Sakspapirer. Sakliste 59/10 10/ GANGS BEHANDLING BOLIGBYGGEPROGRAM

Transkript

1 Side 1 av 12 Sakspapirer Utvalg: Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato: Sakliste Utvalgsaknr. Arkivsaknr. Tittel 59/10 10/ GANGS BEHANDLING BOLIGBYGGEPROGRAM Forslag til boligbyggeprogram for Sørum alternativ 2 vedtas. Fortetting i sentrum av Sørumsand og Frogner kan igangsettes utenom programmet og i tillegg til 100 boliger/år. 60/10 10/2229 DELEGERING TIL RÅDMANNEN OG DAGLIG LEDER SØRUM KOMMUNALTEKNIKK KF - SIKRINGSTILTAK MOT UTGLIDNINGER Sørum kommune vil legge til rette for at kommunens innbyggere kan benytte seg av NVEs støtteordninger for sikring mot utglidinger/ras. Med hjemmel i kommunelovens 23 delegerer kommunestyret til rådmannen å søke NVE om bistand til sikringstiltak mot utglidninger, samt myndighet til å pålegge grunneier å refundere distriktsandelen ved sikringstiltak mot ras/utglidninger i medhold av naturskadelovens 24. Med hjemmel i kommunelovens 23 delegerer kommunestyret til daglig leder i Sørum kommunalteknikk myndighet til å føre tilsyn med sikringstiltak mot utglidninger.

2 Sak 59/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 59/10 Sakstittel: 2. GANGS BEHANDLING BOLIGBYGGEPROGRAM Arkivsaknr: 10/1467 Saksbehandler: PLU/PLAN/MLARS Mona Helene Larsen K-kode: 149 Saksnummer Utvalg Møtedato / Kommunestyret 59/10 Miljø- og utviklingsutvalget /10 Økonomi- og administrasjonsutvalget /10 Økonomi- og administrasjonsutvalget /10 Økonomi- og administrasjonsutvalget /10 Miljø- og utviklingsutvalget /10 Miljø- og utviklingsutvalget Administrasjonens innstilling: Forslag til boligbyggeprogram for Sørum alternativ 2 vedtas. Fortetting i sentrum av Sørumsand og Frogner kan igangsettes utenom programmet og i tillegg til 100 boliger/år. Tidligere behandlinger: Side 2 av 12

3 Sak 59/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: 2. GANGS BEHANDLING BOLIGBYGGEPROGRAM K-kode: 149 Saksbehandler: Mona Helene Larsen Innstilling: Forslag til boligbyggeprogram for Sørum alternativ 2 vedtas. Fortetting i sentrum av Sørumsand og Frogner kan igangsettes utenom programmet og i tillegg til 100 boliger/år. Kommunestyret vedtok at kommunen skal ha et boligbyggeprogram som styrer utbyggingstakten. Det er nå utarbeidet forslag til boligbyggeprogram, bestående av to alternativer. Forslagene har vært på høring. Et boligbyggeprogram vil legge føringer for utbyggingstakten. Det anbefales at et boligbyggeprogram alt. 2 vedtas, samtidig som det åpnes for at sentrumsprosjekter i Sørumsand og Frogner får en særstilling. Vedlegg: 1. Innledning til boligbyggeprogram Forslag til boligbyggeprogram for Sørum alternativ 1 3. Forslag til boligbyggeprogram for Sørum alternativ 2 4. Kart som viser boligfelt i Sørumsand 5. Kart som viser boligfelt i Frogner Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Sakens øvrige dokumenter. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Sørum ligger sentralt i landets største bolig- og arbeidsregion, noe som medfører høy etterspørsel etter boliger. Denne interessen har gitt en høy utbyggingstakt i flere år. Det ble i 2009 tatt i bruk 158 boenheter, mens det for 2008 og 2007 ble tatt i bruk henholdsvis 196 og 240 boenheter. Kommunestyret har vedtatt at det kan bygges 100 boliger/år i gjennomsnitt. For å nå dette målet må kommunen ta grep for å redusere antall prosjekter. Det er utarbeidet to forslag til boligbyggeprogram for Alternativ 1 legger til rette for en utvikling hvor målet om 100 boliger/år kan nås i Alternativ 2 legger opp til en sterkere styring fra kommunens side, slik at 100 boliger/år kan nås Hensikten med et boligbyggeprogram er å gi bedre forutsetninger for å styre utbyggingstakten og befolkningsveksten i kommunen, og dermed større forutsigbarhet for sikring av tilstrekkelige kommunale tjenester, investeringsbehov i teknisk, sosial og grønn infrastruktur, og således for kommuneøkonomien. Kommunen har en arealstrategi som blant annet sier at befolkningsveksten først og fremst skal komme i sentrale områder i Sørumsand og Frogner. Fortettingsprosjekt i sentrumsområdene av Frogner og Sørumsand skal ha høy arealutnyttelse og at nye boligfelt skal bidra til å styrke tettstedene. Boligbyggeprogrammet vil være et verktøy for å styre utviklingen i tråd med arealstrategien. Saksopplysninger: Eiere av ubebygde regulerte boligfelt og eiere av området hvor det frem til i dag er gitt signal om at det ønskes vesentlig fortetting, er blitt forespurt om hvilke planer for utvikling av eiendommen de har. Side 3 av 12

