Næringslivsdagen. Med fokus på Nordområdesatsningen. Høgskolen i Narvik. Onsdag 25. oktober Matematikk spennende? SIDE 12

Transkript

1 Onsdag 25. oktober 2006 Næringslivsdagen Høgskolen i Narvik Matematikk spennende? SIDE 12 Bredt fagmiljø innen rus ved HIN SIDE 27 Gulltid for ingeniører SIDE 5 Med fokus på Nordområdesatsningen HIN hjelper Heatwork SIDE 4

2 Leder n har ordet Leder av styringsgruppa, Tom-Ronny Olsson, ser frem til å møte deg på Næringslivsdagen 25. oktober. Nok en næringslivsdag ved Høgskolen i Narvik (HiN) står for trappene, tredje året på rad for å være nøyaktig. Responsen fra bedrifter og institusjoner har i år vært formidabel, antall påmeldte er mer enn dobbelt så høyt som i fjor. Det kan vel herske liten tvil om at det nå er de jobbsøkende studenters marked. Styringsgruppa for Næringslivsdagen Bak fra venstre: Geir Arne Isaksen, Frode Einarsen, Torkild Sivertsen, Pål Espen Bondestad, Espen Sæthre Østerås. Foran fra venstre: Kine Wangberg, organisasjonskonsulent Marita Vang, Elena Shelygina, Jaroslaw Kurpisz. Sittende foran: leder for styringsgruppa Tom-Ronny Olsson. Bodil Synnøve Wang var ikke til stede da bildet ble tatt. Hva skjer under dagen? Jeg vil på vegne av styringsgruppa rette en stor takk til våre samarbeidspartnere, og ikke minst alle bedriftene som stiller opp på dagen. Uten deres positivitet og engasjement ville ikke glassgata ved HiN blitt en slik glimrende arena for studentene, fylt til randen av rekrutteringshungrige bedrifter og institusjoner fra hele Norge. Det er akkurat dette vi i styringsgruppa brenner så sterkt for, og som gjør at vi hvert år legger ned timevis med frivillig arbeid i å gjøre arrangementet prikkfritt. Det nærmer seg nå slutten på min femårige utdannelse som master i teknologi ved HiN. Uten et kontaktnettverk, sirlig opparbeidet av mine forelesere, ville jeg stått foran en vanskelig tid. Jeg måtte mest sannsynlig ha analysert et utall jobbannonser opp, ned og i mente for å finne ut hva som passet akkurat meg. Videre måtte jeg gått gjennom en enda større prosess med selve jobbsøkingen og jobbintervjuer, om jeg da overhode fikk noen respons. Næringslivsdagen hjelper meg med dette, det er akkurat dette den er til for. Bedrifter og institusjoner presenterer seg, på den måten kan jeg kjapt og enkelt finne ut av hvilke tilbud som finnes, og ikke minst, på hvilken måte jeg kan være en brikke i bedriftenes fremtid. Det er i tillegg svært mange av bedriftene som holder foredrag og grundige bedriftspresentasjoner i auditorium eller klasserom i løpet av næringslivsdagen. De ønsker å gi et bedre innblikk i sin hverdag og utfordringene de står ovenfor, for slik å friste nye samarbeidspartnere. Det kan være blant de faglig ansatte ved HiN, forskere, studenter, eller til og med andre bedrifter det kan bære frukter av å samarbeide med. I tillegg til å la studentene skumme fløten av sultne bedrifter, er det viktig at HiN markerer sin posisjon som den teknologiske høgskolen i Nord-Norge. Det er ikke tilfeldig at nordområdesatsningen er satt som overordnet tema for dagen, det er jo nettopp i nord noen av de største omveltningene i Norge kommer til å finne sted i tiden fremover. HiN må skaffe seg flere samarbeidspartnere i næringsliv og offentlig sektor, samt aktivt pleie sitt eksisterende nettverk. Vi må stå sammen for å greie de store utfordringene i tiden som kommer, som oftest tenker flere hoder sammen bedre enn ett alene. Til slutt vil jeg ønske alle studenter, bedrifter, ansatte og andre interesserte hjertelig velkommen til Næringslivsdagen Tom-Ronny Olsson Leder styringsgruppa HIN hjelper Heatwork...side 4 Gulltid for ingeniører...side 5 Storstilt utbyggining...side 11 Kartlegger utenlandske studenter...side 11 Skal gjøre matematikk spennende...side 12 Narvik et teknologisk tyngdepunkt...side 13 Program...side 18/19 Satelitten Bifrost er i rute...side 21 Bredt fagmiljø innen rus ved HIN...side 27 Forskning ved høgskolen i narvik...side 29 2 Ansvarlig utgiver: Studentorganisasjonene ved Høgskolen i Narvik Opplag: ca Tekst: Ole Petter Høgseth, Tommy Jensen, studentorganisasjonene Grafisk produksjon: Markedsavdelingen Fremover AS Trykk: HT Gruppen as Logistikk blir etterspurt kompetanse...side 12 Norsk romlab...side 29

