Nr. 1/2005 Kjennelser avsagt i ukene 40-48/2004

Transkript

1 Nr. 1/2005 Kjennelser avsagt i ukene 40-48/2004

2 1. Kjennelse av 22. oktober Ankesak nr. 04/ ftrl Pensjonsberegning, antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre. Periode med arbeid med lønnsrefusjon likestilt periode med stønadsmottak ved spørsmål om bruk av strengere regler for rettigheter som ung ufør gjeldende fra 1. januar Mann, 37 år, hadde vært utsatt for trafikkulykke i 22årsalderen, og hadde pådratt seg brudd i ryggen samt nakkeproblemer. Han var maskinarbeider på skadetidspunktet, og hadde deretter ikke klart å ta opp igjen arbeidet. Han mottok ytelser fra trygden fra skaden oppsto i 1992, da i form av yrkesrettet attføring. Fra september 1999 til mars 2001 arbeidet han i bedrift, som fikk lønnsrefusjon av aetat. Selv om krav om uførepensjon først ble fremsatt i desember 2002, måtte hans rettigheter som "ung ufør" vurderes i forhold til de mindre strenge vilkårene som gjaldt før 1998: Med unntak av arbeid med lønnsrefusjon fra sept.'99 til mars'01, hadde vedkommende hatt sammenhengende ytelse fra trygden fra 1992 til kravet om uførepensjon ble fremmet. Aetat vurderte arbeid med lønnsrefusjon som et attføringstiltak. Dette tilsa at han måtte anses å ha hatt sammenhengende ytelse fra før de strengere reglene trådte i kraft, noe som førte til at disse reglene ikke gjaldt. Pensjonsbetingende uførhet ble ansett å foreligge i hele perioden. Dette ga unguførrettigheter etter 3-21 i folketrygdloven slik bestemmelsen lød før endringen fra Omgjøring. 2. Kjennelse av 8. oktober Ankesak nr. 04/ ftrl Stønad ved helsetjenester - viktige legemidler. Stønad til uregistrert legemiddel - "DHEA" - ved hypofysesvikt gitt etter unntaksbestemmelsene i legemiddelforskriften. Uttalelser om krav til utforming av oversendelsesbrev til Trygderetten. Spørsmålet var om det forelå særlige grunner for å refundere utgiftene til bruk av det uregistrerte legemiddelet DHEA i anledning hypofysesvikt. Retten kom til at det forelå slike grunner, i og med at forhåndsgodkjente preparater ikke ga godt nok resultat for kvinnen. Den medisinske dokumentasjonen for effekt ved bruk av preparatet DHEA var "rimelig god". Vedtaket ble omgjort. Ellers uttalelser om krav til utforming av oversendelsesbrev til Trygderetten. Videre kritikk mot Rikstrygdeverket for å ha gitt for konkrete uttalelser om behandlingen av saken i trygdekontor før vedtak ble truffet. 3. Kjennelse av 26. november Ankesak nr. 04/ ftrl 6-3. Grunnstønad. Utgifter til fordyret kosthold. Saksforhold der det ikke kunne kreves gjennomført glutenfri diett for at rett til grunnstønad skulle fastslås. Avslag på krav om grunnstønad til fordyret kosthold - glutenfri diett - ved cøliaki var grunngitt i at det ikke var gjort typiske funn ved "biopsi", jfr. retningslinjer fra Rikstrygdeverket. Vedtaket ble omgjort. Lagt vekt på at fravær av funn kunne skyldes at vedkommende hadde spist glutenfritt noe tid før undersøkelsen, og at blodprøver tilsa cøliaki. Det ble videre antatt foreligge mer enn 90 prosent sannsynlighet for cøliaki. Ellers ble lagt til grunn vurdering fra spes. i indremedisin om at det ville innebære "ikke ubetydelig helserisiko" om vedkommende skulle spise vanlig kost for at ny biopsi skulle foretas. Antatt at det også etter gjeldende regler i ftrl 6-3, bokstav f vil være tilfelle der et ikke kan kreves at ellers nødvendig provokasjonstesting blir gjennomført. Helserisikoen, samt andre personlige belastninger tilsa at provokasjonstesting her ikke burde skje. 4. Kjennelse av 26. november Ankesak nr. 04/ ftrl Grunnstønad. Utgifter til transport. Sak der særlige forhold tilsa at vilkårene for rett til stønad etter sats 5 forelå. En enslig mann med mb. Bechterew fremsatte krav om forhøyet grunnstønad til drift av delvis trygdefinansiert kjøretøy. Vedkommende, som var bosatt i Oslo, benyttet bilen i forbindelse med en deltidsstilling samt til private gjøremål. Hans årlige kjørelengde utgjorde omtrent 25

