Klima - og energiplan for Horten kommune Del 1. Status for klimautslipp og energibruk. Muligheter for reduksjon av utslippene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klima - og energiplan for Horten kommune 9.12.2011 2012-2020. Del 1. Status for klimautslipp og energibruk. Muligheter for reduksjon av utslippene"

Transkript

1 Klima - og energiplan for Horten kommune Del 1. Status for klimautslipp og energibruk. Muligheter for reduksjon av utslippene

2 Innhold Båthavnen i Horten 1. Innledning / kommunens rolle 3 2. Sammendrag 4 3. Tall for klimagassutslipp og energibruk 5 4. Bygninger og energiforsyning 7 5. Transport og arealplanlegging Kommunens egen virksomhet Landbruk Avfall 34 Borrehaugene Klima- og energiplanen er delt i to deler : 1. Status for klimautslipp og energibruk Muligheter for reduksjon av utslippene 2. Målsettinger og tiltak 2

3 1. Innledning / kommunens rolle Klimakur 2020 *(se faktarute) har utredet en rekke tiltak og virkemidler som kan bidra til å nå det nasjonale målet for utslipp av klimagasser i I Klimakur 2020 blir det pekt på at svært mange offentlige beslutninger har stor innvirkning på hvordan samfunnet er formet. Resultatet av mange av disse beslutningene, som infrastruktur, arealplanlegging og ressursutvinning, har virkninger langt fram i tid og er med på å sette svært viktige rammebetingelser for framtidig energiforbruk og utslipp av klimagasser. Kommunal sektor har en viktig rolle i disse beslutningsprosessene. Mange av disse beslutningene er små og skjer i løpende saksbehandling innenfor eksisterende forvaltningspraksis. Samlet sett er imidlertid effektene store fordi alt som bygges har lang levetid. Kommunene har således en viktig rolle for å bidra til å redusere klimagassutslippene særlig på lang sikt, gjennom sin forvaltning av plan- og bygningsloven. Kommunen kan og må gjennomføre tiltak innenfor egen virksomhet for å oppnå den nødvendige troverdighet i lokalsamfunnet. I tillegg er det mulig å legge opp til en stor grad av involvering fra andre lokale aktører for at målsettingene skal oppnås, dvs. innbyggerne, bedrifter, landbruket og ulike organisasjoner. Kommunen kan aktivt bruke de virkemidler man rår over i sine ulike roller. Dette er i hovedsak: I egen organisasjon og virksomhet. Som forvalter av PBL, utnytte styringsmulighetene. I undervisningsrollen, gi kunnskap til skoler og barnehager om klima og energi Som pådriver overfor lokalt næringsliv, slik at disse gjennomfører tiltak. Som pådriver overfor egen befolkning og lokale organisasjoner, slik at disse gjennomfører tiltak.. Som pådriver overfor nabokommuner, fylkeskommunen og stat. Spesielt er dette relevant for avfall- og transportløsninger. Informasjonsspredning, sikre oppfølging av klima- og energiplanen og informere om utviklingen, både internt og eksternt. Avfallshåndtering. * ) Klimakur 2020 I 2008 ga Miljøverndepartementet Klima- og forurensningsdirektoratet i oppdrag å lede etatsgruppen som fikk navnet Klimakur 2020 Sluttrapporten fra Klimakur 2020 omfatter følgende: 1. Prognoser for forventet kvotepris i 2012, 2015 og Gjennomgang av internasjonale mål og virkemidler i klimapolitikken med vekt på utviklingen i Europa. 3. En meny av tiltak for reduserte klimagassutslipp med en tilhørende virkemiddelvurdering for alle relevante sektorer. 3

4 2. Sammendrag Horten kommune var tidlig ute med å utarbeide en klima- og energiplan i De fleste tiltakene er nå gjennomført og det er oppnådd en del positive resultater. Dette er det redegjort for i Mål og tiltaksdelen. Kommunestyret i Horten vedtok at klima og energiplanen skulle rullers. Det ble utarbeidet et planprogram som har gitt føringer for hvilke tema som skulle utredes og hvordan prosessen har blitt gjennomført. Kommunens Klima og energiplan har en rekke føringer på forholde seg til : Kommuneplanen med arealplan og samfunnsdel Internasjonale forpliktelser som Kyotoavtalen, EUs energidirektiv m.v. Nasjonalt miljømål for klima om at den globale middeltemperaturen skal ikke stige mer enn 2 C sammenlignet med førindustrielt nivå. Nasjonale delmål om at Norge skal kutte utslippene med 40% innen 2020 i fht 1990 og at vi skal være karbonnøytrale senest i 2030, dog ved hjelp av kvotekjøp utenlands. Klimakur 2020 Klimakur 2020 er en rapport utarbeidet på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Den er skrevet av en faggruppe, bestående av Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet, som har ledet arbeidet. Dessuten: Statens planretningslinjer for utarbeidelse av Klima og energiplaner Plan og bygningssloven ( PBL) Enovas krav i fbm tilskuddet som er gitt. (Kr ) Lavutslippsutvalgets rapport Klimakur 2020 Og diverse annet Planen legger opp til at hele kommunen skal være klimanøytral innen Kommunens egen virksomhet skal være klimanøytral innen i Det er stor satsing på fjernvarme, miljøvennlige energiløsninger og energiøkonomisering. I planen er det foreslått en rekke tiltak som er innarbeidet i kommunens budsjett og økonomiplan. I tillegg skal planen følges opp med en egen handlingsplan for neste fire års periode. Der vil flere tiltak bli konkretisert, tidfestet og beregnet økonomisk. Planen legger også opp til at det skal utarbeides et årlig klimaregnskap. Dette skal legges fram for kommunestyret sammen med evaluering av gjennomførte tiltak og rullering av handlingsplanen. 4

