Nr. /2004 Kjennelser avsagt i ukene

Transkript

1 Nr. /2004 Kjennelser avsagt i ukene

2 Kjennelser avsagt i ukene 27-40/ Kjennelse av 20. august Ankesak nr. 04/ ftrl 3-4. Pensjonsberegning - grunnpensjon. Omregningstidspunkt for grunnpensjon når ektefelle får uførepensjon med tilbakevirkning. Omregningstidspunktet for grunnpensjon fra 100 til 75 prosent i forbindelse med at ektefellen også ble uførepensjonist og ble tilstått uførepensjon med tilbakevirkning. Ektefellen hadde mottatt annen trygdeytelse fram til igangsettingstidspunktet for uførepensjon, en trygdeytelse som ikke uten videre innebar endring av grunnpensjonen for vedkommende. Retten var enig med vedkommende i at det måtte bli igangsettingstidspunktet for ektefellens uførepensjon som ble virkningstidspunktet for endring av vedkommendes grunnpensjon. At vedkommende hadde et krav på etterbetaling av egen pensjonsytelse for samme tidsrom, kunne ikke endre dette. Det var uklart om det forlå annet grunnlag for å omregne grunnpensjonen fra et tidligere tidspunkt, derfor oppheving. 2. Kjennelse av 10. september Ankesak nr. 03/ Ftrl Pensjonsberegning - antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre. Saksforhold der rygglidelse samt psykisk lidelse og atferdsforstyrrelse etter bruk av opiater ikke ga rettigheter som ung ufør. Mann, 30 år og samboende. Hadde fagbrev som industrirørlegger, og har arbeidet som dette. Han ble sykmeldt ca 24 år gammel grunnet ryggsmerter. Etter maks sykepengedato gikk han over på attføringspenger og rehabiliteringspenger, og ble tilstått full uførepensjon i vedtak av mai Mannen har i tillegg til ryggproblemer også hatt psykiske problemer, depresjon, helt fra års alder. Medikamentelt behandlet. Diagnosene dystymi og engstelig, unnvikende personlighetsforstyrrelse er også gitt. Overforbruk av vanedannende smertestillende medikamenter og alkohol var dokumentert. Blant annet ut fra en sammenlikning med tilsvarende saker, bl.a ankenr. 00/02763, 00/05104 m.fl., ble ikke mannens psykiske lidelse ansett å ha slik alvorlighetsgrad at den fylte vilkåret om "alvorlig sykdom". Det var da ikke grunnlag for ung- uførberegning, jf Stadfestelse. 3. Kjennelse av 17. september Ankesak nr. 04/ Ftrl Pensjonsberegning - antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre. Lagt avgjørende vekt på at medfødt ryggskjevhet/scoliose ikke hadde utviklet seg til en tilstrekkelig alvorlig tilstand før fylte 26 år. Samboende kvinne med et barn på 4 år krevde tilleggspensjon som ung ufør grunnet medfødt scoliose og ryggplager i varierende grad gjennom mange år. Hun var innvilget uførepensjon med et uføretidspunkt i 1998, da hun fikk en betydelig forverrelse og falt ut av yrkeslivet. Kvinnens plager måtte oppleves som alvorlige fordi de hadde medført store konsekvenser for hennes skolegang og arbeidsmuligheter. Dette var likevel ikke tilstrekkelig for å anse sykdommen som "alvorlig" etter bestemmelsen i Bestemmelsen var ment å skille mellom alvorlige og mindre alvorlige sykdommer rent medisinsk. Det ble lagt til grunn at selv om sykdommen over år hadde gitt plager av sykdommen, var den ikke av alvorlig medisinsk art og grad forut for forverrelsen i 1998, dvs etter at hun hadde fylte 26 år. Stadfestelse. 4. Kjennelse av 24. september Ankesak nr. 03/ Ftrl Pensjonsberegning - antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre. Diffuse lidelser; kronisk tretthetssyndrom. Kvinne med kronisk tretthetssyndrom var tilstått full uførepensjon med uføretidspunkt 17 år gammel. Retten ga uttrykk for at det burde vises tilbakeholdenhet med å godkjenne vanskelig dokumenterbare lidelser som klart dokumentert alvorlig sykdom etter I en liknende tidligere sak var det inngått forlik etter at saken var brakt inn for Lagmannsretten, og i en tidligere kjennelse var et spesielt tilfelle av fibromyalgi godkjent i Trygderetten. Ut fra dette hadde Sosialdepartementet gitt uttrykk for en viss unntaksmulighet for diffuse lidelser etter visse kriterier, og dette er inntatt i RTVs retningslinjer. Retten fant det rimelig ikke å være strengere enn forvaltningen, men fant ikke at foreliggende sak kunne godkjennes på bakgrunn av praksis som nevnt.

