SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF

Transkript

1 Sak 68/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 68/10 Sakstittel: FINANSFORVALTNING - ÅRSRAPPORT 2009 Arkivsaknr: 10/3620 Saksbehandler: RKO/ØKO/SANDE Stein Kristian Andersen K-kode: 250 Saksnummer Utvalg Møtedato / Kommunestyret 68/10 Økonomi- og administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: Årsrapporten tas til orientering. Tidligere behandlinger: Side 1 av 55

2 Sak 68/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: FINANSFORVALTNING - ÅRSRAPPORT 2009 K-kode: 250 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Årsrapporten tas til orientering. Økonomireglementet 2 Finansforvaltning har en bestemmelse om at det årlig skal utarbeides en rapport til kommunestyret som omhandler alle forhold ved kommunens finansforvaltning. Vedlegg: 1. Finansforvaltning Årsrapport 2009 Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Sørum kommune Årsregnskap 2009 Saksutredning: Bakgrunn for saken: Ved revidering av økonomireglementet i kommunestyresak 2/08 ble det tatt inn en bestemmelse i 2 Finansreglementet om at det årlig skal utarbeides en rapport til kommunestyret som omhandler alle forhold ved kommunens finansforvaltning. Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram en rapport over kommunens finansforvaltning med utgangspunkt i balanseregnskapene pr 31. desember 2009 for Sørum kommune, Sørum kommunale eiendomsselskap KF, Sørum kommunalteknikk KF og Bingsfosshallen i Sørum KF. Ved behandlingen av rapporten for 2008 vedtok kommunestyret at det ved årsrapporten for 2009 skal inkluderes en analyse av kommunens sårbarhet overfor reduserte statlige overføringer. Skatt på formue og inntekt, rammetilskudd og andre statlige tilskudd utgjorde i 2009 kr 480,1 mill av samlede inntekter på kr 788,3 mill. Dette tilsvarer 60,9 %. I 2010 er de statlige inntektene budsjettert med kr 502,7 mill. En reduksjon på 1 % tilsvarer følgelig ca kr 5 mill, eller om lag 10 årsverk. Kommunen er avhengig av stabilitet og forutsigbarhet i budsjetteringen av statlige inntekter siden dette er kommunens hovedinntektskilde. Ved utarbeidelsen av rådmannens forslag til årsbudsjett benyttes statsbudsjettets anslag for statlige inntekter, vel og merke etter at KS har bearbeidet tallene i sin prognosemodell. Dette gir det sikreste anslaget på neste års statlige inntekter. For øvrig er budsjettering med regnskapsmessig mindreforbruk og avsetninger til disposisjonsfond de virkemidler som kan benyttes for å redusere kommunens sårbarhet overfor reduserte statlige overføringer. Den vedtatte Handlingsplan med økonomiplan for Sørum kommune viser at budsjettering med positiv margin av noen betydning neppe er realistisk de to nærmeste årene. Side 2 av 55

3 Sak 68/10 Forhold til eksisterende plandokumenter: Ingen Forhold til gjeldende vedtak: Oppfølging av bestemmelsen i økonomireglementet 2 Finansforvaltning om at det årlig skal utarbeides en rapport til kommunestyret som omhandler alle forhold ved kommunens finansforvaltning. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen Drift, vedlikehold: Ingen Bærekraftig utvikling: Kunnskap også om dette området av kommunens virksomhet øker muligheten for beslutninger som styrker bærekraften i kommunens økonomiske utvikling. Bemanningskonsekvenser: Inen Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Alternative løsninger: Ingen reelle. Vurdering: I den vedtatte Handlingsplan med økonomiplan er det fra Sørum kommunale eiendomsselskap KF beregnet en lånegjeld på kr 900 mill i slutten av perioden. Tilsvarende tall i Handlingsplan med økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF er kr 325 mill. Disse beregningene er basert på de investeringer kommunestyret har vedtatt pr Som omtalt i rapporten er lånerammen på kr 1 milliard nå fullt utnyttet. Lånerammen må følgelig økes for å finansiere de vedtatte investeringene. I tillegg pågår forprosjektering av en rekke større investeringer som det er stort politisk ønske om å få realisert (Melvold ungdomsskole, Vesterskaun skole, nytt Blaker Aldersheim). Rådmannen vil i høsthalvåret legge fram en sak om økning av lånerammen med en nærmere vurdering av lånerammens størrelse, men vil allerede nå signalisere at behovet for økning i lånerammen minst vil utgjør kr mill. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Ingen spesielle utover vanlig offentliggjøring av møteprotokollen på kommunens internettside. Utskrift av saken til: Lederforum og daglige ledere i kommunale foretak Østre Romerike revisjonsdistrikt Sørumsand, den 1. juli 2010 Helga Soldal, konstituert rådmann Side 3 av 55

4 Sak 69/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 69/10 Sakstittel: UTVIDELSE AV LÅNERAMMEN Arkivsaknr: 10/4163 Saksbehandler: RKO/ØKO/SANDE Stein Kristian Andersen K-kode: 251 Saksnummer Utvalg Møtedato / Kommunestyret 69/10 Økonomi- og administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: Rådmannen gis fullmakt til å foreta ytterligere låneopptak med inntil kr 500 millioner i tillegg til de kr millioner som kommunen allerede har i lånegjeld. Maksimal låneramme blir da kr millioner som skal betjenes over regnskapene til henholdsvis Sørum kommunale eiendomsselskap KF, Sørum kommunalteknikk KF og Sørum kommune i samsvar med behovet for lånefinansiering av investeringer vedtatt av kommunestyret. Tidligere behandlinger: Side 4 av 55

5 Sak 69/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: UTVIDELSE AV LÅNERAMMEN K-kode: 251 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Rådmannen gis fullmakt til å foreta ytterligere låneopptak med inntil kr 500 millioner i tillegg til de kr millioner som kommunen allerede har i lånegjeld. Maksimal låneramme blir da kr millioner som skal betjenes over regnskapene til henholdsvis Sørum kommunale eiendomsselskap KF, Sørum kommunalteknikk KF og Sørum kommune i samsvar med behovet for lånefinansiering av investeringer vedtatt av kommunestyret. Rådmannens fullmakt til låneopptak foreslås utvidet til kr millioner for å finansiere vedtatte og kommende investeringer. Vedlegg: Ingen Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Sak 53/08 Fullmakt til låneopptak Handlingsprogram med økonomiplan for kommunen og for de kommunale foretakene Busjettoppfølgingsrapportene for 2010 Saksutredning: Bakgrunn for saken: Kommunestyret har fattet en rekke investeringsvedtak, seinest ved behandlingen av handlingsprogrammene med økonomiplaner i møtet 16. juni De månedlige budsjettoppfølgingsrapportene viser vedtatte, ikke avsluttede investeringsprosjekter og deres vedtatte finansiering, samt løpende forbruk og status for finansieringen. For at lånefinansierte investeringer skal kunne gjennomføres i samsvar med framdriftsplanen er det en forutsetning at rådmannen har fullmakt til å foreta nødvendige låneopptak. Saksopplysninger: Kommunestyret ga i sak 53/08 rådmannen fullmakt til å foreta låneopptak for inntil 1 milliard kroner. Denne lånerammen er nå fullt utnyttet. Lånegjelden fordeler seg slik: Sørum kommunale eiendomsselskap KF kr 775 millioner Sørum kommunalteknikk KF kr 215 millioner Sørum kommune kr 10 millioner Sum kr millioner Gjenstående ubrukte lånemidler forventes å måtte benyttes i løpet av få måneder. Side 5 av 55

