Klima- og energiplan Hof kommune

Transkript

1 Klima- og energiplan Hof kommune 1

2 1 Forord Bakgrunn for kommunens Klima- og Energiplan Gjennomføring Prosess Beregningsgrunnlag utslippstall Totale klimagassutslipp Totalt energiforbruk Stasjonært energiforbruk Status utslipp klimagasser og energibruk Vurderinger Målsettinger og tiltak -stasjonært energiforbruk Transport Status Vurderinger Målsettinger og tiltak - transport Avfall Status Vurderinger Målsettinger og tiltak - avfall Landbruk Status Vurderinger Målsettinger og tiltak - landbruk Kommunens egen virksomhet KOMMUNENS BYGNINGER OG ANLEGG Kommunens egne kjøretøy Kommunens innkjøp Kommunens påvirkerrolle Hva kan jeg som innbygger gjøre? Energiressurser...63 Nærvarme varmepumpebasert

3 1 Forord Hof kommune legger med dette frem sin første klima - og energiplan. Hof kommunestyre vedtok den å utarbeide en klima - og energiplan som en del av en begrenset rullering av kommuneplanens arealdel. Planen skal gjelde for de neste fem år. Global oppvarming er en av de store miljøutfordringene verden står overfor. Når det gjelder disse utfordringene bør vi tenke globalt, men handle lokalt. Derfor er det viktig å gjøre vår del for klimaet der vi bor og arbeider. Vi har fått pålegg fra Staten om å utarbeide Hof kommunes klima - og energiplan og vi tar denne utfordringen. Energi - og klimaspørsmål berører alle kommunens oppgaver og vi vil bidra med vårt til å påvirke i positiv retning. I Hof kommune er det store skoger som gjennom sin tilvekst bidrar positivt med hensyn til klimaforbedringer. Likeledes har vi store bioenergipotensialer på dette området. Vi forvalter en stor bygningsmasse og bruker mye energi. Det er derfor viktig å arbeide for omlegging til mer klimavennlige løsninger på dette området. Hof kommune ønsker med denne planen å ta sin del av ansvaret og å finne gode løsninger på klima - og energiområdet. Det aller viktigste tiltaket for klimaet er å bruke mindre energi, derfor vil tiltakene som legger til rette for lavere energiforbruk ha første prioritet. Det er i arbeidet med denne planen blitt lagt vekt på realistiske og gjennomførbare mål, strategier og tiltak. Hof kommune ønsker en langsiktig og bærekraftig strategi for energi - og klimaarbeidet. Arbeidet med både planen og tiltakene vil heve kompetansen innad i kommunen vår samtidig som vi blir bedre kvalifisert til å løse utfordringer knyttet til energi - og klima utfordringer. Avslutningsvis vil jeg takke arbeidsgruppen for vel utført arbeid. Med vennlig hilsen Olav Bjørnli Ordfører Kommunens ansvar Det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til klimaendringene de siste 50 årene, dette slo FNs klimapanel fast i Global oppvarming har mange alvorlige konsekvenser. Rike industriland som Norge har et særlig ansvar for å gå foran og redusere sine utslipp. Kommunene kan gjøre sitt til at både klimagassutslippene i Norge blir vesentlig reduserte, og at energibruken blir lagt om. Kommunen er ansvarlig for store klimagassutslipp, og er en viktig aktør i lokalsamfunnet. Kommunen er tjenesteyter, forvaltningsorgan, har mange eiendommer, gjør store innkjøp av varer og tjenester, og har ansvar for å planlegge og legge til rette for gode bomiljøer. Slik har kommunen mange muligheter til å påvirke for å redusere utslipp av klimagasser og legge om til mer miljøvennlige energiformer. Hof kommune har allerede gjennomført flere enøktiltak. Spesielt nevner vi varmepumpe ved Hof skole som har redusert forbruket av olje med minst liter pr. år. Enova krever i sitt tilsagn til støtte til klima- og energiplan at Det skal settes minimumsmål på 10 % redusert energibruk i kommunal bygningsmasse. Ytterligere besparelse eller konvertering til fornybar energi på 10% blir dermed en større utfordring. 3