5 3. Tall for klimagassutslipp og energibruk Kilde for tallene Tallene på energiforbruk og utslipp av klimagasser er hentet fra nettstedene til Miljøstatus i Norge, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Klima og forurensingsdirektoratet (KLIF) er siste år pr. dd. Skagerak Nett har også bistått med tall på energiforbruk, hentet fra den lokale energiutredningen som de utarbeider annet hvert år. Utslippstallene er beregnede og ikke målte, faktiske tall. Datakvaliteten er varierende. Det er verdt å merke seg at dette er utslipp av CO 2, metan osv. som skjer innenfor kommunegrensen. Energitallene er også beregnede tall, med unntak av elektrisitetsforbruket, som er nøyaktig målt. Hortens innbyggere har i tillegg betydelige indirekte utslipp knyttet til det mest av vår aktivitet. Totalt klimagassutslipp og energibruk i Horten I 2009 var det et samlet direkte utslipp av klimagasser på tonn CO 2 -ekvivalenter. Dette er hovedsakelig fra forbrenning av bensin, diesel, og fyringsolje, men også noe parafin, gass og utslipp fra landbruket. ( Jordbearbeiding og husdyrhold) Utslippet tilsvarer ca 2,3 tonn pr. innbygger. Utslippenes fordeling: mobile kilder totalt: 77% veitrafikkens andel er ca 68 % derav mindre kjøretøy med 49 % derav tyngre kjøretøy 19% Stasjonær forbrenning, dvs. fyringsolje, parafin og gass : 14 % Landbrukets andel : 7% Hortens indirekte utslipp I de indirekte klimagassutslippene inngår alt utslipp av klimagasser et annet sted på kloden for å gi innbyggerne i Horten elektrisitet, flyreiser, matvarer, biler, mobiltelefoner, osv. Et viktig eksempel er utslipp ved produksjon av elektrisitet i utlandet. Ettersom det norske elkraftsystemet er en integrert del av det nordeuropeiske kraftsystemet, vil vårt forbruk være en miks av importert kraft fra ulike kilder og ren, norsk vannkraft. Dersom man ikke kjøper kraft med opprinnelsesgarantier som fornybar kraft, vil man få forbruksmiksen. Opprinnelsesgarantiene er svært etterspurt utenlands, slik at norske forbrukere uten opprinnelsesgarantier har ca 72% europeisk produsert strøm som representerer et CO2-utslipp på om lag 375g/kWh. (Kilde NVE 2010) Utslippet pr kwh elektrisitet er da litt høyere enn pr.kwh fra fyringsolje. For en husholdnings strømforbruk innebærer dette et indirekte utslipp på 5,4 tonn CO2. For kommunens strømforbruk innebærer dette et indirekte utslipp på om lag tonn CO2. Stavanger kommune har regnet ut at de totale indirekte utslippene fra innbyggerne er nesten fem ganger så store som de direkte utslippene. Direkte utslipp av klimagasser i Horten var i tonn CO 2 -ekvivalenter. Det vil si ca 2,3 tonn pr. innbygger. De indirekte utslippene var antagelig 5 ganger så store. Biltrafikken er den største utslippskilden og utfordringen! 5

6 GWP-verdier/CO2 ekvivalenter For å kunne sammenligne oppvarmingseffekten til de ulike klimagassene, er det etablert en måleenhet kalt globalt oppvarmingspotensial Global Warming Potensial (GWP). GWP-verdiene angir oppvarmingseffekt i forhold til karbondioksid, CO 2 (dvs. CO 2 -ekvivalenter) summert over et valgt tidsrom. Tabellen viser tallgrunnlaget for utslipp av klimagasser i Horten kommune fra 1991 til Økning/ reduksjon er 2009-tall i forhold til Tonn CO 2 -ekv Økning/ reduksjon Utslipp i alt % Prosessutslipp i alt Jordbruk % I Kyotoprotokollen benyttes et tidsrom på 100 år i forbindelse med landenes forpliktelser. Tabellen viser GWP-verdier for utvalgte klimagasser over en 100-års periode. Et lite utslipp av en gass med høy GWP-verdi kan medføre mer skade enn et stort utslipp av en gass med lav GWP-verdi. Av oversikten under ser vi for eksempel at lystgass har 298 ganger så stort oppvarmingspotensial som en tilsvarende mengde CO 2, sett i et hundreårsperspektiv. Mobil forbrenning i alt Avfallsdeponigass % Industri og bergverk % Annet % Totalt % Veitrafikk % Skip og båter, flyfart og avgasser % Annen mobil forbrenning % Totalt % Betegnelse/ navn Kjemisk betegnelse Karbondioksid GWP Bruksområde / kilde CO 2 1 Brenning av fossilt brensel og avskoging av tropeskoger Metan CH 4 25 Husdyrhold, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull. Nitrogendioksid (lystgass) N 2 O 298 Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet. Produksjon og bruk av kunstgjødsel øker utslippene. Fossilt brensel er en annen kilde. Stasjonær forbrenning i alt Industri og bergverk % Annen næring % Husholdninger % Totalt % Alt i alt har det fra 1991 til 2009 været en liten nedgang av utslippene på 1440 tonn, dvs ca 2%. Husholdningene har hatt en stor reduksjon i utslippene, fra tonn til tonn Industrien har redusert utslippene fra tonn til tonn Veitrafikken har økt fra tonn til tonn. Skip og båter har økt fra tonn til tonn. De andre utslippskildene har mindre endringer I de neste kapitlene blir det nærmere redegjort utslippene og mulige tiltak for utslippsreduksjoner. 6

7 4. Bygninger og energiforsyning Energiforbruk i Horten 2009 : Totalt 417 GWh Derav: 355 GWh (85%) elektrisitet. 29 GWh ( 7 %) fossile brensler 35 GWh ( 8% ) bioenergi Bruken av elektrisitet gir ikke utslipp av klimagasser i Horten, men det kan være et indirekte utslipp i produksjonslandet, dersom det er importert kraft. Totalforbruket har i senere år variert fra 390GWh til 417 GWh. Bruken av elektrisitet har økt noe etter Høyest energiforbruk i 2009, årsaken kan blant annet være en kaldere vinter enn på lenge. Bruken av bioenergi er kun i husholdningene, dvs. det er forbruk av ved. Energiforbruk i Horten 2009 : Totalt 417 GWh Derav: Husholdninger 238 GWh (57%) Tjenesteyting 115 GWh (27%) Industri 97 GWh (15%) Primærnæringer 3 GWh ( 1%) Trenden har vært en svak økning av energiforbruket i alle sektorer etter

