BARNEHAGE MØTER KIRKE samarbeid kirke og barnehage Kari Lilleaasen, 2002

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BARNEHAGE MØTER KIRKE samarbeid kirke og barnehage Kari Lilleaasen, 2002"

Transkript

1 BARNEHAGE MØTER KIRKE samarbeid kirke og barnehage Kari Lilleaasen, 2002 Redigert av Anne Aicher, 2011 INNHOLD Innledning 1. Barnehagen i dagens samfunn 2. Kirken og barnehagen i historisk lys 3. Offentlig dokument: a) Lov om barnehager b) Rammeplan for barnehagen c) Plan for dåpsopplæring 4. Viktig å vite - om barnehagen - om barna - om foreldrene 5. Hva kan det samarbeides om? 6. Samarbeid i praksis - Planer 7. Idéskisser 8. Kurs 9. Forslag til sanger, bønner 10. Litteratur og kildehenvisning 1

2 1. BARNEHAGEN I DAGENS SAMFUNN I dag går ca 88,5 % av barn mellom 1 og 5 år i barnehager.( ettåringer: 69 %, toåringer: 86 % og 3-5 åringer: 96 % (SSB 2010). Private barnehager utgjør ca 54 % av barnehageplassene. Målet om å oppnå full barnehagedekning er snart nådd. Fra januar 2009 har alle barn som fyller ett år innen utgangen av august det året de søker, rett til barnehageplass. Kommunene skal legge til rette for samordnet opptak, og ta hensyn til barnehagenes mangfold og egenart og sikre likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager (Ot.prp.nr 59, ). Der hjemmene tidligere sto for oppdragelsen alene, er nå barnehagen en stor del av de fleste barns oppvekstmiljø Barnehagene skal formidle verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barna får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt felleskap (Barnehageloven 2). Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. Det er viktig at barnehageansatte kjenner barns oppvekstmiljø i møte med deres religiøse behov. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven (Rammeplanen 2006, s. 39). Barn må få levende møter med kulturarven gjennom opplevelser, undringer, ettertanke og gode samtaler. I samarbeid og forståelse med hjemmet bidrar barnehagen til at barn får delta og medvirke i den kulturelle og religiøse dannelsen. Etter en lang tid med såkalt nøytralitet i barnehagens møte med barnets religiøse liv, lever vi nå i en tid hvor det er større åpenhet for at religion også har sin naturlige plass i barnehagens indre liv. Barnehagens ansatte skal i følge Lov om barnehager (2005) ogrammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (heretter forkortet Rp. 2006) bygge virksomheten på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverdighet og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Det innebærer at barna skal få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner. Barnehagen har i lang tid markert høytidene i barnehagen med hovedvekt på jul. Mindre selvfølgelig har det vært å formidle høytidenes kristne innhold. Nisser og kyllinger er fortsatt det mange barn forbinder med jul og påske. Men noen har fått med seg noe som denne 4 åringen sa da de skulle begynne med juleforberedelse i barnehagen: Jesus, ja, han vet jeg om. Det er han som kommer med grøt til oss på julaften! Ikke minst i møte med RLE-faget, der barna tidlig lærer om flere religioner parallelt, er det svært viktig at de har kjennskap til sentrale deler av den kristne tro og tradisjon. I skolen møter mange lærere barn med ulike kulturelle, etniske og religiøse tilknytninger som ofte har 2

3 god kjennskap til sin egen religion, mens barn med norsk bakgrunn i økende grad har manglende.kunnskap om kristendommen. Kan kirken være til hjelp her? Det kan den, og mange barnehager har uttrykt stor takknemlighet for kirkens tilbud til dem. Det kirken kan bidra med, vil alltid kun være et tilbud som barnehagen kan velge om de vil ta mot eller ei. De steder et slikt samarbeid er kommet i gang, har imidlertid både kirke og barnehager vært svært fornøyde. Og slike gode erfaringer er det etter hvert blitt mange av! Denne boken er tenkt å gi hjelp og inspirasjon til å starte et samarbeid mellom barnehage og kirke eller å fornye allerede eksisterende samarbeidsformer. 2. KIRKEN OG BARNEHAGEN I HISTORISK LYS Kirken var tidlig opptatt av barnehager. Landets første barnehage ble faktisk startet av kirken. Det var asylselskapets barnehager i Trondheim Målsettingen var å hjelpe nødlidende børn av foreldre som måtte ut i arbeid:.asyl for Småbørn hvis fattige Foreldre skulde ved Arbeid utenfor hjemmet vinde brødet for seg og sine.- Det vilde forebygge den skade Børnene ville lide ved å overlates til seg selv eller udsette dem for den Fordærvelse som Ørkesløshet, Tiggeri og Omgang med vanartede uungåelig medføre.( Fra asyl til barnehage s.26) Asylene hadde en klar oppdragende hensikt, der barna tydelig uttalt skulle påvirkes av den kristne tro. I vedtektene for virksomheten ved et av asylene leser vi: Asylets Virksomhet skal gaa ud paa at paavirke Børnene i christelig Aand, vænne dem til Sandfærdighet og Lydighet, gjøre dem omgjengelig med hinanden og anspore dem til Renlighet og Orden. s.33 Fra århundreskiftet utviklet det seg en ny type barnehage inspirert av den tyske filosof og pedagog Friedrich Frøbel. Disse barnehagene hadde lek og egenaktivitet som læringsmåter. I Norge fikk vi nå etter hvert to typer barnehager: 1. De Frøbelske barnehager med vekt på det pedagogiske og med åpningstid 4-5 timer 2. Asylene som fortsatt hadde sin hovedvekt som sosialt hjelpetiltak, og som etter hvert gikk over til betegnelsen daghjem I dag er alle typer barnehager pedagogiske institusjoner med pedagogisk utdannede førskolelærer som styrere og avdelingsledere. Etter hvert ble kirkens innflytelse svekket. Med de harde debattene rundt 70 årene der barnehagene skulle være såkalt nøytrale i sin formidlingvar kontakt med kirken lite aktuelt. I denne tiden tok imidlertid kirken og organisasjonene selv initiativ til å etablere barnehager, og kirkens engasjement ble konsentrert rundt kontakten med disse. Ny formålsparagraf (2010) gir barnehagen videre et oppdrag i den etiske og verdimessige oppdragelsen som åpner for et samarbeid mellom kirke og barnehage. Dette samarbeidet må forstås som et frivillig tilbud som har grunnlag i foreldreretten. Mange foreldre er takknemlige for at barnehage og kirke støtter dem i den religiøse og livssynsmessige danningen. 3