4 2 Bakgrunn for kommunens Klima- og Energiplan Internasjonale forpliktelser Kyotoavtalen sier at det norske CO 2 utslippet i perioden ikke skal være høyere enn 1 % over 1990-nivået. Nasjonale mål Stortingsmelding 34: Norsk klimapolitikk ( , Klimameldingen) med merknader inngått i fbm Klimaforliket Norge skal ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030 og om lag 2/3 av Norges utslippsreduksjoner tas nasjonalt. Det er et langsiktig mål at Norge skal bli et lavutslippssamfunn som presentert i NOU 2006:18 Lavutslippsutvalget, og at den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 grader C sammenlignet med førindustrielt nivå. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene gjelder fra Det forventes her at alle kommuner innen 1.juli 2010 skal gjøre første generasjons klima- og energiplanlegging ( i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan). Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: a. sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b. sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c. sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Lavutslippsutvalget (Rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge ) Lavutslippsutvalget ble opprettet i mars 2005 av regjeringen Bondevik II. Utvalgets hovedoppgave er å utrede hvordan Norge kan oppnå betydelige reduksjoner i de nasjonale utslippene av klimagasser på lengre sikt en «nasjonal klimavisjon for 2050». Utvalget utredet ulike scenarier for hvordan et «lavutslippssamfunn» kan utvikles i løpet av en 50-årsperiode. Utvalget skisserer blant annet scenarier hvor de nasjonale utslippene av klimagasser reduseres med % innen

5 2-1 Utslippscenarier NOU 2006:18 Utvalgets hovedkonklusjon er at å redusere norske utslipp med to tredjedeler innen 2050 er nødvendig, gjørbart og ikke umulig dyrt. Målsettinger fra fylkesplanen for Vestfold Fylkestinget vedtok i oktober 2007 offensive strategier og tiltak for å redusere utslipp av klimagasser i Vestfold. Målsettingen er at i perioden skal Vestfold fylkeskommune bidra til en klimapolitikk som minst oppfyller fylkets andel av de nasjonale klimamålene. Målsetningen er å gjøre Vestfold til et foregangsfylke for miljøvennlig energibruk : Fleksible energisystemer Best på nasjonale statistikker: Energiforbruk pr. innbygger, andel fornybar energi og utslipp av klimagasser. Utnyttelse av lokale energiressurser. Øke verdiskaping og nye arbeidsplasser. Utvikle Vestfold Energiforum videre som et regionalt partnerskap for miljøvennlig energibruk. Kommunale vedtak Hof kommunestyre vedtok å utarbeide klima- og energiplan som en del av en begrenset rullering av kommuneplanens arealdel. Arbeidsgruppa hadde som mål å utarbeide planen tidlig i februar 2010, men så fort at arbeidet var mer krevende enn man hadde regnet med, og ny frist ble satt til første halvår 2010 gjennom kommunestyrevedtak Klima- og energiplan for Hof kommune er å anse som en kommunedelplan. 5