8 Konsesjonsområdet omfatter hele Horten sentrum, fra Strandparken og Horten Bryggeri i syd, til Indre Havn i nord. Kommuneplanen pkt Energi og klima, sier følgende: Tilknytning til fjernvarme Innenfor områder for fjernvarmekonsesjon, vist som hensynssone, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme, varmtvann og kjøling. Kravet om tilknytningsplikt kan fravikes dersom det konkrete byggverket kan dokumentere en bedre miljømessig løsning, jf pbl Vannbåren varme Innenfor byggeområder skal det i ny utbygging og eller ved bruksendring, ombygging eller rehabilitering med samlet bebygd areal (BYA) over 500 m² installeres vannbåren varme, jf pbl Fjernvarmeområder Status Fjernvarme Horten sentrum NVE har gitt Skagerak Varme konsesjon for bygging av fjernvarmeanlegg i Horten. Skagerak vil investere 70 millioner kroner i anlegget, byggingen startet i 2010, og kom ifull gang i Det bygges en energisentral i Moloveien, basert på varmepumper. Varmepumpen utnytter varmen i fjorden på 80m dybde og henter 2-3 kwh varme for hver kwh elektrisitet som brukes. Det gir således en miljøvennlig varme til kundene i nettet. Parallelt med fjernvarmenettet legges det et kjølenett som vil gi miljøvennlig kjøling til byggene sommerstid, rett fra fjord-dypet. I Horten sentrum kobler man til større bygg med vannbåren varme etterhvert som fjernvarmenettet utvides. Skagerak Varme har allerede ca 200 fjernvarmekunder i Strandparken i Horten i dag. Disse kundene blir knyttet til det nye fjernvarmeanlegget. Energisentralen skal begynne å levere varme og kjøling fra sommeren I startfasen 10 GWh varme per år. Dette økes gradvis til ca. 27 GWh når alt er ferdig utbygd med dagens kjente prosjekter. Strandparken fjernvarmeanlegg Dette anlegget eies og drives av Skagerak Varme. Anlegget ble opprinnelig fyrt av en elektrokjele. Senere er det satt i drift en varmepumpe basert på sjøvarme. Karljohansvern (KJV) Horten Industripark (HIP), museumsbyggene, kommunens skolebygg, forsvarets bygninger og Blåkraven borettslag med tilknyttede bygg i området, representerer et betydelig årlig energiforbruk. Det eksisterer flere lokale nærvarmenett, hvorav HIP har det mest omfattende nettet inne på sitt område. Disse nærvarmenettene blir forsynt med varme fra hvert sitt fyrhus, basert på olje og el. Skagerak Energi og Birka Energi (Senere Skagerak Varme) fikk i 2001 kartlagt varmebehovet i området. Med daværende virksomhet var dette energiforbruket om lag 7,3 GWh. Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen Høgskolen er per i dag en bebyggelse på ca m 2, etter at den ble doblet i størrelse i Varmekilde er bergvarme fra 56 energibrønner, hver av dem er ca 250 meter dype. Anlegget forsyner både ny og gammel bebyggelse via et internt nærvarmenett. Det foreligger planer om ytterligere utvidelse av bygningsmassen, samt etablering av et større antall student boliger. Kirkebakken Området har en del større offentlige og private bygg. Disse har alle vannbåren varme, og dannet grunnlaget for Kirkebakken Nærvarme AS, - et nærvarmeanlegg basert på pelletsfyring. Det er installert en pelletskjel på 750 kw med tilleggsoppvarming med olje de kaldeste dagene. 8

9 Området er i stadig vekst, med utbygging av boliger og servicebedrifter. Boligområdet Kirkebakken Vest bygges ut og er tilkoblet nærvarmenettet. I tillegg er det flere utbygginger i gang som vil bli koblet på nærvarmeanlegget, i hovedsak er dette boliger. Nykirke Selskapet Nykirke Biovarme AS har satt opp en varmesentral på en tomt øst for brannstasjonen på Nykirke. I varmesentralen er det installert en fliskjel på 500 kw, i tillegg til en elkjel på 150 kw. Brannstasjonen er koblet på anlegget, i tillegg er det planer om å koble til både skole og barnehage. I framtiden er det mulighet til å koble på nye bygg i næringsområdet. Anlegget startet opp vinteren 2009/10. Vurderinger Skagerak Varmes fjernvarmeanlegg er en svært viktig miljøsatsing for Horten. Kommunen har da også fulgt opp dette på beste måte i etableringsfasen og ved å sørge for at nye bygg har vannbårent varmeanlegg. I kommunedelplanen for sentrum legges det opp til en videre fortetting i sentrumsområdene og en utvikling av havneområdet og Bromsjordet med boliger og næring. Dette bidrar til å styrke fjernvarmeanlegget og omleggingen til mer fornybar energi i Horten. KIGE (Kunst Is-kunst Gress-Energi) KIGE-prosjektet står for Kunstis-kunstgressenergi og er et initiativ for etablere en kunstisbane på Hortens gamle skøytestadion, nær Skagerak Varmes energisentral. Poenget er at energisentralen i perioder kan hente ut varme fra kunstisbanen istedenfor fra fjorden. Dette kjøler ned overflaten, slik at vann fryser til is og man får en kunstisbane. Denne løsningen er optimal i forhold til driftskostnader og varmen som trekkes ut av isflaten går inn på fjernvarmenettet til oppvarming av bygninger. KJV er et svært interessant område for energiomlegging, med et stort forbruk av fyringsolje og elektrisitet fordelt på flere nærvarmeanlegg. Til dels er dette gamle fyrhus med stort behov for rehabilitering. Fyrhusene er fordelt på flere eiere: HIP, Horten kommune, Forsvaret, Boligbyggelaget m.fl. I forbindelse med videre salg av eiendommer og eventuell bruksendring, rehabilitering, utbygging m.v, er det av stor betydning at vannbårne varmeanlegg blir beholdt og videreutviklet. Horten kommune kan ta et initiativ for å koordinere en samlet vurdering av mulige løsninger for bruk av fornybar energi i området, dvs. en oppdatering av tidligere gjennomførte utredninger. Enova kan støtte en slik utredning (varmeplan) med inntil 50% / kr Nærvarmeanleggene på Høyskolen, Kirkebakken og Nykirke vil sannsynligvis fange opp nye utbygginger i sine områder. Horten kommune har sin rolle i forhold til tilrettelegging for gode energiløsninger i fbm planarbeid og byggesaksbehandling. Eksisterende bygg Status husholdninger Totalt energiforbruk i husholdninger var i 2009 ca 238 GWh. Av dette var 194 GWh elektrisitet, 35 GWh biobrensel, 4 GWh fyringsolje, 0,1 GWh gass og 4,6 GWh parafin. Både forbruket av fyringsolje og parafin er betydelig redusert de senere år, mens bruken av elektrisitet er forholdsvis stabilt. Biobrenselforbruket har økt fra 23 GWh i 2001 til ca. 35 GWh i Energibruken pr innbygger i Horten 2009 var 9328kWh. Dette er ca 5% mindre enn gjennomsnittet i Skagerak Netts område. Av totalt 440 kwh lavere gjennomsnittsforbruk pr. innbygger, er 311kWh mindre vedforbruk, øvrig reduksjon er jevnt fordelt på fossile brensler og noe elektrisitet. 9