3 000 kilometer. Grunnstønad med høyere sats enn sats 3 ble avslått av trygden. Ut fra de konkrete omstendighetene, herunder at vedkommendes bil forbrukte betydelig drivstoff, omgjorde retten det påankede vedtaket etter avholdt muntlig forhandling jf. trl. 19. Ut fra særlige forhold fant retten at vedkommende hadde nødvendige ekstrautgifter som gjorde ham berettiget til grunnstønad sats 5. Omgjøring. 5. Kjennelse av 15. oktober Ankesak nr. 04/ ftrl Grunnstønad og hjelpestønad. Bortfall av stønad under opphold i institusjon. Saksforhold der blind 17åring med lettere psykisk utviklingshemming og vesentlig forstyrret tarmfunksjon ble ansett fylle vilkårene for stønadsats 4 tross opphold i avlastingsbolig. 17 år gammel gutt, med omfattende medisinske problemer, hadde fått hjelpestønadssatsen redusert fra sats 4 til sats 3 etter at han kom i avlastningsbolig ca halvparten av tiden. Han var blind, lettgradig psykisk utviklingshemmet, hadde astma, store forstyrrelser i tarmfunksjonen m.m. Grunnet plagene var han avhengig av intravenøs ernæring, som ble gitt hele ettermiddagen og natten. Astmamedisinen ble gitt på forstøverapparat. P. g. a. blindhet var han bevegelseshemmet. Videre hadde han øyeprotese som måtte vaskes og stelles før de ble satt på plass. Han trengte helkontinuerlig tilsyn, pleie og hjelp når han var hjemme. Behovet for hjelp fra foreldrene var i en viss grad tilstede også når han var i institusjon. Avlastningen ansett som en forutsetning for at barnet kunne bo i familiehjemmet. Sats 4 ble fortsatt innvilget. 6. Kjennelse av 8. oktober Ankesak nr. 04/ ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering - stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet. Bilstønad til psykisk utviklingshemmet i omsorgsbolig. Generelle vilkår for stønad til bil må foreligge for at "påsitterstatus" kan gis. Saksforhold der vilkårene ble ansett oppfylte. Krav om stønad til bil/"påsitterstatus" fra psykisk utviklingshemmet 38 årig mann, som hadde opphold i institusjon i hele livet. Vedkommende bodde i bofellesskap med fire andre, der en person var tilstått 9-seters bil som "hovedbruker". Det var behov for at medlemmet fikk påsitterstatus fordi han da kunne benytte bilen uten at hovedbruker var med. Rikstrygdeverkets rundskriv forutsetter at vilkårene for påsitterstatus i annens trygdebil var de samme som for å få egen trygdebil. Vedkommende hadde dårlig dybdesyn, kunne bare gå 10 meter og trengte da god støtte. Han var meget uttrygg når han måtte ta buss, begynte ofte å ule og kunne skade/bite seg selv, strittet i mot, til stor sjenanse for sine medpassasjerer. Medlemmet var svært glad i å kjøre bil, var da rolig og fornøyd. Hans økonomi tillot ikke omfattende bruk av drosje. Retten mente at de medisinske vilkårene for rett til stønad til bil/påsitterstatus var oppfylte og at hans transportbehov ikke kan avhjelpes tilfredsstillende på annen måte. Vedtaket ble omgjort. 7. Kjennelse av 22. oktober Ankesak nr. 04/ ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering - stønadsformer. Stønad til bil. 2 km avstand til stoppested for offentlig transport tilsa ikke at aktuelt transportbehovet skyldtes dårlig offentlig transporttilbud. Krav om stønad til bil. Fylkestrygdekontoret la til grunn at en 68 år gammel kvinne med nedsatt gangfunksjon hadde forflytningsvansker. Avslaget var grunngitt i at kvinnens behov for privat transport i stor grad skyldtes dårlig offentlig transporttilbud; da særlig i form av stor avstand til nærmeste bussholdeplass. Dette tilsa at vedkommende ville trengt bil uansett gangfunksjon. Ftk. påberopte også at kvinnens transportbehov kunne vært løst på annen måte, for eksempel ved særlige transportordninger for funksjonshemmede, skoleskyss, grunnstønad mv. Retten viste til at avstanden til nærmeste bussholdeplass ikke var mer enn 2 km, en avstand man måtte forvente at gangføre maktet til fots, noe som også var lagt til grunn i