4 Sak 59/10 Tilbakemeldingen er brukt som et grunnlag for utarbeidelsen av boligbyggeprogrammet. I alternativ 1 er det lagt vekt på innkomne tilbakemeldinger og sannsynlig utvikling. I alternativ 2 er ferdigregulerte felt fordelt mer ut over perioden eller utsatt til etter 2021, for raskt å redusere boligbyggingen til 100 boliger/år. Saken ble oversendt Ø/A for uttalelse. Ø/As vedtak er gjengitt i punktet Forhold til gjeldende vedtak. Begge alternativene av boligbyggeprogrammet er annonsert på kommunens internettsider og eget brev er sendt til eier av felt som er tatt med i boligbyggeprogrammet. Grunneiere ble gitt mulighet for å komme med en uttalelse i perioden mai. Det er kommet inn en uttalelse: Siri Wågen Teilman og Hans Christian Teilman, høringsuttalelse datert Teilman er i gang med å regulere nedre Fjellro. De planlegger for tre eneboliger og en tomannsbolig. Alternativ 2 er for dem en dårlig løsning. Åtte år frem i tid er det er noe sent å bygge hus for dem. For øvrig vil det være viktig at de får bygge alle boligene på nedre Fjellro samtidig. Rådmannens kommentar: Området er uregulert og bør prioriteres etter områder som er regulert. Frogner har per i dag sterk vekst og skolekapasiteten vil bli preget av dette. Kommunen har flere ferdigregulerte felt, også i Frogner. Felt som ikke er regulert bør derfor ikke prioriteres. Forhold til eksisterende plandokumenter: Per i dag er det 32 vedtatte reguleringsplaner som åpner for mer boligutbygging. Dette er enten planer hvor prosjektet ikke er påbegynt eller hvor utbygging ikke er fullført i henhold til mulighetene i planen. Disse legger samlet til rette for ca 900 nye boliger. Flere av disse planene er gamle og omregulering bør vurderes. Antall vedtatte reguleringsplaner og konkrete utbyggingsplaner medfører at boligproduksjonen de nærmeste år fortsatt kan bli høy. Et boligbyggeprogram vil ikke gi hjemmel til å stanse eller utsette byggeprosjekter som er i samsvar med vedtatte reguleringsplaner. Det kan kun gjøres ved å legge ned et midlertidig byggeforbud i påvente av at kommunen utarbeider ny reguleringsplan. Forhold til gjeldende vedtak: Kommunestyret vedtok at kommunen skal ha et boligbyggeprogram som styrer utbyggingstakten: ( ) I videre arbeid med kommuneplan og styringsverktøy for befolkningsveksten skal det legges til rette for en boligbygging på ca 100 boliger pr år i et boligbyggeprogram. Boligbyggeprogrammet bør evalueres hvert annet år, da vil også antall boliger bli vurdert. ( ) Om utbyggingstakten i kommunen har kommunestyret vedtatt følgende i sak 05/ : ( ) Det kan bygges 100 boliger pr år; det forventes at dette vil gi virkninger for byggeaktiviteten tidligst fra Utbyggingen skal i hovedsak gjennomføres i kommunesenteret på Sørumsand og i vekstområdet Frogner. I tillegg vil naturlig utbygging finne sted i kommunedelene Blaker og Lørenfallet. ( ) Miljø- og utviklingsutvalget ga tilslutning til oppstart av arbeid med boligbyggeprogram for Sørum kommune i henhold til notat om boligbygging i Sørum, datert la Miljøog utviklingsutvalget forslag til boligbyggeprogram ut til høring. Økonomi- og administrasjonsutvalget vedtok i sak 70/10 følgende: Boligbyggeprogram legger administrasjonens alternativ 2 til grunn, som anbefaler en streng styring, men sentrumsprosjekt bør likevel realiseres når utbyggerne mener det er aktuelt, selv om gjennomsnittlig boligbygging blir mer enn 100 boliger/år. Økonomiske konsekvenser: Investeringer, drift, vedlikehold: Det vil være en kostnad i form av arbeidskraft forbundet med å utarbeide og revidere et boligbyggeprogram. Kostnaden tas over Plan- og utbyggingsseksjonen sitt budsjett. Bærekraftig utvikling: Side 4 av 12