10 Utslippet av klimagasser fra husholdningene har gått ned i takt med redusert bruk av fossilt brensel. Reduksjonen er på 55% fra 1991, gjenstående utslipp er på om lag 3000 tonn CO2-ekv. Boligene i Horten er i det alt vesentlige basert på direkte elektrisk oppvarming. Basert på folketellingen 2001 har man opplysninger om oppvarmingssystemer i boligene. Bare 8% hadde den gang installert vannbåren varme. 50% av boligene hadde vedovn. 34% hadde kun elektrisk oppvarming. Boligbygging etter 2001 og spesielt etter innføring av TEK 07 (Teknisk forskrift 2007) og kommunale bestemmelser, har ført til en langt større andel nybygg med vannbåren varme. Det er flere eksempler på bruk av varmepumper. Mange nye boliger er lagt sentrumsnært og kan således kobles til fjernvarmen. I bebyggelsen for øvrig er det også gjort enøktiltak, blant annet er det installert en hel del luft-luft varmepumper, men antallet har man ikke oversikt over. Enova har gitt støtte til 47 varmepumper til sentralvarmeanlegg. Enova har flere støtteordninger for husholdningene. Dette er støtte på inntil kr til ulike typer varmepumper pelletskaminer med inntil kr For de som vil oppgradere boligen til lavenergi eller passivhus-standard, er det mer støtte å hente fra Enova, henholdsvis kr. 600,- og 700,- pr. m2. Et husbankhus (120m2) fra 70-årene vil altså kunne få kr I tillegg gir Enova gratis rådgiverstøtte. Enovas tilskuddsordning for husholdninger: Utbetalt pr. nov i Horten kommune: Pelletskamin : 15 ( + Horten kommune 50stk i 2002) Sentralt styringssystem: 8 Vann/vann-varmepumpe: 22 Luft/vann-varmepumpe: 25 Vurdering husholdninger De aller fleste boligene i Horten har direkte elektrisk oppvarming, med tillegg av vedfyring. For disse vil det være en betydelig investering å bytte til et vannbårent varmesystem som gir mulighet for tilkobling til alternative energikilder som fjernvarme, bruk av varmepumper, pelletsfyring, solenergi. Dette kan i såfall gjøres i forbindelse med en mer omfattende rehabilitering. Mange eldre hus er ganske dårlig isolert og bruker mye energi til oppvarming. Her er det et stort sparepotensiale! Reduksjon av oppvarmingsbehovet kan være opp mot 30-50% alt ettersom hvor omfattende man gjør det. Dette gir også høyere bo-komfort. Tiltaksområdene er eksempelvis: Tilleggsisolering loft, etterisolering av ytterveggene, nye vinduer, dører m.v. Oppvarming med god temperaturkontroll og nattsenking Ventilasjon, varmegjenvinning og driftstider. Belysning, energieffektiv belysning (f.eks. LED-lys), driftstider. Innarbeide gode brukervaner på bruk av varmtvann, lys, m.v. Gjenstående utslipp av klimagasser fra parafin og fyringsolje er på om lag 3000 tonn CO2-ekv. Antagelig har mange erstattet fyringsolje og parafin med biobrensel, varmepumper og panelovner. Årsaker til dette er flere, som: Høye priser på fyringsolje og parafin gir overgang til ved, strøm, varmepumper. Gamle oljekjeler og parafinovner blir faset ut, også grunnet krav om ettersyn av oljetanker Støtteordninger for alternativ energi (Enova SF, samt Horten kommune i 2002) Teknisk sett er det fullt mulig å fase ut de resterende 3000 tonn CO2. Sentralvarmeanlegg kan benytte varmepumpe eller pelletsfyr. Parafin kan byttes ut med luft-luft varmepumpe, pelletskamin eller vedfyring. 10

11 Horten kommune har få muligheter til å påvirke husholdningenes energibruk, med mindre det gjennomføres en søknadspliktig rehabilitering av fasadene eller oppvarmingsystemet slik at man kan komme i kontakt med tiltakshaverne og påvirke disse. USBL Horten boligbyggelag kan ha en nøkkelrolle i fht rehabilitering av den betydelige boligmasse borettslagene representerer. Mye av dette er bygget i årene og har relativt stort energibehov i fht dagens standard. Horten kommune gjennomførte i 2002 en kampanje for pelletsovner med godt resultat. Slike initiativ kan gjentas og man kan sette i gang ulike typer informasjonstiltak som påvirker husholdningene til å gjennomføre tiltak som sparer energi og reduserer utslipp av klimagasser. Status næringslivet Energibruket til næringslivet i Horten er stort sett basert på elektrisitet (89 %), men det er også noe bruk av fyringsolje. Bruken av gass (propan) og parafin er marginal. I SSBs statistikker er næringslivet fordelt på Tjenesteyting og Industri. Samlet forbruk var i 2009 hhv. 114,5 GWh og 61,6 GWh, til sammen 176 GWh. Kongeveien Sør AS, Boliger med vannbåren varme og varmepumper Forbruket av elektrisitet har variert noe fra 1991 til 2009, men viser en økning de seneste årene. Utslippet av klimagasser fra næringsbygg og industri har gått nedover fra ca tonn CO2-ekv. i 1991 til ca i Dette tilsvarer en reduksjon på ca 1/3. Oppvarming av næringsbygg står for 3400 tonn, industrien 1617 tonn. Dette er forbrenning av fossil energi. Industrien har i tillegg har et prosessutslipp i fbm produksjonen på 370 tonn. CO2-ekv. Vurderinger Næringslivets energibruk er knyttet til oppvarming av lokaler og til el-spesifikt forbruk, dvs. lys, maskiner, osv. Det el-spesifikke forbruket må være der, men man kan antagelig hente en god del på energi-effektivisering av dette forbruket. Det samme gjelder ikke minst energi til oppvarming. Der kan det også være store muligheter til omlegging til større andel alternativ energi. I SSBs statistikker framgår det at forbruket av fossilt brensel, vesentlig fyringsolje, er om lag 18 GWh. En stor andel av dette går trolig til oppvarming. Teknisk sett er dette kurant å konvertere til fornybar energi. Næringslivet kan åpenbart gjøre mye i forhold til energieffektivisering. Reduksjon av energiforbruk vil for de fleste være lønnsomt og gi lavere driftsutgifter, som vil slå direkte og positivt ut på lønnsomheten. Erfaringer viser at man med enkle tiltak og uten særlige investeringer kan spare 10 %. Totalt energiforbruk i all næringsvirksomhet er om lag 176 GWh. 10% tilsvarer da ca drøyt 17 GWh eller om lag 13 MNOK reduserte driftsutgifter pr. år. (75øre/kWh) Med noe større innsats og innenfor lønnsomme investeringer, bør langt større reduksjon være innen rekkevidde. Anslagene for energisparepotensialene varierer, men ligger på %, avhengig av bygningstype, energipris mv. 11

