Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten"

Transkript

1 Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten

2 1 Hva finner du i dette heftet? Dette heftet er for skoleledere, yrkesfaglærere, faglige ledere, instruktører, fellesfaglærere og deres ledere. Heftet gir praktiske tips til gjennomføringen av hospitering. Idéheftet kan brukes til å planlegge, dokumentere og evaluere din hospitering. Hver del har sin fargekode. Du kan slå opp på det du lurer på, eller starte fra første side og følge heftet til hospiteringen er over. Du vil finne fargebokser som kan brukes til egne notater og huskelister. Bakerst i brosjyren finner du lister med tips til mål og arbeidsoppgaver Planlegging Gjennomføring Evaluering Dokumentasjon Målsetning Hvor og når Søk midler Planleggingsmøte Kom forberedt Ta bilder og notater Ditt bidrag? Refleksjon Egen refleksjon Hospiterinsgsstedets erfaring Veien videre Rapport Videreføring Fortell om hospitering på arbeidsplassen din! 1

3 2 Innhold Til leder.side 3 Hva er hospitering?..side 4 Jeg vil hospitere! Hva gjør jeg nå?...side 6 Nå skal jeg hospitere?...side 11 Jeg er ferdig! Hva nå?.side 15 Tidligere hospitanters mål for hospitering..side16 Forslag til arbeidsoppgaver for lærer som hospiterer i lærebedrift/praksisplass side 21 Forslag til arbeidsoppgaver for veileder/faglig leder som hospiterer i videregående skole..side 22 2

4 3 Til leder En god hospitering er avhengig av at leder legger til rette for at det er mulig å gjennomføre hospiteringen. Noen hospitanter har opplevd at de må flytte egne arbeidsoppgaver og gjennomføre disse i tillegg til hospiteringen, at de ble «dobbeltarbeidende». Det er mulig å søke om midler fra Finnmark fylkeskommune for å dekke kostnader ved at arbeidstaker er borte fra jobb. Hospiteringen skal helst vare i minimum fem dager. Det er opp til deg å vurdere om hospiteringen er relevant og gir utbytte for lærer/ansatt/bedrift. Det er fint om leder og ansatt er med på å utforme målsetningen med hospiteringen og er enig i denne. Tidligere hospitanters mål for hospitering finner du på side 16. Noen skoler og bedrifter bruker hospiteringen som et verktøy for planlagt kompetanseheving. Vi håper at hospiteringen øker muligheten for læreplass for våre elever gjennom nettverksbygging som den enkelte ansatte og skolen bidrar til gjennom Hospiteringsordningen. I tillegg så er det ønskelig at hospiteringen og erfaringene som oppnås medvirker til at undervisningen gjøres enda mere relevant og yrkesrettet på skolene for våre elever i Finnmark. Tips til gjennomføring: - Gjør hospitering kjent på din skole/bedrift. - Når hospitering er avklart med deg, kan de søke om midler. - Ha forventninger til hospitanten om mål for hospiteringen. - Ta opp hospiteringen på et felles møte, slik at andre kan gi innspill og stille spørsmål som kan tas med til hospiteringsstedet. - Finnes det partnerskapsavtaler, eller bør det skrives avtaler med bedrift/skole om samarbeid? - Hospitanten blir oppfordret til å bidra med noe på hospiteringsstedet, for eksempel fortelle om egen arbeidsplass/arbeidsmetoder osv. Kanskje du vil være med å forberede eller delta på dette? - I etterkant av hospiteringen skal de fortelle om erfaringene til deg og kolleger, gjerne i et felles møte. I felleskap bestemmer dere om det er ting som bør endres eller følges opp. - Legg til rette for at godt samarbeid kan fortsette. - Hospitanten skal levere en kort rapport til Finnmark Fylkeskommune. Når denne er levert, vil midlene bli anvist. 3

5 4 Hva er hospitering? Gjennom hospiteringsordningen kan instruktører og faglige ledere hospitere på en skole. Yrkesfaglærere/fellesfaglærer kan hospitere i en bedrift. Oppholdet må helst vare i minst fem dager. Mål for hospitering Fornye og øke programlærerens kompetanse i eget fag, samt gi innsikt i andre fag innen eget programområde/utdanningsprogram. Øke instruktørenes/faglige lederes kompetanse i den rollen de har som veiledere for elever/lærlinger ute i bedrift i tråd med læreplaner og forskrifter i Kunnskapsløftet. Øke og videreutvikle samarbeidet skole arbeidsliv og se opplæringen i et 4-årig løp. Styrke formidlingsprosessen og overgangen mellom VG2 og VG3 opplæring i bedrift. Yrkesretting av fellesfag. Opplæringen til fagarbeider gjennom lærlingeordningen er dels i skole og dels i lærebedrift. Samarbeidet mellom skole og arbeidsliv er derfor avgjørende for å utdanne gode fagarbeidere. Å hospitere hos hverandre og se hvordan hverdagen arter seg i skolen og på arbeidsplassen gir mulighet til å utvikle gode nettverk, dele kunnskap og kompetanse og det kan gjøre undervisningen mer relevant. Erfaringer fra lærere/faglige ledere/instruktører som har hospitert: «Jeg har fått kjenne faget på kroppen» Lærere forteller at de har fått innblikk i hverdagen i bedriften og «kjent på kroppen» hva dette innebærer. De opplever en tettere kontakt med bedriften, og får erfaringer som de kan bruke i egen undervisning, eller veiledning av elever. «Har lært meg å se opplæringen som et 4-årig prosjekt» Faglige ledere/instruktører som har hospitert på skole, forteller at et innblikk i skolehverdagen har åpnet øynene deres for skolens styrker og utfordringer. Det blir lettere å samarbeide om å ta over stafettpinnen når eleven kommer ut i Prosjekt til fordypning, eller skal ut i lære. Samarbeidet med skolen blir styrket, og bedriftens faglige kompetanse kan nyttiggjøres i skolen. Mange instruktører får også med seg læreverktøy som de kan bruke i opplæring i egen bedrift. 4

