Nr. 2/2004 Kjennelser avsagt i ukene

Transkript

1 Nr. 2/2004 Kjennelser avsagt i ukene

2 Kjennelser avsagt i ukene 1-9/04: 2 Kjennelse av 13. februar Ankesak nr. 03/ ftrl Pensjonsberegningantatte framtidige pensjonpoeng for unge uføre. Følger av hjerneblødning - momenter for vurdering av kravet til "alvorlig" sykdom. Kvinne hadde som 20åring i 1986 en hjerneblødning som ga varig skade med nedsatt kognitiv funksjon og økt trettbarhet. Hun satte fram krav om 50 prosent uførepensjon i 2002, og ble da tilstått uførepensjon med uføretidspunkt satt til I saken ble det lagt til grunn at foreliggende uførhet kunne relateres direkte til hjerneblødningen i Spørsmålet om sykdommen/skaden fylte vilkåret om å være "alvorlig" måtte vurderes i lys av den funksjonsreduksjonen som kunne påvises, og hvilken betydning denne hadde for den skaddes fungering i dagliglivet. Ut fra det som var opplyst om kvinnens fungering i arbeidslivet, gjennomført utdanning, inntekter mm, - samt nevropsykologisk undersøkelse, mente retten at hennes sykdomsplager ikke falt inn under begrepet alvorlig, og stadfestet vedtaket. Kjennelse av 20. februar Ankesak nr. 03/ ftrl Pensjonsberegningantatte framtidige pensjonpoeng for unge uføre. Saksforhold der hyperkinetiske atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser ga rettigheter som ung ufør. Uførepensjon; anke over fastsatt uføretidspunkt og at rettigheter som ung ufør ikke ble gitt, jf ftrl og årig mann var tilstått hel uførepensjon grunnet "ADHD"/hyperkinetisk forstyrrelse" og personlighetsforstyrrelse. Han hadde hatt adferds- og tilpasningsproblemer fra unge år, lite skolegang og hadde aldri fungert i ordinært arbeidsliv over tid. Ved nevropsykologisk test var det gjort funn forenlig med hjerneorganisk skade. Psykolog mente at han ikke ville fungere i yrkeslivet selv med god medisinering. - I saken grunnlag for å fastsette uføretidspunktet til før fylte 26. Retten la avgjørende vekt på hans hjerneskade, som hadde ført til livslang svikt i sosialt og yrkesmessig liv. Skaden måtte antas gi han vansker med fungering i en rekke arbeidsituasjoner. Kravet til "alvorlig sykdom" og øvrige vilkår for rettigheter som "ung ufør" ble ansett oppfylte. Kjennelse av 27. februar Ankesak nr. 04/ ftrl Pensjonsberegningantatte framtidige pensjonpoeng for unge uføre. Saksforhold der depresjon, blandet personlighetsforstyrrelse, noe nedsatt intellektuell funksjon ikke fylte kravet til "alvorlig" sykdom, lyte. En 25 år gammel mann var innvilget 100 prosent uførepensjon med uføretidspunktet fastsatt til fylte 21 år. Avslag på rettigheter som "ung ufør" ble stadfestet. Det ble vist til at uførheten var forankret i dysleksi, intellektuelle evner i underkant av middels nivå og problemer av mer psykososial karakter med vansker med å oppfylle de krav til struktur og ferdighet som et ordinært arbeid og en selvstendig boform krever. Det forelå i tillegg kneplager med usikre røntgenfunn. Retten anså ikke disse plagene for å falle inn under lovens begrep alvorlig sykdom. Kjennelse av 23. januar Ankesak nr. 03/ Gjenopptak - ulovfestede regler om gjenopptak. Dagpenger - utestengning fra rett til dagpenger, jfr. syssl. 