6 Sak 69/10 I henhold til de vedtatte økonomiplanene for forventer eiendomsforetaket at lånegjelden ved utløpet av planperioden vil utgjøre kr 900 millioner. Tilsvarende tall for kommunalteknikk er kr 325 millioner og for kommuneregnskapet kr 10 millioner. Til sammen utgjør dette kr millioner. Disse tallene inkluderer finansiering av alle vedtatte investeringer og har hensyntatt løpende avskrivninger/avdrag. I eiendomsforetakets regi pågår det for tiden en rekke forprosjekter som må forventes å resultere i vedtak om gjennomføring av investeringer som vil bli fullført i perioden De største av disse prosjektene er utvidelse/rehabilitering av Melvold ungdomsskole og av Vesterskaun skole, samt erstatning for dagens Blaker aldersheim. Bare gjennomføring av disse prosjektene må forventes å utgjøre en investering i størrelsesorden kr 500 millioner, med et lånebehov på kr 400 millioner etter fradrag for merverdiavgiftsrefusjon. Det må også forventes andre, mindre investeringsprosjekter. Forhold til eksisterende plandokumenter: Saken gjelder primært finansiering av vedtatte investeringer, men tar også høyde for nye investeringsvedtak. Forhold til gjeldende vedtak: Utvider gjeldende låneramme fastsatt i sak 53/08 med kr 500 millioner. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen (gjelder finansiering av investeringer) Drift, vedlikehold: De driftsmessige konsekvensene av økte låneopptak er innarbeidet i de vedtatte handlingsprogrammene med økonomiplaner for perioden Bærekraftig utvikling: De investeringene som er nødvendige for å kunne yte gode tjenester til kommunens voksende befolkning vurderes fortsatt å kunne finansieres innenfor rammene av en bærekraftig økonomisk utvikling. Bemanningskonsekvenser: Ingen Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Alternative løsninger: Økning av lånerammen er nødvendig gitt at vedtatte investeringer skal realiseres. Det kan imidlertid vedtas en økning med et mindre beløp enn kr 500 millioner på det nåværende tidspunkt. Vurdering: Som en del av kommunestyrets vedtak om å gjennomføre investeringsprosjekter fastsettes også størrelsen på framtidige driftskostnader i form av kostnader til evt. bemanning og kostnader til bygningsmessig drift, herunder husleie til eiendomsforetaket. Disse driftskostnadene er som oftest allerede på forhånd synliggjort i vedtatt økonomiplan. Husleia til eiendomsforetaket er fastsatt slik at den dekker årlige avskrivninger av investeringen, rente av investeringen i hele byggets levetid og et forsvarlig nivå på løpende vedlikehold. Side 6 av 55

7 Sak 69/10 Dette innebærer at utover den generelle risikoen for lavere statlige bevilgninger, er den risikoen kommunen løper ved lånefinansierte investeringer begrenset til renterisikoen. I eiendomsforetakets økonomiplaner og årsbudsjetter budsjetteres det imidlertid med et rentenivå tilsvarende det Norges Bank definerer som et normalnivå, dvs 5-6 %. Det er m.a.o. kun i situasjoner med helt ekstraordinært høye renter at renterisikoen kan medføre et problem for kommuneøkonomien. Etter rådmannens vurdering er det derfor fortsatt kommunens evne til å håndtere driftskonsekvensene av investeringer som bør være styrende for om investeringer kan gjennomføres og ikke nivået på kommunens lånegjeld som sådan. I denne saken foreslår rådmannen å øke lånerammen til kr millioner allerede nå for å unngå for hyppige saker om økt låneramme. Selve gjennomføringen av låneopptakene vil imidlertid fortsatt følge den faktiske framdriften av investeringsprosjektene slik at kommunen ikke blir sittende med et unødig høyt nivå på ubrukte lånemidler. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Ingen særskilte utover vanlig offentliggjøring på kommunens internettside. Utskrift av saken til: Saksbehandler Sørumsand, den 5. august 2010 Helga Soldal, konstituert rådmann Side 7 av 55

8 Sak 70/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 70/10 Sakstittel: BOLIGBYGGEPROGRAM Arkivsaknr: 10/1467 Saksbehandler: PLU/PLAN/MLARS Mona Helene Larsen K-kode: 149 Saksnummer Utvalg Møtedato 70/10 Økonomi- og administrasjonsutvalget /10 Økonomi- og administrasjonsutvalget /10 Økonomi- og administrasjonsutvalget /10 Miljø- og utviklingsutvalget /10 Miljø- og utviklingsutvalget Administrasjonens innstilling: Økonomi- og administrasjonsutvalget har følgende merknader til boligbyggeprogram : Tidligere behandlinger: Utvalg: Økonomi- og administrasjonsutvalget Møtedato: Sak: 58/10 Behandling: Ordfører satte fram slikt utsettelsesforslag: Saken utsettes til høsten Utsettelsesforslaget ble vedtatt enstemmig. Vedtak: Saken utsettes til høsten Utvalg: Økonomi- og administrasjonsutvalget Møtedato: Sak: 48/10 Behandling: Fra rådmannen forelå slik innstilling: Side 8 av 55

9 Sak 70/10 Økonomi- og administrasjonsutvalget har følgende merknader til boligbyggeprogram : Repr. Odd Sars-Olsen satte på vegne av Høyre fram slikt forslag: Boligbyggeprogrammet vedtas ikke. Boligbyggingen styres gjennom behandling av reguleringsplaner. Repr. Ivar Egeberg satte på vegne av Ap, Sp og SV fram slikt utsettelsesforslag: Saken utsettes. Utsettelsesforslaget ble vedtatt 5 (2 Ap, 1 Sp, 1 SV, 1 FrP) 4 (1 V, 2 H, 1 FrP). Vedtak: Saken utsettes. Side 9 av 55

