Nr.5 /2005 Kjennelser avsagt i ukene 31-34/05

Transkript

1 Nr.5 /2005 Kjennelser avsagt i ukene 31-34/05

2 Kjennelser avsagt i ukene 21-34/05: 1 1. Kjennelse av 26. august Ankesak nr. 05/ ftrl Pensjonsberegning - vilkår for medregning av framtidige pensjonspoeng for uførepensjonister. Eksempel på pensjonsberegning. Tilfelle der størrelsen "inntektsnivå før uførhet" - som gjaldt for fastsetting av uføregrad - var satt høyere enn faktisk inntekt, som beregningen av pensjonen beløpsmessig bygde på. Spørsmål om beregning av 50 prosent uførepensjon. Vedkommende hadde bare arbeidet deltid, stort sett 50 prosent. Ved Trygderettens kjennelse av 13. februar 2004 i ankesak nr. 04/00205 fikk hun aksept for at hun som helt frisk ville vært i full stilling og hatt en inntekt dobbelt så stor som hun hadde i halv stilling. Hun ble ut fra dette kjent berettiget til 50 prosent uførepensjon. Etter at pensjonen ble beregnet, mente vedk. at hun bare hadde fått 25 prosent kompensasjon. Retten viste til at pensjonen, i henhold til gjeldende regler, ble utmålt på grunnlag av hennes faktiske opptjening. Retten redegjorde i detalj for pensjonsberegningen. Vedtaket måtte stadfestes. 2. Kjennelse av 19. august Ankesak nr. 04/ ftrl Pensjonsberegning - antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre.. Misbruker med engstelig personlighetsforstyrrelse. Sammensatt saksforhold; spørsmål om rettigheter som ung ufør, rett til etterbetaling av uførepensjon, gjenopptak av tidligere avgjort sak. Mann, 30 år, hadde hatt en oppvekst preget av omsorgssvikt, tidligere rusmiddelmisbruker, led av personlighetsforstyrrelse, og ble innvilget hel uførepensjon. Uføretidspunktet ble satt tilbake til da han var 16 år. Han krevde gjenopptakelse av tidligere avslag på krav om attføring, forlenget etterbetaling av uførepensjonen og rett til å få pensjonen beregnet etter reglene for unge uføre. Når det gjaldt etterbetaling hadde prosessfullmektigen påberopt dom av fra HR. Retten mente at denne var avgjørende forskjellig fra foreliggende sak, og stadfestet fylkestrygdekontorets vedtak både når det gjaldt gjenopptakelse og etterbetaling. Når det gjaldt tilleggspensjon som ung ufør, var retten enig med fylkestrygdekontoret i lovvalget, men fant at det burde foretas en nevropsykologisk undersøkelse. Retten viste til følgende tidligere kjennelser fra Trygderetten: 03/01296 (gjenopptak, uførepensjon til yngre personer), 03/02453, 04/01004, 04/03210 og 04/01650 (etterbetaling), og 02/04685 og 03/02052 samt Sos.dep's brev av (ung ufør). Delvis opphevelse, for øvrig stadfestelse. 3. Kjennelse av 26. august ankesak nr. 04/ ftrl Pensjonsberegning - antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre. 32årig kvinne med hodepine fra 16-årsalder. Prinsipiell drøfting av reglene i 3-21 i "femmedlemskjennelse" En 32 år gammel kvinne uten barn var innvilget 100 prosent uførepensjon på bakgrunn av plager med hodepine siden 16-års alder. Flertallet i femmedlemskjennelse stadfestet avslag på krav om tilleggspensjon for unge uføre idet flertallet på fire ikke fant at det forelå en klart dokumentert alvorlig sykdom i lovens forstand. Retten foretok en drøftelse av lovendringens forarbeider og viste til rettspraksis som ikke ble ansett å gi noen helt entydig konklusjon mht gjeldende rett. Mindretallet på et medisinsk kyndig rettsmedlem (retten var satt med to medisinsk kyndige rettsmedlemmer) mente at kvinnens medisinske tilstand var klart dokumentert gjennom omfattende utredning og at hun ikke kom inn under den gruppen lovendringen hadde ment å ekskludere. 4. Kjennelse av 10. juni Ankesak nr. 04/ ftrl Ektefelletillegg. Pågående studier hos ektefelle vil normalt ses som uttrykk for at denne har inntektsevne og avskjære rett til tillegg. Anken gjaldt avslag på krav om ektefelletillegg til uførepensjon. Ektefellen hadde gjennomført universitetsstudier i angjeldende tidsrom. Retten var enig med fylkestrygdekontoret i at hun da var å anse som selvforsørgende og at vilkårene for

3 2 ektefelletillegg ikke var til stede. Gjennomføring av studier måte ses som uttrykk for inntektsevne. 5. Kjennelse av 10. juni Ankesak nr. 05/ ftrl. 4-2 og 4-4. Dagpenger - Opphold i Norge. Krav til minsteinntekt. Bevisvurdering av spørsmålet om medlemskap, jfr. 2-1 i folketrygdloven og art 13nr. 2 i EØS-forordning 1408/71. Betaling av trygdeavgift for aktuelle arbeidsinntekt var avgjørende i vurderingen av kravet til minsteinntekt, jfr 4-4. En 36 år gammel britisk statsborger arbeidet på norsk skip, men på brasiliansk sokkel for utenlandsk arbeidsgiver. Han var samboer, og hadde barn sammen med en norsk statsborger. I år 2000 betalte han skatt og trygdeavgift til Storbritannia. I 2001 arbeidet han 184 dager på båt i Brasil og 196 dager i Han ble ikke beskattet i Norge for inntektene disse to årene, men betalte trygdeavgift. I 2003 arbeidet han 158 dager på skip i utlandet og betalte både skatt og trygdeavgift til Norge. De aktuelle årene hadde han mellom arbeidsforholdene oppholdt seg på sitt bosted i Norge. Retten viste til Rikstrygdeverkets rundskriv til ftrl 2-1 fjerde ledd og rådsforordning nr 1408/71 art 13 nr. 2 c og kom til at den ankende part hadde sterkest tilknytning til Norge, at han måtte anses som bosatt her og at han dermed var pliktig medlem i trygden. Retten bemerket at ftrl 4-4 første ledd var å forstå slik at det er tilstrekkelig at det er betalt trygdeavgift av den aktuelle arbeidsinntekten. Omgjøring. 6. Kjennelse av 1. juli Ankesak nr. 04/ ftrl Dagpenger - reelle arbeidssøkere. Rett til dagpenger for mor under avvikling av fedrekvote. Kvinne hadde dagpenger da hun gikk ut i fødselspermisjon. Etter noen måneder søkte hun om gjenopptak av dagpengeperioden fra starten av avvikling av fedrekvoten som skulle finne sted periodevis fram til hennes fødselspermisjon utløp. Retten fant grunnlag for Aetats prasis om å kreve avvikling i fire sammenhengende uker for at hun skulle kunne anses for reell arbeidssøker under slik midlertidig arbeidsledighet. De aktuelle hensyn begrunner dog ikke dette i tilfelle der avviklingen av fedrekvoten avsluttes med en periode som utløper samtidig med utløpet av morens fødselspermisjon. Retten gikk ikke nærmere inn på dette. Stadfestelse. 7. Kjennelse av 17. juni Ankesak nr. 05/ ftrl Stønad ved helsetjenester - behandling hos kiropraktor. Rett til stønad forutsetter at det foreligger henvisning før behandlingen blir igangsatt. Medlemmet fikk avslag på krav om refusjon av utgifter til kiropraktorbehandling fordi henvisning fra lege først forelå etter at behandlingen var gjennomført. Retten var enig i at henvisning må foreligge før behandlingen, selv om dette ikke direkte framgår av 2 i forskrift om behandling hos kiropraktor. Det var naturlig å forstå uttrykket "henvisning" slik at denne må ligge forut for behandling. Kontrollhensyn, hensyn til likebehandling m.v. må også anses tilsi dette. Klare retningslinjer fra RTV ble ansett å ligge innenfor rammene av forskriften. Stadfestelse. 8. Kjennelse av 17. juni Ankesak nr. 04/ ftrl Stønad ved helsetjenester - legemidler og spesielt medisinsk utstyr. Ansett ikke foreligge adgang til å gi stønad til legemidler mot ereksjonsvikt der denne var følge av operativ behandling. Avslag på krav om dekning av utgifter til Viagra, Levitra og Cialis for behandling av ereksjonssvikt som følge av operativ behandling av prostatakreft, ble stadfestet. 1, jfr. 9 nr.9, i forskrift om stønad til viktige legemidler ble ikke ansett hjemle rett til stønad der behovet ikke skyldtes behandling av kreftsykdommen. 9. Kjennelse av 27. mai Ankesak nr. 04/ ftrl Grunnstønad. Ikke grunnlag for deling av utbetalingen av stønad ved delt omsorg. Far til et barn som var tilstått grunnstønad og hjelpestønad, hadde barnet hos seg 40 % av tiden, mens barnet var hos moren den resterende delen. Stønadene ble utbetalt til mor. Fars krav om deling av utbetalingen i samsvar med samværsbrøken ble ikke tatt til følge. Det ble vist til tilsvarende sak 00/00185, der det ikke ble ansett foreligge grunnlag for delt utbetaling:

