i økologiske matvarer, for eksempel når det gjelder proteininnhold eller mengden av visse vitaminer. Men dette behøver ikke å ha noen helsemessig betydning dersom det konvensjonelle kostholdet inneholder tilstrekkelig av disse næringsstoffene til å sikre god helse. Hun trekker likevel fram forskjellene i innhold av essensielle fettsyrer i animalske produkter som interessante: Dersom videre forskning viser at omega-3-fettsyrer i animalske produkter (foruten fisk) også er viktige bidragsytere i forebyggingen av kroniske sykdommer, vil inntak av produkter fra husdyr som beiter eller er frittgående være viktig, skriver hun. Andre undersøkelser viser følgende: Økologisk dyrka grønnsaker har i gjennomsnitt høyere innhold av tørrstoff og har lavt innhold av nitrat (Heaton 2001, Serikstad 2005). Det er høyere innhold av vitaminer og mineraler i en del øko-produkter. I økologisk dyrka grønnsaker og frukt er det for eksempel mer vitamin C, jern, magnesium og fosfor (Worthington 2001). Økologisk melk inneholder både mer vitamin E og karoten og i melkefettet finner man ofte mer av de gunstige CLA-fettsyrene. Ad c) økologisk mat smaker bedre Det finnes svært lite dokumentasjon på feltet. I 2006 gjennomførte Matforsk en undersøkelse for å finne ut om økologisk gulrot, kålrot og potet smaker, lukter og ser annerledes ut enn tilsvarende konvensjonelt dyrkede grønnsaker. Svarene var langt fra entydige. Resultatene viste at man ikke kan sammenlikne grønnsaker som én gruppe, men at utfallet avhenger av hvilken grønnsak som undersøkes. Den økologisk dyrkede poteten var testens klare vinner når det gjaldt smak. Både for gulrot og kålrot viste derimot undersøkelsene at det var større forskjeller mellom produsentene enn mellom dyrkingsmetodene når det gjaldt selve smaken. 3. Tilgjengelighet av økologiske produkter Debios statistikk for 2006 viser at det totale økologiske arealet utgjør 4,3 % i Norge i dag. Totalt sett var det en arealøkning for økologisk produksjon på 6 %, fra 2005 til Antall bedrifter som driver en eller annen form for økologisk foredling, har økt med 14%, fra 354 til 378 norske bedrifter i samme periode. Halvårsrapporten fra Statens landbruksforvaltning (SLF) viser at totalomsetningen av økologisk mat i første halvår 2007 utgjorde 1,05 % av total-omsetningen i dagligvarehandelen. Rapporten viser også at markedet for økomat vokser raskt. Melk er den varekategorien som har størst andel. Økologisk grønnsaker er den kategorien som vokser raskest (mer enn fordobling fra første halvår 2006 til første halvår 2007), og som forbrukere helst ønsker seg økologisk. I utlandet er det stor variasjon i utbredelse av økologisk landbruk. I Sverige og Danmark samt flere andre Saksfremlegg - arkivsak 07/

5 EU-land er over 10 % av landbruksarealet nå økologisk. Mange land har målsetting om minimum 20 % økologisk areal innen få år. København kommune ønsker å være lokomotiv for den økologiske utviklingen, da den har som mål at minst 75 % av matvarene i kommunale kjøkken og kantiner er økologisk innen utgangen av I Norge har vi en målsetting om at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen Sør-Trøndelag fylke er det fylket i landet som har flest bønder som produserer økologiske produkter og størst omlagt areal, prosentvis og i absolutte tall (306 bønder, 6,6 % av arealet og dekar). Trondheim kommune som landbruksmyndighet arbeider for å stimulere lokale produsenter til økologisk produksjon, også med hensyn til det store og voksende markedet i Trondheim. Det er et viktig poeng at maten fortinnsvis skal være kortreist, da vi sparer miljøet for ekstra transportutslipp. 