4 BARNEHAGENS STRUKTUR OG MANGFOLD Barnehagemarkedet i Norge er mangfoldig. Mens skolene stort sett er enhetlig i sin struktur, er barnehagene svært variert i eierform, åpningstid og innhold. Barnehagene har i økende grad tilpasset seg samfunnsendringer ved å ha åpningstider og tilbud som korresponderer mer med foreldrenes behov og ønsker. Omtrent 52 % av barnehagene eies av det offentlige, 47 % er privateid (2009)Private eiere kan være foreldergrupper, studentorganisasjoner, aksjeselskap, bedrifter, menigheter, fellesråd og organisasjoner. Blant disse utgjør menigheter og organisasjoner en stor andel Barnehagenes struktur er variert: Heldagsbarnehager som er åpen hele dagen hver dag Korttidsbarnehager med inntil 6 timers åpningstid pr. dag Deltidsbarnehager som er åpen hele dagen, men bare noen dager i uka Familiebarnehager barn samles i små grupper i private hjem. Ofte heldagstilbud Åpen barnehage barn og foreldre er sammen i barnehagen til de tider og på de dager som ønskes innenfor barnehagens åpningstid. Innenfor disse barnehagetypene finns det lokale variasjoner i åpningstid, antall dager og hvor ofte hvert enkelt barn går i barnehagen. Utviklingen viser at de fleste foreldre velger heltidsbarnehager (84 % i 2009). Private familiebarnehager har hatt nedgang til 2,8 % i 2009 (www.asplanviak.no) Mange av de andre tilbudene har betingelser som også har ført til nedleggelser. I et mangfoldsperspektiv er det viktig at foreldre har reelle valgmuligheter, derfor er det ønskelig å støtte alle typer barnehage. Åpne barnehager dekker mange steder i landet et stort behov for mennesker som kommer nye til steder. Her kan de møte andre foreldre, bli kjent med kulturen på stedet, landets språk og dele av sine kulturer. Et viktig integreringsarbeid der barn og foreldre har mulighet til å oppdage ting sammen. Her er foreldreveiledning et unikt verktøy til læring og utveksling. 3. OFFENTLIG DOKUMENT Før kirken innleder et samarbeid med barnehagen, bør de ha kjennskap til hva Lov om barnehager (2005) og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006, revidert 2011) sier om formidling av de kristne verdier til barna. Her vil vi fokusere på tre viktige offentlige dokument A) LOV OM BARNEHAGER Barnehagene i Norge fikk sin første barnehagelov i 1975, men da uten noen uttalt verdiforankring. I 1983 ble en kristen verdiforankring lovfestet, som var gjeldende for alle landets barnehager. I 2005 kom en ny lov om barnehager, som i 1, Formålet, uttrykker at barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av Den norske kirke kunne i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål, noe som ble kalt utvidet rett til praktisering. Samtidig fikk private barnehager rett til å reservere seg fra den kristne verdiforankringen. Mange menighets og organisasjonsbarnehager valgte da å ha en utvidet kristen verdiforankring i sine vedtekter. Dette innebærer mulighet for å legge sterkere vekt på det kristne innholdet enn i kommunale barnehager Kort tid etter at ny rammeplan var kommet (2005), gikk formålsparagrafen ut til en ny vurdering i forhold til det kristne verdigrunnlaget. Et bredt sammensatt utvalg (Bostadutvalget) skulle vurdere teksten i lys av forandrede samfunnsforhold. Skole og barnehage fikk formålsparagrafer som bygger på felles mal, men som likevel har sine egne formuleringer og innhold. Disse skulle ha bred støtte og være 4

5 levedyktig over tid. Etter flere spennende runder ble den nye formålsparagrafen vedtatt og godkjent i 2010, med forslag fra regjeringen om videreføring av unntaksadgang. LOVTEKSTEN 1 Formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverdighet og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i leik og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 1a Særlig formål Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at verdiene i loven 1 ikke skal forankres i den kristne arv og tradisjon. Private barnehager og barnehager eiet og drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om tros- eller livssynsformål. Det skal være mulig for barnehager å unnta seg fra den delen av formålparagrafen som lyder kristne arv og tradisjon, men det skal ikke være mulig å unnta seg fra de navngitte verdiene. Samtlige barnehager skal nå innta formålsbestemmelsen i vedtektene. IKO utarbeider forslag til vedtekter for barnehager som vil praktisere med utvidet vekt på det kristne innholdet i barnehagen. B) RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN I 2005 fikk alle offentlige og private barnehager ny rammeplan (påfølgende etter rammeplan fra 1995) som er forpliktende for det pedagogiske arbeidet i barnehagene. Kapittel 1.2 om barnehagens verdigrunnlag og kap.3 om barnehagens syv fagområder - vil være spesielt viktig å kjenne til. Barnehagen bør samarbeide med lokalsamfunnet for å gi barna varierte opplevelser. Et godt samspill mellom barnehagen og skolen, kulturlivet, institusjoner, frivillige organisasjoner og menigheter kan berike både barnehagen og lokalmiljøet [ ](Rp. s. 55) Her har kirken og barnehagen store muligheter for å samarbeide om kristen formidling, arv og tradisjoner. BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG 5

6 Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling (Barnehagelovens 2) Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne og humanistiske grunnverdier. Hva som menes med disse grunnverdiene blir viktig å reflektere over og få innunder huden for hele personalet, både i barnehage, kirker og menigheter. Voksne skal være forbilder for barna, og bør ha sterk bevissthet om dette ansvaret. Samfunnet måler virksomheter på hvordan verdiene får skinne gjennom. Likestilling, åndsfrihet og toleranse betyr både å kunne stå frem tydelig i forhold til den kristne kulturarv og tro, og samtidig være i dialog med nye tanker og utfordringer. Uansett uenighet om spørsmål som gjelder teologi og tolkninger av Bibelen, må alle mennesker i barnehagen møtes med omsorg og en handlende og velvillig toleranse. Barnehagen er et av de første stedene barn møter hverandre på tvers av familiers kulturer. Her ligger mulighetene for å danne fellesskap preget av nestekjærlighet. Sosial kompetanse arbeides ivrig med i norske barnehager. Det samsvarer på mange områder med en kristen livstolkning, og gir et godt grunnlag for samarbeid mellom Rammeplanen fra 2006 og kirken Kirken blir ikke nevnt eksplisitt i rammeplanen fra Samfunnsmandatet gir tydelig uttrykk for at det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer (Rp, 2006:7). At barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, og at dette skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet gir føringer for barnehagens samarbeid med kirken. Rammeplanen fra 1995 var mer detaljert og omfattende i helhet. I arbeid med fagområdet samfunn, religion og etikk kunne ansatte i barnehager finne godt grunnlag for konkret arbeid med det kristne innholdet i barnehagen. Rammeplan fra 2006 ble betydelig mer kortfattet, og gir barnehager frihet til å forme innholdet etter lokale forhold. Det innebærer at ansatte i stor grad må lese og tolke rammeplanen selv. Også den har føringer som handler om hva barna skal få grunnleggende kunnskap om. Hvert av de syv fagområdene har flere prosessmål som retter seg mot å gi barna opplevelser og læring, og presiserer personalets ansvar. Fagområdet 3.3; kunst, kultur og kreativitet reflekterer barnas egen kulturskaping og møter med kulturelle uttrykk som gir inntrykk, både i barnehagen og nærmiljøet. Personalet i barnehager skal sørge for at barn får oppleve lokale og nasjonale kunst og kulturuttrykk og stimulere barn til å iaktta estetiske fenomener i blant annet arkitektur. Kirker er ofte en viktig del av den kulturarven barna bør få møte. Kirkens mangfoldige kunst, som altertavler, døpefont, orgel, tekstiler, arkitektur kan gi barn viktige erfaringer. Fagområdet 3.5 Etikk, religion og filosofi Her presiseres at etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på,, prege verdier og holdninger og at religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Den etiske veiledning barnehagen gir, må ta hensyn til barnets forutsetninger 6