6 «Hospitering i yrkesfag og i bedrift gir kunnskap som gjør det mulig å yrkesrette fellesfagene» 5 Fellesfagene skal yrkesrettes og gjøres relevante for elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram. Å være med elever og yrkesfaglærere i verksted eller bedrift gir viktig kunnskap om yrkesfaget og hva elevene jobber med. Dette gir nye muligheter til å yrkesrette fellesfagene, utvikle relasjoner med elevene i en annen kontekst og gi elevene mulighet til å fortelle og vise mestring i sitt fag. Foto: Vardø videregående skole 5

7 PLANLEGGING 6 Jeg vil hospitere! Hva gjør jeg nå? Tenk igjennom egne målsetninger med hospiteringen Hva ønsker du å oppnå ved å hospitere? Målsetningen med hospitering kan være forskjellige. Du får mer ut av hospiteringen hvis du har tenkt igjennom hva du og din arbeidsgiver ønsker å oppnå. Det blir lettere å se hvor du bør hospitere, og lettere for hospiteringsstedet å legge til rette for deg. Hvis du for eksempel ønsker å se hvordan en maskin brukes i et verksted, hospiterer du når bedriften har oppdrag som utføres på maskinen. Bakerst i heftet finner du en liste over mål for tidligere hospitanter. Bruk denne for å få inspirasjon! En annen måte å planlegge hospiteringen på er å sette et tema. Tema kan være: Prosjekt til fordypning, vurdering, samarbeid bedrift/skole, overgang fra elev til lærling, gjennomgående dokumentasjon, vekslingsmodell, breddekompetanse i programområdet, nye verktøy, undervisningsopplegg, osv. Målene blir satt ut fra tema. Hva ønsker jeg å oppnå med hospiteringen? Et tema som kan benyttes som eksempel er «vurdering for læring». I denne hospiteringen kan lærere og instruktører i ett programområde gjennomføre en felles oppstartsamling med teori og avklaring rundt tema. De hospiterte kan deretter hospitere hos hverandre. Lærerne kan observere og delta i vurdering i praksis, mens instruktørene kan observere og delta i gruppearbeid og vurdering av dette i skolen. Hvor er det aktuelt å hospitere? Ledere kan besøke hospiteringsstedet for å fortelle om eget arbeidssted. I etterkant kan det være en felles evaluering. Dette er et eksempel. Det viktige er at når du har bestemt deg for hva som er tema/ målet med hospiteringen, er det lettere å bestemme hvor det er naturlig å hospitere. Ønsker du flere ideer 6

8 PLANLEGGING PLANLEGGING 7 til hospitering, se Avklar med leder Ta opp hospiteringen med din leder. Er lederen enig i målsetningene for hospiteringen, eller er det behov for en annen vinkling? Diskuter hvordan du skal få frigjort tid til å hospitere, og hvilket tidspunkt som passer skolen/bedriften. Det er viktig at din leder også har en forventning til det du skal oppnå i hospiteringen. I tillegg må dere diskutere hvordan dine erfaringer i hospiteringen kan komme elever/lærlinger og dine kolleger til gode, og hvordan du skal formidle disse etter hospiteringen. Det kan hende det er relevant at flere hospiterer på samme sted, at du hospiterer flere steder, eller at det arbeides videre etter hospiteringen for å ferdigstille en plan/undervisning/ presentasjon. Vi anbefaler at du får konkretisert hospiteringen så tidlig som mulig det vil si tidspunkt, sted, kontaktperson osv. Kontakt bedriften/skolen Mange bruker sitt eget nettverk for å finne et sted å hospitere. Flere skoler og bedrifter har også partnerskapsavtaler hvor hospitering er en naturlig del. Opplæringskontorene kan være gode samarbeidspartnere. De har god oversikt over hva som skjer i faget og hva medlemsbedriftene er gode på. Kontakt med bedriften via opplæringskontoret kan bidra til at bedriften er villig til å ha deg på besøk. Hvis du er faglig leder/instruktør kan opplæringskontoret formidle kontakt med aktuelle skoler. Ta kontakt med bedriften/skolen du ønsker å hospitere hos. Forklar hva du ønsker å oppnå med hospiteringen. Hvis de er positive til at du kommer, avtal et planleggingsmøte. En huskeliste: Hvor skal du hospitere? Kontaktperson Dato for planleggingsmøte. Ca. tid for hospitering 7

