Nr. 1/2007 Kjennelser avsagt i ukene 48/06-06/07

Transkript

1 Nr. 1/2007 Kjennelser avsagt i ukene 48/06-06/07

2 - 2 - Kjennelser avsagt i ukene 48/06-06/07 1. Kjennelse av 26. januar Ankesak nr. 06/2710. ftrl Pensjonsberegning - barnetillegg. Bortfall av barnetillegg ved inntekt større enn grunnbeløpet hos barnet: inntekt etter at barnet fylte 18 i kalenderåret ses ikke som inntekt i forhold grunnbeløpsgrensen. Tilbakekreving av barnetillegg til uførepensjon. Fra mars til og med september, da barnet fylte 18 år, hadde det hatt lønnsinntekter med varierende månedsbeløp, men til sammen ikke over 1 G. Vedtaket om tilbakekreving bygde på at inntekten fra og med april var så stor at den omregnet til årsinntekt ville bli større enn 1 G, og derfor avskar rett til barnetillegg, jf ftrl 3-25 femte ledd. Retten mente det måtte ses bort fra inntekt opptjent etter fylte 18 år, jf. ftrl 1-6, 3-25 om hvem som er "barn" i folketrygdlovens forstand. Det fulgte ellers av NAVs kommentarrundskriv til ftrl 3-25 femte ledd at inntekter fra feriearbeid og ekstraarbeid ved siden av skolegang vanligvis ikke førte til bortfall av forsørgingstillegg selv om månedsinntekt omregnet til årsinntekt var høyere enn grunnbeløpet. I saken hadde barnets arbeid karakter av å være "ekstraordinær innsats", jf. rundskrivet. Det var ellers uklart om foreldres inntekt avskar rett til barnetillegg. Tilbakekrevingsvedtaket ble derfor opphevet. 2. Kjennelse av 26. januar Ankesak nr. 06/3391 m.fl. ftrl Dagpenger til permitterte. "..mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke." Femmedlemskjennelse. Muntlig saksbehandling. Behandlingen av fire ankesaker, 06/ 3391, 06/ 3395, 06/3399 og 06/ 3817 ble forent.vedtak om å avslå krav om dagpenger under permittering fra ansatte i samme bedrift. Retten anså faktum i sakene likt. Retten la til grunn at 4-7 måtte forstås slik at setningsleddet "som arbeidsgiver ikke kan påvirke" referer seg til begge de alternative vilkår for rett til dagpenger, nemlig "mangel på arbeid" og "andre forhold". Det ble lagt til grunn at arbeidsmangelen var forårsaket av at arbeidsgiver hadde tilsatt endel av sine fiskeprodukter det ulovlige matsaltet nitritt. En av bedriftens største kunder sa opp kontrakt om levering med umiddelbar virkning grunnet dette. Etter rettens mening var dette et klart eksempel på arbeidsmangel som arbeidsgiver kunne ha påvirket. Det må ha vært nærliggende og påregnelig for arbeidsgiver at bruken av nitritt ville kunne påvirke tilgangen på arbeid for bedriften. Stadfestelse. 3. Kjennelse av 8. desember Ankesak nr. 06/2343. ftrl Hjelpestønad - forhøyet stønad til barn og unge. Saksforhold der det var grunnlag for å tilså stønad etter sats 4 etter en samlet vurdering av funksjonsvikt ved Asperger syndrom og annet. 14 år gammel gutt med Asperger, Tourette, epilepsi og opposisjonell adferdsforstyrrelse ble tilstått forhøyet hjelpestønad sats 4 av Trygderetten. Retten var enig med trygdeforvaltningen i at praksis for barn med Asperger og tilleggsdiagnoser var sats 3, og viste til sakene 01/01176, 05/03620 og 06/ I praksis var det også tilstått stønad etter sats 4 til barn med store adferdsvansker. jf. blant andre sakene 04/01495, 99/01505 og 99/ Det måtte foretas en konkret og helhetlig vurdering. Det ble lagt vekt på at det var svært viktig å forebygge guttens aggresjonsutvikling. Han hadde allerede en asosial oppførsel, hadde fysisk angrepet foreldre og mindre søsken, og hans adferd styrte hele familiens hverdag. Omsorgssituasjonen framsto uesedvanlig krevende. 4. Kjennelse av 26. januar Ankesak nr 06/3522. ftrl 7-2. Stønad ved gravferd.- Behovsprøving - "Finansformue" knyttet til leierett til bolig. Anke over vedtak som forutsatte at depositum på kr knyttet til retten til å leie tidligere ektefellers felles bolig, og der gjenlevende fortsatt bor, skal regnes som finansformue ved vurderingen av retten til behovsprøvd gravferdsstønad etter folketrygdloven 7-2 med tilhørende forskrift. Retten mente at depositumet måtte holdes utenfor, jf. forskrift om behovsprøvd gravferdsstønad 2. I følge merknad i Norsk Lovkommentars merknader (note