10 Sak 70/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: BOLIGBYGGEPROGRAM K-kode: 149 Saksbehandler: Mona Helene Larsen Innstilling: Økonomi- og administrasjonsutvalget har følgende merknader til boligbyggeprogram : Kommunestyret vedtok at kommunen skal ha et boligbyggeprogram som styrer utbyggingstakten. Det er nå utarbeidet forslag til boligbyggeprogram. Vedlegg: 1. Innledning til boligbyggeprogram Forslag til boligbyggeprogram for Sørum alternativ 1 3. Forslag til boligbyggeprogram for Sørum alternativ 2 4. Kart som viser boligfelt i Sørumsand 5. Kart som viser boligfelt i Frogner Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Sakens øvrige dokumenter. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Sørum ligger sentralt i landets største bolig- og arbeidsregion, noe som medfører høy etterspørsel etter boliger. Denne interessen har gitt en høy utbyggingstakt i flere år. Det ble i 2009 tatt i bruk 158 boenheter, mens det for 2008 og 2007 ble tatt i bruk henholdsvis 196 og 240 boenheter. Kommunestyret har vedtatt at det kan bygges 100 boliger/år i gjennomsnitt. For å nå dette målet må kommunen ta grep for å redusere antall prosjekter. Det er utarbeidet to forslag til boligbyggeprogram for Alternativ 1 legger til rette for en utvikling hvor målet om 100 boliger/år nås i Alternativ to legger opp til en sterkere styring fra kommunens side, slik at 100 boliger/år kan nås Hensikten med et boligbyggeprogram er å gi bedre forutsetninger for å styre utbyggingstakten og befolkningsveksten i kommunen, og dermed større forutsigbarhet for sikring av tilstrekkelige kommunale tjenester, investeringsbehov i teknisk, sosial og grønn infrastruktur, og således for kommuneøkonomien. Kommunen har en arealstrategi som blant annet sier at befolkningsveksten skal komme i sentrale områder i Sørumsand og Frogner, fortettingsprosjekt i sentrumsområdene av Frogner og Sørumsand skal ha høy arealutnyttelse og nye boligfelt skal bidra til å styrke tettstedene. Boligbyggeprogrammet vil være et verktøy for å styre utviklingen i tråd med arealstrategien. Saksopplysninger: Eiere av ubebygde regulerte boligfelt og eiere av området hvor det frem til i dag er gitt signal om at det ønskes vesentlig fortetting, er blitt forespurt om planer for eiendommen. Tilbakemeldingen er brukt som et grunnlag for utarbeidelsen av boligbyggeprogrammet. I alternativ 1 er det lagt vekt på innkomne Side 10 av 55

11 Sak 70/10 tilbakemeldinger og sannsynlig utvikling. I alternativ 2 er ferdigregulerte felt fordelt mer ut over perioden eller utsatt til etter 2021, for raskt å redusere boligbyggingen til 100 boliger/år. Forhold til eksisterende plandokumenter: Per i dag er det 30 vedtatte reguleringsplaner som åpner for mer boligutbygging. Dette er enten planer hvor prosjektet ikke er påbegynt eller hvor utbygging ikke er fullført i henhold til mulighetene i planen. Disse legger samlet til rette for ca 900 nye boliger. Flere av disse planene er gamle og omregulering bør vurderes. Vedtatte reguleringsplaner og konkrete utbyggingsplaner medfører at boligproduksjonen de nærmeste år fortsatt kan bli høy. Et boligbyggeprogram vil ikke gi hjemmel til å stanse eller utsette byggeprosjekter som er i samsvar med vedtatte reguleringsplaner. Det kan kun gjøres ved å legge ned et midlertidig byggeforbud mens kommunen utarbeider ny reguleringsplan. Forhold til gjeldende vedtak: Kommunestyret vedtok at kommunen skal ha et boligbyggeprogram som styrer utbyggingstakten: ( ) I videre arbeid med kommuneplan og styringsverktøy for befolkningsveksten skal det legges til rette for en boligbygging på ca 100 boliger pr år i et boligbyggeprogram. Boligbyggeprogrammet bør evalueres hvert annet år, da vil også antall boliger bli vurdert. ( ) Om utbyggingstakten i kommunen har kommunestyret vedtatt følgende i sak 05/ : ( ) Det kan bygges 100 boliger pr år; det forventes at dette vil gi virkninger for byggeaktiviteten tidligst fra Utbyggingen skal i hovedsak gjennomføres i kommunesenteret på Sørumsand og i vekstområdet Frogner. I tillegg vil naturlig utbygging finne sted i kommunedelene Blaker og Lørenfallet. ( ) Miljø- og utviklingsutvalget ga tilslutning til oppstart av arbeid med boligbyggeprogram for Sørum kommune i henhold til Notat om boligbygging i Sørum, datert Økonomiske konsekvenser: Investeringer, drift, vedlikehold: Det vil være en kostnad i form av arbeidskraft forbundet med å utarbeide og revidere et boligbyggeprogram. Kostnaden tas over Plan- og utbyggingsseksjonen sitt budsjett. Bærekraftig utvikling: En styrt boligbygging vil gjøre det lettere å tilpasse tjenestetilbudet slik at kommunens ressurser utnyttes på best mulig måte. Bemanningskonsekvenser: Ingen. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Forslag til boligbyggeprogram behandles på nytt i M/U og vil til slutt behandles i kommunestyret. Alternative løsninger: Boligbyggeprogrammet vedtas ikke. Boligutbyggingen styres gjennom behandling av reguleringsplaner. Vurdering: Det er viktig for kommunen å styre boligutbyggingen på grunn av tjenestetilbudet vi skal kunne tilby alle innbyggerne, og for å sikre en god kommuneøkonomi. Dette er en utfordring for kommunen når det er så mange regulerte områder som i utgangspunktet er klare for utbygging. Side 11 av 55

