FORHANDLINGSKURS. Oppstart av kurset OSLO KOMMUNE. Rev. Aug. 2015

Transkript

1 FORHANDLINGSKURS Oppstart av kurset OSLO KOMMUNE Rev. Aug. 2015

2 Målene for kurset Hovedmålet for kurset er at de tillitsvalgte skal bli i stand til å gjennomføre lønnsforhandlinger med best mulig resultat for sine medlemmer. Dette innebærer at de: 1. Vet hva de ulike fasene i forhandlings-prosessene innebærer og kan utnytte de mulighetene som åpner seg 2. Forstår og kan bruke lønnssystemet og forhandlingsbestemmelsene 3. Forstår sammenhengen mellom mål, strategi og handling

3 Hovedelementer i kurset

4 Hovedtemaer for dagene DAG 1 Lønnsforhandlinger system, prosess og politikk DAG 2 Medlems-og drøftingsmøte, bearbeiding av krav DAG 3 Forhandlinger DAG 4 Avslutning av forhandlinger

5 Denne dagen OPPSTART LØNNSSYSTEM, LØNNSPOLITIKK OG FORHANDLINGS- BESTEMMELSER GJENNOMFØRING AV FORHANDLINGER HVA BETYR DET Å FORHANDLE? OPPSUMMERING OG AVSLUTNING

6 FORHANDLINGSKURS Forhandle lønn ved tilsetting TARIFFOMRÅDE Oslo kommune

7 FORHANDLE LØNN VED TILSETTING BYDEL KLINGEN Ina har søkt jobb i 100 % fast stilling i hjemmesykepleien i Bydel Klingen. Stillingen var utlyst som områdeleder og har i tillegg til sykepleiefaglig arbeid, avsatt tid til faglig ledelse innenfor sitt tjenesteområde. Det stod ingen ting om lønnsplassering i stillingsannonsen. Ina har vært i intervju og har fått tilbud om stillingen, men hun har ikke bestemt seg om hun vil si ja til den eller ikke. Hun skal i et nytt møte med leder for helse- og omsorg for å forhandle arbeidsavtale, inkl. lønn herunder innplassering i en stillingskode. Tidligere jobbet hun som sykepleier ved medisinsk avdeling ved Storfjellet sykehus i seks år. INSTRUKSJON To og to rollespiller en lønnsforhandling ifm. tilsetting av ny sykepleier. Rollene er arbeidsgiver og sykepleier. Rollekortene er veiledende.

8 FORHANDLINGSKURS Lønnssystem, lønnspolitikk og forhandlingsprosessen TARIFFOMRÅDE Oslo kommune

9 Innhold Forhandlingsresultat 2015 Lønnssystemet Sentrale og lokale forhandlinger Gruppeoppgaver underveis

10

11 Hovedpunkter i Overenskomsten Del A: Del B: Del C: Vedlegg: Fellesbestemmelsene Generelle særbestemmelser Særbestemmelser med organisasjoner, herunder med NSF Lønnstabeller, stillingsregister med merknader, generelle merknader og lønnsrammer

12 Gruppeoppgave 1 Marthe skal begynne å jobbe som sykepleier i kommunen Hun jobbet som pleieassistent på sykehjem i Oslo kommune i 50 % stilling i 3 år mens hun gikk på sykepleierutdanningen. Før hun utdannet seg til sykepleier var hun hjemme med sine små barn i 7 år. Hun har også jobbet i butikk i 4 år. Hvilken lønn har hun krav på?

13

14 Oppgjørets økonomiske ramme Generelle tillegg Justeringer: tillegg til spesielle grupper Fellesbestemmelsene Lokale forhandlinger Overheng og glidning

15

16 Regulativlønnstabell Lønnssystemet Hver stillingskode er innplassert i en lønns-ramme med en grunnlønnsplassering Lønnsrammer med både ansiennitetsstiger og direkteplasseringer Kriterier for lønnsrammesystemet Sentral og lokal lønnsdannelse

17 Stk. 58 Sykepleier Lønn per Ansiennitet 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år Lønnstrinn Ltr. i kroner Ansiennitet 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år Lønnstrinn Ltr. i kroner