4 3 Spørsmålet var ikke regulert i lov eller forskrift. Det er langvarig forvaltningspraksis for at man ikke foretar en deling av ytelsene mellom foreldrene. Den av foreldrene som ikke får ytelsen utbetalt, har derfor ikke et rettslig krav på at stønaden skal deles forholdsmessig. En endring på området må i tilfelle tas opp av sentrale trygdemyndigheter. Retten pekte på at det ikke har skjedd endringer på området siden 2000, verken i forhold til regler, retningslinjer eller praksis. Stadfestelse. 10. Kjennelse av 1. juli Ankesak nr. 05/ ftrl 8-7. Sykepenger - dokumentasjon av arbeidsuførhet. Rett til sykepenger før sykmeldingstidspunktet - depresjon. Krav om sykepenger var avslått fordi vilkårene for å godta sykmelding før lege ble konsultert ikke ble ansett oppfylte. Grunnlaget for sykmelding var tilbakevendende depressiv lidelse, aktuell episode alvorlig. Unntaksregler i 8-7 andre ledd første punktum i folketrygdloven - "forhindret fra å søke lege" - ble i saken ansett gi grunnlag for omgjøring - selv om unntaksregelen har vært praktisert strengt i Trygderetten, jf. sakene 03/03349, 04/00681 og 05/00741: Den aktuelle sykdommen måtte anses dokumentert i hele sykmeldingsperioden. Vedkommende måtte også ses på som forhindret fra å oppsøke lege: Det ble lagt vekt på at det er velkjent at psykomotorisk hemming er et typisk symptom ved depresjon. At vedk. var forhindret fra å søke lege hadde også støtte i opplysningene om at depresjonen i saken var alvorlig. Det ble også lagt vekt på at kravet gjaldt tilbakedatering i et relativt kort tidsrom; drøyt tre uker. 11. Kjennelse av 10. juni Ankesak nr. 04/ ftrl Pleiepenger til et medlem med omsorg for alvorlig sykt barn. Ansett gjelde krav om ustabil situasjon med kontinuerlig behov for tilsyn og pleie for at stønad kan tilstås. Mor til 7 år gammelt barn med medfødt hjertefeil hadde hatt pleiepenger periodevis, sist graderte fra barnet begynte på skole. Avslått forlengelse ble anket. Påanket vedtak ble stadfestet: Pleiepenger var forbeholdt perioder med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie under behandling og rehabilitering i ustabile perioder. I andre tilfelle var aktuell stønad ved vedvarende behov for tilsyn/pleie av kronisk syke barn forhøyet hjelpestønad. Vist til uttalelser i sak 04/03634 der retten var satt med 5 medlemmer. Pleiepenger ble her tilstått, fordi den spesielle sykdomstilstanden medførte at situasjonen ikke ble ansett stabil under videre pleie i hjemmet. 12. Kjennelse av 17. juni Ankesak nr. 05/ ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering - stønadsformer. Gjeldsoppgjør, jfr. bilforskrift 15. Verdiforringelse på bil delvis selvfinansiert bil. Ikke grunnlag for å dekke krav om kompensasjon for tapt egenfinansiering ved gjenanskaffelse av bil etter reglene i og i medhold av folketrygdloven. Vedtak om gjeldsoppgjør ved gjenanskaffelse av bil ble stadfestet: Et muskelsykt barn hadde fått stønad til bil med høy grad av egenfinansiering. Det var gitt rente- og avdragsfritt lån med kr til brukt bil. I tillegg var det anskaffelsen egenfinansiert med kr Allerede etter ett år viste det seg at bilen var for liten fordi barnet måtte ha med seg mye utstyr. Gjenanskaffelse ble da gitt. Verdiforringelsen på bilen var større enn den egenandelen som var betalt. Dette førte til at det ved "gjeldsoppgjør", jfr. 15 i bilforskriften, i samband med gjenskaffelse ikke ble tilbakeført midler til stønadsmottaker i kraft av innbetalt egenandel. Flertallet var enig i dette, og mente det ikke kunne gis kompensasjon for tapet gjennom lavere egenandel ved gjenanskaffelse eller på annen måte. Mindretalet mente det kunne gis kompensasjon med grunnlag i 15, 4. ledd i forskriften; "unntaksvis" avskriving av gjeld "..dersom dette anses rimelig."