12 Støtteordninger: Næringslivet i Horten har mange muligheter til å oppnå en mer miljøvennlig bruk av energi. Det er betydelige støttemuligheter hos Enova for industri og næringsliv, både til energieffektivisering og energiomlegging. Se Drivkrefter i utviklingen mot lavere energibruk og utslipp: Økende energipriser. Hver byggeier vil sannsynligvis vurdere tiltak for å redusere sine energiregninger når energiprisene øker. Strømprisene vil være utsatt for store variasjoner i årene framover. Nye byggeforskrifter. Forbrud mot bruk av fyringsolje i ny TEK 10. Tiltaksområdene er eksempelvis: System for energioppfølging Anlegg for Sentral Driftskontroll (SD-anlegg) for temperaturkontroll og driftstider Enøktiltak på ventilasjon, varmegjenvinning, oppvarming, belysning m.v. Innarbeidelse av gode brukervaner hos ansatte. Mange bygg kan fase ut fyringsolje som oppvarming. I sentrumsområdet er fjernvarmen være et lettvint alternativ. For mer frittliggende bygg kan bruk av varmepumper, flis eller pelletsfyring være lønnsomt, men løsninger må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Enova og Innovasjon Norge har betydelige midler til energieffektivisering og til energi omlegging. Mer info på og Fokuset på energieffektivisering i næringslivet burde vært større, tatt i betraktning de høye energikostnadene. Manglende fokus kan ha flere årsaker, blant annet: Strømmen er relativt billig, prisen pr. kwh er ikke oppfatta som høy. Kostnadene til strøm er bare en liten del av totalkostnadene for bedriften. Det er verken tid, kompetanse eller ressurser til å ta fatt i enøk-arbeidet, det er andre forhold som er viktigere og mer presserende for drifta. Det investeres ikke i enøktiltak fordi framtida er usikker. Bedrifter kan også organisere seg i nettverk og samarbeide med Enova om et prosjekt på energieffektivisering. Dette kunne gjøres i regi av næringslivsforeningene og kommunen. Mange problemstillinger er like og man kunne gjøre ting mer rasjonelt om man gjør det sammen. Kommunen kan ta initiativ i fht. næringslivet når det gjelder deres muligheter for å spare energi, støtteordninger fra Enova m.v. Horten kommune er gode på energieffektivisering i egne bygg og kan fortelle om sine erfaringer. Energimerking Energimerking av næringsbygg over 1000 m2 er nå et krav. Bedrifter som har energieffektive bygg får bedre energimerke. Bygg som bruker fornybar energi, vil få bedre oppvarmingsmerke (grønt). Leietakere begynner å etterspørre energimerket og et godt energimerke er god markedsføring. Energimerke for bygg Miljøkrav For den delen av næringslivet som ønsker å ha en grønn profil, vil fokusering på energieffektivisering og bruk av fornybar energi ha en betydning i markedsføringen. Det er også en trend at kunder begynner å stille miljøkrav til produkter og tjenester. Kommunen, fylkeskommunen og statlige bedrifter lar miljøkriterier få større betydning i sine innkjøp. Det vil derfor ikke bare være laveste pris som teller, miljøkriterier får også sin betydning. Bedrifter som følger opp dette, vil derfor få et konkurransefortrinn i en anbudssituasjon. Bedrifter som miljøsertifiseres vil stille sterkere. Eksempelvis er et Miljøfyrtårn -sertifikat en nasjonal sertifiseringsordning retta mot små og mellom store virksomheter i privat og offentlig virksomhet. Effektiv energibruk, fornybar energi og Energimerke er viktige momenter i denne sertifiseringen 12

13 Nye utbygginger Status Horten kommune har i mange år vært bevisste på en samlet tettstedsutvikling basert på Åsgårdstrand, Borre/Kirkebakken, Skoppum, Nykirke og Horten. I den nye kommuneplanen , vedtatt juni 2011 legges det opp til en i disse områdene, med en prognose på 1% økning hvert år, med et gjennomsnittlig behov på ca boliger pr år. I Horten by er det flere planer om utbygginger av både boliger og næringsliv. De viktigste er : Horten gjestehavn, området innenfor. Boliger, hotell og næringsarealer. Fortetting flere steder i sentrum og i pereferien. Stort sett kompakte, store bygg i 3-5 etasjer. Utbygging lags Indre Havn, Bromsjordet. Boliger og noe næring. Utbygging sør for Strandparken, tidligere Steinsnes Gartneri. Utenfor Horten by blir det sannsynligvis størst utbygging på Bakkenteigen og Kirkebakken området. Oversiktskart Boligområder i hht kommuneplanens arealdel : Horten sentrum Horten nord: Skavli og Drasund Bakkenteigen/Kirkebakken -området, Tonsåsen Nykirke; Klokkeråsen og Sletterød Skoppum: Borreborgåsen sør og Viulsrudåsen Til sammen representerer disse områdene utbygging av ca 1800 boliger Næringsområder: Det er en underdekning av arbeidsplasser i kommunen på ca 16% og i Strategisk Næringsplan er et av handlingspunktene et av handlingspunktene, dette vil også kunne bidra til å redusere utpendling. Horten sentrum- Havneområdet (Handel og lettere næring) Bakkenteigen-området Nykirke næringsområde- Brannstasjon, næring og bolig. Skoppum - Viulsrudåsen næringsområde og området ved Sande mølle Langgrunn Videre utvikling i Trimveien, Linden (Handel og lettere næring) Indre Havn, Bromsjordet Til sammen representerer disse områdene utbygging av ca 400 dekar næringsareale. Man antar at det vil bli en gradvis utbygging i alle disse områdene, parallelt. Kommunens hjemler til å pålegge utbyggere alternative løsninger, har tidligere vært svake. Ny planlov som ble gjort gjeldende fra , gir kommunen vesentlig bedre hjemler til å styre utviklingen. 13

14 Horten kommune har utnyttet mulighetene til å framme sine klima og energimål ved å innarbeide bestemmelser i kommuneplanen. I gjeldende kommuneplan er følgende bestemmelser lagt inn For nye utbyggingsområder krever kommunen at ulike energiløsninger utredes som del av utbyggingsplanene, slik at fremtidsrettet energiforsyning velges. Dagens Plan- og bygningslov og TEK 10 (Teknisk Forskrift 2010) gir sammen med føringer i kommuneplanen sterke virkemidler for å kreve vannbåren varme i nye bygg og bygg som rehabiliteres både i og utenfor konsesjonsområdet. Vurderinger Lokalisering av nye bygg, valg av energiforsyning og materialbruk har stor betydning for utslipp av klimagasser, i et meget langsiktig perspektiv. Statsbygg har utviklet et verktøy, for å belyse klimagassutslipp fra byggeprosjekter, inkl lokalisering For alle nye utbyggingsområder bør kommunen legge stor vekt på at det velges en framtidsrettet energiforsyning med lave utslipp av klimagasser. Det tenkes her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg basert på fornybare energiressurser eller individuelle tiltak i byggene. For boliger og næringsbygg med spredt beliggenhet, vil individuelle energiløsninger passe best. Lavenergi- eller passivhus kan også være fornuftige alternativer. Om få år blir dette uansett en minimums-standard i nye byggeforskrifter. Livssyklusanalyser (LCC) for bygg blir en del av planleggingen i framtiden. Statsbygg er allerede i ferd med å implementere klimagassanalyser og -beregninger i alle sine prosjekter. Da kommer også valg av byggematerialer til nærmere vurdering. Eksempelvis vil større bruk av trematerialer på bekostning av stål og betong gi lavere utslipp av klimagasser i et større perspektiv. 14