9 8 Involver kolleger Diskuter hospiteringen med kolleger, gjerne på et felles møte. Få deres innspill på målsetningene du har satt opp. Lytt til hva slags kunnskap de etterspør. Hvis din arbeidsplass er involvert i din hospitering, blir det mer relevant og lettere å fortelle om hospiteringen i etterkant, og lettere å gjennomføre endringer. Planleggingsmøte med bedrift/skole Sett av en times tid til et planleggingsmøte med stedet du skal hospitere på. Besøk dem hvis mulig, eller ta en telefon. Du kan bruke sjekklisten på neste side. På møtet kan du forklare hva du ønsker å oppnå med hospiteringen, enten målsetninger eller tema. Hospiteringsstedet kan ut fra dette foreslå hvilke arbeidsoppgaver som er relevante for deg å bli med på. Bakerst i heftet er det forslag til arbeidsoppgaver for lærere og instruktører. Diskuter hvem du bør følge i hospiteringen, og om du kan ha behov for å møte ledere, ansvarlige for opplæring eller lærlinger/elever ut i fra målsetningen med hospiteringen. Snakk om hvilke rolle du skal ha. Skal du være observatør, delta aktivt eller prøve deg alene? Avtal praktiske ting som: Når er oppmøte, hva med påkledning, verneutstyr og må du ha med deg lunsj? Spør om det er greit å ta bilder og dokumentere underveis. Dette gjør det enklere å vise elever, lærlinger og kolleger hva du har deltatt på i etterkant. Kanskje du kan bruke noe av det i undervisning, utarbeidelse av nye rutiner eller bare for å fortelle om erfaringen. Flere tidligere hospitanter har sagt at de gjerne skulle bidratt med mer i hospiteringen. De opplevde at lite planlegging før hospiteringen gjorde at de fikk en passiv observatør rolle. Tenk på hva du kan bidra med i hospiteringen! Det er viktig å være på tilbudssiden. Bedrifter vil gjerne høre om hvordan dere legger opp undervisningen på skolen. Det gir også mulighet til å stille spørsmål og ta opp aktuelle problemstillinger. Skolen vil gjerne høre om hverdagen i din bedrift, kompetansebehov eller utvikling i faget. Du kan også invitere din egen leder til å snakke om dette. Fellesfaglærere bør møte yrkesfaglærere i forkant av en hospitering og orientere hverandre om læreplaner og hvordan undervisningen legges opp. Det kan være aktuelt med en skriftlig avtale med bedriften/skolen. Du kan bruke sjekklisten på neste side som avtale. Dersom du bare møter opp på hospiteringen og håper på det beste, får du lite ut av muligheten som hospitering gir. 8

10 9 Sjekkliste: Målsetninger/tema for hospiteringen Avklart med leder Kontakt med bedrift/skole Søke om midler Planleggingsmøte med bedrift Videreformidling etter hospiteringen Avtaler med bedriften: Målsetninger/tema for hospiteringen Arbeidsoppgaver hva skal jeg delta på? Hvem skal jeg følge? Andre jeg bør møte/snakke med? Min rolle observatør, deltaker, hjelpemann, assistent, selvstendig Hva kan jeg bidra med? Felles møte med informasjon, spørsmål og diskusjon Kontaktperson ved oppmøte Arbeidstid, påkledning, lunsj, annen forberedelse Kan jeg ta bilder og dokumentere underveis? Andre avtaler: Underskrift hospitant Underskrift hospiteringssted 9

11 PLANLEGGING Fortell om dine erfaringer og arbeid etter hospiteringen 10 Det er lurt å tenke på dette før du er ute i hospiteringen. Hva skal du legge frem etter hospiteringen og hvordan? Skal du ta bilder eller lage en presentasjon? Skal det utvikles et undervisningsverktøy eller justeres noe i opplæringen? Avtal dette med din leder. Skolen/bedriften forventer at du gjør noe mer enn å fortelle kolleger i kaffekroken at hospiteringen gikk fint. Etter hospiteringen blir du bedt om å fylle ut rapport. Hvilken type spørsmål du får, kan du se eksempler på i avsnittet «rapportering». 10

12 GJENNOMFØRING Nå skal jeg hospitere! 11 Kom forberedt Bruk tiden før hospiteringen til å gjøre deg litt kjent med skolen/bedriften. Du kan blant annet finne informasjon på nettet. Bli kjent med faget og fagområdet ved å lese på og se i lærebøker og læreplaner. Du vil sikkert ha mange spørsmål, skriv de ned og ta de med til hospiteringen. Gjennomfør gjerne et møte på egen arbeidsplass der du snakker med kolleger og leder, de har sikkert innspill på hva de ønsker å vite mer om. Vis interesse Som hospitant er du din bedrift eller skoles representant. Vær aktiv og vis interesse. En aktiv hospitant kan føre til enda bedre samarbeid mellom bedrift og skole og bane vei for flere læreplasser. Spør spørsmål Ikke vær redd for å være uvitende eller plagsom. Benytt sjansen til å få svar på ting du har lurt på. Skriv ned spørsmål du får underveis og sjekk før du avslutter hospiteringen om du har fått svar på alt. Spørsmål 11

13 GJENNOMFØRING 12 Ta bilder og gjør notater Ikke vent med å gjøre dette til siste dagen! Ta bilder av det meste, så kan du heller slette i etterkant. Du vil oppleve masse nye ting. Sett av tid hver dag til å notere noen stikkord om hva du har gjort og hvilke inntrykk du har fått. Kanskje dukker det opp spørsmål? Ta med en liten notatblokk i lomma der du kan skrive ned nye ord, inntrykk og spørsmål underveis. Ditt bidrag Gjensidig utbytte av hospiteringen kommer når du ikke bare er en passiv observatør, men byr på deg selv og din erfaring. Bare det å fortelle om din yrkeshverdag, arbeidsplassens kompetanse og kompetansebehov, gleder og utfordringer er viktig. Gjensidig forståelse gir respekt for hverandres kunnskap og kompetanse. Om du har lyst og mulighet kan du bidra med mer for eksempel et undervisningsopplegg på et spesifikt tema, utarbeidelse av nye rutiner, arbeidshefter eller annet verktøy til samarbeid eller opplæring. Si ifra og juster underveis Går ikke ting som planlagt? Snakk med kontaktperson og juster kursen. Kanskje du skal følge noen andre, eller ha andre arbeidsoppgaver? Kanskje du skal utsette de siste dagene med hospitering til bedriften/skole har et mer aktuelt prosjekt? Kanskje du har opplevd noe nytt du vil fordype deg mer i? Når du ikke målene du har satt for hospiteringen prøv å justere underveis. 12