18 Lønnsramme 26 stk. 58 Sykepleier

19 Stk. 59 Spesialutdannet sykepleier, 60 Helsesøster, 61 Jordmor Ansiennitet 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år Lønnstrinn Ltr. i kroner Ansiennitet 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år Lønnstrinn Ltr. i kroner

20 Lønnsramme

21 Stabiliseringstillegget Avtale mellom Oslo kommune og NSF fra 1998 Lønnstillegg til sykepleierspesifikke stillingskoder Gis som T-trinn, hvert trinn utgjør kr 200,- Basert på samlet tjenesteansiennitet i Oslo kommune Etter 4 års tjenesteansiennitet kr ,- per år Etter 12 års tjenesteansiennitet kr ,- per år Ledere får etter 12 års ans. kr 7 000,- per år

22 Gruppeoppgave 2 Hanna er i stk. 60 Helsesøster. Hun er innplassert i lønnsramme 3006 med 16 års samlet lønnsansiennitet. Per har hun vært tilsatt 12 år i Oslo kommune. Vil dette utløse noe mer lønn? Hva er lønnen hennes per ? Hva er lønnen hennes per

23 Partene i arbeidslivet Arbeidsgiversiden Spekter KS Oslo kommune Staten Hovedorganisasjonen Virke NHO (Næringslivets hovedorganisasjon) KA (Kirkelig arbeidsgiverorg.) Arbeidstakersiden LO (Landsorganisasjonen) Unio YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) Akademikerne

24 Lønnspolitikk i NSF Likelønn Alle virkemidler o Sentralt o Lokalt Utdanning og kompetanse Funksjon og ansvar

25 Sentrale forhandlinger Tariffkonferanse o Medlemsmøte NSFs krav o Unio Konfliktberedskap

26

27

28

29 Lokal lønnspolitikk Lokal lønnspolitikk o Medlemsmøte, forankring hos medlemmene o Referat o Samarbeid med de andre partene

30 Lønnspolitisk drøftingsmøte Lønnspolitisk drøftingsmøte Medlemsmøte i forkant Referater fra møter

31 Gruppeoppgave 3 Nevn minimum tre elementer dere mener er viktige å ha med i den lokale lønnspolitikken Hvilke forberedelser bør HTV gjøre før lønnspolitisk drøftingsmøte? Hvilken rolle har HTV i lønnspolitisk drøftingsmøte?

32 Gruppeoppgave 4 Nevn minimum tre oppgaver lokale tillitsvalgte skal ivareta i forbindelse med sentrale forhandlinger.

33 Lokale forhandlinger Lokale forhandlinger Særskilte forhandlinger Administrative lønnsvedtak NB! Tilsetting

34

35

36 Gruppeoppgave 5 Fredrik er ansatt i hjemmesykepleien i stillingskode 58 sykepleier. Han har akkurat avsluttet videreutdanning i psykisk helsearbeid. Arbeidsgiver er fornøyd med initiativet til Fredrik, men vil ikke øke lønnen hans. Hvordan kan du som tillitsvalgt bistå Fredrik?

37 Gjennomføring av lokale forhandlinger Retningslinjer for gjennomføring Medlemskontakt Lønnsstatistikk

38 Gruppeoppgave 6 Nevn minimum fem områder som bør inngå i forberedelsene til lokale forhandlinger. Redegjør for viktige faktorer som inngår i etterarbeidet til forhandlingene.

39 Gruppeoppgave 7 Hvorfor trenger HTV tilgang på lønnsopplysninger og god statistikk? Hvilke opplysninger skal fremlegges av arbeidsgiver?

40 Andre lokale forhandlingsmuligheter i Del C Særbestemmelsene med NSF HTV kan blant annet inngå avtale om: Faglig veiledning, praksisveiledning, internopplæring innen sykepleietjenesten Fagutviklingsprogram, tilrettelegging for dette

41 OPPSUMMERT Avslutning av forhandlinger Felles for de lokale forhandlingene er at de foregår på bydel-/etatsnivå og ivaretas av hovedtillitsvalgte med bistand av utvalgte lokale tillitsvalgte (forhandlingsutvalg). Tillitsvalgte på alle nivå har en viktig oppgave i å motivere og veilede medlemmene. De sentrale parter har utformet «Retningslinjer for lokale forhandlinger». Dette for å sikre gode prosesser slik at partene lokalt kan gjennomføre reelle forhandlinger. Oppnås ikke enighet i det lokale oppgjøret, kan hver av partene bringe tvisten inn for behandling mellom de sentrale parter.