12 Sak 70/10 Et vedtatt boligbyggeprogram er ikke en plan etter plan- og bygningslovens plansystem, og har i seg selv ikke rettsvirkning. Boligbyggerprogram blir mer et boligpolitisk manifest, som sier noe om ambisjonsnivå, utbyggingstakt, og relaterer seg til økonomiske og populasjonsmessige forutsetninger, samt allerede inngåtte bindinger i form av vedtatte reguleringsplaner. Boligbyggeprogrammet kan senere, ved revisjon av kommuneplanen, tas inn i kommuneplanens bestemmelser og virke som en lokal forskrift. Det vil da bli bindende. I alle regulerte områder hvor grunneier ønsker en raskere utbygging enn det kommunen legger opp til, vil kommunen måtte nedlegge byggeforbud for å ha hjemmel til å stanse utbygging. Især alternativ 2 fordrer dette. Kommunen må i hver sak gjøre en vurdering om fordelene ved å stanse en utbygging er større enn fordelene ved at området blir bygget ut. Det vil være viktigst for kommunen å bremse utbyggingen i felt hvor planen er utdatert eller hvor veksten innenfor skolekretsen er for høy. I alternativ 1 er Sauejordet, Olberg, Låland, Lunderåsen, uregulert del av Huseby og noen sentrumsprosjekt på Sørumsand satt på vent ut planperioden. I alternativ 2 har ytterligere flere felt fått forskjøvet oppstart eller er satt på vent ut programperioden. Prosjekter som foreslås med utsatt utbygging i alternativ 2 - Sørumsand verksted, utsatt ut programperioden - Sørumsand sentrum, utsatt ut programperioden - Sørumsand park, utsatt til Egebergkvartalet, utsatt til Fossumjordet, utsatt til Skoglyfjellet, utsatt til Kirkebakken, utsatt til Et område langs fv 171, v/hogset utsatt til Bevaringsplan Rånåsfoss, utsatt i begge alternativ til Sauejordet, utsatt ut programperioden - Olbervgen, utsatt ut programperioden - Huseby utsatt til Huseby uregulert del, utsatt ut programperioden - Sørumsand sentrum (rest), utsatt ut programperioden - Låland, utsatt ut perioden - Fjellro, utsatt 2018 og delvis ut programperioden - Fjellro, nytt reguleringsforslag, utsatt ut programperioden. - Lunderåsen, del tre utsatt ut programperioden - Frogner sentrum, rest 30 boliger, utsatt til Mohagen gnr 94 bnr 49 (tidligere USBL-tomt), utsatt til 2017 Rådmannen anbefaler en streng styring gjennom et vedtatt boligbyggeprogram, men sentrumsprosjekt bør likevel realiseres når utbyggerne mener det er aktuelt selv om gjennomsnittlig boligbygging blir mer enn 100 boliger/år. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Forslag til boligbyggeprogram er lagt ut til høring på kommunens internettsider. Eiere av felt som styres av programmet er også tilskrevet på nytt. Etter behandling i økonomi- og administrasjonsutvalget vil saken 2. gangs behandles i M/U, før den legges fram for vedtak i kommunestyret. Utskrift av saken til: Saksbehandler Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger K. Tveranger Side 12 av 55

13 Sak 71/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 71/10 Sakstittel: SØKNAD OM VEDLIKEHOLDS- OG INVESTERINGSMIDLER TIL KIRKELIGE FORMÅL I 2010 Arkivsaknr: 08/3795 Saksbehandler: KUL//ERVEA Erik Vea K-kode: C84 Saksnummer Utvalg Møtedato / Kommunestyret 71/10 Økonomi- og administrasjonsutvalget /10 Kulturutvalget Administrasjonens innstilling: Søknaden fra Sørum Kirkelig fellesråd om å få disponere de resterende fondsmidlene til kirkelig formål kr innvilges. Fond til kirkelig formål vil etter dette være brukt opp. Tidligere behandlinger: Side 13 av 55

14 Sak 71/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 08/ Sakstittel: SØKNAD OM VEDLIKEHOLDS- OG INVESTERINGSMIDLER TIL KIRKELIGE FORMÅL I 2010 K-kode: C84 Saksbehandler: Erik Vea Innstilling: Søknaden fra Sørum Kirkelig fellesråd om å få disponere de resterende fondsmidlene til kirkelig formål kr innvilges. Fond til kirkelig formål vil etter dette være brukt opp. Sørum Kirkelig fellesråd søker om å få disponere resten av fond til kirkeformål kr til to prosjekter i Frogner kirke. Vedlegg: 1. Søknaden fra Sørum Kirkelig fellesråd Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Møtebok for kommunestyret og Saksutredning: Bakgrunn for saken: Sørum Kirkelig fellesråd har søkt om å disponere de resterende midlene på fondet til kirkeformål. I søknaden anføres det to tiltak i prioritert rekkefølge som midlene er tenkt benyttet til: 1. Nye ovner og strømstyringsanlegg i Frogner nye kirke. 2. Utbedring av råteskader på trevirket i Frogner nye kirke. Saksopplysninger: Kommunestyret har opprettet et fond til kirkeformål på kr Fra dette fondet er det tidligere bevilget kr i 2008 og kr i Dette er benyttet for å gjennomføre tre prosjekter: Omlegging av skifertaket på Blaker kirke Etterisolering og nye ovner Frogner nye kirke Automatisk ringeapparat i Frogner nye kirke Forhold til gjeldende vedtak: Kommunestyret vedtok i møte , sak 19/08, å opprette et fond for kirkeformål på kr Fondet har i dag en rest på kr Økonomiske konsekvenser: Hvis søknaden innvilges, vil fondet til kirkeformål reduseres fra kr til kr 0. Bærekraftig utvikling: Bevilgningen er viktig for at Sørum Kirkelig fellesråd skal få gjennomført sitt arbeid med vedlikehold av Frogner kirke. Bemanningskonsekvenser: Ingen. Side 14 av 55

15 Sak 71/10 Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei Alternative løsninger: Søknaden innvilges ikke. Vurdering: Arbeidet det søkes bevilgning til ligger innenfor de formål som kommunestyrets fond til kirkeformål er ment å skulle dekke. Det anbefales derfor at søknaden innvilges. Utskrift av saken til: Sørum Kirkelig fellesråd Saksbehandler for effektuering Sørumsand, den 8. august 2010 Seksjonsleder: Erik Vea Side 15 av 55

16 Sak 72/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 72/10 Sakstittel: KJØP AV BARNEHAGETOMT PÅ VARDEFJELLET Arkivsaknr: 09/2399 Saksbehandler: BHG//MNICO Mona Nicolaysen K-kode: A10 Saksnummer Utvalg Møtedato / Kommunestyret 72/10 Økonomi- og administrasjonsutvalget /10 Oppvekstutvalget Administrasjonens innstilling: 1. Sørum kommune kjøper avsatt tomt til barnehageformål på Vardefjellet eiet av firmaet Øie Bolig AS for kr 5 mill. 2. Kjøpet lånefinansieres av Sørum kommunale eiendomsselskap AS. Tidligere behandlinger: Side 16 av 55

