DEBATTNOTAT FOR TARIFFPERIODEN
|
|
- Stina Carlsson
- 10 måneder siden
- Visninger:
Transkript
1 DEBATTNOTAT FOR TARIFFPERIODEN Hva tenker du om lønn? Tariffområde Oslo kommune 1
2 INNLEDNING Norsk Sykepleierforbund har i mer enn 100 år vært en medlemsorganisasjon som er opptatt av hva medlemmene mener. Medlemmenes ønsker, prioriteringer og innspill har alltid vært viktig. Landsmøtet har staket ut en kurs gjennom overordnede mål som ble vedtatt i Likelønn og lønn for kompetanse er fortsatt hovedmål. Vi går nå mot nye tariffoppgjør i 2018 og 2019, og som før er NSF opptatt av at du og andre medlemmer skal få uttale dere om hva dere vil at forbundsstyret skal prioritere og ta hensyn til når kravene i de kommende oppgjørene skal utformes. I Norge snakker vi varmt om den norske modellen. Dette er en arbeidslivsmodell preget av medbestemmelse, høy grad av likhet og involvering fra de ansatte. Dette har vært med på å bygge så vel et godt arbeidsliv som en solid velferdsstat. Men det blir ikke sånn av seg selv. Den norske modellen krever et organisert arbeidsliv. Det forutsetter at arbeidstakere organiserer seg og engasjerer seg. Kun gjennom sterke og levende organisasjoner kan vi opprettholde en høy organisasjonsgrad og gi vårt bidrag for å opprettholde den norske modellen. Derfor er du viktig. Et velfungerende medlemsdemokratiog engasjerte medlemmer betyr mer enn man skulle tro. Viktige spørsmål kommer opp i tariffperioden vi går inn i. Som alltid er lønn et brennhett tema, ikke minst med tanke på den manglende verdsettingen for kompetanse som vi fortsatt opplever for sykepleiere. Arbeidstid er også et tema som alltid er utfordrende for oss. Og så er det slik at pensjonsordningene i offentlig sektor etter alt å dømme blir et tema for forhandlinger. Selv om vi har vår lovfestede ordning, så er den i store trekk lik det som for øvrig er i offentlig sektor, og da må vi være forberedt på å finne gode løsninger slik at vi opprettholder like gode pensjonsordninger i offentlig sektor som i dag. Derfor vil vi at du skal lese dette debattnotatet. Gjør deg opp din mening om hva du mener er de riktige valgene i tariffoppgjørene skal vi f. eks. prioritere de lavest lønnede, de med lang ansiennitet, skal vi satse på ubekvemstillegg, hva tenker dere om arbeidstid osv? 2
3 I opptakten til tariffkonferanser vil det blir arrangert medlemsmøter rundt om i kommuner, helseforetak og i andre virksomheter i hele landet. På møtet gjennomgås dette debattnotatet og de spørsmål som stilles. Dere vil diskutere og votere og resultatene har delegatene med seg til tariffkonferansene som innspill fra egen virksomhet. Her er det viktig at du møter opp og sier din mening! På tariffkonferansene gjennomgås de ulike spørsmålene i debattnotatet. Deltagerne fremmer sine syn i gruppearbeid og i debatt. Til slutt voteres det og resultatene blir lagt frem for forbundsstyret som råd. Og rådene fra medlemmene er viktige når forbundsstyret skal prioritere sine krav. Derfor er rådet vårt til slutt: Ta kontakt med din tillitsvalgt for nærmere informasjon om når medlemsmøtet for deg skal avholdes. Møt opp og si din mening. 3
4 4 LØNN
5 MEST SENTRALT ELLER MEST LOKALT? NSFs medlemmer i Oslo kommune innehar stillinger i de fleste bydeler og etater. De er hovedsakelig ansatt i sykepleierspesifikke stillingskoder, men en del har også andre stillingskoder som omfatter flere stillingsgrupper. NSF anbefaler våre medlemmer å kreve sykepleierspesifikk stillingskode som lønnskode ved tilsetting. NSF organiserer 2161 medlemmer i Oslo kommune. Overenskomsten i Oslo kommune, Del A har bestemmelser som regulerer lønnsog arbeidsvilkår for ansatte i kommunen. Overenskomsten Del B regulerer generelle særbestemmelser som blant annet kriterier for lønnsrammesystemet. I tillegg har Overenskomsten Del C spesielle bestemmelser som bare gjelder sykepleiere. I sentrale tariffoppgjør i Oslo kommune forhandler NSF gjennom Unio og sammen med de andre forhandlingssammenslutningene. I lokale forhandlinger i bydeler og etater har NSF egne forhandlingsutvalg som ledes av hovedtillitsvalgte. I disse forhandlingene forhandles det både om lønnstillegg til grupper av medlemmer (f.eks. sykepleiere med lang erfaring, sykepleiere med bestemte spesialiseringer) og til enkeltmedlemmer. Erfaringsmessig får NSF gode resultater i lokale forhandlinger. Mens det vi avtaler sentralt er felles for ansatte i kommunen, så vil lokale forhandlinger kunne ta inn over seg ulike lokale behov for løsninger. En konsekvens av det, er at vi får til dels ulike vilkår mellom ansatte i de ulike bydelene/etatene. I Oslo kommune gis mesteparten av lønnstilleggene i sentrale forhandlinger. Men noen av våre grupper er i større grad avhengig av at det også gis lønnstillegg lokalt for ikke å bli hengende etter lønnsmessig. Det gjelder særlig lederstillingene, men også noen av de øvrige sykepleierkodene. NSFs landsmøte har vedtatt at vi skal ta i bruk alle virkemidler, sentralt og lokalt, for å få høyere lønn. Et viktig spørsmål er likevel hvor stor andel av lønnstilleggene som skal forhandles av NSF på sentralt nivå, og hvor stor del som skal forhandles på bydel-/etatsnivå gjennom hovedtillitsvalgt. 5