14 EVALUERING Benytt anledningen 13 Det er ikke mange ganger du har en slik mulighet til samarbeid. Vanligvis har vi hastemøter med en satt agenda. Bruk anledningen til å møte, spørre og bli kjent. Sett av tid til å reflektere underveis Opplever du at det blir mye nytt? Nye inntrykk, nye ansikt, og faguttrykk? Ta deg tid til 10 minutter alene i blant for å summe deg litt. På slutten av, eller etter hver hospiteringsdag bør du sette av en halvtime til å reflektere litt. Sjekk notater og bilder du har tatt. Skriv en kort oppsummering og tenk på: Hva har jeg gjort, sett, hørt, opplevd, observert? Bruk så litt tid på å tenke på hva du har lært. Du kan lage en liste der du starter hver setning med: Jeg har lært at Eller du kan bruke noen av spørsmålene under som hjelp: - Hva var positivt med denne dagen? - Hva var frustrerende med denne dagen? - Hva synes du om egen innsats i dag? - Hva vil du gjøre annerledes i morgen? - Hva slags tilbakemeldinger fikk du fra andre i dag? - Har dagen vært annerledes enn du forventet? - Hva lærte du om arbeidsplassen og de som jobbet deri dag? - Hva lærte du om kunnskapen og kompetansen til de som jobbet der i dag? Notater Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 13

15 EVALUERING Sett av tid til å reflektere etter hospiteringen 14 Lag en oppsummering av tidligere notater og tanker. Reflekter over hele oppholdet og det du har fått ut av det. Bruk gjerne spørsmålene under som hjelp: Bakover Refleksjon - Hva var mine forventninger før jeg begynte? - Hvordan vil du beskrive samarbeidet med hospiteringsstedet før hospiteringen? - Har noe blitt annerledes enn forventningene? - Hvordan vil du beskrive hospiteringsstedet? - Hvordan vil du beskrive de som jobber der? - Hvordan vil du beskrive den jobben de utfører? - Hvordan vil du beskrive den kompetanse og kunnskapen de har? - Hvordan vil du beskrive opplæringen som gis? - Hvordan er det å være elev/lærling her? - Hva var positivt med hospiteringen? - Hva var frustrerende med hospiteringen? - Hvordan har det vært å være hospitant her? Innover Refleksjon - Hvordan har det påvirket deg å hospitere her? - Hva synes jeg om egen innsats? - Hvordan har jeg påvirket hospiteringsstedet? - Hva har du lært om deg selv i denne hospiteringen? - Hvordan har hospiteringen utfordret deg? - Hvilken ny kunnskap har jeg fått ved å hospitere? - Hva vet jeg nå, som jeg ikke visste før jeg hospiterte? - Beskriv en sitasjon i hospiteringen som gjort inntrykk på deg, og forklar hvorfor. Fremover Refleksjon - Hvordan ser du for deg samarbeidet med hospiteringsplassen i fremtiden? - Hvilken endring kan jeg gjøre for at opplæringen skal bli bedre? - Hvilke erfaringer vil du bruke i eget arbeid med en gang? - Hvilke utfordringer skal dere jobbe med videre? - Hvordan bør hospitering gjennomføres i fremtiden for bedre utbytte? - Hvordan kan jeg dele mine erfaringer med kolleger og leder? - Hvordan kan mine elever/lærlinger ha utbytte av det jeg har erfart? 14

16 DOKUMENTASJON Hva slags erfaringer har hospiteringsstedet? 15 Avslutt hospiteringen med et møte på hospiteringsstedet og gi tilbakemeldinger på hvordan oppholdet ditt har vært. Spør om deres erfaringer og om de er villige til å ha flere hospitanter på besøk. Jeg er ferdig! Hva nå? Rapportering Når du har fullført hospiteringen, sender du en kort rapport til Opplæringsavdelingen i Finnmark på epost. Spørsmålene på skjemaet er blant annet: Din opplevelse av måloppnåelse, kort beskrivelse av hospiteringen, hva du mener var det mest positive, og hva bør endres, hvordan du opplevde utbyttet av hospiteringen for deg og andre, hva du synes om organiseringen av hospiteringen. Det er derfor lurt å ha reflektert litt underveis, slik det er foreslått i avsnittet over. Informasjonen i rapporten brukes til en kontinuerlig evaluering av hospiteringsordningen. Videreføring av erfaringer presentasjon til kolleger Oppsummering av erfaringer 15

17 EKSEMPLER 16 Du kommer tilbake fra hospiteringen med mange nye erfaringer. Det er lurt å dokumentere og reflektere underveis, og ikke minst etterpå. Det kan hjelpe med å rydde opp i hodet og gjøre det klart hvordan du kan jobbe videre med det du har opplevd. Bruk gjerne spørsmålene på side 13 som hjelp. Forbered en kort presentasjon til kolleger og ledere. Ta for eksempel med disse punktene: - Målsetninger med hospiteringen - Hvor har du vært og hva har du gjort - Hva har du lært og erfart positivt og negativt - Hva er det viktigste du har med deg tilbake - Hva var hospiteringsstedet opptatt av og hvilke problemstillinger tok de opp - Hvordan vil du bruke denne erfaringen videre i ditt arbeid - Hva mener du dere bør jobbe mer med i felleskap Sett av tid til diskusjon. Hvordan du jobber videre nå, kommer helt an på hvilke målsetninger dere hadde med hospiteringen og hva du har erfart. Det viktigste er at du ikke holder alt for deg selv, men deler med leder og kolleger. Positive erfaringer kan bli en frustrasjon om du ikke får brukt dem til noe nyttig. Forhåpentligvis kan hospiteringen inspirere deg i eget arbeid, og føre til endringer hos deg og din arbeidsplass til det bedre. Kanskje inspirerer du andre til å hospitere selv. Økonomisk støtte Økonomisk støtte til hospitering vil bli overført til din arbeidsplass etter at hospiteringen er gjennomført og du har levert rapport. På de neste sidene vil dere finne mål for hospitering som andre hospitanter har utarbeidet. Dette gjelder lærere, faglige ledere og instruktører. 16