3 5. Kjennelse av 17. september Ankesak nr. 03/ Ftrl Stønad ved yrkesskade. Femmedlemskjennelse. Bestemmelsene om yrkesskadedekning ved helsetjenester gir ikke pålegg til trygdeforvaltningen om å dekke utgifter til andre legemidler enn dem som kan dekkes uavhengig av yrkesskade. Dekning av utgifter til legemidler ved yrkesskade, jfr i folketrygdloven, jfr og Kvinne hadde som følge av yrkesskade fått kronisk hodepine, som ga behov for smertestillende medikamenter. Det var ikke adgang til å dekke hennes utgifter til aktuelle (vanedannende) medikamenter - "Dexofan" og "Ketalar" - etter reglene i 5-14 i ftrl, som gjaldt uavhengig av yrkesskader; tilstanden innebar ikke "epilepsi" eller annen "kronisk hjernelidelse", jfr. preparatliste i 9 i forskrift om stønad til viktige legemidler. I forhold til unntaksbestemmelsen i 2 i forskriften måtte det aksepteres at Rikstrygdeverket hadde lagt opp til at dekning av vanedannende medikamenter i all hovedsak skulle skje etter bestemmelsene om bidrag i ftrl Trygderetten var etter forskrift i medhold av i ftrl. avskåret fra å prøve konkrete krav etter Etter særbestemmelsen i ftrl 5-25 om stønad til helsetjenester ved yrkesskade hadde trygdeforvaltningen videre ikke plikt til å dekke utgifter til andre legemidler enn dem som kunne tilstås uavhengig av yrkesskade. Det ble lagt vekt på at det ikke kunne legges til grunn at det var praksis for å dekke utgifter til slike legemidler ved yrkesskade. Uttalelser i forarbeid ga da avgjørende støtte for at det ikke forelå plikt til å dekke slike utgifter. Kjennelsen ble avsagt som "femmedlemskjennelse" grunnet usikkerhet om tidligere praksis i Trygderetten. Avslagsvedtaket ble stadfestet. 6. Kjennelse av 6. august Ankesak nr. 04/ Grunnstønad. Ftrl 6-3 bokstav a. Drift av tekniske hjelpemidler. Varmekabel kunne ikke ses på som slikt hjelpemiddel. Mann med stoffskiftesykdom og ulcerøs kolitt var særlig kuldeømfintlig. Han hadde behov for høy temperatur hjemme og var avhengig av å bruke bil fra "dør til dør". Kravet om grunnstønad var avslått med henvisning til at varmekabler ikke kunne ses på som tekniske hjelpemidler i folketrygdlovens forstand og at de relevante ekstrautgiftene - til transport - ikke svarte til minst sats 1. Retten var enig i at varmekabler ikke utgjorde hjelpemidler, jfr. sak 03/ Transportugiftene tilsa imidlertid at grunnstønad etter sats 1 måtte tilstås. 7. Kjennelse av 10. september Ankesak nr. 04/ Ftrl 6-3 bokstav f. Grunnstønad til fordyret kosthold. Kosttilskudd ved utviklet AIDS. Fylkestrygdekontoret avslo krav om høyere grunnstønadssats i forbindelse med utgifter til kosttilskudd, vitamintilskudd og antioksidanttilskudd. En 50 år gammel mann med aids anførte at selv om han fikk dekket nødvendige medikamenter etter folketrygdloven kap 5, hadde han fortsatt nødvendige ekstrautgifter. Retten omgjorde, under en viss tvil, og la til grunn etter en gjennomgang av en del studier på området, at kravet til vitenskapelighet i lovens forstand var oppfylt når det gjaldt sammenhengen mellom den aktuelle diagnosen og en viss form for spesialdiett. Uten å ta uttrykkelig stilling til samtlige ingredienser mannen hadde oppført, la retten til grunn at det iallfall var sannsynliggjort ekstrautgifter av en slik størrelsesorden at vilkårene for å heve den tidligere innvilgete grunnstønaden fra sats 1 til sats 2 forelå. 