5 Sak 59/10 En styrt boligbygging vil gjøre det lettere å tilpasse tjenestetilbudet slik at kommunens ressurser utnyttes på best mulig måte. Bemanningskonsekvenser: Ingen. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Ja, forslag til boligbyggeprogram ble lagt frem for Økonomi og administrasjonsutvalget. Alternative løsninger: Forslag til ulike alternative vedtak: Forslag til boligbyggeprogram for Sørum alternativ 1 vedtas. Fortetting i sentrum av Sørumsand og Frogner kan igangsettes utenom programmet og i tillegg til 100 boliger/år. Forslag til boligbyggeprogram for Sørum alternativ X vedtas. Med følgende endringer: Fortetting i sentrum av Sørumsand og Frogner kan igangsettes utenom programmet og i tillegg til 100 boliger/år. Boligbyggeprogrammet vedtas ikke. Boligutbyggingen styres gjennom behandling av reguleringsplaner. Vurdering: Det er viktig for kommunen å styre boligutbyggingen på grunn av tjenestetilbudet som skal tilbys alle innbyggerne, og for å sikre en god kommuneøkonomi. Dette er en utfordring for kommunen siden det er så mange regulerte områder som i utgangspunktet er klare for utbygging. Rådmannen anbefaler en styring gjennom et vedtatt boligbyggeprogram, men gode sentrumsprosjekt bør likevel realiseres selv om gjennomsnittlig boligbygging blir mer enn 100 boliger/år. Kommuneplanen legger opp til en utvikling ved fortetting i Sørumsand og Frogner sentrum. Det kan være viktig for sentrumsutviklingen og realisering av de konkrete prosjektene at prosjekter ikke bremses når det er marked for det. Et vedtatt boligbyggeprogram er ikke en plan etter plan- og bygningslovens plansystem, og har i seg selv ikke rettsvirkning. Boligbyggerprogram blir mer et boligpolitisk manifest, som sier noe om ambisjonsnivå, utbyggingstakt, og relaterer seg til økonomiske og populasjonsmessige forutsetninger, samt allerede inngåtte bindinger i form av vedtatte reguleringsplaner. (Boligbyggeprogrammet kan senere eventuelt tas inn i kommuneplanens bestemmelser og virke som en lokal forskrift. Det vil da bli bindende.) I alle regulerte områder hvor grunneier ønsker en raskere utbygging enn det kommunen legger opp til, vil kommunen i en egen sak måtte nedlegge byggeforbud for å ha hjemmel til å stanse utbygging. Især alternativ 2 fordrer dette. Kommunen må i hver sak gjøre en vurdering om fordelene ved å stanse en utbygging er større enn fordelene ved at området blir bygget ut. Det vil være viktigst for kommunen å bremse utbyggingen i felt hvor planen er utdatert eller hvor veksten innenfor skolekretsen er for høy. I alternativ 1 er Sauejordet, Olberg, Låland, Lunderåsen, Huseby uregulert del og noen sentrumsprosjekt på Sørumsand satt på vent ut planperioden. I alternativ 2 har ytterligere flere felt fått forskjøvet oppstart eller er satt på vent ut over programperioden. Prosjekter som foreslås med utsatt utbygging i alternativ 2 - Egebergkvartalet, utsatt til Sørumsand sentrum B2 (bak Linjegården), utsatt ut programperioden Side 5 av 12