6 Et viktig spørsmål forbundsstyret ønsker å få råd og innspill om er om hovedvekten av rammene skal forhandles sentralt eller lokalt, altså skal vi bruke mest på sentrale forhandlinger eller mest på lokale forhandlinger. Selv om Landsmøtet har gitt dette klare generelle styringssignalet, er det viktig for forbundsstyret å få råd om de nærmere prioriteringer i de enkelte tariffområdene. NSF spør: Skal hovedvekten av lønnstilleggene i 2018/19 fastsettes gjennom sentrale forhandlinger eller lokale forhandlinger i Oslo kommune. BEDRE GRUNNLØNN? Det er viktig for NSF å jobbe for grunnlønnssatser for sykepleiere som sikrer et akseptabelt lønnsnivå som ingen skal eller kan ligge under. VISSTE DU AT: Det er hovedsakelig fire måter å heve lønnen på i tariffoppgjørene: Alle får et generelt lønnstillegg: Krone- og/eller prosenttillegg på lønnstabellen slik at verdien av hvert lønnstrinn økes. Justeringer: Hvis partene blir enige om å avsette midler til justeringsforhandlinger, kan partene bli enige om å heve grunnlønnen til de enkelte stillingskodene ved å enten justere lønnen på ansiennitetsstigen fra 0 til 16 år eller endre selve lønnsrammeinnplasseringen for den enkelte stillingskode. Eks. heve lønnen til stillingskode 58 Sykepleier. Heve ubekvemstilleggene Avsetning av pott til lokale forhandlinger 6
7 VISSTE DU AT: Grunnlønnsnivåene for de ulike sykepleierkodene setter på en måte en standard, som ofte får betydning også utenfor kommunen. At det settes en standard, betyr ikke at den laveste avtalte grunnlønnen skal være en begrensing. Det er lov å gi/få mer. I de sentrale forhandlingene kan NSF kreve like mye til alle medlemsgrupper, eller kreve at noen får mer enn andre. Vi kan prioritere både utfra stillingskode og ansiennitet. Det er viktig å skjele til lønnsnivåene for sykepleiere i andre tariffområder samt til andre sammenlignbare utdanningsgrupper i kommunen. NSF har et lønnsmål for de med 10 års ansiennitet som vi også må forholde oss til. VISSTE DU AT: NSFs mål er et lønnsløft til alle sykepleierne slik at alle med 10 års ansiennitet tjener mer enn kroner innen utgangen av Se gjeldende lønnsnivåer for sykepleierkoder i Oslo kommune. 7
8 VISSTE DU AT: Antall årsverk i stillingskoder for sykepleiere er: (Ikke tatt med stillingskoder for sykepleiere som har under 30 årsverk) Stillingskode (stk) Antall årsverk 58 Sykepleier Spesialutdannet sykepleier Helsesøster Jordmor Ass. avdelingssykepleier Avdelingssykepleier Opplæringssykepleier Sykepleierkonsulent 109 8
9 De som har stillingskodene Sykepleier, Spesialsykepleier, Helsesøster og Jordmor er blant dem som får regelmessige lønnstillegg etterhvert som de oppnår lønnsansiennitet, frem til og med 16 års ansiennitet. Størrelsen på ansiennitetstilleggene varierer. NSF spør: Hvilke medlemsgrupper vil du at skal prioriteres i forhandlingene (sykepleier, spesialsykepleier, helsesøster, jordmor, ledere og øvrige sykepleierspesifikke stillingskoder) GRUNNLØNN ELLER UBEKVEMSTILLEGG? Arbeidsbelastningen knyttet til kvelder, netter, helger og høytider er stor, og derfor er ubekvemstillegg et viktig element i sykepleiernes lønn. Likevel lønnen til sykepleierne består primært av grunnlønn, også kalt faktisk lønn eller avtalt lønn. I Oslo kommune er kvelds- og nattillegget 40% av timelønnen for de som jobber turnus eller fast på natten. Det betyr at når grunnlønnen øker, heves også kveldsog nattillegget. Lørdag- og søndagstillegget er kr 50,- per time. Hvis man jobber 19 og flere helger per år, økes tillegget til kr. 80,- per time. Tillegget for de som jobber lørdag og søndag er relativt lavt og står ikke i forhold til den belastningen som turnusarbeid medfører. Ulempetillegget har heller ikke hatt samme utvikling som grunnlønnen, ikke minst fordi de forskjellige organisasjonene har ulik grad av interesse i dette. Det er dessuten et vanskelig dilemma å prioritere 9
10 ulempetillegg på bekostning av grunnlønnstillegg, fordi det kan virke urimelig at man må jobbe turnus for å få høyere lønn. Høyere samlet lønn for den enkelte kan altså komme enten gjennom å heve grunnlønnen, eller ved å øke kompensasjonen for ubekvem arbeidstid eller som en kombinasjon av disse elementene. Om vi prioriterer grunnlønnen/generelle tillegg sikrer vi høyere lønn for sykepleierkompetansen, uavhengig av om man jobber ubekvemt eller ikke. Alternativt kan vi prioritere å forhandle om nivåene på ulempetilleggene for de som jobber ubekvemt. NSF spør: Hvilket ubekvemstillegg er viktigst å heve, dersom det finnes midler til det? SOSIALE BESTEMMELSER/FELLESBESTEMMELSER Overenskomsten inneholder regulering av en rekke andre arbeidsvilkår enn de som er beskrevet over. Selv om fellesbestemmelsene og de sosiale bestemmelsene er innholdsrike og til dels gode, kan det være at de burde være bedre enn i dag. Forhold dette kan handle om er f. eks. forsikringer av ulik art, feriebestemmelser, generelle arbeidstidbestemmelser og kompensasjon for reisetid. NSF spør: Hvilke krav til sosiale bestemmelser/ fellesbestemmelser mener du NSF bør prioritere? OVERENSKOMSTEN DEL C - SÆRSKILTE BESTEMMELSER FOR SYKEPLEIERE Det er i Oslo kommune få årsverk i stillingskoden Spesialutdannet sykepleier. Er det behov for å gjøre noe med dette? I tariffavtalen for sykehusene (tariffområdet Spekter) har man en bestemmelse at: «Når arbeidsgiver har vurdert behovet for videreutdanning (hovedavtalen 44) og inngått avtale med sykepleier/ spesialsykepleier/jordmor om permisjon til slik utdanning, skal sykepleieren sikres 80 % av minstelønn som sykepleier ut fra godskrevet ansiennitet (overenskomsten del A2 pkt ).» NSF spør: Hvilke krav kan være aktuelle for å fremme til overenskomsten Del C? 10