8. Kjennelse av 20. august Ankesak nr. 04/ Ftrl Stønad ved gravferd - gravferdsstønad. Behovsprøvd stønad; formuesforholdene i følge siste likning er avgjørende for behovsprøvingen. Dødsboet anførte at avdøde ikke hadde noen formue da han døde, og at det dermed ikke var rimelig å legge siste likning til grunn, jfr. hovedregelen i ftrl. 7-2, 3.l. Det ble vist til at det beløp som sto på ligningen for 2003 var brukt opp. Retten viste til kjennelse i sak nr. 00/02840, med uttalelser fra Ot. prp nr. 32 (1996/97). Her heter det at eventuelle vesentlige endringer i avdødes økonomiske forhold etter siste foreliggende opplysninger i likningsattest, må dokumenteres av søkeren, med andre ord slik at unntaksadgang var forutsatt å foreligge. Retten i nærværende sak, viste til utviklingen av rettsreglene. Fra 1. januar 2003 ble ordinær gravferdsstønad avviklet, og det ble innført en rent behovsprøvd ytelse. Ved lov av

4 20. desember 2002 nr 111, ble det vedtatt et nytt tredje ledd til 7-2. Etter retten syn er denne tilføyelsen kun en kodifisering av allerede gjeldende rett. I Ot prp nr. 5 ( ) sies det følgende om tilføyelsen i tredje ledd: "Presiseringen er i samsvar med trygdeetatens praksis og forutsetning om at ordningen skal være enkel å administrere" Etter rettens vurdering, var det sterke administrative og rettstekniske hensyn som talte for at en skulle legge til grunn formuen som fremgikk av likning eller siste selvangivelse. Stadfestelse. 9. Kjennelse av 27. august Ankesak nr. 03/ Ftrl 8-3. Sykepenger - tap av pensjonsgivende inntekt og minsteinntekt. Stans av sykepenger grunnet tilbaketrekking fra arbeidslivet med avtalefestet pensjon. Mann, 61 år, satte frem søknad om AFP. Søknaden ble innvilget. Før datoen for opphør av arbeidet ble han sykmeldt for "ALS". Trygdekontoret utbetalte sykepenger, men stanset utbetalingen fra det tidspunktet han i henhold til AFP-søknaden skulle slutte i arbeid. Retten fant det imidlertid sannsynliggjort at sykdommen hadde foreligget i uttalt grad allerede da han søkte AFP og at opphøret av yrkesaktivitet skyldtes sykdom. Sykepengene kunne da ikke stanses i medhold av folketrygdlovens 8-3 tredje ledd. Retten gjenga fra lovens forarbeider og viste til enkelte av Trygderettens tidligere avgjørelser. Omgjøring. 10. Kjennelse av 2. juli Ankesak nr. 04/ Ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering - stønadsformer. Begrepet "hjelpemiddel" - frontsikring for komfyr. Hjemmeværende mann, med ektefelle i arbeid utenfor hjemmet, hadde epilepsi og turde ikke bruke komfyr av frykt for å brenne seg om han skulle få et anfall. Avslag på krav om stønad til frontsikring av komfyr var grunngitt i at frontsikring ikke kunne anses som et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand. I følge Rikstrygdeverket var et hjelpmiddel "utstyr som direkte avhjelper, kompenserer eller erstatter en funksjonssvikt". Retten var enig i denne lovforståelsen, men mente at frontsikringen var omfattet av en slik karakteristikk. Retten så det slik at vedkommende var funksjonshemmet i forhold til et av dagliglivets gjøremål, men at frontsikring i dette tilfelle måtte anses å avhjelpe denne funksjonshemmingen. Omgjøring. 