4 Rikstrygdeverkets retningslinjer. Ftk burde også vurdert konkret hvordan kvinnens transportbehov kunne vært løst tilfredsstillende på annen måte enn ved tilgang til egen bil. Vedtaket ble opphevet. 8. Kjennelse av 5. november Ankesak nr. 04/ ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering - stønadsformer. Saksforhold der stønad til leggprotese fylte kravet om å være "nødvendig". Avslag på krav om stønad til leggprotese var grunngitt i at stønadstilståelse ikke var "nødvendig"- blant annet fordi behovet først og fremst ble sett på som estetisk. Vedkommende hadde etter en påkjørsel av trikk, gjennomgått 26 operasjoner av ortopedisk og plastisk kirurgisk art. Som resttilstand hadde hun en svær defekt i bløtdelene i venstre ben. Området var dekket av transplantert hud og arr og var særlig utsatt for temperatur, småskader og infeksjoner. Retten fant det veldokumentert at en utfylningsprotese/ortose ville ha en vesentlig somatisk funksjon idet den ville beskytte leggen, samtidig som den ville gi styrke og stabilitet. Også kosmetisk og estetisk ville den fylle en funksjon, og sannsynligvis bedre kvinnens psykiske helse. Stønad til protesen ble innvilget. Omgjøring. 9. Kjennelse av 19. november Ankesak nr. 04/ ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering - stønadsformer. Saksforhold der det ble ansett foreligge rett til stønad til hjelpemiddel for transport fra bolig til parkeringsplass for bil. Stønad til hjelpemidler, snøfreser, jf ftrl 10-7 første ledd bokstav a. Uførepensjonert mann med ødelagt hofte, ikke opererbar, var avhengig av krykker ute og inne. Han hadde trygdebil, men fra bosted opp til fylkesveien lå en 100 m bratt bakke som ikke var kjørbar med bil på vinterstid. Om vinteren var bilen parkert ved fylkesveien og han hadde behov for snøfreser til å sitte på som hjelpemiddel for å bli fraktet mellom hjemmet og bilen på vinterstid, altså ikke primært til snømåking. Retten viste til flere kjennelser hvor snøfreser var avslått, men mente at forholdene i aktuelle sak var annerledes. Det sentrale var at snøfreser eller lignende hjelpemiddel av retten ble ansett som tjenlig hjelpemiddel for at vedkommende skulle kunne fungere i dagliglivet og kunne benytte sin trygdebil hele året. Hvorvidt snøfreser eller lignende hjelpemiddel var mest tjenlig til formålet overlot retten til ankemotparten å vurdere. Påanket vedtak ble opphevet for nærmere fastsettelse av formen for stønad. 10. Kjennelse av 29. oktober Ankesak nr. 04/ ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering - rehabiliteringspenger. Saksforhold der det ble lagt avgjørende vekt på sykdomsymptomer - slik at rett til rehabiliteringspenger forelå, selv om årsak til helsesvikt ikke hadde latt seg påvise. Fylkestrygdekontoret aksepterte at vedkommende var plaget av sine smerter, men fordi ingen - så langt - hadde kunne påvise årsaken til disse smertene, ble hennes krav om rehabiliteringspenger avslått. Vedtaket ble omgjort. Det ble uttalt at det enkelte ganger måtte aksepteres at utredningen av årsakene fortsatte etter at sykepengerettighetene var utløpt, og at dette kunne likestilles med behandling. I utredningsfasen (og muligens senere) måtte også en symptomdiagnose kunne aksepteres som grunnlag for rehabiliteringspenger. 11. Kjennelse av 26. november Ankesak nr. 04/ ftrl Ytelser under yrkesrettet attføring - attføringspenger. Stønad i ventetid på arbeid - saksforhold der nedsatt gangfunksjon ga grunnlag for å avslå tilbud om arbeid. Vedtak om tidsbegrenset bortfall av attføringspenger i ventetid på arbeid var grunngitt i at det ikke forelå rimelig grunn til å avslå tilbud om arbeid. Vedkommende hadde på grunn av problemer med høyre kne, vært innvilget yrkesrettet attføring. Mens hun mottok attføringspenger i ventetid på arbeid, avslo hun tilbud om skiftarbeid i X på grunn av