11 ARBEIDSTID 11
12 Arbeidstida er under press. Eller snarere fritida vår er under press. Det har både vi sykepleiere, lærerne, førskolelærerne, politiet og også legene fått merke de senere år. NSF opplever at medlemmer og tillitsvalgte flere steder blir presset av arbeidsgivere i forhold til bl.a. hyppigere helgearbeid, avtaler om unntak inntil lovens maksimale grenser, årsturnuser og arbeidstidsordninger som innebærer at sykepleierne må «shoppe» vakter for å fylle sin stillingsbrøk. Arbeidstidsutvalgets forslag til endringer av arbeidsmiljøloven medfører et ytterligere press på arbeidstida for sykepleiere og andre som arbeider turnus. Forslaget innebærer at arbeidsgiver kan bestemme turnusen, uten å ta hensyn til ansattes og tillitsvalgtes innspill. Dermed endres et system som i alle år har vært gjeldende i norsk arbeidsliv, nemlig at turnusordninger skal avtales mellom 12
13 arbeidsgiver og den ansatte representert ved de tillitsvalgte. For den enkelte kan endringene bety turnus med flere kveldsvakter, flere kortvakter, flere vaktskift med kort hviletid mellom og sist, men ikke minst, mer helgearbeid. Turnusplanen vil også kunne endres med kun 14 dagers varsel. Det er bred vitenskapelig enighet om at mulighet for medbestemmelse og å kunne påvirke egen arbeidssituasjon, herunder arbeidstid, er av de mest forebyggende arbeidsmiljøfaktorene. Arbeidstidsutvalgets mindretall, med høy kompetanse på arbeidshelse og arbeidsmiljøforskning, har advart mot flertallets forslag og vist til at økte arbeidsbelastninger vil kunne få spesielt negative konsekvenser for arbeidstakere innen helse- og omsorgssektoren. En eventuell lovendring er foreløpig utsatt da en partssammensatt arbeidsgruppe er nedsatt for å se på forslagene til Arbeidstidsutvalget. NSF vil ha stort fokus på denne saken frem mot stortingsvalget, med sikte på å påvirke sittende og kommende stortingsrepresentanter til IKKE å gå inn for å iverksette disse endringene av arbeidsmiljøloven. Arbeid i helger og høytider er en nødvendig del av sykepleiernes arbeidshverdag. Men fordi slikt arbeid også oppleves som belastende, ikke minst i forhold til familie og øvrig sosialt liv, mener NSF at helgearbeidet for den enkelte sykepleier må begrenses til hver tredje helg. Samtidig ser vi at det enkelte steder kan være utfordrende å få dekket bemanningsbehovet i helgene. Dette vil særlig gjelde på arbeidsplasser hvor man søker å oppnå mer heltid. NSF mener at utfordringene knyttet til helgearbeid og heltid må løses i nært samarbeid mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte, på vegne av de ansatte. NSF er åpen for å diskutere flere ulike løsninger i forhold til begge disse utfordringene, f. eks. bruk av lengre vakter, vikarpooler, osv. NSFs arbeidstidspolitikk er tuftet på hensynet til helse, velferd, likestilling og faglig forsvarlighet. Arbeidstidsordninger som bygger på disse grunnverdiene er bra for sykepleierne og ivaretar pasientsikkerheten. Gode arbeidstidsordninger er viktig for å kunne utføre god sykepleie! Gode arbeidstidsordninger er også med på å sikre nødvendig rekruttering til en sektor som har stort behov for arbeidskraft fremover. Hvis folk skal ønske å jobbe i denne sektoren, må det være mulig å ha et liv ved siden av jobben. Turnusen må også gjøre det mulig å stå i arbeid helt frem til pensjonsalder. 13
14 14 PENSJON
15 NYE FORHANDLINGER OM OFFENTLIG TJENESTEPENSJON. HVORFOR? Våren 2009 jublet de fleste arbeidstakerorganisasjoner i offentlig sektor. I tariffoppgjøret hadde slaget stått om hvorvidt pensjonsordningene i offentlig sektor skulle reformeres eller ikke. Bruttordningen ble videreført. Med det videreførte man blant annet et prinsipp om at man skulle ha rett på en pensjonsytelse på 66 % av sluttlønn, forutsatt full opptjeningstid på 30 år, når man ble 65 år. For sykepleiere var det viktig at særaldersgrensen ble videreført. Men det skulle vise seg å være komplisert å videreføre pensjonsordningene i offentlig sektor. En grunn til det er den såkalte «levealdersjustering» som var en del av avtalen fra Den innebærer at ettersom alderskull statistisk sett blir stadig eldre, og dermed skal ha flere år med alderspensjon, må man jobbe tilsvarende lenger for å få full pensjon. Det har alltid vært en relasjon mellom pensjonsytelsene fra folketrygden og den pensjonen man har fått fra tjenestepensjonsordningen. Sånn er det fortsatt. Pensjonen fra folketrygden er imidlertid endret de senere år og noen sentrale pilarer i det nye