15 Tre binder mye karbon mens stål og betong innebærer store utslipp av klimagasser fra produksjonen. Slike klimareduserende tiltak vil ikke slå inn på utslippsstatistikken for Horten, men vil like fullt gi en reduksjon av de (indirekte) globale utslippene. I utvikling av nye reguleringsplaner, utbyggingsplaner og søknader om byggetillatelse eller rehabilitering, er det viktig at kommunen viderefører sine holdninger i en tidlig fase av prosessen, ved å tilkjennegi sine energi og klimamålsettinger. Kommunen bør kunne yte veiledning og samarbeide med utbygger for å komme fram til en mest mulig klimavennlig og framtidsrettet løsning. Det er eksempelvis verdt å merke seg at gjeldende TEK 10 er et minimumskrav til nye bygg og at man om noen få år forventer at TEK blir på nivå med Passivhus-standarden. Kommunens saksbehandlere må derfor holde seg faglig oppdatert om bærekraftig energibruk, energieffektive bygninger, lover og forskrifter etc. For utbyggere kan det være utfordringer knyttet til økte investeringskostnader for miljøvennlige energiløsninger til tross for at driftskostnader og miljøhensyn skulle tilsi noe annet. Statsbygg har en miljøstrategi som består av bindende fireårige miljømål for perioden Langsiktige, retningsgivende miljøambisjoner fram mot Miljøambisjonene vedrørende energibruk i nybygg og ved totalrehabilitering er: Alle nybygg skal være nullutslippsbygg innen 2030 Redusere bygnings- og brukerinitiert energibruk for å oppnå nesten nullenerginivå i nybygg og passivhusnivå ved totalrehabilitering innen 2018 Utvikle kvantifiserbart krav til maksimal total klimabelastning for nybygg innen Det er viktig å få fram at Enova har flere støtteordninger for å gjøre energitiltak mer lønnsomme : Støtte til nybygging og rehabilitering av Lavenergihus og Passivhus Støtte til etablering energisentral (fyrhus) basert på fornybar energi. (Varmepumpe, bioenergi ol.) Støtte til distribusjonsnett for nær og fjernvarme. Støtte til diverse energibesparende tiltak. Industri Status Industrien har både utslipp fra stasjonært energibruk og fra prosessutslipp. Industrien i Horten bruker for det meste elektrisitet til oppvarming og teknisk utstyr, samt noe gass og fyringsolje. Strømforbruket varierer noe fra år til år, men vi ser av diagrammet at utslippet av klimagasser er kraftig redusert fra 1991 til Prosessutslippene fra industrien har hatt en jevn økning fra 1991 til Utslippet fra stasjonær forbrenning varierer en god del og ligger i 2009 på rett over 1500 tonn CO 2 -ekvivalenter. Vurderinger Det er i antagelig mulig å gjøre noe med utslippet fra stasjonær forbrenning i industrien i Horten, hvis dette kan erstattes av fornybar energi. Om dette lar seg gjøre må vurderes i hver enkelt bedrift. Det er videre grunn til å anta at industrien i Horten har et lønnsomt energisparepotensiale i likhet med annen industri i Norge. Det kan være på elektromotorer, trykkluftsanlegg, ventilasjon, varmegjenvinning, belysning osv. Enova har opprettet industrinettverk for en rekke bransjer, som antagelig er lite kjent av bedriftene. Kommunen kan ha en påvirkningsmulighet i forhold til dette ved informasjon om muligheter i sine møter med næringslivet. 15

16 5. Transport og arealplanlegging Status mobile utslipp Som i resten av landet, er det transportsektoren som er den største utslippskilden i Horten. Mobile kilder, dvs. veitrafikk og annen mobil forbrenning, utgjorde hele 81 % av de totale klimagassutslippene i Samlet utslipp fra mobile kilder økte fra ca tonn CO2-ekvalenter i 1991 til ca tonn i 2005, men har siden blitt redusert til ca tonn CO2-ekvalenter i Mer detaljert om mobile utslipp: Etter en mangeårig økning av utslippene fram til 2005, har man i årene fram til 2009 hatt en tydelig reduksjon i utslippene. Dette gjelder særlig lette kjøretøy (person biler) og tunge kjøretøy (godstrafikk og busser). Annen mobil forbrenning, dvs. anleggsmaskiner, landbruksmaskiner m.v, Skipsfart ( inkl. småbåter) samt Andre lette kjøretøy, ligger alle på et ganske stabilt nivå omkring tonn CO2-ekvivalenter. Gjennomgangstrafikken fra fergen (ca 8 km) og E-18 (ca5 km) har en viss andel av utslippene fra veitrafikken i Horten kommune, men tall for dette foreligger pt. ikke. (SSB er forespurt om detaljer på dette) Bastøfergen står trolig for en vesentlig andel av utslippene fra skipstrafikk. Det er likevel bare en brøkdel av Bastø Fosens dieselforbruk som er med i tallgrunnlaget, idet SSB kun knytter forbruk ved kai og ut til ½ nautisk mil i fjorden. Kollektivtrafikk Horten kommune har både busstasjon, jernbanestasjon og fergeterminal. Busstasjonen i Horten sentrum fremsto høsten 2011 i ny opprustet versjon, som er bedre tilrettelagt for publikum og bussene. Buss Vestfold kollektivtrafikk (VKT) har ansvaret for bussrutene. Billettene er subsidiert over Fylkeskommunens budsjett. Passasjerantallet har vært økende de siste årene og andelen reisende til/fra Horten nærmer seg nå kapasitetsgrensen i rushtiden. Det er særlig rute 02 - Holmestrand-Horten Tønsberg, som har hatt en god økning, men også rute 01- Åsgårdstrand og togbussen til Skoppum har hatt en god utvikling. I følge Trond Myhre VKT, har økningen på 02 og 01 ligget på om lag 5% siste 2 år, og over 7% økning mot Skoppum. Snitt for Vestfold er til sammenligning 2,6 %. I flg. VKT var det påstigninger i Horten i Ekspressbussene går i hovedsak på E18, med stopp på Kopstad. Dette er langdistanse strekningen Oslo sørlandet. Passasjerantallet fra Kopstad er ikke undersøkt, men det er trolig er et begrenset antall. Parkeringsplassen på Statoilstasjonen er overfylt, men Horten kommune har planen klare for utvidelse. Det ble høsten 2011 opprettet en ekspressbussrute Åsgårdstrand-Horten-Drammen-Oslo. 16