5 problematisk reisevei og helsemessige problemer, som gjorde det vanskelig for henne å gå 6 km fra ferge til bopel. Hun viste til at hun hadde forsøkt å få arbeid i Y, da hun kun hadde 150 meter til buss, om hun kunne reise til Y. Retten mente det var feil ikke å legge vekt på hennes begrensning med hensyn til gangfunksjon relatert til reisevei, ved vurderingen av hva som var høvelig arbeid. Retten viste også til at den ankende part i ettertid var godkjent som lokal arbeidssøker på grunn av de samme begrensninger som var årsak til at hun var innvilget yrkesrettet attføring. Omgjøring. 12. Kjennelse av 22. oktober Ankesak nr. 04/ ftrl Uførepensjon - forutgående medlemskap. Medlemskapsvilkår etter EØSregler. I tilfelle der det foreligger tilstrekkelige opplysninger til å prøve disse vilkårene må fylkestrygdekontorene selv ta stilling. Vedkommende hadde 26 års trygdetid fra Sverige etter å ha seilt på svenske båter fra 1975 til Han var opprinnelig tilstått uførepensjon - basert på en forutsetning om at han hadde vært bosatt i Norge i tre år før pensjonsbetingende uførhet oppsto, jfr i folketrygdloven. Etter at det framkom at dette ikke var riktig, ble det tilståelsesvedtaket opphevet som ugyldig. Spørsmålet om det forelå uførepensjonsrettigheter med grunnlag i EØSavtalen ble samtidig forutsatt vurdert av Folketrygdkontoret for utenlandssaker. Retten viste til at det i saken forelå bekreftede opplysninger om trygdetid i Sverige. Det riktige hadde da opprinnelig vært å tilstå uførepensjon med grunnlag i artikkel 45 i forordning 1408/71. Fylkestrygekontorets vedtak om fastsetting av ugyldighet måtte oppheves. Det ble videre forutsatt at det måtte bli truffet nytt tilståelsesvedtak basert på riktige faktiske forutsetninger. 13. Kjennelse av 15. oktober Ankesak nr. 04/ ftrl Uførepensjon - sykdom, skade eller lyte og krav til årsaksammenheng. Saksforhold der sannsynlig yrkesvalghemming av 2-3 års varighet ikke tilsa at varighetsvilkåret var oppfylt. Avslag på krav om uførepensjon fra 29 år gammel kvinne. Hun mente halv stilling var det meste hun kunne makte, og påberopte ettervirkninger av bilpåkjørsel i form av hodeskade med nedsatt hørsel, øresus, hodeverk, glemsomhet, ryggplager samt bekymringer etter ulykken. Retten forutsatte at kvinnen i en 2-3 års periode fremover måtte anses som yrkesvalghemmet og at hun, og eventuelt Aetat, hadde et noe lengre tidsperspektiv på å observere begrensninger, og - om aktuelt - drøftet langsiktige yrkesmessige eller utdannelsesmessige alternativer til nåværende jobb. Varighetsvilkåret var i denne situasjonen ikke oppfylt, og vedtaket ble stadfestet. 14. Kjennelse av 15. oktober Ankesak nr. 04/ ftrl tidligere Uførepensjon - hjemmearbeidende ektefelle som delvis er yrkesaktiv. Krav om heving av uføregrad i tilstått uførpensjon. Selv om "oppjusterinsgreglene" ga grunnlag for heving av uføregrad, forelå ikke rett til høyere pensjon med utvidet tilbakevirkning, jfr , 4. ledd i folketrygdloven. Kvinne var tilstått 70% uførepensjon fra 1984 med uføretidspunkt Hun ble da vurdert som kombinert yrkesaktiv/hjemmearbeidende med lik fordeling og ellers ansett helt ufør som yrkesaktiv, noe som hjemmearbeidende. Hun krevde pensjon etter en uføregrad på 100% i 2003, og ble da tilstått 80%, med grunnlag i noe større uførhet i arbeid i hjemmet. I anke over vedtaket påberopte hun ytterligere uførhet som husmor. Retten fant ikke grunn til å ta endelig stilling til vurderingsgrunnlaget. Den fant grunnlag for oppjustering av uføregraden etter tidligere ledd. Uttalt at regler om dette fra får anvendelse også for uførepensjon som er tilstått før. Det gjaldt tidligere retningslinjer for praksis. Unnlatelse av å vurdere dette i sin tid, gir imidlertid ikke grunnlag for gjenopptakelse eller anvendelse av ledd. Derfor virkningstidspunkt etter ledd.

