FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer.

Transkript

1 FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017 Norges grønneste mat Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer Av Håkon Lindahl

2 Tittel Norges grønneste mat: Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer Forfatter Håkon Lindahl Utgivelse 9/2017 Utgiver Framtiden i våre hender, Mariboes gate 8, 0183 Oslo Ansvarlig redaktør Christoffer Ringnes Klyve Forsidefoto AlexRaths/iStockphoto Det oppfordres til å sitere og bruke opplysninger fra denne rapporten. Framtiden i våre hender oppgis som kilde.

3 Norges grønneste mat Hvilke matvarer gir lavest klimagassutslipp? Hvilke matvarer krever minst areal å produsere? Hvilke matvarer krever minst vann? I denne rapporten finner svaret på disse spørsmålene for 53 vanlige matvarer. Bakgrunn og metode Matproduksjon belaster miljøet. Med stigende velstand og voksende befolkning stiger forbruket av de mest miljøbelastende matvarene, spesielt kjøtt. Skal vi fø en voksende befolkning uten å øke klimagassutslippene og tapet av biologisk mangfold som følger med matproduksjon, er vestlige land nødt til å legge om kostholdet. Som hovedregel er planteprodukter langt mindre miljøbelastende å produsere enn kjøtt og andre animalske produkter. I dette notatet ser vi på tre sentrale miljøpåvirkninger for matvarer: 1) CO2-avtrykk All matproduksjon gir klimagassutslipp, både under produksjon, transport, foredling og som avfall. På gården slipper maskinparken ut CO2, husdyr slipper ut metan gjennom fordøyelsessystemet, mens jorda og gjødselen slipper ut lystgass. I sum står matproduksjon for mellom 19 og 29 prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene. 1 2) Arealbruk Jordbruksareal er en begrenset ressurs. Matproduksjon er den viktigste årsaken til avskoging, med de konsekvensene det har for blant annet avskoging, artsutryddelse, flomvern mv. 2 3) Vannforbruk 70 prosent av verdens vannforbruk går til landbruksformål 3. I land med lite nedbør og små grunnvannsreserver kan vannmangel være et alvorlig problem For utdypende informasjon om sammenhengen mellom matproduksjon og arealbruk, se rapporten «Slik spiser vi opp jorda» (Framtiden i våre hender, 2016) For utdypende informasjon om sammenhengen mellom matforbruk og vann, se rapporten «Vår vannkrevende mat» (Framtiden i våre hender, 2017). 2

4 Vurdering og vekting I tabell 1 lister vi opp 53 matvarer. Vi vurderer og rangerer dem etter vannforbruk, arealbruk og CO2- avtrykk. Vi gir alle matvarene en fra 0 til 4, der 4 er best. Poeng for CO2-avtrykk Under 1 kilo CO 2-ekvivalenter per kilo vare: 4 poeng 1-3 kilo CO 2-ekvivalenter per kilo vare: 3 poeng 3-6 kilo CO 2-ekvivalenter per kilo vare: 2 poeng 6-10 kilo CO 2-ekvivalenter per kilo vare: 1 poeng Over 10 kilo CO 2-ekvivalenter per kilo vare: 0 poeng Poeng for arealbruk Under 1 m 2 jordbruksareal per kilo vare: 4 poeng 1-3 m2 m 2 jordbruksareal per kilo vare: 3 poeng 3-6 m 2 jordbruksareal per kilo vare: 2 poeng 6-20 m 2 jordbruksareal per kilo vare: 1 poeng Over m 2 jordbruksareal per kilo vare: 0 poeng Poeng for vannforbruk Under 500 liter vann per kilo vare: 4 poeng liter vann per kilo vare: 3 poeng liter vann per kilo vare: 2 poeng liter vann per kilo vare: 1 poeng Over liter vann per kilo vare: 0 poeng Basert på dette gir vi alle matvarer en samlet fra 0 til 4 poeng, der 4 er best. Vi tillegger CO2- avrykk 40 prosent vekt, arealbruk 40 prosent vekt og vannforbruk 20 prosent vekt. Vi vekter vann lavere enn de to andre kategoriene fordi tallene for vannforbruk er globale, fordi de er beheftet med en del usikkerhet, og fordi det varierer sterkt fra land til land hvor stort problem et høyt vannforbruk er. Rangeringen er ikke et uttrykk for komplett kartlegging av matvarers miljøbelastning, selv om den gir en indikasjon. Vi mangler blant annet data for sprøytemiddelbruk, påvirkning på kulturlandskap mv. Tabellen under gir likevel en tydelig indikasjon på hvilke matvarer som er mest og minst miljøvennlige. Resultater Ikke overraskende kommer kjøtt jevnt over ut som det dårligste miljøalternativet. Kornvarer og belgvekster er mer miljøvennlige matvalg enn kjøtt. Andre funn: Storfekjøtt kommer dårligst ut av alle varer på både arealforbruk, vannforbruk og klimafotavtrykk. Villfanget fisk og sjømat er mer miljøvennlig enn kjøtt og meieriprodukter. Unntaket er reker, som kommer ut omtrent likt som melk (det minst miljøbelastende meieriproduktet) i totalregnskapet. 3

5 Noen typiske kjøtterstatninger som bønner, linser og ikke minst nøtter har et høyt vannforbruk sammenlignet med annen plantekost. Vannforbruket for disse varene er omtrent på nivå med svinog kyllingkjøtt, men det er betydelig lavere enn for storfekjøtt. Ris er noe mer miljøbelastende enn andre kornslag. Det skyldes relativt høye klimagassutslipp i dyrkingen (rismarker avgir metan), og høyere vannforbruk enn andre kornslag. Målt per kilo vare er smør det mest miljøbelastende meieriproduktet, fulgt av ost. Melk er mest miljøvennlig. Hovedgrunnen til det er at det går med mange liter melk for å produsere en kilo smør eller ost. Tabell 1: Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for å produsere en kilo av forskjellige matog drikkevarer. abell. Vare Kategori CO 2- ekv. 5 Liter vann m2/ kg Hodekål Grønnsaker 0, ,44 4 4,0 Gulrot Rotgrønnsak 0, ,42 4 4,0 er Kinakål (norsk) Grønnsaker 0, ,52 4 4,0 Blomkål (norsk) Grønnsaker 0, ,74 4 4,0 Poteter (norske) Rotgrønnsak 0, ,51 4 4,0 er Løk (norsk) Grønnsaker 0, ,48 4 4,0 Poteter Rotgrønnsak 0, ,63 4 4,0 (importerte) er Kinakål Grønnsaker 0, ,43 4 4,0 Salat Grønnsaker 0, ,57 4 4,0 Blomkål Grønnsaker 0, ,71 4 4,0 Brokkoli Grønnsaker 0, ,71 4 4,0 Løk Grønnsaker 0, ,67 4 4,0 Sild (filet) Fisk og 0, ,00 4 4,0 sjømat Epler Frukt og bær 0, ,82 4 3,8 (europeiske) Jordbær (norske) Frukt og bær 0, ,96 3 3,6 Brokkoli (norsk) Grønnsaker 0, ,52 3 3,6 5 Kilo CO2-ekvivalenter per kilo vare. For å kunne sammenligne forskjellige klimagassers evne til å varme opp atmosfæren, regnes de om til CO2-verdier. Mengdene kalles CO2-ekvivalenter. Alle utslipp kan da sammenlignes direkte fordi de får samme enhet. I landbrukssektoren er spesielt metan (21 ganger sterkere oppvarmingseffekt enn CO2) og lystgass (310 ganger sterkere effekt) viktige bidragsytere til landbrukets klimabelastning. 4

6 Vare Kategori CO 2- ekv. 5 Liter vann m2/ kg Tomater Grønnsaker 1, ,04 4 3,6 Agurk Grønnsaker 1, ,02 4 3,6 Vannmelon Frukt og bær 1, ,44 4 3,6 Sei (frossen, filet) Fisk og 2, ,00 4 3,6 sjømat Torsk (filet) Fisk og 2, ,00 4 3,6 sjømat Epler (norske) Frukt og bær 0, ,80 3 3,4 Kiwi Frukt og bær 1, ,91 4 3,4 Banan Frukt og bær 1, ,60 4 3,4 Epler (ikkeeuropeiske) Frukt og bær 1, ,82 4 3,4 Melk (lett) Meieriprodu 1, ,01 3 3,2 kter Reker Fisk og 3, ,00 4 3,2 sjømat Agurk (norsk) Grønnsaker 3, ,02 4 3,2 Tomater (norske) Grønnsaker 3, ,04 4 3,2 Sukker Diverse 1, ,16 3 3,0 Melk (hel) Meieriprodu 1, ,01 3 3,0 kter Avokado Grønnsaker 1, ,11 3 3,0 Druer Frukt og bær 1, ,23 3 3,0 Pærer Frukt og bær 0, ,39 2 3,0 Hvetemel Kornvarer 0, ,05 2 3,0 Byggryn Kornvarer 0, ,53 2 3,0 Brød Kornvarer 0, ,24 2 3,0 Havregryn Kornvarer 0, ,02 2 2,8 Planteoljer Vegetabilsk 1, ,85 2 2,4 fett Rapsolje Vegetabilsk 1, ,85 2 2,4 fett Erter (tørkede) Belgvekster 0, ,3 0 2,2 8 Linser (tørkede) Belgvekster 0, ,26 1 2,2 Egg Diverse 1, ,46 1 2,0 Ris Kornvarer 4, ,06 2 2,0 Appelsinjuice Diverse 1, ,0 0 1,8 0 Nøtter Frukt og bær 2, ,46 1 1,8 5

7 Vare Kategori CO 2- ekv. 5 Liter vann m2/ kg Bønner (tørkede) Belgvekster 0, ,3 0 1,8 8 Kylling Kjøtt 3, ,36 1 1,6 Svinekjøtt Kjøtt 4, ,1 0 1,0 1 Gulost Meieriprodu 9, ,7 0 0,6 kter 3 Smør Meieriprodu 14, ,6 0 0,2 kter 6 Fårekjøtt Kjøtt 17, ,4 0 0,2 4 Storfekjøtt Kjøtt 22, , ,0 6

8 Tabell 2: Frukt og grønnsaker Vare CO2- ekv Liter vann m2/kg vare Hodekål 0, ,44 4 4,0 Gulrot 0, ,42 4 4,0 Kinakål (norsk) 0, ,52 4 4,0 Blomkål (norsk) 0, ,74 4 4,0 Poteter (norske) 0, ,51 4 4,0 Løk (norsk) 0, ,48 4 4,0 Poteter 0, ,63 4 4,0 (importerte) Kinakål 0, ,43 4 4,0 Salat 0, ,57 4 4,0 Blomkål 0, ,71 4 4,0 Brokkoli 0, ,71 4 4,0 Løk 0, ,67 4 4,0 Epler (europeiske) 0, ,82 4 3,8 Jordbær (norske) 0, ,96 3 3,6 Brokkoli (norsk) 0, ,52 3 3,6 Tomater 1, ,04 4 3,6 Agurk 1, ,02 4 3,6 Vannmelon 1, ,44 4 3,6 Epler (norske) 0, ,80 3 3,4 Kiwi 1, ,91 4 3,4 Banan 1, ,60 4 3,4 Epler (ikkeeuropeiske) 1, ,82 4 3,4 Agurk (norsk) 3, ,02 4 3,2 Tomater (norske) 3, ,04 4 3,2 Avokado 1, ,11 3 3,0 Druer 1, ,23 3 3,0 Pærer 0, ,39 2 3,0 Nøtter 2, ,46 1 1,8 7

9 Tabell 3: Kornvarer, belgvekster, nøtter og sukker Vare CO2- ekv Liter vann/kg vare* m2/kg vare Sukker 1, ,16 3 3,0 Hvetemel 0, ,05 2 3,0 Byggryn 0, ,53 2 3,0 Brød 0, ,24 2 3,0 Havregryn 0, ,02 2 2,8 Erter 0, ,38 0 2,2 (tørkede) Linser 0, ,26 1 2,2 (tørkede) Ris 4, ,06 2 2,0 Bønner 0, ,38 0 1,8 (tørkede) Nøtter 2, ,46 1 1,8 Tabell 4: Animalsk mat Vare CO2- ekv Liter vann m2/kg vare Sild (filet) 0, ,00 4 4,0 Sei (frossen, 2, ,00 4 3,6 filet) Torsk (filet) 2, ,00 4 3,6 Melk (lett) 1, ,01 3 3,2 Reker 3, ,00 4 3,2 Melk (hel) 1, ,01 3 3,0 Egg 1, ,46 1 2,0 Kylling 3, ,36 1 1,6 Svinekjøtt 4, ,11 0 1,0 Gulost 9, ,73 0 0,6 Smør 14, ,66 0 0,2 Fårekjøtt 17, ,44 0 0,2 Storfekjøtt 22, ,09 0 0,0 8

10 Kilder Klimafotavtrykk Framtiden i våre hender (2015): «Klimagassutslipp fra matvarer». Arealforbruk Framtiden i våre hender (2016: «Slik spiser vi opp jorda: Så mye jordbruksareal krever nordmenns matvaner». Vannforbruk Framtiden i våre hender (2017): «Vår vannkrevende mat: Så mye vann krever produksjonen av Kari og Olas mat og drikke». 9