18 Yrkesfaglærer i bedrift Bedre samarbeid med bedriften Bygge relasjoner med læreplassen Knytte kontakter med instruktører Pleie nettverket i bedriften bedre samarbeid Bedre kjennskap til hverdagen i bedriften Samkjøre krav og forventninger skole/bedrift 17 Utvikle bedre samarbeid rundt PTF Utveksle erfaringer med å veilede elevgruppen Bedre kjent med faget Bli bedre kjent med og øve på mål i Vg3 læreplan Se faget i praksis og få bedre innsikt i et av yrkene vi skal utdanne elever til Kjennskap til maskiner og utstyr i bedriften Faglig oppdatering - har det skjedd endringer i faget? Erfaring utenfor egen primærkompetanse - f. eks. er tømrer men mangler kunnskap om rørleggerfaget Innsikt i hvilke egenskaper som er viktige for en god fagarbeider i dette faget Forbedre min praksis Mer realistisk og oppdaert undervisning Bedre veiledning av elever i PTF Bedre forutsetninger for god karriereveiledning Tips og ideer å bruke i undervisning/opplæring Finne egnede arbeidsoppgaver for VG1 elever Bedre formidling Få flere praksissteder Flere læreplasser Reflektere over hva som skal til for å øke rekrutteringen til faget Større kjennskap til lærlingeordningen 17

19 EKSEMPLER Instruktører hospiterer i skole 18 Bedre samarbeid med skolen Bli kjent med lærerene i faget - knytte kontakter Kjennskap til hverandre for fremtidig samarbeid Innsikt i hverandres roller gir felles forståelse Bedre forståelse for hverandres arbeidshverdag Diskutere innhold i læreplanmål Vg3 Innsikt i skolen som lærearena Se hvordan læreren jobber med eleven Se eleven i læresituasjonen Kjennskap til læreryrket Se hvordan ungdommen er som gruppe på skolen Se hva de lærere i programfag og fellesfag - hvordan det er organisert Mer kunnskap om faget Få vite hva eleven lærer før de kommer ut i praksis Få vite hva lærlingen skal vite før de søker læreplass Se nivået på kunnskap hos elever Se hvordan lærer tilpasser seg elevens nivå i læreprosessen Se hva vi i bedriften kan forvente av kunnskap hos elev/lærling Forbedre min praksis Bidra med min kompetanse Få tips til hvordan jeg kan bli bedre veileder Inspirasjon til nye undervisningsmetoder i praksis Inspirasjon til videre arbeid med min lærling Lære om vurdering - Kunne dokumentere at mål er nådd Lære metoder for å finne ut hva eleven/lærelingen her lært - vurdering Kjennskap til helheten i opplæring skole/elev kan dra nytte av min erfaring i undervisningen på skolen Eleven kan få innsikt i hva som møter dem i arbeidslivet Elev og lærere blir trygge på oss (kjente fjes i praksis) Kunne bistå med informasjon om utstyr, maskiner og rutiner som skolen ikke har tilgang til Eventuelt se ut elever som kunne være aktuelle som lærlinger. 18

20 EKSEMPLER Fellesfaglærere 19 Bedre samarbeid Skaffe kontakter for videre samarbeid Kunnskap om hverandres arbeidshverdag Gjøre avtaler om samarbeid rundt prosjektarbeid Samarbeidet skole arbeidsliv - se opplæringen som et fireårig løp Innsikt i opplæringen/ læreplanen Innblikk i elevens skolehverdag Se elevene i annen situasjon enn klasserommet Finne fellesnevnere mellom læreplaner i fellesfagene og programfagene Økt kunnskap om programområdet Økt innsikt i lærlingordningen og faglig leder/instruktørs rolle Innsikt i yrket og yrkets krav lære fagbregreper Se hva slags fellesfaglig kompetanse som er nødvendig i yrket Innsikt i yrkets kompetansebehov Forbedre min undervisning Skape relevans mellom mitt fellesfag og yrkesvalget til elevene Bruke arbeidsprosesser fra praksis i mine oppgaver Mer helhetlig og meningsfylt opplæring for elevene Innsikt i miljø og kultur på praksisplassen - gjør det lettere å finne relevante oppgaver 19

21 EKSEMPLER Andre hospiteringsformer 20 Lærer hospiterer i annen skole Innblikk undervisningsmetoder Metoder for å øke elevmotivasjon og hindre frafall Metoder for å øke formidling til læreplass Innsyn i rådgivningtjenesten Knytte kontakter for videre samarbeid Instruktører /faglig leder hospiterer i egen virksomhet/annen virksomhet Samarbeid mellom flere virksomheter/avdelinger i opplæringen av elever og lærlinger Innblikk i annen virksomhets opplæringsverktøy og rutiner Bedre overganger mellom læresteder i læretiden Forbedre intern plan ved å fordele aktuelle arbeidsoppgaver og læreplanmål mellom flere virksomheter/avdelinger Innsikt i arbeidsoppgaver som er aktuelle i annen virksomhet/avdeling 20

22 EKSEMPLER 21 Forslag til arbeidsoppgaver for lærer som hospiterer i lærebedrift/praksisplass Bli kjent med praksisplassen og rollen til fagarbeideren Hvor mange ansatte er det, hvor stor andel fagarbeidere. Hva slags tjenester har de ansvar for/gir de, hvordan er rollefordeling/arbeidsfordeling mellom arbeidstakerne. Hvilke arbeidsoppgaver har de? Hvilke praktiske eksempler på arbeidsoppgaver kan du bruke? Hvordan kan du gjøre din undervisning mer praksisnær gjennom det du har sett? Innhente informasjon fra lærebedrifter/ptf bedrifter Læreplanen for faget VG3 skal være tolket av lærebedriften i en intern plan. Hvordan ser denne ut og hvordan brukes den? Hvem har ansvar for elever i praksis og lærlinger? Hvem har ansvaret for opplæringen på praksisplassen? Hvordan foregår opplæringen? Hvordan dokumenteres opplæringen? Få oversikt over arbeidsrutiner og prosedyrer inkludert dokumentasjon. Observasjon/deltagelse Praksisplassen vil veilede deg i hvilke arbeidsoppgaver som er aktuelle, ut fra din tidligere erfaring. Arbeidssted som har lærlinger og elever i praksis har lang erfaring med hva slags arbeidsoppgaver som kan være aktuelle. Fint om du kan følge noen som veileder lærlinger/elever ellers, eller noen som har arbeidsoppgaver som fagarbeider er forventet å ha. Få innsikt i hverdagen ved å følge vanlig arbeidsdag som elev/lærling/ansatt. Hvilke arbeidsmetoder brukes, hvilke rutiner er det fokus på (sikkerhet, hygiene, løfteteknikk, dokumentasjon e.l.), hvilket utstyr brukes, hvilke undervisningsmetoder brukes i praksis, hvilke verktøy for vurdering/hvordan foregår vurdering osv. Undervisning En dag i løpet av hospiteringen kan avsettes til felles innlegg sammen med leder fra egen arbeidsplass (skolen). Tema for innlegget kan være hvordan skolen jobber, hvordan du jobber med elevene, prosjektarbeid, samarbeid rundt PTF og fellesfag, partnerskapsavtalen osv. Eller du kan forberede et undervisningsopplegg som du eller veileder skal bruke ovenfor kolleger, veiledere, eller lærlinger mens du er i hospitering. Tema: bruk av utstyr/maskin, nye oppgaver for fagarbeideren, gode læresituasjoner, kompetansebehov i bedriften, bedre samarbeid i PTF, hvordan vurdere om lærlingen har lært det han skal osv. 21

23 EKSEMPLER 22 Forslag til arbeidsoppgaver for veileder/faglig leder som hospiterer i videregående skole Bli kjent med skolen og faget Hvor mange elever er det, hvor mange på ditt fag, hva slags fag har de, hvilke bøker brukes, hvilke lærere har ansvar for hvilke fag, klasserom og arbeidsrom, arbeidstid. Introduser deg til alle lærere og elever. Innhente informasjon Læreplanen for fagene i VG2, hvordan henger den sammen med VG3 målene? Hvordan tolker lærerne planen? Hvilke arbeidsverktøy bruker de? Observasjon/deltagelse Delta eller observere undervisning i programfag. Se etter: hvor oppdatert og praksisnær er undervisningen? Hvilke undervisningsmetoder bruker læreren? Hvilke vurderingsmetoder bruker læreren for å sikre at eleven har lært det de skal? Hvordan vurderer de for å motivere til videre læring? Hva slags praktisk opplæring har elevene? Hvordan forberedes elevene til praksis? Hvilke metoder for undervisning som du har sett kan du bruke i din opplæring på arbeidspraksisen? Hvilke metoder for vurdering kan du bruke selv? Undervisning En dag i løpet av hospiteringen avsettes til felles innlegg sammen med leder på egen arbeidsplass. Tema for innlegget er presentasjon av egen arbeidsplass som læringsarena. Hva kan dere som elevene/lærene kan ha nytte av å lære om? Forbered et undervisningsopplegg som du eller læreren skal bruke i klassen. Temaet skal være noe du kan relatere til din praksis. Forslag til tema: Yrkesetikk. Hva er det viktig for elevene å vite om hvordan de bør oppføre seg i praksis? Utstyr, endringer i faget, teknikker, praktiske arbeidsoppgaver. Har dere utstyr eller verktøy som skole ikke har? Samarbeid: Utvikle et opplegg som du kan bruke sammen med skolen. Foreslå aktuelle arbeidsoppgaver for vg1 eller vg2 elever i praksis hos deg. Hvilke læreplanmål dekker dette? Hvordan kan dere vurdere om de har lært noe? Husk: Her kan du rekruttere til eget yrke og bedrift! 22

24 23 Fylkeshuset i Finnmark Foto: Kommunikasjonsavdelingen i FFK Kontaktinformasjon: Opplæringsavdelingen Svein Tore Jakobsen Spesialrådgiver Mobiltelefon

Samfunnskontrakten Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel for å øke gjennomføringen i yrkesfag

Samfunnskontrakten Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel for å øke gjennomføringen i yrkesfag Samfunnskontrakten Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel for å øke gjennomføringen i yrkesfag 1 Hva finner du i dette heftet? Dette heftet er for skoleledere, yrkesfaglærere, faglige ledere,

Detaljer

Hospitering i yrkesfag. Idéhefte. Cecilie Dangmann Rådgiver Avdeling for fag- og yrkesopplæring

Hospitering i yrkesfag. Idéhefte. Cecilie Dangmann Rådgiver Avdeling for fag- og yrkesopplæring Hospitering i yrkesfag Idéhefte Cecilie Dangmann Rådgiver Avdeling for fag- og yrkesopplæring 1 Hva finner du i dette heftet? Dette heftet er for yrkesfaglærere, faglige ledere, instruktører og fellesfaglærere

Detaljer

Mars Idèhefte Hospitering i yrkesfag

Mars Idèhefte Hospitering i yrkesfag Mars 2016 Idèhefte Hospitering i yrkesfag Hva finner du i dette heftet? Dette heftet er for yrkesfaglærere, faglige ledere, instruktører og fellesfaglærere og deres ledere. Heftet gir praktiske tips til

Detaljer

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering. Hospitering Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering Cecilie Dangmann Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? HVA og HVORFOR HVORDAN JEG VIL HOSPITERE! HELHETLIG OPPLÆRING

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 10. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt MINE MERKNADER: Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: MITT NETTVERK KOMPETANSE EN VERDEN AV YRKER HAUGALANDET 1 Velkommen

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10.

