Sluttrapportering i satsingen Utprøving av hospiteringsordning fra Buskerud fylkeskommune 1.oktober 2012.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapportering i satsingen Utprøving av hospiteringsordning fra Buskerud fylkeskommune 1.oktober 2012."

Transkript

1 Sluttrapportering i satsingen Utprøving av hospiteringsordning fra Buskerud fylkeskommune 1.oktober Dette dokumentet inneholder mal for sluttrapportering i satsingen Utprøving av hospiteringsordning. Sluttrapporten vil brukes av Utdanningsdirektoratet som informasjon om utviklingen i satsingen og som grunnlag for eventuelle videre tiltak. Rapporten skal ikke overskride fem sider i tillegg til malen, økonomirapport vedlegges i tillegg til andre relevante vedlegg som illustrerer rapportinnholdet. Frist for innsending av sluttrapporten til Utdanningsdirektoratet er 1. oktober Utdanningsdirektoratets mål for Utprøving av hospiteringsordninger: Hovedformålet med hospitering er å utvikle/oppdatere yrkesfaglærere og instruktører/faglige ledere og bidra til å gjøre fag- og yrkesopplæring enda bedre. Videre ønsker direktoratet at dette skal øke samarbeidet skole arbeidsliv og bidra til å se opplæringen i et sammenhengende fireårig løp. Utdanningsdirektoratet ønsker å innhente erfaringer med hospitering som en metode for kompetanseutvikling for aktører som driver opplæring innen fag- og yrkesopplæringen. Formålet med denne utprøvingen er å utvikle og prøve ut ulike modeller/organiseringer for hospitering som kan inngå som et element i en helhetlig etterutdanning. Dette kan for eksempel dreie seg om faglig oppdatering i eget fag, faglig innsikt i andre fag innen programområdet og/eller etablering og utvikling av faglige nettverk. Denne utprøvingen vil fokusere på modeller som skal bidra til å: fornye og øke yrkesfaglærernes kompetanse i eget fag, samt gi innsikt i andre fag innen eget programområde/utdanningsprogram. øke instruktørenes/faglige lederes kompetanse i den rollen de har som veiledere for elever/lærlinger ute i bedrift i tråd med læreplaner og forskrifter i Kunnskapsløftet øke og videreutvikle samarbeidet skole arbeidsliv og se opplæringen i et fireårig løp. Vi har med stort engasjement deltatt i hospiteringsprosjektet innenfor service og samferdsel og bygg og anleggsteknikk(bat) treteknikk.. Utdanningsprogrammene har representert ulike muligheter i forhold til hvor utviklet samarbeidet mellom skole og bedrift har vært.. Innenfor bygg og anleggsteknikk var det allerede et godt etablert samarbeid og hospiteringen har styrket dette ytterligere. Yrkesfaglærere har fått faglig kompetanseutvikling. Innenfor service og samferdsel har hospiteringen bidratt til å etablere samarbeid mellom skole og bedrift. Denne gang har noen av hospiteringsoppholdene blitt av kortere varighet enn planlagt eller ikke gjennomført, men vi har lært mye om hvordan vi lykkes med å skaffe hospiteringsplasser! 19 hospitanter, har hospitert innenfor 5 ulike fag: Trevare- og bygginnredningsfaget, salgsfaget, reiselivsfaget, IKT servicefaget og logistikkfaget. Prosjektleder Ingunn Ek Pedersen i utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune har skrevet rapporten, men det understrekes at innholdet er etter innspill fra alle deltakerne i prosjektet. 1