3 Høstens viktigste eventyr 25. oktober ønsker studentene ved HiN velkommen til Høstens Viktigste Eventyr. Da er det for tredje år på rad næringslivsdag, og det skal syde og koke i glassgata og tilstøtende lokaler. Etter en beskjeden start i 2004 er antallet bedrifter/institusjoner som kommer for å gjøre seg lekker for studentene, blitt flerdoblet. Takket være studentenes voldsomme engasjement og entusiasme. Hvorfor er denne dagen så viktig? Den er viktig for våre unge studenter som blir kjent med bedrifter og andre arbeidsgivere. I tillegg er det en stor mulighet til å skaffe seg kontakter, prosjektoppgaver/hovedoppgaver og kanskje feriejobb. Men aller viktigst er det kanskje Dagen da en student møter sin framtidige arbeidsgiver. Det har vi flere eksempler på allerede. Den er viktig for bedriftene og de andre arbeidsgiverne som ønsker å bli kjent i studentmiljøet. De kommer også for å få hjelp til oppgaver og prosjekter de har behov for å få løst. Og de kommer for å kapre framtidige arbeidstakere! Jammen er mange av dem gira på det også. Den er viktig for HiN. Skolen blir bedre kjent i nærings- og arbeidsliv. Det vil knyttes kontakter mellom våre fagfolk og bedriftene, og mellom HiN som institusjon og bedriftene. Det er viktig for at vi skal nå våre strategiske mål om å være en institusjon som bidrar til å utvikle samfunnet rundt oss og skaffer oss finansiering til å bli enda bedre som FOU- og utdanningsinstitusjon. Et studenteventyr Dagen er i seg selv også et eneste stort studenteventyr. De har fått hjelp av næringslivet og HiN, ja det er rett. Men det er 99,9 % deres egen fortjeneste. De sprudlende entusiastene har vist fantastiske evner til å planlegge, organisere, evaluere, forbedre, markedsføre, være utholdende og lage nettverk. I tillegg er de nyskapende. Etter vår mening bør de som står sentralt i dette, tildeles minst 20 studiepoeng!! Gjett om dette er meritterende arbeidslivstrening. Så hevdes det at studentlivet er preget av trange kår og lite mat. Det er nok riktig, sett over lang tid. Men i forbindelse med Næringslivsdagen står pizzaene og andre godbiter i kø. Mange av bedriftene gjør det de kan for å friste våre attraktive studenter til å velge dem framfor andre arbeidsgivere. For en herlig situasjon! Lykke til og god fornøyelse!!! Sverre Mogstad Direktør HiN Edel Storelvmo Rektor HiN Den er også viktig for Narvik. Næringslivsdagen vokser år for år. Mange bedrifter kommer fra hele landet. Kompetansebyen- og stedet Narvik settes også på kartet. Næringslivsdagen er gull verdt som markedsføring. 3