17 Tog NSB har ansvaret for togene. Passasjerantallet over Skoppum stasjon har økt senere år, på tross av tidvis store problemer med regulariteten. I flg statistikk fra 2006 var det ukentlig ca 2300 reisende over Skoppum. En del av de reisende fra Horten mot Drammen og Oslo benytter Holmestrand stasjon. Sykkel og gange Horten ligger over gjennomsnittet når det gjelder gående og syklende, dette er positivt! Figuren nedenfor viser reisemiddelfordelingen i Vestfoldbyene når det gjelder arbeidsreiser. Særlig når det gjelder reisemåter innenfor kommunen ser vi at Horten har desidert størst andel gående og syklende og lavest andel bilførere! Blant dem som bor og arbeider innen Horten kommunes grenser, går ca 30 % til arbeid og ca 20 % sykler til arbeid. I Horten finnes i dag ca 21 km med gang- og sykkelveger og ca 1 km sykkelveg med fortau. Det mangler en del strekninger i fht å ha et sammenhengende sykkelveinett på viktige traseer. Horten sentrum har høyere tetthet enn de andre bysentrene, dette har antagelig bidratt til høyere sykkelbruk. Horten kommune har utarbeidet en sykkeltrafikkplan sammen med Statens vegvesen. Denne har status som kommunedelplan og den forventes vedtatt i kommunestyret vinteren Alternativt drivstoff Det var høsten 2011 registrert 11 elbiler i Horten kommune, det er bare Tønsberg som har flere i Vestfold. Kommunen har satt opp 7 ladestasjoner for elbiler. Det er ikke tankfyllestasjoner for biodrivstoff i kommunen i dag, det er derfor lite trolig at det finnes biler i kommunen som bruker biodiesel, etanol eller biogass. Det er imidlertid en fyllestasjon for propan på Bromsjordet. Propan har renere forbrenning og noe lavere CO2-utslipp enn bensin og diesel, men det er et fossilt drivstoff. Drivstoffleverandørene har et statlig pålegg om å blande inn 3,5 % fornybart drivstoff inn i ordinært drivstoff, slik at utslippene av klimagasser har blitt noe redusert på denne måten. Denne andelen innblanding var forutsatt å øke i tiden framover, men økningen av denne andelen er satt på vent. Arealplanlegging. Dette er en helt avgjørende faktor som har betydelig og langsiktig konsekvens for utslippene fra transport. Kommunen har i mange år hatt fokus på videreutvikling av de etablerte tettstedene. Som eksempel på effekten av dette, er det tidligere nevnt at Horten sentrum har høyere tetthet enn de andre bysenterne, noe som kan ha bidratt til høyere sykkelbruk. Innen kommunen finner vi byene Horten og Åsgårdstrand, samt tettstedene Borre, Skoppum og Nykirke. For Horten bys del, er plasskrevende handel er lagt i utkanten av boligområder, (eks. Handelsparken, Linden Park ) mens detaljhandel, serviceinstitusjoner og lettere næring osv. er søkt lokalisert mer sentralt. 17

18 Det har vært en viktig målsetting for kommunen gjennom mange år å opprettholde et aktivt sentrumsområde hvor det meste er innen kort rekkevidde. Man har videre søkt å videreutvikle de etablerte tettstedene, slik at disse blir mer komplette i forhold til innbyggernes daglige behov. Det er etablert næringsområder i hovedsak i Horten havneområde, på KJV, Bekkajordet, Nykirke og Skoppum. Utover dette er det lokalisert noen bedrifter i tilknytning til boligområder og i randsonene for øvrig. De fleste næringsområdene er greit tilgjengelige med kollektivtrafikk eller sykkel/gange, - avhengig av bosted. Høgskolesenteret på Bakkenteigen har ekspandert kraftig de siste årene og har et betydelig antall ansatte og studenter. Etableringene har generert en betydelig biltrafikk, selv om det er god forbindelse med VKTs rute 02 og gang-sykkelsti. Fergesamband Horten Moss Fergene Horten-Moss er landets største og er følgelig en stor utslippskilde av CO2 og NOx. I Horten har skipsfart ( inkl. småbåter) har et utslipp på omlag 3600 tonn CO2-ekvivalenter, hvorav Bastøfergene trolig står for en vesentlig andel av dette. Det er likevel bare en brøkdel av Bastø Fosens dieselforbruk som er med i tallgrunnlaget, idet SSB kun knytter forbruk ved kai og ut til ½ nautisk mil (ca 900m) fra kai. Bastø Fosen har nå konsesjon på drift av strekningen, denne går ut Trafikken har økt kraftig. Fra den gang Gokstad hadde konsesjon i 1995, har den økt fra ca kjøretøy til ca 1,6 mill. i 2010, og 3 mill passasjerer. Vurderinger Temaene transport og arealplanlegging er svært omfattende og kompliserte/innfløkte og har stor betydning for innbyggerne og klimaet. Det eksisterer et stort planhierarki for denne sektoren, fra Nasjonal Transportplan, til regionale planer og fylkesplaner for blant annet arealplanlegging / jernbanesektoren / veitrafikk / kollektivtrafikk/sykkel og gange. I tillegg kommunale planer, for Hortens del plan for sykkeltrafikk av Denne Klima-og energiplanen kan ikke gå i detaljer på dette området, men vil forsøke å påpeke de viktigste faktorene hvor kommunen selv kan påvirke i retning av reduserte utslipp av klimagasser. For å redusere utslippet av klimagasser er det helt nødvendig gjøre tiltak på flere områder. Kommunen har ulik grad av virkemidler på de mest aktuelle tiltaksområdene: redusere transportbehovet redusere bilbruken få en større andel reisende over på buss, sykkel og gange fase inn alternative drivstoff Tiltaksområdene kan være kontroversielle, da dette handler om hverdagsvalg den enkelte gjør i forhold til å bruke bil, buss eller sykkel. Endring av vaner er ikke lett å oppnå. Kommunen kan ikke minst ha en viktig holdningsskapende rolle. 18

19 Redusere transportbehovet Innenfor samordnet transport og arealplanlegging har kommunen relativt stort handlingsrom. Dette er kommunens viktigste virkemiddel for å redusere klimagass-utslipp fra transport-sektoren. Dette er et meget langsiktig arbeide som går langt utover en planperiode på 4 år. Kommunenes arealplanlegging påvirker befolkningens reisevaner i betydelig grad utfra hvor boliger, skoler, barnehager, ulike tjenestetilbud og næringsområder lokaliseres i forhold til hverandre. Kommunen har et ansvar for at arealplanleggingen legger til rette for å redusere transportbehov og stimulere til at flere vil benytte kollektive transportmidler, gange eller sykkel. Det kan utgjøre en stor forskjell på de framtidige utslippene av klimagasser, om boliger for eksempel blir lokalisert sentrumsnært, kontra mer landlig beliggende med vanskeligere transportforhold. Dette gjelder for så vidt ikke bare transport, men kan også gjelde energiforsyning i form av miljøvennlig fjernvarme og mye annen infrastruktur. Arealplanlegging I arealplanleggingen tas det i dag en rekke hensyn i forhold til lokalisering av ulike typer bebyggelse. Utslipp av klimagasser har fram til nå ikke vært et vurderings-kriterium annet enn indirekte. Det må vurderes nærmere om dette skal være en obligatorisk del av konsekvensutredningene og hvor stor vekt slike hensyn skal gis i den videre utvikling av bolig- og næringsområder i Horten kommune. Samfunnsøkonomien i dette, inkl. miljøkostnadene bør komme tydeligere fram. Overordnede føringer for kommunenes arealplanlegging og erfaringer tilsier at man må konsentrere boliger, arbeidsplasser, skoler, service- og fritidstilbud til områder som begrenser transportbehovet og som kan betjenes av et kollektivt rutenett og gang og sykkelstier. Området Bakkenteigen har antagelig stort potensiale for reduksjon av utslipp fra transport gjennom etablering av boliger i nærområdet. I kommuneplanen som p.t er til høring ligger det arealer tilgjengelige for dette formålet. Planer for utbygging av studentboliger er under utarbeidelse og i løpet av noen år vil det antagelig være 100 boliger i gang/sykkelavstand fra Bakkenteigen. I langtidsplanene er det lagt inn ytterligere boligbygging i området. En viktig hensikt med dette, er å redusere transportbehovet til-fra Høgskoleområdet, slik at også utslippet av klimagasser går ned. Kollektivtransport I den nye plan- og bygningsloven, som trådte i kraft 1. juli 2009, stilles det klare krav til kommunene og fylkene om å tilrettelegge for kollektivtransport, både med det formål å sikre mobilitet og tilgjengelighet for befolkningen samt å bidra til mer miljøvennlig utvikling. Vestfold fylkeskommune har ansvaret for kollektivtransporten i fylket, inkludert skoleskyss og bruker betydelige ressurser på å opprettholde et best mulig kollektivtilbud. Det er utarbeidet en rekke planer for å øke kollektivandelen, sist med Regional plan for styrket kollektivtransport enklere å bo og leve uten bil, inngår som en av flere delplaner i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold (RPBA). 19