3.1 Grønnsaker, frukt og bær Økologiske grønnsaker utgjør en liten del av total grønnsaksproduksjon. Mange økologiske grønnsaksprodusenter sliter med skadedyr. Andre utfordringer er å få gode avtaler for avsetning av produksjonen, særlig med de store kjedene, da disse krever en stabil produksjon av en viss størrelse for å inngå kontrakt. Det er vanskelig å si noe om potensialet for økologisk grønnsaksproduksjon, fordi det er store utfordringer knyttet til omlegging. Økologisk produksjon krever vekstskifte og større areal, og areal er en mangelvare i områder med stor grønnsaksproduksjon. Følgende økologiske produkter produseres i Norge: poteter, kepaløk, hvitkål, blomkål, brokkoli, kinakål, kålrot, gulrot, isbergsalat, slangeagurk, tomater. Omlag 70 % av økogrønnsakene i Norge er import. (SLF-rapp. 17 sept 2007 ) 3.2 Korn Norsk produksjon av økologisk korn klarer for tiden ikke å dekke etterspørselen etter økologisk korn til særlig kraftfôr, men også til mat. Dette skyldes økt behov til et økende antall økologisk melkekyr, men også økologisk svin- og eggproduksjon. Felleskjøpet anslår at de i 2007 må importere omlag 50 % av det økologiske kornbehovet på rundt tonn. Norskprodusert økologisk brød er i stor grad basert på importert mel, eller mel produsert av importert økologisk korn. Følgende typer økologisk korn produseres i Norge: bygg, havre, hvete, og litt rug, erter, oljefrø. 3.3 Melk og melkeprodukter Produksjon av økologisk melk i 2006 utgjorde ca 1,8 % av totalproduksjonen. TINE er den største produsent av meieriprodukter og de har satt et mål om at økologisk melk skal ha en andel av totalproduksjonen på 4 prosent i Det produseres bl.a følgende økologiske meieriprodukter: lettmelk, kefir, hvit-ost og rømme. TINE holder i disse dager på å revurdere sin økostrategi og har forslag om å øke sitt eget mål til 6 % i år Per dags dato er TINE på grensen til å dekke etterspørselen etter sine økoprodukter. 3.4 Kjøtt I 2005 utgjorde det økologiske slaktet kun 0,6 prosent av totalt innveid kjøtt til slakting. Det er i hovedsak produksjon av økologisk storfe, sau og lam og geit og kje. Det er svært lite økologisk svinekjøtt som blir produsert i Norge. Mye av årsaken til det er at svineproduksjon er en kraftfôrkrevende produksjon, og med dagens priser på økologisk kraftfôr må produsentene få en betydelig merpris for slaktet for å oppnå Saksfremlegg - arkivsak 07/

6 lønnsom drift. Salget av økokjøtt økte med 120,7 % fra første halvår 2006 til første halvår Egg og fjørfe Andelen økologisk innveid egg i forhold til totalt innveid egg er lav, men andelen som blir solgt som økologisk er høy sammenlignet med andre økologiske produkter. Det forventes at mengden økologisk egg vil øke betraktelig fordi det planlegges å satse sterkt på å markedsføre økologiske egg fremover. 4. Prisforskjeller mellom økologiske og konvensjonelle produkter Det er vanskelig å finne priser på økologiske produkter til grossist og storhusholdnings-markedet. Årsaken til det er at prisene varierer og at det er vanskelig å få ut prisinformasjon fra aktørene. NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning) har i sin rapport fra 2007 Økologisk mat i offentlig sektor anslått at merprisene for økologiske produkter til grossist varierer mellom 25 til 40 prosent. De norske produktene er noe rimeligere enn utenlandske, dvs de utenlandske har en merkostnad på over 25 prosent. Meieriprodukter selges med en merpris