36. "Foreldelse" av utestengning. Krav om gjenopptak av tidligere sak der vedtak om utestengning ble stadfestet, selv om underliggende krav om tilbakebetaling var foreldet. I tidligere avgjort ankesak hadde Trygderetten stadfestet vedtak om utestengning fra retten til dagpenger selv om krav om tilbakebetaling av stønad var foreldet. Krav om gjenopptak av saken var begrunnet med at Høyesterett hadde kommet til at utestengning er å anse som straff i relasjon til EMK. Det var også anført at regler om foreldelse av straffekrav tilsa endring. Et flertall i retten mente det ikke var grunnlag for gjenopptak, og viste til at tidligere sak var behandlet etter de regler som alle aktører hadde grunn til å forholde seg til. Flertallet la også vekt på Høyesteretts plenumskjennelse av 21. mars 2003 der gjenopptak ble nektet fordi den etablerte ordning var håndhevet lojalt, samtidig som det ble vist til Ot.prp.nr 70 ( ) og konkludert med at det er problematisk å gjenoppta avgjorte saker på bakgrunn av

3 rettsutviklingen i internasjonale organer. Flertallet mente at spørsmålet om tidsbegrensning i adgangen til å ilegge utestengning måtte avgjøres av lovgiver. Mindretallet mente det forelå feil ved begrunnelsen i den kjennelsen som ble krevd gjenopptatt fordi foreldelse var påberopt, og ikke drøftet. Rettskildesituasjonen var uklar, og det var holdepunkter for annet utfall ved ny behandling. Videre tilsa analogi fra både strafferettslige og andre regler at lang tid fra aktuelle forhold skjedde til utestengning ble fastsatt at stønadsrett ikke kunne avskjæres. Ellers var det behov for at det ble gitt uttrykkelige regler. Stadfestelse med dissens. Kjennelse av 27. februar Ankesak nr. 03/ ftrl 6-3. Ekstrautgifter til klær og sengetøy. 10 år gammel gutt var inkontinent i varierende grad om dagen og ofte om natten. Dette medførte ekstrautgifter i form av blant annet slitasje på klær og sengetøy og til drift av tekniske hjelpemidler. Retten uttalte at ekstrautgifter grunnet slitasje på vaskemaskin og tørketrommel gikk inn under 6-3 første ledd bokstav a). Om utgifter til dyner og puter uttalte retten at denne typen utgifter ofte hadde karakter av engangsutgifter, men i foreliggende sak hvor disse måtte skiftes oftere ut enn vanlig p.g.a. vask representerte også dette en ekstrautgift etter 6-3 første ledd bokstav g). Grunnstønad etter sats 1 ble tilstått. Kjennelse av 9. januar Ankesak nr. 03 / ftrl Hjelpestønad - forhøyet stønad til barn og unge. Saksforhold der 10åring hadde rett til stønad etter sats 4 ved Downs syndrom samt tilleggskomplikasjoner. Gutt var tilstått forhøyet hjelpestønad sats 3. I tillegg til diagnosen Downs syndrom var han svært aktiv, hadde spiseproblemer og var også plaget med tørr hud og nikkelallergi. Han hadde behov for tilsyn hele tiden om dagen og også om natten i betydelig omfang. Saken skilte seg ikke mye fra ankesak nr. 02/03139, hvor forhøyet hjelpestønad sats 4 var innvilget. Retten kom til at vilkårene for forhøyet hjelpestønad etter sats 4 var oppfylt fra fylte 10 år. Omgjøring. Kjennelse av 9. januar Ankesak nr. 03/ ftrl Hjelpestønad - forhøyet stønad til barn og unge. Saksforhold der 8åring hadde rett til stønad etter sats 3 ved Downs syndrom - lagt vekt på omfattende vansker med spising og vektøking. Jente med diagnosen Downs syndrom var innvilget forhøyet hjelpestønad sats 2. I likhet med ankesak nr. 01/02450 hadde hun ikke tilleggsproblemer av medisinsk art, men hun var to år eldre enn barnet i nevnte ankesak. Hun var