42 FORHANDLINGSKURS Oppgjørets omfang og beregning av krav TARIFFOMRÅDE Oslo Kommune

43 Innhold Sentralt oppgjør - ramme Beregning av pott Beregning av krav Øvelser

44 Hvor kommer pengene fra?

45

46 Lønnsoversikt - eksempel Virksomhet Organisasjoner Gjennomsnittslønn Antall medlemmer Grunnlønnsmasse NSF Fagforbundet Delta Utdanningsforbundet Uorganiserte Lønnsmasse

47 Beregninger Pottens størrelse Lønnsmasse * avsetning til lokale forhandlinger = Lokal pott 100 Andel av lønnsmassen: NSFs lønnsmasse * 100 = NSFs prosentvise andel Total lønnsmasse Andel av potten (pro rata) Lokal pott * NSFs prosentvise andel = Pro rata 100

48 Deltidsstillinger Andel i lønnsmasse i hht. stillingsprosent Kostnad beregnes i hht. til medlemmets stillingsprosent Eksempel: Marit har en 40 % stilling Ut fra ansiennitet og personlige tillegg, ville hun hatt kroner i en 100 % stilling Hun vil utgjøre kr i lønnsmassen Kostnad på ett løft til kr , vil utgjør kr

49 Oslo kommune Gjennomsnittstall pr og vekst fra året før Kilde: Beregningsfil fra Oslo kommune Stilling Årsverk Grunnlønn Vekst grunnlønn Mnd.fortjeneste * 12 Vekst mnd.fortj. Endring årsverk Sykepleier ,4 % ,9 % 3,1 % Spesialutdannet sykepleier ,2 % ,7 % -0,4 % Helsesøster ,5 % ,8 % 10,2 % Jordmor ,1 % ,1 % -5,3 % Avdelingssykepleier ,2 % ,3 % -17,5 % Avdelingshelsesøster ,7 % ,7 % 1,4 % Opplæringssykepleier ,0 % ,2 % 3,3 % Oversykepleier ,1 % ,4 % -23,3 % Sykepleierkonsulent ,7 % ,9 % 9,4 % Assisterende avdelingssykepleier ,1 % ,5 % -1,3 % Tall for stillingskoder med mindre enn 15 årsverk er utelatt Stilling Årsverk Grunnlønn Vekst grunnlønn Mnd.fortjeneste * 12 Vekst mnd.fortj. Endring årsverk Lærer ,7 % ,8 % -7,6% Adjunkt ,7 % ,7 % 2,8 % Adjunkt m/opprykk ,7 % ,6 % 2,8 % Lektor ,4 % ,2 % 8,0 % Lektor m/opprykk ,9 % ,9 % 6,9 %

50 OPPSUMMERT Avslutning av beregninger Sentralt oppgjør Ramme Årslønnsvekst Overheng og glidning Beregning av pottens størrelse Pro rata

51 FORHANDLINGSKURS Rolleforståelse TARIFFOMRÅDE Oslo Kommune

52 SYKEPLEIERMANGELEN FORTSATT STOR I BYDEL KLINGEN Klingen Avis har i dag et oppslag om at det i lengre tid har vært flere ledige sykepleierstillinger i Bydel Klingen. Disse må erstattes av innleie, ekstravakter og overtid. Sykepleierkompetansen erstattes i mange tilfeller av ufaglærte. Leder i pleie og omsorg uttaler til avisen at det er vanskelig å rekruttere sykepleiere til bydelen. Det er få søkere til stillingene. Sykehusene er ofte en mer attraktiv arbeidsplass for unge, nyutdannede sykepleiere. Det er særlig vanskelig å få tak i søkere med spesialkompetanse. NSFs HTV uttaler at hun er bekymret for situasjonen, særlig med tanke på at tilbudet til pasientene svekkes i en slik situasjon. Det har vært stor turnover blant sykepleierne. Og det er mye deltid blant de ansatte. Hun uttrykker imidlertid at det fortsatt er tiltak som ikke er prøvd ut som kan få bedret rekrutteringssituasjonen. NSFs HTV har bedt om et møte med arbeidsgiver for å diskutere denne situasjonen. HTV må forberede seg. Alle deltagerne -en og en - gjør strategisk forberedelse som NSFs TV. INSTRUKSJON Gå sammen i grupper på 3, en spiller arbeidsgiver (A), en spiller HTV (B) og en er observatør (C). Alle skal spille alle roller, så husk å bytte på. Gjennomfør møtet som dere har bedt om. Etter 5 minutter bytter dere roller, observatør tar tiden (5+5+5=15 min), bytt også stoler. A, B, C bytter roller til alle tre har vært i alle rollene. Mellom hvert spill, leder observatøren en dialog.