4 NYBROTTSARBEID: Prosjektleder Øyvind Søraas og Høgskolen i Narvik skal i tiden fremover finne nøyaktig ut hvordan frosten beveger seg. I samarbeid med Heatwork skal et feltlaboratorium etableres i Teknologibyen. HIN hjelper Heatwork Heatwork i Narvik blir spådd en lysende fremtid. Ved hjelp av Høgskolen i Narvik skal de tilby et enda bedre produkt. Heatwork produserer en unik maskin som man kan frostsikre og tine grunn med. Ved tradisjonell tining er varmetapet om lag 85%. Med HeatWorks konsept er varmetapet bare på 5%. Et av hovedprinsippene, i forhold til dagens løsninger, er at man ikke varmer opp luften først, men tar varmen rett ned i bakken. Allerede har konseptet høstet stor anerkjennelse. Men som en videreutvikling av det hele er HIN kontaktet og et samarbeid er realisert. Det finnes nemlig svært lite korrekte data om hvordan frost beveger seg i grunnen ved hjelp av kunstig tining av jordsmonn. Her skal forskere fra Høgskolen i Narvik gjøre et stykke arbeid. For øyeblikket finnes det svært lite korrekte tall om hvordan frost beveger seg i et jordsmonn når man bruker kunstig tining. De tallene som brukes i dag er ikke nøyaktige data, men cirka-tall. Det vil derfor knytte seg stor interesse i ulike forskningsmiljø når vi i løpet av halvannet års tid kommer med våre resultater. Da vet man nøyaktig hvor lang tid en maskin bruker for å tine et bestemt område. I tillegg til å hjelpe Heatwork vil resultatene våre også være interessante på en rekke andre områder. Mulighetene er mange, utdyper prosjektleder og sivilingeniør Øyvind Søraas. HIN skal altså ved hjelp av praktiske forsøk finne ut hvordan frosten beveger seg når Heatworks maskiner jobber for fullt. Seks prøvefelt med ulik jordsmonn kommer til å bli instrumentert med sensorer, og resultatene vil bli logget slik at det blir en masse data som kan analyseres. Ut i fra disse dataene kommer man frem til en modell der man nøyaktig kan lese av hvor effektiv tinemaskinen er. Vi etablerer et feltlaboratorium i forbindelse med prosjektet. Dette laboratoriet vil i utgangspunktet være mobilt, men vil ha sin permanente plass et steinkast unna Heatwork sine lokaler i Teknologibyen. Et slikt laboratorium vil ha et bredt anvendelsesområde og vil kunne bidra med kompetanseheving og oppdragsrettet virksomhet mot bygge- og anleggsbransjen for oss ved HIN, avslører Søraas. Høgskolen i Narvik ønsker å være et ledende senter på Nordkalotten innen høyere teknisk utdanning og kunnskapsformidling. HIN er i dag en hovedaktør i teknologimijøet i Nord-Norge. Høgskolens visjon er å være en anerkjent bidragsyter til samfunnsutvikling og teknologisk spisskompetanse. Og som en forlengelse av det ønsker Høgskolen å styrke sin forsknings- og utviklingsbit på teknologi i kaldt klima, samtidig med at samarbeidet med næringslivet blir utviklet. Prosjektet med Heatwork er i tråd med denne tenkningen. - Dette prosjektet vil nok vekke oppsikt i inn- og utland. Det forventes faktisk at resultatene vil bli publisert i et betydelig antall nasjonale og internasjonale publikasjoner. Dette er nybrottsarbeid, sier Øyvind Søraas. Høgskolen i Narvik har kostnadsberegnet prosjektet til 1.9 millioner kroner. Av dette beløpet er det fremskaffet 1.2 millioner kroner i samarbeid med Høgskolen og Heatwork. Den gjenstående finansieringen er det ment at næringslivet skal ta hånd om. 4