6 6

7 3 Gjennomføring 3.1 Prosess Siden planen var første utgave og arbeidet omfattende, ble det foreslått å leie inn konsulent med relevant faglig bakgrunn. Innleid konsulent har vært Norsk Enøk og Energi AS ved Håkon Skatvedt. Det er holdt fire arbeidsgruppemøter fra september 2009 til mars På to av disse møtene deltok representanter fra de ulike sektorene i kommunen, og representanter fra næringslivet. Et internt planmøte ble holdt i kommunen Arbeidsgruppe Prosjektansvarlig: Torgrim Dale Prosjektleder: Jan Rasmus Vestnes - Laila Sagerøy Samarbeidspartner: Norsk Enøk og Energi AS Styringsgruppe har vært formannskapet. Samlet kostnad med utarbeidelse av planen er regnet til kr der kommunen bidrar med en egenadel på kr (52 prosent av totalprosjektet). Enova har støttet utarbeidelsen av planen med inntil kr Strategi for gjennomføring Rådmannen har ansvaret for å rapportere årlig til kommunestyret om tiltak og mål. Rådmannen har hovedansvaret for at tiltakene blir gjennomført i samsvar med planen, og vil lage en oppfølgingsplan for å synliggjøre hvem som er delegert ansvaret for å gjennomføre de ulike tiltakene. Klima- og Energiplanen er først og fremst kommunens egen plan, kommunen skal feie for egen dør - gå foran og gjøre tiltak i egen organisasjon. Kommunen kan, med bakgrunn i klima- og energiplanen få inntil kr fra Enova for å utarbeide et forprosjekt på energieffektivisering i bygningsmassen (Enøkplan). Dette vil da være en konkret handlingsplan for en videre enøksatsing. Forprosjektet vil videre være et grunnlag for søknad til Enova om investeringsstøtte til gjennomføring av tiltakene. Likevel, kommunen kan ikke alene løse alle oppgaver knyttet til reduksjon av klimagassutslipp. Hof kommune legger derfor opp til involvering fra andre aktører i kommunen for at målsettingene skal oppnås. Det vil si at innbyggerne, bedrifter, landbruket og ulike organisasjoner må trekkes med i arbeidet. Klima- og energiplanen skal rulleres minst hvert 4. år. I neste generasjons Klima- og energiplan må kommunen ta i bruk enda flere tiltak for å redusere klimagassutslipp. Det forventes da fra statlig hold at kommunene gjør en mer detaljert klima- og energiplanlegging. Kanskje den teknologiske utviklingen hjelper oss på vei, men vi har fortsatt et stort ansvar og mange utfordringer å jobbe med. 7

8 Kommunens virkemidler og roller Kommunen kan gjennomføre tiltak innenfor egen virksomhet. I tillegg er det mulig å legge opp til en stor grad av involvering fra andre aktører i lokalsamfunnet for at målsettingene skal oppnås, dvs. innbyggerne, bedrifter, landbruket og ulike organisasjoner. For sektorene transport og avfall vil et regionalt samarbeide være nødvendig for å oppnå resultater. Kommunen kan aktivt bruke de virkemidler man rår over i sine ulike roller. Dette er i hovedsak: I egen organisasjon og virksomhet. Som forvalter av PBL, utnytte mulighetene. I undervisningsrollen, gi kunnskap til skoler og barnehager om klima og energi Som pådriver overfor lokalt næringsliv, slik at disse gjennomfører tiltak. Som pådriver overfor egen befolkning og lokale organisasjoner, slik at disse gjennomfører tiltak.. Som pådriver overfor nabokommuner, fylkeskommunen og stat. Spesielt er dette relevant for avfall- og transportløsninger. Informasjonsspredning, sikre oppfølging av klima- og energiplanen og informere om utviklingen, både internt og eksternt Avfallshåndtering gjennom deleierskap i Vesar For å oppnå resultat som forutsatt er det viktig at kommunen gir føringer, setter av ressurser på tiltakene og plasserer ansvaret og oppfølgingen av tiltakene hos de rette personer og grupper. Kommunenes ansvarsområde i forhold til utslipp av klimagasser I rapport fra CICERO 2005:06 anslås det at om lag 20 % av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energibruk, og det er forutsatt at om lag 25 % av all transport er lokal transport. 8

9 4 Beregningsgrunnlag utslippstall For å finne fram til tallene om forbruk og utslipp, er nettstedene til Miljøstatus og Statistisk sentralbyrå (SSB) benyttet. Vest-Telemark Kraftlag AS har også bistått med faktatall fra den lokale energiutredningen som de årlig utarbeider, samt at kommunen har bidratt med informasjon. For å kunne sammenligne oppvarmingseffekten til de ulike klimagassene, er det etablert en måleenhet kalt globalt oppvarmingspotensial (Global Warming Potential, GWP). GWP-verdiene angir oppvarmingseffekt i forhold til karbondioksyd, CO 2 (dvs. CO 2 -ekvivalenter) summert over et valgt tidsrom. I Kyotoprotokollen benyttes et tidsrom på 100 år i forbindelse med landenes forpliktelser. Nedenfor er GWP-verdier for utvalgte klimagasser over en 100-års periode listet opp, sammen med en beskrivelse av de viktigste kildene. Betegnelse/navn Kjemiskbetegnelse GWP Bruksområde/kilde gml./nye 2007 Karbondioksid CO2 1 Brenning av fossilt brensel og avskoging av tropeskoger Metan CH4 21/25 Husdyrhold, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull. Nitrogendioksid (lystgass) Hydrofluorkarbon (HFK) N2O 310/298 Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet. Produksjon og bruk av kunstgjødsel øker utslippene. Fossile brensler er en annen kilde. Eks HFK-134a 1 300/1 430 Kuldemedier i kjøle- og fryseanlegg, brannslukningsmidler, drivgasser til produksjon av isolasjonsmaterialer (stivt skum), og som isolasjonsmateriale i høyspenningsanlegg. Perfluorkarbon (PFK) PFK-14 (CF 4 ) Produksjon av aluminium og magnesium. Svovelheksafluorid SF / Kilde: SFT ( aspx) Samme som PFK (se over) Et lite utslipp av en gass med høy GWP-verdi kan medføre mer skade enn et stort utslipp av en gass med lav GWP-verdi. Av oversikten over ser vi for eksempel at lystgass har 310 ganger så mye oppvarmingspotensiale som en tilsvarende mengde CO2 sett i et hundreårs perspektiv. 9