6 15. Kjennelse av 29. oktober Ankesak nr. 04/ ftrl Uførepensjon - tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon. Bruk av overgangsbestemmelser ved innføring av regler om tidsbegrenset uførestønad. Krav om uførepensjon fremsatt i juli Trygdekontoret innvilget rehabiliteringspenger i påvente av at kravet skulle bli ferdigbehandlet. Trygdekontoret innstilte den 29. desember 2003 på innvilgelse av uførepensjon. Fylkestrygdekontoret behandlet saken den 15. januar Fylkestrygdekontoret var enig i at vilkårene for ytelse av uførepensjon var oppfylt før 1. januar Da vedkommende oppebar rehabiliteringspenger ved ikrafttredelsen av bestemmelsene om tidsbegrenset uførestønad, mente fylkestrygdekontoret at det fulgte av overgangsbestemmelsene, slik de fremgikk av Rikstrygdeverkets rundskriv, at reglene om tidsbegrenset uførestønad kom til anvendelse. Vedkommende ble tilstått tidsbegrenset uførestønad fra 1. februar I anken fremholdes det at dette strider mot Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft, og at vedkommende har krav på uførepensjon etter loven slik den lød på kravtidspunktet. Retten kom til at overgangsreglene ikke kunne oppfattes slik at den som fylte vilkårene for uførepensjon før lovendringens ikrafttredelse ville tape sin rett på grunnlag av lovendringen. Retten viste til at det hadde formodningen mot seg at lovgiver hadde gitt overgangsregler som stred mot Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft. Opphevning. 16. Kjennelse av 12. november Ankesak nr. 04/ ftrl Yrkesskade. Arbeidsulykkebegrepet - profesjonelt fotballspill. "Femmedlemskjennelse." Profesjonell fotballspiller ble ryggskadet i en takling bakfra, mens han var i en vending. Arbeidet måtte sies skje "nær faregrensen" - noe som etter tidligere praksis hadde betydning. Yrket som fotballspiller var likevel spesielt hva angikk normal utøvelse og hva som kunne anses uventet og usedvanlig. Retten mente at "arbeidsulykke" forutsatte handlinger og hendinger klart utenfor spillets normale gang og formål, som skade av gjenstander kastet på banen, bevisst angrep på spiller uten ball m.v. Taklingssituasjoner er ordinært og falt i utgangspunktet utenfor. Dommeravgjørelse var ikke avgjørende og skadeomfang ville ha mindre betydning i i forhold til spørsmålet om arbeidsulykke forelå. Å med hensikt skade motspiller under spillet om ballen, vil være arbeidsulykke. Dette vanskelig å fastslå, da utfallet av en taklingen like gjerne berodde på begge parters bevegelser. Retten tok avstand fra en tidligere kjennelse om skade under håndballspill. Påanket vedtak ble stadfestet. 17. Kjennelse av 8.oktober Ankesak nr. 03/ ftrl Yrkessskade - yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade Krav til påvirkningsmåte; "kuldestråling" fra luftavkjølingsanlegg utgjorde ikke "strålingsenergi", jfr. 1 bokstav c i forskrift om yrkessykdommer. Avslag på krav om å få godkjent nakkeplager som yrkessykdom for mann på 57 år. I sitt arbeid i operasjonssal har han vært utsatt for kald avkjølingsluft fra air-condition anlegg. Retten var ikke enig med prosessfullmektigen som anførte at 1 bokstac C om "sykdommer som skyldes strålingsenergi" i forskriften til ftrl 13-4, kunne tolkes analogisk i den forstand at også kuldestråling ble omfattet av forskriften. Retten oppfattet ikke "kulde" i noen form for å være strålingsenergi. Ved kulde er det slik at varme stråler fra kroppen, og det er ikke dette ordlyden i forskriften retter seg mot. Strålingsenergi var slik retten så det ment å omfatte helt spesielle typer stråling fra et objekt på en arbeidstager. Retten var videre enig med ftrk i at det aktuelle tilfellet heller ikke kunne omfattes av forskriftens 2 bokstav A om "følger av kulde og lav temperatur under arbeid i ishavsstrøk." Bestemmelsen måtte etter sin ordlyd forstås antitetisk, det vil si at arbeid utenfor ishavsstøk ikke omfattes. Plagene kunne heller ikke godkjennes etter ftrl Stadfestelse.