slitsom å forholde seg til både om dagen og natten. Det var bl.a. problemer i forhold til spising/vektøkning; også om natten ville hun opp flere ganger for å spise, og ellers vansker generelt i forhold til grensesetting. Retten kom til at hun fylte vilkårene for forhøyet hjelpestønad etter sats tre fra fylte åtte år. Omgjøring. Kjennelse av 23. januar Ankesak nr. 03/ ftrl Hjelpestønad - forhøyet stønad til barn og unge. Saksforhold der 8åring med autisme, angst ble tilstått stønad etter sats 4. Gutt, 11 år, med autisme, uspesfikk psykisk utviklingshemming, mental fungeringsalder på 2-3 år, sterk angst og sterkt utagerende atferd. Behov for nokså kontineurlig tilsyn ansett å foreligge. Blant annet ut fra opplysningene om atferden og om omfattende behov for hjelp til praktiske gjøremål, og ellers med henvisning til tidligere saker 99/00251 og 99/01505, i Trygderetten ble tidligere tilstått forhøyet hjelpestønad sats 3 omgjort til sats 4. Kjennelse av 23. januar Ankesak nr. 02/ ftrl Sykepenger - Antall sykepengedager. Dager medgått til gjennomføring av kontrollundersøkelse, jfr. ftrl 8-17, avbryer ikke opptjening av rettigheter etter Kvinne hadde vært langtidssykemeldt m/kreftdiagnose.som friskmeldt/helt arbeidsfør måtte hun til etterkontroller hos lege. Etter 8-17 bokst. d i ftrl blir det gitt sykepenger (sp) under 3

4 fravær fra arbeidet grunnet nødvendig kontrollundersøkelse, selv om medlemmet ikke er arbeidsufør, jf Da vedkommende etter ca et år i arbeid, igjen ble sykemeldt, medregnet trygdekontor dagene med sp fra trygden under kontrollundersøkelse - noe som førte til tap av rettigheter etter Dette vedtaket ble stadfestet i klagesak med henvisning til at 8-12 ikke hjemler unntak fra hovedregelen om at man må ha vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at man sist fikk sp fra trygden, for å opptjene ny rett til sp. Retten fant lite veiledning i lovteksten og forarbeidene, og spørsmålet hadde ikke tidligere vært gjenstand for behandling i TR. Tolkningsspørsmålet ble forelagt Rikstrygdeverket for deres syn. RTV mente at fravær pga kontrollundersøkelse ikke avbryter opptjeningen av ny rett til sp, og vil endre rundskrivet i tråd med dette. Retten var enig i RTVs vurdering. Hel omgjøring. Kjennelse av 27. februar Ankesak nr. 03/ ftrl Sykepenger - Antall sykepengedager. Kravet til å være arbeidsfør i 26 uker ved sykmelding umiddelbart før og etter periode med rett til fødselspenger. Kvinne sykmeldt frem til fødselspermisjon, og ble igjen sykmeldt rett etter at permisjonen utløp. Spørsmålet om hun fylte kravet om 26 ukers sammenhengende arbeidsførhet måtte løses ut fra en konkret vurdering. En slik vurdering ga i saken ikke grunnlag for å slå fast at vilkåret var oppfylt: Det ble ansett å foreligge god dokumentasjon for at aktuelle helsesvikt - følgetilstand etter hjernerystelse - hadde foreligget kontinuerlig fra siste sykmelding før fødselspermisjonen. Kjennelse av 30. januar Ankesak nr. 03/ ftrl Stønad ved barn/pårørendes sykdom. Antall dager med omsorgspenger. Forelders krav om endret fordeling av dager med omsorgspenger. Krav til saksbehandling. Partsforhold. På bakgrunn av dom om samværsrett fremsatte medlemmet krav om fordeling av dager med omsorgspenger. Lokalt trygdekontor varslet den andre foreldren, og fattet etter dette vedtak om fordeling. Den andre