FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer."

Transkript

1 FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017 Norges grønneste mat Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer Av Håkon Lindahl

2 Tittel Norges grønneste mat: Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer Forfatter Håkon Lindahl Utgivelse 9/2017 Utgiver Framtiden i våre hender, Mariboes gate 8, 0183 Oslo Ansvarlig redaktør Christoffer Ringnes Klyve Forsidefoto AlexRaths/iStockphoto Det oppfordres til å sitere og bruke opplysninger fra denne rapporten. Framtiden i våre hender oppgis som kilde.

3 Norges grønneste mat Hvilke matvarer gir lavest klimagassutslipp? Hvilke matvarer krever minst areal å produsere? Hvilke matvarer krever minst vann? I denne rapporten finner svaret på disse spørsmålene for 53 vanlige matvarer. Bakgrunn og metode Matproduksjon belaster miljøet. Med stigende velstand og voksende befolkning stiger forbruket av de mest miljøbelastende matvarene, spesielt kjøtt. Skal vi fø en voksende befolkning uten å øke klimagassutslippene og tapet av biologisk mangfold som følger med matproduksjon, er vestlige land nødt til å legge om kostholdet. Som hovedregel er planteprodukter langt mindre miljøbelastende å produsere enn kjøtt og andre animalske produkter. I dette notatet ser vi på tre sentrale miljøpåvirkninger for matvarer: 1) CO2-avtrykk All matproduksjon gir klimagassutslipp, både under produksjon, transport, foredling og som avfall. På gården slipper maskinparken ut CO2, husdyr slipper ut metan gjennom fordøyelsessystemet, mens jorda og gjødselen slipper ut lystgass. I sum står matproduksjon for mellom 19 og 29 prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene. 1 2) Arealbruk Jordbruksareal er en begrenset ressurs. Matproduksjon er den viktigste årsaken til avskoging, med de konsekvensene det har for blant annet avskoging, artsutryddelse, flomvern mv. 2 3) Vannforbruk 70 prosent av verdens vannforbruk går til landbruksformål 3. I land med lite nedbør og små grunnvannsreserver kan vannmangel være et alvorlig problem. 4 1 https://ccafs.cgiar.org/bigfacts/#theme=food-emissions&subtheme=direct-agriculture 2 For utdypende informasjon om sammenhengen mellom matproduksjon og arealbruk, se rapporten «Slik spiser vi opp jorda» (Framtiden i våre hender, 2016). https://www.framtiden.no/rapporter/rapporter-2016/807-slik-spiser-vi-oppjorda/file.html 3 4 For utdypende informasjon om sammenhengen mellom matforbruk og vann, se rapporten «Vår vannkrevende mat» (Framtiden i våre hender, 2017). https://www.framtiden.no/rapporter/rapporter-2017/820-var-vannkrevendemat/file.html 2