10 5 Totale klimagassutslipp 5-1 Kilde Miljøstatus Totale utslipp av klimagasser har i 2007 blitt redusert med nærmere 4% fra Dette skyldes en markant nedgang i utslippene fra stasjonær forbrenning ( dvs. fossile brensler som fyringsolje og lignende) Utslipp av klimagasser fra mobil forbrenning, dvs. transport, har imidlertid økt jevnt, men mest de i årene 2006 og Utslipp fra ulike prosessutslipp er på vei nedover. 5-2 Kilde Miljøstatus I 2007 sto veitrafikk og annen mobil forbrenning for ca 2/3 av totale utslipp i Hof. Landbruket sto for 18% av utslippene, mens øvrige sektorer er små i forhold. Fyringsolje og parafin i husholdninger og næringsbygg utgjør om lag 6% iflg. statistikken. 10

11 Tallgrunnlag utslipp av klimagasser i Hof. Tonn CO 2 -ekv % av totalt utslipp Utslipp i alt % Prosess-utslipp Landbruk i alt 18 % Luftutslipp fra avfallsdeponier 5 % Industri og bergverk 1 % Annet % Totalt % Mobil Veitrafikk forbrenning i alt 56 % Skip og båter, avgasser 0 % Annen mobil forbrenning 12 % Totalt % Stasjonær Industri og forbrenning i alt bergverk 1 % Andre næringer % Husholdninger % 5-3 Kilde Miljøstatus Totalt % Av tabellen over framkommer mer detaljert oversikt over historiske utslipp. Det framgår blant annet at utslipp fra industri og bergverk har hatt en betydelig reduksjon i utslipp både fra forbrenning og fra prosesser. 11

12 6 Totalt energiforbruk For elektrisitet finnes statistikk for mens for de øvrige energibærerne finnes tall for årene 1991, 1995, 2000, 2005, 2006 og Kilde SSB Det totale energiforbruket året 2007 var på 87 GWh, hvor 44 GWh var elektrisitet og 40 GWh var biobrensel. Øvrige energislag er små i forhold. Tallene under er ikke graddagskorrigerte Kilde SSB Industrien er en stor energibruker i Hof, med 40 GWh. Dernest følger husholdningene med totalt ca 35 GWh. Forbruket i disse sektorene har vært stabilt de seineste år. Tjenesteyting har økt fra ca 8GWh i 2005 til ca 14 GWh i 2007, dvs. en økning på 75%. 1 Graddagene er definert som summen av absoluttverdien til differansen mellom gjennomsnittstemperaturen over døgnet og 17 C for alle dager kaldere enn denne grensen. Det innebærer at jo høyere graddagstallet er, jo kaldere er klimaet. 12