3 ) er bakgrunnen for ulikhet i reglene for enslige og gifte avdøde, ønske om å holde verdien av bolig utenfor behovsprøvingen når avdøde etterlot seg ektefelle, partner eller samboer. Sterke reelle hensyn talte også for å holde verdien av bolig utenfor behovsprøvingen når avdøde etterlater seg ektefelle. En gjenlevende ektefelle skal ikke være nødt til å selge sin egen bolig for å finansiere sin avdødes ektefelles begravelse. I nærværende sak er avdødes ektefelle ikke eier av egen bolig, men leier en leilighet mot et depositum. Dette depositumet som er bundet til leiligheten utgjør hans eneste finansformue. Den ankende part hadde anført at han måtte flytte fra boligen for å få frigjort pengene. Omgjøring slik at finansformue knyttet til leierett av bolig ikke medregnes ved fastsettelsen av finansformuen m.h.t til ftrl Kjennelse av 9. februar Ankesak nr. 06/2646. ftrl Sykepenger - sykepengegrunnlag. Reduksjon i arbeid samband med graviditet. Vedtak om fastsetting av sykepengegrunnlag ble omgjort. Kvinne hadde redusert omfanget av to arbeidsforhold vesentlig - fra 145 til 53 prosent pr. april/mai i kalenderåret. I tillegg til fast 53 prosent var det imidlertid forutsatt at hun skulle ta ekstravakter - slik at hun samlet ville arbeide ca. 100 prosent. Vedkommende ble gravid og sykmeldt få måneder etter. Grunnlaget ble fastsatt ut fra faktisk inntekt etter reduksjonen - som var vesentlig lavere enn inntekten for året sett under ett. Retten mente vesentlig for fastsettelse av grunnlag var et anslag over hva vedkommendes normale årsinntekt ville vært uten sykdom og graviditet, jf. avgjørelse i tidligere sak 01/ Stabilt høye inntekter over flere år tilsa sammen med graviditeten at grunnlaget måtte fastsettes ut fra gjennomsnittlig poengtall for siste tre år, jf. tredje ledd i 8-30 i folketrygdloven. 6. Kjennelse av 8. desember Ankesak nr. 06/3013. ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering - stønadsformer. Gjeldsoppgjør ved bil; fastsetting av "underverdi" grunnet manglende service og vedlikehold; da ikke avgjørende at det var kjøpt dyrere bil enn forutsatt. Anke over vedtak om å kreve kr ved gjeldoppgjør som følge av verdiforringelse på bilen. For retten framsto det som mest sannsynlig at bilen hadde underverdi av slik størrelse. "Verdien" av bilen var i trygdeetatens praksis blitt tolket som verdien av bilen ved et vedlikehold som forutsatt i gjeldsbrevet - at bilen var vedlikeholdt ved jevnlig service, reparasjoner m.v. - noe som også var lagt til grunn i kjennelser i Trygderetten, blant annet i sak 99/ Uttalelser i Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv støttet dette. I den foreliggende saken var vedk. på nytt innvilget stønad til motorkjøretøy. Vilkår for å pålegge ham ansvar for underverdien ble ansett oppfylte. Det fikk ikke betydning ved gjeldsoppgjøret at det i sin tid var kjøpt en dyrere bil enn den det ble gitt stønad til: Gjenstand for vurdering var verdiforringelse grunnet manglende service og vedlikehold. Det hadde da ikke betydning om det var kjøpt en bil som var dyrere enn det som tilstått stønad tilsa. Dette var i samsvar med praksis i Trygderetten der det var lagt til grunn at trygdeetatens krav måtte dekkes fullt ut inntil bilens takstverdi. Det samme gjaldt forøvrig i tilfelle der det grunnet regler om behovsprøving ikke var innvilget full stønad. Stadfestelse. 7. Kjennelse av 2. februar Ankesak nr. 06/2219. ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering - stønadsformer. Stønad til tilhenger til bil for å dekke behov i dagliglivet, jf Mann, 63 år, led av polymyositt og var innvilget stønad til bil. Han satte frem krav om stønad til tilhenger for å kunne ta med seg nødvendig utstyr - blant annet forflytningsheis. Avslagsvedtak var grunngitt i at han bare trengte utstyret på reiser på mer enn en halv dag, såsom til hytta. Reise til hytta ble da ansett å gjelde ferie- og fritidslignende aktiviteter, og ikke behov i dagliglivet, jf i dagliglivet. Retten viste til Trygderettens kjennelse i ankesak 05/ Fordi behov for å komme ut i naturen, i henhold til Rikstrygdeverkets/NAVs retningslinjer, var relevant ved innvilgelse av stønad til bil, og reise til hytta var oppgitt som behov ved søknaden om bil, uten at trygdemyndighetene hadde