11. Kjennelse av 3. september Ankesak nr. 04/ Ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering - stønadsformer. ISDN-tilknytning for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet. En 12 år gammel døv jente fikk innvilget videofon for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Tvisten gjaldt om kostnadene til installasjon av ISDN skulle dekkes av trygden. Verken lovtekst, forskrift eller rundskriv omtalte ISDN installering. RTV hadde i brev av 15. mars 2002 til fylkestrygdekontorene utarbeidet retningslinjer i samarbeid med Sosialdepartementet. Retten mente installeringen måtte betegnes som en enkel tilrettelegging i forbindelse med montering av et hjelpemiddel. Retten foretok en avgrensing mellom installeringskostnadene og de løpende utgiftene for bruken. Det ble vist til tre saker avgjort av Trygderetten der medlemmene hadde fått dekt installasjonen av ISDN eller ADSL i forbindelse med studier. Retten mente det ikke var grunnlag for å vurdere engangskostnadene til installeringen annerledes i denne saken hvor det gjaldt å bedre funksjonsevnen i dagliglivet. 12. Kjennelse av 17. september Ankesak nr. 04/ Ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering - stønadsformer. Ikke grunnlag for å avvise fra behandling krav satt fram av personale på sykehjem på vegne av senil pasient. Krav om stønad til avlastningsstol til senil pasient var satt fram av personale ved sykehjem. Rikstrygdeverket mente kravet måtte avvises, fordi pasienten ikke var lovlig representert, subsidiært at slik anskaffelse var institusjonseierens ansvar, ikke folketrygdens. Det var gitt et spesielt unntak for rullestoler, men ellers var utstyr til stell og pleie etter regelverket institusjonseierens ansvar. Stolen kunne ikke defineres som rullestol. Retten var ikke enig i at kravet måtte avvises, fordi det ikke er vanlig med formell representasjon i slike tilfeller, dessuten hadde trygdeetaten i tidligere faser av saken rent faktisk ikke reist innvendinger mot dette. Når det gjelder ansvar for anskaffelse, var retten enig med Rikstrygdeverkets tolkning av regelverket og stadfestet vedtaket på dette grunnlaget.

5 13. Kjennelse av 24. september Ankesak nr. 04/ Ftrl Ytelser under yrkesrettet attføring - opphold i Norge eller utlandet. Ikke ansett å foreligge rett til attføringspenger under 4,5 måneders utenlandsopphold - selv om vedkommende kunne følge nettbasert undervisning under oppholdet. Kvinne, nesten døv, fikk yrkesrettet attføring i Norge. Hun ville besøke sine foreldre som bodde i utlandet i en periode på ca 4,5 måned. Hun søkte om å få beholde sine attføringspenger i perioden, og viste til at skolen hun gikk på hadde lagt opp et nettbasert undervisningsopplegg som hun kunne følge mens hun var på besøk i utlandet. Retten la vekt på hovedregelen om at vedkommende må oppholde seg i Norge. Selv om den teknologiske utviklingen var kommet langt, var det ut fra dagens regelverk og praksis ikke adgang til å gi kvinnen rett til å motta attføringspenger under oppholdet i utlandet. Retten uttalte at det ville være nærliggende å vurdere å tilpasse regelverket til den teknologiske utviklingen. Stadfestelse. 