4 Vurdering og vekting I tabell 1 lister vi opp 53 matvarer. Vi vurderer og rangerer dem etter vannforbruk, arealbruk og CO2- avtrykk. Vi gir alle matvarene en fra 0 til 4, der 4 er best. Poeng for CO2-avtrykk Under 1 kilo CO 2-ekvivalenter per kilo vare: 4 poeng 1-3 kilo CO 2-ekvivalenter per kilo vare: 3 poeng 3-6 kilo CO 2-ekvivalenter per kilo vare: 2 poeng 6-10 kilo CO 2-ekvivalenter per kilo vare: 1 poeng Over 10 kilo CO 2-ekvivalenter per kilo vare: 0 poeng Poeng for arealbruk Under 1 m 2 jordbruksareal per kilo vare: 4 poeng 1-3 m2 m 2 jordbruksareal per kilo vare: 3 poeng 3-6 m 2 jordbruksareal per kilo vare: 2 poeng 6-20 m 2 jordbruksareal per kilo vare: 1 poeng Over m 2 jordbruksareal per kilo vare: 0 poeng Poeng for vannforbruk Under 500 liter vann per kilo vare: 4 poeng liter vann per kilo vare: 3 poeng liter vann per kilo vare: 2 poeng liter vann per kilo vare: 1 poeng Over liter vann per kilo vare: 0 poeng Basert på dette gir vi alle matvarer en samlet fra 0 til 4 poeng, der 4 er best. Vi tillegger CO2- avrykk 40 prosent vekt, arealbruk 40 prosent vekt og vannforbruk 20 prosent vekt. Vi vekter vann lavere enn de to andre kategoriene fordi tallene for vannforbruk er globale, fordi de er beheftet med en del usikkerhet, og fordi det varierer sterkt fra land til land hvor stort problem et høyt vannforbruk er. Rangeringen er ikke et uttrykk for komplett kartlegging av matvarers miljøbelastning, selv om den gir en indikasjon. Vi mangler blant annet data for sprøytemiddelbruk, påvirkning på kulturlandskap mv. Tabellen under gir likevel en tydelig indikasjon på hvilke matvarer som er mest og minst miljøvennlige. Resultater Ikke overraskende kommer kjøtt jevnt over ut som det dårligste miljøalternativet. Kornvarer og belgvekster er mer miljøvennlige matvalg enn kjøtt. Andre funn: Storfekjøtt kommer dårligst ut av alle varer på både arealforbruk, vannforbruk og klimafotavtrykk. Villfanget fisk og sjømat er mer miljøvennlig enn kjøtt og meieriprodukter. Unntaket er reker, som kommer ut omtrent likt som melk (det minst miljøbelastende meieriproduktet) i totalregnskapet. 3

5 Noen typiske kjøtterstatninger som bønner, linser og ikke minst nøtter har et høyt vannforbruk sammenlignet med annen plantekost. Vannforbruket for disse varene er omtrent på nivå med svinog kyllingkjøtt, men det er betydelig lavere enn for storfekjøtt. Ris er noe mer miljøbelastende enn andre kornslag. Det skyldes relativt høye klimagassutslipp i dyrkingen (rismarker avgir metan), og høyere vannforbruk enn andre kornslag. Målt per kilo vare er smør det mest miljøbelastende meieriproduktet, fulgt av ost. Melk er mest miljøvennlig. Hovedgrunnen til det er at det går med mange liter melk for å produsere en kilo smør eller ost. Tabell 1: Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for å produsere en kilo av forskjellige matog drikkevarer. abell. Vare Kategori CO 2- ekv. 5 Liter vann m2/ kg Hodekål Grønnsaker 0, ,44 4 4,0 Gulrot Rotgrønnsak 0, ,42 4 4,0 er Kinakål (norsk) Grønnsaker 0, ,52 4 4,0 Blomkål (norsk) Grønnsaker 0, ,74 4 4,0 Poteter (norske) Rotgrønnsak 0, ,51 4 4,0 er Løk (norsk) Grønnsaker 0, ,48 4 4,0 Poteter Rotgrønnsak 0, ,63 4 4,0 (importerte) er Kinakål Grønnsaker 0, ,43 4 4,0 Salat Grønnsaker 0, ,57 4 4,0 Blomkål Grønnsaker 0, ,71 4 4,0 Brokkoli Grønnsaker 0, ,71 4 4,0 Løk Grønnsaker 0, ,67 4 4,0 Sild (filet) Fisk og 0, ,00 4 4,0 sjømat Epler Frukt og bær 0, ,82 4 3,8 (europeiske) Jordbær (norske) Frukt og bær 0, ,96 3 3,6 Brokkoli (norsk) Grønnsaker 0, ,52 3 3,6 5 Kilo CO2-ekvivalenter per kilo vare. For å kunne sammenligne forskjellige klimagassers evne til å varme opp atmosfæren, regnes de om til CO2-verdier. Mengdene kalles CO2-ekvivalenter. Alle utslipp kan da sammenlignes direkte fordi de får samme enhet. I landbrukssektoren er spesielt metan (21 ganger sterkere oppvarmingseffekt enn CO2) og lystgass (310 ganger sterkere effekt) viktige bidragsytere til landbrukets klimabelastning. 4