53 FORHANDLINGSKURS Avslutning dag 1

54 Spørsmål til diskusjon Hva betyr det å forhandle? Hva er viktig for å lykkes? Hva er viktig i din kommunikasjon, for å sikre et best mulig resultatet? Beskriv i stikkord elementene i hhv den sentrale og lokale forhandlingsprosessen (hva betyr de sentrale forhandlingene for en lokale forhandlingsprosessen?) Gi eksempler på personer som har innflytelse i lønnspolitikken og hva de betyr for lokale forhandlinger Hvordan du kan få innsikt i lønnsstatistikk (lønnsnivå og lønnsutvikling for alle grupper i virksomheten)?

55 FORHANDLINGSKURS Repetisjon og refleksjon fra dag 1 TARIFFOMRÅDE Oslo Kommune

56 Denne dagen HVORDAN FÅ TIL EN GOD FORHAND- LINGSPROSESS? GJENNOMFØRE MEDLEMSMØTE BEARBEIDE INNKOMNE KRAV FORBEREDE DRØFTINGSMØTE OPPSUMMERING OG AVSLUTNING GJENNOMFØRE DRØFTINGSMØTE

57 Regulativlønnstabell Lønnssystemet Hver stillingskode er innplassert i en lønnsramme med en grunnlønnsplassering Klikk ikonet for å legge til bilde Lønnsrammer med både ansiennitetsstiger og direkteplasseringer Kriterier for lønnsrammesystemet Sentral og lokal lønnsdannelse

58 Lønnspolitikk i NSF Likelønn Alle virkemidler o Sentralt o Lokalt Utdanning og kompetanse Funksjon og ansvar

59 Årlige lokale forhandlinger Lokale forhandlinger Særskilte forhandlinger Administrative lønnsvedtak NB! Tilsetting

60 FORHANDLINGSKURS Hvordan få til en god Forhandlingsprosess?

61 Innhold 1. Forhandlingsprosessen 2. Forhandlingsstrategi 3. Ulike typer forhandlinger 4. Elementer i forhandlinger Oppgaver underveis

62 Hvordan få til en god forhandlingsprosess? En forutsetning for å lykkes i forhandlinger er systematisk forberedelse, gjennomtenkt strategi, samt evne til å håndtere mellommenneskelige relasjoner. (fra BI)

63 Forhandlingsstrategi Ønsket resultat Lukke gapet steg for steg Dagens situasjon

64 Oppgave 1 Hva er viktig å få avklart før en forhandling?

65 Forberedelse Hva har skjedd i tidligere forhandlinger Hvordan er lønnsutviklingen for våre medlemmer opp mot andre grupper i og utenfor virksomheten Resultat i sentrale forhandlinger Føringer - fra sentrale forhandlinger eller medlemsmøte Prioritere mellom ulike krav/føringer

66 Relasjoner og påvirkning Hvem har innflytelse på lønnspolitikken? Hvilke felles interesser har vi? Hvordan skape forståelse for våre interesser?

67 Hvilket forhandlingsrom har jeg? POSISJONSFORHANDLING Arbeidstaker (AT) Forhandlingsrom Arbeidsgiver (AG) Utgangskrav Utgangskrav Smertegrense AG Smertegrense AT

68 Prinsippforhandlinger Først utvikle felles mål Så bli enige felles prosess for å nå målet Samarbeidspartnere

69 Prinsippforhandlinger FORHANDLINGSMODELL Skill personer fra problemer Fokuser på interesser, ikke posisjoner Finn muligheter for gjensidig nytte Insister på å benytte objektive kriterier (Fischer & Ury)

70 FORUTSETNINGER Prinsippforhandlinger Krever at begge parter er enige om en slik prosess Nøkkelspørsmål: Hva vil det gi deg? På hvilke andre måter kan du oppnå det? Kjenn ditt eget beste alternativ til forhandlingsløsning (BAF)

71 Hvordan sikre at forhandlingsutvalget har riktig kompetanse? Oppgave 2

72 Krav Hvordan motivere medlemmene til å engasjere seg/fremme krav? Hvordan få gode og realistiske krav? Hvordan prioritere mellom mange velbegrunnede krav?