mellom 11 og 20 %. Til storhusholdning varierer merkostnadene avhengig av i hvilken produktgruppe varen befinner seg i; om det er meierivarer, brød og bakevarer, kjøtt eller frukt og grønt. For de to første gruppene, meierivarer og brød, er merkostnaden liten, mellom 10 og 20 prosent. For gruppene kjøtt og frukt og grønt er variasjonene i merpris store, og spenner fra 10 prosent til flere hundre. Gjennomsnittet på økologiske varer til storhusholdning vurderes til å ligge rundt 30 prosent. Trondheim kommune og Helse Midt-Norge har nå gått sammen om å forhandle om nye innkjøpsavtaler på mat. I anbudet for kommende periode etterspørres pris både på økologiske og konvensjonelle matvarer. I tabell 1 sammenlignes pris på økologisk og konvensjonell mat iht nytt anbud og forbruk ved kommunens Produksjonskjøkken. Tabell 1 viser pris på økologisk og konvensjonell mat. Varer Pris konv. vare Pris økol. vare Differanse Forbruk pr år Merkostnad pr. år Kjøttdeig 60,50 82,08 21, Ragukjøtt 93,00 127,00 34, Ternet storfekjøtt 62,33 127, Rundstek 60,00 136,77 76, Storfe firkant 115,00 127,00 12, Biffstrimler 95,56 172,98 77, Lettmelk 1 L 8,47 10,04 1, Rømme 2 L 77,454 85,95 8, Lettrømme 0,3 L 10,58 12,51 1, Norvegia ost skivet 70,84 80,22 9, Skrelte grønnsaker 5, Skrelte poteter 5, Totalt merforbruk Tabell 1 viser en merkostnad på nærmere 1,4 mill kroner pr år, dersom Produksjonskjøkkenet skal levere økologisk mat. Matvarene i tabell 1) utgjør ca 15 % av den totale omsetningen. 5. Mål, strategier for omlegging til økologiske mat Saksfremlegg - arkivsak 07/

7 5.1 Kommunens Produksjonskjøkken Omlegging til økologisk mat ved kommunes Produksjonskjøkken krever god planlegging, valg av tilgjengelige produkter, egen produksjonslinje for økologisk meny, endrede rutiner, behov for utstyr og plass, eget lager for økologiske produkter, informasjon til brukere og ikke minst opplæring og motivasjon av kjøkkenansatte. Jeg foreslår følgende målsetting for økologisk mat: 30 prosent av mattilbudet ved kommunens Produksjonskjøkken er økologisk ved utgangen av 2011 [JMH2] Delmål: Ultimo 2007: Oppstart av prosjekt økologisk mat 2008: Opplæring av ansatte valg av noen produkter 2009: Andelen økologisk mat utgjør 15 prosent 2010: Andelen økologisk mat utgjør 25 prosent 2011: Andelen økologisk mat utgjør 30 prosent Mange kjøkken har gode erfaringer med å starte med brødet som det første økologiske produktet. Det er ofte vanskelig eller umulig å kjøpe økologisk brød. Dersom det kan skaffes er det som regel ganske dyrt. På grunn av det positive forholdet folk har til brød, er mange i utgangspunktet positive til at kjøkkenet baker brød selv. Økologisk mel av alle typer finnes på markedet i god kvalitet, tilstrekkelige mengder og til overkommelig pris. Kjøkkenet ved St Olavs Hospital har jobbet med å kunne tilby økologisk meny til pasienter, ansatte og pårørende siden I løpet av 2008 vil ca 30 % av mattilbudet bestå av økologisk mat. Erfaringene fra STOLAV viser at det kreves grundig opplæring av egne ansatte, slik at de blir motivert for arbeidet og at det gis grundig informasjon om økologisk mat til konsumentene. Jeg vil arbeide etter følgende strategier for å nå resultatmålet i 2011: søke samarbeid med Bioforsk Økologisk opplæring av ansatte synliggjøre den økologiske satsningen sette konkrete mål informasjon om økologisk mat til brukerne (hjemmeboende og institusjonsbeboere) stegvis omlegging ett produkt om gangen prioritere produkter (valgte produkter som kun er økologisk, f.eks, poteter, ost og kjøtt