5 4 13. Kjennelse av 10. juni Ankesak nr. 05/ ftrl Ytelser under yrkesrettet attføring. Sykdom, skade eller lyte - nedsatt inntekstevne. Saksforhold der en skjønnsmessig vurdering, jfr. 11-5, andre ledd, tilsa at inngangsvilkårene ikke var oppfylte. Yrkesrettet attføring - inngangsvilkår. Vedkommende hadde kroniske smerter i muskel/seneapparatet og hypermobile ledd. Retten mente at hans sykdomsplager medførte at hans inntektsevne i ikke uvesentlig grad var redusert, og antakelig også at hans muligheter for valg av arbeidsplass/yrke var vesentlig redusert, slik at han isolert sett oppfylte vilkåret i folketrygdloven Men sett på bakgrunn av den brede, skjønnsmessige vurdering som folketrygdloven 11-5 annet ledd legger opp til, kom retten - under noe tvil - til at inngangsvilkåret i likevel ikke var oppfylt. Retten la vekt på hans gode intellektuelle og personlighetsmessige evner, at det studiet som han nå gjennomførte lå meget godt til rette for ham, uavhengig av smerteplagene, og - særlig - at han allerede hadde gjennomført et tre-årig studium som ledd i yrkesrettet attføring. Stadfestelse. 14. Kjennelse av 10. juni Ankesak nr. 05/ ftrl Ytelser under yrkesrettet attføring. Sykdom, skade eller lyte - nedsatt inntekstevne. Saksforhold der en skjønnsmessig vurdering, jfr. 11-5, andre ledd, tilsa at inngangsvilkårene var oppfylte. Yrkesrettet attføring - inngangsvilkår. En kvinne i midten av førtiårene, gift og tre barn i skolepliktig alder sluttet som laborant etter ca ti år, angivelig på grunn av hodepineplager som følge av kjemikalier og avgasser. Hun begynte som barnehageassistent, men sluttet på grunn av skulderplager mv. Retten la til grunn at hun i tillegg til skulderplager sannsynligvis hadde utbredte plager i muskel-leddsystemet, slik at hun i framtiden ikke kunne arbeide i barnehage eller i annet armbelastende arbeid. Retten fant det noe uklart i hvilken utstrekning hodepineplagene hindret henne i å arbeide som laborant, men la til grunn at arbeidsmarkedet for laboranter var generelt meget dårlig, både i det området hun var bosatt og i landet for øvrig. Basert på dette og ut fra den brede skjønnsmessige vurderingen som folketrygdloven 11-5 legger opp til, kom retten til - under noe tvil - at hun oppfylte vilkåret for yrkesrettet attføring i Uttalelse om forholdet mellom 11-5 og Omgjøring. 15. Kjennelse av 10. juni Ankesak nr. 04/ ftrl Ytelser under yrkesrettet attføring - grunnlag for attføringspenger. Beregningsgrunnlaget der det foreligger flere uføretidspunkt - etappevis økende uføregrad. Saken gjaldt en 52 år gammel mann som i januar 1985 hadde blitt arbeidsufør. På grunnlag av dette hadde han i 1986 blitt tilstått uførepensjon etter en uføregrad på 50 prosent. Han hadde i august 2002 blitt sykmeldt i sin stilling hvor han utnyttet sin restarbeidsevne. Spørsmålet var hvilket tidspunkt som skulle legges til grunn ved beregningen av attføringspengene. I likhet med Trygderetten i ankesak nr. 04/00362 kom retten til at Aetat måtte følge den samme tolkning og praktisering av som trygdeetaten benytter ved 10-9: Dersom det er til gunst for vedkommende, skal beregningstidspunktet ikke settes lik det tidligere fastsatte uføretidspunktet, men til det tidspunktet vedkommende ikke lenger var arbeidsfør i sin stilling hvor restarbeidsevnen ble utnyttet. Retten bemerket til slutt at attføringspengene ikke skulle samordnes med den graderte uførepensjon. Omgjøring. 16. Kjennelse av 10. juni Ankesak nr. 04/ ftrl Uførepensjonforutgående medlemskap. Periode med ulovlig opphold i Norge inngikk ikke ved beregning av medlemstid. En 65 år gammel, skilt kvinne fikk avslag på krav om uførepensjon med henvisning til at hun ikke fylte vilkåret om tre års forutgående medlemstid. Det var på det rene at hun hadde oppholdt seg i Norge mer enn tre år før hun fremsatte krav om uførepensjon. Retten stadfestet avslaget og var enig i at hun ikke hadde vært pliktig medlem i trygden fordi hun oppholdt seg ulovlig i Norge etter å ha fått endelig avslag av Justisdepartementet på sin søknad om oppholdstillatelse. Hun skulle da ha forlatt landet, og hennes opphold etter dette tidspunkt var ikke lovlig. Etter endring i de faktiske forhold med separasjon og deretter skilsmisse og senere

6 5 omgjøring av Utlendingsnemnda kunne ikke få virkning for tiden før de endrete faktiske forhold. 17. Kjennelse av 10. juni Ankesak nr. 04/ ftrl. 12-2, 12-8, tredje ledd. Uførepensjon- forutgående medlemskap. Uførepensjon til hjemmearbeidende ektefelle. Ikke grunnlag for bruk av "2Gregelen"/vurdering som yrkesaktiv grunnet lav inntekt hos ektefelle der dette skjer til ugunst. Avslag uførepensjon. 51-årig gift kvinne med 3 barn kom til Norge fra Bosnia i 1995, og ble ikke gitt status som flyktning. Hun var døv og analfabet og hadde aldri vært i lønnet arbeid. Mannen var uten inntekt - noe som førte til at trygdeetaten vurderte henne som yrkesaktiv, jf. 12-8, tredje ledd i folketrygdloven. Avslagsvedtaket forutsatte at hun ikke fylte kravet om forutgående medlemskap før uføretidspunktet, jf i ftrl. Retten var enig i at hun som yrkesaktiv måtte anses arbeidsufør i pensjonsgivende grad før hun kom til Norge. Vurdert som hjemmearbeidende kunne derimot ikke kvinnens arbeidsevne ses på som varig nedsatt med minst 50%. Retten bygde på tidligere kjennelse i sak 03/04473, der det ble lagt til grunn at vurdering som yrkesaktiv ikke skulle skje om dette var til ugunst. Vurdert som hjemmearbeidende kunne ikke kravet om uførepensjon avslås etter Fordi kvinnens arbeidsevne i hjemmet ikke var varig nedsatt med 50%, jf første ledd, måtte vedtaket stadfestes på dette grunnlaget. 18. Kjennelse av 12. august Ankesak nr. 05/ ftrl Uførepensjon - hensiktsmessig behandling og attføring. Krav til gjennomgått attføring ved fibromyalgi, betydningen av alder. Kvinne, 47 år, led av fibromyalgi og satte frem krav om uførepensjon. Retten viste til en rekke tilsvarende kjennelser fra Trygderetten, og var enig i at det var hensiktsmessig med attføring. Retten la vekt på at hun hadde innpå 20 år igjen til normal pensjonsalder. Hun hadde vært i kontakt med Aetat, men det var hensiktsmessig med en mer varig oppfølging. Retten kom med uttalelser om subjektivt angitte plager som fibromyalgi. Stadfestelse. 19. Kjennelse av 19. august Ankesak nr. 05/ ftrl Uførepensjon. Hensiktsmessig behandling og attføring. Saksforhold der "åpenbare grunner", jfr. regler etter lovendring fra 1. januar 2005, tilsa at attføring ikke var hensiktsmessig. Saken gjaldt en 53 år gammel mann, som ut over folkeskole ikke hadde utdannelse. Med unntak av ett år som dekksgutt i , hadde han fra 1967 og fram til han ble sykmeldt i 2004 vært i arbeid som maskinfører. Han hadde blant annet fått stillet diagnosene Koronarsklerose, Lumbago og Angina pectoris. Selv om han i trygdesammenheng ble ansett som ung, virket hans alvorlige hjerte- og karsykdom svært begrensende både i yrkesaktivitet og i dagliglivet. Retten var av den oppfatning at det var usannsynlig at han ville være i stand til å klare selv et meget lett arbeide og at det ikke kunne forventes noen bedring på sikt. I hovedsak på grunn av vedkommendes helseplager, men også på grunn av manglende utdanning og ensidig yrkesbakgrunn, anså retten det som åpenbart at attføring ikke var hensiktsmessig. Retten fant det godtgjort at vedk. ikke hadde noen restarbeidsevne, og kom til at han fylte vilkårene for rett til 100 prosent uførepensjon. Omgjøring. 20. Kjennelse av 5. august Ankesak nr. 05/ ftrl Uførepensjon - uføretidspunkt. Ubrukt rett til sykepenger ansett å hindre rett til uførepensjon på tidligere tidspunkt. En 66 år gammel mann fikk fastsatt virkningstidspunktet for innvilget uførepensjon til mars 2005 da sykepengerettighetene ville ha utløpt. Han hadde mottatt uførepensjon fra Statens Pensjonskasse fra mai 2004, men ikke sykepenger og ønsket uførepensjon fra folketrygden fra samme tidspunkt. Retten stadfestet fastsettelse av virkningstidspunkt og var enig i at det forelå en sykepengerett som ikke var benyttet. Ut fra ordlyden og prinsippet bak lovendringen i ftrl annet ledd ble virkningstidspunktet ansett korrekt fastsatt.