2 Viktige kilder i forbindelse med denne rapporten er hospitantenes egne rapporter, erfaringssamlinger som er gjennomført, innspill fra deltakende bedrifter og møter i referansegruppa, I tillegg har Virke gjennomført en spørreundersøkelse mot hospitantene i salgsfaget i Kiwi. Vedlagt. Vår erfaring er at både skole og bedrift har de samme opplevelsene av hospiteringen. Vi påpeker derfor bare forskjeller når det har fremkommet ulike oppfatninger. Lokale mål: Her beskrives deres mål utover det generelle formålet nevnt over (klipp inn fra deres egne plandokumenter) "Innenfor service og samferdsel vil vi ha et særlig fokus på å sikre lærere oppdatert kunnskap om det arbeidslivet som utdanningsprogrammet gir utdanning for å øke kjennskapen til skole og utdanningssystem for bedrifter innen service og samferdsel. Videre å utvikle bærekraftige samarbeidsrelasjoner som kan bidra til å videreutvikle faglige nettverk mellom lærere og instruktører. Dessuten å bruke etterutdanningsmateriellet som er utviklet for fag- og yrkesopplæringen (særlig tema 1, 4 og 5) og tilpasse dette spesielt til aktørene innenfor utdanningsprogram for service og samferdsel. Dette har sin bakgrunn i at utdanningsprogram for service og samferdsel er et nytt utdanningsprogram, og vi vet gjennom blant annet FAF0-rapport at det er manglende forankring og mangelfull kjennskap til fagbrev og lærlingordning i aktuelle bransjer. Manglende tradisjoner for fagbrev og usikkerhet om merverdi er andre sentrale utfordringer. Mange yrkesfaglærere innenfor Service og samferdsel har ikke fagbrev eller tilsvarende utdanning. De fleste har lærerhøyskolebakgrunn. Dette skiller dem fra den tradisjonelle yrkesfaglæreren.- Yrkesfaglærerne innenfor Service og samferdsel har i varierende grad arbeidserfaring fra denne delen av arbeidslivet. Det skiller dem også fra den tradisjonelle yrkesfaglæreren med fagbrev i faget. Mange elever på Service og samferdsel velger ikke læreløp, men påbygg Vg3. Dette er vanligere innenfor disse fagområdene enn for yrkesfagene i snitt. Mange bedrifter innen service og samferdsel har få eller ingen ansatte med fagbrev eller yrkeskompetanse. Det skiller dem fra den typiske lærebedrift. En del bedrifter innen service og samferdsel har også en relativt stor andel ansatte uten formell utdanning. Noen har også mange ansatte med høyere utdanning. Mange bedrifter innenfor service og samferdsel er usikre på merverdien av fagbrevet. Det skiller dem fra bedrifter med lange yrkesfaglige tradisjoner. Elevundersøkelsen i Buskerud viser at elevene på service og samferdsel i mindre grad er fornøyd med programfagene og prosjekt til fordypning enn elever på andre utdanningsprogram" Måloppnåelse: Her oppsummeres og vurderes hvilke mål dere har nådd i praksis o Bedre fag- og yrkesopplæring (hvordan er praksis endret?) o Økt samarbeid (hvordan, og med eksisterende eller nye samarbeidspartnere?) o Kompetanseutvikling (i hvilken grad og for hvilken målgruppe, og hvilken type kompetanseutvikling, f eks dybde eller bredde?) o Lokale mål i hvilken grad dere har nådd målene som ønsket/planlagt o Hvilke tegn ser dere på at dere er på vei til måloppnåelse? o Hvilke endringer måtte dere gjøre underveis for å nå målene best mulig? o Hvilke faktorer bidro til måloppnåelse? o Hvilke faktorer hindret, begrenset eller forsinket måloppnåelse? de ulike aktørenes deltakelse og utbytte av deres modell for hospiteringsordningen 2

3 o yrkesfaglærere o Instruktører/faglige ledere i bedrift o fellesfaglærere o avdelingens ledelse o skolens ledelse o Bedriftens ledelse o Elever Gjennom hospiteringen har yrkesfaglærerne fått faglig påfyll, sett sammenhenger fra Vg1 til Vg3, fått med seg konkrete og relevante eksempler som kan brukes i undervisningssituasjoner, blitt kjent med hvilke karrieremuligheter som finnes og de har knyttet kontakter som kan komme elevene til gode i forhold til prosjekt til fordypning og evt. læreplass. Lærerne som hospiterte i trevare- og bygginnredningsfaget har fått med seg konkrete produkter (trapp, vindu og dør og innrednings detalj) som de nå bruker i undervisningen. Hospitantene på Kiwiskolen har fremhevet at de også har lært mye om karrieremuligheter og læringsstiler som de vil ta med seg inn i undervisningen. Hospiteringens innhold var godt forankret i læreplanene. Lærerne opplever at hospiteringen har bidratt til at de følger med i tiden. Undervisningen endres i retning av bedriftenes behov. Hospitant: " Nå vet jeg mer om hvilke type elev som passer i de ulike bedriftene f.eks. hvor det er viktig med finmotorikk" Hospitant: " Jeg har fått et helt annet bilde av hvilke karrieremuligheter elevene har" Hospitant: " Når jeg nå en måneds tid etter hospiteringen skal prøve å oppsummere de erfaringene jeg har gjort meg merker jeg at det ikke er så lett å konkretisere dem, sette de ned punkt for punkt. De blir mer med meg i hverdagen med elevene som realistiske og konkretet eksempler og situasjoner jeg kan bruke der. Avstanden mellom den opplæringen som skjer i skolen og det bedriftene forventer at elevene har lært før de kommer ut i bedriften blir mindre. Det blir naturlig å snakke om hva skolen bør legge vekt på av opplæring før eleven f.eks. skal ut i prosjekt til fordypning. Bedriftene kan bidra med opplæring på områder der skolen f.eks. har begrenset med utstyr. Avdelingsledere påpeker at det nå er større engasjement hos elevene fordi lærerne har fått større forutsetninger for å trekke bedriftsaktiviteter inn i opplæringen. Virkes undersøkelse av hospiteringen i Kiwi viser at alle lærerne etter hospiteringen vil anbefale dagligvarebransjen som karrierevei for elevene. Holdningene til mulighetene innenfor salgsbransjen generelt har endret seg. Det handler om langt mer enn å sitte i kassa. Instruktører/faglige ledere har fått kunnskap om hvem ungdommen er, læreplanen og skolens rammer. Hospiteringen har gitt flere fellesarenaer. Avdelingslederne har fått mer bransjekunnskap, styrket relasjonene til bedriftene og fått forståelse for at hospitering koster også for bedriftene. Søknaden var forankret i yrkesopplæringsnemnda, og prosjektet ble presentert for fylkesutdanningssjefens ledergruppe, yrkesopplæringsnemnda og hovedutvalget for utdanning i februar Spesielt hospiteringen innenfor BAT har krevd mye tid av avdelingslederne fordi den har vært så omfattende. Mange styringsgruppemøter og mye planlegging. Skolene roser Treringen opplæringskontor og dens medlemsbedrifter for god tilrettelegging. 3

