Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Transkript

1 Side 1 av 8 Skriv ut Lukk vindu Debattnotat: Er lønn viktig for deg? NSF, Til NSF-medlemmer i helseforetakene: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva som er viktigst for forbundsstyret å ta hensyn til når kravene skal utformes. I dette arbeidet legges det vekt på de vedtakene som landsmøtet har fattet, men også de rådene medlemmene gir de tillitsvalgte på medlemsmøter, og som bringes videre til de ulike tariffkonferanser høsten Lønnsoppgjøret i 2016 er et hovedtariffoppgjør, det vil si at det ikke bare kan forhandles om lønn, men også arbeidstid og ubekvemstillegg med mer. Nedenfor gjør vi rede for noen problemstillinger som forbundsstyret ønsker råd om og som skal drøftes på medlemsmøtene og på tariffkonferansene. Vi håper at flest mulig deltar i denne prosessen og gir uttrykk for sine meninger på medlemsmøtene. På den måten har de hovedtillitsvalgte og de andre deltakerne et godt grunnlag for å fremme synspunkter på tariffkonferansene og forbundsstyret vet at de rådene de får er godt forankret hos medlemmene. Ta kontakt med din tillitsvalgt for nærmere informasjon om når medlemsmøtet skal avholdes. MØT OPP OG SI DIN MENING!

2 Side 2 av 8 Lønn for kompetanse Sykepleierne er kunnskapsarbeidere. Vår fagkunnskap dekker både pleie, omsorg og behandling, og gir oss en kompetanse som ingen andre helseprofesjoner i Norge har. Ingen annen yrkesgruppe kan på samme måte som sykepleierne møte disse behovene samlet. Sykepleiernes arbeid, både behandling og forebygging, bidrar til at andre arbeidstakere i samfunnet unngår, eller kommer tidligere tilbake etter, sykdom og skade. Vi spiller således også en viktig rolle for samfunnets verdiskapning. Sykepleierne blir anerkjent, men ikke tilstrekkelig verdsatt. Verdsetting handler ikke bare om tillit og omdømme. Det handler også om lønn for den kompetansen vi besitter, og arbeidsforhold som gjør det mulig å utøve profesjonen på en god måte gjennom et helt yrkesliv. Hvorfor er det ikke slik? Noe handler om å synliggjøre kompetansen vår, men det handler også om at sykepleierne er en kvinnedominert gruppe hvor kompetanse og ansvar ikke verdsettes på samme måte som i mannsdominerte grupper. Mannsdominerte yrkesgrupper er flinke til å synliggjøre sine forventninger til lønn og til å framsnakke verdien av egen og yrkesgruppens kompetanse. Dette kan sykepleierne lære av. Det gir ikke bare resultater for den enkelte; det gjør også noe med hvordan arbeidsgivere og samfunnet verdsetter yrkesgruppen som helhet, og det har betydning for yrkets status. En godt kvalifisert sykepleier er attraktiv i et presset arbeidsmarked, og jobbskifte er kostbart for arbeidsgiver. Arbeidsgiver bør derfor heller investere i å beholde en kompetent sykepleier, enn å bruke ressurser på å måtte erstatte vedkommende. En slik situasjon benytter andre yrkesgrupper i lønnssammenheng, og nå må flere sykepleiere ta sin plass på denne lønnsforhandlingsarenaen. Individuelle lønnskrav handler ikke om å stikke seg fram på bekostning av andre; det handler om å bidra til å løfte både lønn og status for alle sykepleiere. Sentralt eller lokalt? For de ansatte i spesialisthelsetjenesten foregår lønnsforhandlingene både sentralt (i forhandlinger med Spekter) og lokalt i de enkelte sykehus. Sykepleiere, spesialsykepleiere (og jordmødre i NSF), og mange ledere, får mesteparten av lønnstilleggene fastsatt etter sentrale forhandlinger. Partene

3 Side 3 av 8 sentralt avtaler også jevnlig at det skal gjennomføres lokale forhandlinger i de enkelte sykehus. Hva som da avtales mellom partene lokalt vil variere mellom sykehusene, men det vil stort sett være snakk om generelle tillegg lokalt, tillegg for særskilt kompetanse, bedre ulempetillegg enn det som er avtalt sentralt, og rene individuelle tillegg til enkeltpersoner. Mens det vi avtaler sentralt er felles for alle sykehusene/helseforetakene, så vil lokale forhandlinger kunne ta inn over seg ulike lokale behov for løsninger. Det betyr at vi får til dels ulike vilkår mellom ansatte i de ulike helseforetakene. Likevel er det slik at vilkårene samlet sett er rimelig like mellom foretakene. Landsmøtet i NSF har vedtatt at vi skal ta i bruke alle virkemidler, sentralt og lokalt, som verktøy for å få høyere lønn. Et viktig spørsmål for forbundsstyret å få råd om, er hvor stor andel av lønnstilleggene som skal forhandles av NSF på nasjonalt nivå, og hvor stor del som skal forhandles ute i foretakene. Skal hovedvektenav lønnstilleggene i 2016/17 fastsettes gjennom sentrale eller lokale forhandlinger? Grunnlønn eller ubekvemstillegg? Lønn kan være sammensatt av flere elementer, og det er ikke alltid like lett å vite hva som er hva. Lønnen til sykepleierne består primært av grunnlønn, også kalt faktisk lønn eller avtalt lønn, og eventuelle tillegg for ubekvem arbeidstid (kveld, natt, helger osv.). Høyere lønn for den enkelte kan altså komme enten gjennom å heve grunnlønnen, eller ved å øke kompensasjonen for ubekvem arbeidstid. For å heve grunnlønnen i sentrale forhandlinger kan vi gi generelle lønnstillegg til alle, og/eller gjøre endringer i minstelønnstabellen. Minstelønnstabellen inneholder lønnsnivået man skal ha, når har oppnådd 0, 4, 8 og 10 års lønnsansiennitet. Tabellen sikrer opprykk i lønn dersom man ligger under den nye minstelønnen når man kommer til henholdsvis 0, 4, 8 og

4 Side 4 av 8 10-års ansiennitet. Ledere og øvrige medlemmer i NSF som sitter i rådgiverkoder og lignende omfattes ikke av minstelønnstabellen vi har fastsatt sentralt. Lønn utover dette, fastsettes lokalt, enten ved tilsetting eller gjennom lokale forhandlinger. Ved å heve grunnlønnen sikrer man høyere lønn for sykepleierkompetansen, uavhengig av om man jobber ubekvemt eller ikke. Alternativt kan vi prioritere å forhandle om nivåene på ulempetilleggene for de som jobber på kveld, natt, lørdag og søndag. Disse tilleggene er relativt lave og står ikke i forhold til den belastningen som turnusarbeid medfører. Det er et vanskelig dilemma å prioritere disse tilleggene på bekostning av tillegg som påvirker grunnlønnen. Eller sagt på en annen måte må man jobbe ubekvemt for å få høyere lønn? Bør lønnstilleggene gis som generelle tillegg, herunder minstelønnsheving, eller bør tilleggene for å jobbe ubekvemt heves? Bedre minstelønn? Det er viktig for NSF å jobbe for minstelønnssatser som sikrer et akseptabelt minstenivå som ingen skal eller kan ligge under. Flere ganger har vi fremforhandlet minstelønnssatser som har steget mer enn de generelle tilleggene. En slik måte å gjøre det på sikrer at de av våre medlemmer som ligger på gammel minstelønn eller rett over, har fått tillegg som til dels har vær betydelig høyere enn de generelle tilleggene. En konsekvens av dette som det er viktig å være oppmerksom på, er at en slik høyere heving av minstelønn, «spiser» opp tillegg som er gitt før. Det innebærer at dersom man tidligere har klart å komme seg litt over minstelønn

5 Side 5 av 8 enten ved tilsetting eller ved lokale tillegg, så kan effekten av dette bli borte fremover, ved at man igjen blir liggende på den nye (og høyere) minstelønnen. Ønsker du at minstelønnen heves mer enn det generelle tillegget? Bør noen medlemsgrupper prioriteres framfor andre? Å prioritere betyr at noen får mer enn andre. Sentralt har vi mulighet for å prioritere gjennom ulike grep. Det gjelder både en eventuell prioritering utfra stilling og ansiennitet. I forhandlingene kan vi prioritere mellom å gjøre noe med nivået for alle, eller prioritere enkeltgrupper. Det kan gjøres ved å gi ulike generelle tillegg eller ved å heve minstelønn mer for en gruppe enn for den andre. Tidligere har vi gjort begge deler, både gitt ulike generelle tillegg, og vi har også hevet minstelønnen mer for noen enn for andre. Det er også mulighet for at det gis en prioritering ved at partene sentralt avtaler en føring for eventuelle lokale forhandlinger, det fastslås hvilke grupper som skal prioriteres lokalt. Alternativt så kan det gjøres ved at NSF gir føringer til tillitsvalgte i foretakene for hvem vi vil skal prioriteres lokalt. Hvilke medlemsgrupper vil du at skal prioriteres i forhandlingene (sykepleiere, spesialsykepleiere/jordmor, ledere eller øvrige)?

6 Side 6 av 8 Ulempetillegg Vi har tidligere kort redegjort for de ulike ulempetilleggene. Lørdags- og søndagstillegget er for tiden minst kr 40, pr. time og kvelds- og nattillegget er minst kr 64, - pr. time. I mange foretak har NSFs tillitsvalgte fremforhandlet bedre tillegg i de lokale B-delene enn det som følger av sentral del av overenskomsten. Hvilket tillegg mener dere er viktigst å heve? Sosiale bestemmelser/fellesbestemmelser En rekke andre arbeidsvilkår enn de som er beskrevet over er regulert i avtaleverket, men det kan være at de burde være bedre enn i dag. Forhold dette kan handle om er f. eks forsikringer av ulik art, feriebestemmelser, generelle arbeidstidbestemmelser og kompensasjon for reisetid. Hvilke krav til sosiale bestemmelser/ fellesbestemmelser mener du NSF bør prioritere? Jeg ønsker deg en riktig god sommer og håper du vil delta aktivt i debatten som skal prege vårt neste lønnsoppgjør! Med vennlig hilsen Eli Gunhild By

7 Side 7 av 8 Forbundsleder Har du mottatt debattnotat for feil tariffområde? Dette debattnotatet gjelder tariffperioden i Spekter. Har du mottatt feil debattnotat? 1. Endre dine medlemsopplysninger her ( 2. Les riktig debattnotat - alle er samlet på denne siden (

8 Side 8 av 8