Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Transkript

1 Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en del av dere har hørt om hittil, og har blitt invitert til å prate om hvorfor det er viktig å prioritere barn og unge. I tillegg skal jeg kort referere hva Ungdomspanelet mener om de fire satsingsområda. Som enhver tidligere elev på videregående vet jeg at man når klokka nærmer seg 3, er man sliten og har litt problemer med å henge med. Derfor kommer jeg kanskje ikke til å bruke hele tiden jeg har fått til rådighet, men til gjengjeld er det jeg sier såpass viktig at det kan være greit at jeg prater direkte. Det kan med andre ord lønne seg å følge godt med. Men hvorfor er det egentlig viktig å ha barn og unge som perspektiv i fylkesplan eller kommuneplan, da? Er det egentlig så farlig?

2 Vel, for det første: Ungdom er framtida! Om år kommer de som nå vokser opp og går på skole i fylket vårt til å være ferdigutdannede leger, sykepleiere, ingeniører, lærere, siviløkonomer og for ikke å snakke om gründerspirer! De vil da være i startfasen av perioden hvor de bidrar mest, både rent økonomisk og på andre måter, til samfunnet, og da er det ekstremt viktig at fylket vårt er så attraktivt at vi tiltrekker oss flesteparten av de som har flyttet ut for å gå på skole. Vi må gjøre fylket vårt så bra å vokse opp i at utflyttede studenter skryter av hjemfylket til medstudenter, slik at de óg får lyst til å flytte hit! Ungdomspanelet stiller seg bak overordna mål i høringsdokumentet til fylkesplanen om å styrke fylket sin attraktivitet og medvirke til vekst og utvikling, livskvalitet og folkehelse. UP stiller seg også bak hovedmålene i de enkelte underkapitlene. Vi ser at barn og unge er tatt med som et gjennomgående perspektiv, som er veldig positivt siden vi er en sentral del av samfunnet. Det er viktig at barn og unge får være med på å styre valgene som tas, fordi barn og unge som får delta aktivt i lokalsamfunnet og får medvirke, i større grad blir boende eller flytter tilbake.

3 Og da kommer vi til det første temaet jeg vil snakke om: Tilflytting eller tilbakeflytting. Det er jo ingenting som er verre for en kommune enn å miste innbyggerne. En måte å hindre dette på, er å sørge for at kommunen blir sett på som en god plass å vokse opp. Flere undersøkelser ( Hva får ungdom hjem til bygda?, Høgskoler som regionale kvalifiseringsinstitusjoner, Flere unge til distriktene? Muligheter og utfordringer ) viser at faktorer som: - Reell medvirkning - Positiv oppvekst - Møteplasser - Synliggjøring av arbeidsmarked etc. er veldig medvirkende til om ungdom flytter hjem etter endt utdanning. Som Verner nevnte i stad, er det å skape et forhold mellom personer med kompetanse og regionen viktig. Har ungdommer et godt syn på egen kommune, vil de markedsføre sin egen kommune opp mot venner og

4 UP mener at man i planen ser at det er til tider manglende fokus på de gjennomgående perspektivene, særlig klima og miljø. UP mener også at resultatmåla i planstrategien er alt for vage. Måla gjør det vanskelig å dokumentere resultater. Vi ønsker en mer konkret fylkesplan hvor det er lettere å måle resultatene. Ta for eksempel første resultatmål, kultur: Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive aktørar i sine lokalsamfunn. Som flere har vært inne på: Hvordan dokumentere resultat på et slikt mål? Vi ser at fylkesplana kan være vanskelig å forstå og følge opp, og ønsker at det hadde vært en litt annen struktur, der det kom tydelig fram hva som faktisk ønskes og som vil bli gjort av de ulike aktørene. Hadde planen vært litt annerledes lagt opp, ville man skapt større aksept og stolthet over både regionen og den jobben som gjøres av fylkeskommunen, hos mannen i gata.

5 I underkapittelet om Kompetanse nevnes ikke Miljø og Klima. UP mener at det er viktig at man har kompetanse i fylket innen dette feltet, særlig innen fornybar energi og miljøvennlig transport. Dette er helt nødvendig om Møre og Romsdal skal holde følge i den fornybare utviklingen som Norge må gjennom. Up mener også at det bør presiseres at det bør dannes flere lærlingsplasser i fylket, selv om det er viktig å satse internasjonalt. Ungdommens Fylkesting har vedtatt at ungdomspanelet skal jobbe for et Møre Universitet. Det er en av faktorene som vil kraftig øke attraktiviteten til fylket. Vi må benytte oss av den kompetansen vi allerede har på en best mulig måte, og sørge for at det å studere i hjemfylket blir kjent som like bra som å studere ute. Ikke bare at det _er_ like bra, men at det er kjent som det. Det vil si at vi burde satse på et universitet som har fokus der Møre og Romsdal allerede er landsledende, tenk f.eks maritim klynge, logistikk osv, og der vi VIL bli landsledende.

6 Kulturdelen er i sin helhet god. UP stiller seg bak hovedmålet om at Møre og Romsdal skal ha et mangfoldig og kunnskapsrikt kulturliv, hvor aktiviteter og opplevelser, inkludering og folkehelse står sentralt. (sitat: hovedmål Kultur). UP mener likevel at resultatmåla ikke gjenspeiler ønsket om økt bruk av bibliotekene, særlig blant ungdommer.

7 UP mener fylkesplanen motsier seg selv litt, med å si i resultatmålene at Møre og Romsdal sin del av verdiskapninga fra petroleumsressursene i Norskehavet og Barentshavet skal økes. Samtidig er det innledningsvis sagt at Norge har som mål å bli karbonnøytral innen 2030, og at for å kunne gjennomføre dette målet må alle bidra til et endra forbruksmønster. Vi i Ungdomspanelet ønsker at Møre og Romsdal også må satse på andre kilder til verdiskapning enn petroleumsressurser hvis man ønsker å nå Norges mål om karbonnøytralitet innen Her ser vi paralleller til Kompetanse-delen, da vi ønsker at Møre og Romsdal skal være i landstoppen innen forskning og bærekraftig industri. Vi må også la høgskolene holde fokus mot lokal industri, hvor vi har god kompetanse.

8 UP ser særlig positivt på at det i Fylkesplanen satses på beredskap til sjøs. Vi savner en videre satsning på jernbane, Raumabanen, som allerede er etablert, men også satsning på framtidsrettet jernbane som f.eks lyntog. Togtransport er viktig for fylket med tanke på flerbrukskonseptet, som handler om å flytte langdistansetrafikk, regionaltrafikk og godstrafikk på en bane. Skal vi tenke fremtidsrettet og ligge på et høyt teknologisk nivå, som er forventet av et land med vår standard og rikdom, er dette en nødvendighet. Samtidig er dette et godt tiltak med tanke på miljø og klima. Jeg var tidligere i vår på et seminar om lyntog, arrangert av Norsk Bane, der utredningen gjort av Deutsche Bahn ble gått gjennom. Etter det har jeg ikke vært i tvil om at lyntog er fullt realiserbart i Norge, til en pris langt lavere enn det Jernbaneverket har anslått. Da er det viktig at vi er tett på og viser interesse og vilje til å få gjennomført prosjektet slik av kan koble oss på traseen senere.

9 Jevnt over er vi fornøyd med fylkesplanen, men ønsker som tidligere nevnt, ei vurdering av strukturen som brukes på fylkesplana. Vi savner til tider litt fokus på de gjennomgående perspektivene, men tror at årets planprosess har vært såpass gjennomført at resultatet blir veldig bra. Tenk litt over hvordan dere jobber med ungdommer i deres egne planer. Vi i Ungdomspanelet er veldig fornøyd med måten vi har blitt inkludert av Plan- og analyseavdelinga i denne prossessen. Alle dere har (eller skal ha) Ungdomsråd i hjemkommunen, og det er viktig at det legges opp til at disse er velfungerende. Ungdomsråd som blir brukt på riktig måte kan bidra så ekstremt mye til å skape legitimitet til prosessen og tilhørighet til kommunen hos ungdommen. Til sist vil jeg bare minne om at prioritering av barn og unge er ei investering i framtida som ikke bare lønner seg, men som vil komme tilbake å bite dere i baken seinere, om det blir neglisjert nå. Tenk over det, og inkluder barne- og ungdomsråda i det arbeidet dere gjør hjemme.

10