7 og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. (Rp. S. 39). Kirkens kan og bør søke et samarbeid med barnehagen. Det er barnehagepersonalets oppgave å sikre at foreldrene har gitt samtykke til at barnet kan være med på kirkebesøk, enten til gudstjenester, kirkevandringer eller ekskursjoner. Foreldre skal også gi tillatelse til at barnet får være med når kirkens ansatte besøker barnehagen. Det samme gjelder naturligvis alle andre tros- og livssynssamfunn. Samtaler mellom kirkens og barnehagens ansatte om mål, innhold og forutsetninger i formidlingen av det religiøse avgjør hvorvidt det lykkes å skape trygghet i samarbeidet. Det står videre at kristen tro og tradisjon sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer har preget norsk og europeisk kultur. Det er del av en dannelse at barn får del i denne kulturen videre. I møter med andre kulturer og religioner er det viktig at barn har et kjennskap til egen kultur, for å ha et grunnlag å orientere seg etter. Barnehagene skal i følge rammeplanen på blant annet bidra til at barn skal erfare at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger (Rp. S. 39) Her har kirken og barnehagene mye å samarbeide om, ved å ta vare på de gode og viktige bibel fortellingene som kan være med å danne barnas Gudsbilder og forestillinger. Ved å lytte og samtale med barn, foreldre og ansatte i barnehagene kan kirken og barnehagen utvikle en kultur som ivaretar det medvirkende og medskapende aspektet. Kirkerommet i seg selv kan innby til undrende samtaler og opplevelser for barna. Et kirkebesøk kan åpne for mange spørsmål, kirkevandringer by på varierte sanseopplevelser. Kirkerommet i seg selv formidler et møte med det hellige. Støy og uro som ofte preger hverdagslivet kan i et stille kirkerom gi barn og voksne en gjennomgripende opplevelse. C) PLAN FOR TROSOPPLÆRING Dåpsopplæringsplanen fra 1991 ble avløst av Plan for trosopplæring, Gud gir vi deler (Kirkerådet, 2010). Kirkens trosopplæring skjer på mandat fra foreldre/foresatte og faddere som har ønsket dåp. Verken skolen eller den offentlige barnehagen er en aktør for kirkens dåpsopplæring. Et unntak er menighetsbarnehagen, som kan vedtekstfeste særlig praktisering av den kristne formålsparagrafen. Den kan også definere i vedtektene at den ønsker å være en del av kirkens trosopplæring. Barnehagens planer legger til rette for samarbeid med kirken. Trygghet på egen religiøs tilhørighet er viktig i et mangfoldig samfunn som utfordrer til toleranse og religionsdialog (Plan for trosopplæring, 2010: 3) Nettopp dette gir grunnlag for felles prosjekter omkring høytider, temasamlinger, i møter med sorg og kriser. Når det gjelder å formidle kunst, kultur, og kirkens tradisjoner kan barnehager og kirker i samspill gi barna verdifulle erfaringer og opplevelser. Rammeplan for barnehager og Plan for trosopplæring har begge perspektiver på barn som medvirkende, skapende og fullverdige mennesker. De voksne har et ansvar for å legge til rette læringsmiljøer for å sikre at barns delaktighet, medvirkning og medansvar ivaretas. Trosopplæringsplanens visjoner, vi deler tro og undring, kristne tradisjoner og verdier, opplevelser og fellesskap, håp og kjærlighet samsvarer godt i forhold til barnehagens formålsparagraf. 7

8 Plan for trosopplæring har som fokus i de første leveårene: Å bygge kontakt og samvirke med hjemmet om å etablere ritualer for hverdagene, høytidsmarkeringer og livsriter. Skape fellesskap for barn og familier i menigheten og lokalmiljøet. Utvikle gudstjenester barna/familiene føler seg hjemme i. Styrke tilhørighet til kirken (s. 19). I praksis viser det seg at menighetene bør ta initiativet til kontakten med barnehagene. Der det er etablert gode samarbeidsformer, har dette som oftest kommet i gang på prestens, kateketens eller andre menighetsansattes initiativ. Vi kjenner også til at barnehagen tar kontakt med stedets kirke, spesielt der menigheten eier barnehagen. Der barnehagen eies og drives av en kristen organisasjon, tar som regel barnehagen initiativet. GJENSIDIGHET Barnehagen trenger kirken med sin kompetanse på den kristne tro og tradisjon, men kirken trenger også barnehagen. Det er her de aller fleste barna befinner seg som kirken ønsker kontakt med! Kirken vil også ha nytte av den med den faglige ekspertise om barn som de barnehageansatte har. Med gode samarbeidsavtaler kan barnehagen og kirken bli til gjensidig nytte og glede for hverandre. 4. MENIGHET OG ORGANISASJONSBARNEHAGENE A) MENIGHETSBARNEHAGE Der menigheten står som eier av barnehagen, vil naturlig nok samarbeidet med barnehagen bli tettere. Dette er noen steder formalisert i barnehagens vedtekter, slik at også foreldrene er kjent med dette samarbeidet når de mottar plass for sitt barn. En form for samarbeid innebærer noen steder at barnehagen er med på et par av menighetens familiegudstjenester. Det er viktig at det kommer tydelig fram for de ansatte at dette er frivillig. I flere av menighets- / og organisasjonsbarnehager bekjenner ikke alle i personalgruppen seg til den kristne tro, derfor er det spesielt viktig med en respekt for deres ansettelsesforhold og fritid. De steder barnehager deltar på familiegudstjenester, forteller imidlertid både ansatte og foreldre om berikende erfaringer (Fagerborg se ukebladutskrift) Samarbeid kan innebære: - barnehagen er oftere i kirken enn andre barnehager - prest / kateket /menighetspedagog er jevnlig på besøk i barnehagen - prest / kateket/ menighetspedagog deltar på personal - /foreldremøte - styrer deltar på menighetens stabsmøter - personalet er medregnet som en del av menighetens ansatte B) ORGANISASJONSBARNEHAGEN Flere av de kristne organisasjonene står som eiere av barnehager. Mange av disse barnehagene har lokale på bedehuset, og samarbeidet med eierne vil automatisk bli nært. I disse barnehagene vil også samarbeidet med eierne naturlig nok bli tettere. Et slikt samarbeid kan innebære: - barnehagen kan benytte seg av bedehusets øvrige lokale - Aktuell representant for organisasjonen er jevnlig på besøk i barnehagen - styreformann / regionssekretær deltar på personal - /foreldremøte - styrer deltar på faste styremøter der barnehagesaker er på sakslisten 8

9 - personalet er medregnet som en del av menighetens ansatte 4. VIKTIG Å VITE OM BARNEHAGEN Før samarbeidet starter, kan det være nyttig å kjenne til hvilke instanser presten / kateketen kan samarbeide med. Kommune / bydel Barnehageadministrasjonen i kommunene ligger under ulike etater. Det mest vanlige er at de har sin administrasjon knyttet til undervisning og oppvekst, men kan også ligge under kultur og oppvekst. De fleste kommuner / bydeler har en barnehageansvarlig som har ulike betegnelser, som Barnehagekonsulent, barnehagerådgiver, oppvekstkoordinator. Denne personen kan i mindre kommuner ha både barnehage og skole som sitt ansvarsområde, og har da ofte betegnelsen oppvekstsjef. Spør man etter den ansvarlig for barnehager i kommunen, er man ganske sikker på å bli henvist til den rette person. Styrere eller daglig leder Styrer/daglig leder er barnehagens øverste ansvarlige. Hun / han har pedagogisk utdannelse som førskolelærer, og leder barnehagen som kan bestå av flere avdelinger. Kontakt med kirken er primært hennes / hans ansvar. Pedagogisk leder Pedagogisk leder er ansvarlig for en avdeling / barnegruppe. Samme person kan ved små barnehager også inneha styrerfunksjon. Pedagogisk leder har også utdannelse som førskolelærer. VIKTIG Å VITE OM BARNA Døpte / udøpte - Noen av barna som går i barnehagen er ikke døpt. Det er viktig å være bevisst på dette ved bruk av ord slik at ingen barn føler seg utenfor. Dette vil være aktuelt å være oppmerksom på spesielt ved omvisning i kirken der bl. a. døpefonten vises fram. Kjennskap For mange barn er kirkebesøket første møte med en kirkelig institusjon og begrepene Gud og Jesus. Det vil derfor være viktig at presten f. eks. forteller om prestedrakten og stolaene ved begynnelse av samlingen enten det er gudstjeneste eller kirkebesøk. Oppfattelse - Det er viktig å kjenne til at barn i førskolealder ofte tenker konkret også når det gjelder det religiøse. Den som forteller for barna bør derfor bruke enkle, konkrete ord om de bibelske begreper. Læring - Mye av læringen skjer gjennom opplevelsen, mer enn bare å høre. Alt barnet kan oppleve med sansene sine, som å se på, kjenne på, være delaktig i, vil være en fordel. Barna er små- Vær oppmerksom på at de fleste barna ser svært lite når de sitter i kirkebenken. Alt som kan foregå på et høyere platå, er av det gode. Spesielt ved framføring av drama / rollespill, er dette viktig å ta hensyn til. VIKTIG Å VITE OM FORELDRENE Alt arbeid i barnehagen skal skje i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem (Barnehageloven 1) Når barna skal ha kontakt med kirken, er det viktig at foreldrene er 9

10 informert om det som skal foregå. Dette er barnehagens ansvar. Men for at barnehagen skal kunne informere, må kirken ha formidlet tydelig til barnehagen hva som skal skje. Informasjonen bør inneholde: - Hva som skal skje i kirken er det gudstjeneste eller besøk? Dette vil kunne ha betydning for om foreldrene vil at barnet skal være med eller ei. - Gudstjenesten hva skjer? Foreldre kan gjerne få utdelt liturgien og salmetekstene på forhånd - Kan foreldre være med? - Hvor skal de sitte? I noen menigheter der barnehagen har fått invitasjon til søndagsgudstjeneste, har barn og foreldre fått reservert plasser foran i kirken. Dette skaper trygghet. - Skal foreldrene bidra med noe? Eks. kostymer, kirkekaffe? Slik informasjon skaper en forutsigbarhet og trygghet. 5. HVA KAN DET SAMARBEIDES OM? Overfor offentlige - og andre private barnehager gis det også mulighet for samarbeid. Alt samarbeid må foregå med basis i Lov om barnehager (2005) og Rammeplan for barnehagers innhold og oppgaver (2006). De muligheter som ligger her, må danne utgangspunkt. SAMARBEIDSFORMER MED ALLE BARNEHAGER Aktuelle samarbeidsformer med alle typer barnehager kan være: * Gudstjeneste De mest aktuelle områder for samarbeid er knyttet til høytider, slik det er grunnlag for i Rammeplanens kapitler etikk, religion og filosofi, nærmiljø og samfunn og i formålsparagrafen. Da jul er den høytid som har lengst tradisjon på å bli feiret i Norge, vil dette være et godt egnet sted å starte. De fleste steder i landet er det nå vanlig at barnehagene både kommunale og private - kommer til julegudstjeneste. Julevandringer der barn og voksne er aktivt deltagende har også blitt godt mottatt som meningsfull markering av julens innhold flere steder. Påskegudstjeneste, påskevandring og pinsesamling er også aktuelle å invitere barnehagene inn til. Andre aktuelle gudstjenestetyper kan være: - Høsttakkefest - Mikkelsmess - FN gudstjeneste - Familiegudstjeneste - Hellige - tre kongers fest i kirken - Karnevalsgudstjeneste - Blomsterfest i kirken i tilknytning til pinse * Kirkebesøk I forbindelse med pinse som kirkens fødselsdag, kan det være aktuelt å invitere barnehagene til omvisning i kirken. Her kan det fokuseres på ulike sider ved kirken. Disse områder kan være: - Kirkebygget lokalhistorie /nærmiljø 10

11 - Kirkegården sorg, død, himmel - Kirkekunst / Glassmaleri - Orgelmusikk - Hva skjer i en kirke? - Yrker: Prest / kateket / organist / kirketjener - Invitere til barnetime i kirken - La småbarna oppdage kirkerommet * Besøk i barnehagen Noen barnehageansatte føler seg usikre på hvordan de skal formidle de kristne tradisjoner til barna. Det kan være mange årsaker til dette. Personalet har kanskje ikke selv noe personlig forhold til den kristne tro og vet ikke hva de skal si, men mener at barna bør få høre om de kristne tradisjoner. Det kan også være personale som bekjenner seg som kristne, men av frykt for å påvirke barna med egen tro, ønsker de at presten skal komme og fortelle. Et slikt ønske bør presten eller en annen kirkelig medarbeider imøtekomme! a) Ved høytider Mange barnehager er takknemlige for denne hjelpen de kan få fra kirken ved at presten /kateketen kommer og forteller for eksempel om påske. Når prest eller kateket blir vist denne tilliten, er det svært viktig at formidlingen skjer i respekt for at hjemmene har forskjellige livssyn, og at alt skjer på barnas premisser. b) For å bli kjent med kirkens ansatte Besøket kan også ha form av at barna blir kjent med kirkens ansatte og hva de arbeider med. På en barnehagegudstjeneste i Domkirken i Oslo satt jeg og pratet med noen barn før gudstjenesten begynte. Presten gikk nedover i midtgangen med prestekjolen på, og jeg spurte et av barna om hun visste hvem han var? Etter å ha tenkt seg om lenge, sa hun: Kanskje det er han som vasker her? Dette var tydeligvis barnets første møte med en prest. Heldigvis var denne presten en klok mann som begynte gudstjenesten med å fortelle om den rare kjolen han hadde på. Vi bør hele tiden ha i tankene at det kan være barnets første møte med en kirkelig ansatt. c) Andre typer besøk i barnehagen kan inneholde: - Møte med ansatte om menighetens tilbud - Besøk av prest i forbindelse med dødsfall - Bispevisitas (se eks. 13) * Temasamlinger Flere menigheter arrangerer åpne temakvelder for eksempel om barn og sorg. Til slike kvelder kan med fordel barnehager også inviteres. Menigheten kan sende ut egen invitasjon om temasamlingen eller opplyse om det ved et besøk. Det er viktig å være ute i god tid, slik at barnehagen kan ta dette inn i sine planer Aktuelle temaer kan være: 11

12 - Sorg og sorgarbeid - Barns religiøse spørsmål - Kirken som en del av barnas nærmiljø - Musikk / Konsert - Nødhjelp / misjon - Hvilke Gudsbilder formidler vi til barn? - Bibelfortellinger for barn i barnehagealder - Emne som en av menighetens ansatte har spesiell kompetanse på 6. SAMARBEID I PRAKSIS Hvordan kommer samarbeid i gang? Erfaringene tilsier at de gode samarbeidrelasjoner mellom kirken og offentlige barnehager som oftest skjer der menigheten tar initiativet til samarbeidet. Styrersamlinger Barnehageansvarlig i kommunen/ bydelen har som regel månedlige samlinger med styrerne for barnehagene, eller har informasjon om når og hvor disse møtes til egne styrersamlinger. Presten /kateketen kan be om å få komme på en av disse samlingene og snakke om hvilke muligheter det er for et samarbeid. Det er viktig at dette møtet blir en dialog hvor presten / kateketen lytter til ønskene og behovene fra barnehagen, samtidig med at han / hun er tydelig på hva menigheten har å tilby Barnehagen Ideelt sett bør presten besøke den enkelte barnehage i kommunen /bydelen. Når menigheten skal ha kontakt med barnehagen, er det naturlig å be om å få snakke med styreren, som er barnehagens øverste ansvarlige. Å ta med seg matpakke og ta pause sammen med personalet, er ofte en god døråpner. Presten bør også ta seg tid til å prate med barna på avdelingene. Ring barnehagen på forhånd, og avtal passende tid for et besøk. ULIKE MÅTER Å ETABLERE SAMARBEID PÅ - Prest / kateket kontakter barnehagekonsulenten i kommunen / bydelen angående mulighet for samarbeid. a) oppretter komité som består av menighetsansatte og ansatte i offentlig og privat barnehage b) drøfter alternative samarbeidsformer - Prest/ Kateket kontakter den enkelte barnehage v / styrer: a) med ønske om å besøke barnehagen (ta med matpakke til pausen) b) med spørsmål om å kunne sende en oversikt over menighetens tilbud til barnehagen, for senere å komme på besøk c) sender ut et informasjonshefte om hva som skjer i kirken, hvem som arbeider der, hva som skjer ved en gudstjeneste etc. tilpasset barnehagen Utviklingsprosjekt i samarbeid med barnehagene med mulighet for offentlig støtte * Eksempel på samarbeid om julegudstjeneste - Prest kontakter barnehagen okt. / begynnelsen av nov. med tilbud om julegudstjeneste - Utarbeider forslag til liturgi, der barna kan bidra - Kontakte barnehagene evt. inviterer til møte - for å drøfte følgende punkter: 12

13 * Mulig deltagelse /medvirkning av barna: Prosesjon, sang, tenning av adventslys, drama (Nb! barna må kunne se godt) * Valg av sanger: ett - to vers av kjente julesanger sendes barnehagene i god tid slik at de kan øve på dem * Eventuelt bønn som står i en av 4 års bøkene (gir gjenkjennelse) * Ønsker fra barna og barnehagen * Menighetens ansvar: - Hovedansvarlig for å etablere samarbeid med barnehagen - Utarbeide oversikt over det menigheten kan tilby. Her er det viktig at menigheten er realistisk i forhold til sin egen kapasitet - Ta kontakt med barnehageansvarlig i kommunen eller styrere i barnehagene - Lage plan for samarbeidet * Barnehagens ansvar: - Lage årsplan for barnehagen der eventuelt kirkebesøk inngår - Kan ta kontakt med kirken - Formidle hva barnehagen kan /ønsker å bidra med i et samarbeid med kirken - Forberede og øve med barna - Informere/ innhente tillatelse fra foreldre * Forslag til årssyklus for samarbeidet Vanligvis starter barnehagene med årsplanlegging før sommerferien. Ønsker menigheten og ha et samarbeid med barnehagen, kan det derfor være viktig å kontakte barnehagen før sommeren. Prest / kateket kontakter barnehagen tidlig på høsten Det samtales om: - Hva kan kirken tilby? Hva er barnehagens behov? Mål: Felles forpliktende årsplan for samarbeid - En / to / tre? faste møtepunkter bestemmes f. eks. julegudstjeneste og kirkebesøk - Arbeidsgruppe bestående av menighetsansatte og barnehageansatte lager planen - Prest / kateket skriver ut årsplanen for samarbeidet og sender dette til barnehagene - Planene gjennomføres - Før sommeren: Felles evaluering av samarbeidet hva fungerte bra hva kan gjøres annerledes? * Trinnvis samarbeid Ta ett skritt av gangen. Det er viktig å ikke gape over for mye med en gang. Får du i gang et samarbeid om en gudstjeneste som dere har gjort et grundig arbeid med, er dette veldig bra! Har man ønske og overskudd til å utvide samarbeidet, kan kirken og barnehagen sammen finne andre aktuelle områder. Følgende områder angir et forslag til progresjon i samarbeidet: 1. Julegudstjeneste / - vandring 2. Tilbud om kirkebesøk m/omvisning 3. Påskegudstjeneste /- vandring 4. Pinsegudstjeneste 5. Tilbud om hjelp f. eks. i sorgarbeid 13

14 6. Andre samarbeidsformer tilpasset lokale forhold og personlig kompetanse VIKTIGE Å HUSKE PÅ VED GJENNOMFØRING AV GUDSTJENESTE o Tema kan være høytidene, FN, men også hverdagstema som fred, glede, omsorg. Det er viktig å tenke gjennom hva du ønsker at barna skal sitte igjen med. Dette vil ha betydning bl. a for valg av fortelling, sanger, formidlingsmåte. o Sanger bør være gjenkjennelige for barna. Tekstenes innhold må være teologisk og pedagogisk vel gjennomtenkte. Såkalte hermesanger og sanger med forsanger og barna som gjentar koret, fungerer svært bra. Nye sanger bør synges flere ganger, og helst være innøvd i barnehagen på forhånd. Ideelt sett bør barnehagen få en kassett / CD med sangene til gjennomøving. o Preken Bruk få ord, vær konkret, få tydelig fram budskapet / fortellingen. Det er viktigere å fortelle enn å forklare. Barn bør helst ha noe konkret å se på: tegninger, lysbilder, flanellograf, julekrybbe, påskelandskap og lignende. o Liturgi Enkel liturgi med bønn og andre liturgiske ledd gir barna kjennskap til gudstjeneste som en annerledes opplevelse. Før jul kan det passe godt å bruke gloria med barna, og trekke trådene til englesangen på Betlehemsmarkene den første julenatten, og f. eks. si at nå skal vi synge slik som englene gjorde den gang. o Bibelen Bruk og vis fram Bibelen. For mange er den en ukjent bok. o Bønn Be en enkel bønn som er lett for barna å lære og som gir gjenkjennelse, eks. fra en av 4 års bøkene. Bønn med rytme er enklest å lære. 14

15 IDESAMLING Følgende sider inneholder ideer hentet fra forskjellige menigheter over hele landet. Samlingene er de samme som har ligget her fra 2002, og er bare ment som utgangspunkt for å skape egne innhold og metoder. Nettsider fra Den norske kirke har flere ressurser med forslag til småbarnstreff/ gudstjenesteopplegg liggende. Ideene - er skrevet ned slik de er gjennomført i den enkelte menighet. Kommentarene - er fra menighetene selv og noe fra forfatter av boka. Ressursmateriell - er forslag til aktuelt stoff til tema. Dette er ikke alltid tatt i bruk i nevnte menighet, men er en anbefaling til menigheter som ønsker å prøve seg på noe lignende. 15

16 1. Julegudstjeneste * Forslag til gjennomføring av en julegudstjeneste - Preludium med prosesjon v/ barna og eventuelt prest / kateket - Velkommen v/ prest eller kateket - Fellessang: Nå tenner vi det første lys m/ tenning av adventskrans v/ et av de eldste barna - Liturg: Ære være Gud i det høyeste! - Menighet: Og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag - Eventuelt julespill av barna (eller innleide skolebarn) - Fellessang: Jeg er så glad hver julekveld - Preken på barnas nivå m / noe visuelt: Lysark, flanellograf, drama el.l. - Fellessang: Et barn er født i Betlehem eller korsang av barna - Barnebønn gjerne hentet fra en av 4 års bøkene - Fellessang - Avslutningsbønn /-sang: Jeg folder mine hender små - Velsignelsen - Tre ganger tre slag - Postludium - eventuelt med prosesjon ut Kommentar: Skal det være drama, er det viktig å sørge for at alle barna ser. Det bør derfor helst foregå på et høyere platå foran i kirken.. 16