7 6 21. Kjennelse av 12. august Ankesak nr. 04/ ftrl Uførepensjon - revurdering av uføregraden. Betydningen av friinntekt fra politisk verv for fastsetting av uføregrad. Slik inntekt inngikk i beregningsgrunnlaget for fastsetting av inntektstap; "inntektsnivå før uførhet". Vedkommende ble tilstått uførepensjon etter en uføregrad på 70% da han reduserte stillingsandelen i sitt ordinære arbeid på grunn av sykdom. Han fortsatte sitt politiske verv som ga anledning til friinntekt tilsvarende G uavhengig av ettårsgrensen som ellers gjelder for slik inntekt, jf ftrl annet ledd og 4 i tilhørende forskrift. Fylkestrygdekontoret fant at det da også skulle gjøres fradrag på 1 G i inntekt før uførhet og reduserte uføregraden til 60%. Det ble vist til at dette var i samsvar med praksis og Rikstrygdeverkets rundskriv til forskriften til Retten fant ikke tilstrekkelig grunnlag for at det skulle gjøres slikt fradrag i inntekt før uførhet. Det ble herunder vist til bestemmesen i ftrl 12-7 om at det skal tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt. Retten fant at det under alle omstendigheter var uheldig at en slik praksis bare var forankret i rundskriv. 22. Kjennelse av 17. juni Ankesak nr. 04/ ftrl Yrkesskadearbeidsulykke. Hopp - fra lasteplan; vurdering av ulykkesmoment i forhold til Trygderettens praksis i liknende saker. Aktuelle skadefølge tydet på at beskrivelsen av ulykkesmomentet var riktig. 38 år gammel mann hoppet fra lasteplan og fikk smerter i høyre kne etter landingen. Oppsøkte lege 10 dager etterpå. Ble etterhvert operert for meniskskade og korsbåndskade. Han forklarte først at foten ble "vrengt" ved landingen, og følte noe røk i kneet. Forklarte senere at han skle i grus med etterfølgende bråstopp. I vurderingen av riktigheten av opplysningene om ulykkessituasjonen ble det lagt vekt på at skadefølgen tydet på at de siste opplysningene var riktige. Både "arbeidsulykke" og årsakssammenheng ble ansett å foreligge. Henvisning til andre saker i Trygderetten der aktuelt ulykkesmoment hadde sammenheng med hopp. Vedtaket ble omgjort. 23. Kjennelse av 17. juni Ankesak nr. 04/ ftrl Yrkesskade - arbeidstakere. Arbeidstakerbegrepet - deltakelse i Robinsonekspedisjonen. Vedkommende deltok i Robinsonekspedisjonen 2002 da hun kom til skade. Retten var enig med trygdeetaten i at hun som deltaker ikke kunne betraktes som arbeidstaker etter folketrygdloven 1-8. Hun var dermed ikke yrkesskadedekket etter samme lovs 13-6 da skaden inntraff, og skaden kunne ikke godkjennes som yrkesskade. Stadfestelse. 24. Kjennelse av 1. juli Ankesak nr. 04/ ftrl Yrkesskade - elever, studenter o.a. Dødsfall under båttransport til arbeidssted for arbeidslivsutplassering ansett omfattet av yrkesskadedekningen. Yrkesskadedekning for elever/studenter. Gutt på 13 år druknet under båttransport til utplasseringssted i arbeidsuke på skolen. Avslagsvedtak var grunngitt i at elever som hovedregel ikke er dekket på vei til og fra undervisningsstedet, og at heller ikke unntaket for transport i regi av skolen gjaldt. Det var ikke omstridt at selve arbeidsdagen var i skolens regi. Retten kom til at reisen til utplasseringen måtte anses så nært knyttet opp mot selve utplasseringen at det var mest naturlig å anse også reisen for å være i skolens regi. Transporten kunne ikke sammenlignes med reise til og fra skolen ved vanlig skolegang. Opplegget innebar en endring fra denne normalsituasjonen, og den økte risikoen burde etter rettens syn følges opp med økt dekning. Det er ikke naturlig at umyndige elever har ansvaret for den endrete situasjonen. Reisen måtte sies å ha skjedd "i skolens regi". Uttalelser om forholdet til reglene i ftrl 13-6 om arbeidstakere. Omgjøring.

8 7 25. Kjennelse av 3. juni Ankesak nr. 05/ ftrl Overgangsstønad. "Forbigående sykdom", jfr. sjette ledd i 15-6 som vilkår for stønadsrett. Kvinne, født 1978, satte fram krav om overgangsstønad i september 2001 etter at hun var blitt alene om omsorgen for barn. I senere vedtak ble stønadstiden fastsatt til 3 år i samsvar med hovedregelen i ftrl 15-6 andre ledd. Før utløpet av 3 års perioden krevde hun forlengelse av stønaden med henvisning til midlertidig sykdom, jf sjette ledd. Retten la til grunn at det ikke var aktuelt at sykdom på særlig mer enn to års varighet kan anses som "forbigående sykdom", jf. bestemmelsens ordlyd og Ot.prp. nr. 8 ( ) pkt I dette tilfellet hadde sykdomsplagene i form av bekkensmerter vart i over 3,5 år. Vilkårene var da ikke oppfylt. Stadfestelse. 26. Kjennelse av 1. juli ankesak nr. 05/ Statp Uførepensjon. Krav om rettigheter med grunnlag skade etter FNtjeneste avslått fordi medlemstiden i Statens Pensjonskasse ikke var lang nok. Avslag på krav om uførepensjon i Statens pensjonskasse ble stadfestet: Vedkommende hadde fått "PTSD" i 1996 i medlemsberettiget arbeid (FN-tjeneste i Bosnia). Han sluttet i dette arbeidet, og begynte i ikke-medlemsberettiget arbeid. Han hadde heller ikke annet grunnlag for fortsatt medlemskap da han sluttet. Kravet i 27 i lov om Statens Pensjonskasse om fratreden grunnet "skade" ble da etter forholdene ikke ansett oppfylt. Rett til pensjon forutsatte da at "oppsatte" rettigheter forelå, jfr. 28 a og 24 i loven. Vedk. hadde for kort tjenestetid til å ha rett til oppsatt pensjon. Ordlyden 29 tilsa at han da heller ikke hadde pensjonsrett i medhold av denne bestemmelsen - som gir gunstig tjenestetidsberegning om helsesvikten "..er en umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten." Verken forarbeid eller annet ga grunnlag for å fravike ordlyden i 29. Heller ikke regler om pensjonsrett ved forsinket kravframsettelse i 27, fjerde ledd, ble ansett gi utvidet rett til pensjon når rett til oppsatt pensjon ikke forelå. 27. Kjennelse av 17. juni Ankesak nr. 05/ ftrl tidligere trl. 1. Stønad til helsetjenester - utgifter til ledsager. Trygderettsloven - Trygderettens saklige myndighetsområde. Spørsmål om Trygderettens kompetanse. Helsereiser (klimareiser) til Spania. Retten kom til at den ikke hadde kompetanse til å prøve spørsmål om vedkommende hadde rett til å få refundert utgifter til reise og opphold for ledsager under en helsereise (klimareise) til "Reuma Sol" i Spania. Tidligere avgjørelse i sak 02/00224 ga ikke grunnlag for annet resultat. Retten til slik behandlingsreise fulgte ikke av regler nevnt kap. 1 i lov om anke til Trygderetten. Saken ble avvist. 28. Kjennelse av 10. juni Ankesak nr. 04/ / ftrl og trl. 1. Ytelser under yrkesrettet attføring - sykdom, skade eller lyte. Forvaltningsmessige bestemmelser - tilbakekreving av feilaktig utbetaling. Trygderettsloven- Trygderettens saklige myndighetsområde. Trygderetten var avskåret fra å prøve vedtak om tilbakebetaling der det forelå dom i tingrett om samme forhold. Mann, 55 år, mottok syke- og rehabiliteringspenger. Han satte frem krav om yrkesrettet attføring. Kravet ble avslått fordi trygdemyndighetene ikke fant at han fylte vilkårene i folketrygdlovens Det ble videre reist sak om tilbakekreving fordi han hadde arbeidet samtidig som han mottok ytelser, uten å melde fra til trygdekontoret. I senere tingrettsdom ble han bl.a. dømt til å betale for mye utbetalte syke- og rehabiliteringspenger til Rikstrygdeverket. Retten var enig i at han ikke fylte vilkårene i Dette syn ble støttet av premissene i tingrettens dom. Stadfestelse. Når det gjaldt tilbakekreving viste retten til uttalelser fra fylkestrygdekontoret og Rikstrygdeverket, og fant at tingrettens dom erstattet forvaltningsvedtaket. Det forelå da ikke noe "vedtak" om tilbakekreving som kunne prøves av Trygderetten, og saken ble å avvise for denne del. Retten viste til kjennelser i Trygderettens ankesaker nr. 94/00587 og 03/03724.