6 Sak 59/10 - Sørumsand sentrum BFK3 (Sparebankgården), utsatt ut programperioden - Sørumsand sentrum BFK4 (legesenteret), utsatt ut programperioden - Sørumsand verksted, utsatt ut programperioden - Sørumsand park, utsatt til Fossumjordet, utsatt til Skoglyfjellet, utsatt til Kirkebakken, utsatt til Et område langs fv 171, v/hogset utsatt til Bevaringsplan Rånåsfoss, utsatt i begge alternativ til Sauejordet, utsatt ut programperioden - Olbergvgen, utsatt ut programperioden - Boligfelt ved Skansevegen, utsatt ut programperioden - Huseby utsatt til Huseby uregulert del, utsatt ut programperioden - Låland, utsatt ut perioden - Fjellro, utsatt 2018 og delvis ut programperioden - Lunderåsen, del tre utsatt ut programperioden - Frogner sentrum, nytt uregulert forslag, utsatt til Melvold, utsatt til Mohagen gnr 94 bnr 49 (tidligere USBL-tomt), utsatt til 2017 Etter høringen anbefaler rådmannen alternativ 2. Dette medfører streng styring, men av hensyn til en positiv sentrumsutvikling i Sørumsand og Frogner bør likevel sentrumsprosjekt blir forsert om de skulle bli aktuelle. Dette vil i første omgang dreie seg om 8 områder: Egebergkvartalet, Sørumsand sentrum B2, Sørumsand sentrum BFK3, Sørumsand sentrum BFK4,Sørumsand verksted, Sørumsand park, Frogner sentrum og Kirkebakken. Dersom kommunen ønsker at enkelte felt skal bygges ut tidligere en det som er foreslått i forslag til boligbyggeprogram kan kommunestyret flytte prosjektet frem i tid før vedtak. Dette er særlig aktuelt for felt som nylig er regulert eller hvor det nylig er gitt tilslutting til regulering, som Kirkebakken Skoglyfjellet sør og Fossumjordet. Fossumjordet og Skolglyfjellet er ikke sentrumsnære, og vil ikke anbefales utbygget tidligere enn et boligbyggeprogram tilsier. På Fossumjordet er det igangsatt arbeid med regulering. Et vedtak av alternativ 2 vil si at kommunen ikke ønsker regulering av Fossumjordet før i Dette fordi en detaljreguleringsplan kun gir hjemmel til utbygging i 5 år, etter ny plan- og bygningslov. Med en oppstart av Fossumjordet i 2019 er det ikke påregnelig at gang- og sykkelevegen fra Esso til Monsrudvegen kommer før i Med et vedtatt boligbyggeprogram som styringsverktøy foreslår rådmannen en slik tilnærming for boligutbyggingen i kommunen: Boligbyggingen styres mer enn i foregående år, men det åpnes for at sentrumsprosjekter på Sørumsand og Frogner kommer i tillegg til 100 boliger/år. Sentrums prosjekter som kan være aktuelle i Sørumsand må ha en avstand til kollektivknutepunkt mindre enn 500 m til og være i tilknytning til eksisterende sentrumsbebyggelse. For Frogner sentrum kan det være aktuelt med prosjekter i dagens sentrum. Prosjektene må tilføre noe positivt for utvikling av tettstedene dersom det skal vurderes en raskere oppstart. Rådmannen skal hvert år legge frem oppdatert boligbyggeprogram, og oversikt over antall ferdigstilte boliger siste år. Utbyggingstakten skal vurderes i hht vedtatt boligbyggeprogram ved oppstart av alle reguleringsplaner. Kommunen vedtar et byggeforbud dersom et eventuelt avvik fra boligbyggeprogrammet ikke er ønskelig. Rådmannen anbefaler at boligbyggeprogram for Sørum kommune alternativ 2 vedtas, samtidig som det åpnes for at sentrumsprosjekter i Sørumsand og Frogner får en særstilling. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Side 6 av 12

7 Sak 59/10 Forslag til boligbyggeprogram ble lagt ut på kommunens internettsider. Eiere av felt som styres av programmet er tilskrevet. Kommunestyrets vedtak vil offentliggjøres på tilsvarende måte. Utskrift av saken til: Saksbehandler Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger K. Tveranger Side 7 av 12