17 Sak 72/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/ Sakstittel: KJØP AV BARNEHAGETOMT PÅ VARDEFJELLET K-kode: A10 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Innstilling: 1. Sørum kommune kjøper avsatt tomt til barnehageformål på Vardefjellet eiet av firmaet Øie Bolig AS for kr 5 mill. 2. Kjøpet lånefinansieres av Sørum kommunale eiendomsselskap AS. Kommunestyret vedtok i sak 47/09 Barnehagetomt ved Hexeberg nord følgende: 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å starte forhandlinger om kjøp av barnehagetomt på Vardefjellet. 2. Kontrakten legges frem for kommunestyret til behandling. Sørum kommune ved Sørum kommunale eiendomsselskap KF, mottok tilbud på kjøp av barnehagetomt på Vardefjellet fra firmaet Øie Bolig AS. Vedlegg: 1. Tilbud på barnehagetomt fra Øie Bolig AS datert Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Kommuneplan Sak 47/009: Barnehagetomt ved Hexeberg nord (Vardefjellet) Saksutredning: Bakgrunn for saken: I årets hovedopptak for barnehageåret 2010/2011 fikk alle barn med rett til barnehageplass i henhold til barnehageloven tilbud om plass. Frogner og Vesterskaun skolekretser er de kretsene som har det største presset på barnehageplasser. Med utgangspunkt i de faktiske søknadene og ytterligere utbygging i området, er det rimelig å anta at det må etableres en ny barnehage på avsatt tomt til barnehageformål øverst på Vardefjellet. I hht. kommunestyrets vedtak har rådmannen forhandlet med firmaet Øie Bolig As om kjøp av barnehagetomta. Øie Bolig AS har på vegne av alle berørte grunneiere, gitt Sørum kommune ved Sørum kommunale eiendomsselskap KF et tilbud på kjøp av tomt på kr 5 mill. Tomtas størrelse er 8030 m 2. Saksopplysninger: Behov for nye barnehageplasser: I kommuneplan ble arealet avsatt til barnehageformål øverst på Vardefjellet utvidet fra ca. 4 daa til 8 daa. Det opprinnelige arealet var avsatt før retten til barnehageplass ble vedtatt, og behovet for barnehageplasser var betydelig mindre. I hht. befolkningsprognose for Sørum kommune for Frogner og Vesterskaun skolekretser, skal kommunen ha et tilstrekkelig antall plasser i kretsene. Begrunnelsen for dette er stor vekst i aldersgruppa 0-6 år de siste årene, og at veksten stabiliserer seg fra 2010 og utover i perioden. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til prognosetallene i Frogner skolekrets. Behovet for nye Side 17 av 55

18 Sak 72/10 barnehageplasser vil være avhengig av befolkningsvekst knyttet til tidspunkt for realisering av utbyggingsfelt som er lagt inn i kommuneplanen. På bakgrunn av dette la rådmannen i juni 2009 frem sak for kommunestyret om fullmakt til å starte forhandlinger om kjøp av barnehagetomta påvardefjellet. Begrunnelse for rådmannens forslag om kommunal barnehage. Bedre balanse mellom kommunale og private barnehageplasser: Sørum kommune har godt over tusen barnehageplasser, hvorav ca. en tredjedel er kommunale plasser. Frogner og Vesterskaun skolekretser har seks private ordinære barnehager og tre private familiebarnehager. Frogner barnehage er den eneste kommunale barnehagen i kretsene og utgjør 18 % av totalt antall plasser. Kommunen har fått tilført store myndighetsoppgaver i barnehagesektoren de siste årene, bl.a. plikt til å skaffe tilstrekkelig med barnehageplasser til barn under opplæringspliktig alder. Det er ikke mulig til enhver tid å ha nøyaktig det antall plasser som behovet tilsier, spesielt ikke i en kommune som Sørum med høy vekst i aldersgruppa 0-3 år. Konsekvensen av dette vil være at kommunen må legge tilrette for noe overkapasitet og bære kostnadene knyttet til disse plassene. For å sikre at kommunen til enhver tid klarer å oppfylle denne plikten, er rådmannens vurdering at en ny stor kommunal barnehage i Frogner vil bidra til å sikre at kommunen klarer denne forpliktelsen fremover. En stor kommunal barnehage i kretsene vil også føre til en bedre balanse mellom kommunale og private barnehageplasser, og en større fleksibilitet i foreldres valgmuligheter. Ny finansieringsmodell for private barnehager fra : Det foreslås rammefinansiering av barnehagesektoren fra Rammefinansiering innebærer at de tilskuddene som i dagens finansieringsmodell er øremerket barnehageformål, legges inn i rammetilskuddet til kommunene, og fordeles til kommunene etter et sett med kriter. Et av hovedelementene i forslag til ny finansieringsmodell er likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Likeverdig behandling defineres som at ikke-kommunale barnehager skal få 100 % av det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd per heltidsplass. Kommunen vil da ha det fullstendige finansieringsansvaret for både kommunale og ikke-kommunale barnehager med unntak av inntekten fra foreldrebetaling. Makspris på foreldrebetaling og graderte satser er lovbestemt. Tilskuddssats for drift av ikke-kommunale barnehager skal beregnes på bakgrunn av kommunens budsjetterte kostnader til kommunal barnehagedrift det enkelte år. Med en stor ny kommunal barnehage, vil beregningsgrunnlaget for kommunale kostnader baseres på et større spekter av kommunale barnehageplasser enn dagens beregningsgrunnlag. Fleksibilitet ved kommunal utbygging: Det er knyttet usikkerhet til når en ny barnehage må stå ferdig i det aktuelle området. Da barnehagen vil ligge i et område med utbygging over tid, vil det kunne være aktuelt å tenke seg at den bygges ut trinnvis i takt med et eventuelt framtidig økende behov. Sørum kommunes erfaringer med private utbyggere så langt, er at de ønsker en størrelse på barnehagen som i hovedsak er sikret fullt belegg ut ifra dagens behov. Rådmannens vurdering er at Sørum kommune lettere vil kunne sikre nødvendige nye plasser over tid ved at kommunen selv er ansvarlig for utbygging og drift av barnehagen. Åpen barnehage: Idrettsparken barnehage driver i tillegg en avdeling med Åpen barnehage. Dette er et tilbud til barn i alderen 0-6 år i følge med en voksen. Et sted og møtes i lek og sosialt samspill og hvor voksne kan knytte kontakter. En førskolelærer er ansvarlig for tilbudet. Erfaringer har vist at dette er et svært godt forebyggende tiltak. Foreldre får veiledning og støtte knyttet til barnets utvikling og oppdragelse. Åpen barnehage er godt besøkt også av foreldre med annen språkbakgrunn enn norsk. Det bør vurderes om det skal knyttes Åpen barnehage til ny barnehage på Vardefjellet. Forhold til eksisterende plandokumenter: Kommuneplan Økonomiplan Side 18 av 55