73 Framdrift Hvordan sikre forhandlinger mellom likeverdige parter? Hvor stor andel av potten bør legges ut i første tilbud? Hvordan skal man forholde seg til uorganiserte?

74 I forhandlingsrommet Delegasjonsleder Oppgavefordeling Stemmebruk Avklar enighet Still avklarende spørsmål Særmøte

75

76 Avslutning av forhandlinger Dette er ikke slutten. Det er ikke engang begynnelsen på slutten. Men det er kanskje slutten på begynnelsen. (Winston Churchill)

77 OPPSUMMERT Hvordan få til en god forhandlingsprosess? Forberedelse, forberedelse, forberedelse! Medlemmenes ståsted Retningslinjer for forhandlinger Felles forståelse Felles utgangspunkt

78 FORHANDLINGSKURS Medlemsmøte TARIFFOMRÅDE Oslo Kommune

79 OSLO KOMMUNE, Bydel Klingen Bydel Klingen har ca innbyggere. Bydelen har ansvar for kommunale tjenester til bydelens befolkning innenfor områdene barnehage, bolig og sosial, helse og omsorg og dessuten natur, kultur og fritid. Eldreomsorgen ivaretas gjennom hjemmesykepleie, praktisk bistand og dagsenter for eldre. I tillegg kjøper bydelen ulike typer korttids- og langtidsopphold av Sykehjemsetaten.

80 OPPLYSNINGER TIL CASEN INSTRUKSJON Casen er et medlemsmøte hvor en av instruktørene er NSFs HTV og deltakerne er medlemmer med ulike interesser som fremmer ønsker om hvem som må prioriteres ved de lokale forhandlingene til høsten Dere skal øve på å kunne argumentere for og prioritere blant mange ønsker.

81 FORHANDLINGSKURS Forberede et drøftingsmøte med arbeidsgiver TARIFFOMRÅDE Oslo Kommune

82 FORBEREDE ET DRØFTINGSMØTE MED ARBEIDSGIVER I Bydel Klingen har det i lengre tid har vært flere ledige sykepleierstillinger. Disse må erstattes av innleie, ekstravakter og overtid. I tillegg er det i pleie- og omsorgssektoren mange ufaglærte og mange i deltid. Mange av sykepleierne har over 10 års ansiennitet. Det er noen få nyutdannede sykepleiere i kommunen. Blant lærerne er det mange som snart skal gå av med pensjon. Det vil derfor være behov for flere nyansettelser om noen år. Kommunen har nylig vedtatt en lokal lønnspolitisk plan. Alle tildeles statistikk fra arbeidsgiver (lønnsmasse/oversikt Bydel Klingen, se ipad.) Oversikt over avlønning for sykepleiere. Det er avsatt 1.5 % av lønnsmassen til lokale forhandlinger. INSTRUKSJON Dere deles inn i 4 grupper hvor en gruppe er NSF, en gruppe er Fagforbundet, en gruppe er Utdanningsforbundet og en gruppe er arbeidsgiver. Bruk HTA kap. 3, pkt. 3.2, om lokale drøftinger og Retningslinjer for god forhandlingsskikk. Organisasjonene skal forberede seg til drøftingsmøte med arbeidsgiver: Hvordan kan vi forberede et slikt møte? Hva skal man ta opp i et drøftingsmøte? Hva er hensikten? Noter ting hver av dere vil ta opp i møte med arbeidsgiver.