9 8 Stadfestelse og avvisning i felles kjennelse i ankesak 04/04644 og 04/04645 (som gjaldt uførepensjon). 29. Kjennelse av 3. juni Ankesak nr. 05/ ftrl Ytelser under yrkesrettet attføring - sykdom, skade eller lyte. forvl. 34. Klageinstansens kompetanse. Klageinstans i trygdeforvaltningen plikter prøve "nye omstendigheter". Avslag på krav om yrkesrettet attføring, jfr i folketrygdloven. Et flertall la etter forholdene avgjørende vekt på at sivilingeniør med bakgrunn i datafags vansker med bruk av mus og tastatur innebar at inngangsvilkårene for rett til yrkesrettet attføring var oppfylte. Ellers uttalt at klageorgan i trygdeforvaltningen ved prøvingen av klage må ta hensyn til forhold som er kommet fram etter at opprinnelig vedtak ble truffet - "nye omstendigheter" - jfr. 34 i forvl.en ANNET: 04/05171: Unguførrettigheter; saksforhold der juvenil diabetes fylte kravene i /00497: Unguførrettigheter; saksforhold der migrene og spenningshodepine ikke fylte kravet til "alvorlig og varig" sykdom 05/01565: Unguførrettigheter: med. kyndig uenig i at vilkårene var oppfylte, flertallet la vesentlig vekt på opplysninger om funksjonsvikt ved nakkeslengskade, uspesifisert revmatisme 04/05213: Unguførrettigheter; regler før eller etter jan.-98? - betydningen av sammenhengende mottak av stønad 04/03899: Unguførrettigheter/rehabiliteringspenger; rettigheter opprinnelig gitt ved tilståelse av rehab.p.er i 1997, attføring deretter hindret av soning og stønadsperioden ble avbrutt: ved tilståelse av attføringspenger i 03 måtte spørsmålet om unguførrettigheter prøves på fritt grunnlag 04/03131: Dagpenger; rett ansett å foreligge mens doktorgradarbeid lå til evaluering 04/03133: Bortfall av dagpenger; påstand om bortkommet post 04/04319: Stans av dagpenger ved påstand om forsinket innsendig av meldekort 04/03125: Stans av dagpenger ved påstand om forsinket innsendig av meldekort 04/04221: Dagpenger; saksforhold der Aetat ikke ble ansett å ha grunnlag for foretatt "inaktivering" 04/03896: Dagpenger; saksforhold der Aetat ikke ble ansett å ha grunnlag for foretatt "inaktivering" 04/03394: Dagpenger; saksforhold der Aetat ikke ble ansett å ha grunnlag for foretatt "inaktivering"

10 04/04631: Dagpengegrunnlag: krav til Aetats informasjon ved spørsmål om gjenopptak av stønadsperiode 05/01602: Dagpenger - tidsbegrenset bortfall; vedtak ble omgjort fordi det ikke ble ansett godt nok bevist at vedk. hadde mottatt aktuelle postsending, jurister uenige om begrunnelsen 04/02704: Dagpengerettigheter: eksport av rettigheter etter 1408/71 - kravet om 4 ukers ledighet umiddelbart før avreise 05/00190: "Særlige grunner", jfr. 10 a i legemiddelforskriften, forelå ikke ved krav om stønad til vanedannende medikament; "Modiodal" 05/02192: Tannlegehjelp -tannbehandling under narkose; saksforhold der det ble ansett foreligge grunnlag for stønadsrett etter forskrift i medhold av /01075: Grunnstønad; krav til dokumentasjon for påberopte ekstrautgifter ved melkeintoleranse 05/00794: Beregningsgrunnlag grunnstønad; ekstrautgifter grunnet ødelegging og misting inngikk 05/02249: Beregningsgrunnlag grunnstønad; saksforhold der ekstrautgifter som følge av ødelegging ble holdt utenfor 05/01140: Hjelpestønadsats; ADHD, dysleksi, ressursmangel i familien 05/00311: Hjelpestønadsats - 13åring med astma 04/02885: Sykepenger; dokumentasjon for arbeidsuførhet 05/01109: Pleiepenger: saksforhold der 4 ½ time daglig opphold i barnhage mandagfredag ikke hindret at det forelå "kontinuerlig tilsyn" 05/02086: Avslag pleiepenger ble stadfestet: i saken avgjørende at pleiebehovet var varig og at akuttsituasjon ikke forelå 05/00913: Hjelpemidler i arbeid; omgjøring - stønadsbehovet ansett å ha tilstrekkelig grunnlag i funksjonshemmingen 05/00969: Avslag på stønad til boblebadekar ved ryggmargsbrokk stadfestet; boblebadet ble sett på som behandlingshjelpemiddel og var ikke hjelpemiddel til trening, stimulering mv - jfr. 2, tredje ledd i forskrift. Aktuelt grunnlag for utgiftsdekning ansett å være spesialisthelsetjl.en 04/03469: Trehjulsmoped - Finnmark 05/00383: Bilstønad - tvil om behovet var stort nok, jfr. 3 i bilforskriften 05/00176: Bilstønad - omfanget av behovet stort nok - bl.a for å dekke barns behov for å delta i fritidsaktivitet 05/01388: Inngangsvilkår - yrkesrettet attføring 9

11 05/00867: Varighet av yrkesrettet attføring, hodeskade 10 05/01212: Attføringsstønad; utgifter til flytting 04/04622: Uførepensjon/medlemskapsvilkår - spørsmål om avbrutt medlemskap; betydningen av gitt flyttestøtte for tilbakevending til Bosnia 04/04912: Uførepensjon; attf.kyndig mente 34årig misbruker med psykiske lidelser fylte attføringsvilkår 05/00030: Uførepensjon; attføringsvilkåret var oppfylt for personalsjef som hadde gjennomgått bedriftsintern attføring 05/01381: Uførepensjon; svekket krav til dokumentasjon for at attføring ikke er hensiktsmessig der behandling i trygdeforvaltningen har tatt lang tid?? ; Uførepensjon; saksforhold der stoffskiftesykdom fylte kravet til "alvorlig og varig sykdom" 05/00152: Uførepensjon; nedsatt hørsel og depressiv episode hos 61årig lærer fylte ikke kravet til hovedårsak 04/04890: Uførepensjon; saksforhold der uspesifisert angstlidelse ikke fylte kravet til hovedårsak 05/00418: Uførepensjon; inntektsevne hos 49årig kvinnelig alkoholiker 05/01020: Uførepensjon; saksforhold der det ble ansett foreligge grunnlag for å tilstå pensjon til 30årig stoffmisbruker 05/00811: Uførepensjon, inntektsvilkår; lønn som avlaster ikke likestilt kommunal omsorgslønn 05/00195: Uførepensjon, inntektsvilkår; kjøregodtgjøring sett på som utgiftskompensasjon, ikke inntekt 04/04608: Uførepensjon, inntektsvilkår; uenighet blant jurister om uføregrad; en mente det forelå grunnlag for fastsetting i medhold av forskrift om reaktivisering av uførepensjonister etter /04620: Uførepensjon; med. kyndig mente 50 % varig reduksjon forelå 05/00750: Uførepensjon; unnlatt melding om liten overskridelse av fastsatt inntektsgrense hindret i saken ikke hvilende pensjonsrett 05/00028: Tilbakevendende/kronisk depressiv lidelse; "TUFS" tilstått 05/00246: "TUFS"; omgjøringsvedtak til ugunst (ut fra attføringskravet) omgjort i TR 04/04777: Uførepensjon - TR endret vurderingsgrunnlaget i samband med prøving av revurdering/ /00566: Uførepensjon; betydningen av at svensk tilsvarende ytelse er tilstått

12 11 05/00810: Uførepensjon; saksforhold der manglende vurdering fra basisgruppe ga grunnlag for oppheving 04/00820: Uførepensjon; yrkesskaderettigheter - bruk av 30%regelen i ved lave invalditetsgrader 04/04997: Arbeidsulykkebegrepet; (beordret) arbeid som markør i teleskopbatongkurs - uventete slag innebar arbeidsulykke. 04/04731: Arbeidsulykkebegrepet; uberettigete beskyldninger om seksuelle overgrep - jurist mente arbeidsulykke forelå 05/00354: Arbeidsulykkebegrepet; hopp fra lasteplan 04/04333: Arbeidsulykkebegrepet; saksforhold der tilstrekkelig ulykkesmoment forelå når en "skallet hodet i taket" 05/00287; Yrkesskade(menerstatning); avslag stadfestet ; hovedårsakslære - ikke betingelseslære - ansett gjelde i saken 05/01110: Yrkesskade(menerstatning); saksforhold der årsaksammenheng mellom skade i fot og schizofreni ble ansett å foreligge 05/01826: Yrkessykdom: astma som følge av inneklimapåvirkning? - ikke krav til påvisning av spesifikk allergiutvikling som følge av muggsopp for at godkjenning kan skje, jfr. tidligere praksis i TR 05/01239: Yrkessykdom; saksforhold der 1/3 av skade - "KOLS" - ble ansett yrkesforårsaket 05/00395: Menerstatning/gruppeopprykk; for høy tabellplassering på forhånd ble ansette å hindre dette 04/05014: Vedtak om omgjøring til ugunst av godkjenningsvedtak/yrkesskade ble stadfestet - blant annet fordi betydningen av fristoversittelse ikke var prøvd ved godkjenningsvedtaket 05/01037: Avslag gjenlevendepensjon; avdødes uførepensjonskrav var avslått i TR etter 12-2; gjenlevende hadde høve til å begjære TRkjennelsen gjenopptatt 05/00562: tilbakekreving av alderspensjon utbetalt dødsbo; vilkårene i saken ansett oppfylte 04/05221: tilbakekreving av barnetrygd etter bans død; sorgreaksjon tilsa at vilkårene ikke forelå 04/01411: To medisinsk kyndige rettsmedlemmer i 3medlemsak 05/01039: (Attføringshjelp til ikke godkjent utdanning); TR kjennelse brakt inn for lagmannsrett, saken deretter hevet, krav om gjenopptak avvist i TR etter at Regjer.adv.en (muligens?) hadde signalisert ny behandling 04/03660: Uføregrad i KLP; dagpengemottak etter delvis stillingsreduksjon hindret i saken ikke pensjonsrett for den stillingsdelen vedkommende hadde sluttet i

13 05/02617: Oversittet ankefrist: åtte uker ikke ansett "bagatellmessig" NYERE LAGMANNSRETTSDOMMER: Hålogaland lagmannsretts dom LH TRs saksnr. 04/ Forenklet grunngitt kjennelse. Saken gjaldt avslag på gradert uførepensjon idet attføringsvilkåret i folketrygdloven 12-5 ikke ble ansett oppfylt. Lagmannsretten bemerket at dens prøving er begrenset til den faktiske situasjonen som er beskrevet i fylkestrygdekontorets innstilling, og som lå til grunn for Trygderettens vedtak. Lagmannsretten la til grunn at saksøker, en kvinne født 1969, hadde helseplager preget av smerter i nakke, skuldre, rygg og hofter. De senere år hadde hun hatt en arbeidstilknytning som assistent ved skole og en barnehage og enkelte vikariater som landpostbud. Etter 1999, hvor hun første gang søkte om uførepensjon, hadde hun ikke arbeidet mer enn ca. 40 %. Hun hadde mottatt attføringsstønad fra i nærmere to år, men det eneste styrte tiltaket var utplassering i arbeidsmarkedsbedrift to måneder i Attføringskonsulent ved bedriften og Aetat konkluderte da med at attføring ikke var hensiktsmessig og anbefalte løsning med delpensjon og deltidsarbeid. Lagmannsretten var enig med staten når det gjelder arbeidsfordelingen mellom trygdeetaten og Aetat: Trygdeetaten vurderer om det skal utprøves attføringstiltak i stedet for å gi uførepensjon, og Aetats rolle er å sørge for relevante tiltak med sikte på å skape grunnlag for å avgjøre om vilkårene i folketrygdloven 12-5 er oppfylt. Ut fra forholdene på tidspunktet for fylkestrygdekontorets vedtak og Trygderettens kjennelse, la lagmannsretten til grunn at det ikke var godtgjort at vedkommende ikke var i stand til å delta i yrkesrettet attføring. Attføringsmulighetene var derfor ikke uttømt. Staten ble frifunnet. Gulating lagmannsretts dom LG TRs saksnr. 03/ Grunngitt kjennelse. Saken gjaldt spørsmålet om etterbetaling av attføringspenger fra 1. mai 1987 og krav om å få virkningstidspunktet for 50 % uførepensjons satt til mai Saksøker satte fram kravet i 2001, men fikk avslag av fylkestrygdekontoret. Trygderetten stadfestet dette vedtaket, idet vilkårene for gjenopptakelse av attføringssak fra 1988 og etterbetaling av attføringspenger for tidsrommet 2. mai september 1988 ikke ble ansett oppfylt. Lagmannsretten tok utgangspunkt i at saksøkeren var syk ved utløpet av maksimumtiden for sykmelding 1. mai Et sentralt punkt var da hvilken veiledningsplikt trygdekontoret hadde overfor henne. Lagmannsretten la stor vekt på saksøkerens forklaring i retten, hvoretter hun hevdet at hun ikke ble orientert om mulighetene til å søke om attføringspenger eller uførepensjon. Forklaringen ble ansett understøttet av det enkle faktum at hun rent faktisk ikke satte fram krav. Det var all grunn til å regne med at hun hadde gjort dette dersom hun var gjort kjent med sine rettigheter. I ettertid er det enighet om at hun den gang fylte vilkårene for å få attføringspenger og senere uførepensjon. Lagmannsretten tok videre utgangspunkt i at trygdesaker kan gjenopptas på nærmere angitte vilkår. Manglende oppfølgning av veiledningsplikten på et så sentralt punkt som i dette tilfellet må karakteriseres som en grov saksbehandlingsfeil, og det var ikke tvilsomt at feilen har hatt betydning for resultatet. Vilkårene for gjenopptakelse var således til stede. Lagmannsretten viste til at det er en grunnregel i trygderetten at ytelser bare utløses ved at medlemmet faktisk setter fram krav. Trygdekontoret hadde som angitt ovenfor forsømt sin veiledningsplikt ved utløpet av maksimumperioden for sykepenger i Dette medførte at saksøkeren reduserte sin stilling i stedet for å søke om attføringspenger/uførepensjon. Først over ett år senere, sommeren 1988, fikk hun den informasjon hun hadde krav på. Lagmannsretten var enig med saksøkeren i at da hennes krav om attføringshjelp av desember 1988 ble behandlet, burde trygdekontoret ha vurdert om vilkårene for å sette virkningstidspunktet tilbake i tid var til stede. Det var en