foreldren påklaget vedtaket. Dette ble ikke den som opprinnelig fremsatte kravet underrettet om. Denne ble heller ikke hørt i forbindelse med klagebehandlingen eller underrettet om etterfølgende vedtak i klagesak. Den andre foreldren påanket klageinstansens vedtak. Etter rettens syn var ikke reglene om saksforberedelse etter forvaltningsloven fulgt av fylkestrygdekontoret i forbindelse med klagebehandlingen. Den som opprinnelig fremsatte kravet måtte etter rettens syn anses som part i klagesaken og skulle således ha vært underrettet jf. forvaltningsloven 16. Det påankende vedtaket var ikke å anse som tilfredstillende belyst jf. forvaltningsloven 17. Vedtaket ble opphevet og saken hjemvist for ny behandling. Kjennelse av 13. februar Ankesak nr. 03/ ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering - stønadsformer. Stønad til kjøp av bil. Valg av biltype - spørsmål om fravikelse av prisramme. Vilkår for stønad til bil var oppfylt. Hjelpemiddelsentral mente etter utprøving at "Toyota Yaris Verso" med ombygging og to rullestolheiser var rimeligste hensiktsmessige bil. Det ble ikke tatt hensyn til behov for å ha med bagasje, familiemedlemmer m.v. ved bruk av bilen på feriereiser/ fritidsreiser. Vedkommende hevdet at den valgte bilen ikke var hensiktsmessig for henne, verken ved arbeidsreiser eller fritidsreiser. Retten kom til at vedkommendes behov gjorde det nødvendig med større bil. Retten viste til Trygderettens avgjørelse i lignende sak, ankesak nr. 02/00653, der retten viste til at bilforskriften 6 andre ledd bokstavene b og c forutsatte at det skulle tas hensyn til at det skulle være plass til vedkommendes nærmeste familie ved siden av nødvendig utstyr av hensyn til forflytningsmuligheter på egen hånd. Retten mente også at det burde legges rimelig vekt på brukerens vurdering av hvilken bil som er nødvendig og hensiktsmessig for å dekke transportbehovet. Vedtaket opphevet. Kjennelse av 27. februar Ankesak nr. 03/ ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering - stønadsformer. Stønad til kjøp av bil kan tilstås selv om 4

5 personer utenfor husstanden til den som er berettiget til stønad er forutsatt å kjøre bilen. Retten mente i motsetning til trygdeforvaltningen at enslig uførepensjonert kvinne på 55 år, som var rullestolsbruker, måtte anses å fylle vilkårene for stønad til bil for å bryte en isolert tilværelse. Det ble da blant annet lagt vekt på hennes behov for å opprettholde sitt tidligere høye aktivitetsnivå. Videre var ikke retten enig med trygdeforvaltningen i at det måtte legges særlig vekt på at kvinnen ikke kunne kjøre bilen selv. I saken kunne det være mulig å få i stand en ording der to voksne barn og en barndomsvenn, som alle bodde i nærheten, kunne være ansvarspersoner, jf. bilforskriften 7. Kjennelse av 6. februar Ankesak nr. 03/ ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering - rehabiliteringspenger. Stønadsrett i ventetid på innlegging i behandlingsinstitusjon - saksforhold der kravet til "aktiv behandling" var oppfylt. 