20 I forhold til arealplanlegging er Hortens arealplan på linje med fylkesplanenes føringer og målsettinger på området kollektivtrafikk. Føringene i planen skal gi grunnlag for samhandlingen mellom kommunene og regionale myndigheter om kommuneplanleggingen og bygger på delutredningen Aktuelle tiltak for styrket kollektivtrafikk i Vestfold, utarbeidet av Rambøll i desember I følge VKT, har passasjerantallet på rute 01 og 02 hatt en god vekst de siste årene. Likevel er det et stort potensiale for å øke passasjerantallet ytterligere på disse rutene. På de lokale byrutene innen kommunen, er passasjerantallet helt marginalt. Horten kommune må i følge VKT fortsette å støtte opp om å gjøre busstilbudet mer attraktivt, konkurransedyktig og kjent for publikum. VKT peker særlig på å videreutvikle busstasjonen (ventefasiliteter, informasjon m.v. som gjennomføres høsten 2011, samt at man får en bedre tilgjengelighet for bussen på Bakkenteigen. Svakheter i forhold til kollektivdekningen er blant annet forbindelsen fra fergeterminalen til rutenettet og forbindelsen til Skoppum stasjon. VKT vurderer også busstilbud mot KJV eller Strandparken. Tog Jernbaneverket utarbeidet i jan 2011 en mulighetsstudie med sikte på å analysere helhetlige utbyggingskonsepter for Vestfoldbanen med mål om et vesentlig bedret transporttilbud både mot hovedstadsområdet og internt i Vestfold. Med forventet befolkningsvekst og økt transportbehov, bør toget kunne spille en langt større rolle hva gjelder langdistanse person- og godstransport, slik at utslippene av klimagasser fra veitrafikk blir tilsvarende lavere. Det er et meget stort potensiale, antagelig vil raskere tog og hyppigere avganger føre til en mangedobling av passasjerantallet. Nye linjetraseer gjennom kommunen er den lokale konsekvens av dette arbeidet og man må gjøre et valg om stasjon ved Skoppum eller i tilknytning til høgskolesenteret pa Bakkenteigen. I forhold til passasjerantall er Bakkenteigen-alternativet interessant med sitt Høgskolesenter og kobling til VKTs linje 02. Redusere bilbruken Horten har som de fleste andre kommuner i Norge, en stor andel reiser basert på bil, men relativt lite på sykkel og kollektivtrafikk. Det er en utfordring å oppnå en merkbar overgang fra bil til mer miljøvennlige reiseformer. Bilen er for de fleste et veldig lettvint alternativ som er raskere, komfortabelt, praktisk og det føles ikke særlig dyrt i forhold til buss og tog. Mye av årsaken ligger i folks reisevaner og holdninger, men de ulike reisealternativene har også sine forbedringspotensialer for å bli mer attraktive og konkurransedyktige i forhold til bilen. Det må også vurderes restriksjoner på bilbruk gjennom parkeringsbestemmelser, priser og tilgjengelighet. Ikke bare i Horten sentrum, men også andre aktuelle steder som for eksempel Bakkenteigen hvor alternativ transport er tilgjengelig for de fleste. 20

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Mobil energibruk kommunal transport

Mobil energibruk kommunal transport Handlingsprogram / tiltaksdel Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk kommunal transport Sammenfatning Gruppering av tiltak tallene angir antall

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Kursdagene 7. Jan. 2009 Ane Margrethe Lyng Bergen kommune Energibruk i GWh Energibruk i Bergen Energibruk etter energitype, 2006 4000,0 3545,4 3000,0 2000,0 1969,7

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Klima og Energiplan for Tjøme Kommune. Mål og Tiltak. Vedtatt av kommunestyret juni 2011

Klima og Energiplan for Tjøme Kommune. Mål og Tiltak. Vedtatt av kommunestyret juni 2011 2011 2015 Klima og Energiplan for Tjøme Kommune og Vedtatt av kommunestyret juni 2011 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn og prosess... 4 3. Innledning... 5 4. Viktige føringer i kommunens energipolitikk...

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

2010-2015 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune

2010-2015 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune 200-205 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune Forord...3 2 Bakgrunn for kommunens Handlingsplan til Klima- og Energiplan...3 2. Kommunale vedtak 3 3 Gjennomføring...3 3. Prosess4 4 Ansvarsfordeling

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Stasjonær energibruk kommunens egne bygg Sammenfatning av vedtatte klima- og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Gruppering

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Høringsuttalelse. Hvaler kommune. Klima- og energiplan

Høringsuttalelse. Hvaler kommune. Klima- og energiplan Saksnr.: 2013/10942 Løpenr.: 39004/2015 Klassering: 144 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 04.06.2015 Høringsuttalelse. Hvaler kommune.

Detaljer

2010-2015 Klima- og energiplan Hof kommune

2010-2015 Klima- og energiplan Hof kommune 2010-2015 Klima- og energiplan Hof kommune 1 1 Forord...3 2 Bakgrunn for kommunens Klima- og Energiplan...4 3 Gjennomføring...7 3.1 Prosess...7 4 Beregningsgrunnlag utslippstall...9 5 Totale klimagassutslipp...10

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Ruters miljøstrategi

Ruters miljøstrategi Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

Klima og Energiplan for Tjøme Kommune Faktadel

Klima og Energiplan for Tjøme Kommune Faktadel 2011 2015 Klima og Energiplan for Tjøme Kommune Faktadel Norsk Enøk og Energi Innhold 1. Forord...3 2. Bakgrunn og prosess...4 3. Innledning...6 4. Viktige føringer i kommunens energipolitikk...8 5. Beregningsgrunnlag

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Stokke Kommune KLIMA- OG ENERGIPLAN VEDLEGGSDEL

Stokke Kommune KLIMA- OG ENERGIPLAN VEDLEGGSDEL Stokke Kommune KLIMA- OG ENERGIPLAN VEDLEGGSDEL Vedtatt i kommunestyret 20.september 2010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...3 2 Beregningsgrunnlag utslippstall...4 3 Totale klimagassutslipp...5 4 Totalt

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer