INNBLIKK TRYGDERETTENS AVIS 7. UTGAVE ÅR 2002.

Transkript

1 INNBLIKK TRYGDERETTENS AVIS 7. UTGAVE ÅR TRYGDERETTEN År den rett holdt i Trygderettens lokale i Grønlandsleiret 27, Oslo. I medhold av lov av 16. desember 1966

2 Kjennelser avsagt i ukene 32-39/02: 1. Kjennelse av 6. september Ankesak nr. 01/ ftrl Medlemskap - opphør av pliktig medlemskap. Medlemskap ved kortere utlandsopphold enn 12 mnd.er. Aktuell konvensjon (med U.S.A.) innskrenket ikke medlemskapsrettigheter. Norsk arbeidstaker fikk avslag på søknad om fortsatt (pliktig) medlemskap for seg selv, sin ektefelle og sine barn under USA opphold som ikke skulle vare mer enn 12 måneder. Søker hadde inntekt fra norsk arbeidsgiver som det ble betalt arbeidsgiveavgift for i tillegg til inntekt fra amerikansk arbeidsgiver. Retten omgjorde vedtaket og slo fast at søker var fortsatt pliktig medlem som arbeidstaker med lønn fra norsk arbeidsgiver i henhold til lovens 2-14 fjerde ledd og at ektefelle og barn fortsatt var medlem som bosatt da oppholdet ikke var ment å vare mer enn 12 måneder. USA konvensjonen innskrenket ikke disse rettigheter. USA konvensjonen hjemlet ikke medlemskap på grunnlag av søkers inntekt fra den amerikanske arbeidsgiver. 2. Kjennelse av 23. august Ankesak nr. 01/ ftrl Antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre. Psykiske plager. Angst, depresjon, indre uro fører ikke uten videre til at kravet til "alvorlig sykdom", jfr. regler gjeldende etter endring fra 1. januar 1998, er oppfylte. Kvinne tilstått uførepensjon med uføretidspunkt 27 år gammel. Psykiske plager. Opplysninger om samtaler med psykolog 17 år gammel, og om spiseforstyrelser hun fikk under kontroll 22 år gammel. Ellers ikke kontakt med lege e.l. før 27 år, da hun kom under poliklinisk psykiatrisk behandling, og hadde innleggelser på sykehus. Da beskrevet angst, depresjon ledsaget av selvmordsinpulser og styrt av underliggende personlighetsforstyrrelse. Følelsesmessig kaos og ustabilitet, som er anført å ha foreligget fra tidlig ungdom. Vedkommende hadde gått folkehøyskole, videregående (mulig ikke fullført), diverse kurs i husflid/søm, var utdannet i duodji. Hadde hatt diverse sommerjobber og andre mer eller mindre kortvarige arbeidsforhold i inn og utland fra 15 til 27 års alder. Periode- og anfallsvise problemer, avhengig av ytre press. Retten uttalte at angst, depresjon, indre uro påvirker fungeringsevnen, men er ikke uten videre alvorlig. Tidligere aktivitetsnivå av betydning, og retten fant ikke å kunne godta alvorlig sykdom før 26 år. Ellers uttalelse om valg mellom nå gjeldende og tidligere regler. Stadfestelse. 3. Kjennelse av 13. september Ankesak nr. 01/ ftrl før endring i kraft 1. januar Pensjonsberegning- antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre. Schizofreni - konkret vurdering av uføretidspunktet avgjørende. Kvinne ble tilstått 50% uførepensjon i 1999, med virkning fra 1990 og med uføretidspunkt år gammel i juni Var utdannet lege etter normal studietid, 6 år, i november 1987, og fullførte klinikkturnus jan.-89. Deretter problemer i distriktsturnus, og ble innlagt med akutt psykose i mai Sammenhengende rehabilitering/attføring til hun fikk 50% fast stilling som pleieassistent fra Fikk etterhvert diagnosen paranoid schizofreni. Påberopte seg, med støtte fra psykiater, symptomer allerede i studietiden med kognitiv svikt m.v. Hadde noe kontakt med psykolog i Strøk i enkelte fag, og måtte ta disse om igjen under studiet. Retten bestred ikke at det kunne foreligge symtomer tidligere, men fant ikke at vedkommende kunne anses minst 50% inntektsufør p.g.a. sykdom før 26 år. Stadfestelse. 4. Kjennelse av 13. september Ankesak nr. 02/ ftrl Dagpenger - reelle arbeidsøkere. Rett til dagpenger under permisjon.

3 59 år gammel lærer mente at timeplanen for skoleåret 2001/2002 i faget Kunst og Håndverk førte med seg for stor arbeidsbyrde. Derfor søkte han, og fikk innvilget permisjon for dette året. Da han meldte seg på arbeidskontoret for å få noe annet å gjøre i permisjonstida, fikk han avslag på krav om dagpenger med henvisning til at han hadde et ansettelsesforhold og at han derfor ikke var å anse som reell arbeidssøker. Retten mente det har formodningen mot seg at en person som vanligvis er i arbeid og som er arbeidsfør, langvarig vil være i en situasjon hvor han/hun er uten inntekt. Denne formodningen styrkes dess lengre permisjonen er. Retten hadde ikke grunn til å tvile på at vedkommende ønsket å ta arbeid. Om han mente å få et midlertidig arbeid i permisjonstiden eller forsøkte å skaffe seg noe permanent, slik at han kunne si opp lærerjobben, kunne ikke være avgjørende. I begge tilfeller burde han - slik retten ser det - anses som reell arbeidssøker og vil ha rett til dagpenger mens han venter på å bli tilvist høvelig arbeid. Omgjøring. 5. Kjennelse av 27. september Ankesak nr. 02/ ftrl Dagpenger - relle arbeidssøkere. Delvis uføre - ledighet fra deltidstilling. Ikke grunnlag for å stille krav om at delvis ledige måtte arbeide i minst 33 % stilling for å ha rett til dagpenger. 30 år gammel kvinne arbeidet flere år i 30 % stilling ved siden av 70 % uførepensjon. Da hun ble arbeidsledig ble kravom dagpenger avslått fordi Aetats rundskriv krever at delvis uføre må kunne arbeide minst 33 % av full tid. Retten fant rundskriv og ulovfestet praksis i aetat uholdbar i forhold til folketrygdlovens intensjoner. Grensen på 33 % stred mot linjen om inkluderende arbeidsliv og hadde en utestengende effekt. Den aktuelle gruppe hadde et særlig behov for dagpenger og Aetats formidlingstjenester. Grensen harmonerte også dårlig med utmålingen av uføregrad i hele titall. I tilfeller der den trygdede er tilgjengelig for arbeidsmarkedet i samme grad som da dagpengegrunnlaget ble opptjent, bør det være avgjørende om opptjeningen er over kravet til minsteinntekt. Det påankede vedtaket ble opphevet. 6. Kjennelse av 27. september Ankesak nr. 02/ ftrl 5-8. Fysikalsk behandling. Stønad etter honorartakst; vurdering av om behandlingsbehovet hadde nødvendig sammenheng med tuberkulose i hofteledd i ung alder. 57 år gammel mann hadde hatt tuberkulose i hoften i Han lå på rygg til han var 11 år (i 1956), og ble da skrevet ut med stiv hofte. For 8 år siden ble det montert inn en protese i hoften for å prøve å hjelpe ham til en viss bevegelighet. Han er henvist til fysikalsk behandling, men har fått avslag på krav om refusjon etter honorartakst da fylkestrygdekontoret mente det ikke var osteomyelitt eller følge etter dette som hadde gitt behovet for fysikalsk behandling, men skulder-/nakke og ryggsmerter. I den foreliggende sak kan det oppfattes som usikkert om behovet for fysikalsk behandling er en direkte følge av hans grunnlidelse eller om behovet er oppstått som følge av at han fikk innsatt protese. Det anses rimelig at følgene etter tuberkulose i hofteledd gjennom hele livet har svekket vedkommendes bevegelsesevne, med skjevbelastninger og muskulære smerter som han har måttet tilpasse seg. Innsetting av protese og tilpasning av gangsett m.v. til bruk av denne, kan imidlertid ha forsterket slike problemer. Uansett oppfattet retten det slik at skjevbelastning og medfølgende muskulære smerter i nakke, skuldre og rygg kan oppfattes som senfølger etter grunnlidelsen i hofteleddet. Omgjøring 7. Kjennelse av 30. august Ankesak nr. 02/ ftrl 6-3. Grunnstønad. Diettutgifter - "Reichelts diett" - psykisk utviklingshemmet barn. Gutt på 5 år med utviklingsforstyrrelse og psykisk utviklingshemming hadde grunnstønad sats 1 til ekstra transport og telefonutgifter, og påberopte ekstrautgifter til diettt som grunnlag for stønad etter høyere sats. Dr. med. hadde tilrådd gluten- og kaseinfri diett som behandling for

4 guttens mentale funksjonssvikt. I saken var intoleranse for gluten og kasein ikke dokumentert fra spesialist med allergologisk kompetanse. Offentlig helsetjeneste med spesialkompetanse på guttens mentale lidelser hadde etter undersøkelse av gutten ikke funnet indikasjoner på at behandling med diett var nødvendig. Grunnstønad gis ikke til utprøving av diett for mentale lidelser hos barn. Vilkårene for rett til høyere sats i grunnstønad pga fordyret kosthold var ikke oppfylt. Stadfestelse. 8. Kjennelse av 13. september Ankesak nr. 02/ ftrl Grunnstønad. Ekstrautgifter til kosthold ved "postviralt trøtthetsyndrom". Krav om grunnstønad til diettutgifter/utgifter til fordyret kosthold fra 36 årig med diagnosen postviralt tretthetssyndrom var avslått. Vedkommende var fra medisinsk hold anbefalt et variert kosthold og vitamintilskudd for å styrke immunforsvaret, og anførte selv at tilskudd av større doser med vitaminer og mineraler hadde en svært positiv effekt på hennes tilstand. I kjennelsen ble det lagt til grunn at diettbehandling ved lidelsen postviralt tretthetssyndrom ikke i tilstrekkelig utstrekning er anbefalt på faglig medisinsk grunnlag. Retten viste til at det i aktuell medisinsk litteratur ikke kan ses at noen spesiell diett er foreskrevet behandlingsmessig ved diagnosen postviralt tretthetssyndrom, og det ble særlig vist til omtalen av denne lidelsen i 14. utgave av "Harrison's Principles of Internal Medicine". Vilkårene for rett til grunnstønad til dekning av utgifter som nevnt ble ikke ansett oppfylte. 9. Kjennelse av 13. september Ankesak nr. 02/ ftrl Forhøyet hjelpestønad til barn og unge. Stønadsats ved infantil autisme. 5 år gammel gutt med atypisk autisme, uten språk, hyperaktiv var innvilget forhøyet hjelpestønad sats 3, men krevde sats 4 samt ytelser fra et tidligere tidspunkt. Retten kom til at han var berettiget til sats 4 da han krevde svært mye tilsyn, oppfølging og trening. Trygderetten hadde tidligere i flere saker tilstått barn med infantil autisme sats 4, jf ankenr. 99/02599 og 99/0346. Retten var enig med fylkestrygdekontoret i at det ikke var adgang til å tilstå ytelsen ikke kan gis for mer enn tre måneder forut for kravsfremsettelsen. Omgjøring. 10. Kjennelse av 20. september Ankesak nr. 02/ ftrl Hjelpestønadforhøyet stønad til barn og unge. Cerebral parese - barn på fire år. Jente, 4 år, led av cerebral parese. Hun fikk forhøyet hjelpestønad med sats 3. Retten foretok en sammenligning med saker vedrørende barn med samme lidelse, 01/05002, 00/04876, 98/02431 og 00/ hvor satsen hadde variert fra 2 til 4 etter konkrete vurderinger av hjelpe- og pleiebehovet. Retten fant at pleiebehovet for jenta i foreliggende sak var så omfattende at sats 4 var det riktige. 11. Kjennelse av 20. september Ankesaknr. 02/ ftrl 6-5. Forhøyet hjelpestønad til barn og unge. 15åring utsatt for seksuelle overgrep. En 15 år gammel jente hadde etter det opplyste vært utsatt for seksuelt overgrep som 12-åring. Hun var innvilget grunnstønad sats 1 til transport og forhøyet hjelpestønad sats 2 på bakgrunn av at hun etter overgrepet hadde forandret seg fullstendig og krevde betydelig tilsyn og oppfølging av foreldrene. Retten stadfestet for så vidt angikk grunnstønad, mens hun ble kjent berettiget til forhøyet hjelpestønad sats 3. Retten la til grunn at det forelå et omfattende og kontinuerlig hjelpebehov. Retten viste til to ankesaker som hadde fellestrekk med den foreliggende sak, ankesak nr. 98/03112 og 02/ Retten fremhevet ellers betydningen av identitetsdannelse i den alder den ankende part befant seg i som gjør det spesielt viktig med tett oppfølging.

5 12. Kjennelse av 23. august Ankesak nr. 02/ ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering - stønadsformer. Vurdering av behov for dyrere biltype. Nødvendigheten av bil med plass til bagasje og passasjerer. Vedkommende var tilstått stønad til gjenanskaffelse av bil. Ved valget av biltype var det lagt avgjørende vekt på tilråding fra bilutvalget og Trygdeetatens landsdekkende bilutvalgl. Denne bilen måtte i vesentlig grad ombygges slik at det ikke ble plass til passasjer eller bagasje utenom rullestol. Vedk. ønsket en annen og i utgangspunktet dyrere bil. Denne krevde ikke så omfattende ombygging og hadde bedre plass til fører, bagasje og passasjer. Også denne bilen var på listen over trygdeetatens prisforhandlede biler. Vedk. fikk massiv støtte for sitt ønske fra medisinsk hold. Fulkestrygdekontoret hevdet at den valgte bil var den rimeligste og mest hensiktsmessige løsning. Retten kom til at det ikke var i samsvar med forskriften at det ikke ble tatt hensyn til behovet for å ha med bagasje og passasjer i visse situasjoner. Retten mente også at det måtte legges betydelig vekt på uttalelser fra helsepersonell om hvilken bil som tar best hensyn til den trygdedes helsemessige situasjon. Den trygdedes egen oppfatning bør også tillegges stor vekt. Omgjøring. 13. Kjennelse av 20. september Ankesak nr. 02/ ftrl 10-7, første ledd. Ytelser under medisinsk rehabilitering. Stønad til bil ved psykisk sykdom. Mann med alvorlig psykisk sykdom, bodde alene, kunne ikke nyttiggjøre seg grunnstønad sats 1 til transport pga sin angst. Han søkte om stønad til bil for å bryte en isolert tilværelse. Fylkestrygdekontorets avslo fordi en fant at transportbehovet hans ikke var større enn at det ble dekket ved grunnstønaden. Retten var uenig i dette og viste til at psykiater anførte at vedkommende isolerte seg og at det var uheldig for hans sykdomsutvikling. Retten kom til at mannen hadde et reelt og betydelig behov for å komme seg ut og bryte en isolert og helseskadelig tilværelse på en liten hybel. Omgjøring. 14. Kjennelse av 27.september Ankesak nr. 02/ Ytelser under medisinsk rehabilitering- stønadsformer. Bilstønad - vurdering av om samboer var omfattet av begrepet "vedkommendes familie", jfr. 3 i forskrift gitt i medhold av år gammel kvinne hadde hatt stønad til bil i en årrekke, og krevde nå stønad til gjenanskaffelse. Avgjørende for utfallet var om hennes behov for transport kunne dekkes tilfredsstillende ved hjelp av samboerens bil og innvilget grunnstønad. Samboeren hadde stønad til bil fra folketrygden. I saken lagt til grunn at vedkommende og samboeren ikke kunne ses på som samboere etter ftrl. 1-5 tredje ledd. Dette hindret ikke at samboeren etter forholdene måtte ses på som "vedkommendes familie", jfr. bilforskriften 3 siste ledd. Henvisning til Ot.prp. nr. 29 ( ), formålsbetraktninger og reelle hensyn. Retten anså at samboerens bil kunne trekkes inn ved vurderingen av transportbehovet, og mente ellers at saken ikke var godt nok opplyst. Det forelå ingen opplysninger om omfanget av samboerens eget behov for å bruke bilen. Det var heller ikke opplyst om det er gitt samtykke frs trygden til at vedkommende kunne bruke samboerens bil. Påanket vedtak ble opphevet. 15. Kjennelse av 20. juni Ankesak nr. 02/ ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering- stønadsformer. Strømuttak for batterilader. 46 år gammel uførepensjonert kvinne var tidligere innvilget stønad til bil med nødvendig utstyr tilpasset hennes funksjonshemning. Da utstyret i bilen brukte mer strøm enn det bilen selv klarte å lade opp batteriene med, var hun anbefalt å lade opp batteriene en gang i måneden ved hjelp av et strømuttak. Hun hadde derfor fått montert et strømuttak i garasjeanlegget, som hun krevde dekket av trygden. Kravet var avslått i medhold av bilforskriften 12. Retten stadfestet avslaget etter denne bestemmelse. Imidlertid fant retten at vilkårene for innvilgelse av stønad til dekning av utgiftene til strømuttak var oppfylt etter

6 2 andre ledd i forskrift om stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i bl.a. dagliglivet. 16. Kjennelse av 27. september Ankesak nr. 01/ ftrl Ytelser under yrkesrettet attføring- sykdom, skade eller lyte. Hensynet til å sikre varig fungering i arbeid kan tilsi at det bør gis mer omfattende attføringsstønad enn det som er nødvendig for å oppnå kortsiktig arbeidsevne. Krav om stønad til yrkesrettet attføring fra sterkt hørselshemmet kvinne på 28 år var avslått fordi hennes muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass ikke ble ansett vesentlig innskrenket. Hun var utdannet sosionom og hadde arbeidet i flere år som miljøterapeut ved et senter for hørselshemmede og døvblinde. Hun opplevde store problemer i forsamlinger og i grupper der flere snakker samtidig og ved mye bakgrunnsstøy, noe som medførte at hun raskt ble sliten i jobben. Retten la vesentlig vekt på uttalelser fra Aetat og fra behandlende lege og mente i likhet med disse at det her var nødvendig med en viss overkompensasjon av utdannelse i forhold til det som strengt tatt er nødvendig for å kunne fungere i arbeidslivet og la vekt på at et tilrettelagt attføringsopplegg kunne resultere i en mer passende yrkeskarriere og et varig arbeid for henne. Retten fant at hun fylte inngangsvilkårene for yrkesrettet attføring og omgjorde vedtaket. 17. Kjennelse av 13. september Ankesak nr. 01/ ftrl Uførepensjon - sykdom skade eller lyte. Kronisk tretthetsyndrom - varighetskrav m.v. Mann 40 år, gift med et barn var utdannet bioingeniør og arbeidet 40 prosent stilling som laborant. Han satt fram krav om 60 prosent uførepensjon. Lidelse kronisk tretthetssyndrom. Fylkestrygdekontoret avslo kravet og begrunnet dette dels med at diagnosen ikke var diagnostisert i samsvar med RTV's melding 3 /99 til folketrygdlovens kap 12 og dels at tilstanden heller ikke oppfylte de krav til varighet av tilstanden meldingen oppstiller. Fylkestrygdekontoret mente videre at hensiktsmessig attføring ikke var gjennomført og at det ikke var dokumentert at varighetskravet i 12-7 var oppfylt. Kjennelsen er avsagt under dissens. Rettens flertall anså,- på bakgrunn av de foreliggende legeopplysningene, fra behandlende lege, rådgivende lege, fra nevrologisk avdeling på Haukeland ( jfr. ankesak 01/ 02592) og støttet av trygdekontorets innstilling at vilkårene for uførepensjon var oppfylt. Mindretallet, rettens medisinsk kyndige medlem anså ikke vilkårene oppfylt. Fylkestrygdekontorets vedtak ble omgjort og den ankende part fikk innvilget 60 prosent uførepensjon. 18. Kjennelse av 16. august Ankesak nr. 01/ ftrl Yrkesskade - yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade. Vurdering av om aktuelt symptombilde var et uttrykk for løsemiddelskade eller følger av multippel sklerose. Mann, 50 år, hadde arbeidet med avfetting av biler o.l. i ca. 20 år. I løpet av perioden fikk han multippel sklerose. Han hadde symptomer av generell karakter såsom konsentrasjonsvansker, glemsomhet o.l., men også symptomer spesifikt for MS. Fylkestrygdekontoret avslo kravet om godkjenning av yrkessykdom og mente at hans symptomer mest sannsynlig skyldtes hans MS. Retten fant at hans encefalopatisymptomer samsvarte med løsemiddelpåvirkningen. Det var imidlertid komponenter i sykdomsbildet som ikke samsvarte med yrkeseksposisjonen. Retten fant ikke at MS utgjorde en mer sannsynlig årsak til encefalopatisymptomene enn løsemidlene. Disse komponentene i sykdomsbildet ble å godkjenne som yrkessykdom og fylkestrygdekontorets vedtak ble omgjort delvis.

7 19. Kjennelse av 23. august Ankesak nr. 01/ ftrl Yrkesskade - yrkessykdom. En vesentlig del - 70 prosent - av lungesykdom ble sett på som følge av røyking, den resterende godkjent som yrkessykdom. Avslag på godkjenning av lungesykdom som yrkessykdom. - Vedk. utsatt bl.a. for steinstøv, sveiserøyk, freon, asbest og løsemidler. Yrkesmedisiner vurderte at yrkeseksponeringen hadde bidratt med 30 prosent av sykdomsbildet. Retten la til grunn at vedk. hadde astma bronchiale, som utviklet seg raskt i retning av KOLS. Retten anså at vilkåret i 13-4 bokstav a var oppfylt. Retten mente at påvirkningen i yrkeslivet kunne forklare en del av sykdomsbildet, men at den ikke var tilstrekkelig til å forklare hele lidelsen. Det forelå derfor ikke nødvendig sannsynlighetsovervekt for sammenheng mellom yrkespåvirkningen og hele sykdomsbildet. Selv om det ikke var nødvendig under vurderingen av bokstav b, vurderte retten her hvilke ikke- yrkesbetingede årsaker som kunne forklare sykdomsbildet, herunder tobakksrøyking. Retten sluttet seg til yrkesmedisiners vurdering, dvs at eksponeringen i yrket kunne forklare 30 prosent av sykdommen, jf bokstav b. Vilkåret i bokstav c ansett oppfylt. Tobakksrøyk eller annen sykdom eller påvirkning ble ikke ansett å være en mer sannsynlig årsak for den mindre delen (30%) av sykdommen, jf d, og resultatet av vurderingen under bokstav b. 30 prosent av lungesykdommen godkjent som yrkessykdom. Oppheving og hjemvisning for vurdering av krav om menerstatning. 20. Kjennelse av 23. august Ankesak nr. 01/ ftrl Yrkesskadearbeidstakere. Tjenestereise - skade under transport fra hotell til kontor. Mann, 34 år var på tjenestereise for å følge opp forretningsavtale med arbeidsgivers utenlandske leverandør. Han ble hentet på hotellet av leverandøren, og samtaler om avtalen ble påbegynt under transport til leverandørens kontor. På veien ble bilen påkjørt bakfra, og vedk. ble skadet. Retten fant omstendighetene i dette tilfellet slik at arbeidet var påbegynt under transporten, og at vilkårene for å omfattes av yrkesskadedekning etter 13-6 var oppfylt. Påanket vedtak ble opphevet, og forutsatt behandlet på nytt for prøvoing av øvrige vilkår for rett til stønad. 21. Kjennelse av 27. september Ankesak nr. 01/ ftrl Yrkesskademenerstatning ved yrkesskade. Følger av løsemiddeleksponering- fastsettelse av invaliditetsgrad. Anken gjaldt invaliditetsgrad og virkningstidspunkt for tilstått menerstatning. Vedkomende hadde i mange år arbeidet som sprøytelakkerer, først som ansatt og senere som selvstendig næringsdrivende. Han var tilstått full uførepensjon i Krav om menerstatning ble fremsatt i Encephalopathi (hjerneskade) ble godkjent som yrkesskade og det ble tilstått menerstatning gruppe 2. Retten var enig med Rikstrygdeverket at det ikke var grunnlag for å fastsette noe tidligere virkningstidspunkt eller for menerstatning etter høyere invaliditetsgrad. Videre var retten enig i at den ankende parts tannkjøttplager (periodontitt) ikke kunne godkjennes som yrkesbetinget. Stadfestelse. 22. Kjennelse av 27. september Ankesak nr. 01/ ftrl Yrkesskade - menerstatning ved yrkesskade. Invaliditetsfastsetting ved hørselskade. Krav om menerstatning fra mann på 80 år som hadde arbeidet i støybelastet miljø i 37 år var avslått fordi den medisinske invaliditet som følge av yrkesrelatert nedsatt hørsel og tinnitus ble funnet å være for lav. Støyeksponeringen opphørte i 1982, og det forelå to hørselsaudiogram fra henholdsvis 1995 og Trygdeforvaltningens avslag var basert på en sammenlikning og tolkning av disse, og da slik at det samtidig var gjort et fradrag der 1/3 av hørselstapet ble ansett å skyldes generell aldersvekkelse. Retten var enig i denne tilnærmingen og i resultatet, men med en avvikende begrunnelse. Retten presiserte særlig at oppfatningstap

8 skal måles med enstavelsesord, ikke med tostavelsesord, slik som det var gjort i hørselstesten. Dette medførte at oppfatningstapet, og som følge av dette hørselstapet, måtte oppkorrigeres noe for begge ørenes vedkommende. Det bineurale hørselstapet ga etter dette en medisinsk invaliditet på 10 prosent og med et tillegg på 5 prosent på grunn av tinnitus, slik at den samlede invaliditeten ble 15 prosent. Retten var forøvrig enig i at 2/3 av dette tapet kunne tilskrives yrkesskaden og det resterende andre ikke-yrkesrelaterte forhold. Stadfestelse. 23. Kjennelse av 16. august Ankesak nr. 01/ Generelle bestemmelser om fødselspenger. ftrl Vilkåret om forutgående "yrkesaktivitet" for rett til stønad. Anken gjaldt avslag på krav om fødselspenger, idet vedkommende ikke var funnet å fylle vilkåret om forutgående yrkesaktivitet/inntekt. Etter en dødfødsel mottok hun lønn fra arbeidsgiver i den tiden hun skulle ha hatt permisjon. Hun jobbet da ikke, og stillingen hennes var besatt av en vikar. Retten var enig med fylkestrygdekontoret i at denne lønnen ikke ga grunnlag for fødselspenger. Kvinnen hadde ikke vært yrkesaktiv, jf. ftrl 14-4 føste ledd, og tilfellet falt ikke inn under unntakene i fjerde og femte ledd. Da vedkommende gikk tilbake i arbeid etter den nevnte perioden, var hun gravid igjen med forventet termin vel et halv år senere. Hun fødte prematurt ca. 9 uker før termin, og hadde da ikke hatt inntekt tilstrekkelig lenge til å oppnå rett til fødselspenger. Hun ble ikke hørt med at stønadsperioden først skulle regnes fra det tidspunkt da barnet ble utskrevet fra prematuravdelingen. Retten var enig i fylkestrygdekontorets vurdering. For øvrig ville opptjeningstiden antakelig under alle omstendigheter ha vært for kort, jf Retten viste bl.a. i at det var presisert i forarbeider til loven at det kreves både yrkesaktivitet og inntekt. Loven var endret slik at flere tilfeller ble likestilt med yrkesaktivitet, men det var ingen skjønnsmessig adgang til å gjøre unntak. Stadfestelse. 24. Kjennelse av 20. september Ankesak nr. 01/ ftrl Forvaltningsmessige bestemmelser - utbetaling til sosialkontor. Vilkåret "..åpenbart bruker sine trygdeytelser til skade.." Spørsmål om tvungen forvaltning. Uførepensjonert mann med kone og seks barn. Manglende evne til økonomistyring påberopt som grunnlag. Vedkommende hadde nektet økonomisk veiledning fra sosialkontoret. Familiens månedlige utgifter overskred inntekter med rundt tre tusen kroner. I 23 måneder før tvungen vedtak om forvaltning ble iverksatt var det dessuten overført omlag femten tusen pr måned i nødhjelp/ekstraordinære overføringer. Lagt til grunn at uførepensjonen ikke ble brukt til å dekke utgifter til husleie og livsopphold. Etter forholdene ble vilkårene da sett på som oppfylte, og påanket vedtak stadfestet. Tidsbegrenset forvaltning kunne da godtas som et virkemiddel for bevisstgjøring om familiens øknomiske situasjon. Enkelte generelle uttalelser om forståelsen av vilkårene. 25. Kjennelse av 27. september Ankesak nr. 02/ Trygderettsloven - fristoversittelse. trl ½ mnds. oversittelse. Kvinne, 50 år, indisk bakgrunn, bodd i Norge siden 1974, var tilstått 50 % uførepensjon og satte fram krav om høyere pensjon i april 01. Kravet ble avslått av fylkestrygdekontoret i august 01, og avslaget først påanket i januar 02, ca 3 1/2 måned etter utløpet av seks ukers ankefrist. Retten var enig med fylkestrygdekontoret i at det ikke forelå "særlige grunner" - knyttet til kvinnens fysiske eller psykiske tilstand - som tilsa fristoppreisning. Hun behersket godt norsk og hadde ingen uttalt depresjon. Uttalelser om forhold som har betydning for spørsmålet om fristoppreisning. Avvisning. 26. Kjennelse av 23. august Ankesak nr. 02/ ftrl Forvaltningsmessige bestemmelser - anke og klage i trygdesaker. Overordnet

9 trygdeforvaltningorgans adgang til å omgjøre vedtak om å gi oppreisning for fristoversittelse. Vedtak i fylkestrygdekontor om å omgjøre oppreisningsvedtak av trygdekontor ved oversittet klagefrist ble satt til side: Reglene i trl. 10, fjerde ledd avskjærer Trygderetten eller "ankemotpart" for Trygderetten fra å omgjøre oppreisningvedtak, jfr. lovendring ved lov nr. 24/1994. Reglene måtte forstås slik at de også gjaldt oppreisningsvedtak truffet av trygdekontor i klagesak. 27. Kjennelse av 13. september Ankesak nr. 02/1292. Sysselssetingsloven 35. Tilbakebetaling av dagpenger og utestengning fra rett til dagpenger. Ikke grunnlag for å slå fast bortfall av rett til dagpenger som følge av mottak av engangstønad ved fødsel. Kvinne hadde anket over utestengningsvedtak, jfr. syssl. 36, fra rett til dagpenger under arbeidsløshet. Vedtaket forutsatte at dagpenger falt bort som følge av mottak av engangsstønad ved fødsel. Dette var ikke tilfelle. Situasjonen i forbindelse med fødselen førte likevel til at kvinnen ikke fylte kravet om å være "reell arbeidssøker", jfr. ftrl 4-5. Aetat erkjente at kvinnen ved søknad om dagpenger hadde opplyst om graviditeten, men mente hun burde gitt nærmere opplysninger om fødselen. Retten kunne ikke utelukke at hun også hadde opplyst om fødselstermin, slik hun selv hevdet. Retten kom etter forholdene til at det ikke var grunnlag i sysselsettingsloven 35 for den tilbakekreving av stønad som utestengningen bygde på. Utestengningsvedtaket ble omgjort. 28. Kjennelse av 20. september Ankesak nr. 01/ Sysselsettingsloven 35 og 36. Dagpenger. Tilbakereving og utestengning fra rett til ytelser. Vilkårene for rett til dagpenger ikke ansett å foreligge under nærmere angitt korrespondansestudie. Vedkommende gjennomførte et 10 vekttallsstudie ved NKI fjernundervisning høsten 1999 mens han oppebar dagpenger. Retten var enig med aetat i at det ikke var grunnlag for innvilgelse av dagpenger mens han var student ved NKI. Han fyltet ikke vilkårene etter unntaksbestemmelsene i forskriftens 4-2- nr. 2. Retten var enig i vedtaket om tilbakekreving av for mye utbetalt stønad og utestenging for 12 måneder etter sysselsettingsloven 35 og Kjennelse av 16. august Ankesak nr. 01/ Vedtekter kommunale pensjonskasser Vedtekten hjemlet tilbakekreving av alderspensjon feilaktig utbetalt enke. Avdøde ektefelle hadde alderspensjon. Da han døde i 1997, fremsatte enken krav om etterlattepensjon og ble tilstått denne ytelsen. Alderspensjonen til avdøde ble imidlertid ikke stanset og ble utbetalt hver måned i mer enn tre år. Denne pensjonen var adressert til XX v/ dødsbo og ble hevet av enken. Retten var enig i at det var uaktsomt av enken å ikke forstå at det var feil at alderspensjonen fortsatte å løpe. Vilkårene for tilbakekreving ansett å foreligge. Noe av kravet var imidlertid foreldet. Saken reiste også spørsmål om hvilken personkrets som ble omfattet av vedtektenes 14-4, fordi bestemmelsen bare regulerer forhold hos pensjonisten (altså avdøde alderspensjonist). Antatt at 14-4 kunne anvendes i forhold til enken, som hadde et representasjons- og fullmaktsforhold til avdøde Internt.

10 Et selvbestaltet tilsyn for høg utfyllingavregistreringskjemafork-2000moral mener at det gjøres mye bra arbeid med skjemaene, men kommer likevel med følgende ønsker: 1. Husk å fylle ut skjema. 2. Husk å overføre saker som ikke blir oppfattet som presendensaker til SIFT 3. Bruk lovtekst - ikke stikkordsbeskrivelse av sentrale fakta - i rubrikken "problemområde". Bruk da den delen av lovteksten som har vært mest sentral ved vurderingen av kravet. :"gjennomgått hensiktsmessig attføring" er etter tilsynets mening et glimrende eksempel på korrekt utfylling i saker der bestemmelsene i 12-5 har vært mest sentrale ved prøvingen av aktuelt krav. 4. I enkelte saker har ikke resymeet full dekning i premissene i kjennelsen. Prøv å unngå dette slik at nødvendig samsvar blir oppnådd. Flere ønsker kan følge. Øvrige saker fra praksis i ukene 32-39/02: 00/03378: Vilkår for omgjøring av aetat vedtak til ugunst forelå. 02/00213: Utdanningstønad til EDBopplæring gitt; lagt vekt på 13 års fravær fra yrkeslivet. 02/01178: Tilståelse av halv svensk uførepensjon medvirket til oppheving av avslag på krav om norsk uførepensjon. 01/06160: Yrkesskade"skoleskade": begrepet internatskole 02/010166: Prismebriller; /03389: Legemidler; oppheving fordi 2 i forskrift ikke var prøvd 02/02721: Menerstatning/virkningstidspunkt; stadfestelse med henvisning til at engangsbeløp var høyere enn løpende ytelser 02/02692: 36årig narkoman med emosj. ustabil personlighetsforstyrr. tilstått uførepensjon; hensiktsmessigheten av attføring. 02/00076: rehabiliteringspenger; kravet til sykdom som årsak 02/00376: halv uførepensjon tilstått 39årig kvinne med somatoform smertetilstand - somalisk bakgrunn 02/00458: dysleksi, synsvansker- krav om dataskjerm og spesialbriller 02/00952: rehab.p.er; behandling for høyt blodtrykk fylte i saken kravet til aktiv behandling

11 02/01058: krav til saksopplysning ved påstand om "alvorlig somatoform tilstand" 02/01352: lave inntekter fra selvstendig næringsvirksomhet hindret ikke vurdering som "ren Y" 02/01361: uførepensjon; vurdering av inntektsevne hos 50årig skulptør/billedhogger 02/01557: kravet til inntektstap ved sykepenger; overgang til alderspensjon hindret ikke at tap kunne foreligge 02/01767: omsorgslønn reduserer rehab.p.er, ikke sykepenger 02/00178: Attføringskravet; 52årig mann med pakistansk bakgrunn 02/00930: Blærekreft ikke karakter. sykdomsbilde for nikkeleksponering 02/01292: Ikke hjemmel for å "samordne" dagpenger med engangstønad ved fødsel 01/03205: 13-2, 3.ledd: virkningen av trygdekontorets godkjenning av yrkesskade 02/01174: hel uførepensjon til 49årig kvinne med omstreiferbakgrunn 02/01960: Uførepensjon; allergisk kontakteksem fylte kravet til "hovedårsak". 02/03233: 61årigkvinne med asteni, generell og langvarig smertetilstand fylte ikke vilkårene i /01302: uspesifisert ryggsmerte samt åreknuter i beina ga grunnlag for å tilstå hel uførepensjon til 62årig kvinne 02/01990: nevrotisk legning, sosial skyhet og tilbaktrekningstendens hos 43årigkvinne fylte ikke kravet i /01461: Yrkesskade/vurdering av årsaksammenheng - hørselskade; med. kynd. uenig 02/00529: akrylamideksponering hos tannlegeassistent hadde ikke ført til organisk hjerneskade 02/01459: hjelpemidler i landbruk; oppheving grunnet manglende vurdering fra faginstans 02/02357: hyperaktiv femåring med atypisk autsme tilstått forh.hjelpest. sats 4. 02/03500: Uførepensjon; behov for medvirkning fra Institutt for sjeldne diagnoser forelå 02/00746: seks ukers oversittelse av ankefrist ga i saken grunnlag for avvisning; lagt vekt på at "unnskyldninger" ikke var påberopt 01/05019: Vedtak om opphør av uførepensjon opphevet; det burde vært vurdert om rett til pensjon forelå i siste del av perioden

12 02/00926: niåring med Downs syndrom uten tilleggskomplikasjoner tilstått sats 2/forh.hjst. 02/03469: Avslag uførepensjon opphevet; årsaksammenheng mellom endokrinologisk tilstand og utmattethet måtte vurderes nærmere 02/00493: Lang saksbehandlingstid ga ikke grunnlag for å fravike ellers gjeldende regler om rett til enkepensjon for gjenlevende fraskilt ektefelle 02/01448: rehab.p.er tilstått i ventetid på utredning av mulig trøtthetsyndrom 02/01543: sykdom som hovedårsak, "aggravering" 02/01789: arbeidsuførhet/sykepenger: muskelsmerter hos eldre oppsagt arbeidstaker 02/02397: tilbakekreving av barnetillegg; aktsomhetsvurdering: betydningen av omsorgsovertakelse 02/01249: 3. gangs avslag på krav om uførepensjon; attføringsvilkåret 02/02008: 50åring med kompetanse i bedriftsøkon., psykologi og jus fylte ikke inngangsvilkårene for attføring 02/02408: Gruppeopprykk; vist til at det i utg.p.et må foreligge svikt før arbeidsulykke skjer for at opprykk kan gis 02/ : "galaktosemi"; hjelpestønad og grunnstønad 02/00747: Dagpenger/forlenget ventetid; "rimelig grunn" til å slutte 02/01336: stønadssats forh.hjst.; 15åring med "ADHD" 02/00922: Uførepensjon; omsorgsoppgaver hjemme gjorde det "for tidlig" å ta stilling til pensjonstilståelse 02/01132: Uførepensjon; oppheving for prøving av uføregrad 02/01391: Uførepensjon; misbrukstilstander uten med.e tilleggskompl.er hos 43åring 02/01623: Avslag uførepensjon omgjort selv om attf.kynd. var uenig i at h.messig attf. var forsøkt 02/01678: Tilbakekreving(dagpenger)- kravet redusert i TR; Etterfølgende "god tro" - lang tid fra feilutbetaling til varsel om tilbakekreving kunne styrket vedk.s tro på at utbetalingen var rettmessig 02/02085: Tilbakreving av dagpenger - ikke aktsomt av lærere bare å føre opp rene undervisningstimer på meldekortet

13 02/02096: Uførepensjon d.a.p. hadde feilaktig gått ut fra at hun ikke arbeidet mer enn halv jobb 02/02306: Ervervsmessig uførhet godkjent som yrkesforårsaket; Yrkesskaden måtte ses på som "dominerende og utslagsgivende" årsak til uførheten 02/03956: Tilbakekreving av KLPytelse etter samordningsfeil; selv om samlet utbetaling etter feilen utgjorde mer enn tidligere lønn, tilsa feil begått av pensjonsutbetaler at kravet måtte reduseres 02/04049: Avslag på saksomkost.er i TRkjennelse ble gjenopptatt med grunnlag i utt. fra Sivilomb.m.en og omgjort etter ny realitetsbehandling 01/04701: Inngangsvilkår- attføring; behov for "overkompensasjon" i form av dekning ut over hva som strengt tat var nødvendig for å oppnå umddelbar fungering i arbeid, jfr. sak 01/05201 foran. - Blind i voksen alder- hensynet til å motvirke depresjon. 02/00987: Mottak av omsorgslønn innebar arbeid, og avskar rett til dagpenger. 02/01266: Krav til minste trygdetid som vilkår for pensjon etter folketrygdloven. Spørsmål om utvidet rett i forhold til 3-15 kunne følge av EØSavtale, jfr. særlig art. 48. Det gjaldt etter EØSavtalen et absolutt krav til et års bosetting. 02/03351: Trygderettsloven. 10. Fristoversittese på over ett år må anses betydelig. 01/05877: Forvaltning. Plikten til å stanse ytelse som er gitt etter klart ugyldig vedtak 02/02049: Yrkesskade. Yrkessykdom. Lungeskade forenlig med tobakksskade. Røkt i 56 år. Røyk og støv på arbeidsplassen var tilstrekkelig til å forklare skaden. Hele skaden godkjent. 01/05806: Yrkesskade. Tannslitasje på grunn av steinstøv i arbeidet kan ikke godkjennes. 01/02184: Menerstatning. Engangsutbetaling forutsetter at vedkommende lever på vedt.tidsp. 01/03021: Menerstatning. Engangsutbetaling forutsetter at vedkommende lever på vedt. tidsp. 02/00443: Uførepensjon. Varig ufør? 60 år. Nakkeslengskade. 02/02290: Uførepensjon. 33 år, senvirkninger uten særlig objektive funn etter hjernerystelse og nakkesleng. Avslag omgjort til full uførepensjon. 01/05940: Uførepensjon. Avslag omgjort til full pensjon. Dissens om medisinske vilkår var oppfylt. Medisinsk kyndig dissenterte. 02/00886: Uførepensjon. Endret uføregraden fra 50 til 70. Dissens om attføringskravet var oppfylt. Attføringskyndig dissenterte. 02/00227: Uførepensjon. Metadonbehandling måtte forsøkes av 46 åring.

14 02/00665: Uførepensjon. Ung kvinne. Metadonbehandling måtte forsøkes. 02/02022: Uførepensjon. Vurderingsgrunnlag. Yrkesaktiviteten uten omsorgsoppgaver. 01/05457: Sykepenger. Sykepengegrunnlaget. Ikke nok for skjønnsmessig fastsettelse at medlemmets helsesituasjon er endret til det bedre. 01/06156: Hjelpestønad. Hva kommer inn under lovens pleie- og tilsynsbegrep? 02/00630: Forhøyet hjelpestønad. Tvil om sats 3 eller 4. 02/00699: Forhøyet hjelpestønad. Sats 3 til sterkt utviklingshemmet seksåring 02/02965: Grunnstønad. Grunnlaget for stønaden til høreslshemmet bortfalt etter grunnskolen. 02/00551: Bilstønad. Nødvendig med firhjulstrekk.. 02/00500: Bilstønad. Ikke botid i Norge i 3 år. ftrl Fravik ved "særlige grunner". 01/06201: Bilstønad. Rusmisbruker? Ikke opp til trygdeetaten om personen bør ha sertifikat. 02/01009: Bilstønad. Stønad til mobiltelefon i trygdebil som kjøres av sjåfør. 02/00990: Bilstønad. Stønadsutmåling. Nødvendig med to biler i familien.. 02/01182: Bilstønad. Tilhenger for å ta med rullestol. Dissens. 02/01992: Hjelpemidler. Kassettspiller er "brunevare". 02/03029: Hjelpemidler. Digitalt kamera. 01/05978: Helsetjenester. Logopedbehandling NYERE DOMMER FRA LAGMANNSRETTENE Nedenfor følger referat av 6 lagmannsrettsdommer som gjelder prøving at Trygderettens kjennelser. Det er verd å merke seg to dommer som viser at forvaltningspraksis og særlig Trygderettens praksis, anses som en sentral rettskilde i yrkesskadesaker. Videre kan det nevnes at Gulating lagmannsrett har lagt til grunn Trygderettens praksis med hensyn til vilkårene om gjenopptakelse. Denne dommen, samt dommen fra Borgarting, peker også på forhold som vi må være oppmerksomme på ved vår behandling av saker. Til slutt refereres en dom som gjelder "trygdebidrageri" og forholdet til forbudet om dobbeltstraff.

15 Frostating lagmannsrett: Dom av Gjelder Trygderettens kjennelse i ankesak 01/01213 (grunngitt kjennelse). Saken gjaldt spørsmålet om en ambulansesjåfør var yrkesskadedekket da han falt og skadet kneet. Han var i 2000 ansatt som ambulansepersonell i et firma som hadde kontraktsmessig ambulansekjøring for fylkeskommunen. Han arbeidet etter en turnusordning med 24 timers kontinuerlig beredskapsvakt 7 dager sammenhengende, deretter 7 dager fri. Uhellet skjedde da han var på vei tilbake til vaktlokalet etter et privat middagsbesøk. Lagmannsretten la ved tolkningen av uttrykket "yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden" i ftrl. 13-6, vekt på den langvarige, omfattende og konsekvente forvaltningspraksis som foreligger. Dette skal i seg selv tillegges betydelig vekt ved fortolkningen av ftrl andre ledd, jf. Rt side 220 og Rt side Lagmannsretten var enig i Trygderettens lovforståelse, når vedkommende ikke ble ansett å være yrkesskadedekket når han ble påført skaden i forbindelse med et privat ærend. Beskjeftigelsen i skadeøyeblikket hadde ingen direkte sammenheng med hans ansettelsesforhold. Staten v/rikstrygdeverket ble etter dette frifunnet. Eidsivating lagmannsrett: Dom av Gjelder Trygderettens kjennnelse i ankesak 00/02016 (grunngitt kjennelse). En selger ble skadet i trafikkulykke. Ulykken skjedde før arbeidsdagen var avsluttet, mens arbeidstakeren var på veg fra sitt hjem til siste arbeidssted. Arbeidstakeren hadde vært hjemme for en spisepause. Lagmannsretten var enig i Trygderettens vurdering i saken. Reisen hjem for å spise var et privat gjøremål som ikke hadde noen direkte tilknytning til arbeidet. Det at han samtidig benyttet anledningen til å sjekke om det var kommet noen beskjeder på telefon eller faks endret ikke karakteren av oppholdet hjemme som et privat gjøremål. Spørsmålet om han hadde hjemmekontor eller ikke var derfor ikke avgjørende for lagmannsretten. Lagmannsretten la også vekt på at det ikke var framlagt noen trygderettspraksis som kunne vise at man er yrkesskadedekket i et tilfelle som dette. Staten v/rikstrygdeverket ble frifunnet. Frostating lagmannsrett: Dom av i ankesak 01/01283 (kjennelse uten grunngiving med tilleggsmerknad). Saken gjaldt spørsmålet om rett til uførepensjon til en kvinne (født 1954) som tidligere hadde arbeidet som hjemmehjelper i en kommune. Hun hadde slitt med depressive plager i lang tid. Som ledd i attføringstiltak hadde hun arbeidet ved en arbeidsmarkedsbedrift ca. ett år i og ca. 15 måneder i Hun var under attføringstiltaket sykmeldt i perioder dels for psykiske plager, dels for somatiske plager. Trygderetten uttalte i tilleggsmerknad at den medisinske behandlingen ikke hadde vært tilstrekkelig, og at yrkesrettet attføring ikke hadde vært utprøvd i tilstrekkelig grad. Lagmannsretten bemerket at partene var uenige om hvilket tidspunkt/faktum som skal legges til grunn for lagmannsrettens prøving av rettsanvendelse og saksbehandling. Rikstrygdeverket mente at tidspunktet for fylkestrygdekontorets vedtak skal legges til grunn. Saksøkeren mente at det er det faktum som forelå for Trygderetten som må danne utgangspunket for domstolens prøving av saksbehandlingen og rettsanvendelsesskjønnet. Lagmannsretten kom til at det sistnevnte tidspunktet må være det riktige. Lagmannsretten fant det usikkert om Trygderetten hadde forholdt seg til en legeerklæring og psykologuttalelse som forelå i forbindelse med anken/oversendelsen av saken til Trygderetten. Påpekt at trygdens rådgivende lege ikke hadde kommentert disse uttalelsene. Lagmannsretten kom til at Trygderetten ikke hadde truffet sin avgjørelse ut fra et mest mulig korrekt faktum. Trygderettens kjennelse ble kjent ugyldig da Trygderetten kan ha lagt feil faktum til grunn for avgjørelsen. Gulating lagmannsrett: Dom av Gjelder Trygderettens kjennelse i ankesak 00/03092 (kjennelse uten grunngiving) om avslag på krav om gjenopptakelse av tidligere

16 avgjort sak (ankesak 91/00452). Saken gjelder spørsmål om krigspensjon etter lov av 22. mars 1968 om tillegg til krigspensjoneringslovene (tilleggsloven) til en nå 90 år gammel kvinne. Hun ble arrestert sammen med mann og barn (og samtlige beboere i Telavåg) under Telavåghendelsen i Trygderetten hadde i kjennelse fra 1994 kommet til at vedkommende ikke hadde tapt minst 50% av erversevnen i vanlig yrkesaktiv alder, noe som er forutsetningen for å fa krigspensjon etter tilleggsloven. Tre krav om gjenopptakelse av saken var senere avslått av Trygderetten. Lagmannsretten kom til at de vilkår som praksis i Trygderetten har lagt til grunn for gjenopptakelse var til stede. Nye opplysninger i form av psykiatrierklæring fra desember 1998, ble ansett å kunne rokke ved det faktiske grunnlaget for Trygderettens avgjørelse. Lagmannsretten pekte på at det var uheldig at flere av de samme dommerne hadde deltatt ved behandlingen av sakene i Trygderetten. (Dette gjaldt ikke ved siste behandling, hvor rettsmedlemmene ikke hadde hatt befatning med saken tidligere). Lagmannsrettens slutning gikk ut på at Trygderettens kjennelse ble opphevet og saken hjemvist til ny behandling i Rikstrygdeverket. Borgarting lagmannsrett: Dom av Sammendrag hentet fra Lovdata: Rikstrygdeverket var, etter at saksøkeren hadde oppdaget forholdet kort tid før hovedforhandlingen, enig med saksøkeren i at Trygderettens kjennelse i uførepensjonssak var ugyldig pga inhabilitet hos sakens medisinsk kyndige medlem, som tidligere hadde uttalt seg i saken i egenskap av rådgivende lege. Lagmannsretten avsa dom i samsvar med dette uten hovedforhandling. Agder lagmannsrett: Dom av Gjelder kjennelse i ankesak 99/04128 (grunngitt kjennelse). Trygderetten kom i kjennelsen til at vilkårene for å kreve feilutbetalt pensjon tilbakebetalt ikke var oppfylt. Ankemotparten, KLP, bragte saken inn for lagmannsretten med påstand om at Trygderettens kjennelse måtte oppheves, idet den bygget på det uriktige syn at KLP ikke hadde rettslig adgang til å kreve tilbakebetaling. Resyme: Deltidsansatt kvinne oppebar attføringspenger da arbeidsgiver fylte ut skjema for uførepensjon i KLP som kvinnen undertegnet. Etter endt attføring begynte kvinnen i ny deltidsstilling og informerte trygdekontoret om dette slik at attføringspengene ble stanset. Ca 3 3/4 år senere ble tjenestepensjonen stanset og feilutbetalt beløp, kr , ble krevet tilbakebetalt med en halvpart. Kvinnen viste til at hun hadde holdt trygdekontoret løpende informert om sin situasjon og at hun ikke var klar over at hun hadde tilsvarende forpliktelser overfor KLP. Hun var heller ikke klar over at hun hadde fremmet noe krav overfor KLP og trodde at utbetalingene derfra var en kompensasjon for at hun ikke kunne ta full jobb pga helsen. Trygderetten fant etter en konkret vurdering at kvinnen ikke hadde utvist slik uaktsomhet at det var grunnlag for tilbakekreving av noen del av beløpet. For øvrig viste Trygeretten til trygdekontorets og KLPs forpliktelser til gjensidig informasjon om samordningspliktige ytelser, nedfelt i forskrift. Lagmannsretten var enig med Trygderetten i at vedkommende ikke hadde gjort seg skyld i noen forsømmelse overfor KLP. Det var derfor ikke grunnlag for tilbakekreving etter vedtektenes 11 nr. 1 tredje ledd. Lagmannsretten fant heller ikke at KLP kunne kreve feilutbetalt pensjon tilbake i medhold av de ulovfestede regler om condicto indebeti. Lagmannsrettens dom gikk ut på at Trygderettens kjennelse stadfestes. Agder lagmannsrett: Dom av i sak LA Gjelder blant annet spørsmålet om dobbeltstraff. Sammendrag fra lovdata: En tidligere ustraffet kvinne, født i 1973, ble i tingretten dømt til 3 dagers ubetinget fengsel etter straffeloven 270, 271 og 166 for å ha gitt uriktige

17 opplysninger til Aetat om hvor mange timer hun hadde arbeidet. I tidsrommet juli januar 2001 hadde hun oppgitt 789 timer for lite, hvilket medførte at hun hadde fått utbetalt kr for mye i dagpenger. Lagmannsretten fant det ikke tilstrekkelig bevist at hun hadde utvist vinnings hensikt i forhold til straffeloven 270 og 271 og forsett i forhold til straffeloven 166. Lagmannsretten dømte henne til 30 dagers fengsel etter bestemmelsen om grovt uaktsomt bedrageri i staffeloven 271 a. Domfellelsen ble ikke ansett å være i strid med forbudet mot dobbeltstraff i artikkel 4 i protokoll 7 til EMK, selv om Aetat hadde truffet vedtak om tilbakebetaling av for meget utbetalte dagpenger og utestengelse fra dagpengeneordningen i 2 år.