19 Sak 72/10 Forhold til gjeldende vedtak: Sak 47/009: Barnehagetomt ved Hexeberg nord (Vardefjellet) Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Tomtekjøp kr 5 mill Drift, vedlikehold: Vil fremkomme i sak til kommunestyre ved et eventuelt forprosjekt. Bærekraftig utvikling: Sikrer behovet for fremtidige barnehageplasser og gir foreldre større valgfrihet. Skaper bedre balanse mellom kommunale og private plasser i Sørum kommune. Bemanningskonsekvenser: Ingen knyttet til tomtekjøpet. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Alternative løsninger: Sørum kommune kjøper ikke barnehagetomta. Eier står fritt til å selge tomta til private utbyggere. Vurdering: Rådmannens vurdering er at Sørum kommune lettere vil kunne sikre nødvendige nye plasser over tid ved at kommunen selv er ansvarlig for utbygging og drift av barnehagen. Det er ønskelig med en bedre balanse mellom kommunale og private plasser slik at kommunen får et bredere grunnlag for beregning av kostnader i kommunale barnehager, som skal ligge til grunn for finansiering av ikke-kommunale barnehager. Ny finansieringsordning ved innføring av rammefinansiering gir kommunen det helhetlige ansvaret for finansieringen av private barnehager. Ved at Sørum kommune selv bygger og driver barnehagen vil kommunen selv stå ansvarlig for at barnehagen til enhver tid har riktig kapasitet i forhold til behovet. Kommunal utbygging gir også muligheter for å drive en Åpen barnehage dersom dette skulle være ønskelig. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Kommunestyrets vedtak legges som nyhet på seksjonens nettside. Utskrift av saken til: Sørum kommunale eiendomsselskap KF Firmaet Øie Bolig AS Sørumsand, den Seksjonsleder: Mona Nicolaysen Side 19 av 55

20 Sak 73/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 73/10 Sakstittel: Arkivsaknr: 09/2771 Saksbehandler: K-kode: 026 AVVIKLING AV KOMMUNENS EIERSKAP I ATTFØRINGSSENTERET I RAULAND AS RKO/ØKO/KNOR1 Kjersti Nordli Saksnummer Utvalg Møtedato / Kommunestyret 73/10 Økonomi- og administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: Sørum kommune avvikler sitt eierskap i Attføringssenteret i Rauland AS gjennom å gi aksjen til selskapet. Tidligere behandlinger: Side 20 av 55

21 Sak 73/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/ Sakstittel: K-kode: 026 Saksbehandler: Kjersti Nordli AVVIKLING AV KOMMUNENS EIERSKAP I ATTFØRINGSSENTERET I RAULAND AS Innstilling: Sørum kommune avvikler sitt eierskap i Attføringssenteret i Rauland AS gjennom å gi aksjen til selskapet. Sørum kommune eier 1 aksje à kr 500,- lydende på navn i Attføringssenteret i Rauland AS. Dette utgjør en eierandel på under 0,5 %. I eiermeldingen (pkt. 9) fremgår det at avikling/uttreden fra selskaper skal vurderes der eierskapet ikke oppfyller en hensikt eller er av passiv karakter. I foreliggende sak foreslås det å avvikle eierskapet gjennom å gi aksjene til selskapet. Vedlegg: Ingen. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Eiermeldingen. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Sørum kommune eier 1 aksje à kr 500,- i Attføringssenteret i Rauland AS. Dette utgjør en eierandel på under 0,5 %. Saksopplysninger: Attføringssenteret i Rauland er et aksjeselskap hvis formål er drift av et rehabiliteringssenter i Rauland. Attføringssenteret har som hovedoppgave å hjelpe personer med funksjonssvikt på en måte som redusererer sykefravær og uførpensjonering. Senteret skal være et nasjonalt kompetansesenter innen arbeidsrettet rehabilitering, og ivareta oppgaver knyttet til utdanning av helsepersonell/attføringspersonell, forsking og kompetanseformidling. I følge årsmelding for 2009 har selskapet 259 aksjonærer som er både bedrifter, fagforeninger, kommuner, pasientorganisasjoner og enkeltpersoner. Ca. 22 % av aksjene er i offentlig eie. Selskapets aksjekapital er på kr ,- fordelt på 1962 aksjer à kr 500,-. Sørum kommune har ikke et aktivt eierskap overfor selskapet gjennom deltakelse på generalforsamling og lignende. Forhold til eksisterende plandokumenter: Ingen. Forhold til gjeldende vedtak: KST-sak 75/08 revidering av eiermeldingen. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Side 21 av 55

22 Sak 73/10 Ingen. Drift, vedlikehold: Ingen. Sørum kommune har ingen økonomiske forpliktelser overfor selskapet. Bærekraftig utvikling: En aktiv eierskapspolitikk skal bidra til en bærekraftig utvikling. Bemanningskonsekvenser: Nei. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei. Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei. Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei. Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei. Alternative løsninger: Det er ingen omsetning av aksjene i selskapet, og det anses derfor som lite hensiktsmessig å forsøke å selge en enkelt aksje. Aksjene er heller ikke fritt omsettelige da alminnelige overdragelser i følge aksjeloven krever samtykke fra styret. Vurdering: Fra eiermeldingens pkt. 9.1 hitsettes: En aktiv eierpolitikk innebærer en vurdering av formålstjenligheten og hensiktsmessigheten av selve eierskapet. Avvikling av eierskap/uttreden fra selskaper kan være aktuell politikk.... Videre vil avvikling/uttreden vurderes i tilfeller hvor eierskapet ikke oppfyller en hensikt og/eller er av passiv karakter. Eierskap i seg selv skal ikke være aktuell politikk i Sørum kommune. Rådmannen kan ikke se at eierskap i Attføringssenteret i Rauland AS oppfyller noen hensikt. Det er videre på det rene at eierskapet er av passiv karakter. På denne bakgrunn bør eierskapet avvikles. Det vises til at tilsvarende beslutning er fattet for andre mindre aksjeposter som Sørum kommune har eid i Øyeren Båtservice AS, se KST-sak nr.66/09. Her ble eierskapet avviklet ved at aksjene ble gitt til selskapet. Det mest kostnadseffektive måten å avvikle eierskapet på synes etter dette å være å gi aksjen til selskapet som en gave. Utskrift av saken til: Økonomisjefen Revisjonen Sørumsand, den Helga Soldal, konstituert rådmann Side 22 av 55

23 Sak 74/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 74/10 Sakstittel: ENDRINGER I POLITIVEDTEKT FOR SØRUM KOMMUNE - STADFESTELSE AV VEDTAK ETTER HØRING Arkivsaknr: 09/3370 Saksbehandler: RKO/INFO/OHELL Odd Hellum K-kode: X30 &00 Saksnummer Utvalg Møtedato / Kommunestyret 74/10 Økonomi- og administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: Sørum kommunestyre stadfester sitt vedtak i sak 27/10, etter at den da vedtatte endringen i politivedtekt for Sørum kommune har vært på offentlig høring. Tidligere behandlinger: Side 23 av 55