14. Kjennelse av 12. september Ankesak nr. 04/ Ftrl Ytelser under yrkesrettet attføring - sykdom, skade eller lyte. Betydning av alder og etablering i yrke. Mann, 21 år på søketidspunktet, krevde yrkesrettet attføring som helikopterflyger. Han hadde arbeidet på fisketråler hvor han fikk skulderen ut av ledd. Senere har han to ganger fått skulderen ut av ledd. Han ble frarådet tungt arbeid som belastet skulderen. Fylkestrygdekontoret mente han ikke hadde varig nedsatt arbeidsevne. Han var ung og ikke etablert i fiskeryrket. Han hadde ingen skolering som fisker slik at han ikke hadde tapt skolegang ved valg av yrke. En rekke yrker og arbeidsplasser var forenlig med hans skuldersvakhet. Retten delte seg i et flertall og et mindretall. Rettens flertall var enig i fylkestrygdekontorets vurderinger og konklusjon. Mindretallet, attføringskyndig rettsmedlem, mente han var etablert som fisker og siden han ikke kunne utøve yrket, var hans mulighet til å velge yrke eller arbeidsplass innskrenket. Stadfestelse i tråd med flertallets syn. 15. Kjennelse av 3. september Ankesak nr. 04/ Ftrl Ytelser under yrkesrettet attføring - grunnlag for attføringspenger. Aetat skal bruke samme beregningsmetode for attføringspenger som trygdeetaten bruker for rehabiliteringspenger. Trygdeetaten har fortsatt en praksis med å sette nytt uføretidspunkt ved økning av uføregraden også ved beregning av rehabiliteringspenger dersom dette gir en høyere dagsats. Aetat har ikke fulgt trygdeetatens praksis, slik at attføringspenger og rehabiliteringspenger ofte blir beregnet ulikt. Der vedkommende her en gradert uførepensjon og i tillegg har arbeidet deltid inntil full uførhet, vil det ved å sette nytt uføretidspunkt kunne bli tatt bedre hensyn til vedkommendes inntektsituasjon i tiden før rehabiliteringspenger og attføringspenger skal ytes. Retten kom derfor til at Aetat skal følge samme beregningsmåte for attføringspenger som trygdeetaten bruker for rehabiliteringspenger. Omgjøring. 16. Kjennelse av 6. august Ankesak nr.03/ Ftrl Uførepensjon - nedsatt inntektsevne, uføregrad. Saksforhold der ikke-pensjonsgivende inntekt tilsa at inntektsmuligheter forelå. 50 år gammel mann var tilstått 70 prosent uførepensjon fra 1998 på grunn av ryggproblemer og tinnitus. Vedtak om å avslå krav om økt uførepensjon ble stadfestet fordi ytterligere reduserte inntektsmuligheter ikke ble ansett foreligge: Vedkommende drev egen næring som drosjeeier og arbeidet under 300 timer i året. Firmaet gikk med overskudd som tilsvarte tidligere inntekt. Overskuddet var etter sin art personinntekt etter skatteloven, men en unntaksregel for arbeidsinnsats under 300 timer pr år gjorde at det ikke ble vurdert som personinntekt og derfor heller ikke som pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven. Retten mente imidlertid at det var uvesentlig om inntekten var pensjonsgivende i det inntektene viste at han hadde inntektsmuligheter som han faktisk benyttet.