4 - 4 - reservert seg mot dette, fant retten at behovet for tilhenger lå innenfor tiltenkt formål med stønaden til bil, jf. NAVs retningslinjer. Omgjøring. 8. Kjennelse av 5. januar Ankesak nr. 06/2985. ftrl Ytelser under yrkesrettet attføring - attføringsstønad. Utgiftsdekning under attføring. Kravet kunne ikke avslås fordi vedk. mottok sykepenger når det ikke var prøvd om attføringspenger kunne tilstås etter reglene i i folketrygdloven. Mann, 37 år, satte frem krav om stønad til daglig reise, hjemreise og boutgifter i forbindelse med attføring. Kravet ble avslått fordi han mottok sykepenger. Trygdeforvaltningen hadde imidlertid ikke vurdert folketrygdlovens som gir den som samtidig fyller vilkårene for attføringspenger og sykepenger, rett til den høyeste av ytelsene - jf. også retningslinjer fra NAV om dette. Vedtaket ble opphevet og saken måtte behandles på nytt. 9. Kjennelse av 26. januar Ankesak nr 06/3377. ftrl Uførepensjon - tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon. Vilkåret "..utsikt til bedring av inntektsevnen..", misbruk og psykisk lidelse. Anke over vedtak om å tilstå tidsbegrenset uføreytelse- ikke uførepensjon - ble stadfestet. Grunnlaget for tilståelsen av stønad til 33årog mann var rus og psykisk lidelse. Retten la vekt på forarbeidene i Ot.prp. nr. 102 ( ), under punkt 7.3.2, der det blant annet framgår at tidsbegrenset uførestønad "..skal også gis til personer som på søknadstidspunktet er 100 prosent uføre, dersom det er mulighet for at det med tiden vil kunne skje en bedring av arbeidsevnen". At det i vedkommendes sak kanskje måtte ventes en rehabiliteringsprosess, som i tid gikk ut over den aktuelle stønadsperiode, ga ikke rett til uførepensjon. Blant annet gjaldt da at stønadsperioden kunne forlenges. 10. Kjennelse av 15. desember Ankesak nr. 06/3309. ftrl Uførepensjon - revurdering av uføregraden. Hvilende pensjonsrett - særlige grunner til ikke å kreve melding om inntekt ved helsesvikt hos medlemmet. ((Ikke pres.avmerket.)) En 52 år gammel kvinne var tilstått 100 prosent uførepensjon etter et hjerneslag. Hun kom i arbeid igjen og varslet om inntekt over 1 G. Uføregraden ble satt til 91 prosent, og hun fikk såkalt hvilende pensjonsrett i forhold til 100 prosent pensjon. Ny friinntektsgrense ble oppgitt i pensjonsbrevet. Kvinnens inntekter oversteg inntektsgrensen i det aktuelle året, men varsel om dette ble først gitt i slutten av juli året etter. Retten stadfestet fastsettelsen av ny uføregrad på 60 prosent ut fra den inntekten som forelå og var enig i at det ikke var grunnlag for hvilende pensjonsrett i og med at det ikke var meldt fra til trygdekontoret etter mottakelse av lønns- og trekkoppgave eller i forbindelse med innsendelse av selvangivelse. Selv om kvinnen var noe redusert, mente retten at det i saken ikke forelå "sterke medisinske grunner", jf. retningslinjer, til at melding ikke hadde vært mulig; blant annet lagt vekt på at vedkommende var kommet tilbake i arbeid. 11. Kjennelse av 5. januar Ankesak nr. 06/1732. ftrl Uførepensjon - revurdering av uføregraden. Hvilende pensjonsrett - særlige grunner til ikke å kreve melding om inntekt ved helsesvikt hos medlemmet. ((Ikke pres.avmerket.)) En 37 år gammel mann med uførepensjon med ung uførfordel på grunn av lett mental retardasjon, eksem og korsbåndskade hadde fått uførepensjonen redusert til 60 % uten hvilende pensjonsrett fordi trygdekontoret mente han ikke hadde gitt beskjed om inntektsendring. Retten mente at han hadde opplyst trygdekontoret om inntektsøkning selv om han ikke visste nøyaktig om han hadde tjent over inntektsgrensen. Det fremgikk av psykologerklæring at han ikke kunne addere tall over 2-3, hadde lav tallhukommelse og ingen evne til å håndtere penger. I tillegg var han sosialt hemmet og syns det var vanskelig å oppsøke offentlige kontorer. Uansett om meldingen var mangelfull falt han inn under unntaksbestemmelsen i tredje ledd bokstav b fordi det forelå særlig grunn til å se bort fra manglende melding. Retten opphevet vedtaket om reduksjon av uførepensjonen slik at