5 SOLCELLER: Slik ser solcellene ut som blir laget ved REC ScanCell AS i Narvik Gulltid for ingeniører Solcellefabrikken REC ScanCell AS i Narvik går så det suser. I løpet av neste år har de behov for 175 nye medarbeidere. 40 av dem skal være ingeniører. Uten Høgskolen i Narvik ville REC ScanCell AS neppe vært lokalisert til Narvik. At Høgskolen uteksaminerer dyktige ingeniører har vært sterkt medvirkende til at Narvik ble valgt som bedriftsetablering og ikke minst at vi nå utvider. Her har nærhet til dyktige fagfolk vært av stor betydning, sier fabrikksjef Stein Fridfeldt. Om kort tid settes det i gang med en storstilt utbygging av solcellefabrikken. REC ScanCell AS behøver mer boltreplass og ikke minst flere ansatte. Det betyr at det totalt blir tilknyttet en plass mellom 280 ansatte en gang på høsten til neste år ved den teknologiske høyborgen. I dag er tallet på ansatte på om lag 100 personer. Vi skal utvide og har behov for en hel bråte med ingeniører og andre medarbeidere. Dette er en gylden mulighet for de som studerer ved Høgskolen i Narvik, sier fabrikksjef Stein Fridfeldt. REC ScanCell AS produserer solceller. Alt som blir produsert i fabrikken i Narvik blir eksportert til utlandet. Da fabrikken så dagens lys ble det i en god uke produsert 5000 solceller. I dag blir det produsert 2000 solceller i løpet av en time. Fabrikken er oppe og går 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Det har vært en rivende utvikling hos oss siden oppstarten. Men vi har bevisst fra første dag at vi har overvunnet utfordringene som har stått foran oss, sier Fridfeldt. Og når man har behov for mange ingeniører er det viktig å selge seg til læringsstedene som har disse fagfolkene. Derfor er REC ScanCell AS representert ved Næringslivsdagen 25.oktober ved Høgskolen i Narvik. Vi må få fatt på mange ingeniører for at våre behov skal bli dekket for fremtiden her på fabrikken. Vi må treffe studentene på deres hjemmearena og videreformidle hva vi har å tilby slik at vi får tak i kvalifiserte folk. Næringslivsdagen er midt i blinken for oss. Da kan vi vise hva vi driver med her, forklarer Fridfeldt. Stein Fridfeldt er for øvrig opptatt med å få frem at REC ScanCell AS ikke bare er en fabrikk som lager solceller på løpende bånd. Et forskningsmiljø med fagpersoner er på plass og det miljøet kommer til å bli utvidet i tråd med resten av utbyggingen av fabrikken. I vår bransje er det ekstremt viktig med kompetanse. Det er derfor nødvendig å ha på plass et forskermiljø. Den teknikken som vi bruker i dag kan være utrangs om få år. Dette er noe eierne av REC ScanCell AS er veldig opptatte av, og vi bruker mye tid og ressurser på denne biten, forklarer Fridfeldt. I år blir det produsert 12 millioner solceller, og omsetningen lyder på 700 millioner kroner for solcellefabrikken i Narvik. Produksjonstallene skal firedobles når REC ScanCell AS en gang til neste år er ferdig utvidet med bygningsmasse og ansatte. GYLDEN MULIGHET: Fabrikksjef Stein Fridfeldt håper at mange fra Høgskolen i Narvik søker seg til REC ScanCell AS. Det har Are Gløersen gjort. Han gikk ut av HIN i 2003 og er nå prosessingeniør og er leder for et team med sivilingeniører ved REC ScanCell AS. TEKNOLOGISK: REC ScanCell AS benytter det beste utstyret som er å oppdrive for at produksjonen er på topp til enhver tid. 5