42 årig mann med langvarig alkohol- og medikamentmisbruk satte fram krav om rehabiliteringspenger med grunnlag i ukentlige samtaler med psykiatrisk sykepleier. Hans tidligere søknad om innleggelse i behandlingsinstitusjon ble etter en tid reaktivert. Inntakssamtale med institusjonen skjedde én måned etter reaktiveringen. Rehabiliteringspenger ble først tilstått fra det tidspunkt han ble innlagt, ca. 5 måneder senere. Retten kom til at ventetiden fra søknaden ble reaktivert til innleggelse skjedde også måtte anses som aktiv behandling i lovens forstand, særlig fordi vedkommende i ventetiden var under jevnlig oppfølging av psykiatrisk sykepleier og behandlende lege. Vedtaket ble omgjort, slik at vilkårene for ytelse av rehabiliteringspenger ble ansett for oppfylt fra det tidspunkt søknad om institusjonsbehandling ble reaktivert. Kjennelse av 16. januar Ankesak nr. 03/ ftrl Uførepensjon - forutgående medlemskap. Utstedt utlendingspass innebar ikke at vedkommende hadde rettigheter som flyktning, jfr. andre ledd i Vedkommende kom til Norge fra Midtøsten i juli Han hadde arbeidet i Norge et snaut år da han ble sykmeldt i mars 2002 på grunn av lammelse og depresjon. Han har siden ikke vært i arbeid. Tilstanden ble beskrevet som varig. Mannen var ikke innvilget asyl og hadde heller ikke reisebevis, jf. 12-2, jf Av den grunn kunne han ikke anses som flyktning. UDI hadde utstedt utlendingspass til ham, men retten mente at dette ikke kunne likestilles med reisebevis, selv om det var mange likhetstrekk, fordi reisebevis - i motsetning til utlendingspass - bare kunne utstedes til person med flyktningestatus. Kravet om uførepensjon måtte da vurderes etter vanlige regler om krav til forutgående medlemskap. Mannen oppfylte heller ikke kravet om tre års trygdetid, idet retten mente at uføretidspunktet måtte settes likt tidspunktet for sykmelding. Stadfestelse. Kjennelse av 6. februar Ankesak nr. 03/ ftrl Uførepensjon - forutgående medlemskap. "2Gregelen", jfr. ftrl. 12-8, tredje ledd, kan ikke brukes til ugunst ved avslag ut fra kravet til forutgående medlemskap. Avslag på krav om uførepensjon var grunngitt i at kvinne var blitt ufør mindre enn tre år etter at hun fikk medlemskap i folketrygden. Uførheten var vurdert i forhold til lønnet arbeid - ikke arbeidsevnen hjemme - fordi kvinnens ektefelle tjente mindre enn 2G, jfr. 12-8, tredje ledd i folketrygdloven. I kjennelsen ble det forutsatt at hun ikke fylte kravet til forutgående medlemskap ved vurdering som yrkesaktiv. Fastsetting av vurderingsgrunnlag som yrkesaktiv var ikke riktig: "2Gregelen" var grunngitt i hensynet til å motvirke følger av sviktende forsørgelse fra ektefelle, og kunne ikke brukes til ugunst ved avslag ut fra kravet til forutgående medlemskap. Øvrige opplysninger i saken tilsa vurdering som hjemmearbeidende. Det var ellers uklart om pensjonsbetingende uførhet i forhold til hjemmearbeid forelå. Vedtaket ble opphevet for ny prøving av om slik uførhet hadde oppstått mindre enn tre år etter at kvinnen var blitt medlem i folketrygden. 5

6 Kjennelse av 13. februar Ankesak nr. 03/ ftrl Sykdom, skade eller lyte, - krav til årsaksammenheng. Ufrivillig barnløshet, innvandrerbakgrunn. 