vurdere om omlegging til økologisk mat skal ha betydning for kost-sammensetningen i mer helseriktig retning søke nye leverandører og undersøke hva disse kan levere kjøkkenet er lagt om og sertifisert som økologisk revurdering av målene etter 1 og 3 år. bidra til/utvikle nettverk av kjøkkenledere i Midt-Norge som anvender øko-mat(stolav, forsvaret) Erfaringer fra STOLAV viser at omlegging til økologisk mat koster mer enn konvensjonell mat. Det kreves opplæring av ansatte, samt noe nytt utstyr. Opplæring av ansatte kan estimeres til ca ,-kroner. Det nye anbudet for kjøp av økologiske matvarer viser en merkostnad på ca.1,4 mill kroner pr år for ca Saksfremlegg - arkivsak 07/

8 15 % av totalproduksjonen. 5.2 Barnehager, SFO og skoler Det er pr dags dato 77 skole-og barnehageenheter som er inkludert i prosjektet Grønt Flagg, hvorav 55 barnehager. 25 barnehager arbeider med tiltak som er knyttet til; 1) sunt kosthold 2) kompostering 3) dyrking. Ansatte ved flere barnehager har etterspurt et bedre tilbud i forhold til økologisk mat. Da prisen på økologiske produkter er høyere enn for konvensjonell mat, har konvensjonell mat blitt prioritert frem til nå. Flere foreldre etterspør økologiske produkter som; frukt/grønt, melk rosiner, havregryn, melsorter, ost, rømme, brød, egg, pasta og ris. De fleste barnehagene bruker i dag økologisk melk. Barnehagene har stort fokus på kosthold og det er ønske om å gå over til flere økologiske produkter. Av de 22 skolene som i dag har Grønt Flagg, er det 7 skoler som arbeider med temaene 1) sunt kosthold 2) kompostering 3) dyrking Fra skolestart høsten 2007 er alle ungdomsskoler, kombinertskoler og 7 prosjektskoler med utvidet skoledag med på fruktordning. Alle elevene på disse skolene får servert frukt/ grønt hver dag. Kommunen har fra inngått ny avtale om levering av frukt og grønt med firmaet Odd Langdalen Frukt og Grønt as. Avtalen har fokus på økt levering av økologisk frukt og grønt. Økologisk mat vil bli foretrukket av skoler og barnehager ved liten eller ingen prisforskjell. Rådmannen foreslår følgende resultatmål for barnehager SFO/skoler: 20 % flere barnehager og skoler/sfo i Trondheim tilbyr økologisk frukt og grønnsaker / mat i 2011, sammenlignet med Søknad om prosjektmidler Økoløft i kommuner Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) har etablert det toårige samarbeidsprosjektet "Økoløft i kommuner". Den økonomiske rammen er på 20 mill. kroner for 2008 og Statens landbruksforvaltning (SLF) har ansvar for gjennomføringen av prosjektet. Bakgrunnen for prosjektet er målsettingen i Soria Moria-erklæringen, hvor Regjeringen har satt som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i Søknadsfristen var Rådmannen har i samarbeid med fylkesmannens avdeling for landbruk og bygdeutvikling, Trøndelag landbruksrådgivning, samt 9 randkommuner utarbeidet søknad om prosjektmidler.(se vedlegg). 7. Vurdering Rådmannen mener at økologisk matproduksjon bidrar til å redusere skadelige virkninger på naturmiljøet og fremmer det biologiske mangfoldet. Økologisk mat skal produseres med minimal bruk av tilsetningsstoffer. Det er ikke tillatt å bruke genmodifiserte organismer eller produkter, kunstgjødsel eller kjemiske/syntetiske plantevernmidler, og det er restriksjoner på medisinbruken til husdyr. Det er heller ikke tillatt å tilsette kunstige aroma- og fargestoffer. I løpet av de siste årene har det vært en økning i produksjonen av økologiske varer. Det nye anbudet for kjøp av matvarer viser at kommunes Produksjonskjøkken kan gå over til innkjøp av økologiske matvarer som; kjøttdeig, oksekjøtt, melk, kaffe, hvitost, poteter og noe grønnsaker i løpet av Mens miljøkostnaden definitivt er lavere for økologisk enn for konvensjonell mat, er matbudsjettet for Saksfremlegg - arkivsak 07/