24 Sak 74/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/ Sakstittel: ENDRINGER I POLITIVEDTEKT FOR SØRUM KOMMUNE - STADFESTELSE AV VEDTAK ETTER HØRING K-kode: X30 &00 Saksbehandler: Odd Hellum Innstilling: Sørum kommunestyre stadfester sitt vedtak i sak 27/10, etter at den da vedtatte endringen i politivedtekt for Sørum kommune har vært på offentlig høring. Kommunestyret vedtok i april 2010 endringer i politivedtekt for Sørum kommune. Politidirektoratet, som skal stadfeste kommunale politivedtekter, gjorde oss i ettertid oppmerksom på at de foreslåtte endringene skulle ha vært på offentlig høring. Dette er nå gjort, og kommunestyret kan stadfeste vedtaket sitt fra april. Vedlegg: 1. Kommunestyresak 27/ Utskrift av vedtaket i kommunestyresak 27/10. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Kommunestyret vedtok i sak 27/10 endringer i politivedtekt for Sørum kommune. Sak 27/10 er vedlagt. Vedtaket ble oversendt til fylkesmannen, som sendte sin anbefaling til Politidirektoratet om å godkjenne vedtekten. Politidirektoratet, som skal stadfeste kommunale politivedtekter, gjorde oss ca. 1. juni 2010 oppmerksom på at de foreslåtte endringene skulle ha vært på offentlig høring. Dette er nå gjort. Den endrede politivedtekten har ligget ute til offentlig høring fra 10. juni til 9. august Det er ikke kommet inn noen uttalelser til høringsdokumentet. Saksopplysninger: Kommunestyret kan, på bakgrunn av at foreslått endring i politivedtekt for Sørum kommune har ligget ute til offentlig høring og det ikke har kommet inn noen uttalelser i forbindelse med høringen, stadfeste vedtaket sitt fra 28. april. Kommunestyrets vedtak i sak 27/10 lyder: Følgende tillegg innarbeides i politivedtekt for Sørum kommune, 3 Ro og orden på offentlig sted, nytt andre og tredje avsnitt: På offentlig sted er det forbudt uten politiets tillatelse å søke erverv ved omsetning av varer. Omsetningen må eventuelt foregå på anvist sted. På offentlig sted er det forbudt uten politiets tillatelse å søke erverv ved selv eller andre å tilby publikum sin tjeneste. Dette gjelder også erverv ved drift av oppbevaringsbokser, personvekter, fotoautomater og lignende. Forbudet gjelder også å søke erverv ved tilbud om fotografering på offentlig sted. Følgende tillegg markert med kursiv innarbeides i politivedtekt for Sørum kommune 4 Sang og musikk, reklame m.m., andre avsnitt: Side 24 av 55

25 Sak 74/10 Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta innsamling av penger, dele ut eller spre opprop, annonser, reklame eller lignende, eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flyvende reklame. Utskrift av saken til: Politidirektoratet Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sørumsand, den Leder servicesenteret Kari Gaalaas Side 25 av 55

26 Sak 75/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 75/10 Sakstittel: Arkivsaknr: 10/2528 Saksbehandler: K-kode: 601 &13 HØRINGSUTTALELSE - NOU HÅNDHEVELSE AV OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RKO/ØKO/MSKJE Martin Skjellevik Saksnummer Utvalg Møtedato / Kommunestyret 75/10 Økonomi- og administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: Sørum kommune gir Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet høringsuttalelse som utformet i vedlegg 1. Tidligere behandlinger: Side 26 av 55

27 Sak 75/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: K-kode: 601 &13 Saksbehandler: Martin Skjellevik HØRINGSUTTALELSE - NOU 2010:2 HÅNDHEVELSE AV OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Innstilling: Sørum kommune gir Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet høringsuttalelse som utformet i vedlegg 1. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har sendt NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser til høring. Vedlegg: 1. Forslag til høringsuttalelse 2. Høring NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser 3. Utdrag NOU 2010:2 KAP Skjæringspunkt for kontraktsinngåelse Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser Saksutredning: Bakgrunn for saken: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har sendt NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser til høring (vedlegg 2). Utredningen er en anbefaling om hvordan de nye håndhevelsesreglene for offentlige anskaffelser (direktiv 2007/66/EF) bør gjennomføres i norsk rett. Anbefalingen inkluderer forslag til endring i lov og forskrift om offentlige anskaffelser, forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene og forskrift om klagenemd for offentlige anskaffelser. En oppsummering av utredningen er gjenngitt i høringen (vedlegg 2). Utredningen i sin helhet er tilgjengelig på departementets sider. Saksopplysninger: Utvalgsmedlemmene har i stor grad vært enige om de nødvendige endringene, og enigheten synes å vise at det stort sett ikke er kontroversielle endringer det er snakk om. Utvalgsmedlemmene er likevel uenig på ett punkt, og har derfor gitt to forslag til løsning. Dette gjelder skjæringstidspunktet for kontraktsinngåelse. Høringsuttalelsen gir derfor uttrykk for kommunens foretrukne valg av løsningsmodell for når en kontrakt skal anses for å være inngått. Øvrige forslag og anbefalinger i utredningen omhandler: - Karensperiode før kontrakt kan inngås - Suspensjon av adgangen til å inngå kontrakt - Nytt sanksjonssystem ved ulovlige direkteanskaffelser med mer - Søksmålsfrister - Anskaffelsesreglene til forsyningssektorene - Øvrige regler i norsk anskaffelsesrett som påvirkes av direktivet Side 27 av 55

28 Sak 75/10 - Håndhevelssestystemet Forhold til eksisterende plandokumenter: Ingen Forhold til gjeldende vedtak: Ingen Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen Drift, vedlikehold: Ingen Bærekraftig utvikling: Det å avgi en høringsuttalelse kan vel vanskelig sies å bidra verken positivt eller negativt til en bærekraftig utvikling. Bemanningskonsekvenser: Ingen Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei Alternative løsninger: Kommunestyret kan unnlate å avgi uttalelse Det er også mulig å gi uttrykk for andre oppfatninger på de enkelte punktene Vurdering: Høringsuttalelsen (vedlegg 1) gir ikke ytterligere innspill til problemstillingen om skjæringstidspunktet for kontraktsinngåelse, da denne er grundig gjennomgått (se vedlegg 3), men støtter utvalgsmedlemmene Sejersted, Hellesylt, Mjølhus og Aatlo sitt forslag. Dette forlaget tydeliggjør at den vinnende leverandøren ikke kan gjøre innsigelser mot innholdet i kontrakten, gjennom at en kontrakt er inngått ved at oppdragsgiver (kommunen) skriftlig bekrefter at leverandørens tilbud er akseptert. Dette i motsetning til de øvrige utvalgsmedlemmenes forslag, hvor kontrakten først er inngått når leverandøren har akseptert oppdragsgivers aksept av tilbudet. For øvrig har rådmannen ingen innvendinger mot utvalgets forslag. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: I tillegg til at kommunestyrets vedtak vanlig måte legges ut på kommunens internettside sendes uttalelsen til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Utskrift av saken til: Kommunalt innkjøpsansvarlig for effektuering Sørumsand, den Kari Gaalaas, konstituert leder av servicesenteret Side 28 av 55