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10. Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10. trinn Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg være

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Opplæring i bedrift i faget PTF

Opplæring i bedrift i faget PTF Opplæring i bedrift i faget PTF Arbeidshefte Navn:. Kjære elev! Når du nå skal prøve deg i arbeidslivet, vil vi først og fremst samarbeide om å gi deg erfaring i praktiske arbeidsoppgaver. Du kan lære

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

Opplæring i bedrift i faget PTF

Opplæring i bedrift i faget PTF Opplæring i bedrift i faget PTF Arbeidshefte Navn:. Kjære elev! Når du nå skal prøve deg i arbeidslivet, vil vi først og fremst samarbeide om å gi deg erfaring i praktiske arbeidsoppgaver. Du kan lære

Detaljer

Metodebok for praksis

Metodebok for praksis Forord Metodebok for praksis ID UTS.Mos.Avd.H&S, Versjon 1.02 Gyldig fra 11.12.2014 Forfatter Bente Tømmervik Verifisert Bente Tømmervik Godkjent Bjørg Sissel Kvannli Side 1 av13 Denne metodeboka er utarbeidet

Detaljer

Hospitering og «vurdering for læring» Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering og «vurdering for læring» Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering og «vurdering for læring» Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Oversikt Hedmarks prosjekt Hvorfor «vurdering for læring»? Hvordan samarbeidet prosjektene? Hva fikk deltagerne ut av hospiteringen?

Detaljer

Hospitering. Cecilie Dangmann

Hospitering. Cecilie Dangmann Hospitering Cecilie Dangmann Innhold Utprøving av 2 modeller Kombinasjon av to prosjekter Hospitering/Vurdering for læring Erfaringer Videreføring Hva bør dere tenke på? Viktige faktorer og praktiske tips

Detaljer

Kompetanseutvikling gjennom hospitering

Kompetanseutvikling gjennom hospitering Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu

HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN Fornebu12.09.2013 Våre 30 min Erfaringer med hospiteringsprosjektet i Buskerud Suksesskriterier i arbeidet med hospitering Hvorfor og hvordan tenker

Detaljer

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole juni 2008 1 Innhold: Utdanningfag... 1 Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole... 1 Innhold:... 2 Formål:...

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet

Detaljer

Videregående opplæring Fra elev til lærling Informasjon og råd til deg som skal søke læreplass i Aust-Agder

Videregående opplæring Fra elev til lærling Informasjon og råd til deg som skal søke læreplass i Aust-Agder Videregående opplæring Fra elev til lærling Informasjon og råd til deg som skal søke læreplass i Aust-Agder 1. opplag Trykk: januar 2016 synkronmedia.no Velkommen som søker til læreplass i Aust-Agder Her

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK DESIGN OG TEKSTIL 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Prosjektet vurdering for læring.

Prosjektet vurdering for læring. Prosjektet vurdering for læring. Janne A Fredriksen pedagogisk leder og prosjektansvarlig studiested Melbu Kyrre Kristiansen lærer teknikk og industriell produksjon Arne Holand lærer industriteknologi

Detaljer

Videreføring av hospiteringsordninger Oslo juni 2013

Videreføring av hospiteringsordninger Oslo juni 2013 Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Oslo 10-11. juni 2013 Clarion Hotel Royal Christiania Avdeling for skoleutvikling Åge Risdal Større verdi: Gjennomgang av programmer og lærefag økt forskning

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Talentutviklingsprogrammet

Talentutviklingsprogrammet Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2015/2016 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Mentor. - veien til inkludering

Mentor. - veien til inkludering Mentor - veien til inkludering 1 Velkommen som mentor og mentorpartner! KUN arbeider for utvikling av gode, bærekraftige lokalsamfunn. Det er viktig at alle får brukt sine ressurser, og mestrer livet i

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening

Detaljer

Programfag til valg / PTV

Programfag til valg / PTV Programfag til valg / PTV Studie- og yrkesveiledning Lokal læreplan for ungdomstrinnet, 2006-2007 Kjenn skole Programfag til valg skal : 1. Gi elevene muligheter for valg som skal bidra til økt engasjement

Detaljer

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen NIFU Tilbudsstruktur og

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Søknad om læreplass i Asker kommune i.fag

Søknad om læreplass i Asker kommune i.fag Søknad om læreplass i Asker kommune i.fag Personnummer 11 siffer Egne personopplysninger ( alle felt må fylles ut) Navn på søker Adresse Postnummer Sted Mobiletelefon Privattelefon E- postadresse Navn

Detaljer

28.02.2013 21:50 QuestBack eksport - Spørreundersøkelse Avbrutt prosess

28.02.2013 21:50 QuestBack eksport - Spørreundersøkelse Avbrutt prosess Spørreundersøkelse Avbrutt prosess Publisert fra 24.01.2012 til 31.12.2012 19 respondenter (1 unike) 1. Hvilke av utsagnene nedenfor passer for deg? 1 Jeg kontaktet karrieresenteret og ga beskjed om at