6 6

7 Næringslivsdagen 2004 Næringslivsdagen 2005 Hvordan startet det hele? Etter snart 3 år begynner Næringslivsdagen på Høgskolen i Narvik å nærme seg status som veletablert og anerkjent, men hvordan startet det hele? Og hvorfor er det studentene som arrangerer denne dagen? Utdanningene ved HiN har alltid hatt et nært forhold til næringsliv og offentlig virksomhet. Som det er nevnt utallige ganger før, utføres rundt 80 % av alle hovedoppgavene på HiN i samarbeid med næringslivet, men dette gjelder jo bare for 3.- og 5.-årsstudenter. Mang en student har slitt skosåler i gangene på HiN mens de har bekymret seg over hva de egentlig ville ende opp som når de ble store. Slik gikk nå tida, studentene så lite til det lokale næringslivet og byen så lite til studentene. Helt inntil en artikkel i Fremover satte ting i bevegelse. Ledelsen av Studentparlamentet i Narvik (SPiN) gikk ut og etterlyste næringslivet. Ikke mange dager senere kom næringslivet og HiN i Fremover og proklamerte det gode samarbeidet de hadde, men at det selvfølgelig kunne bli bedre og, ikke minst, mer synlig for studentene. Etterhvert viste det seg at flere av studentorganisasjonene faktisk hadde hatt samme frustrasjonene som SPiN. Dermed ble det, i god politisk tradisjon, utarbeidet et notat om «Næringslivsdager ved HiN». Studentparlamentet, Studentersamfunnet, de lokale studentavdelingene av NITO og Tekna, Teknopien og den internasjonale studentunionen møttes og fant ut at en slik næringslivsdag var en knakende god idé. Etter litt om og men ble det bestemt at «Næringslivsdagen» skulle gjennomføres 20. oktober Det tidlige planleggingsarbeidet besto i all hovedsak av løst prat rundt intensjonene med å ha en næringslivsdag og hvor tøft dette skulle bli. Etter sommeren ble det innledet et samarbeid med Narvik Næringsforum og ting begynte virkelig å skje. Samarbeidet fikk skapt mer blest rundt dagen og studentene kastet seg rundt for å følge opp de inviterte bedriftene. Arbeidet var stort og tidkrevende for de få ildsjelene som engasjerte seg i dette, men det ga resultater; 19 bedrifter og offentlige institusjoner, hvorav omtrent halvparten var lokale stilte opp for å møte disse mystiske studentene. Mange andre ble satt på lista over interesserte som ikke kunne møte på så kort varsel. Selve dagen ble en moderat suksess, oppmøtet av både bedrifter, studenter og HiN-ansatte var så som så, og de ansvarlige holdt på å springe seg ihjel for å få alt på plass. Likevel var tilbakemeldingene at dette var et viktig tiltak og noe som så absolutt burde gjentas, en måtte bare starte planlegginga litt tidligere. Mest sentralt i tilbakemeldingene var viktigheten av at dette var studentene sitt arrangement, det var jo tross alt disse skapningene bedriftene var primært interessert i. Som sagt så gjort, rett etter evalueringen av dagen var ferdigstilt ble arbeidet med neste års næringslivsdag igangsatt. Næringslivsdagen 2005 var større, bedre organisert og en enda større suksess enn den foregående. Hele 28 bedrifter stilte opp i Glassgata. Likevel kom det, naturlig nok, fram ting som kunne vært forbedret da dagen var ferdig evaluert. De som var store i kjeften under evalueringsmiddagen og påsto en økning til mellom 50 og 100 bedrifter året etter fikk utrolig nok, og heldigvis, rett. I år har det vist seg at Næringslivsdagen ble startet på et riktig tidspunkt. Nå er det jobbsøkers marked, spesielt innenfor teknologiske fag, og aktiviteten mellom HiN og arbeidslivet har økt betraktelig. Arrangementet har fått to år på seg til å gå av seg de verste barnesykdommene og ligger nå som en fantastisk vrimleplass i markedets høyde. 7