6 Vare Kategori CO 2- ekv. 5 Liter vann m2/ kg Tomater Grønnsaker 1, ,04 4 3,6 Agurk Grønnsaker 1, ,02 4 3,6 Vannmelon Frukt og bær 1, ,44 4 3,6 Sei (frossen, filet) Fisk og 2, ,00 4 3,6 sjømat Torsk (filet) Fisk og 2, ,00 4 3,6 sjømat Epler (norske) Frukt og bær 0, ,80 3 3,4 Kiwi Frukt og bær 1, ,91 4 3,4 Banan Frukt og bær 1, ,60 4 3,4 Epler (ikkeeuropeiske) Frukt og bær 1, ,82 4 3,4 Melk (lett) Meieriprodu 1, ,01 3 3,2 kter Reker Fisk og 3, ,00 4 3,2 sjømat Agurk (norsk) Grønnsaker 3, ,02 4 3,2 Tomater (norske) Grønnsaker 3, ,04 4 3,2 Sukker Diverse 1, ,16 3 3,0 Melk (hel) Meieriprodu 1, ,01 3 3,0 kter Avokado Grønnsaker 1, ,11 3 3,0 Druer Frukt og bær 1, ,23 3 3,0 Pærer Frukt og bær 0, ,39 2 3,0 Hvetemel Kornvarer 0, ,05 2 3,0 Byggryn Kornvarer 0, ,53 2 3,0 Brød Kornvarer 0, ,24 2 3,0 Havregryn Kornvarer 0, ,02 2 2,8 Planteoljer Vegetabilsk 1, ,85 2 2,4 fett Rapsolje Vegetabilsk 1, ,85 2 2,4 fett Erter (tørkede) Belgvekster 0, ,3 0 2,2 8 Linser (tørkede) Belgvekster 0, ,26 1 2,2 Egg Diverse 1, ,46 1 2,0 Ris Kornvarer 4, ,06 2 2,0 Appelsinjuice Diverse 1, ,0 0 1,8 0 Nøtter Frukt og bær 2, ,46 1 1,8 5

7 Vare Kategori CO 2- ekv. 5 Liter vann m2/ kg Bønner (tørkede) Belgvekster 0, ,3 0 1,8 8 Kylling Kjøtt 3, ,36 1 1,6 Svinekjøtt Kjøtt 4, ,1 0 1,0 1 Gulost Meieriprodu 9, ,7 0 0,6 kter 3 Smør Meieriprodu 14, ,6 0 0,2 kter 6 Fårekjøtt Kjøtt 17, ,4 0 0,2 4 Storfekjøtt Kjøtt 22, , ,0 6

8 Tabell 2: Frukt og grønnsaker Vare CO2- ekv Liter vann m2/kg vare Hodekål 0, ,44 4 4,0 Gulrot 0, ,42 4 4,0 Kinakål (norsk) 0, ,52 4 4,0 Blomkål (norsk) 0, ,74 4 4,0 Poteter (norske) 0, ,51 4 4,0 Løk (norsk) 0, ,48 4 4,0 Poteter 0, ,63 4 4,0 (importerte) Kinakål 0, ,43 4 4,0 Salat 0, ,57 4 4,0 Blomkål 0, ,71 4 4,0 Brokkoli 0, ,71 4 4,0 Løk 0, ,67 4 4,0 Epler (europeiske) 0, ,82 4 3,8 Jordbær (norske) 0, ,96 3 3,6 Brokkoli (norsk) 0, ,52 3 3,6 Tomater 1, ,04 4 3,6 Agurk 1, ,02 4 3,6 Vannmelon 1, ,44 4 3,6 Epler (norske) 0, ,80 3 3,4 Kiwi 1, ,91 4 3,4 Banan 1, ,60 4 3,4 Epler (ikkeeuropeiske) 1, ,82 4 3,4 Agurk (norsk) 3, ,02 4 3,2 Tomater (norske) 3, ,04 4 3,2 Avokado 1, ,11 3 3,0 Druer 1, ,23 3 3,0 Pærer 0, ,39 2 3,0 Nøtter 2, ,46 1 1,8 7