6 17. Kjennelse av 1. oktober Ankesak nr. 04/ Yrkesskade - yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade. Det kunne ikke legges til grunn at krom- og nikkelpåvirkning eller utsatthet for metallstøv ved skjæring og sliping av rustfritt stål generelt ga økt lungekreftrisiko. Også begrenset dokumentasjon for at sveising hadde slik effekt. 50 år gammel mann med lungekreft hadde vært utsatt for asbest samt støv og røyk fra sveising, skjæring og sliping av rustfritt stål. Han hadde arbeidet i mekanisk verksted i 7 år, som platearbeider i 13 år og som bilpleier i ca 2 år. Røkte to pakker tobakk i uka fra 17 års alder. Asbesteksponeringen hadde i tid og konsentrasjon ikke vært stor nok til å gi lungekreft etter rettens syn. Retten fant heller ikke anerkjent årsakssammenheng mellom krom- og nikkeleksponeringen han kunne vært utsatt for gjennom bearbeidelse av stål (ikke produksjon og raffinering) og lungekreften. Uklart om det var brukt verneutstyr som skjermet mot sveiserøyk. Retten fant at han var mest eksponert for metallstøv fra stål, men fant ikke holdepunkter for sammenheng mellom eksponeringen og økt forekomst av lungekreft. Lungekreft ved eksponering for sveiserøyk var ikke karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan fremkalle i hans tilfelle. Andre årsaker til lungekreft var det ikke nødvendig å vurdere siden de første vilkårene i ledd ikke var oppfylt. Stadfestelse. 18. Kjennelse av 13. august Ankesak nr. 03/ Ftrl Yrkessykdom - menerstatning. Ikke ansett å foreligge krav til at "vibrerende verktøy", jfr. 1 bokstav f, i yrkessykdomsforskriften, må være håndholdt. Arbeider på bore-/oljeplattform hadde pådratt seg ryggplager og et arm/hånd vibrasjonssyndrom i arbeidet. Avslag på krav om menerstatning og om å få yrkessykdom (ys) likestilt og godkjent som yrkesskade var grunngitt i at plagene var fremkalt av vibrerende maskiner, jfr. 1 bokstav f i yrkessykdomforskriften måtte være håndholdte, jfr Rikstrygdeverkets retningslinjer til bestemmelsen. Retten mente at verken lov eller forskrift hjemlet denne tolkingen, og viste til ankesak 99/ Retten kom til at medlemmet fylte vilkårene for å få sin yrkessykdom i armer/hender godkjent som yrkesskade. Ryggplagene falt utenfor. Saken manglet opplysninger om medisinsk invaliditet. Oppheving. 19. Kjennelse av 27. august Ankesak nr. 04/ Ftrl Fødsel/adopsjon - fedrekvote. Enmannsforetak - saksforhold der uttak av fedrekvote ville gi betydelige økonomiske vansker. Overføring av fedrekvote til mor, jf ftrl femte ledd bokstav d, jf sjette ledd. Foreldre søkte om overføring av fedrekvote til mor, da far som eneste ansatt drev eget firma innen transporttjenester. Han måtte være tilgjengelig for oppdrag på kort varsel. Vikar var uaktuelt pga sertifikater og fagbrev. Full stans i virksomheten ville medføre betydelig økonomisk tap og gi urimelig utslag på familiens økonomi. Retten viste til lignende saker i Trygderetten, jf 01/01990, 01/04290 og Retten fant at søker hadde gitt en forklaring som godtgjør at fars uttak av fedrekvote også i forhold til en oppdeling, ville medføre økonomiske problemer. Omgjøring. 20. Kjennelse av 3. september Ankesak nr. 04/ Ftrl , jfr. Trl. 10. Klage og anke i trygdesaker. Betydelig fristoversittelse, bl.a. vektlagt at det ikke forelå saksbehandlingsfeil som tilsa at påklaget vedtak var ugyldig. Kvinne var utvandret til Sverige, men returnerte til Norge og krevde rehabiliteringspenger. Saken reiste flere spørsmål, herunder om karens ved innvandring til Norge, sykdomsvilkåret, sykdomsdebut og anvendelse av EØS-regelverket. Trygdekontorets avslag ble påanket til fylkestrygdekontoret med en forsinkelse på over 8 måneder. Vilkårene for å gi oppreisning for fristoversittelsen ble ikke ansett oppfylte. At hun vedkommende var syk og at sykdommen hadde oppstått før hun dro til Sverige - var ikke avgjørende. Det ble blant annet vist til at kravene til hva som kan godtas som 'særlige grunner' skjerpes ettersom tiden går. Det forelå ellers ikke saksbehandlingsfeil som tilsa ugyldighet. Avvisningsvedtaket ble opprettholdt grunnet betydelig fristoversittelse.