37årig kvinne med tamilsk bakgrunn. Ut fra foreliggende opplysninger om kvinnens helse måtte det legges til grunn at hennes samlede helsesvikt primært måtte ses på som utløst av en infertilitetsproblematikk. Videre lagt til grunn at inntektsevnen også var påvirket negativt av kulturelt betingede psykiske reaksjoner på barnløsheten og avslag på søknad om adopsjon. Også bakgrunnen som innvandrer med språkvansker og begrenset yrkeserfaring i Norge måtte ha slik virkning på inntektsevnen. Kravet til hovedårsak, jfr i folketrygdloven, ble i saken ikke ansett oppfylt. Forøvrig gitt uttrykk for at det ved usikre diagnoser - som diffuse muskel - og skjelettplager - i praksis vil måtte kreves mer omfattende attføring før pensjonsbetingende uførhet eventuelt lar seg slå fast. Henvisning til flere tidligere kjennelser fra Trygderetten samt til Gulating lagmannsretts dom av 27. mars 2003 (LG ). Kjennelse av 6. februar Ankesak nr. 03/ ftrl Uførepensjon - nedsatt inntektsevne, uføregrad. Fastsetting av inntektsnivå før uførhet. Vurderingsgrunnlag som helt yrkesaktiv innebærer at inntektsnivå før uførhet skal settes til lønn i heltidsarbeid - selv om vedkommende har arbeidet i lavere stillingsdel. Kvinne hadde arbeidet som hjemmehjelp, fra 1980 i en stillingsdel på 75 %. Hun var enke, ble syk i 2002 og etter sykeperioden maktet hun ikke mer enn 37,33 % stilling. Hun ble innvilget uførepensjon etter en uføregrad på 50 %. Hun anket over uføregraden, da hun mente hun skulle vurderes som rent yrkesaktiv og at uføregraden da måtte bygge på inntekt før uførhet i 100 % stilling. Retten var enig i dette. Uføregraden skulle da fastsettes ut fra tilsvarende inntekt i full stilling sammenholdt med inntekt etter uførhet, jf Rikstrygdeverkets rundskriv. I saken førte dette til at uføregraden ble hevet fra 50 til 60 prosent. Kjennelse av 27. februar 2004.Ankesak nr. 03/ ftrl Uførepensjon - revurdering av uføregraden. Saksforholdet der "vesentlig endring" med grunnlag i medisinske forhold ikke ble ansett å foreligge. Vedtak om opphør av uførepensjon, som var tilstått 30årig kvinne. Vedkommende var alene om omsorgen for tre barn, var av Roma-bakgrunn, kunne ikke lese og skrive og hadde aldri vært i lønnet arbeid. I noen år hadde hun mottatt full uførepensjon på grunn av store eksemplager, særlig i håndflatene. Ved revisjon av pensjonen var eksemplagene vesentlig bedre, og fylkestrygdekontoret traff vedtak om opphør av pensjonen. Ut fra en samlet vurdering fant retten, under noe tvil, at uførepensjonen skulle opprettholdes. I tillegg til eksem, som kunne variere over tid, hadde kvinnen flere andre sykdomsplager; høyt blodtrykk, ryggprolaps, mulig nyresykdom m.m. Retten bemerket at selv om sosiale forhold i seg selv ikke betinger uførepensjon, vil omstendigheter som manglende lese- og skriveferdigheter og manglende yrkeserfaring, inngå i vurderingen av inntektsevnen, jf. folketrygdloven Medisinske forhold vil kunne være særlig belastende når de kommer på toppen av sosiokulturelle vanskeligheter. Omgjøring. Kjennelse av 16. januar Ankesak nr. 03/ ftrl Yrkesskade - arbeidsulykke. Menerstatning- ftrl Mobbing/trakassering på arbeidsplass ga ikke grunnlag rettigheter ved yrkesskade. Kvinne meldte fra til fylkeslegen om svikt i behandlingen av en pasient. Hennes arbeidsgiver reagerte med en rekke sanksjoner. Det fremgår av opplysningene i saken at hun har utviklet en posttraumatisk stresslidelse på grunn av mobbing/trakassering fra arbeidsgiver samt kollegaer. Hendelsene hun opplevde var dramatiske, men retten fant likevel ikke at de var av en slik art og alvorlighetsgrad at hendelsene verken hver for seg eller samlet kunne anses for en arbeidsulykke. Heller ikke kunne følger av hendelsene godkjennes som yrkessykdom. Stadfestelse. 6