13 Elektrisitet 6-3 Kilde SSB Elektrisitetsforbruket har holdt seg nokså stabilt siden 2001, bortsett fra i tjenesteytinga, der forbruket har økt en god del fra 2005 til Økningen her skyldes i store grad en midlertidig løsning for oppvarming til bygg som er tilknyttet nærvarmeanlegget og vil reduseres nå som anlegget er i gang. Hof hadde et totalt elektrisitetsforbruk på 44 GWh i Av dette brukte husholdningene ca halvparten. Tallene er ikke graddagskorrgierte. Fossile brensel 6-4 Kilde SSB Det totale forbruket av fyringsolje i 2007 var ca 2 GWh, og har hatt en betydelig nedgang siden Fyringsolje ble før brukt mye i industrien, men er i dag mest benyttet i tjenesteyting og i husholdning. Gass benyttes i veldig liten grad i Hof kommune, tungolje er fasa ut. 13

14 Bioenergi 6-5 Kilde SSB Det samlede forbruket av biobrensel har økt betydelig siden ( Vi mangler tall for perioden ) Det er mest sannsynlig Haslestad bruk som står for det meste av dette forbruket. Husholdningene har hatt en økning av forbruket fram til 2005, men har deretter redusert sitt forbruk noe. Forbruket av ved i husholdningene er avhengig av blant annet strømpriser, parafinpriser og om det er kalde eller milde vintre. Det er sannsynlig at vedforbruket i husholdninger er større enn det som kommer fram i statistikken, i og med at mange har tilgang på egen ved. Disse tallene kommer ikke fram i statistikken til SSB. 14

15 7 Stasjonært energiforbruk 7.1 Status utslipp klimagasser og energibruk Utslipp av klimagasser, næringslivet Totale utslipp av klimagasser fra forbrenning av fossile brensler og utslipp fra produksjonsprosesser i næringslivet var i 2007 ca 819 tonn CO 2 -ekv. 7-1 Kilde : Miljøstatus Det har vært en kraftig reduksjon av utslipp fra forbrenning av fossilt brensel i de siste årene, utslippet har gått ned til drøyt 800tonn CO 2 -ekv. pr. år, fra et maksimalutslipp på over 3100 tonn i Det er særlig i industrien dette forbruket har gått ned, i andre næringer har nedgangen vært betydelig mindre. 15

16 Utslipp av klimagasser, husholdninger Husholdning har hatt en jevn nedgang i utslippene, fra et maksimalutslipp på ca 870 tonn CO 2 -ekv. i 1995, til om lag 550 tonn i Kilde Miljostatus Energibruk Totalt energibruk i Hof kommune var om lag 87 GWh i Det har vært en betydelig økning de siste årene, økningen har vært i bruk av bioenergi. Dette har imidlertid ikke ført til økte klimagassutslipp, i det bioenergi regnes som klimanøytralt. Det er også en nedgang i forbruket av fyringsolje. Vi ser av klimagassutslippene at disse har gått tilsvarende ned. Elforbruk er her tatt med fra Se også graf på neste side 7-3 Energiforbruk, kilde SSB og Skagerak Nett. 16