4 Lærerne har fått bredere kompetanse om hva bedriftene lager og hvilke muligheter elevene har. Samarbeidsrelasjoner mellom skole og bedrift er åpenbart styrket. Terskelen for å ta kontakt er betydelig lavere. Hospitantene i trevare- og bygginnredningsfaget opplever spesielt at kontakten med instruktørene har blitt bedre. Kontinuitet og planlagt samarbeid ser ut til å være en suksessfaktor for plasser i prosjekt til fordypning, også for elever som trenger mer tilpasning og oppfølging. Lærerne opplever at bedriftene har fått større forståelse for ungdommen. I utprøvingen har vi hatt fokus på at hospiteringens innhold skulle ta utgangspunkt i læreplanmål spesielt fra Vg3. Gjennom planleggingen av hospiteringsperiodene har dermed mange av bedriftene fått mer kunnskap om læreplanene. Det oppfattes at lærerne har fått mer dybdekompetanse, mens instruktørene har fått mer breddekompetanse om forholdene og rammebetingelsene i skolen. I prosjektperioden har utdanningsavdelingen opplevd økende etterspørsel etter hospiteringsmuligheter fra andre skoler og utdanningsprogram. Vi oppfatter at den positive opplevelsen hospitantene har videreformidlet, har bidratt til dette. Hospitering er ufarliggjort. Vi har erfart at det å finne hospiteringsplasser krever ressurser. Dette omtales mer under punktet om organisering. Innenfor bygg og anlegg var det et godt etablert samarbeid mellom skole og bedrift, og en gjensidig interesse av å være med i hospiteringsprosjektet. Det var allerede et følt behov, og lærerne ønsket det. Hvilke ønsker bedriftene hadde var også kjent. Da invitasjonen fra Utdanningsdirektoratet med relativt kort frist kom, var opplæringskontor og aktuelle skoler raskt i gang med en prosjektbeskrivelse. Grundig forarbeid i forhold til å legge til rette for hospiteringen har vært avgjørende for et vellykket resultat. Opplæringskontoret Treringen har spilt en sentral og viktig rolle i forhold til kontakten og tilretteleggingen i bedriftene. Det har bl.a. vært behov for å flytte på hospiteringsdager fordi aktiviteter på skolene har kommet i veien. Det var i perioder av skoleåret mer krevende å få kvalifiserte vikarer til elevene. Hospiteringen innenfor service og samferdsel hadde et annet utgangspunkt. Tidlig i prosjektperioden ble det arrangert en oppstartkonferanse for begge utdanningsprogram hvor både skole og bedrift deltok med representanter fra ulike nivåer. Her deltok også Utdanningsdirektoratet. Allikevel var det vanskelig i etterkant å knytte kontakt med bedrifter, mange lærere kviet seg for å gå ut å gjøre dette. Hospitanter har også opplevd å ha avtale om hospitering klart, men bedriften har trukket seg. Skolene påpeker at det er viktig med hjelp fra opplæringskontorene og utdanningsavdelingen for å skaffe bedrifter som vil ta i mot lærere som hospitanter. Det ble derfor etter en stund klart at vi ønsket et mer omfattende samarbeid med Kiwi skolen som har vært positive til deltagelse fra søknaden ble sendt inn. 8 hospitanter gjennomførte hospitering over 6 dager på Kiwi-skolen og ble så begeistret at det har smittet over på 8 nye lærere vil delta på samme opplegg dette skoleåret! Lærerne deltok på kurs på sammen med assisterende butikksjefer fra hele landet. Villighet fra Kiwi til å ta i mot så mange hospitanter har vært helt avgjørende for en vellykket hospitering i salgsfaget. Vi håper at den oppmerksomheten hospiteringen har fått gjennom blant annet oppslag i både avis og fagtidsskrifter, vil gjøre det lettere i fremtiden å få flere bedrifter innenfor service og samferdsel med. Både innenfor logistikkfaget og reiselivsfaget var avtaler tidlig på plass, men bedriftene trakk seg. Det ble oppfattet som vanskelig å få bedriftene til å sette av tid og oppleve det som en vinn-vinn situasjon. Referansegruppas syn på et vellykket hospiteringsopplegg er at det det er gjensidig interesse hos skole og bedrift for hospitering og at det må være enkelt å få til hospiteringsavtaler. 4