9 Tabell 3: Kornvarer, belgvekster, nøtter og sukker Vare CO2- ekv Liter vann/kg vare* m2/kg vare Sukker 1, ,16 3 3,0 Hvetemel 0, ,05 2 3,0 Byggryn 0, ,53 2 3,0 Brød 0, ,24 2 3,0 Havregryn 0, ,02 2 2,8 Erter 0, ,38 0 2,2 (tørkede) Linser 0, ,26 1 2,2 (tørkede) Ris 4, ,06 2 2,0 Bønner 0, ,38 0 1,8 (tørkede) Nøtter 2, ,46 1 1,8 Tabell 4: Animalsk mat Vare CO2- ekv Liter vann m2/kg vare Sild (filet) 0, ,00 4 4,0 Sei (frossen, 2, ,00 4 3,6 filet) Torsk (filet) 2, ,00 4 3,6 Melk (lett) 1, ,01 3 3,2 Reker 3, ,00 4 3,2 Melk (hel) 1, ,01 3 3,0 Egg 1, ,46 1 2,0 Kylling 3, ,36 1 1,6 Svinekjøtt 4, ,11 0 1,0 Gulost 9, ,73 0 0,6 Smør 14, ,66 0 0,2 Fårekjøtt 17, ,44 0 0,2 Storfekjøtt 22, ,09 0 0,0 8

10 Kilder Klimafotavtrykk Framtiden i våre hender (2015): «Klimagassutslipp fra matvarer». https://www.framtiden.no/gronnetips/mat/klimagassutslipp-fra-matvarer.html Arealforbruk Framtiden i våre hender (2016: «Slik spiser vi opp jorda: Så mye jordbruksareal krever nordmenns matvaner». https://www.framtiden.no/aktuelle-rapporter/807-slik-spiser-vi-opp-jorda/file.html Vannforbruk Framtiden i våre hender (2017): «Vår vannkrevende mat: Så mye vann krever produksjonen av Kari og Olas mat og drikke». https://www.framtiden.no/aktuelle-rapporter/820-var-vannkrevende-mat/file.html 9

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE Christoffer Fremstad FoU-sjef avd. Ansvarlig produksjon TINE SA Høstseminaret 2012: Norsk forening for ernæringsfysiologer Norges idrettshøyskole 30. November

Detaljer

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk

Detaljer

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender 1. Sammendrag I 2015 kastet vi 355.000 tonn mat som kunne vært spist, heretter kalt matsvinn. I dette notatet forsøker vi å beregne hvilke konsekvenser

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene LMDs konferanse om klima og landbruk Gardermoen, 3. juni 2009 Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Klimagasser: Karbondioksid-

Detaljer

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO METTENDE TOMATSUPPE MED RØDE LINSER KRUTONGER MED RAMSLØK/URTER GULROTSTZATZIKI RÅKOSTSALAT MED VINAIGRETTE PIZZASNURRER

Detaljer

FODMAP. Teori og praktisk bruk i allmennpraksis

FODMAP. Teori og praktisk bruk i allmennpraksis FODMAP Teori og praktisk bruk i allmennpraksis FODMAPs FODMAPs er samlebetegnelsen på tungt absorberbare karbohydrater (kortkjedete) som kan gi IBS symptomer hvis de kommer ned i tykktarm. Målet er lowfodmaps