17 Elektrisitet og bioenergi står for hver sin halvdel, med et forbruk på hhv. 44GWh og 40 GWh. Bruken av fyringsolje, parafin, gass mv. er marginal i forhold. Det er registrert 1 anlegg med elektrokjeler som er tilknyttet med utkoblingsklausul. Det vil si at anlegget har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet. Det samlede forbruket her var på 0,3 GWh i 2007 og i Oljefyring står for ca 2 GWh. Til sammen (2,3 GWh ) representerer dette det eksisterende, lett tilgjengelige, konverteringspotensialet i kommunen. Bruken av parafin har også en nedadgående trend og var i 2007 på ca 0,7 GWh. Dette er hovedsakelig fra parafinkaminer brukt i husholdningene. Hof kommune har et nærvarmeanlegg som skal dekke varmebehovet for Hof barne- og ungdomsskole, flerbrukshall, Hof alders- og sykehjem (gammel del), dagsenter/omsorgsboliger og Hof barnehage. Anlegget benytter varmepumpe tilknyttet hovedvannledningen til Vestfold Interkommunale Vannverk (ViV). Besparelsen er tidligere anslått til KWh / år. I perioder har det vært en del utfordringer med anlegget. Det er nylig foretatt justeringer som kan se ut til å ha gitt positive resultater. Haslestad bruk bruker årlig store mengder energi til trelasttørking. Bedriften har i en årrekke benyttet en barkkjel på 4,2 MW som grunnlag for energiproduksjonen til tørkeprosessen. Haslestad bruk har ikke målinger av energiforbruket, men et forsiktig anslag tilsier at det produseres minst 16 GWh årlig gjennom barkkjelen. Det benyttes stort sett bark som brensel. Bark som har en fuktighet på rundt 60%. Det benyttes ca 200 m 3 bark i døgnet i vintersesongen og 100 m 3 på sommeren. Varme fra barkkjelen benyttes dessuten til oppvarming av kontorbygg med mer. Sagflis og cellulosefiber samt tørrflis selges til ulikt formål og utnyttes ikke som brensel. Tømmer av dårlig kvalitet hentes og utnyttes til bioenergi av firma som driver flisproduksjon. Haslestad bruk har dessuten gjennomført en rekke enøk tiltak med gode innsparingsresultater. Et tiltak har vært å installere varmegjenvinning av luften ved høvleriet. Hof fengsel har i lengre tid varmet opp store deler av sin bygningsmasse ved bruk av bioenergi. Det er i senere tid installert en ny fliskjel med effekt på 300 kw. Denne benyttes i tillegg til en 50 kw vedfyr og en 200 kw oljefyr der sistnevnte fungerer som backup. Hof fengsel har samlet ca m 2 med vannbåren varme. Fengselet har dessuten egen elektrisk flishugger som står for flisproduksjonen. Kapp fra palleproduksjonen er grunnlaget for flisproduksjonen. Bruken av bioenergi i husholdningene er også stabilt høy, men har vist en litt nedadgående tendens de siste årene. I 2007 var forbruket på om lag 7,6 GWh. 17

18 7.2 Vurderinger Næringslivet Produksjonsbedriftenes energibruk er knyttet til produksjonen, oppvarming av lokaler og el-spesifikt forbruk, dvs. lys, maskiner, osv. I SSBs statistikker framgår det at forbruket av fossilt brensel er om lag 1 GWh. Dette forbruket av fyringsolje kan være til oppvarmingsbehov. Forbruket er marginalt og representerer til sammen en årlig verdi på kr Det er imidlertid muligheter for at dette kan konverteres til fornybar energi, uten større problemer. Den virkelig store energibrukeren i Hof, Haslestad Bruk, benytter store mengder bioenergi. Bedriften har benyttet bioenergi i form av bark fra produksjonen i mange år. Dette er selvsagt svært positivt i klimasammenheng, da bioenergi er et klimanøytralt brensel. På lengre sikt kan det tenkes en løsning hvor Haslestad Bruk kan levere varme til nabobedrifter som på Rønneberg industriområde. Pr. i dag har Haslestad ikke overskuddsenergi, men en større kjel kan være et alternativ dersom nabobedrifter har oppvarmingsbehov 7-4 Haslestad bruk benytter biobrensel (bark) som brensel Det er selvsagt også svært positivt at Hof kretsfengsel benytter bioenergi og at Hof kommune har installert varmepumpeanlegg til Hof barne- og ungdomsskole, flerbrukshall, Hof alders- og sykehjem m.fl. Disse er alle meget gode eksempler på løsninger som utnytter lokale, fornybare energiressurser. Hof fengsel tilbyr dessuten opplæring til de innsatte innen drift av biokjel. Opplæring i drift som inkluderer fjernstyring av driftsprosessen. Denne kompetansen kan eventuelt andre se mulighet av å benytte seg av. Fengselet er dessuten positive til å motta besøk for kunnskapsutveksling til interesserte enkeltpersoner eller grupper. Det kan på noe lengre sikt være en mulighet til å etablere nærvarmeanlegg også i Hof sentrum, i fbm framtidig sentrumsutvikling. Pr. i dag vet man bare om at Hof kommunehus har vannbåren varme, men det kan være mulighet for konvertering til vannbårne løsninger også i andre bygg, evt. med støtte fra Enova. En varmeplan bør kan vurdere realismen i en framtidig utbygging av nærvarmeanlegg i dette området, der biobrensel bør være et naturlig alternativ. Kommunen har liten innflytelse på næringslivets energiforbruk og utslipp av klimagasser. Kommunen kan imidlertid gå foran som et godt eksempel og dessuten bidra til å spre informasjon om muligheter. En informasjonskanal, der kommunen kan diskutere energi- og klimatiltak, er i frokostmøter for næringslivet. 18