8 8

9 9

10 10

11 Storstilt utbygging av Barentsregionen HIN vil være med å påvirke utviklingen I følge en analyse er det ventet at det vil bli investert nærmere 1200 milliarder i Barentsregionen i tiden som kommer. Vi må være om bord når det toget går, sier Fred Johansen ved Høgskolen i Narvik. Høgskolen i Narvik har drevet med nordområde-satsning i 50 år. Men på alle disse årene har det blitt smått med utvikling, men nå er nordområdene på alles lepper, og det blir signalisert at det skal satses stort på disse regionene. En energiprovins er på trappene. Allerede er oljeeventyret i Hammerfest og Finnmark realisert, og det er bare starten på en storstilt utbygging. Og som en betydelig bidragsyter til regional nærings- og kompetanseutvikling i dårlige tider, ønsker Høgskolen i Narvik også å inneha en utviklingsposisjon i gode tider. Det kanskje mest interessante med nordområdesatsningen er hva man sitter igjen med i Nord-Norge når klondyke-stemningen har lagt seg. Hvilke varige verdier har man da klart å skape i Nord-Norge som gjør at man har noe å bygge videre på i forhold til å sikre økonomisk utvikling, sysselsetting og bosetting i landsdelen?, spør Fred Johansen ved seksjon for ekstern virksomhet ved Høgskolen i Narvik. Og som en teknologisk høyborg i landsdelen er det naturlig at Høgskolen i Narvik får sin plass i utviklingen av nordområdene. Deres erfaring på området er uvurderlig, men Høgskolen må ha drahjelp fra norske myndigheter for å fortsette løpet de startet på for 50 år siden. Høgskolen i Narvik vil være en av de mest betydningsfulle institusjonene, av landsdelens egne institusjoner, med hensyn til å sikre at det skapes varige verdier som en følge av nordområdesatsningen. Teknologisk kunnskap, forskning og kommersiell virksomhet vil utgjøre et fundament i utviklingen av landsdelen. Men da må norske myndigheter være villige til å satse på og å gi det allerede eksisterende teknologiske fagmiljøet ved Høgskolen i Narvik rammevilkår for videre vekst, utdyper Fred Johansen. Det er flere ulike forhold som medfører at man har grunn til å se optimistisk på fremtiden og utviklingen i Barentsregionen, som i hovedsakelig består av Nord-Norge, Nord- Finland og Nord-Russland. Både nordområdepolitikken, den nye regionalmeldingen, Forskningsrådets nordområdestrategi, Nordland fylkeskommunes nordområdesatsning og Høgskolen i Narviks egen nordområdesatsning vitner om at det ligger positive tider foran oss. Dette er spennende tider. Men det må ikke være slik at Høgskolen i Narvik bare er med mens det har vært dårlige tider, og når boomen kommer så er vi igjen på perrongen. Det rimer ikke, utdyper Fred Johansen. I flere av de utredningene og meldingene som er utarbeidet i forbindelse med nordområdesatsningen fremkommer det store forventninger til hva Høgskolen i Narvik kan bidra med innenfor det teknologiske området, all den tid HiN blir oppfattet som «Den teknologiske høgskolen i Nord-Norge». Høgskolen kan bidra med spisskompetanse og produktutvikling som kan bidra til å skape varige verdier og legge grunnlaget for en bærekraftig utvikling av landsdelen gjennom kompetanseoverføring, forskningsaktivitet og et nært samarbeid med næringslivet. Vi må bare være med når toget går slik at vi kan påvirke utviklingen, konkluderer Fred Johansen. AKTIV ROLLE: Høgskolen i Narvik har hatt fokus på nordområdesatsningen i over 50 år. Nå begynner snøballen å rulle for fullt. Kartlegger de utenlandske studentene Høgskolen i Narvik gjennomfører en kartlegging av kompetansen til de utenlandske studentene. Maria Langnes (29) har kontroll på hva de russiske studentene kan. Langnes, som er utdannet sivilingeniør, men er fortsatt student ved PØL ved Høgskolen i Narvik, er leid inn for å kartlegge russiske studenter som har gått ved Høgskolen i Narvik. Det har lenge vært stor etterspørsel fra næringslivet for å vite hvilke kvalifikasjoner de utenlandske studentene har. Da tenker jeg ikke bare på den teknologiske utdannelsen de har fått ved Høgskolen, men også annen kompetanse de har ervervet seg i løpet av tiden i hjemlandet og i Norge. Det kan eksempelvis være jobber de har gjort før utdanningen. På denne måten kan man få en kobling mellom russiske studenter og næringslivet, forklarer Maria Langnes. Det samme er også gjort for de kinesiske og de norske studentene, men der er det to andre personer som har utført kartleggingen. Maria Langnes har drevet denne kartleggingen siden mars. Nå er hun i oppløpet av prosjektet. Det betyr at HIN har en base der tidligere elever er innrapportert med kompetanse og erfaring. Det er mye som skjer i nordområdene og det er et stort behov for folk som har den rette kompetansen. Ved å henvende seg til HIN kan bedriftene få tak i de folkene de har behov for. Enkelt og greit, sier Langnes, som opprinnelig kommer fra Arkhangelsk i Russland. SYSTEMATISK: Maria Langnes har laget en elektronisk base som omhandler tidligere russiske studenters kompetanse ved Høgskolen i Narvik. 11