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Daglig meny. Cathy Catering spesialiserer seg på tilbereding av alle typer måltider:

Daglig meny. Cathy Catering spesialiserer seg på tilbereding av alle typer måltider: Daglig meny Cathy Catering spesialiserer seg på tilbereding av alle typer måltider: frokost,lunsj,middag,kveldsmat og desserter.vi tilbyr en variert meny som er tilpasset dine kulinariske preferanser.i

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Daglig meny. Cathy Catering spesialiserer seg på tilbereding av alle typer måltider:

Daglig meny. Cathy Catering spesialiserer seg på tilbereding av alle typer måltider: Daglig meny Cathy Catering spesialiserer seg på tilbereding av alle typer måltider: frokost,lunsj,middag,kveldsmat og desserter.vi tilbyr en variert meny som er tilpasset dine kulinariske preferanser.i

Detaljer

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage Kostholdsplan Hammerdalen barnehage Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene

Detaljer

Faktaark om klimagassutslipp fra forbruk

Faktaark om klimagassutslipp fra forbruk Faktaark om klimagassutslipp fra forbruk Oppdatert: 10.4.2013 I dette faktaarket presenterer vi tall for klimagassutslipp fra ulike typer forbruksvarer, uttrykt som CO 2 -ekvivalenter 1. Vi bruker tall

Detaljer

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Det har dei siste åra vore ein auka fokus på kosthald og helse i norske barnehagar. Både barnehagelova og nye retningslinjer for

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.

Detaljer

Post 1. Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på?

Post 1. Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på? Post 1 Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på? A: Overgang fra kronetoll til prosenttoll B: Overgang fra prosenttoll til kronetoll C: Høyere

Detaljer

vanlig brød, kjeks og sauser med gluten/hvete 普 通 面 包 饼 干 和 含 有 面 筋 蛋 白 的 酱 料 soya 大 豆 / 黄 豆

vanlig brød, kjeks og sauser med gluten/hvete 普 通 面 包 饼 干 和 含 有 面 筋 蛋 白 的 酱 料 soya 大 豆 / 黄 豆 Jeg er allergisk mot følgende matvarer og det er derfor viktig at maten min er uten disse ingrediensene (jeg får akutt diare, magekramper og kaster opp om jeg får i meg noe av dette): 因 为 我 对 以 下 这 些 东

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål

Detaljer

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og

Detaljer

Dagsmeny for kvinner kcal

Dagsmeny for kvinner kcal Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned

Detaljer

Sandefjord svømmeklubb

Sandefjord svømmeklubb Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".

Detaljer

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Matbilder Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Pålegg Peanøttsmør er et veldig energitett pålegg En boks Peanøttsmør inneholder 12,5 sukkerbiter og 200

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Smertefri på naturlig vis

Smertefri på naturlig vis SUNT: Grovbrød, melk, tomater, svinekjøtt, fet fisk og avokado er blant matvarene som inneholder vitaminer og mineraler som kan sikre deg en smertefri hverdag. Foto: YAY Micro Smertefri på naturlig vis

Detaljer

Kraftfôr og klima. Lillestrøm, 5. september Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS

Kraftfôr og klima. Lillestrøm, 5. september Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS Kraftfôr og klima Lillestrøm, 5. september 2017 Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling AS «Forslag til konklusjon» Norsk landbruk kan, skal og må ta ansvar for å redusere klimaavtrykk på norsk matproduksjon

Detaljer

Initiativet er innsendt av Miljøpartiet De Grønne og er underskrevet av 311 personer via e- initiativ ordningen på Bergen kommunes nettsider.