7 21. Kjennelse av 2. juli Ankesak nr. 03/ Ftrl Forvaltningsmessige bestemmelser - frister for framsetting av krav. Virkningstidspunkt for rett til uførepensjon. Betydning av tidligere mottak av rehabiliteringspenger, tidligere avgjørelser i Trygderetten. Vurdering av om veiledningsplikt var overholdt. Forståelsen av Rikstrygdeverkets meldinger om stønadsrett ved tretthetssyndrom. 25 år gammel ufør kvinne med diagnosen postviralt tretthetssyndrom mottok sykepenger og rehabiliteringspenger fra mai 1996 til november Hennes krav om fortsatte rehabiliteringspenger ble avslått, og hun ble noe senere tilstått yrkesrettet attføring. Attføringen ble avbrutt grunnet sykdommen. Krav om uførepensjon ble fremsatt i april 2000, og avslått i juli 2000 uten at det ble vurdert om hun hadde rett til rehabiliteringspenger. Trygderetten stadfestet avslaget på uførepensjon i februar 2002 og uttalte at rett til rehabiliteringspenger burde vurderes - noe som ikke ble gjort. I september 2001 fremmet hun et nytt krav på uførepensjon, som etter anke ble tatt til følge i Trygderetten i april Fylkestrygdekontoret fastsatte virkningstidspunktet for pensjonen til juni 2001, tre måneder før kravsdato. Retten fant at det var gitt misvisende opplysninger om hennes rett til rehabiliteringspenger etter at hun fikk avslag på uførepensjon fordi Rikstrygdeverkets meldinger 2/99 og 3/99 om "Retten til rehabiliteringspenger og uførepensjon for personer med kronisk/postviralt tretthetssyndrom" var tolket for strengt: Det var ikke grunn til å sette tretthetstilstander etter virusinfeksjoner i noen særstilling. På grunn av Trygderettens rettskraftige kjennelse, der vedtak fra juli 2000 om avslag på uførepensjon ble stadfestet, fant retten at virkningstidspunktet for uførepensjonen skulle settes til august Kjennelse av 2. juli Ankesak nr. 03/ Ftrl Forvaltningsmessige bestemmelser - tilbakekreving av feilaktig utbetalt stønad. Saksforhold der deler av tilbakebetalingskravet ble redusert med en halvpart. Tilbakekreving av rehabiliteringspenger. Mann, ca. 50 år, musiker av utenlandsk opprinnelse, i Norge fra Også artistformidler fra 1997, og inntekter av familiebarnehage fra 1999 ble registrert på den ankende part. Knusningsskade i kne 15 år gammel ga etter hvert også ryggog nakkeplager. Også problemer med fingre samt mageplager. Sykmeldt sist , og fikk rehabiliteringspenger fra Varierende uføregrad. Ytelsen ble stanset ved vedtak i august 2001, og tilbakekreving fastsatt fra Noe av kravet var foreldet. Han påberopte seg fortsatt 50 % uførhet, og at kona, ikke han, jobbet med barnehagen. Retten fant grunnlag for tilbakekreving, men reduserte med halvparten fra fordi trygdekontoret kunne ha forhindret utbetalingene fra da av. 23. Kjennelse av 27. august Ankesak nr. 04/ Ftrl Tilbakekreving av inntektsavhengige ytelser. Flertall mente at bestemmelsene i ikke hjemlet tilbakebetaling av alderspensjon utbetalt mellom fylte 67 og 70 år, jfr. ftrl 19-6 i ikkeinntektsavhengig ytelse; alderspensjon etter fylte 70. Krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt inntektsavhengig alderspensjon. I påanket vedtak var ftrl angitt som hjemmel for dette, og feilutbetalingen ble avregnet i forhold til ikke-inntektsavhengig ytelse; alderspensjon utbetalt etter fylte 70. Retten ble delt i et mindretall og et flertall. Flertallet var av den oppfatning at riktig hjemmel for tilbakekreving ville ha vært ftrl Dette ble i hovedsak begrunnet med ordlyden i Flertallet mente at denne ikke ga adgang til avregning i forhold til ikke-inntektsavhengig pensjon. Mindretallet mente avregningsregelen i kunne anvendes. Det ble vist til lovens forarbeider. I samsvar med flertallets syn ble det påankende vedtaket opphevet og saken hjemvist for ny behandling.