Detaljer

Yrkesretting og relevans. Oslo Plaza 08.-09. desember

Yrkesretting og relevans. Oslo Plaza 08.-09. desember Yrkesretting og relevans Oslo Plaza 08.-09. desember Jens Arne Meistad Matematikksenteret De nasjonale sentrene skal bl. annet i samarbeid med prosjektledelsen planlegge og gjennomføre nasjonale fellesamlinger

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 % Formål Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

TIPS OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS

TIPS OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS TIPS OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS HVA KAN DU SELV GJØRE? START NÅ! Du må selv ta ansvar for å finne læreplass. Din egen innsats er av stor betydning Du må alltid søke elektronisk om formidling

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014,

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Praksis skal medvirke til oppøving av kliniske ferdigheter, og skal hjelpe til at studenten blir i stand til å integrere teoretisk kunnskap med praktisk,

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Hvordan kan Skolekonkurranse / yrkeskonkurranse bidra til økt fullføring?

Hvordan kan Skolekonkurranse / yrkeskonkurranse bidra til økt fullføring? Hvordan kan Skolekonkurranse / yrkeskonkurranse bidra til økt fullføring? NSF s faggruppe i videregående opplæring Eli Sogn Iversen, prosjektleder 15. Mars 2016 Quality Hotel 33, Økern Jenny vant gull

Detaljer

Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015

Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Velkommen som kurslærer for kurset «Klubbens styrearbeid i praksis»! På dette kurset skal du som kurslærer gi deltakerne en god innsikt

Detaljer

videregående opplæring

videregående opplæring videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier UNGDOMSSKOLEN 2 Innholdsfortegnelse 1. forord 4 2.

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Hensikten med praksisen er at studenten får praktisk erfaring i arbeid som klinisk ernæringsfysiolog (KEF). Praksisperioden: 1. Praksis skal først gjennomføres

Detaljer

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring I arbeidsrettet norskopplæring får deltakerne mulighet til å lære og bruke språk i to ulike kontekster, i og på praksisstedet.

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost 1 Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en bevisstgjøringsprosess

Detaljer

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud

Detaljer

Jobbskygging ELEVARK 8. trinn. Jobbskygging

Jobbskygging ELEVARK 8. trinn. Jobbskygging Jobbskygging Jobbskygging Innhold Yrker og utdanning i min familie Nettverk og kompetanse; Hva betyr begrepene? Mitt slektstre Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde; Hva betyr begrepene? Intervju med tre

Detaljer

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING FAGOPPLÆRINGEN TENK FRAMTID, TENK LÆRLING Ungdom i Akershus vil gjerne jobbe i din bedrift Slik blir du lærebedrift Framtidens fagarbeidere Lærevillige medarbeidere Nye impulser Sikre rekrutteringen LÆRLING?

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2012-2015. Foto: Jann S. Pettersen

HANDLINGSPLAN 2012-2015. Foto: Jann S. Pettersen HANDLINGSPLAN 2012-2015 Foto: Jann S. Pettersen YRKESOPPLÆRINGSNEMNDAS HANDLINGSPLAN 2012-2015 Yrkesopplæringsnemnda vil arbeide for en kvalitativ og kvantitativ god utvikling innenfor videregående opplæring.

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT FAGOPPLÆRINGEN SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT Ofte stilte spørsmål Opplæring tilpasset ditt behov Utdanning med lønn Opplæring tilpasset ditt behov Spennende utfordringer Grunnlag for videre utdanning/ arbeid

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Din karriere fra studier til jobb Hva kan jeg bli? Innlegg til studentrekrutterere 13.10.2015 Ved karriereveileder Camilla Krogstie Agenda Blir det lett å få jobb hvis jeg velger UiO? Hva kan jeg bli med

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG Data og Elektronikk, Dataelektronikker. 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale.

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Elever fra VG1 (videregående trinn 1) og VG2 (videregående trinn 2) gis muligheter for praksis / veiledning / ekskursjoner

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Nyheter høsten 2015 Fra og med høsten 2015 starter Elevundersøkelsen med en introduksjonstekst til elevene om formålet med og premissene for undersøkelsen,

Detaljer

UTDANNINGSVALG 8.-9.- 10. klassetrinn

UTDANNINGSVALG 8.-9.- 10. klassetrinn UTDANNINGSVALG 8.-9.- 10. klassetrinn Navn: Fagertun ungdomsskole 2011-2012 Til eleven! Dette opplegget i Utdanningsvalg skal bli din karriereplan. Alt arbeid som du gjør skal du samle i en perm som skal

Detaljer

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER...

BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER... Revidering 2011 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. MÅL... 5 3. BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER... 7 3.1. UTDANNINGSVALG... 7 3.2. ARBEIDSLIVSKUNNSKAP... 7 3.3. PROSJEKT TIL FORDYPNING... 8 3.4. KARRIEREVEILEDNING...

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Oppdatert utgave 14. januar 2016 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole

Detaljer

Lederveiledning: Planlegging

Lederveiledning: Planlegging Lederveiledning: Planlegging PLANLEGGING Du som leder kan ikke alltid ha full kontroll. Du må være i stand til å tilpasse deg situasjonen og gjøre det beste ut av den. Likevel er det viktig å ha en plan.

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Hvordan yrkesrette undervisningen?

Hvordan yrkesrette undervisningen? Hvordan yrkesrette undervisningen? Kristiansund Masteroppgave HIOA 2015 Elin Nålsund og Dina Gaupseth Dagen i dag Hvorfor yrkesrette undervisningen Erfaring fra yrkesretting fra vg1 Pause Oppgaveløsing

Detaljer