Initiativet er innsendt av Miljøpartiet De Grønne og er underskrevet av 311 personer via e- initiativ ordningen på Bergen kommunes nettsider. Dato: 11. august 2011 Byrådssak /11 Byrådet Innbyggerinitiativ Vegetarmat for alle BNO BYST-0751-201017421-8 Hva saken gjelder: Forretningsutvalget har i møte 5. april 2011 fattet følgende vedtak: 1. Innbyggerinitiativet

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

UKE 45 TIRSDAG: FISKEGRATENG MED HVITFISK OG RÅKOSTSALAT ONSDAG: OKSE STROGANOFF MED SALAT OG RIS TORSDAG: LAKS I FOLIE MED GRØNNSAKER OG POTETER**

UKE 45 TIRSDAG: FISKEGRATENG MED HVITFISK OG RÅKOSTSALAT ONSDAG: OKSE STROGANOFF MED SALAT OG RIS TORSDAG: LAKS I FOLIE MED GRØNNSAKER OG POTETER** UKE 45 TIRSDAG: FISKEGRATENG MED HVITFISK OG RÅKOSTSALAT Fiskegrateng (torsk, makaroni, purre, egg, fløte (melk), grillmel, hvetemel, hvitost, margarin, fiskefond, krydderblanding), råkostsalat (hodekål,

Detaljer

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Lise i et nøtteskall 2 AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Lisevonkrogh.wordpress.com 3 Bramat.no og bratrening.no

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

KURS I BÆREKRAFTIG MATLAGING Mandag 19. mai på Skjetlein grønt kompetansesenter

KURS I BÆREKRAFTIG MATLAGING Mandag 19. mai på Skjetlein grønt kompetansesenter KURS I BÆREKRAFTIG MATLAGING Mandag 19. mai på Skjetlein grønt kompetansesenter Program for dagen 13:00 Kaffe og noe å bite i 13:05 Velkommen/ ved Arve Lian, Skjetlein grønt kompetansesenter 13:10 Hvorfor

Detaljer

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ XXX Bærekraftsrapport 38 2013 MILJØ Med mål om å redusere miljøbelastningen Vi har et mål om å redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd av vår verdikjede. De

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 300 g laksefilet i terninger 4 stk finhakkede sjalottløk 1 2 stk finhakket rød chili saft og finrevet skall av 1 stk lime 1 ss margarin 3 dl vann 2 dl

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med

Detaljer

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer Bærum kommunes barnehagemelding 4.4 Barn tilbringer mange timer hver dag i barnehagen, og mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr

Detaljer

Kosthold Barnas hus barnehage

Kosthold Barnas hus barnehage Kosthold Barnas hus barnehage 30.10.2016 Kosthold på Barnas hus Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og hos barn påvirker kostholdet helsen både som barn og som voksen. For barn er

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,

Detaljer

ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I Presentasjon

ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I Presentasjon ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I 2015 Presentasjon 18.03.2016 PRODUKSJON AV ØKOLOGISKE JORDBRUKSVARER I 2015 Julie Kilde Mjelva 2 PRODUKSJONSGRUNNLAGET - AREAL 2013 2014 2015 Endring siste år Økologisk

Detaljer

Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking

Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen Christine Hvitsand, Telemarksforsking hvitsand@tmforsk.no 1 Utvikling av kjøttforbruket FN Miljøprogram (UNEP), FAO og World

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Ingredienslister for beregnete produkter og retter

Ingredienslister for beregnete produkter og retter Matvaretabellen 2006: Oppskrifter Side 1 av 7 Ingredienslister for beregnete produkter og retter Egg: Retter av egg Eggerøre, stekt i fett (02.008) 220 g egg, 50 g vann, 3 g gressløk, 22 g uspesifisert

Detaljer

Ukebrevet. Uke 36 (31/8 6/9) FELLES

Ukebrevet. Uke 36 (31/8 6/9) FELLES Ukebrevet Uke 36 (31/8 6/9) FELLES Første foreldremøte: Velkommen til første foreldremøte 2015. Første delen er felles for alle, både barnehage- og skole foreldre. Da vi blir mange møtes vi i gymsalen

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere

Detaljer

En god start på dagen Vaniljeyoghurt, skogsbær og hjemmelaget müsliblanding servert lagvis i et glass Kr 26,-