7 Kjennelse av 13. februar Ankesak nr. 03/ ftrl Yrkesskade - yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade. Vilkår for godkjenning av kronisk lungesykdom - røyking som alternativ årsak. Trygderettens praksis om dette. 5-medlemskjennelse: Mann, 71 år, hadde arbeidet som tømrer, sjømann og i jernindustri, og blitt utsatt for eksponering fra forskjellige typer støv, derunder asbest. I tillegg hadde han røykt tobakk, men sluttet i Han hadde pådratt seg KOLS med emfysem og satte frem krav om å få godkjent sykdommen som yrkessykdom. Fylkestrygdekontoret avslo fordi de ikke fant at påvirkningen i arbeid var mest sannsynlig som årsak til hans lungelidelse. Fylkestrygdekontoret fant at hans KOLS skyldtes tobakksrøyking. Retten påpekte at fylkestrygdekontorets forståelse av folketrygdlovens 13-4 ikke var korrekt. Ingen leger i saken hadde vurdert godkjenningsspørsmålet i forhold til loven slik den lyder. Trygdemyndighetene hadde videre bevisbyrden for at sykdommen mer sannsynlig skyldtes annen årsak enn yrkespåvirkning. Det var ikke ført tilstrekkelig bevis for at dette var tilfelle. Under henvisning til Trygderettens praksis fant retten vilkårene oppfylt og omgjorde fylkestrygdekontorets vedtak. Retten siterte fra kjennelsen i Trygderettens ankesak nr. 97/00454 og viste til Trygderettens ankesaker nr. 93/04844, 99/01394, 99/03133, 99/03203, 02/02049, 02/04249 og 03/ Kjennelse av 9. januar Ankesak nr. 03/ ftrl Forvaltningsmessige bestemmelser - frister for framsetting av krav, etterbetaling. Vurdering av unntaksadgangen etter sjette ledd må foretas i forhold til myndig medlems egne forutsetninger selv om vedkommende har hjelpeverge. Fylkestrygdekontoret hadde satt virkningstidspunktet for uførepensjonen tre måneder tilbake i samsvar med hovedregelen i folketrygdlovens tredje ledd. Når det gjaldt unntaksmuligheten i sjette ledd vurderte de denne i forhold til den berettigedes hjelpeverge og fant at hjelpevergen ikke hadde vært ute av stand til å sette frem krav tidligere. Etter fast praksis vurderes unntaksmuligheten i forhold til vergen når rettighetshaveren er umyndig, dvs. mindreårig eller umyndiggjort. Retten vurderte om hjelpevergen kunne sidestilles med verger. Retten la vekt på at en slik ytterligere utvidet fortolkning av bestemmelsen, som etter sin ordlyd bare retter seg mot den berettigede, ville være i dennes disfavør. I det konkrete tilfellet var det ikke dokumentert at hjelpevergen var satt i en situasjon som tilsa en likestilling med verger. Retten fant derfor at unntaksmulighetene i sjette ledd skulle vurderes i forhold til den berettigedes egne handleevne. Retten opphevet vedtaket og hjemviste saken til ny behandling. Retten viste til Trygderettens ankesak nr. 00/00945, 94/01649, 94/02100 og 02/01545, og til Rikstrygdeverkets retningslinjer. Kjennelse av 30. januar Ankesak nr. 03/ ftrl Forvaltningsmessige bestemmelser - frister for framsetting av krav, etterbetaling. Krav til framgangsmåte for å framsette fristavbrytende krav om refusjon av sykepenger. Arbeidsgiver hadde innsendt blanketten "Inntekts- og skatteopplysninger", men latt være å fremme særskilt krav om refusjon for utbetalt sykelønn. Da slikt krav innkom, var kravet foreldet etter bestemmelsen i folketrygdloven I ankesak 03/00999 hadde retten - i motsetning til det som ellers var praksis i Trygderetten - akseptert nevnte