9 økologiske produkter som regel høyere. Det er flere grunner til at økologiske varer koster mer enn konvensjonelle. Blant annet er den økologiske driftsmetoden mindre intensiv enn den konvensjonelle. Dette gir seg utslag i lavere energiforbruk og forbud mot bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Resultatet er lavere avlinger ute på åkeren og langsommere vekst inne i fjøset. En økologisk eng gir ca 15 prosent lavere avling av gras enn en konvensjonell eng. Men her er det selvsagt stor variasjon. På fattige jordtyper kan avlingene gjerne reduseres med 30 prosent, når en slutter å bruke kunstgjødsel. Samtidig har en på enkelte økogårder etter flere år stablisert seg på et avlingsnivå som er helt på høyde med det som oppnås ved konvensjonell produksjon. Gjeldende anbud viser at prisen på økologiske matvarer er høyere enn konvensjonell mat. Dersom Produksjonskjøkkenet skal levere 15 % økologisk mat, vil det påløpe en merkostnad på ca.1,4 mill kroner pr. år. I konkurransegrunnlaget for kjøp av matvarer er det stilt krav til leverandører om blant annet lønns-og arbeidsvilkår og etisk handel. Det kreves at tilbyder skal legge frem dokumentasjon som bekrefter tariffavtaler, inklusive underleverandører. I de tilfeller hvor det benyttes underleverandører med produksjonssted i land utenfor EU/EØS, skal tilbyder forsikre seg om at internasjonale overenskomster for arbeidsmiljø og arbeidstakers rettigheter blir oppfylt. Nødvendig dokumentasjon på dette er en utfylt egenerklæring fra tilbyder. I tillegg er det krav om at leverandøren skal ha varer som er fra rettferdig handel(fair-trade) i sitt sortiment, såfremt dette ikke går ut over Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Forskning kan ikke dokumentere at økologsk mat gir bedre helseeffekt enn konvensjonell mat. Sett i et bredere perspektiv tror Holmboe-Ottesen at mat produsert på en økologisk forsvarlig måte kan gi forbrukerne bedre helse. Det kan argumenteres for at økologisk og bærekraftig mat til sjuende og sist handler om helse på alle plan - fra jord til bord. Trondheim kommune har som mål å bli sertifisert som miljø-by og rådmannen mener derfor at omlegging til 30 % økologisk matproduksjon ved kommunens Produksjonskjøkken er et viktig tiltak for å nå målsettingen og at 20 % flere barnehager, SFO og skoler tilbyr økologiske produkter. Dersom formannskapet vedtar at Trondheim kommune skal gå over til økologisk mat, foreslår rådmannen mål og strategier som vist i punkt 5(se ovenfor). 8. Oppsummering / konklusjon Rådmannen vil anbefale at andelen økologisk mat som tilberedes ved kommunens Produksjons-kjøkken skal utgjøre 30 prosent i 2011 og at 20 % flere barnehager, SFO og skoler i Trondheim tilbyr økologisk frukt og grønnsaker / mat i 2011, sammenlignet med Rådmannen har søkt Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) om prosjektmidler, slik at Trondheim kan bli foregangskommune for utvikling av produksjon og forbruk av økologiske matvarer. Formannskapet ber rådmannen om å innarbeide økte merkostnader ved kjøp av økologiske produkter i årlige budsjettforslag. Saksfremlegg - arkivsak 07/

10 Rådmannen i Trondheim, Tor Åm kommunaldirektør Eirik Roos rådgiver Vedlegg: Prosjektsøknad om økoløft i kommuner. Saksfremlegg - arkivsak 07/