17 2. Julevandring og krybbeutstilling I Kristiansund menighet inviteres alle barnehagene i kommunen til en kombinasjon av julevandring og krybbeutstilling. Ca tre uker i forveien får de 11 barnehagene skriftlig invitasjon. På vedlagt kalender skriver de seg inn hvilken dag som passer for barnehagen. Kirken inneholder rom som også har gjort det mulig og ha krybbeutstilling. Den er åpen for alle hele adventstiden, men for barnehagene knyttes den til julevandringen Alle barnehagene tar imot invitasjonen år etter år og med stor takknemlighet! Det foregår slik: Barna kommer, får på seg drakter til de forskjellige rollene De skriver seg inn i manntall (Kateketen skriver inn navnene i en bok) og vandrer rundt fra stasjon til stasjon til de ender ved krybben. Etter dette går de ned i garderoben hvor det er utstilling av krybber. Personalet går her sammen med barna, og går så videre inn i neste rom hvor frivillige i menigheten har sørget for saft og kjeks til barna.. Kateketen tar så imot en ny gruppe som kommer til vandring. Hele vandringen tar ca 50 minutter. Til jul mottar alle barnehagene et kort fra menigheten med takk for godt samarbeid Utstyr: Til klær er det brukt gamle konfirmantkapper, som beholdes hvite til engler, og farges til hyrder og de andre aktørene. Gullspray på knapper og pålimte perler gjør klærne til vismennene ekstra flotte. Kateketen har selv laget disse, men i andre menighetene fins det sikkert kreative mennesker som kan utfordres. Kommentar: Kateketen sier: Dette er så viktig at det må topp-prioriteres! Kommentarene fra barnehagene er svært positive. Ressurshefte: Jangaard / Bøe: Julevandring, IKO Forlaget 17

18 3. Påskegudstjeneste I Kroken menighet i Tromsø har menigheten og barnehagene i lengre tid hatt samarbeid bl.a. om påskegudstjeneste. Det foregår slik: Presten besøker alle barnehagene før påske (besøk /telefon 3-4 uker i forveien før barnehagen har lagt programmet for påsketiden) der han sier litt om de enkelte symboler knyttet til påskedagene. Hver barnehage lager elementer til symbolene: Palmegrener til Palmesøndag Røde roser til langfredag Kalk og Brød til Skjærtorsdag Sol til 1. Påskedag Blomster til 2. Påskedag Barnehagene velger selv hva slags materiale de vil bruke hvert år. Til kalk og brød ble det et år brukt trolldeig, til de andre gjenstandene ble det brukt papir. Når barna kommer til kirken, legger de det de har laget, på et stort ark på gulvet - etter hvert mens fortellingen utvikler seg. Rosene legges i korsform. Barna står rundt mens presten forteller om de forskjellige dagene i påsken knyttet til det barna har laget. (Evt. sitter de i benkene og går forbi gulvbildet v/utgangsprosesjonen) Gudstjenesten på ca. 20 min. følger en enkel liturgi: - Innledning - Kollektbønn (glede over våren glede over påske) - Fortelling med salmevers foregår slik: - Påskesøndag salmevers Skjærtorsdag salmevers Langfredag og 1.Påskedag salmevers 2. Påskedag salmevers - Fadervår - Velsignelse - Salme med utgangsprosesjon Kommentar /evaluering: Salmene ble noe vanskelig for barna, selv om de var innøvd på forhånd. Barnehagene ønsket heller å bruke barnehagesanger, men vil gjerne få hjelp med å velge sanger. Barnehagene er svært takknemlig for den hjelpen kirken gir i formidling av påske. De føler at påske bør formidles til barna som del av den kristne kulturarv, samtidig som de føler seg dårlig forberedt på et så tungt tema. Barna blir berørt av de korte fortellingene. Derfor er det viktig å fange opp langfredagen, for eksempel ved å slå den sammen med 1. Påskedag. Ressursmateriell: Hosianna, hefte, CD /kassett med påskesanger, IKO - Forlaget Lysbildeserie: Jesus lever, IKO Forlaget Påske, 8 fargetransparenter, Norsk Søndagsskoleforbund 18

19 4. Påskegudstjeneste I Spydeberg har de årlige påskegudstjenester for barnehagene. Ved denne gudstjenesten deltok også biskopen. 1. Prosesjonssalme: Hosianna Davids sønn (Bsb 5, NoS 867) En av barnehagene er med i prosesjonen og vifter med palmegrener, som de selv har laget. Barna står ved benkene mens presten forteller om hva som skjedde på palmesøndag. Alle synger så refrenget, mens barna i prosesjonen går frem og legger fra seg palmegrenene på alterringen. 2. Inngangsord v / presten 3. Åpningsord + sang: Måne og sol 1.vers (Bsb 303, Nos 943) 4. Sang: Vaskevise for disipler (Bsb 220). Barna står (går) og synger med på refrenget. Verset om fotvaskingen dramatiseres av kateketen og et av barna. Noen av de voksne har øvd inn versene som de synger. 5. En av barnehagene synger to sanger. 6. Kateketen bærer inn et kors og blåser ut lysene på alteret mens organisten spiller. 7. Tekstlesing v/ presten: Joh : Jesus blir gravlagt 8. Lysene tennes på alteret igjen og vi synger: Påskemorgen slukker sorgen 1.vers. 9. Tekstlesing v /prest: Markus : Kvinnene kommer til graven 10. Sang: Dine hender er fulle av blomster. (Bsb 65 / Nos 194). Samtidig går en av barnehagene frem og fester blomster til korset med strikk el.l. 11. Hilsen v / biskop 12. Velsignelsen v / biskop x 3 klokkeslag 14. Utgangsmusikk Fordeling av oppgaver: 1. En barnehage lager palmegrener og øver inn Hosianna til prosesjonen. 2. En annen barnehage øver inn to sanger som framføres etter drama. 3. Neste barnehage lager blomster som henges på et kors. 4. En annen barnehage lager glassmalerier med påskemotiv. 5. En barnehage pynter kirken med f.eks. påskeegg eller blomster. 19

20 Kommentar: Kateketen besøker barnehagene i forkant, og tar seg god tid til samtale med styreren. Det er viktig at gudstjenesten ikke er for ferdig spikret, slik at barnehagen kan være med å utforme den. Evalueringene fra barnehagene var svært positive. 5. Påskegudstjeneste Storfamiliegudstjeneste - blomsterfest i kirken I Fagerborg menighet i Oslo har menighetsbarnehagen og kirken gått sammen om en blomsterfest i tilknytning til påske. Dette er en storfamiliegudstjeneste der barna er aktivt medvirkende. Den er en av tre storfamiliegudstjenester som er en del av samarbeidet mellom kirken og menighetens barnehage. Barna forbereder seg i barnehagen, og øver i kirken som ligger like ved. Barna møter ½ time før gudstjenesten til øving Gudstjenesten foregår slik: - Prosesjon. Barna (også søndagsskolebarn)går i prosesjon inn sammen med prest, kateket og barnehagens personale /foreldre. De bærer blomster som personalet gir dem på forhånd og synger: Dine hender er fulle av blomster. Blomstene setter de fra seg i vaser som står på altereringen. - Korsang. Barna stiller seg opp i kordøren og synger: Oppstått er Jesus - Barna setter seg sammen med foreldrene som sitter på reserverte plasser øverst i kirken - Velkomstord ved presten - Sang: Måne og sol - Tekstlesing v/ et av barnehagens personale - Sang: De trodde at Jesus var borte - Preken: - Noen av barna har fått utdelt roller som hører til prekenteksten. Mens presten forteller, mimer de utkledde barna fortellingen, noen få replikker er innøvd. - Korsang prekenen avsluttes med korsang av barnehagen - Trosbekjennelsen - Korsang tre sanger av barnehagekoret - Kirkebønn. Ved kirkebønnen deltar de eldste barna i barnehagen. Det skjer slik: En fra personalet går fram til lesepulten med et barn. Barnet sier: Vi tenner et lys og ber for eks. barnehagen. Presten ber så bønnen. Samtidig med at dette skjer, går et annet barn (sammen med en fra personalet til lysgloben og tenner et lys. De andre barna kommer fram etter tur. Mellom hver bønn synges Vær meg nær, o Gud, 1 vers. - Fadervår - synges - Velsignelsen - Postludium - mens barna går ut i prosesjon med blomstene fra alteret. Blomstene deler de ut til menigheten på kirkebakken. - Kirkekaffe på kirkebakken etterpå er gjort i stand fra barnehagen, der FAU har bakt kaker. Kommentar 20