8 24. Kjennelse av 3. september Ankesak nr. 04/ Sysselsettingsloven - tilbakekreving. Sysl. 35. Ikke ansett å foreligge tilstrekkelig uaktsomhet ved fortsatt mottak av stønad til barnetilsyn etter at periode med yrkesrettet attføring var avsluttet. Vedkommende var tilstått stønad til barnetilsyn i forbindelse med gjennomføring av yrkesrettet attføringstiltak. Ved overgang til attføringspenger i påvente av arbeid, fylte han ikke lenger vilkårene for stønad til barnetilsyn. Ved en feil fra Aetats side ble slik stønad likevel utbetalt. Retten var ikke enig med Aetat i at stønaden kunne kreves tilbake. Slik retten så det var det lagt en for streng aktsomhetsnorm til grunn. Her dreide det seg ikke om forsømt meldeplikt, men om hvor synbar feilen var for mottakeren. Ut fra den informasjon som var gitt, kunne det ikke forventes at mottakeren burde forstått at det var feil å utbetale stønad til barnetilsyn. Omgjøring. 25. Kjennelse av 30. juli Ankesak nr. 04/ Barnetrygd. Barnetrygd under utlandsopphold. Bortfall av stønadsrett og krav om tilbakebetaling. Foreldelse; i utgangspunktet løp det tilleggsfrist etter foreldelsesloven 10 når flytting ikke var meldt. Anke fra mor til fem barn over vedtak om opphør av barnetrygd 8 år tilbake i tid, samt over vedtak om tilbakekreving. Retten fant det klart at hun og barna hadde oppholdt seg i utlandet i over 6 måneder pr år, og derfor ikke kunne anses som "bosatt i riket". Oppholdet kunne ikke karakteriseres om midlertidig, og retten fant med støtte i ankesak nr 87/00306, at det da ikke forelå "særlige grunner" for å gjøre unntak fra vilkåret om bosetting i riket. Vedtaket om opphør måtte da stadfestes. Det måtte videre anses uaktsomt at det ikke var meldt fra til trygdekontoret om utflyttingen. Retten fant at foreldelsesloven 10 i utgangspunktet kom til anvendelse. Det ble lagt vekt på at familien hele tiden var registrert bosatt i Norge, og at trygdekontoret derfor ikke hadde noen oppfordring til å kontrollere saken. Retten viste til ankesak nr 96/01715, og la til grunn at ettårsfristen i 10 begynte å løpe fra det tidspunkt trygdekontoret ble oppmerksom på at det kunne foreligge en feilutbetaling. I dette tilfellet var fristen da oversittet med 2 måneder. Foreldelse inntrådte da etter 3 år, jf. den ordinære foreldelsesfristen 2. Retten omgjorde på dette grunnlag tilbakebetalingsvedtaket, slik at det som var foreldet ikke ble tilbakekrevd. 26. Kjennelse av 23. juli Ankesak nr. 04/ Trl. 25. Trygderettsloven. Utgifter ved saksbehandlingen. Dekning av saksomkostninger forutsetter at utgiftene var nødvendige for utfallet av saken. KLP krevde pensjon tilbake. KLP mente underretning om endret inntekt ikke var gitt; følgelig var pensjon utbetalt uavkortet. KLP mente en feilutbetaling forelå. Retten var enig i dette, men fant deler av kravet foreldet. For øvrig ble vilkårene for tilbakekreving ansett som oppfylte. Delvis omgjøring. Krav om saksomkostninger ble avslått, jfr. trygderettsloven 25 første ledd, fordi aktuelle utgifter ikke hadde vært nødvendige for utfallet av saken.