83 Eksempler på tema som kan diskuteres med arbeidsgiver i et drøftingsmøte Erfaringer fra tidligere lokale forhandlinger Rekrutteringstiltak Lønns- og personalpolitiske planer Kompetansegivende etter-/videreutdanning Hensynet til likestilling og likelønn Lokal stillingsstruktur Lønnsmessige skjevheter Tiltak for særskilte arbeidstakergrupper Praktisk gjennomføring av de lokale forhandlinger, herunder forhandlinger etter omorganisering Anvendelse av retningslinjer for lokale forhandlinger Bruk av deltid

84 FORHANDLINGSKURS Gjennomføre drøftingsmøte TARIFFOMRÅDE Oslo Kommune

85 GJENNOMFØRE DRØFTINGSMØTE NSFs HTV har fått i oppdrag å ta opp tre ting som organisasjonene i fellesskap er opptatt av å signalisere til arbeidsgiver: 1. Organisasjonene er enige om at årets pott til lokale forhandlinger ikke skal gå til uorganiserte 2. Erfaringene etter fjorårets forhandlinger viser at man i første tilbud ikke bør dele ut for stor del av potten 3. Organisasjonene ber om å bli oppdatert på alle tilbud underveis i forhandlingene Tema for møtet kan være personalsituasjonen i kommunen, behovet for å rekruttere/beholde ansatte, lønnspolitikk, eventuelle føringer fra sentralt oppgjør, tidsfrister mht kravoverlevering, hva med uorganiserte og hvor mye skal deles ut av potten i første runde INSTRUKSJON Gjennomføres vekselvis. Tre fra arbeidsgiver og to fra hver av organisasjonene sitter rundt bordet. De øvrige deltakerne er observatører/»fluer på veggen» og kan komme med innspill /råd underveis. Spillet starter, instruktøren stopper spillet når læringspoeng fremkommer. «Skuespillerne» stopper og lytter til refleksjonene fra instruktører og observatørene. Spillet fortsetter. Nye stopp med refleksjoner inntil drøftingene er ferdig/nesten ferdig. Arbeidsgiver sørger for at det blir skrevet referat.

86

87

88 FORHANDLINGSKURS Bearbeide innkomne krav TARIFFOMRÅDE Oslo Kommune

89 BEARBEIDE KRAV HTV har gjennomført et medlemsmøte. Medlemmene har signalisert hvilke grupper de mener skal prioriteres. Medlemmene har levert inn krav og forhandlingsutvalget skal nå: prioritere blant kravene beregne hva de koster bli enig om hvordan pengene skal fordeles. På drøftingsmøte fikk de opplysninger om lønnsmasse og pottens størrelse INSTRUKSJON Gå i samme gruppe på 5, alle er NSFs tillitsvalgte og utgjør forhandlingsutvalget i Klingen kommune. Dere har mottatt 18 krav fra ulike medlemmer. Dere skal nå prioritere de fire medlemmene dere absolutt må få en lønnsøkning på i kommende lokale forhandlinger. Til slutt skal dere beregne kravene totalt og hva kravene på de fire koster.

90 Grunnlagstall og beregninger

91 FORHANDLINGSKURS Dag 3 i kurset

92 Denne dagen OPPSUMMERING FRA GÅRSDAGEN FORBEREDELSE TIL FORHANDLINGER GJENNOMFØRING AV FORHANDLINGER

93 FORHANDLINGSKURS Forhandlinger dag 3 TARIFFOMRÅDE Oslo Kommune

94 FORBEREDE OG GJENNOMFØRE FORHANDLINGER MED ARBEIDSGIVER Drøftingsmøtet i Bydel Klingen er gjennomført og arbeidsgiver har laget et referat fra møtet. Partenes standpunkt er kjent. Samlet lønnsmasse og pottens størrelse er kjent. NSFs forhandlingsutvalg har mottatt krav fra 18 medlemmer. Arbeidsgiver og NSF skal nå hver for seg forberede seg til selve forhandlingene. Arbeidsgiver skal gjøre sine prioriteringer og NSF sine. INSTRUKSJON Dere deles inn i 4 nye grupper. Halvparten av dere skal gå inn i rollen som arbeidsgivere i Klingen kommune og halvparten skal utgjøre NSFs forhandlingsutvalg i kommunen. Dere skal bruke 2 t til å forberede selve forhandlingsmøtet. Bruk verktøyet i TVO-portalen som hjelp. Se ogsåviktige faktorer,forberedelsesmalen til møter og Kommunikasjons-guiden. Gruppe 1: Arbeidsgiver A-laget Gruppe 2: NSF A-laget Gruppe 3: Arbeidsgiver B-laget Gruppe 4: NSF B-laget

95

96 FORHANDLINGSKURS Dag 4 i kurset

97 Denne dagen EVALUERING OG REFLEKSJON FRA GÅRSDAGEN HERSKETEKNIKKER OPPSUMMERING, TREKKE SAMMEN AVSLUTNING AV FORHANDLINGER AVSLUTNING OG EVALUERING

98 FORHANDLINGSKURS Hersketeknikker - hva er det og hvordan håndterer vi dem?

99

100 Hersketeknikkene i filmklippene Usynliggjøring Latterliggjøring Tilbakeholdelse av informasjon Dobbeltstraffing Påføring av skyld og skam

101 Andre hersketeknikker Stjele ideer fra andre gjennom å presentere andres ideer som sine egne Rakke ned på andre Bruke vanskelig språk Bruke tydelig negativt kroppsspråk når motstanderen snakker Sette noen i bås, generalisere Sette folk opp mot hverandre Ha regler, men bryte dem når det passer en selv Si at egne meninger gjelder mange andre, ikke minst andre møtedeltakere Oppsummeringskuppet. "Nå må vel alle ha sagt sitt, så.." Liksomdemokrati - du får være med, men jeg bestemmer "Fint at du engasjerer deg, men..."

102 Hvordan håndtere hersketeknikker? Vær direkte, ta det opp med vedkommende: «det du sa..» Stopp opp, ta pause, still spørsmål med det som ble sagt/gjort Hold hodet kaldt Analyser Unngå personangrep Spør vedkommende om kroppsspråket Snakk med noen La deg ikke psykes ut

103 FORHANDLINGSKURS Avslutning av forhandlinger TARIFFOMRÅDE Oslo Kommune

104 Innhold Brudd, bruddgrunnlag og protokoll Gruppeoppgaver

105 Gruppeoppgave 1 Dersom dere vurderer å bryte forhandlingene, hva er det viktig å ta stilling til? Hvem vil dere kontakte?

106 Vurdere aksept eller brudd Forhandlingsdelegasjonen vurderer Fylkeskontoret må konsulteres Realistiske vurderinger

107 Bruddgrunnlag - eksempel Dårlig økonomisk resultat Uenighet om profil Ikke reelle forhandlinger Andre spesielle forhold

108 Tvisteløsning lokale forhandlinger Lokal uenighet Sentral behandling Avgjøre tvisten Uenighet Sentral ankenemnd

109 Protokoll Tema for forhandlingene Tid Sted Navn på partene og deltakerne Resultat Dokumenter Svarfrist Evt. protokolltilførsler Det er kun en fra hver av partene som undertegner

110

111 Gruppeoppgave 2 Hvordan formidle forhandlingsresultat til medlemmene? Hvem skal ha informasjon om hva?

112 Avslutning Informasjon om resultatet Evaluering Internt Arbeidsgiver og de andre organisasjonene

113 OPPSUMMERT Avslutning av forhandlinger Forhandlingsdelegasjonen må vurdere om resultatet er akseptabelt. Om brudd vurderes, skal Fylkeskontoret kontaktes FØRST. Det må begrunnes hvorfor NSF brøt forhandlingene Dersom partene lokalt ikke kommer til enighet i de lokale forhandlingene kan en eller flere lokale parter bringe uenigheten/tvisten inn til sentrale parter Når forhandlingene er avsluttet, skal det skrives protokoll

114 FORHANDLINGSKURS Avslutning av kurset

115 Kom vi i mål? 1. Hva er deres umiddelbare synspunkter på kursopplegget: Metoder Faglig innhold 2. Hva tenker dere om målene for kurset, er de nådd? Hovedmålet for kurset er at de tillitsvalgte skal bli i stand til å gjennomføre lønnsforhandlinger med best mulig resultat for sine medlemmer. Dette innebærer at de: 1. Vet hva de ulike fasene i forhandlingsprosessene innebærer og kan utnytte de mulighetene som åpner seg 2. Forstår og kan bruke lønnssystemet og forhandlingsbestemmelsene 3. Forstår sammenhengen mellom mål, strategi og handling