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Knøttene familiebarnehage

Knøttene familiebarnehage Knøttene familiebarnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune Avtaleerklæring Barnehage foreldre Sørreisa kommune Kommunens visjon, verdier og hovedmål ble vedtatt av Kommunestyret 26. oktober 2006 Barnehagene Vi er kjent for å være: Serviceinnstilt Kvalitetsbevisst

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten Klatremus familiebarnehage avd. Knerten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 dmellbye@online.no Telefon: 22 14 26 25 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/klatremus-familiebarnehage-avd-knerten/

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Årsplan for 2013/2014

Årsplan for 2013/2014 Årsplan for 2013/2014 For Trosvikhaven familie barnehage hos Anne-Marit Møller Årsplan 2013/2014 for Veumveien og Trosvikhaven familie barnehage. Velkommen til nytt barnehage år hos Annette i Veumveien

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR HARASVINGEN VÅREN - 2014

HALVÅRSPLAN FOR HARASVINGEN VÅREN - 2014 VÅREN 2014 HALVÅRSPLAN FOR HARASVINGEN VÅREN - 2014 Vi vil i år ha fokus på områdene i barnehagens formåls paragraf. Vi vil legge større vekt på dette i alle temaene og prosjektene vi ønsker å gjennomføre

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009 Årsplan AUGUST 2008 AUGUST 2009 Storhaugen barnehage Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 1. Barnehagens verdigrunnlag 1.1 BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode

Detaljer

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE v/innset og Vonheim Barnehager Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING FOR BARNEHAGENE

Detaljer

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...

Detaljer

Mellombølgen barnehage

Mellombølgen barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Mellombølgen barnehage Mellombølgen barnehage asemerethe.bakkemyr@bns.oslo.kommune.no Telefon: 95833953 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015

Detaljer

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 VISJON. «Dysterlia barnehage skal være et godt sted for alle» Formål og innhold ( Barnehageloven kap. 1,.1)

ÅRSPLAN 2015-2016 VISJON. «Dysterlia barnehage skal være et godt sted for alle» Formål og innhold ( Barnehageloven kap. 1,.1) INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Side 8 Visjon Formål og innhold Mål Kulturbegrepet Samfunnsmandat og danning Satsningsområder Kort historikk om barnehagen Barns rett til medvirkning

Detaljer

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE Oslo kommune Bydel Nordstrand LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE liv.johansen@bns.oslo.kommune.no Telefon: 22283578 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold

Detaljer

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE v/innset og Vonheim Barnehager våren 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING FOR BARNEHAGENE

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014.

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Avdeling Malangseidet 2015-16

Avdeling Malangseidet 2015-16 Årsplan for Malangen barnehage Avdeling Malangseidet 2015-16 Litt om barnehagen Presentasjon av personalet Barnegruppa Dagsrytme Satsingsområde Prosjekt arbeid Års oversikt Hvis barnehagen er ubemannet

Detaljer

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten Da Jesus ble født en julekalenderbok Bruk av boken i menigheten «Da Jesus ble født» er en julekalenderbok som lar barnet bli kjent med juleevangeliet. Julekalenderboka passer for barn fra 3 år og oppover.

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Årsplan for. Hjartevarmen 2015-2016

Årsplan for. Hjartevarmen 2015-2016 Årsplan for Hjartevarmen 2015-2016 September og Oktober GODHET Utvida kristen formålsparagraf Etikk, religion og filosofi Natur og friluftsliv Song og musikk Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon,

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

PLAN FOR Høytidsmarkering i barnehagen

PLAN FOR Høytidsmarkering i barnehagen PLAN FOR Høytidsmarkering i barnehagen ROM BARNEHAGE Mars 2014 Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek,

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Grorud Åpen Barnehage

Grorud Åpen Barnehage Oslo kommune Bydel Grorud Grorud Åpen Barnehage Grorud Åpen Barnehage mariann.oppberget@bgr.oslo.kommune.no Telefon: 22258589 Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/aapen-barnehage/

Detaljer

Vedtekter for Berhuskollen familiebarnehage 2014/2015.

Vedtekter for Berhuskollen familiebarnehage 2014/2015. Vedtekter for Berhuskollen familiebarnehage 2014/2015. Personalet: Merita Ikeljic,barnehagelærer Heidi Veronica Kjellevik,eier/pedagogisk medarbeider. Isabell Sæbø, pedagogisk medarbeider Malin Fossdal,

Detaljer

VEDTEKTER FOR HUSEBYGRENDA FAMILIEBARNEHAGE

VEDTEKTER FOR HUSEBYGRENDA FAMILIEBARNEHAGE VEDTEKTER FOR HUSEBYGRENDA FAMILIEBARNEHAGE 1. EIERFORHOLD Husebygrenda familiebarnehage er en privateid barnehage med 5 plasser for barn i alderen 0 til 5 år. Eier er selvstendig næringsdrivende. Eier

Detaljer

VEDTEKTER FOR. FANTEBAKKEN FAMILIEBARNEHAGE Kanutten og Knærten

VEDTEKTER FOR. FANTEBAKKEN FAMILIEBARNEHAGE Kanutten og Knærten VEDTEKTER FOR FANTEBAKKEN FAMILIEBARNEHAGE Kanutten og Knærten 1. EIERFORHOLD Fantebakken familiebarnehage, er en privateid barnehage med 2 avdelinger: Knærten og Kanutten godkjent for 10 plasser hver,

Detaljer

Lia barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage. progresjonsplan og kalender

Lia barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage. progresjonsplan og kalender Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage Lia barnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 lia@bsn.oslo.kommune.no Telefon: 23 49 63 00 Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/oslobarnehagen/oversikt

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Steinspranget barnehage

Steinspranget barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Steinspranget barnehage Steinspranget barnehage steinspranget.barnehage@bns.oslo.kommune.no Telefon: 23494020 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/steinspranget-barnehage/

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016. kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

ÅRSPLAN 2015-2016. kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. ÅRSPLAN 2015-2016 Studentbarnehagen Steinkjer Steinkjersannan 6 7713 STEINKJER Innledning: Studentbarnehagene i Nord-Trøndelag har over flere arbeidet fram et verdigrunnlag for drift av våre barnehager.

Detaljer

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 Mikaelgården Steinerbarnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 INNHOLD Innledning Om barnehagen Kommunens mål o satsinger for Oslobarnehagene Barnehagens mål og satsinger Danning gjennom omsorg,

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

FAGERBORG MENIGHETSBARNEHAGE VEDTEKTER.

FAGERBORG MENIGHETSBARNEHAGE VEDTEKTER. 11. FORELDREMØTER, DUGNADER M.M. Barnehagen arrangerer minst to foreldremøter i løpet av et barnehageår. FAU kan også arrangere foreldremøter. Alle foreldrene innkalles til foreldresamtaler to ganger i

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

Vedtekter kommunale barnehager

Vedtekter kommunale barnehager Vedtekter kommunale barnehager Vedtatt av Stange kommunestyre 17.06.98. K-sak 98/0036 Endringer vedtatt av Formannskapet 25.06.03. Endringer vedtatt av Kommunestyret 27.04.05. Endringer vedtatt av Driftsutvalget

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I PORSGRUNN. Godkjent i Bystyret 15.1.2015 Trer i kraft fra og med 01.03.2015

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I PORSGRUNN. Godkjent i Bystyret 15.1.2015 Trer i kraft fra og med 01.03.2015 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I PORSGRUNN. Godkjent i Bystyret 15.1.2015 Trer i kraft fra og med 01.03.2015 1. EIERFORHOLD 2. FORMÅL 3. FORVALTNINGSMYNDIGHET 4. OPPTAKSMYNDIGHET 5. OPPTAKSKRETS 6.

Detaljer

VEDTEKTER FOR BETEL BARNEHAGE

VEDTEKTER FOR BETEL BARNEHAGE VEDTEKTER FOR BETEL BARNEHAGE Siste endret 17.06.2015 1. EIERFORHOLD OG OMFANG Betel Menighetssenter står som eier og er ansvarlig for driften av Betel barnehage. Den skal drives i samsvar med de lover

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler

RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler Arkivsak: 2012/224-0 Arkiv: A10 Saksbeh: Jon Bjørndal Dato: 31.01.2012 Endringer av vedtekter for barnehagene. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Oppvekstkomitéen

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Månedens sang: Ai, ai, ai, Peter er her. Vi tar hverandres hender Lille Petter edderkopp Om jeg er liten eller stor

Månedens sang: Ai, ai, ai, Peter er her. Vi tar hverandres hender Lille Petter edderkopp Om jeg er liten eller stor Månedens sang: Ai, ai, ai, Peter er her. Vi tar hverandres hender Lille Petter edderkopp Om jeg er liten eller stor Hva Hvordan Hvorfor Kommunikasjon, språk og tekst Sang og musikk *Samling *Synge *Kor

Detaljer

Etterstadsletta barnehage

Etterstadsletta barnehage Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Etterstadsletta barnehage Etterstadsletta barnehage endre.hakonsen@bgo.oslo.kommune.no Telefon: 94786795 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015

Detaljer

Skjold menighetsbarnehage 2011/2012

Skjold menighetsbarnehage 2011/2012 Skjold menighetsbarnehage 2011/2012 Visjon Felles visjon for alle BKF Barnehager er Verdier i fokus. Vi vil legge til rette for at barna får mulighet til å utvikle de beste sidene ved seg selv rett og

Detaljer

Asperud FUS barnehage

Asperud FUS barnehage Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Asperud FUS barnehage Asperud FUS barnehage asperud@bsn.oslo.kommune.no Telefon: 23 49 61 00. Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/asperud-barnehage/

Detaljer

Barna på Humor tok spikkesertifikat 1.november 2011 På lang, lang rekke mot livslang læring.

Barna på Humor tok spikkesertifikat 1.november 2011 På lang, lang rekke mot livslang læring. Periodeplan for avdeling Humor Hauge natur og skjærgårdsbarnehage Januar til juli 2012 Barna på Humor tok spikkesertifikat 1.november 2011 På lang, lang rekke mot livslang læring. Sosial kompetanse og

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden.

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden. Innholdsfortegnelse 1. Åpen Barnehage Berger 2. Årstider 3. Lek og læring 4. De syv fagområdene 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 4.2 Kropp, bevegelse og helse 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 4.4 Natur,

Detaljer

GJØKUNGEN FAMILIEBARNEHAGE

GJØKUNGEN FAMILIEBARNEHAGE GJØKUNGEN FAMILIEBARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 gjokungen@outlook.com Tlf. 468 40 544/ 917 76 994 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 4 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene...

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 Barnets tid ditt og mitt ansvar Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER Vedtatt i Ringsaker kommunestyre 27. august 1997, sak nr. 72, med endringer vedtatt 20. september 2000 og 15. desember 2004, sak nr. 124 og 24.mai 2006,

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN (Vedtatt av Skien bystyre 09.09. og 30.09.76 med endringer vedtatt 10.11.77, 18.02.82, 13.10.83, 16.04.85, 30.08.88, 16.11.95, 20.06.96, 04.09.97, 15.01 og 21.02.02,

Detaljer

Humla i august: Marihøna i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Faste plasser - Vennskap - Lek - Trygghet

Humla i august: Marihøna i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Faste plasser - Vennskap - Lek - Trygghet Til mamma og pappa! Aksepter at jeg er meg på godt og vondt. Gi meg betingelsesløs kjærlighet også når jeg handler i strid med det dere vil. Kjenn på både positive og negative følelser dere har for meg.

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Revidert Kommunestyret 14.12.2011 Revidert Kommunestyret 05.09.2012 Revidert Kommunestyret 12.12.2012 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SONGDALEN

Detaljer

Krødsherad kommune. Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager

Krødsherad kommune. Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager Krødsherad kommune Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager Gjeldende fra 01.08.2016 1. EIERFORHOLD Krøderen barnehage eies og drives av Krødsherad kommune i henhold til kommunestyrevedtak 07.11.1978

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KRØDEREN OG NORESUND BARNEHAGER

KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KRØDEREN OG NORESUND BARNEHAGER KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KRØDEREN OG NORESUND BARNEHAGER Endret etter kommunestyrevedtak 05.02.2009 1. EIERFORHOLD Krøderen barnehage eies og drives av Krødsherad kommune i henhold til kommunestyrevedtak

Detaljer

VEDTEKTER. Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012.

VEDTEKTER. Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012. VEDTEKTER Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012. Eierforhold Jåddåren gårdsbarnehage er eid av Ona Margrete Myhr Haugnes og ligger på gården Heltuv på sør- Jåddåren, i Steinkjer Kommune. Barnehagens

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Årsplan med læringsmål KIDSA Ospeli 2014-2015

Årsplan med læringsmål KIDSA Ospeli 2014-2015 Årsplan med læringsmål KIDSA Ospeli 2014-2015 Innhold 1. Årsplanarbeid Årsplanens grunnlag Kidsa barnehagers pedagogiske plattform Kidsa Ospelis pedagogiske grunnsyn 2. Om barnehagen Barnehagens mål Barnehagens

Detaljer

ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Bjerke Utforskeren A. progresjonsplan og kalender

ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Bjerke Utforskeren A. progresjonsplan og kalender Oslo kommune Bydel Bjerke Utforskeren A Utforskeren A ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 therese.halvorsen@bbj.oslo.kommune.no Telefon: 23439406 Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/utforskeren-a/

Detaljer

Utforskeren barnehage A

Utforskeren barnehage A Oslo kommune Bydel Bjerke Utforskeren barnehage A Utforskeren barnehage A therese.halvorsen@bbj.oslo.kommune.no Telefon: 23439406 Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/utforskeren-a/

Detaljer

Eplekneika barnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender

Eplekneika barnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender Eplekneika barnehage eplekneika@barnehage.no Telefon: 22291330 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: www.eplekneika.barnehage.no ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 Innhold

Detaljer

Fagplan i RLE 1. trinn

Fagplan i RLE 1. trinn Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. Uttrykke tanker om godt og ondt og gi respons på andres tanker. Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis sentrale

Detaljer

Humla i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Trygghet - Være mye ute - Turer - Sosiale ferdigheter

Humla i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Trygghet - Være mye ute - Turer - Sosiale ferdigheter Til mamma og pappa! Aksepter at jeg er meg på godt og vondt. Gi meg betingelsesløs kjærlighet også når jeg handler i strid med det dere vil. Kjenn på både positive og negative følelser dere har for meg.

Detaljer

VEDTEKTER DE FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE I MIDTRE GAULDAL

VEDTEKTER DE FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE I MIDTRE GAULDAL VEDTEKTER DE FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE I MIDTRE GAULDAL Vedtatt av utvalg for oppvekst og kultur i sak 13/10 2010 og Kommunestyret i sak xx/2010 1 Hjemmel 1.1 De kommunale barnehagene eies og drives av

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal:

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Melkeveien barnehage Melkeveien barnehage Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3

Detaljer