5 - 5 - Nav lokal kunne treffe vedtak om betalingsreduksjon og hvilende pensjonsrett. Vedtak om avslag på høyere pensjon ble også opphevet. 12. Kjennelse av 2. februar Ankesak nr. 06/2717. ftrl Uførepensjon ved yrkesskade. Spørsmål om avvisning. Det gjaldt ikke vilkår om påvist konkret økonomisk nytte i å få fastsatt størrelsen av yrkesforårsaket uførhet for at prøving i Trygderetten skulle skje. Påstand fra trygdeforvaltningen om avvisning av sak om fastsetting av yrkesskadeforårsaket uførhet i arbeid ble ikke tatt til følge. Som i tidligere sak 04/658 gikk retten ut fra at det ikke ble krevd påvist konkret økonomisk nytte i å få fastsatt yrkesforårsaket uførhet for at prøving skulle skje. Dette ble forutsatt å være i samsvar med praksis i trygdeforvaltningen og Trygderetten generelt, og med ordlyden i og 3-30 i folketrygdloven. Prøving kunne ellers få betydning for spørsmålet om det forelå rett til uførepensjon etter lavere uføregrad enn 50 prosent og for avledete rettigheter - f.eks. forsikringsrettigheter avhengige av trygderettigheter. I saken var det ellers truffet realitetsvedtak i trygdeforvaltningen i klagesak (om at uførheten delvis var forårsaket av yrkesskade). Dette hindret under alle omstendigheter avvisning: Vedkommende var dermed sett på som "part" med rettslig klageinteresse. I denne situasjonen måtte normalt også rett til prøving i Trygderetten foreligge. I saken måtte dette utgangspunktet gjelde. 13. Kjennelse av 9. februar Ankesak nr. 06/3067. ftrl Yrkesskade - ulykkesmoment. "Ytre hending"; begrensninger i tid i denne formuleringen. Skade oppstått ved inntak av forurenset drikkevann i arbeid. Vedtak om å avslå å godkjenne yrkesskade ble omgjort. Kvinne på 36 år, med en på forhånd svekket almentilstand, døde etter å ha drukket forurenset vann på arbeidsplassen etter at giardia-smittekilde var oppstått i sentral drikkevannskilde i Bergen (Svartediket) høsten Årsakssammenheng og andre vilkår for godkjenning av yrkesskade enn kravet til ulykkesmoment var ansett oppfylte. Det var da vist til at skaden skyldtes at inntaket av forurenset vann i flere uker hadde skjedd over flere uker og at dette ikke kunne anses som "tidsbegrenset". Retten viste til "Ulmebrannsaken", Trygderettens kjennelse av 17. juni 1999 i ankesak nr. 99/01799, der retten hadde lagt til grunn at det ikke er til hinder for å godkjenne en skade som yrkesskade at den er et resultat av flere arbeidsulykker, og også om de er likeartede. I den foreliggende sak lot det seg ikke fastslå om vedkommende var blitt infisert av ett glass vann eller av gjentatte vanninntak. Retten mente at vilkåret om tidsbegrenset ytre påvirkning uansett måtte anses oppfylt. 14. Kjennelse av 15. desember Ankesak nr 06/2100. Kps 1, 2, 8. Kpt Krigspensjon - krigspensjonering for hjemmestyrker og sivilpersonell. Pensjonsrett etter belastninger ved Hopseidetraidet mv. En nå 66 år gammel kvinne, unndro seg sammen med sin familie, høsten 1944 tyskernes ordre om tvangsevakuering fra Hopseidet. De bodde under åpen himmel en periode, deretter i gamme ved deres tidligere småbruk som var blitt nedbrent. Et mindre antall norske soldater ble stasjonert på stedet fra januar Den 6. mai 1945 ble Hopseidet raidet av tysk marinekommandosoldater landsatt fra ubåt, og seks ubevæpnede sivile ble fanget og likvidert. Blant disse var kvinnens far og 16 år gamle bror. Hun hadde etter krigen kortere arbeidsforhold og ble uførepensjonert 44 år gammel pga. leddsmerter og psykiske plager. Retten omgjorde vedtaket om avslag på krav om krigspensjon, idet deler av hennes psykiske plager måtte anses som krigsbetingede. Pensjon etter sivilloven tilstått etter en uføregrad på 30 prosent. Vedtaket stadfestet i forhold til tilleggsloven