Sluttrapportering i satsingen Utprøving av hospiteringsordning fra Buskerud fylkeskommune 1.oktober 2012.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapportering i satsingen Utprøving av hospiteringsordning fra Buskerud fylkeskommune 1.oktober 2012."

Transkript

1 Sluttrapportering i satsingen Utprøving av hospiteringsordning fra Buskerud fylkeskommune 1.oktober Dette dokumentet inneholder mal for sluttrapportering i satsingen Utprøving av hospiteringsordning. Sluttrapporten vil brukes av Utdanningsdirektoratet som informasjon om utviklingen i satsingen og som grunnlag for eventuelle videre tiltak. Rapporten skal ikke overskride fem sider i tillegg til malen, økonomirapport vedlegges i tillegg til andre relevante vedlegg som illustrerer rapportinnholdet. Frist for innsending av sluttrapporten til Utdanningsdirektoratet er 1. oktober Utdanningsdirektoratets mål for Utprøving av hospiteringsordninger: Hovedformålet med hospitering er å utvikle/oppdatere yrkesfaglærere og instruktører/faglige ledere og bidra til å gjøre fag- og yrkesopplæring enda bedre. Videre ønsker direktoratet at dette skal øke samarbeidet skole arbeidsliv og bidra til å se opplæringen i et sammenhengende fireårig løp. Utdanningsdirektoratet ønsker å innhente erfaringer med hospitering som en metode for kompetanseutvikling for aktører som driver opplæring innen fag- og yrkesopplæringen. Formålet med denne utprøvingen er å utvikle og prøve ut ulike modeller/organiseringer for hospitering som kan inngå som et element i en helhetlig etterutdanning. Dette kan for eksempel dreie seg om faglig oppdatering i eget fag, faglig innsikt i andre fag innen programområdet og/eller etablering og utvikling av faglige nettverk. Denne utprøvingen vil fokusere på modeller som skal bidra til å: fornye og øke yrkesfaglærernes kompetanse i eget fag, samt gi innsikt i andre fag innen eget programområde/utdanningsprogram. øke instruktørenes/faglige lederes kompetanse i den rollen de har som veiledere for elever/lærlinger ute i bedrift i tråd med læreplaner og forskrifter i Kunnskapsløftet øke og videreutvikle samarbeidet skole arbeidsliv og se opplæringen i et fireårig løp. Vi har med stort engasjement deltatt i hospiteringsprosjektet innenfor service og samferdsel og bygg og anleggsteknikk(bat) treteknikk.. Utdanningsprogrammene har representert ulike muligheter i forhold til hvor utviklet samarbeidet mellom skole og bedrift har vært.. Innenfor bygg og anleggsteknikk var det allerede et godt etablert samarbeid og hospiteringen har styrket dette ytterligere. Yrkesfaglærere har fått faglig kompetanseutvikling. Innenfor service og samferdsel har hospiteringen bidratt til å etablere samarbeid mellom skole og bedrift. Denne gang har noen av hospiteringsoppholdene blitt av kortere varighet enn planlagt eller ikke gjennomført, men vi har lært mye om hvordan vi lykkes med å skaffe hospiteringsplasser! 19 hospitanter, har hospitert innenfor 5 ulike fag: Trevare- og bygginnredningsfaget, salgsfaget, reiselivsfaget, IKT servicefaget og logistikkfaget. Prosjektleder Ingunn Ek Pedersen i utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune har skrevet rapporten, men det understrekes at innholdet er etter innspill fra alle deltakerne i prosjektet. 1

2 Viktige kilder i forbindelse med denne rapporten er hospitantenes egne rapporter, erfaringssamlinger som er gjennomført, innspill fra deltakende bedrifter og møter i referansegruppa, I tillegg har Virke gjennomført en spørreundersøkelse mot hospitantene i salgsfaget i Kiwi. Vedlagt. Vår erfaring er at både skole og bedrift har de samme opplevelsene av hospiteringen. Vi påpeker derfor bare forskjeller når det har fremkommet ulike oppfatninger. Lokale mål: Her beskrives deres mål utover det generelle formålet nevnt over (klipp inn fra deres egne plandokumenter) "Innenfor service og samferdsel vil vi ha et særlig fokus på å sikre lærere oppdatert kunnskap om det arbeidslivet som utdanningsprogrammet gir utdanning for å øke kjennskapen til skole og utdanningssystem for bedrifter innen service og samferdsel. Videre å utvikle bærekraftige samarbeidsrelasjoner som kan bidra til å videreutvikle faglige nettverk mellom lærere og instruktører. Dessuten å bruke etterutdanningsmateriellet som er utviklet for fag- og yrkesopplæringen (særlig tema 1, 4 og 5) og tilpasse dette spesielt til aktørene innenfor utdanningsprogram for service og samferdsel. Dette har sin bakgrunn i at utdanningsprogram for service og samferdsel er et nytt utdanningsprogram, og vi vet gjennom blant annet FAF0-rapport at det er manglende forankring og mangelfull kjennskap til fagbrev og lærlingordning i aktuelle bransjer. Manglende tradisjoner for fagbrev og usikkerhet om merverdi er andre sentrale utfordringer. Mange yrkesfaglærere innenfor Service og samferdsel har ikke fagbrev eller tilsvarende utdanning. De fleste har lærerhøyskolebakgrunn. Dette skiller dem fra den tradisjonelle yrkesfaglæreren.- Yrkesfaglærerne innenfor Service og samferdsel har i varierende grad arbeidserfaring fra denne delen av arbeidslivet. Det skiller dem også fra den tradisjonelle yrkesfaglæreren med fagbrev i faget. Mange elever på Service og samferdsel velger ikke læreløp, men påbygg Vg3. Dette er vanligere innenfor disse fagområdene enn for yrkesfagene i snitt. Mange bedrifter innen service og samferdsel har få eller ingen ansatte med fagbrev eller yrkeskompetanse. Det skiller dem fra den typiske lærebedrift. En del bedrifter innen service og samferdsel har også en relativt stor andel ansatte uten formell utdanning. Noen har også mange ansatte med høyere utdanning. Mange bedrifter innenfor service og samferdsel er usikre på merverdien av fagbrevet. Det skiller dem fra bedrifter med lange yrkesfaglige tradisjoner. Elevundersøkelsen i Buskerud viser at elevene på service og samferdsel i mindre grad er fornøyd med programfagene og prosjekt til fordypning enn elever på andre utdanningsprogram" Måloppnåelse: Her oppsummeres og vurderes hvilke mål dere har nådd i praksis o Bedre fag- og yrkesopplæring (hvordan er praksis endret?) o Økt samarbeid (hvordan, og med eksisterende eller nye samarbeidspartnere?) o Kompetanseutvikling (i hvilken grad og for hvilken målgruppe, og hvilken type kompetanseutvikling, f eks dybde eller bredde?) o Lokale mål i hvilken grad dere har nådd målene som ønsket/planlagt o Hvilke tegn ser dere på at dere er på vei til måloppnåelse? o Hvilke endringer måtte dere gjøre underveis for å nå målene best mulig? o Hvilke faktorer bidro til måloppnåelse? o Hvilke faktorer hindret, begrenset eller forsinket måloppnåelse? de ulike aktørenes deltakelse og utbytte av deres modell for hospiteringsordningen 2

3 o yrkesfaglærere o Instruktører/faglige ledere i bedrift o fellesfaglærere o avdelingens ledelse o skolens ledelse o Bedriftens ledelse o Elever Gjennom hospiteringen har yrkesfaglærerne fått faglig påfyll, sett sammenhenger fra Vg1 til Vg3, fått med seg konkrete og relevante eksempler som kan brukes i undervisningssituasjoner, blitt kjent med hvilke karrieremuligheter som finnes og de har knyttet kontakter som kan komme elevene til gode i forhold til prosjekt til fordypning og evt. læreplass. Lærerne som hospiterte i trevare- og bygginnredningsfaget har fått med seg konkrete produkter (trapp, vindu og dør og innrednings detalj) som de nå bruker i undervisningen. Hospitantene på Kiwiskolen har fremhevet at de også har lært mye om karrieremuligheter og læringsstiler som de vil ta med seg inn i undervisningen. Hospiteringens innhold var godt forankret i læreplanene. Lærerne opplever at hospiteringen har bidratt til at de følger med i tiden. Undervisningen endres i retning av bedriftenes behov. Hospitant: " Nå vet jeg mer om hvilke type elev som passer i de ulike bedriftene f.eks. hvor det er viktig med finmotorikk" Hospitant: " Jeg har fått et helt annet bilde av hvilke karrieremuligheter elevene har" Hospitant: " Når jeg nå en måneds tid etter hospiteringen skal prøve å oppsummere de erfaringene jeg har gjort meg merker jeg at det ikke er så lett å konkretisere dem, sette de ned punkt for punkt. De blir mer med meg i hverdagen med elevene som realistiske og konkretet eksempler og situasjoner jeg kan bruke der. Avstanden mellom den opplæringen som skjer i skolen og det bedriftene forventer at elevene har lært før de kommer ut i bedriften blir mindre. Det blir naturlig å snakke om hva skolen bør legge vekt på av opplæring før eleven f.eks. skal ut i prosjekt til fordypning. Bedriftene kan bidra med opplæring på områder der skolen f.eks. har begrenset med utstyr. Avdelingsledere påpeker at det nå er større engasjement hos elevene fordi lærerne har fått større forutsetninger for å trekke bedriftsaktiviteter inn i opplæringen. Virkes undersøkelse av hospiteringen i Kiwi viser at alle lærerne etter hospiteringen vil anbefale dagligvarebransjen som karrierevei for elevene. Holdningene til mulighetene innenfor salgsbransjen generelt har endret seg. Det handler om langt mer enn å sitte i kassa. Instruktører/faglige ledere har fått kunnskap om hvem ungdommen er, læreplanen og skolens rammer. Hospiteringen har gitt flere fellesarenaer. Avdelingslederne har fått mer bransjekunnskap, styrket relasjonene til bedriftene og fått forståelse for at hospitering koster også for bedriftene. Søknaden var forankret i yrkesopplæringsnemnda, og prosjektet ble presentert for fylkesutdanningssjefens ledergruppe, yrkesopplæringsnemnda og hovedutvalget for utdanning i februar Spesielt hospiteringen innenfor BAT har krevd mye tid av avdelingslederne fordi den har vært så omfattende. Mange styringsgruppemøter og mye planlegging. Skolene roser Treringen opplæringskontor og dens medlemsbedrifter for god tilrettelegging. 3

4 Lærerne har fått bredere kompetanse om hva bedriftene lager og hvilke muligheter elevene har. Samarbeidsrelasjoner mellom skole og bedrift er åpenbart styrket. Terskelen for å ta kontakt er betydelig lavere. Hospitantene i trevare- og bygginnredningsfaget opplever spesielt at kontakten med instruktørene har blitt bedre. Kontinuitet og planlagt samarbeid ser ut til å være en suksessfaktor for plasser i prosjekt til fordypning, også for elever som trenger mer tilpasning og oppfølging. Lærerne opplever at bedriftene har fått større forståelse for ungdommen. I utprøvingen har vi hatt fokus på at hospiteringens innhold skulle ta utgangspunkt i læreplanmål spesielt fra Vg3. Gjennom planleggingen av hospiteringsperiodene har dermed mange av bedriftene fått mer kunnskap om læreplanene. Det oppfattes at lærerne har fått mer dybdekompetanse, mens instruktørene har fått mer breddekompetanse om forholdene og rammebetingelsene i skolen. I prosjektperioden har utdanningsavdelingen opplevd økende etterspørsel etter hospiteringsmuligheter fra andre skoler og utdanningsprogram. Vi oppfatter at den positive opplevelsen hospitantene har videreformidlet, har bidratt til dette. Hospitering er ufarliggjort. Vi har erfart at det å finne hospiteringsplasser krever ressurser. Dette omtales mer under punktet om organisering. Innenfor bygg og anlegg var det et godt etablert samarbeid mellom skole og bedrift, og en gjensidig interesse av å være med i hospiteringsprosjektet. Det var allerede et følt behov, og lærerne ønsket det. Hvilke ønsker bedriftene hadde var også kjent. Da invitasjonen fra Utdanningsdirektoratet med relativt kort frist kom, var opplæringskontor og aktuelle skoler raskt i gang med en prosjektbeskrivelse. Grundig forarbeid i forhold til å legge til rette for hospiteringen har vært avgjørende for et vellykket resultat. Opplæringskontoret Treringen har spilt en sentral og viktig rolle i forhold til kontakten og tilretteleggingen i bedriftene. Det har bl.a. vært behov for å flytte på hospiteringsdager fordi aktiviteter på skolene har kommet i veien. Det var i perioder av skoleåret mer krevende å få kvalifiserte vikarer til elevene. Hospiteringen innenfor service og samferdsel hadde et annet utgangspunkt. Tidlig i prosjektperioden ble det arrangert en oppstartkonferanse for begge utdanningsprogram hvor både skole og bedrift deltok med representanter fra ulike nivåer. Her deltok også Utdanningsdirektoratet. Allikevel var det vanskelig i etterkant å knytte kontakt med bedrifter, mange lærere kviet seg for å gå ut å gjøre dette. Hospitanter har også opplevd å ha avtale om hospitering klart, men bedriften har trukket seg. Skolene påpeker at det er viktig med hjelp fra opplæringskontorene og utdanningsavdelingen for å skaffe bedrifter som vil ta i mot lærere som hospitanter. Det ble derfor etter en stund klart at vi ønsket et mer omfattende samarbeid med Kiwi skolen som har vært positive til deltagelse fra søknaden ble sendt inn. 8 hospitanter gjennomførte hospitering over 6 dager på Kiwi-skolen og ble så begeistret at det har smittet over på 8 nye lærere vil delta på samme opplegg dette skoleåret! Lærerne deltok på kurs på sammen med assisterende butikksjefer fra hele landet. Villighet fra Kiwi til å ta i mot så mange hospitanter har vært helt avgjørende for en vellykket hospitering i salgsfaget. Vi håper at den oppmerksomheten hospiteringen har fått gjennom blant annet oppslag i både avis og fagtidsskrifter, vil gjøre det lettere i fremtiden å få flere bedrifter innenfor service og samferdsel med. Både innenfor logistikkfaget og reiselivsfaget var avtaler tidlig på plass, men bedriftene trakk seg. Det ble oppfattet som vanskelig å få bedriftene til å sette av tid og oppleve det som en vinn-vinn situasjon. Referansegruppas syn på et vellykket hospiteringsopplegg er at det det er gjensidig interesse hos skole og bedrift for hospitering og at det må være enkelt å få til hospiteringsavtaler. 4

5 I reiselivsfaget tilbød lærerne seg " å være flue på veggen" for å komme ut og blant annet få erfaring med hvilke arbeidsoppgaver som egnet seg for prosjekt til fordypning, men uten hell Kun en av fire aktuelle hospitanter fikk gjennomført hospitering i reiselivsfaget. Innenfor logistikkfaget ble det gjennomført en hospiteringsdag, Organisering: Her beskrives organiseringen/modellene som ble valgt (klipp inn fra deres egne plandokumenter) o organiseringen av utprøvingen fra fylkesmann/fylkeskommune og til lærer o omfanget for en hospitant ift definisjonen en yrkesfaglærer/instruktør/faglig leder har et opphold i bedrift/skole som har en varighet over minst fem dager, sammenhengende eller fordelt over skoleåret. o hvilke skoler og bedrifter deltok o hvor mange yrkesfaglærere, instruktører, faglige ledere, fellesfaglærere (Akershus og Møre og Romsdal) eventuelt andre har gjennomført hospitering o valg av trinn, Vg1 eller Vg2 o etablerte nettverk som ble benyttet eller nyopprettet nettverk som ble etablert hvordan organiseringen fungerte i praksis o hvilke gode grep dere har gjort o hva ville dere gjort annerledes hvis dere skulle startet utprøvingen nå o hvilke råd ville det gi andre som ønsker å innføre hospitering som en måte å drive etterutdanning på Deltakerliste m/ hospiteringsbedrift og antall hospiteringsdager ligger som vedlegg. Fra prosjektplan organisering service og samferdsel: " Prosjektet vil måtte bruke noe tid på å avklare forventninger og muligheter hos både lærere og bedrifter. Her vil involvering av nettverket vurderes. Modellene som prøves ut må funderes på de særtrekk som er løftet fram innledningsvis" "Prosjektet tar sikte på å prøve ut modellen med utgangspunkt i lærere som underviser i programfag i Service og samferdsel på en eller flere skoler i Buskerud. Lærerne får tilbud om hospiteringsopphold i en eller flere bedrifter innen service og samferdsel. I hovedsak skal utprøvingen skje i godkjente lærebedrifter, men også potensielle lærebedrifter kan vurderes. Modellene som prøves ut skal/kan være innenfor rammene av fem/ti dager i løpet av et år" Fra prosjektplan organisering Bygg og anleggsteknikk treteknikk: " Prosjektet ledes av en ledergruppe på 4 personer, avdelingsleder fra Rosthaug vgs., og fra Åssiden vgs., leder av Tre-Ringen og fylkets hospiteringsansvarlig. 4 lærere (2 stk. fra VG1 og 2 stk. fra VG2) og inntil 10 instruktører vil delta i utprøvingen. 1. Lærer(e) skal igjennom hospitering i bedrift få oppdatert sin kompetanse på bla. nye produkter, arbeidsmetoder, maskiner og utstyr som brukes i produksjon av dører, vinduer, trapper og ulike innredninger. Hvilke krav til kompetanse medfører dette for fremtidige fagarbeidere? Utføres over 4 enkelt dager for en gruppe lærere. 2. Lærer(e) skal igjennom hospitering i bedrift lære å lage et konkret produkt slik at de kan bruke dette inn i sin undervisning. Alternative produkter er dør/vindu eller trapp. Utføres over 2 5

6 ganger 5 dager pr. lærer/gruppe. 3. Lærer(e) skal igjennom hospitering i bedrift få en grunnleggende opplæring i bruk av dataassistert tegning og programmering av CNC - styrt maskin og eller overflatebehandlingsutstyr. Utføres over 3 ganger 5 dager pr. lærer/gruppe. 4. Instruktør/faglig leder skal igjennom hospitering i skole videreutvikle sin læreplan tolkning i bedrift, øke sin veileder kompetanse med særlig vektlegging på dokumentasjon av opplæringen. (gjennomgående dokumentasjon) Utføres over 5 dager for en gruppe på inntil 10 instruktører" Hospitering er et viktig tiltak for å heve kvaliteten og samarbeidet i 4 års løpet. Må innarbeides som en del av årshjulet for samarbeidet skole/bedrift Det må planlegges. Den må ha et innhold i tråd med behov hos skole og bedrift. Hospitering trenger tid for å bre om seg. De gode hospiteringshistoriene fører til at flere ønsker å være med på hospiteringsordninger Trygghet må skapes. Allerede etablert samarbeid mellom skole og bedrift gjør hospitering lettere. Man kjenner hverandre og ønsker å stille opp. I Buskerud har vi fagnettverk på alle utdanningsprogram hvor også opplæringskontor/ større bedrifter er representert sammen med representanter fra skolene og utdanningsavdelingen/ fagopplæringsseksjonen. Fagnettverket var utgangspunktet for å komme i gang med hospiteringsutprøvingen innenfor service og samferdsel. Skolelederne har vært tett på prosjektet, og hatt en viktig rolle i forhold til å planlegge hospiteringen for lærerne. Det oppfattes å bli viktig også fremover. Vi tror gjensidige hospiteringsordninger må starte med hospitering i bedrift. Instruktører oppfatter ikke umiddelbart hvilke behov de har for å hospitere på skolen.. Når lærer og instruktør har blitt kjent, blir det lettere å få instruktørene inn på skolen. Vi skulle ønske vi hadde lykkes mer med dette i prosjektperioden, men har store forhåpninger fremover. Korte hospiteringsopphold er lettere å få til, og ordningene som velges må være fleksible. Bransjer er ulike. Det er ulik oppfatning av hvor viktig økonomi er i denne sammenheng. I en oppstartsperiode vil en prosjektleder på fylkesnivå ha en sentral rolle i forhold til å koordinere og skape møtearenaer for å etablere samarbeid om hospiteringsordninger. Referansegruppa har vært viktig for å finne veien og skape aksept og forankring av ordningen hos alle aktører. Økonomi: Her vedlegges en kort økonomirapport sammen med plan for bruk av resterende prosjektmidler. I tillegg ber vi om en kort vurdering av om midlene har vært brukt hensiktsmessig i utprøvingen. Når det gjelder trevare- og bygginnredningsfaget er midlene overført skole og opplæringskontor i henhold til plan. For service og samferdsel valgte vi å overføre 3000 kroner per dag per hospitant når hospiteringen var gjennomført. Det ble presisert at disse midlene primært skulle gå til å dekke vikarutgifter. Se vedlagte brev. I tillegg har vi dekket hotellovernatting for Kiwihospitantene da det var en del av opplegget. Resterende midler vil brukes til å dekke vikarutgifter til årets hospitering på Kiwi-skolen. Vi har gjennomført flere samlinger i prosjektperioden. Oppstartsseminar nasjonalt prosjekt hospitering i fag- og yrkesopplæring 14.februar 2011 Samling hospitering i service og samferdsel 19.mai 2011 Velkommen til kick-off! 29.september 2011 Hospitering i salgsfaget for lærere Program erfaringssamling! 12.desember 2011 Hospitering i salgsfaget for lærere Hospiteringssamling treteknikk". 13.juni

7 Bærekraft: Her beskrives Strukturer og rutiner som har vært viktige for gjennomføringen o Timeplanlegging o Vikarer o Andre ting Hvordan samarbeidet internt på skolen og mellom skole og bedrift fungerer o Hvilke aktører samarbeider om hva? o Hvordan er samarbeidet systematisert? o Hvilke møtearenaer fungerer godt, eventuelt mindre godt? o Hvordan foregår deling/spredning av kompetanse mellom lærere? Varige endringer som er gjort på bakgrunn av utprøvingen o På skolen o I bedriften o I samarbeidet mellom skole og bedrift o For fagopplæringen i fylket Hvilke planer fylket har for videreføring av hospiteringsordning og annen kompetanseheving for yrkesfag Flere av spørsmålene oppfattes å være omtalt i andre deler av rapporten. Vi har gjennomført flere samlinger for hospitantene hvor de har delt erfaringer. Hospiteringsprosjektet i Kiwi var også en av suksesshistoriene på en storsamling i mars 2012 med 270 ansatte i Buskerud fylkeskommune. Buskerud har fagnettverk på hvert utdanningsprogram som brukes til deling av kunnskap. Samhandling/deling vektlegges også på den enkelte skole. Buskerud fylkeskommune vil fortsatt tilstrebe å sette av midler fra utdanningsavdelingen til hospiteringsordninger, primært inntil 5 dager. Etter Kiwihospiteringen har det vært flere møter mellom Kiwi og utdanningsavdelingen/fagopplæringsseksjonen med ønske om å formalisere lærlingordningen. i bedriften. Skole og bedrift har også avtalt tettere kontakt i forhold til prosjekt til fordypning og skolebesøk/ bedriftsbesøk. Utdanningsdirektoratets rolle: Her vurderes Utdanningsdirektoratet som prosjektleder og samarbeidspartner o Hvilke aktiviteter var nyttige for deres prosjekt o Hvilke aktiviteter kunne vært gjennomført bedre? o Hvilke råd har dere til direktoratet i denne forbindelse? o Hvilke råd har dere for videre arbeid med hospiteringsordninger i fag- og yrkesopplæringen? Vi har opplevd Utdanningsdirektoratet som en tilgjengelig støttespiller som har vært tett på i dette prosjektet, og som har vist stor interesse for vår utprøving. Representanter fra Utdanningsdirektoratet har deltatt på flere av våre tiltak i forbindelse med hospiteringsprosjektet oppstartsamling for alle hospitanter, Kick-off dag og evalueringsdag på Kiwi-skolen og flere referansegruppemøter hvor et av møtene ble holdt på hospiteringsbedriften Buskerud Trevare AS. Utdanningsdirektoratets interesse og engasjement har blitt verdsatt av alle aktører! 7

8 Felles møtearenaene som Utdanningsdirektoratet har initiert har vært viktig og inspirerende. Det har gitt muligheter for erfaringsutveksling mellom fylkene, holde riktig kurs og "stjele" ideer. Hospitering utvider forståelsen av hva etter- og videreutdanning er. Øremerkede midler vil gi anerkjennelse av hospitering som en kompetansehevingsmetode samtidig som det også gir andre effekter i møte mellom skole og arbeidsliv. Oppsummering: Her ber vi om en oppsummering av De mest avgjørende suksessfaktorer for måloppnåelse i deres arbeid med hospitering De viktigste hindringene og begrensningene for måloppnåelse Deres viktigste råd til Utdanningsdirektoratet Innenfor trevare- og bygginnredningsfaget kom man raskt i gang med detaljplanlegging fordi det allerede var god kontakt mellom opplæringskontor og skole, og skolen berømmer opplæringskontoret Treringen sin innsats i forhold til å bidra til god tilrettelegging i bedriftene. Økonomiske midler har også vært viktig i forhold til å få bedriftene på banen. Det har vært jevnlige møter i styringsgruppa, og justeringer er gjort underveis eks. tilpasning av hospiteringsdager i forhold til skolens aktiviteter. For hospiteringen innenfor service og samferdsel har vi erfart at det tar tid å få bedrifter på banen, og at det må brukes ressurser på å etablere kontakt. Noen bedrifter har trukket seg underveis med begrunnelse om lite tid og ressurser til å ta i mot hospitanter. Hospiteringsutprøvingen i Buskerud har vært spesielt spennende fordi vi har deltatt med utprøving innenfor to utdanningsprogram. Det er viktig for lærerne at elevene blir godt ivaretatt med kvalifiserte vikarer, og at det ikke fører til mye ekstrabelastning før og etter. Hospitantene har vært motivert og deltatt sammen på tvers av skoler. Vi har prøvd å tenke enkelt med hensyn til økonomi. Det har vært forutsigbarhet. Midler har blitt overført etter plan(bygg og anleggsteknikk) eller aktivitet per hospitant (service og samferdsel) og skolen har blitt enig om gode løsninger med hospitantene. De bedriftene som har vært med har vært godt forberedt til å ta i mot hospitanter. Gode og trygge relasjoner mellom aktørene. Engasjementet fra Treringen opplæringskontor og Kiwi skolen har vært et viktig suksesskriterium. Prosjektleder på fylkesnivå har en viktig koordinerende rolle bl.a. gjennom å etablere møtepunkter og arrangere fellessamlinger for alle aktører. Bredt sammensatt referansegruppe skaper resultater gjennom samhandling. Involvering skaper engasjement og tillit mellom ulike aktører Referansegruppa ved oppstart av prosjektet (høsten 2012 har det vært noen personutskiftinger) Hallvard Engebretsen opplæringsleder, Rosthaug vgs, Laila Larsen, Utdanningsforbundet Fredrik Svendsen, NHO og leder av Y-nemnda, Anne K. Eggen Lervik, Hovedorganisasjonen Virke Marit Gislesen, Skolenes landsforbund, Sigrun Bergseth, Utdanningsavdelingen Ingunn Ek Pedersen, Utdanningsavdelingen(prosjektansvarlig) Skolenes landsforbund og Utdanningsforbundet: " Det har vært lagt til rette for at organisasjonene aktivt kunne delta i prosjektet. Vår erfaring er at hospitering gir gode muligheter for faglig utvikling for yrkesfaglærer dersom rammevilkårene er å tilstede" Det er partene enige om. 8

9 Vi vil også fremheve Utdanningsdirektoratets nærhet og deltakelse lokalt.. Hospiteringen høyner statusen til yrkesfaglæreren, og anerkjenner bedriften som læringsarena. Hospitering må anerkjennes som etterutdanning, og vurdert tatt inn i videreutdanningen. Det gir høyere status. Det bør bli en nasjonal ordning med øremerkede midler. Hospiteringsordninger må være fleksible. Det tar tid å etablere hospiteringssamarbeid mellom skole og bedrift, men pilotene som nå har fått muligheten har vist vei slik at interessen for hospitering brer om seg. Det gode ryktet er gull! 9

HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu

HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN Fornebu12.09.2013 Våre 30 min Erfaringer med hospiteringsprosjektet i Buskerud Suksesskriterier i arbeidet med hospitering Hvorfor og hvordan tenker

Detaljer

Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015.

Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015. Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015. Bakgrunn Fra Utdanningsdirektoratets invitasjon: "I forbindelse med oppfølging av Samfunnskontrakten, har Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Videreføring av hospiteringsordninger Oslo juni 2013

Videreføring av hospiteringsordninger Oslo juni 2013 Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Oslo 10-11. juni 2013 Clarion Hotel Royal Christiania Avdeling for skoleutvikling Åge Risdal Større verdi: Gjennomgang av programmer og lærefag økt forskning

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Utprøving av hospitering i fag- og yrkesopplæring. Oppstartseminar Oslo 15. desember 2010

Utprøving av hospitering i fag- og yrkesopplæring. Oppstartseminar Oslo 15. desember 2010 Utprøving av hospitering i fag- og yrkesopplæring 2010 2012 Oppstartseminar Oslo 15. desember 2010 Program 10:00-10:30 Velkommen, informasjon om rammer for utprøvingen v/ Anne-Ma Grønlie og Åge Risdal

Detaljer

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering. Hospitering Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering Cecilie Dangmann Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? HVA og HVORFOR HVORDAN JEG VIL HOSPITERE! HELHETLIG OPPLÆRING

Detaljer

Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika.

Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika. Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika. Leif Jonassen/Aust Agder Fylkeskommune - fagopplæring Aust Agder 112 000 innbyggere og 15 kommuner Videregående

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Yrkesfaglærernes kompetanse

Yrkesfaglærernes kompetanse Yrkesfaglærernes kompetanse Trondheim, 11. mai 2017 Tove Mogstad Aspøy, Sol Skinnarland & Anna Hagen Tønder Problemstillinger Hva slags kompetanseutvikling har yrkesfaglærerne behov for? Hvordan kan kompetanseutvikling

Detaljer

Yrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere status for etter- og videreutdanningstiltakene Udir v/ragnhild S. Bølviken. Trondheim, 11.

Yrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere status for etter- og videreutdanningstiltakene Udir v/ragnhild S. Bølviken. Trondheim, 11. Yrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere status for etter- og videreutdanningstiltakene Udir v/ragnhild S. Bølviken Trondheim, 11. mai 2017 Skole og videregående opplæring Yrkesfaglærerløftet for

Detaljer

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Overgangsprosjektets samling 22. og 23. mars Holmenkollen Park Hotel Rica Åge Risdal Avdeling for Skoleutvikling Brev fra

Detaljer

Hospitering. Cecilie Dangmann

Hospitering. Cecilie Dangmann Hospitering Cecilie Dangmann Innhold Utprøving av 2 modeller Kombinasjon av to prosjekter Hospitering/Vurdering for læring Erfaringer Videreføring Hva bør dere tenke på? Viktige faktorer og praktiske tips

Detaljer

Kompetanseutvikling gjennom hospitering

Kompetanseutvikling gjennom hospitering Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen

Detaljer

Hvem er vi som står her: Olav F. Horne Sigrun Bergseth Ingunn Ek Pedersen

Hvem er vi som står her: Olav F. Horne Sigrun Bergseth Ingunn Ek Pedersen Hvem er vi som står her: Olav F. Horne Sigrun Bergseth Ingunn Ek Pedersen Utdanningsavdelingen Arbeider sammen på tvers av seksjoner for helhetlig fagog yrkesopplæring til beste for elever og lærlinger/

Detaljer

Fylkeskommunenes rapporter 2014 En oppsummering. Åge Risdal Utdanningsdirektoratet. 25. mars 2015

Fylkeskommunenes rapporter 2014 En oppsummering. Åge Risdal Utdanningsdirektoratet. 25. mars 2015 Fylkeskommunenes rapporter 2014 En oppsummering Åge Risdal Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 God planlegging - Sikre fleksibilitet - Forankring i ledelsen 0830-0845 Møtestart i møtelokaler på hotellet,

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Kompetanseheving for aktører innen fag- og yrkesopplæring i Sør-Trøndelag. Herdis Floan fagsjef for fagopplæring

Kompetanseheving for aktører innen fag- og yrkesopplæring i Sør-Trøndelag. Herdis Floan fagsjef for fagopplæring Kompetanseheving for aktører innen fag- og yrkesopplæring i Sør-Trøndelag Herdis Floan fagsjef for fagopplæring Målgruppene i vår kompetanseplan «Løfter vi lærerne, løfter vi elevene..» (Strategi for videregående

Detaljer

Hospitering i yrkesfag. Idéhefte. Cecilie Dangmann Rådgiver Avdeling for fag- og yrkesopplæring

Hospitering i yrkesfag. Idéhefte. Cecilie Dangmann Rådgiver Avdeling for fag- og yrkesopplæring Hospitering i yrkesfag Idéhefte Cecilie Dangmann Rådgiver Avdeling for fag- og yrkesopplæring 1 Hva finner du i dette heftet? Dette heftet er for yrkesfaglærere, faglige ledere, instruktører og fellesfaglærere

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Samfunnskontrakten Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel for å øke gjennomføringen i yrkesfag

Samfunnskontrakten Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel for å øke gjennomføringen i yrkesfag Samfunnskontrakten Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel for å øke gjennomføringen i yrkesfag 1 Hva finner du i dette heftet? Dette heftet er for skoleledere, yrkesfaglærere, faglige ledere,

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen

Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Sture Berg Helgesen, avdelingsdirektør i Opplæringsavdelingen Bodø, 24. januar 2017 Diagnosen fra Meld.

Detaljer

Yrkesfaglærerløftet, en strategi mange tiltak helhet og sammenheng?

Yrkesfaglærerløftet, en strategi mange tiltak helhet og sammenheng? Yrkesfaglærerløftet, en strategi mange tiltak helhet og sammenheng? Hans Jacob Edvardsen Fagopplæringssjef Samarbeid skole-arbeidsliv i Yrkesfaglærerløftet 11-12 mai 2017 Trondheim «Skolen er en felles

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Litt om BYGGOPP og vår jobb

Litt om BYGGOPP og vår jobb Litt om BYGGOPP og vår jobb Opplæringskontoret for fag innen bygg og anlegg Over 60 medlemsbedrifter (styres av medlemsbedriftene) Ca. 150 lærlinger Oppfølging og kvalitetssikring av lærlingers opplæring

Detaljer

Hospitering og «vurdering for læring» Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering og «vurdering for læring» Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering og «vurdering for læring» Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Oversikt Hedmarks prosjekt Hvorfor «vurdering for læring»? Hvordan samarbeidet prosjektene? Hva fikk deltagerne ut av hospiteringen?

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten

Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten 1 Hva finner du i dette heftet? Dette heftet er for skoleledere, yrkesfaglærere, faglige ledere, instruktører, fellesfaglærere og deres

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Tiltaksplan årig oppfølging av prøvenemndene i perioden

Tiltaksplan årig oppfølging av prøvenemndene i perioden Tiltaksplan 2016-2019 4-årig oppfølging av prøvenemndene i perioden 1.1.2016-31.12.2019 Tiltaksplanen følger opp foreslåtte tiltak i Plan for pedagogisk kompetanseutvikling for videregående opplæring og

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

Buskerud fylkeskommune Skoleeiers plan for. februar 2011 - juni 2012

Buskerud fylkeskommune Skoleeiers plan for. februar 2011 - juni 2012 Buskerud fylkeskommune Skoleeiers plan for Nasjjonall satsiing - Vurderiing for llæriing februar 2011 - juni 2012 Pr 1.4.2011 1 Høsten 2010 fikk fylkeskommunene invitasjon fra Udir (Udir, 2010) om deltagelse

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Om skolekonkurranser i Nordland

Om skolekonkurranser i Nordland Om skolekonkurranser i Nordland Informasjon utarbeidet av koordinator seniorrådgiver Gunnar Pedersen 1 Fylkesutdanningssjefen har invitert de videregående skoler til å la elever få delta i yrkeskonkurranser

Detaljer

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse KOMPETANSE- OG PEDAGOGISK ENHET Adressater i følge liste Vår dato: 01.02.2017 Vår referanse: 2017/3340-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sigrun Bergseth, tlf. 32808792 Høring Fleksibilitet

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

SAMARBEID SKOLE OG BEDRIFT

SAMARBEID SKOLE OG BEDRIFT SAMARBEID SKOLE OG BEDRIFT Geir Rune Larsen avdelingsleder Restaurant- og matfag - Strinda vgs. Leder av fagnettverker for RM i STFK. Stephanie Bang Munkvold opplæringsrådgiver - Opplæringskontoret for

Detaljer

Rekruttering til yrkesfaglærerutdanning

Rekruttering til yrkesfaglærerutdanning Rekruttering til yrkesfaglærerutdanning Yrkesfagkonferansen 1. februar 2017 Klara Rokkones Jarle Landro 1 Dette tar vi opp: Yrkesfaglærerløftet Tilbud ved NTNU: Utdanning av yrkesfaglærere to grunnutdanninger

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Yrkesopplæringsnemnda tar den forelagte plan for anvendelsen av tildelte statlige etterutdanningsmidler til etterretning. Hamar,

Yrkesopplæringsnemnda tar den forelagte plan for anvendelsen av tildelte statlige etterutdanningsmidler til etterretning. Hamar, Saknr. 4222/09 Ark.nr. 433 A50. Saksbehandler: Rolf Lars Haugen STATLIGE ETTERUTDANNINGSMIDLER 2009 Fylkesdirektørens innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Yrkesopplæringsnemnda

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

KOMPETANSE OG UTVIKLING. Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune

KOMPETANSE OG UTVIKLING. Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune KOMPETANSE OG UTVIKLING Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen September 2009 1. BAKGRUNN Kompetansestrategien tar utgangspunkt

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Utbildning Nord

Utbildning Nord Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfag

Faglig råd for restaurant- og matfag Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet

Detaljer

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet:

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Trevare og trelastbransjene i Hedmark er en betydelig samfunnsaktør med ca. 3200 årsverk og en samlet omsetning på ca. 4 mrd. Gjennomsnittsalderen på

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Utvikling av felles retningslinjer PTF

Utvikling av felles retningslinjer PTF Avdeling for fagopplæring Utvikling av felles retningslinjer PTF Bjørn Even Aanerud faglærer, leder arbeidsgruppe PTF TIP Anita Tjelta prosjektleder Avd. for fagopplæring Målsetting Utvikle og forankre

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Per-Arne Brunvoll, Trond Pettersen, Margrethe H. Mobæk 29.januar Hospitering for hvem? Hvorfor og hvordan kartlegge dybde og breddebehov?

Per-Arne Brunvoll, Trond Pettersen, Margrethe H. Mobæk 29.januar Hospitering for hvem? Hvorfor og hvordan kartlegge dybde og breddebehov? Per-Arne Brunvoll, Trond Pettersen, Margrethe H. Mobæk 29.januar 2013 Hospitering for hvem? Hvorfor og hvordan kartlegge dybde og breddebehov? Endring i praksis profesjonsutvikling av lærere og skoleledere

Detaljer

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER Foto: Thor-Wiggo Skille GRATULERER VELKOMMEN SOM LÆREBEDRIFT! Ved å ta inn lærling eller lærekandidat* i bedriften, gjør du en innsats, ikke bare for din bedrift, men

Detaljer

Mars Idèhefte Hospitering i yrkesfag

Mars Idèhefte Hospitering i yrkesfag Mars 2016 Idèhefte Hospitering i yrkesfag Hva finner du i dette heftet? Dette heftet er for yrkesfaglærere, faglige ledere, instruktører og fellesfaglærere og deres ledere. Heftet gir praktiske tips til

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Nettverksarbeid i Troms: "Samspill for økt gjennomføring" «Finn lærebedrift på utdanning.no» Satsing på yrkesfag i Troms fylkeskommune

Nettverksarbeid i Troms: Samspill for økt gjennomføring «Finn lærebedrift på utdanning.no» Satsing på yrkesfag i Troms fylkeskommune Nettverksarbeid i Troms: "Samspill for økt gjennomføring" «Finn lærebedrift på utdanning.no» Satsing på yrkesfag i Troms fylkeskommune Samarbeid Sjøvegan vgs - arbeidsliv Faget Yrkesfaglig fordypning (YFF)

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Hospitering i bedrift og kurs. Steinar Nilsen avd. Egge

Hospitering i bedrift og kurs. Steinar Nilsen avd. Egge Hospitering i bedrift og kurs Videregående opplæring Plan for etterutdanning av faglærere i utdanningsprogrammet Bygg og Anleggsteknikk Planen er utarbeidet av, OBI, AVGO og NETTVERK BAT Bakgrunn - Kunnskapsløfte

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Formidling og læreplasser 2014 Innledning I Nordland er det en overvekt av elever

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør

Detaljer

Utprøving av gjennomgående. dokumentasjon i fag- og. yrkesopplæring

Utprøving av gjennomgående. dokumentasjon i fag- og. yrkesopplæring BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Utdanningsavdelingen Utprøving av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæring Sluttrapport våren 2012 Februar 2012 1 Innhold Bakgrunn for prosjektet side 3 1. Organisering

Detaljer

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Skolens navn Flekkefjord videregående skole, studiested Kvinesdal Skoleår 2016/17 Utdanningsprogram Service og samferdsel Rektors/ avdelingsleders underskrift

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Thon Hotel Oslofjord Sandvika

Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Thon Hotel Oslofjord Sandvika Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Thon Hotel Oslofjord Sandvika KONTAKTPERSONER Fylkeskommune Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale.

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Elever fra VG1 (videregående trinn 1) og VG2 (videregående trinn 2) gis muligheter for praksis / veiledning / ekskursjoner

Detaljer

VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS

VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS 1 Navn Kontorets navn: Opplæringskontoret for statlige virksomheter i Oslo og Akershus, forkortet til OK stat. 2 Formål OK

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Rapport 1.februar 2015

Rapport 1.februar 2015 OPPLAND FYLKESKOMMUNE Rapport 1.februar 2015 Utprøving av vekslingsmodell Jane Haave 28.01.2015 lærer mere når jeg er ute og jobber enn at jeg skal sitte å lese i en bok for å lære, sitat elev positivt

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Nytt verktøy mot svart arbeid

Nytt verktøy mot svart arbeid Nytt verktøy mot svart arbeid SPLEISELAGET Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) jobber bl.a med holdningsskapende arbeid. SMSØ står bak Spleiselaget som hvert år møter over halvparten av alle elever i videregående

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/1019-1 Saksbehandler: Turid Borud Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæring i 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Tiltaksmidler

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-48 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse

Detaljer

Arbeidslivsfaget status september 2012

Arbeidslivsfaget status september 2012 Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget

Detaljer

. Sak 10/2006 YON. Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Bakgrunn for saken

. Sak 10/2006 YON. Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Bakgrunn for saken . Sak 10/2006 YON Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Bakgrunn for saken Det foreligger en forskningsrapport fra Fafo, Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen-kartlegging av kunnskapsstatus, ved

Detaljer

Vedlegg til notat om helhetlig kvalitetsvurderingssystem - kunnskapsgrunnlaget

Vedlegg til notat om helhetlig kvalitetsvurderingssystem - kunnskapsgrunnlaget Vedlegg til notat om helhetlig kvalitetsvurderingssystem - kunnskapsgrunnlaget Det er behov for mer kunnskap om fag- og yrkesopplæring på en rekke områder. Nedenfor følger en oversikt over de indikatorer

Detaljer

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Samarbeid skole og lærebedrift Vurdering og læreplaner Utgangspunkt i prosjekt til fordypning BA, EL, TIP og HS Tirsdag 13.03.12 Parallellsesjon 5

Detaljer

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING-

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- Vest-Agder fylkeskommune VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- PRØVENEMNDSOPPLÆRING 2010 www.vaf.no Foto: Peder Austrud Vest-Agder fylkeskommune HOVEDMODELLEN INNENFOR FAGOPPLÆRING: 2 ÅR I SKOLE OG 2 ÅR

Detaljer

YRKESFAG BNLs opplæringskonferanse 2017

YRKESFAG BNLs opplæringskonferanse 2017 YRKESFAG 2020 BNLs opplæringskonferanse 2017 1 Bakgrunn for Yrkesfag 2020 NHOs Kompetansebarometer viser at 60 prosent av bedriftene har behov for fagarbeidere de neste fem årene. Hver tredje bedrift har

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Nasjonal satsing på vurdering for læring( )

Nasjonal satsing på vurdering for læring( ) Nasjonal satsing på vurdering for læring(2010 2017) Langsiktig og planlagt satsing på kompetanseutvikling i vurdering for læring Oppsummering av sluttrapporter fra pulje 5 Innledning Fylkesmannsembetene

Detaljer