7 18. Kjennelse av 15. oktober Ankesak nr. 03/ ftrl Yrkessskade - yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade. Vurdering av årsaksammenheng mellom vibrasjonspåvirkning og artroser. Vedkommende påberopte at hans artroser i en hånd var forårsaket av vibrasjoner under kjøring av brøytemaskin. Fylkestrygdekontor hadde avslått å godkjenne plagene som yrkessykdom under henvisning til at denne typen maskin ikke omfattes av forskriften 1 bokstav F. Retten fant at artroser alene ikke kunne godkjennes som forårsaket av vibrasjoner og viste til tidligere praksis i Trygderetten. Retten fant det ikke nødvendig å ta stilling til om den type maskin den ankende part hadde betjent, omfattes av forskriften. Stadfestelse. 19. Kjennelse av 29. oktober Ankesak nr. 04/ ftrl Yrkesskade - arbeidstakere. Stortingsrepresentant ble ikke ansett omfattet av yrkesskadedekningen i folketrygden for skade oppstått under utføring av verv som Stortingsrepresentant. Medlem av Stortingets kommunalkommite ble påført skade under reise i kommiteens regi. Skaden ble ikke godkjent som yrkesskade fordi vedkommende ikke ble sett på som arbeidstaker, jfr i folketrygdloven. Trygderetten bygde på samme forståelse av reglene. I kjennelsen ble det gitt tilslutning til Rikstrygdeverkets uttalelser i tidligere kjennelse i sak 99/ RTV hadde ment det måtte skilles mellom politikere som er regjeringsmedlemmer, statsekretærer og politiske rådgivere, som blant annet ikke er folkevalgte og ellers underlagt instruksjonsmyndighet, - og folkevalgte politikere som stortingsrepresentanter og medlemmer av kommunestyrer. Direkte folkevalgte hadde ikke tilsettingsforhold og var i utgangspunktet uavhengige under utføring av arbeidet. Den uavhengige posisjonen samsvarte i liten grad med det underordningsforholdet overfor en arbeidsgiver som folketrygdens arbeidstakerbegrep forutsetter. At stortingsrepresentanter hadde omfattende arbeidsoppgaver kunne ikke være avgjørende. 20. Kjennelse av 5. november Ankesak nr. 04/ ftrl Yrkesskade - arbeidstakere. Saksforhold der skadehending ikke hadde slik tilknytning til utføring av arbeid at det var grunnlag for godkjenning av yrkesskade. Kommunelege ble stanset av politiet på grunn av manglende lys på bilen og bedt om å blåse for promille. Under prøvetakingen ble han pågrepet og påsatt håndjern. Under påsettelsen av håndjernene slo han kneet enten mot gulvet eller mot stålrørene på en benk. Han fikk bruddskade i kneskålen, og har i ettertid fått et varig mén og er ufør. Legen var "på arbeidsstedet" og hendelsen skjedde "i arbeidstiden". Retten fant imidlertid at han ikke var "i arbeid" fordi han handlet på en måte som brakte forholdet ut av arbeidssituasjonen. Skadehendingen ble ansett som for fjern og indirekte i forholdet til arbeidet som lege. 21. Kjennelse av 19. november Ankesak nr. 04/ ftrl Yrkesskade - melding av yrkesskade. Vurdering av årsaksammenheng mellom arbeidsulykke og rygglidelser basert på muntlige forhandlinger i Trygderetten. Kvinne på 46 år ble i mars 2001 utsatt for en arbeidsulykke i forbindelse med løft av en pasient. Kvinnen var til vanlig saksbehandler, men tok helgevakt i hjemmesykepleien da ulykken skjedde. Hun fikk visse ryggplager i forbindelse med ulykken, men oppsøkte ikke lege og meldte ikke fra om ulykken. Fem måneder senere fikk hun et stort prolaps med smerter og lammelser i underlivet. Hun ble operert for dette. Melding om yrkesskade ble først meldt en og en halv måned etter utløpet av ett årsfristen i Det ble avholdt muntlige forhandlinger i medhold av trygderettsloven 19 annet ledd. Retten stadfestet fylkestrygdekontorets vedtak om at det ikke forelå årsakssammenheng og at det ikke var grunnlag for å dispensere fra meldefristen.