19 Det er dessuten betydelige støttemuligheter hos Enova for industri og næringsliv, både til energieffektivisering og energiomlegging, og det er organisert flere bransjenettverk for energieffektivisering. Ofte skal det bare større bevissthet til for å oppnå resultater. Anslagene for energisparepotensialene varierer, men ligger på %, avhengig av bygningstype, energipris mv. Tiltaksområdene er eksempelvis: 1. System for energioppfølging 2. Anlegg for Sentral Driftskontroll (SD-anlegg) for temperaturkontroll og driftstider 3. Enøktiltak på ventilasjon, varmegjenvinning, oppvarming, belysning m.v. 4. Overgang til fornybar energi ved installasjon av for eksempel varmepumpe, tilkobling til fjernvarme, bruk av kjel for bioenergi eller lignende. 5. Innarbeidelse av gode brukervaner hos ansatte. Kommunen har en viss innflytelse i forhold til nybygg og de bygg som skal rehabiliteres hvor tiltaket er søknadspliktig i hht. Plan og bygningsloven. Det er noen drivkrefter i utviklingen mot lavere energibruk og utslipp: Økende energipriser. Hver byggeier vil sannsynligvis vurdere (enøk-)tiltak for å redusere sine energiregninger når energiprisene øker. Miljøhensyn. For noen byggeiere er også en miljøvennlig oppvarming av betydning blant annet av profileringshensyn. Energimerkeordningen. Energimerkeordningen som etter hvert innføres i 2009 / 2010 vil sette et større fokus på energiforbruket i bygninger. Miljøfyrtårn. Bedrifter som vil sertifiseres må gjennomføre enøk- og klimatiltak. Så vidt man vet, er det pr. dd. ikke noen bedrifter i Hof som er miljøsertifiserte. Kommunen kan, med sin innkjøpsmakt, presse på for at næringslivet skal miljøsertifisere seg, ved for eksempel å stille krav om miljøsertifisering til alle kommunens leverandører. Kommunen kan også ta temaet opp i møter med Hof Næringsforening. Ofte skal det bare større bevissthet til for å oppnå resultater. Husholdninger Forbruket av elektrisitet synes å ha stabilisert seg på om lag 30 GWh. Bruken av ved (bioenergi) har vært rimelig stabilt. Utslippet fra husholdningene i skyldes bruken av parafin og fyringsolje. Til sammen utgjør dette ca 1,4 GWh. Ved å fase ut parafin og fyringsolje, dvs. erstatte med fornybare energikilder, vil man redusere utslippet med ca 550 tonn CO 2 -ekv pr. år. Dette er for de fleste boliger fullt ut teknisk mulig å gjennomføre. Forøvrig er el-avhengigheten stor, som ellers i Norge, med bakgrunn i mange ti-år med billig strøm. Det var 1269 boliger i Hof og i forbindelse med bolig- og folketellingen i 2001 oppga 1077 opplysninger om sitt oppvarmingssystem. Av disse boligene hadde 78,2 % to eller flere systemer for oppvarming og i 72,7 % av boligene var det ovn for fast brensel. Det var 14,9 % av boligene som kun hadde elektrisk oppvarming og 8 % hadde installert system for vannbåren varme, men type energikilde er ikke oppgitt. På landsbasis har det vært et betydelig salg av luft-luft varmepumper de senere årene, det er også solgt en del sentralvarmeanlegg basert på varmepumper. Oversikt over dette på lokalt plan er ikke tilgjengelig. Enova har etter hvert gode støtteordninger for varmepumper, pelletskaminer, solvarmeanlegg m.v. og har diverse enøk-kampanjer rettet mot husholdningene. 19