pensjonssystemet i folketrygden, utfordrer gjeldende tjenestepensjoner og vanskeliggjør en direkte videreføring av det vi har i dag. Følgende elementer er nå sentrale i ny folketrygd: Alleårsregel, der alle år teller med Valgfri pensjonsalder fra 62, men med såkalt nøytralt uttak, som betyr at tidlig uttak gir lavere årlig pensjon Levealdersjustering Etter forhandlingene i 2009 har regjeringen gjort en rekke endringer i tjenestepensjonene i offentlig sektor som ikke var en direkte del av forhandlingene, men som har forringet det vi forhandlet frem. Disse endringene gjør at partene må reforhandle offentlig tjenestepensjon. Det betyr at regjeringens målsetting om å sluttføre pensjonsreformen fullt ut også i offentlig sektor, kan komme til å skje i forhandlinger i I en ny offentlig tjenestepensjon er det sannsynlig at følgende prinsipielle endringer vil komme opp til forhandling: 15
16 30 års opptjening endres til alleårsregel (alle år i pensjonsordningen teller) 66 % garanti endres til et årlig påslag (et tillegg til folketrygden) AFP går fra tidligpensjonsordning til å være et påslag til alderspensjon Sluttlønnsprinsippet avløses av et gjennomsnitt av den enkeltes inntekt i offentlig sektor Det er flere skjær i sjøen for dagens ordning. For personer som er født i 1954 og senere er samordningsreglene mellom folketrygd og tjenestepensjon ennå ikke avklart og de eldste av disse står nå ved terskelen til pensjonering. De vet ennå ikke hva pensjonen vil bli ved 67 år, og det er ikke en holdbar situasjon. Det er også økende misnøye med at offentlig ansatte som jobber lengre enn 30 år får dårlig uttelling i dagens bruttoordning. Det er levealdersjusteringen som gir et utilsiktet utslag, der det omtales som en pensjon på 66 % av sluttlønn, faktisk ikke er på det nivået. Det er også et dilemma at det i mange tilfelle ikke ligger godt nok til rette for de som ønsker å kunne jobbe ved siden av pensjon, uten at pensjonen avkortes det vil si at utbetalingene bli lavere. De fleste sykepleierne i sykepleierordningen har særaldersgrense og de kommer oftest godt ut om de tar ut pensjon fra 62 år (85-årsregelen) eller 65 år (særaldersgrensen). VISSTE DU AT: 85-årsregelen betyr at du kan gå av inntil 3 år før aldersgrensen hvis din medlemstid i pensjonsordningen og alder til sammen utgjør 85 år eller mer. 16
17 Innføringen av levealdersjustering utfordrer selvsagt særaldersgrensene, særlig for yngre årskull. «Yngre årskull» er en betegnelse på de som er født i 1959 eller senere. Det er viktig å finne forhandlingsløsninger som best mulig ivaretar den opptjeningen disse har i tjenestepensjonen fra tidligere, ellers vil levealdersjusteringen ramme urimelig hardt. Det er også et helt sentralt spørsmål for NSF hvordan særaldergrenser kan ivaretas på en god måte i en fremtidig påslagsmodell. Er det mulig å ivareta verdien av særaldersgrensene på en annen måte enn ved pliktig fratreden ved 65 år? En ny pensjonsmodell kan for noen gi høyere utbetaling enn dagens bruttoordning. Men for flertallet vil det være motsatt. Det skyldes i hovedsak to forhold. For det første går NSFs medlemmer forholdsvis tidlig av sammenliknet med andre yrkesgrupper, noe som åpenbart skyldes belastningen i yrket. For det andre gjør den høye deltidsandelen at overgang til påslagsmodell kan bli krevende. I dagens samordningsregler ligger det inne en form for kompensasjon for deltidsarbeid, noe mange sykepleiere til nå har nytt godt av. Den nye folketrygdmodellen medfører at denne kompensasjonen kan falle bort, om ikke man ivaretar dette særskilt. Avveining av hensynene - muligheten for å gå av tidlig med en anstendig pensjon opp mot muligheten for å få bedre uttelling i pensjonen ved å jobbe lenger er vanskelig for NSF. En grunnleggende endring i pensjonsreformen helt frem til nå, er at pensjonene ikke lenger er en form for erstatning for lønn, men har gått over til å bli en mye mer individuell spareordning. NSFs fokus er å synliggjøre hvordan en ny modell vil kunne slå ut for våre medlemmer og arbeide for at offentlig tjenestepensjon skal finne en form som fortsatt skal gi sykepleiere mulighet for tidlig pensjonering grunnet belastende arbeid. Vi vet at en samlet arbeidsgiverside og myndighetene ønsker å endre dagens pensjoner. Mange på arbeidstakersiden ønsker det samme. Vi må gjøre alt som står i vår makt for å sørge for at fremtidens pensjoner skal sikre våre medlemmer på en like god måte som i dag. Det er vår jobb. 17
18 Layout: Flisa Trykkeri AS Jeg ønsker deg en riktig god sommer og håper du vil delta aktivt i debatten som skal prege vårt neste lønnsoppgjør! Med vennlig hilsen Eli Gunhild By Forbundsleder
DEBATTNOTAT FOR TARIFFPERIODEN
DEBATTNOTAT FOR TARIFFPERIODEN 2018-2020 Hva tenker du om lønn? Tariffområde Spekter 1 INNLEDNING Norsk Sykepleierforbund har i mer enn 100 år vært en medlemsorganisasjon som er opptatt av hva medlemmene
DEBATTNOTAT FOR TARIFFPERIODEN
DEBATTNOTAT FOR TARIFFPERIODEN 2018-2020 Hva tenker du om lønn? Tariffområde KS 1 INNLEDNING Norsk Sykepleierforbund har i mer enn 100 år vært en medlemsorganisasjon som er opptatt av hva medlemmene mener.