14 13 forsømmelse fra trygdekontorets side at dette ikke ble gjort. Saksøkerens forsinkelse med å sette fram krav skyldtes således manglende opplysninger fra trygdens organer. Vilkårene for etterbetaling etter folketrygdloven av fjerde ledd, var dermed oppfylt. Trygderettens kjennelse opphevet. Agder lagmannsretts dom LA TRs saksnr. 04/ Forenklet grunngitt kjennelse. Saken gjaldt spørsmålet om vilkårene for yrkesrettet attføring etter folketrygdloven 11-5 var oppfylt. Saksøker var en iransk statsborger født 1977, gift og hadde to barn. Han kom til Norge i 1999 og hadde hatt enkelte arbeidsforhold innen rengjøring, som assistent i skolefritidsordning og assistent for fremmedspråklige elever. Han ble sykmeldt i 2002 pga ryggplager (prolaps uten affeksjon til nerverøtter). Han hadde oppnådd studiekompetanse og startet i august treårig ingeniørstudium ved høgskole i Forut for dette hadde han satt fram krav om yrkesrettet attføring, men fikk kravet avslått av trygdeetaten og Trygderetten.. Lagmannsretten uttalte at det omtvistede spørsmålet var om mannens ryggplager var så vidt omfattende at hans inntektsevne var blitt varig nedsatt eller hans muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass er blitt vesentlig innskrenket. Lagmannsretten la til grunn at han neppe kunne fungere i tyngre arbeid. Disse begrensningene ble likevel ikke ansett så omfattende at vilkårene i 11-5 var oppfylt. Lagmannsretten viste til uttalelser fra lege, fysioterapeut og Aetat. Aetat hadde gitt uttrykk for at det var en god del jobber for ufaglærte uten formell utdannelse blant annet innen butikk-/lagervirksomhet og som assistent innen skole/sfo. Det måtte også legges vekt på at han var ung og uten fast etablert yrkespraksis. Ut fra alder og studiekompetanse ville han ha relativt mange muligheter på arbeidsmarkedet. Disse mulighetene var ikke utprøvd, idet han ikke hadde søkt på ledige stillinger med fysisk lett arbeid på hjemstedet eller omkringliggende distrikt.. Staten frifunnet. Hålogaland lagmannsretts dom LH TRs saksnr. 04/ Grunngitt kjennelse., Saken gjaldt spørsmålet om uførepensjon med yrkesskadefordeler, jf. folketrygdloven annet ledd. Saksøker arbeidet på en fiskeforedlingsbedrift da han i 1997 var utsatt for en arbeidsulykke, idet fingrene på venstre hånd ble klemt i en vinsj. Dette førte til nerveskader på fingrene og i armen. Medisinsk invaliditet ble satt til 15,5 % og han fikk menerstatning i gruppe 1. Etter ulykken ble han omplassert i bedriften og var i arbeid fram til I 1999 falt han ut av arbeid pga sykdom og ble tilstått 100 % ordinær uførpensjon i Senere traff fylkestrygdekontoret vedtak om at 25 % av uførepensjonen skulle gis med yrkesskadefordeler, idet mannens ryggplager ble ansett som dominerende årsak til uførheten. Trygderetten omgjorde vedtaket og fant at yrkesskaden hadde bidratt med 70 % av yrkesuførheten og at ryggplagene hadde bidratt med 30 %. Lagmannsretten uttalte at vurderingstemaet i saken var hvor stor del av uførheten som skyldtes armskaden (yrkesskaden), ikke om armskaden var det som utløste hele uførheten. Ut fra legeopplysningene fant ikke lagmannsretten holdepunkter for at yrkesskaden alene var skyld i arbeidsuførheten. Saksøker hadde også tidligere ved flere anledninger, blant annet i kravet om uførepensjon, gitt uttrykk for at han hadde ryggplager. Det kunne ikke være avgjørende at han tidligere ikke hadde vært sykmeldt pga ryggproblemer. Vist til at han hadde hatt hardt fysisk arbeid siden Lagmannsretten sluttet seg til Trygderettens vurdering. Staten frifunnet. Borgarting lagmannsretts dom LB TRs saksnr. 03/ Grungitt kjennelse., Saken gjaldt uførepensjon. Mann født 1962, opprinnelig fra Marokko, hadde vært i Norge siden Han hadde vesentlig arbeidet som renholder, men hadde hatt mye sykefravær. Han var gift og hadde fire barn. Påberopte å ha psykisk lidelse og skade etter fall fra en stige. Lagmannsretten bemerket at den var enig med staten i at det må være forholdene på tidspunktet for fylkestrygdekontorets vedtak som hovedregel må være avgjørende, men har Trygderetten trukket inn nytt materiale som er nytt for trygdemyndighetene må lagmannsretten ved sin prøving forholde seg til det samme materialet som Trygderetten. Ut fra bevisførselen i lagmannsretten, fant lagmannsretten det bevist at