12 Skal gjøre matematikk spennende Lærerutdanningen i realfag og teknologi (LURT) ved Høgskolen i Narvik kan være starten på et langt mer spennende matematikkfag i skolen. Det langsiktige målet er å gjøre realfagene spennende og fengende uten å ta bort selve matematikken, sier Turi Antonsen, pedagog ved LURT på HiN. Allmennlærerutdanningen i Norge har blitt grundig evaluert og mye er blitt kritisert. Mangel på fordypning i realfagene er spesielt kritikkverdig. Det er her LURT kommer inn som et viktig og stort steg i riktig retning. Gode lærere med solid faglig bakgrunn kan forhåpentligvis gjenreise fascinasjonen for realfagene. De som tar lærerutdanning i realfag og teknologi hos oss må gjennom mye matematikk og skal stå godt rustet når de skal ut og praktisere yrket sitt, påpeker Turi Antonsen. Tendensen i Norge og store deler av Europa viser en fallende interesse for matematikk og fysikk blant elevene i skolen. Ulike former for konkretisering og handfaste oppgaver skal være med Logistikk blir etterspurt kompetanse Med Narvik som et potensielt transportknutepunkt kan bachelorutdannelsen i økonomi og administrasjon med logistikk som profil bli gull verdt for studentenes framtidige jobbsøknader. på å gjøre realfagene til fag som er enklere å forstå. First lego league er en slik konkretiseringsmåte. Da skal elevene bygge roboter i lego og programmere dem til å gjøre ulike ting. Det kan være med på å øke forståelsen på en interessant måte. Realfagene må gjøres spiselig, påpeker Turi Antonsen. Ved at neste generasjons lærere blir dyktigere innenfor matematikk og flinkere til å formidle faget på en interessant måte håper man altså at flere elever skal finne faget spennende. På den måten vil flere unge mennesker være i stand til å gå videre på realfagsveien seinere i livet. Ved å øke realfagskompetansen hos lærerne vil vi forhåpentligvis få færre elever i skolen som sier at matematikk ikke er noe for meg. Det er et langsiktig perspektiv, men det er perspektiv jeg har trua på, sier Turi Antonsen ved lærerutdanningen i realfag og teknologi ved HiN. SPISELIG: Matematikk skal bli mer fengende for barn og unge i skolen. Kanskje bidrar en mer fengende realfagsundervisning også til rekruttering innen teknologiyrker. Høgskolen i Narvik tok sin samfunnsrolle på alvor da de tok Narvik Næringsforum med på råd om hvilke fag som skulle bli det siste året av den treårige bacholorutdanningen i økonomi og administrasjon. Narvik Næringsforum ser et framtidig behov for transport- logistikkompetanse i Narvik med en potensielt stor utvikling på transportsiden i minne. I følge leder i Narvik Næringsforum Åsunn Lyngedal finnes det allerede et behov på dette fagfeltet i Narvik. Vi spurte Narvik Næringsforum om hva de syntes ville være det beste å tilby studentene her i Narvik. Deres svar var logistikk og fra neste år tilbyr vi logistikk som et alternativ til siste år avslutning på bachelorutdanningen. I tillegg til informasjonsteknologi, beretter Pål Skoland, studiekoordinator for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon ved HiN. 12 ETTERSPURT VARE: Linn Skjaeret(tv) og Jostein Andreassen(th) kan inneha en meget etterspurt kompetanse i Narvik når de er ferdig med studiet sitt bachelorgraden i økonomi og administrasjon. I midten står studiekoordinator Pål Skoland. Skoland kan fortelle om en overveldende respons fra studentene etter at studiet startet i Det første året tok man inn hele 40 studenter til 30 plasser og i år begynte 30 nye lærevillige på studieretningen. Høsten 2007 begynner de første studentene på det nye logistikkfaget. Logistikkfaget er naturligvis linket til behov i lokalsamfunnet. Men studentene kan også velge å ta andre profiler. Etter de to første årene med økonomi og administrasjon kan det bygges på med et utall av andre fagfelt, sier Pål Skoland. Årsaken til det er at denne bachelorutdanningen er en såkalt 2+1-modell. Det betyr at man kan velge å spesialisere seg innenfor mange ulike profiler, eksempelvis journalistikk, IT og logistikk etter de to første årene. Bare de to sistnevnte profilene har et tilbud ved HiN. Det gjør denne utdanningen veldig spiselig for mange, at man kan velge en profil selv på det siste året. Det kan studentene enten gjøre hos oss på HiN eller ved et annet lærested, påpeker studiekoordinator Pål Skoland.