DEBATTNOTAT FOR TARIFFPERIODEN
DEBATTNOTAT FOR TARIFFPERIODEN 2018-2020 Hva tenker du om lønn? Tariffområde Stat/Virke 1 INNLEDNING Norsk Sykepleierforbund har i mer enn 100 år vært en medlemsorganisasjon som er opptatt av hva medlemmene
Debattnotat: Er lønn viktig for deg?
Side 1 av 8 Skriv ut Lukk vindu Debattnotat: Er lønn viktig for deg? NSF, 01.06.2015 Til NSF-medlemmer i helseforetakene: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som
Debattnotat: Er lønn viktig for deg?
Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet Virke, Landsoverenskomst for helse- og sosiale tjenester: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har
Tariff Debatthefte
Tariff 2018 Debatthefte Forord Tariffoppgjøret 2018 er et hovedoppgjør. Det betyr at det kan forhandles om alle bestemmelsene i tariffavtalen/overenskomsten du er omfattet av. Delta er opptatt av å få
Debatthefte. Tariff 2018
Debatthefte Tariff 2018 Forord Tariffoppgjøret 2018 er et hovedoppgjør. Det betyr at det kan forhandles om alle bestemmelsene i tariffavtalen/overenskomsten du er omfattet av. Delta er opptatt av å få
Debattnotat: Er lønn viktig for deg?
Debattnotat: Er lønn viktig for deg? TIl NSF-medlemmer i tariffområdet Oslo kommune: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva
SAMMENDRAG FRA TARIFFKONFERANSEN 2015
SAMMENDRAG FRA TARIFFKONFERANSEN 2015 Fylke Akershus Dato 18. og 19. november 2015 Spørsmålene i debattheftet ************************************************************************** Pensjon 66 % av
Hovedtariffoppgjøret Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff Per Kristian Sundnes, KS Arbeidsliv
Hovedtariffoppgjøret 2016 Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff 2016 Per Kristian Sundnes, KS Arbeidsliv Hovedtariffavtalen - bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår for
Tariffoppgjøret PBL-A tariffhøring.
Tariffoppgjøret 2008 PBL-A tariffhøring www.utdanningsforbundet.no I Politisk innledning Til medlemmene i Utdanningsforbundet Å ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, er
Si din mening om Lønnsoppgjøret!
1 Si din mening om Lønnsoppgjøret! Tariffperioden 2014 2016 2 Forbundsstyret ønsker tariffkonferansenes anbefaling til følgende spørsmål: Spørsmål til debatt: Hva bør det legges størst vekt på sentrale
TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012
DOK 2 14.JUNI 2012 KL 14.00 TARIFFREVISJONEN Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde 1.mai 2012 Fagforbundet Musikernes fellesorganisasjon Fellesorganisasjonen Delta Kateketforeningen
Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere
Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2012
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2012 KS TILBUD NR. 3 27. april 2012 kl. 09.30 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2012 Det vises til KS` tilbud nr. 1 og 2 av hhv. 29. mars og 20. april 2012. For øvrig legger KS
Spekter Helse (Område 4 og 10)
Arkivsak-dok. 15/00278-42 Saksbehandler Rune Soma FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 2015-2019 18.10.2016 Landsstyret 2015-2019 LS-sak 70/16 Hovedtariffoppgjøret
KA, Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde pr. 1.mai 2014
DOK 1 16. juni 2014 Justert/endret 17. juni 2014 TARIFFREVISJONEN KA, Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde pr. 1.mai 2014 Akademikerforbundet Den norske kirkes presteforening Det
Strategisk plan TYDELIG MODIG STOLT
Strategisk plan 2016 2020 TYDELIG MODIG STOLT 1 NSFs visjon Det naturlige valg for sykepleiere, sykepleierstudenter og jordmødre til beste for pasienten. NSFs formål NSFs formål er flerfoldig, med samfunnspolitisk,
Vet du nok om. pensjon?
Vet du nok om pensjon? 1 Pensjonsreformen skritt for skritt: 2001: Pensjons-kommisjonen ble nedsatt 26. mai 2005: Første pensjonsforlik i Stortinget Oktober 2006: Stortingsmelding nr 5 om opptjening og
Lønnsplassering Sykepleiere
Lønnsplassering Sykepleiere Spekter helse KS Oslo kommune Staten LØNNSPLASSERING SYKEPLEIERE GJELDER FRA SPEKTER HELSE KS OSLO KOMMUNE STATEN FORORD Forhandlingsavdelingen i Norsk Sykepleierforbund har
Tariffoppgjøret Staten tariffhøring.
Tariffoppgjøret 2008 Staten tariffhøring www.utdanningsforbundet.no I Politisk innledning Til medlemmene i Utdanningsforbundet Å ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår,
Debattnotat: Er lønn viktig for deg?
Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet staten: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva som er
HVA MENER DU? HOVEDOPPGJØRET 2014 PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: TIL BARNEHAGE LÆRERE
PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: HVA MENER DU? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet
Lønnsplassering Sykepleiere GJELDER FRA 2012. Spekter helse KS Oslo kommune Staten
Lønnsplassering Sykepleiere GJELDER FRA 2012 Spekter helse KS Oslo kommune Staten LØNNSPLASSERING SYKEPLEIERE GJELDER FRA 2012 SPEKTER HELSE KS OSLO KOMMUNE STATEN FORORD Forhandlingsavdelingen i Norsk
Tariffpolitiske retningslinjer for perioden
Tariffpolitiske retningslinjer for perioden 2016 2018 Deltas medlemmer er i hovedsak ansatt i virksomheter innen offentlig tjenesteyting. De bidrar til å produsere den offentlige velferden og er sentrale
Åfjord kommune Sentraladministrasjonen
Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -
Virke og arbeidstakerorganisasjonene ble 15. august 2014 enige om en ny Landsoverenskomst for tariffperioden 1. mai 2014-30. april 2016.