15 14 saksøkeren nå var varig ufør. Han hadde alvorlig depresjon og frambød også klare psykotiske symptomer. Han hadde gjennomgått de behandlingstiltak som man i praksis kunne tilby ham. Også på tidspunktet for fylkestrygdekontorets og Trygderettens avgjørelser var han etter lagmannsrettens syn varig ufør i folketrygdlovens forstand og uten praktisk arbeidsevne. Dette var imidlertid ikke tilstrekkelig til å sette Trygderettens kjennelse til side som ugyldig. Det må også kreves at han på dette tidspunktet hadde gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre arbeidsevnen, jf. folketrygdloven Bare dersom det allerede på forhånd er åpenbart at slik behandling ikke hjelper, kan uføretrygd likevel tilstås. Slik forholdene var i denne saken, kunne det ikke være åpenbart for trygdemyndighetene at behandling ikke kunne være hensiktsmessig, selv om en mulighet for bedring ikke kunne fortone seg som store. Vilkårene for å tilstå uførepensjon var ikke oppfylt på det tidspunktet da fylkestrygdekontoret traff sitt vedtak. Staten frifunnet. Borgarting lagmannsretts dom LB TRs saksnr. 03/ Forenklet kjennelse. Saken gjaldt spørsmålet om stønad ved yrkesskade (legemidler og behandling), jf. folketrygdloven Mann, født 1956, var ansatt i en kontorjobb. Han var i desember 1998 utsatt for en ulykke mens hans arbeidet med PC på arbeidsplassen, idet han fikk støt i venstre fot via en ledning uten isolering. Falt av stolen og var bevisstløs i ca. 10 minutter.. Dette var opplysninger mannen selv hadde gitt og de var ikke bekreftet av andre. Han ble etter hendelsen sykmeldt og falt varig ut av arbeid. Han ble tilstått 100 % uførepensjon med virkning fra november Pensjonen ble gitt med yrkesskadefordeler. Krav om menerstatning ble avslått av trygdeetaten, og avslaget ble stadfestet av Trygderetten 1. november Også tidligere krav om stønad til legemidler og behandling var avslått av trygdeetaten og Trygderetten. Saksøker gjorde overfor lagmannsretten gjeldende at Trygderetten hadde lagt feil faktum til grunn, idet det var årsakssammenheng mellom yrkesskaden og de legekonsultasjoner/den medikamentbruk vedkommende krevde dekket etter folketrygdloven Ut fra det som kom fram i de medisinske uttalelsene og forklaringene i retten, la lagmannsretten til grunn at saksøkerens nåværende plager var resultat av samvirkende årsaker, og at ulykken var en nødvendig årsak. Uten ulykken ville ikke skaden blitt så omfattende som den er blitt. Lagmannsretten uttalte at det i yrkesskadetrygden som hovedregel gjelder en fordelingslære, jf. bl.a. Skårberg og Reusch: Yrkesskade side 203 og for menerstatningens vedkommende Rt side 495. Staten anførte at det for den del av yrkesskadedekningen som gjelder stønad etter folketrygdloven 5-25 gjelder et unntak fra nevnte trygderettslige utgangspunkt, idet det gjelder en hovedårsakslære. Lagmannsretten fant at kommentarene i Rikstrygdeverkets rundskriv til folketrygdloven 5-14 var uklare. I flere trygderettskjennelser er det vist til at yrkesskaden ikke er den mest sannsynlige årsak, men forholdet mellom samvirkende årsaker, som i aktuelle sak, og uavhengig virkende årsaker, var ikke problematisert. I Trygderettens ankesak 04/03976 hadde man imidlertid gitt refusjon etter reglene om ansvarsdeling under folketrygdloven Lagmannsretten fant at staten ikke hadde tilstrekkelig rettskildemessig dekning for den anførselen som var gjort gjeldende. Trygderettens kjennelse syntes videre å bygge på uriktig forståelse av årsakskravet i folketrygdloven Trygderettens kjennelse kjent ugyldig. Eidsivating lagmannsretts dom LE TRs saksnr. 03/ Forenklet kjennelse. Saken gjaldt uførepensjon. Saksøkeren var 36 år da hun satte fram krav om 50 % uførepensjon i Hun var gift og hadde to barn. Hun hadde grunnskole og utdanning som EDB-sekretær og i personalledelse. Hun hadde arbeidet i butikk, men hovedsakelig som kontormedarbeider. Hun ble omplassert i arbeidet i 1995 pga psoriasis i fingertuppene og neglene og luftveisallergi. I 1999 ble arbeidsplassen omorganisert, noe som innebar at hun kom tilbake til tidligere arbeidsoppga ver som var helsemessig ugunstig for henne. Saksøkeren ble sykmeldt i Hun sluttet i sitt arbeid, men fikk et nytt arbeidsforhold i 2002 i 50 % stilling. Etter hvert ble det klarlagt at hun hadde plager forenlig med fibromyalgi. Etter at Trygderetten hadde avsagt kjennelse, ble hun utredet av ulike medisinske spesialister, og hun ble utredet av Aetat arbeidsrådgivning i forhold til yrkesrettet

16 15 attføring. Lagmannsretten innleder sine bemerkninger med en redegjørelse for domstolens prøvelsesrett i spørsmålet om vedkommende oppfylte vilkårene for 50 % uførepensjon. I forhold til den konkrete vurdering, viste lagmannsretten til at hennes alder (37 år) på det tidspunkt Trygderetten avsa kjennelse, var et av de kriterier loven uttrykkelig viser til både i forhold til behandling og attføring. Hennes alder tilsa at det skulle mye til for at det kunne konkluderes med at ytterligere behandling og attføring for hennes sykdom var nytteløst. Lagmannsretten fant at behandling/attføring ikke var forsøkt i tilstrekkelig grad. Det ble blant annet vist til den sakkyndiges erklæring og uttalelser i retten. Lagmannsretten fant avgjørelsen likevel tvilsom, særlig på bakgrunn av fastlegens forklaring. Trygderettens kjennelse stadfestet. Borgarting lagmannsretts dom LB TRs saksnr. 03/ Grunngitt kjennelse. Saken gjaldt spørsmålet om en for sent framsatt anke over vedtak om avslag på fortsatte rehabiliteringspenger, måtte avvises som for sent framsatt. Anken var i dette tilfellet framsatt ca. 9 måneder etter at vedkommende hadde mottatt vedtaket. Trygderetten fant ikke omstendigheter som tilsa at det forelå særlige grunner til å se bort fra fristoversittelsen. For lagmannsretten gjorde saksøkeren gjeldende at trygdekontoret ikke hadde oppfylt sin veiledningsplikt. Det var etter praksis heller ikke avgjørende at fristen er oversittet med 9 måneder. Vist til uttalelser i forarbeidene til trygderettsloven og til at Trygderetten i en tidligere sak hadde gitt oppreisning selv om fristen var oversittet med 6 ½ år. Staten viste på sin side til en konsekvent trygderettspraksis de senere år. Lagmannsretten fant det klart at søksmålet ikke kunne føre fram. Det var ikke begått saksbehandlingsfeil av trygdekontoret. For øvrig vist til Trygderettens ankesak 02/ Staten frifunnet. Hålogaland lagmannsretts dom LH TRs saksnr. 03/ Grunngitt kjennelse. Saken gjaldt spørsmålet om sykepenger skal ytes etter særbestemmelsene ved yrkesskade. Saksøkeren hadde arbeidet innen langtransport og var utsatt for et trafikkuhell i mai Han fikk ved uhellet et traume mot hodet, nakken, ryggen og mot høyre lår. Han ble undersøkt av lege, og ble sykmeldt for skade i muskelskjelettsystemet i ca. en måned. Trygdekontoret godkjente skaden som yrkesskade. Han kom tilbake i arbeid, men ble i november 1999 sykmeldt med diagnosen nakkesyndrom inklusive cervicalcolumna. Trygdekontoret avslo å gi sykepengene med yrkesskadefordel, idet det ikke ble ansett å være årsakssammenheng mellom sykdommen/skaden og arbeidsulykken. Dette vedtaket ble stadfestet av fylkestrygdekontoret og Trygderetten. Lagmannsretten fant etter en gjennomgang av de medisinske uttalelsene i saken at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at vedkommende ved trafikkulykken pådro seg en nakkeskade som kan være årsaken til de plager han hadde i dag. Lagmannsretten la avgjørende vekt på det som var opplyst om selve hendelsesforløpet, de nedtegnelser som ble gjort umiddelbart etter ulykken, og den sakkyndiges vurdering og konklusjon. Vist til at det ikke var funnet noen nevrologisk eller annen form for organisk skade. Kriteriene for nakkeslengskade ble ikke ansett oppfylt, og det var heller ikke holdepunkter for psykisk skade med somatisering som følge av ulykken. Staten frifunnet.