blankett som et ufullstendig krav som trygdekontoret burde fulgt opp. Retten i den foreliggende sak tok avstand fra en slik oppfatning og mente at trygdeetaten - blant annet med henvisning til den store saksmengden på sykepengeområdet - hadde behov for at etablerte blankettrutiner ble oppfattet som faste. Stadfestelse. Kjennelse av 9. januar Ankesak nr. 03/ Trygderettens prøvingsadgang. Ansett ikke å foreligge adgang til å treffe vedtak om tilbakekreving etter at vedkommende var frifunnet for samme krav i sak for vanlig domstol. Vedkommende hadde fortsatt mottatt ytelser som enslig forsørger etter å ha giftet seg, og dette ga grunnlag for vedtak om tilbakebetaling og anmeldelse for bedrageri. Kravet om tilbakebetaling ble fremmet som borgerlig rettskrav i straffesak.tingretten kom frem til at 7

8 vilkårene for tilbakekreving ikke var til stede etter folketrygdloven Etter dette stadfestet fylkestrygdekontoret vedtak fattet av lokalt trygdekontor om tilbakekreving. Dette vedtaket ble påanket til Trygderetten. Etter rettens syn hadde ikke fylkestrygdekontoret adgang til å stadfeste vedtaket om tilbakekreving etter at tingretten hadde avsagt frifinnende dom. Retten viste til prinsippene om rettskraft og litispendens, samt prinsipielle uttalelser fra Høyesteretts kjæremålsutvalg, inntatt i Rt. 96/1373 flg. Adgangen til administrativ forfølgning ble ansett som opphørt. Omgjøring Kjennelse av 13. februar Ankesak nr. 04/ trl. 25. Saksomkostninger. Gjenopptak - Begjæring om dette grunngitt i at dekning av omkostninger i forutgående klagesak ikke var gitt i forrige sak for Trygderetten. Gjenopptakelse av ankesak. I ankesak vedrørende godkjenning av yrkesskade ble saksomkostninger tilkjent bare for utgifter ved selve ankesaken, men ikke for forutgående klagesak. Ankesaken ble gjenopptatt til ny behandling for så vidt gjaldt omkostningsspørsmålet. Ut fra at Trygderettens praksis de senere år hadde vært at også omkostninger for tidligere klagesak kunne dekkes etter trygderettsloven 25, fant retten det rimelig at det ble åpnet for det også i dette tilfelle. Omkostninger ble tilkjent i samsvar med den ankende parts påstand. Kjennelse av 23. januar Ankesak nr. 03/ btrl. 2. Barnetrygd - utvidet barnetrygd. Saksforhold der en konkret vurdering tilsa at rett til utvidet stønad forelå, selv om foredrene ikke hadde flyttet fra hverandre. Vedkommende fikk separasjon ved bevilling i februar Ektefellen flyttet først ut av felles bolig drøyt sju måneder etter bevilling for separasjon var gitt. Hun fikk da ikke rett til utvidet barnetrygdstønad på grunnlag av bevillingen, men først etter 6 måneders faktisk separasjon. Dette i samsvar med Rikstrygdeverkets retningslinjer. Retten viste til at retningslinjene i utgangspunktet ga et godt grunnlag for vurdering av slike tilfeller, men at det likevel måtte skje en konkret vurdering. Her hadde ektefellen motsatt seg utflytting, på grunn av mye fravær i forbindelse med pendling hadde han brukt lang tid på å skaffe seg egen bolig og vedkommende var frarådet å be om politiets bistand. Fylkestrygdekontoret hadde ikke bestridt hennes anførsler, men bare vist til at det var gått mer enn 6 måneder. Retten fant - etter en konkret vurdering - at det ville være urimelig å avstenge henne fra retten til utvidet barnetrygdstønad i ytterligere 6 måneder. Omgjøring. 8