29 Sak 76/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 76/10 Sakstittel: Arkivsaknr: 10/2692 Saksbehandler: K-kode: 020 &13 HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN RKO/ØKO/SANDE Stein Kristian Andersen Saksnummer Utvalg Møtedato 76/10 Økonomi- og administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: Sørum kommune støtter ikke forslaget om lovfesting av samkommunemodellen. Økonomi- og administrasjonsutvalget viser til rådmannens begrunnelse i sakframlegget som oversendes Kommunal- og regionaldepartmentet som særutskrift. Tidligere behandlinger: Side 29 av 55

30 Sak 76/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune støtter ikke forslaget om lovfesting av samkommunemodellen. Økonomi- og administrasjonsutvalget viser til rådmannens begrunnelse i sakframlegget som oversendes Kommunal- og regionaldepartmentet som særutskrift. Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring en mulig ny modell for interkommunalt samarbeid, kalt samkommunemodellen. ØA har vedtatt politisk behandling av høringsuttalelsen. Høringsfristen er i ettertid utsatt til 1. oktober. Vedlegg: Ingen. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Høringsnotat om forslag til lovfestning av samkommunemodellen (regjeringen.no / Kommunal- og regionaldepart... / Dokumenter / Høringer / Høringsnotat - mulig ny modell for interkommunalt samarbeid: samkommunemodellen) Saksutredning: Bakgrunn for saken: Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring en mulig ny modell for interkommunalt samarbeid, kalt samkommunemodellen. Ø/A har vedtatt politisk behandling av høringsuttalelsen. Opprinnelig var høringsfristen fastsatt til 2. august. Høringsfristen er i ettertid utsatt til 1. oktober. Saksopplysninger: Et notat om en samkommunemodel har tidligere vært på høring i 2005 men ble ikke fulgt opp fra departementets side på det daværende tidspunktet. Etter departementetes oppfatning er det nå skjedd en utvikling i kommunenes oppgaver det tenkes spesielt på samhandlingsreformen som tilsier at forslaget om en samkommunemodell bør tas opp til ny høring og vurdering. Det pekes også på de erfaringer som er høstet i forsøket med Innherrad samkommune og det nye forsøket med Midtre Namdal samkommune. Det blir i høringsnotatet lagt opp til følgende regulering av samkommunen: En samkommune skal være en egen juridisk person utgjøre et eget rettssubjekt med de rettsvirkninger dette vil ha. Det legges ikke opp til at det skal stilles noe særskilt krav til kommunestyrets vedtak om å delta i en samkommune. Å kreve kvalifisert flertall for vedtaket vil kunne gjøre at et lite mindretall i kommunestyret kan hindre inngåelse av nødvendige samarbeid. Det kreves således etter forslaget kun alminnelig flertall i det enkelte kommunestyre for deltakelse i en samkommune. Kvalifisert flertall kan imidlertid være viktig for å få kontinuitet og ro i planlegging og utførelse av tjenester i samkommunen. Side 30 av 55

31 Sak 76/10 Departementet ber derfor spesielt om høringsinstansenes syn på om det bør gjelde særskilte krav til kommunestyrets vedtak om å delta i en samkommune. Deltakelse i en samkommune bygger på en forutsetning om frivillig tilslutning fra den enkelte kommune. Samarbeid skal således ikke kunne pålegges av staten. De krav som stilles til organisering av samkommunen, vil gjøre modellen lite egnet til å opprette flere samkommunesamarbeid på ulike sektorområder og mellom ulike deltakerkommuner. Det foreslås derfor at det ikke bør åpnes for deltakelse i flere samkommuner. Som utgangspunkt er samkommunemodellen tilpasset samarbeid om lovpålagte oppgaver og myndighetsutøvelse mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Dette har sin begrunnelse i at kommuner og fylkeskommuner er tillagt ulike lovpålagte oppgaver. Det kan likevel foreligge et behov for samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner på enkelte områder. Det er imidlertid usikkert hvor stort dette behovet er. Det legges i høringsnotatet opp til at vurderingen av om det bør åpnes for et felles samkommunesamarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner, bør foretas i forhold til den enkelte særlov. Departementet ber spesielt om høringsinstansenes vurdering av behovet for slikt samarbeid. En samkommune kan opptre som vertskommune for andre kommuner enn deltakerkommunene, men kun organisert som et såkalt administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 b. Deltakerkommunene hefter proratarisk for sin andel av samkommunens forpliktelser. Kapittel 4 inneholder forslag til nærmere regulering av samkommunemodellen. Samkommunen er strukturelt bygd opp som en kommune. Det er derfor naturlig at kommunelovens regler gjelder tilsvarende så langt de passer. Det foreslås derfor å regulere samkommunemodellen i et eget kapittel i kommuneloven. Det er likevel ikke alle bestemmelsene i kommuneloven som er aktuelle for samkommunen. Det foreslås på den bakgrunn å ta inn en bestemmelse om at kommuneloven skal gjelde for samkommunen, med mindre det motsatte framgår av kommunelovens kapittel om samkommunen. Departementet foreslår at en samkommunes øverste besluttende organ skal være samkommunestyret. Dette organet skal ha myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som er lagt til samkommunen, så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Samkommunestyret skal kunne opprette underliggende folkevalgte organer. Dette kan særlig være hensiktsmessig dersom deltakerkommunene overlater mange og tunge oppgaver til samkommunen. Departementet foreslår imidlertid at bestemmelsen om formannskap ikke skal gjelde for samkommunen. Hver deltakerkommune skal etter forslaget være representert med minst tre medlemmer i samkommunestyret. Dette sikrer et visst minstemål av representasjon fra hver av deltakerne. Representanter til samkommunestyret skal velges av og blant deltakerkommunestyrenes medlemmer, noe som vil sørge for forankring i deltakerkommunestyrene. Videre skal de alminnelige reglene i kommuneloven 36, 37 og 38 a om valg av medlemmer til folkevalgte organer gjelde ved valg til samkommunestyret og eventuelt underliggende organer. Av hensyn til samkommunestyrets funksjoner vil det være nødvendig at det velges en leder for samkommunestyret. Reglene i kommuneloven 9 om ordfører og varaordfører skal derfor komme tilsvarende til anvendelse når det gjelder leder og nestleder for samkommunestyret. Departementet finner at det er behov for å sikre en tilfredsstillende helhetlig administrativ ledelse med klare instruksjonslinjer samt saksforberedelsesfunksjon. Dette kan best ivaretas ved at det i en samkommune ansettes en egen administrativ leder. Dette er også en naturlig følge av at samkommunen er et eget rettssubjekt med egne ansatte. Vedkommende skal ansettes av samkommunestyret selv, og kan ansettes på åremål etter kommuneloven 24 nr. 2. Det er imidlertid etter forslaget ikke noe krav om at administrativ leder skal ansettes i 100 prosent stilling. Det foreslås også at stillingen skal kunne gå på omgang mellom administrasjonssjefene i deltakerkommunene. Side 31 av 55