En god start på dagen Vaniljeyoghurt, skogsbær og hjemmelaget müsliblanding servert lagvis i et glass Kr 26,- Pausemeny Frokost og pausemat En god start på dagen Vaniljeyoghurt, skogsbær og hjemmelaget müsliblanding servert lagvis i et glass Kr 26,- Dagens smoothie Gul - mango, ananas og banan, Blå - blåbær, biola

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Velbekomme! okal mat på menyen. Med lokale råvarer fra nærmiljøet, ønsker vi å gi en unik matopplevelse for våre gjester.

Velbekomme! okal mat på menyen. Med lokale råvarer fra nærmiljøet, ønsker vi å gi en unik matopplevelse for våre gjester. L okal mat på menyen I gamle dager da snakker vi om 1800 tallet var det stor forskjell mellom hverdag og fest. Ofte var det sild og grøt hele uka, mens til fest var det ferskt kjøtt og rømmegrøt. Datidens

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g! Tema Kosthold for dansere Ballettskolen ved Den Norske Opera og Ballett, 2012 Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog Hverdagskost Generelle behov Hva er et godt kosthold for dansere? Hva bør jeg spise?

Detaljer

Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold

Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold NHO Mat og Drikke 26. april 2017 Helle Margrete Meltzer i samarbeid med Bærekraftgruppen i Nasjonalt råd for ernæring Lancet-rapporten

Detaljer

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning i matproduksjonen Jon Magnar Haugen Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 2 av 22 Teknologirådet

Detaljer

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder Fokus på kosthold KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder for oss. Vi bidrar til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold, aktivitet og hvile. De utvikler gode kostholdsvaner og gode holdninger.

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost Slik spiste jeg meg frisk!, Naturopat og ernæringsterapeut 11.04.2013 Foredragsholderen Gunn Karin Sakariassen MNNL Naturopat og Ernæringsterapeut Arbeider ved

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Slik lykkes du med 5 om dagen

Slik lykkes du med 5 om dagen Slik lykkes du med 5 om dagen FOR UNDER EN TIER PR. PERSON FILIP mamma ANNE 6 60 9 61 SOFIE 9 08 pappa ESPEN 8 65 Cathrine Borchsenius Ernæringsfysiolog Siv-Elise Friestad Matekspert Fem frukt og grønnsaker

Detaljer

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet Rapport fra grønn skattekommisjon GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET Lars-Erik Borge 20. april 2016 1 Medlemmer Lars-Erik Borge, NTNU Brita Bye, SSB Jørgen Elmeskov,

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

1 Metodikk for rapportering av matsvinn

1 Metodikk for rapportering av matsvinn 1 Metodikk for rapportering av matsvinn Det er utarbeidet skjemaer for registrering og rapportering av matsvinn fra produksjonsbedrifter. Rapporteringen av det registrerte svinnet fra næringsmiddelindustrien

Detaljer

SK LESTART SMART MAT VED

SK LESTART SMART MAT VED Tekst: Hilde Nysæther Frantzen, Maylinn Lykken, Catrin El Hage Wenus. Design: kreator.no 9-16 HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD Balanse mellom energiinntak og energiforbruk 5 om dagen Grove kornprodukter Fisk

Detaljer

Knekkebrød. Enkle og smakfulle oppskrifter

Knekkebrød. Enkle og smakfulle oppskrifter Knekkebrød Enkle og smakfulle oppskrifter Fiber Fiber er godt for fordøyelsen og viktig for god helse. Det bidrar til et stabilt blodsukker, gir god metthetsfølelse, er godt for tennene, er viktig for

Detaljer

Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter»

Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter» Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter» Prosjekt «Trå lekkert god praksis i ernæringstrappens fire første trinn» 2014 Innhold Småretter... 3 Karbonadesmørbrød... 3 Smørbrød med

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer