Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold

Transkript

1 Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold NHO Mat og Drikke 26. april 2017 Helle Margrete Meltzer i samarbeid med Bærekraftgruppen i Nasjonalt råd for ernæring

2 Lancet-rapporten 2015 Globale trender, helse Mye å glede seg over: Menneskenes helse er bedre i dag enn noen gang tidligere i historien, vurdert samlet etter de vanligste internasjonale målekriteriene: - forventet levealder - spedbarnsdød - andel fattige - helsevesen - utdannelse - teknologisk utvikling - etc Whitmee et al. Safeguarding human health in the Anthropocene period. Lancet 2015

3 Matproduksjonen er ikke bærekraftig Vi tærer på grunnvannsreservene vannmangel Vi hugger ned skog nødvendig for stabile økosystemer Fiskebestander er truet av overfiske og klimaendringer Redusert biologisk mangfold Verdenshavene forsures Klimagassutslippene er uforsvarlige Vi forsøpler naturen, særlig havene, i et omfang stadig flere arter ikke kan leve med

4 Reduksjon i viktige arter Kunstig pollinering i Sørøst-Kina, der biene har forsvunnet.

5 FNs 17 bærekraftmål (vedtatt 25. september 2015) Klima bare ett av 17 mål! Mål 12: Sikre bærekraftig forbruk og produksjon. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

6 Bærekraft og kostråd på norsk Matsikkerhet, matforsyning Det viktigste i et nasjonalt matberedskapsperspektiv er å opprettholde produksjonsressursene. Det vil si å holde eksisterende norske jordbruksarealer i hevd og bruke dem til å produsere mat. Fra risiko- og sårbarhetsanalysen av norsk matforsyning som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSS) overleverte regjeringen februar Beskytte og om mulig forbedre norske landressurser (jordvern, humuspleie, biologisk mangfold mv) Langsiktige klimaeffekter Kretsløpeffekter: likevekter og ressursbruk Beskytte og utvikle norske og internasjonale genetiske ressurser Dyrevelferd Kulturlandskap

7 Offisielle kostråd for Norge (publisert i 2011)

8 Andre land Sverige Tyskland Brasil Qatar Har bærekraft innebakt i de offisielle kostrådene USA og Australia forslag ikke vedtatt Nederland, UK, Frankrike, Estland kvasi-offisielle råd som inkluderer bærekraft Felles for alle: I hovedsak bør et bærekraftig kosthold bestå av et bredt utvalg rotgrønnsaker, fullkorn, belgvekster, frukt og grønnsaker, og kun forsiktig bruk av animalske produkter

9 Tilman & Clark, Nature 2014

10 Fra World Resources Institute; Ranganathan et al April 2016

11

12 Landbruksplaneten Fra:

13 Fra SSB v/geir Inge Gundersen Del av jordbruksareal i drift som er beiteland per 1x1 km ruter Prosent 0,0 0,01-24,9 25,0-49,9 50,0-74,9 75,0-100,0 Del av jordbruksareal i drift som er åkerland per 1x1 km ruter Prosent 0,0 0,01-49,9 50,0-69,9 70,0-90,0 90,0-100,0 80% av kornet vi produserer (i gul/oransje felt) går til å fôre dyra våre!

14 Viktige aspekter ved den norske bærekraftdiskusjonen a) mengden kjøtt i kostholdet b) hva slags kjøtt (rødt versus hvitt) c) mengden kraftfôr (MÅ vi ha like høy melkeytelse/ku som i dag?) d) type og sammensetning av kraftfôr (mere norsk-basert?) e) hvordan og hvor kraftfôret er produsert f) grovforproduksjon som konkurrerer med menneskeføde

15 Mens prosessen går, beste tips Produkter basert på norskproduserte grønnsaker og frukt Gjøre artige ting med korn, nøtter og frø (fram med havre og bygg!) Gode hel- og halv-vegetariske alternativer, gjerne med norskproduserte belgvekster Vri produktspekteret i retning mer næringsrik mat (mindre godis og søte leskedrikker) Vær snill mot dyra, og høflig (bruk alt, etter slakt) Kvalitet foran kvantitet (jfr porsjonsstørrelser) Bidra til å skape marked for gode initiativer innen dyrkings og produksjonsmåter, sortsutvikling etc

16 7. April 2017: 20 bedrifter signerte avtale om sunnere kosthold

17 TAKK!