13 Narvik et teknologisk tyngdepunkt Mye ligger til rette for at Narvik skal være landsdelens teknologiske tyngdepunkt, sier leder for Forskningsparken i Narvik (FPN), Leif-Gunnar Hanssen. REC Scancells beslutning om å bygge ut i Narvik er et tegn i tiden som gjør at Narvik befester seg som et sentrum for teknologisk aktivitet i Nord-Norge. Lista over faktorer som gjør Narvik til teknologibyen framfor noen andre er lang. Narvik har en teknologisk historie i motsetning til for eksempel Tromsø. Den eneste tekniske høgskolen i Nord- Norge ligger i Narvik og sørger for at det hele tiden er kompetente mennesker her. På den måten er det lett å rekruttere folk. I tillegg har byen mye forskingskompetanse gjennom Norut Teknologi og Høgskolen i Narvik (HiN), forklarer Leif-Gunnar Hanssen. Forskningsparken i Narvik er et voksende kreativt og utviklende miljø i stadig vekst. FNP skal ved aktiv bruk av kapital, kompetanse og alliansepartnere styrke eksisterende bedrifter samt etablere næringsvirksomhet basert på nyere forsknings og utviklingsresultater. Samarbeid med Norut Teknologi og en annen virksomhet som arbeider direkte med etablering av ny virksomhet Futurum, er sentralt i arbeidet til Forskningsparken. REC Scancells virksomhet i Narvik benytter seg for eksempel av forskning som skjer ved Norut Teknologi. Scancell er et veldig godt eksempel på fordelene med å etablere seg i nærheten av et solid teknologisk miljø. Spisskompetansen er nær og tilgjengelig i Narvik og påfyllet med kompetanse får vi gjennom høgskolen, påpeker Leif-Gunnar Hanssen. Narvik har imidlertid ikke gjort en god nok jobb de siste ti årene for å beholde statusen som teknologibyen. Potensialet som har ligget der har ikke blitt godt nok utnyttet. Men det er gode trender på plass, lover Leif-Gunnar Hanssen. Det er stor vekst i antall ideer som vil føre til bedriftsetableringer som gir ringvirkninger slik at Narvik kan befeste sin plass som teknologiby. Aktivitet avler aktivitet, og jeg tror det er store muligheter i Narvik i framtida, sier Leif- Gunnar Hanssen. Det må bygges miljøer der bedrifter kan dra nytte av hverandre på ulike nivåer, både faglig, sosialt og ressursmessig. I framtida må Narvik sørge for at kompetansen blir i byen. Det kan bare gjøes med at det er attraktivt å bo i byen. Samtidig må det legges til rette for at det blir enkelt å etablere bedrift i Narvik. Vi må sørge for at REC Scancell bygger på nytt igjen i Narvik når de trenger en ny fabrikk. Det må være arealer tilgjengelig og ting må ligge til rette. Konkurransen er hard og hvis en fabrikk kan bygges på ni måneder i Tyskland må vi klare å matche dem, understreker Leif-Gunnar Hanssen, leder for Forskningsparken i Narvik. SOLID FRAMTID: Leif-Gunnar Hanssen, administrerende direktør i Forskningsparken i Narvik, tror at Narvik i tida framover kommer til å befeste seg som teknologisk tyngdepunkt i den nordligste landsdelen. 13

14 14

15 15

16 16