Nr: 53/2014/BW Dato: 18.08.2014 Sendt til: Medlemmer på HUK-området TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN Virke og arbeidstakerorganisasjonene ble 15. august 2014 enige om
Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012
Tariffhøring 2012 Tariffområdet Spekter Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de lokale forhandlingsbestemmelsene?
Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen
Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Parats tariffundersøkelse Gjennomført i perioden 28. september 16.
Forberedelser til tariffoppgjøret 2018
TARIFF 2018 Til fylkeslagene Forberedelser til tariffoppgjøret 2018 Våren 2018 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre prioriteringer og veivalg før kravene våre kan
Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?
Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene
Unios krav hovedtariffoppgjøret 2006 tariffområdet Oslo kommune
1 Unios krav hovedtariffoppgjøret 2006 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 3 28. april kl. 10.00 2 I Generelt Unio konkretiserer med dette sine økonomiske kravene. Unio viser til Oslo kommune sine krav/tilbud
Tariffrevisjonen pr Det anbefalte forslaget er vedtatt og resultatet kan iverksettes
Tariffrevisjonen pr. 01.05.2016 - Det anbefalte forslaget er vedtatt og resultatet kan iverksettes Vi viser til rundskriv 3/2016 med vedlegg. KAs medlemmer har ved uravstemning vedtatt det anbefalte forslaget
Årets mellomoppgjør og planer for tariffoppgjøret HR-nettverkskonferansen KS BTV, 8. juni 2017
Årets mellomoppgjør og planer for tariffoppgjøret 2018 HR-nettverkskonferansen KS BTV, 8. juni 2017 agenda 2017 Mellomoppgjøret Litt om lønnssystemet kap 4 versus kap 3 / 5 Andre forhandlinger i 2017 2018
MELLOMOPPGJØRET 1. MAI 2013
MELLOMOPPGJØRET 1. MAI 2013 KS TILBUD NR. 3 30. april 2013 kl. 17.30 Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2013 1. Økonomi A. HTA kapittel 4 Generelt tillegg Det gis et generelt tillegg på 0,75 % av den enkeltes
PROTOKOLL. Avsluttende sentrale forhandlinger om overenskomster i overenskomstområde 10 (Helseforetak) i Spekter området
PROTOKOLL Avsluttende sentrale forhandlinger om overenskomster i overenskomstområde 10 (Helseforetak) i Spekter området Ar 2014, den 27. juni, ble det holdt forhandlingsmøte mellom Arbeidsgiverforeningen
TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR BARNEHAGER
Nr: 38/2014/CFA Dato: 23.06.2014 Sendt til: Medlemmer som er bundet av Landsoverenskomst for Barnehager. TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR BARNEHAGER Virke og arbeidstakerorganisasjonene ble 13.
Støtteark om pensjon til hjelp i arbeidet med tariffhøringa
Støtteark om pensjon til hjelp i arbeidet med tariffhøringa Etter delte dagskurs 16. og 18. oktober, dukka det opp en del spørsmål om pensjon. Dette skrivet er et forsøk på å svare på de spørsmålene og
Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min?
Offentlig tjenestepensjon og AFP - Hva skjer med pensjonen min? 1 Pensjon eit verdival Pensjonen skal sikre det økonomiske grunnlaget når yrkeslivet er over. For Unio, som representerer over 280 000 arbeidstakarar,
Tariffrevisjonen pr det anbefalte forslaget er vedtatt
Side 1 av 5 Tariffrevisjonen pr. 01.05.2014 det anbefalte forslaget er vedtatt Vi viser til rundskriv nr. 06/2014 med vedlegg. KAs medlemmer har ved uravstemning vedtatt det anbefalte forslaget til ny
Lønnsoppgjøret 2016 UNN - NSF
Lønnsoppgjøret 2016 UNN - NSF Sentrale og lokale forhandlinger mellom UNN og NSF er sluttført pr juni. 2016 og godkjent av UNIO. Resultatet er lagt ut på NSF s hjemmeside, men hva betyr resultatet for
Status. Pensjonspolitisk
Status. Pensjonspolitisk Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. og 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Offentlig tjenestepensjon Uførepensjon Alderspensjon
KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012
Tariffhøring 2012 KS-området Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?
Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon
Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Oslo 14. oktober 2008 www.unio.no 1 Hva er gjort og hva gjenstår? Ferdig: Hovedtrekkene i Ny Folketrygd
Tariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012
Tariffhøring 2012 Tariffområdet Oslo kommune Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?
Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012
Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?
Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen
Fagforbundet Utdanningsforbundet Delta Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen Hovedtariffoppgjøret 1.mai 2012 oo000oo Dokument 3 15. juni kl 09.00 Foreslåtte endringer i kursiv og understreket.
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014 KS TILBUD NR. 3 30. april 2014 kl. 10.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2014 KS opprettholder krav/tilbud nr. 1 og 2 av hhv. 3. og 24. april 2014 med mindre annet fremkommer.
HOVEDTARIFFOPPGJØRET
HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1. MAI 2014 KA KRAV/TILBUD NR. 2 19. JUNI 2014 KLOKKEN 16:00 I. ØKONOMI 2014 a) Generelt tillegg Det gis et generelt tillegg på 2,15 % av den enkeltes grunnlønn pr 30.04.2014,
Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?
Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle
Hovedtariffoppgjøret Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff 2016
Hovedtariffoppgjøret 2016 Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff 2016 Strategikonferansen i Vestfold, 28. januar 2016 Hege Mygland, avd.dir. KS Forhandling Hovedtariffavtalen
Unio-kommunes krav III Hovedtariffoppgjøret 2012
Unio-kommunes krav III Hovedtariffoppgjøret 2012 Krav III 23. april 2012 kl. 14.00 Innledning I dette kravet redegjøres det nærmere for Unios økonomiske hovedprioriteringer for hovedtariffoppgjøret 2012,
Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.
1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra
Forsvar de solidariske prinsippene i offentlig pensjon. Trondheimskonferansen 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon
Forsvar de solidariske prinsippene i offentlig pensjon Trondheimskonferansen 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon Individuelle eller solidariske løsninger Privat ansvar Ikke samfunnet til byrde
Pensjon ATV-PPT 9.februar Utdanningsforbundet Akershus
Pensjon ATV-PPT 9.februar 2017 Utdanningsforbundet Akershus 1 Pensjonsalder - Aldergrense Pensjonsalderen i offentlig tjenestepensjon er 67 år. Aldersgrensa for offentlig ansatte er 72 år (fra 1. juli
DEBATTNOTAT Tariffperioden 2014 2016. www.fysio.no
DEBATTNOTAT Tariffperioden 2014 2016 www.fysio.no Kjære medlem! Ønsker du å påvirke hvordan NFF skal arbeide for dine lønns- og arbeidsbetingelser? Vil du at dine meninger skal bli hørt? Nå har du mulighet.
10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk
FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember
DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014
DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 UTARBEIDET TIL KAs STRATEGIKONFERANSER 2014 I forbindelse med at den gjeldende Hovedtariffavtalen (HTA) på KA-området utløper 30. april 2014 og skal reforhandles,
Hovedpunkter i Pleie- og omsorgsoverenskomsten, avtale 527
Hovedpunkter i Pleie- og omsorgsoverenskomsten, avtale 527 Del I: Del II: Hovedavtalen mellom NHO og NSF Generelle bestemmelser Bl.a. ansettelsesvilkår, arbeidstid, lønnsbestemmelser Bilag til del II:
Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer
Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer NHOs forsikringskonferanse 12. november 2014 Roar Bergan Tre faser i arbeidet hittil 2008 2010 2012 2012 2014 Tilpasninger til pensjonsreformen: Avtale
Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte
Hovedtariffavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler Del A Forhandlingsordninger Hovedavtalen
KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune
KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.
Hovedtariffoppgjøret Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff 2016
Hovedtariffoppgjøret 2016 Utdyping av temaene i debattheftet og utfordringsbildet foran tariff 2016 Strategikonferansen i Sør-Trøndelag Hege Mygland, avd.dir. KS Forhandling Hovedtariffavtalen - bestemmelsene
ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2016/438
ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2016/438 Dato: 21.01.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Lisbet Nebb DEBATTHEFTE KS - LØNNSFORHANDLINGER 2016 Lenke til Debattheftet: http://www.ks.no/globalassets/blokker-til-hvert-fagomrade/arbeidsgiver/tariff-lov--ogavtaleverk/debatthefte-2016.pdf?id=33797
Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Tariffrevisjonen pr. 1.5.2012 - det anbefalte forslaget er vedtatt
B-rundskriv nr.: B/06-2012 Dokument nr.: 11/02117-24 Arkivkode: 510 Dato: 05.07.2012 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Tariffrevisjonen pr. 1.5.2012 - det anbefalte
TARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2015 VIRKE, HUK-OMRÅDET
TARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2015 VIRKE, HUK-OMRÅDET KRAV 1 2.6.2015 UNIOS ORGANISASJONER: Norsk Sykepleierforbund Utdanningsforbundet Forskerforbundet Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund Akademikerforbundet
Pensjon for dummies og smarties
Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens
OfTP-prosessen har startet
OfTP-prosessen har startet Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio NTL-konferansen Oslo Kongressenter, 2. juni 2015 www.unio.no Offentlig ansatte står lenger i arbeid Ikke bare økonomiske incentiver som teller
Aon Offentlig tjenestepensjon
Aon Offentlig tjenestepensjon Jan Fredrik Nordby 16. mars 2017 Aon Norway AS 1 PensjonsNorge ER endret gjennom siste 15 år, som følge av Pensjonskommisjonens utredninger Banklovkommisjonens utredninger
Nytt om pensjon. Personalledere 5. mai
Nytt om pensjon Personalledere 5. mai Agenda Nye pensjonsordninger i offentlig sektor- status Uførereform og etteroppgjør Pensjonsomtale i stillingsannonser Nye pensjonsordninger i offentlig sektor Bakgrunn
NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby
NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14
Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/
Organisasjonsmessig behandling Tariff 2014- Oslo Steffen Handal 3/ 9-2013 Disposisjon Prosessen i den organisasjonsmessige behandlingen Grunnlagsdokumentet Lønnsutvikling De ulike elementene i tariffoppgjøret
Pensjonsseminar for tillitsvalgte
Pensjonsseminar for tillitsvalgte Litteraturhuset 10.12.2015 Ingunn.Meringdal@pkh.no Geir.Ystgaard.Larsen@pkh.no Dag.Falkenberg@pkh.no Agenda Kl 9 Offentlig tjenestepensjon dagens regelverk, rettigheter
Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes
Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Partene har forhandlet om en regulering for 2. avtaleår, jf. HTA kapittel 4 pkt. 4.4. Forhandlingsresultatet er nå vedtatt av KAs styre og av
Pensjonsreformen: Hva vet vi? Hvilke utfordringer står vi overfor? Innlegg Vest-Agder fylkeslag Kristiansand
Pensjonsreformen: Hva vet vi? Hvilke utfordringer står vi overfor? Innlegg Vest-Agder fylkeslag Kristiansand 13.02.09 Jan Mønnesland Folketrygden Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at
P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene.
P R O T O K O L L Til protokollen 1. Utvalg Seniorpolitikk Det nedsettes et partssammensatt utvalg s skal vurdere og eventuelt foreslå ulike virkemidler for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i
Saksframlegg. Saksb: Sidsel Brath Arkiv: 18/421-1 Dato: HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2018, DEBATTHEFTE FRA KS - KS SPØR
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Sidsel Brath Arkiv: 18/421-1 Dato:15.01.2018 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2018, DEBATTHEFTE FRA KS - KS SPØR Vedlegg: Debatthefte KS spør. Hovedtariffoppgjøret 2018, IA,
Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013
Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere
Status for den norske pensjonsreformen
NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005
Pensjon, hva er arbeidsgivers ansvar? HR-Nettverkskonferanse 10. november 2017 Spesialrådgiver Alexander Henriksen, KS Forhandlingsavdeling
Pensjon, hva er arbeidsgivers ansvar? HR-Nettverkskonferanse 10. november 2017 Spesialrådgiver Alexander Henriksen, KS Forhandlingsavdeling Agenda 1 2 3 Hva er arbeidsgivers ansvar for pensjon? Hva er
Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen
Fagforbundet Utdanningsforbundet Delta Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen Hovedtariffoppgjøret 1.mai 2012 oo000oo Dokument 2 11. juni kl 16.45 Foreslåtte endringer i fete typer, kursiv
FAGFORBUNDET BUSKERUD TARIFF
FAGFORBUNDET BUSKERUD TARIFF 2010 Tariffkonferanse påp Storefjell 14. 15. oktober 2009 1. Bør B r fagforbundet arbeide for alternativ modell til den nån avtalte bruttoordning i oppgjørene framover, som
Unios krav 2, hovedtariffoppgjøret 2010 tariffområdet Oslo kommune
Unios krav 2, hovedtariffoppgjøret 2010 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 2, 22. april 2010 kl. 10.00 Unio viser til krav nr.1, levert 8.april kl. 14.00, og opprettholder disse med følgende endringer/tilføyelser:
Presentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015
Presentasjon av KIA Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015 Torger Kyrrestad Strøm. Leder av Econa Troms og Finnmark, styremedlem KIA, Tillitsvalgt Tromsø kommune 1 Beslutningsstruktur Lokalavde linger
Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid
Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Skift/turnusutvalget 007 008 Utvalgets mandat Kartlegge omfanget av turnusarbeid i ulike næringer, sammenhengen mellom deltid/småbrøksstillinger/uønsket
Utfordringsbildet foran tariffoppgjøret Strategikonferansen på Agder, Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab
Utfordringsbildet foran tariffoppgjøret 2016 Strategikonferansen på Agder, 04.02.2016 Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab KS - største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor (og nest
PENSJON FOR ALLE 27. MARS 2017
PENSJON FOR ALLE 27. MARS 2017 Jorunn Folkvord Utdanningsforbundet Åsne S. Refsdal NTL 1872 - DEN ENKELTES ANSVAR De ansatte maa holde sig friske. Lønudbetalinger standses øjeblikkelig i Tilfælde Sykdom.
Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2013 Iverksetting og kommentarer
B-rundskriv nr.: B/03-2013 Dokument nr.: 13/00766-1 Arkivkode: 510 Dato: 03.05.2013 Saksbehandler: Kjersti Myklebust Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2013 Iverksetting
PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.
PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat
PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017
PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017 Åsne Skjelbred Refsdal, NTL Abelia nettverkssamling NTL HVA FÅR DERE? DERE FÅR IKKE Et kurs som gir svar på absolutt alle spørsmål Et ekspertkurs som tar utgangspunkt i at
Ny tjenestepensjon i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Pensjonsforum 18. desember 2015 Roar Bergan Ny statsråd! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten 3 Hva skjedde? Arbeids- og sosialministeren
TARIFFOPPGJØRET 2012 LANDSOVERENSKOMST FOR UTDANNING
Nr: 32/2012/MP Dato: 19.06.2012 Sendt til: VIRKE-medlemmer omfattet av Landsoverenskomst for utdanning TARIFFOPPGJØRET 2012 LANDSOVERENSKOMST FOR UTDANNING Virke og arbeidstakerorganisasjonene ble 13.
Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune
Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 3, 26. april 2012, kl.09.30 Unio viser til krav 1 og 2 og opprettholder disse. Hovedtariffoppgjøret 2012 må fremme likelønn og
Resultatene i den enkelte landsoverenskomst følger nedenfor. Protokollen i sin helhet kan du laste ned her.
Nr: 15/2015/BW Dato: 17.06.2015 Sendt til: Virke-medlemmer som er bundet av: Landsoverenskomst for barnehager, Landsoverenskomst for utdanning, Landsoverenskomst for helse og sosial tjenester, Landsoverenskomst
Prop. 139 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) 1 Lønnsregulering for arbeidstakere i. tariffområdet 2010 mv.
Prop. 139 S (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2010 mv. Tilråding fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
TARIFFOPPGJØRET 2016 ENIGHET I FORHANDLINGENE OM LANDSOVERENSKOMST FOR LEGESENTRE
Nr: 64/2016/ATT Dato: 07.12.2016 Sendt til: Virke-medlemmer bundet av Landsoverenskomst for legesentre TARIFFOPPGJØRET 2016 ENIGHET I FORHANDLINGENE OM LANDSOVERENSKOMST FOR LEGESENTRE Fagforbundet og
Nr Fagforbundet avd. 211 har kontor i Gamle porten. murhuset ved siden av inngang 6.
Nr. 2. 2016 Håper du har hatt en fin ferie og har ladet batteriene for vinteren. Fygearket er et informasjonsbrev som sendes til alle medlemmene i Fagforbundet, Helse Stavanger HF. Arket kommer ut 2 ganger
Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig
Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)
Sykehuset Innlandet HF Hovedoppgjøret juli Norsk Sykepleierforbund og Sykehuset Innlandet 1* resultat av B-dels og fase 3 forhandlinger
Sykehuset Innlandet HF Hovedoppgjøret 2014 1. juli 2014 Norsk Sykepleierforbund og Sykehuset Innlandet 1* resultat av B-dels og fase 3 forhandlinger Nedenstående er en oppsummering av resultatet fra de
Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme?
Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/456-1 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Strategikonferansen 2014 - Debatthefte Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Følgende