20 Det er jevnt over mye å spare for boligeiere på enøktiltak. Anslagene for energisparepotensialene varierer, men ligger på %, avhengig av bygningstype, energipris mv. tiltaksområdene er eksempelvis: Etterisolering, nye vinduer, dører m.v. Oppvarming, temperaturkontroll og driftstider (type nattsenking og tilsvarende) Ventilasjon varmegjenvinning, driftstider. Belysning, - Energieffektiv belysning (eks. LED-lys), driftstider. Bruk av mer fornybar energi ved installasjon av for eksempel luft-luft varmepumpe, mer bruk av ved, utfasing av parafinovn og installasjon av pelletskamin og lignende. I boliger med vannbårne sentralvarmeanlegg kan el- og oljekjeler erstattes av for eksempel vann-vann varmepumper, pelletskjeler og til dels solenergi. Innarbeide gode brukervaner. Kommunen har liten, eller ingen innflytelse på husholdningenes energiforbruk. Kommunen har imidlertid en viss påvirkningsmulighet ved å gå foran som et godt eksempel samt sett krav og informere i sammenheng med nybygg/rehablitering. Kommunen har også en mulighet til å dra i gang kampanjer lokalt og via sin kontakt med innbyggerne forøvrig. Ofte skal det bare større bevissthet til for å oppnå resultater. Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk sammenlignet med resten distribusjonsområdet Skagerak Netts normalen for året. Som vi ser ligger forbruket jevnt noe over gjennomsnittet. Imidlertid blir det brukt mer ved til oppvarming i Hof enn i byene, og det brukes mindre elektrisitet. Det kan derfor sies at energibruken i Hof er mer miljøvennlig enn i byene. Hof kommune Folketall 1. januar Parafin Fyringsolje Gass Biobrensel Elektrisitet SUM kwh Kommuner i Skagerak Nett Folketall 1. januar Parafin Fyringsolje Gass Biobrensel Elektrisitet SUM kwh Tabell 7.1 Energiforbruk per innbygger i kwh, ikke temperaturkorrigert. Kilde: SSB og Skagerak Nett 20

21 Nye utbyggingsplaner og arealplanlegging Hof kommune har visse muligheter til å påvirke energiløsninger i nye bygg. Dette har kommunen allerede vært seg bevisst en tid. I delmål og føringene til den nye kommuneplanens arealdel står det i under Energi:: Kommunen skal i samarbeid med lokalt nettselskap og private utbyggere følge opp de energipolitiske intensjonene som fremgår av plan- og bygningsloven. Ved bygging av nye boliger skal det vektlegges å etablere flere energisystemer. Det skal legges til rette for utvikling og bruk av alternative energikilder, bl.a. i forbindelse med boligbygging. Kommunene har det overordnede ansvar for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven. (PBL) 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Plan- og bygningsloven er et av de viktigste og mest langsiktige klimavirkemidlene kommunen har. Kommunens hjemler til å styre utviklingen i en ønsket retning, for eksempel bruk av vannbåren varme, fjernvarme og bruk av fornybare energikilder, har så langt i praksis vært svake. Imidlertid kom det en ny planlov, som ble gjeldende juli I denne fremgår det at: Kommunen i en generell planbestemmelse kan fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima og energiplaner ha en policy for dette. Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Gjennom utbyggingsavtaler kan utbyggeren påta seg utbyggingen av infrastruktur. Kommunale klima og energiplaner kan utarbeides som kommunedelplaner. Slike planer skal ha en handlingsdel som sier hvordan tiltakene i planen skal følges opp, enten av kommunen, andre offentlige myndigheter eller private. Kommunen kan inngå avtaler om oppfølging. Handlingsdelen av planen forutsettes revidert årlig. Dette kan skje i tilknytning til budsjettprosessen. I den nye TEK en. gjeldende fra framgår det at: Alle bygninger skal lages slik at cirka halvparten, og minimum 40 prosent, av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossilt brensel. Kravet om energifleksible løsninger blir dermed lovfestet for alle som skal bygge 2. For boliger og næringsbygg med spredt beliggenhet, vil individuelle energiløsninger passe best. Ny TEK innebærer en generell skjerpelse av de tidligere kravene til bygninger i fht. energibruk. Det er for øvrig allerede en skjerpet versjon av TEK til høring, hvor minimum 40% er foreslått øket til 80% og at det innføres et forbud mot oljekjeler. Dette blir i så fall TEK 10 2 Det finnes unntaksbestemmelser. Kfr 21