5 I reiselivsfaget tilbød lærerne seg " å være flue på veggen" for å komme ut og blant annet få erfaring med hvilke arbeidsoppgaver som egnet seg for prosjekt til fordypning, men uten hell Kun en av fire aktuelle hospitanter fikk gjennomført hospitering i reiselivsfaget. Innenfor logistikkfaget ble det gjennomført en hospiteringsdag, Organisering: Her beskrives organiseringen/modellene som ble valgt (klipp inn fra deres egne plandokumenter) o organiseringen av utprøvingen fra fylkesmann/fylkeskommune og til lærer o omfanget for en hospitant ift definisjonen en yrkesfaglærer/instruktør/faglig leder har et opphold i bedrift/skole som har en varighet over minst fem dager, sammenhengende eller fordelt over skoleåret. o hvilke skoler og bedrifter deltok o hvor mange yrkesfaglærere, instruktører, faglige ledere, fellesfaglærere (Akershus og Møre og Romsdal) eventuelt andre har gjennomført hospitering o valg av trinn, Vg1 eller Vg2 o etablerte nettverk som ble benyttet eller nyopprettet nettverk som ble etablert hvordan organiseringen fungerte i praksis o hvilke gode grep dere har gjort o hva ville dere gjort annerledes hvis dere skulle startet utprøvingen nå o hvilke råd ville det gi andre som ønsker å innføre hospitering som en måte å drive etterutdanning på Deltakerliste m/ hospiteringsbedrift og antall hospiteringsdager ligger som vedlegg. Fra prosjektplan organisering service og samferdsel: " Prosjektet vil måtte bruke noe tid på å avklare forventninger og muligheter hos både lærere og bedrifter. Her vil involvering av nettverket vurderes. Modellene som prøves ut må funderes på de særtrekk som er løftet fram innledningsvis" "Prosjektet tar sikte på å prøve ut modellen med utgangspunkt i lærere som underviser i programfag i Service og samferdsel på en eller flere skoler i Buskerud. Lærerne får tilbud om hospiteringsopphold i en eller flere bedrifter innen service og samferdsel. I hovedsak skal utprøvingen skje i godkjente lærebedrifter, men også potensielle lærebedrifter kan vurderes. Modellene som prøves ut skal/kan være innenfor rammene av fem/ti dager i løpet av et år" Fra prosjektplan organisering Bygg og anleggsteknikk treteknikk: " Prosjektet ledes av en ledergruppe på 4 personer, avdelingsleder fra Rosthaug vgs., og fra Åssiden vgs., leder av Tre-Ringen og fylkets hospiteringsansvarlig. 4 lærere (2 stk. fra VG1 og 2 stk. fra VG2) og inntil 10 instruktører vil delta i utprøvingen. 1. Lærer(e) skal igjennom hospitering i bedrift få oppdatert sin kompetanse på bla. nye produkter, arbeidsmetoder, maskiner og utstyr som brukes i produksjon av dører, vinduer, trapper og ulike innredninger. Hvilke krav til kompetanse medfører dette for fremtidige fagarbeidere? Utføres over 4 enkelt dager for en gruppe lærere. 2. Lærer(e) skal igjennom hospitering i bedrift lære å lage et konkret produkt slik at de kan bruke dette inn i sin undervisning. Alternative produkter er dør/vindu eller trapp. Utføres over 2 5

6 ganger 5 dager pr. lærer/gruppe. 3. Lærer(e) skal igjennom hospitering i bedrift få en grunnleggende opplæring i bruk av dataassistert tegning og programmering av CNC - styrt maskin og eller overflatebehandlingsutstyr. Utføres over 3 ganger 5 dager pr. lærer/gruppe. 4. Instruktør/faglig leder skal igjennom hospitering i skole videreutvikle sin læreplan tolkning i bedrift, øke sin veileder kompetanse med særlig vektlegging på dokumentasjon av opplæringen. (gjennomgående dokumentasjon) Utføres over 5 dager for en gruppe på inntil 10 instruktører" Hospitering er et viktig tiltak for å heve kvaliteten og samarbeidet i 4 års løpet. Må innarbeides som en del av årshjulet for samarbeidet skole/bedrift Det må planlegges. Den må ha et innhold i tråd med behov hos skole og bedrift. Hospitering trenger tid for å bre om seg. De gode hospiteringshistoriene fører til at flere ønsker å være med på hospiteringsordninger Trygghet må skapes. Allerede etablert samarbeid mellom skole og bedrift gjør hospitering lettere. Man kjenner hverandre og ønsker å stille opp. I Buskerud har vi fagnettverk på alle utdanningsprogram hvor også opplæringskontor/ større bedrifter er representert sammen med representanter fra skolene og utdanningsavdelingen/ fagopplæringsseksjonen. Fagnettverket var utgangspunktet for å komme i gang med hospiteringsutprøvingen innenfor service og samferdsel. Skolelederne har vært tett på prosjektet, og hatt en viktig rolle i forhold til å planlegge hospiteringen for lærerne. Det oppfattes å bli viktig også fremover. Vi tror gjensidige hospiteringsordninger må starte med hospitering i bedrift. Instruktører oppfatter ikke umiddelbart hvilke behov de har for å hospitere på skolen.. Når lærer og instruktør har blitt kjent, blir det lettere å få instruktørene inn på skolen. Vi skulle ønske vi hadde lykkes mer med dette i prosjektperioden, men har store forhåpninger fremover. Korte hospiteringsopphold er lettere å få til, og ordningene som velges må være fleksible. Bransjer er ulike. Det er ulik oppfatning av hvor viktig økonomi er i denne sammenheng. I en oppstartsperiode vil en prosjektleder på fylkesnivå ha en sentral rolle i forhold til å koordinere og skape møtearenaer for å etablere samarbeid om hospiteringsordninger. Referansegruppa har vært viktig for å finne veien og skape aksept og forankring av ordningen hos alle aktører. Økonomi: Her vedlegges en kort økonomirapport sammen med plan for bruk av resterende prosjektmidler. I tillegg ber vi om en kort vurdering av om midlene har vært brukt hensiktsmessig i utprøvingen. Når det gjelder trevare- og bygginnredningsfaget er midlene overført skole og opplæringskontor i henhold til plan. For service og samferdsel valgte vi å overføre 3000 kroner per dag per hospitant når hospiteringen var gjennomført. Det ble presisert at disse midlene primært skulle gå til å dekke vikarutgifter. Se vedlagte brev. I tillegg har vi dekket hotellovernatting for Kiwihospitantene da det var en del av opplegget. Resterende midler vil brukes til å dekke vikarutgifter til årets hospitering på Kiwi-skolen. Vi har gjennomført flere samlinger i prosjektperioden. Oppstartsseminar nasjonalt prosjekt hospitering i fag- og yrkesopplæring 14.februar 2011 Samling hospitering i service og samferdsel 19.mai 2011 Velkommen til kick-off! 29.september 2011 Hospitering i salgsfaget for lærere Program erfaringssamling! 12.desember 2011 Hospitering i salgsfaget for lærere Hospiteringssamling treteknikk". 13.juni

7 Bærekraft: Her beskrives Strukturer og rutiner som har vært viktige for gjennomføringen o Timeplanlegging o Vikarer o Andre ting Hvordan samarbeidet internt på skolen og mellom skole og bedrift fungerer o Hvilke aktører samarbeider om hva? o Hvordan er samarbeidet systematisert? o Hvilke møtearenaer fungerer godt, eventuelt mindre godt? o Hvordan foregår deling/spredning av kompetanse mellom lærere? Varige endringer som er gjort på bakgrunn av utprøvingen o På skolen o I bedriften o I samarbeidet mellom skole og bedrift o For fagopplæringen i fylket Hvilke planer fylket har for videreføring av hospiteringsordning og annen kompetanseheving for yrkesfag Flere av spørsmålene oppfattes å være omtalt i andre deler av rapporten. Vi har gjennomført flere samlinger for hospitantene hvor de har delt erfaringer. Hospiteringsprosjektet i Kiwi var også en av suksesshistoriene på en storsamling i mars 2012 med 270 ansatte i Buskerud fylkeskommune. Buskerud har fagnettverk på hvert utdanningsprogram som brukes til deling av kunnskap. Samhandling/deling vektlegges også på den enkelte skole. Buskerud fylkeskommune vil fortsatt tilstrebe å sette av midler fra utdanningsavdelingen til hospiteringsordninger, primært inntil 5 dager. Etter Kiwihospiteringen har det vært flere møter mellom Kiwi og utdanningsavdelingen/fagopplæringsseksjonen med ønske om å formalisere lærlingordningen. i bedriften. Skole og bedrift har også avtalt tettere kontakt i forhold til prosjekt til fordypning og skolebesøk/ bedriftsbesøk. Utdanningsdirektoratets rolle: Her vurderes Utdanningsdirektoratet som prosjektleder og samarbeidspartner o Hvilke aktiviteter var nyttige for deres prosjekt o Hvilke aktiviteter kunne vært gjennomført bedre? o Hvilke råd har dere til direktoratet i denne forbindelse? o Hvilke råd har dere for videre arbeid med hospiteringsordninger i fag- og yrkesopplæringen? Vi har opplevd Utdanningsdirektoratet som en tilgjengelig støttespiller som har vært tett på i dette prosjektet, og som har vist stor interesse for vår utprøving. Representanter fra Utdanningsdirektoratet har deltatt på flere av våre tiltak i forbindelse med hospiteringsprosjektet oppstartsamling for alle hospitanter, Kick-off dag og evalueringsdag på Kiwi-skolen og flere referansegruppemøter hvor et av møtene ble holdt på hospiteringsbedriften Buskerud Trevare AS. Utdanningsdirektoratets interesse og engasjement har blitt verdsatt av alle aktører! 7

8 Felles møtearenaene som Utdanningsdirektoratet har initiert har vært viktig og inspirerende. Det har gitt muligheter for erfaringsutveksling mellom fylkene, holde riktig kurs og "stjele" ideer. Hospitering utvider forståelsen av hva etter- og videreutdanning er. Øremerkede midler vil gi anerkjennelse av hospitering som en kompetansehevingsmetode samtidig som det også gir andre effekter i møte mellom skole og arbeidsliv. Oppsummering: Her ber vi om en oppsummering av De mest avgjørende suksessfaktorer for måloppnåelse i deres arbeid med hospitering De viktigste hindringene og begrensningene for måloppnåelse Deres viktigste råd til Utdanningsdirektoratet Innenfor trevare- og bygginnredningsfaget kom man raskt i gang med detaljplanlegging fordi det allerede var god kontakt mellom opplæringskontor og skole, og skolen berømmer opplæringskontoret Treringen sin innsats i forhold til å bidra til god tilrettelegging i bedriftene. Økonomiske midler har også vært viktig i forhold til å få bedriftene på banen. Det har vært jevnlige møter i styringsgruppa, og justeringer er gjort underveis eks. tilpasning av hospiteringsdager i forhold til skolens aktiviteter. For hospiteringen innenfor service og samferdsel har vi erfart at det tar tid å få bedrifter på banen, og at det må brukes ressurser på å etablere kontakt. Noen bedrifter har trukket seg underveis med begrunnelse om lite tid og ressurser til å ta i mot hospitanter. Hospiteringsutprøvingen i Buskerud har vært spesielt spennende fordi vi har deltatt med utprøving innenfor to utdanningsprogram. Det er viktig for lærerne at elevene blir godt ivaretatt med kvalifiserte vikarer, og at det ikke fører til mye ekstrabelastning før og etter. Hospitantene har vært motivert og deltatt sammen på tvers av skoler. Vi har prøvd å tenke enkelt med hensyn til økonomi. Det har vært forutsigbarhet. Midler har blitt overført etter plan(bygg og anleggsteknikk) eller aktivitet per hospitant (service og samferdsel) og skolen har blitt enig om gode løsninger med hospitantene. De bedriftene som har vært med har vært godt forberedt til å ta i mot hospitanter. Gode og trygge relasjoner mellom aktørene. Engasjementet fra Treringen opplæringskontor og Kiwi skolen har vært et viktig suksesskriterium. Prosjektleder på fylkesnivå har en viktig koordinerende rolle bl.a. gjennom å etablere møtepunkter og arrangere fellessamlinger for alle aktører. Bredt sammensatt referansegruppe skaper resultater gjennom samhandling. Involvering skaper engasjement og tillit mellom ulike aktører Referansegruppa ved oppstart av prosjektet (høsten 2012 har det vært noen personutskiftinger) Hallvard Engebretsen opplæringsleder, Rosthaug vgs, Laila Larsen, Utdanningsforbundet Fredrik Svendsen, NHO og leder av Y-nemnda, Anne K. Eggen Lervik, Hovedorganisasjonen Virke Marit Gislesen, Skolenes landsforbund, Sigrun Bergseth, Utdanningsavdelingen Ingunn Ek Pedersen, Utdanningsavdelingen(prosjektansvarlig) Skolenes landsforbund og Utdanningsforbundet: " Det har vært lagt til rette for at organisasjonene aktivt kunne delta i prosjektet. Vår erfaring er at hospitering gir gode muligheter for faglig utvikling for yrkesfaglærer dersom rammevilkårene er å tilstede" Det er partene enige om. 8

9 Vi vil også fremheve Utdanningsdirektoratets nærhet og deltakelse lokalt.. Hospiteringen høyner statusen til yrkesfaglæreren, og anerkjenner bedriften som læringsarena. Hospitering må anerkjennes som etterutdanning, og vurdert tatt inn i videreutdanningen. Det gir høyere status. Det bør bli en nasjonal ordning med øremerkede midler. Hospiteringsordninger må være fleksible. Det tar tid å etablere hospiteringssamarbeid mellom skole og bedrift, men pilotene som nå har fått muligheten har vist vei slik at interessen for hospitering brer om seg. Det gode ryktet er gull! 9

Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015.

Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015. Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015. Bakgrunn Fra Utdanningsdirektoratets invitasjon: "I forbindelse med oppfølging av Samfunnskontrakten, har Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika.

Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika. Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika. Leif Jonassen/Aust Agder Fylkeskommune - fagopplæring Aust Agder 112 000 innbyggere og 15 kommuner Videregående

Detaljer

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Overgangsprosjektets samling 22. og 23. mars Holmenkollen Park Hotel Rica Åge Risdal Avdeling for Skoleutvikling Brev fra

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Kompetanseutvikling gjennom hospitering

Kompetanseutvikling gjennom hospitering Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Hospitering i yrkesfag. Idéhefte. Cecilie Dangmann Rådgiver Avdeling for fag- og yrkesopplæring

Hospitering i yrkesfag. Idéhefte. Cecilie Dangmann Rådgiver Avdeling for fag- og yrkesopplæring Hospitering i yrkesfag Idéhefte Cecilie Dangmann Rådgiver Avdeling for fag- og yrkesopplæring 1 Hva finner du i dette heftet? Dette heftet er for yrkesfaglærere, faglige ledere, instruktører og fellesfaglærere

Detaljer

Litt om BYGGOPP og vår jobb

Litt om BYGGOPP og vår jobb Litt om BYGGOPP og vår jobb Opplæringskontoret for fag innen bygg og anlegg Over 60 medlemsbedrifter (styres av medlemsbedriftene) Ca. 150 lærlinger Oppfølging og kvalitetssikring av lærlingers opplæring

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten

Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten 1 Hva finner du i dette heftet? Dette heftet er for skoleledere, yrkesfaglærere, faglige ledere, instruktører, fellesfaglærere og deres

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

Buskerud fylkeskommune Skoleeiers plan for. februar 2011 - juni 2012

Buskerud fylkeskommune Skoleeiers plan for. februar 2011 - juni 2012 Buskerud fylkeskommune Skoleeiers plan for Nasjjonall satsiing - Vurderiing for llæriing februar 2011 - juni 2012 Pr 1.4.2011 1 Høsten 2010 fikk fylkeskommunene invitasjon fra Udir (Udir, 2010) om deltagelse

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

KOMPETANSE OG UTVIKLING. Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune

KOMPETANSE OG UTVIKLING. Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune KOMPETANSE OG UTVIKLING Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen September 2009 1. BAKGRUNN Kompetansestrategien tar utgangspunkt

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Utprøving av gjennomgående. dokumentasjon i fag- og. yrkesopplæring

Utprøving av gjennomgående. dokumentasjon i fag- og. yrkesopplæring BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Utdanningsavdelingen Utprøving av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæring Sluttrapport våren 2012 Februar 2012 1 Innhold Bakgrunn for prosjektet side 3 1. Organisering

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

SAMARBEID SKOLE OG BEDRIFT

SAMARBEID SKOLE OG BEDRIFT SAMARBEID SKOLE OG BEDRIFT Geir Rune Larsen avdelingsleder Restaurant- og matfag - Strinda vgs. Leder av fagnettverker for RM i STFK. Stephanie Bang Munkvold opplæringsrådgiver - Opplæringskontoret for

Detaljer

Hospitering i bedrift og kurs. Steinar Nilsen avd. Egge

Hospitering i bedrift og kurs. Steinar Nilsen avd. Egge Hospitering i bedrift og kurs Videregående opplæring Plan for etterutdanning av faglærere i utdanningsprogrammet Bygg og Anleggsteknikk Planen er utarbeidet av, OBI, AVGO og NETTVERK BAT Bakgrunn - Kunnskapsløfte

Detaljer

VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS

VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS 1 Navn Kontorets navn: Opplæringskontoret for statlige virksomheter i Oslo og Akershus, forkortet til OK stat. 2 Formål OK

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet:

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Trevare og trelastbransjene i Hedmark er en betydelig samfunnsaktør med ca. 3200 årsverk og en samlet omsetning på ca. 4 mrd. Gjennomsnittsalderen på

Detaljer

Utvikling av felles retningslinjer PTF

Utvikling av felles retningslinjer PTF Avdeling for fagopplæring Utvikling av felles retningslinjer PTF Bjørn Even Aanerud faglærer, leder arbeidsgruppe PTF TIP Anita Tjelta prosjektleder Avd. for fagopplæring Målsetting Utvikle og forankre

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Nytt verktøy mot svart arbeid

Nytt verktøy mot svart arbeid Nytt verktøy mot svart arbeid SPLEISELAGET Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) jobber bl.a med holdningsskapende arbeid. SMSØ står bak Spleiselaget som hvert år møter over halvparten av alle elever i videregående

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune Utprøving av Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Juni 2010 1 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal delta som ett av fem fylkeskommuner

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale.

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Elever fra VG1 (videregående trinn 1) og VG2 (videregående trinn 2) gis muligheter for praksis / veiledning / ekskursjoner

Detaljer

Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Thon Hotel Oslofjord Sandvika

Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Thon Hotel Oslofjord Sandvika Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Thon Hotel Oslofjord Sandvika KONTAKTPERSONER Fylkeskommune Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

Rapport 1.februar 2015

Rapport 1.februar 2015 OPPLAND FYLKESKOMMUNE Rapport 1.februar 2015 Utprøving av vekslingsmodell Jane Haave 28.01.2015 lærer mere når jeg er ute og jobber enn at jeg skal sitte å lese i en bok for å lære, sitat elev positivt

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-48 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum

Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum Et samarbeidsprosjekt mellom skole, sykehus og kommunene Eva Berggrav Synnøve Skaga Solveig Tørstad Rud videregående skole Bærum kommune Sykehuset Asker

Detaljer

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING-

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- Vest-Agder fylkeskommune VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- PRØVENEMNDSOPPLÆRING 2010 www.vaf.no Foto: Peder Austrud Vest-Agder fylkeskommune HOVEDMODELLEN INNENFOR FAGOPPLÆRING: 2 ÅR I SKOLE OG 2 ÅR

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Søknadsfrist 20. mars 2015

Søknadsfrist 20. mars 2015 Utlysning av midler: Utprøving av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Søknadsfrist 20. mars 2015 Utdanningsdirektoratet inviterer

Detaljer

Vennesla videregående skole. Service og samferdsel. Ruth Elisabeth Ropstad. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Vennesla videregående skole. Service og samferdsel. Ruth Elisabeth Ropstad. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Vennesla videregående skole Skoleår: 2013-2014 Utdanningsprogram Avdelingsleders underskrift: Service og samferdsel Ruth Elisabeth Ropstad 1. Skolens

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 UTDANNING Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-63 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse Nettskolen

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Eksempler på god praksis Marit Engum Hansen Hedmark Fylkeskommune Storhamar vgs. Den gode samtalen Enkeltpersoner fellesfag eller programfag Gruppesamtaler

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Salgsfaget innbefatter salg av både produkter og tjenester i alle bransjer.

Salgsfaget innbefatter salg av både produkter og tjenester i alle bransjer. Salgsfaget En fagarbeider i salgsfaget har kompetanse til å utføre alle oppgaver som hører til i en salgsprosess. En dyktig selger skal ivareta kundens behov og skape en positiv opplevelse av selve salgssituasjonen.

Detaljer

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20)

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20) Løft for yrkesfagene Det trengs et løft for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Arbeiderpartiet vil forsterke politikken for fagutdanningene i Norge, og legger derfor frem flere konkrete forslag. Vi

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

Status samfunnskontrakten

Status samfunnskontrakten Avdeling for fagopplæring Nettverkssamling vekslingsmodeller 13. oktober 2014 Status samfunnskontrakten Jan Tvedt, nestleder Målsettinger Antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 pst. i 2015 i

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Jakten på den «blå-hvite» operatøren!

Jakten på den «blå-hvite» operatøren! Jakten på den «blå-hvite» operatøren! Tverrfaglig samarbeid mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole Ringsaker videregående skole og Matbransjens Opplæringskontor. Hvem er vi Marit Finseth

Detaljer