8 Sak 60/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 60/10 Sakstittel: Arkivsaknr: 10/2229 Saksbehandler: K-kode: DELEGERING TIL RÅDMANNEN OG DAGLIG LEDER SØRUM KOMMUNALTEKNIKK KF - SIKRINGSTILTAK MOT UTGLIDNINGER PLU/PLAN/ASOBY Anne Grindal Søbye Saksnummer Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Økonomi- og administrasjonsutvalget 60/10 Miljø- og utviklingsutvalget Administrasjonens innstilling: Sørum kommune vil legge til rette for at kommunens innbyggere kan benytte seg av NVEs støtteordninger for sikring mot utglidinger/ras. Med hjemmel i kommunelovens 23 delegerer kommunestyret til rådmannen å søke NVE om bistand til sikringstiltak mot utglidninger, samt myndighet til å pålegge grunneier å refundere distriktsandelen ved sikringstiltak mot ras/utglidninger i medhold av naturskadelovens 24. Med hjemmel i kommunelovens 23 delegerer kommunestyret til daglig leder i Sørum kommunalteknikk myndighet til å føre tilsyn med sikringstiltak mot utglidninger. Tidligere behandlinger: Side 8 av 12

9 Sak 60/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: DELEGERING TIL RÅDMANNEN OG DAGLIG LEDER SØRUM KOMMUNALTEKNIKK VEDR. SIKRINGSTILTAK MOT UTGLIDNINGER Anne Grindal Søbye Innstilling: Sørum kommune vil legge til rette for at kommunens innbyggere kan benytte seg av NVEs støtteordninger for sikring mot utglidinger/ras. Med hjemmel i kommunelovens 23 delegerer kommunestyret til rådmannen å søke NVE om bistand til sikringstiltak mot utglidninger, samt myndighet til å pålegge grunneier å refundere distriktsandelen ved sikringstiltak mot ras/utglidninger i medhold av naturskadelovens 24. Med hjemmel i kommunelovens 23 delegerer kommunestyret til daglig leder i Sørum kommunalteknikk myndighet til å føre tilsyn med sikringstiltak mot utglidninger. Kommunene kan søke NVE om bistand til sikringstiltak mot utglidnnger. NVE foretar en kost-/nyttevurdering av søknadene. Dersom søknaden innvilges kan NVE dekke inntil 80 % av kostnadene med planlegging og gjennomføring av tiltaket. Kommunen må forskuttere resterende, den såkalte distriktsandelen, som vanligvis utgjør 20 % av kostnaden. Kommunen kan pålegge grunneiere som har nytte av sikringstiltaket at de skal betale distriktsandelen. Det foreslås at kommunestyret delegerer til rådmannen å søke om bistand, samt å kreve inn refusjon fra grunneierne. Det foreslås videre at daglig leder for Sørum kommunalteknikk KF delegeres myndighet til å føre tilsyn med sikringstiltakene. Forskuttering av tiltak behandles av økonomi- og adminstrasjonsutvalget i hver enkelt sak. Vedlegg: 1. Kommunevedtak for sikringstiltak. 2. Oversiktskart som viser eksempelsak ved Hoelsbekken. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Bilder fra Hoelsbekken. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Sørum kommune har mottatt brev av vdr. utglidninger som følge av erosjon ved Hoelsbekken i Lørenfallet. Kommunen har vært på befaring på eiendommen gnr. 15 bnr. 17 sammen med Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Grunneier ønsker støtte til sikringstiltak fra NVE for å steinsette bekkebunn og skråning. Kostnaden er stipulert til kr for denne eiendommen. Det må muligens også gjøres tilsvarende tiltak på naboeiendommen gnr. 13 bnr. 54. Dette er den tidligere driftssentralen for Sørum kommunalteknikk KF som kommunen har solgt. Rådmannen ønsker på bakgrunn av denne søknaden en prinsiell behandling av saken, da det kan forventes flere liknende søknader i årene fremover. Omfanget er ikke mulig å forutsi. Side 9 av 12

10 Sak 60/10 Saksopplysninger: NVE yter bistand til sikringstiltak mot utglidninger/ras. I Sørum kommune har NVE tidligere gitt bistand til sikringstiltak ved Elverhøy (sommeren 2007), mens søknad om bistand ved Børkevegen (2005) ble avslått. Kommunen har et overordnet ansvar for sikring i forhold til ras og utglidninger i følge naturskadeloven 20: Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven 11-8 tredje ledd bokstav a og 28-1, samt ved nødvendige sikringstiltak. Kongen kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle fastsette at staten skal hjelpe til med visse slag sikringstiltak. Ansvaret for å bistå kommunene faglig og økonomisk er nå lagt til NVE som statlig organ. NVE har også overtatt ansvaret for støtte til sikringstiltak som tidligere lå under Naturskadefondet i tillegg til sin tidligere støtteordning langs vassdrag. NVE avgjør om søknader om sikringstiltak har tilstrekkelig kost-/nytteeffekt til å bli prioritert i forhold til andre søknader regionalt og nasjonalt. I de tilfeller søknad om bistand innvilges, må kommunen forskuttere en distriktsandel som vanligvis utgjør 20 % av kostnadene til planlegging og gjennomføring. I noen tilfeller kan NVE kreve forskuttering for en høyere andel av kostnaden. I de fleste tilfeller vil grunneierne ha klar egennytte av av sikringstiltaket, og kommunen kan pålegge dem å bære kostnaden ved distriktsandelen, jmf. naturskadelovens 24: Kommunen kan kreve utgifter til sikringstiltak mot naturskader refundert etter reglene i denne paragraf. Det samme gjelder den som har utført slike tiltak etter godkjennelse av kommunen og som er eier eller fester av eiendom som er truet av naturskade. Utgiftene skal betales av dem som eier eller fester eiendom innenfor det område sikringstiltaket har virkning for. De utgifter som kan kreves refundert, er begrenset til den samlede verdiøkning tiltaket har medført for grunn og bygninger.(..) I utgangspunktet løses dette ved at kommunen inngår en avtale med grunneier før kommunen forskutterer, eller som et vilkår i saken. Pålegg brukes der tilbakebetaling ikke løses ved frivillighet. Kommunen vil måtte dekke beløpet dersom grunneier ikke er i stand til å betale. Det gis normalt ikke støtte til tiltak med lavere totalkostnad enn kr , dvs. at kommunen må forskuttere minst kr i hver enkelt sak. Totalkostnaden kan i omfattende saker bli flere millioner kroner. Kommunen må stå som tiltakshaver for prosjektet, og må besørge evt. godkjenninger etter plan- og bygningsloven. Først når søknaden evt. har blitt godkjent hos NVE vil kommunens forpliktelse til å forskuttere tre inn. Det er begrenset med midler i støtteordningen, men utfra NVEs årsrapporter ser det ut til at bevilgningene har økt de senere år. Det bør derfor være en rimelig mulighet for at godt begrunnede søknader kan få støtte. Kommunen har samtidig trygghet for at ordningen kun benyttes der det er et reelt behov for sikring. Mer informasjon finnes på Forhold til eksisterende plandokumenter: Bakgrunnen for denne saken er den konkrete søknaden fra en grunneier ved Egnervegen/Hoelsbekken. Området er avsatt til landbruk, natur og friluftsliv i kommuneplanen. Eiendommen gnr. 13 bnr. 54 som også er berørt er satt av til nåværende erverv i kommuneplanen. Eiendommene er ikke regulert. Forhold til gjeldende vedtak: Kommunestyrets sak 64/02 oppfølging etter utglidningen høsten Om daværende kjent status vedr. rasområder og kommunens ansvar. Miljø- og utviklingsutvalgets sak 6/06 Søknad om bistand til tiltak i Børkevegen. NVEs avslag på søknad om bistand ble senere påklaget, men fikk ikke medhold i departementet. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Dersom grunneier ikke betaler ut distriktsandelen, kan kommunen komme til å måtte bære kostnaden. Drift, vedlikehold: Side 10 av 12

11 Sak 60/10 Kommunen har ansvar for tilsyn med sikringtiltaket i ettertid. Tilsyn med sikringsanlegg foreslås delegert til Sørum kommunalteknikk KF. Bærekraftig utvikling: Støtteordningen fra NVE er en hjelp for kommunene til å oppfylle sitt ansvar etter naturskadeloven. Tiltakene bidrar til å sikre mennesker og materielle verdier, ved å forebygge erosjon og utglidninger. Kommunens involvering er nødvendig for at innbyggerne skal kunne benytte seg av en god støtteordning. Bemanningskonsekvenser: Som en konsekvens av å stille seg bak søknader om bistand fra NVE må kommunen avsette ressurser til saksbehandling ved søknad, tiltakshaverrollen og tilsynsansvaret. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Alternative løsninger: Alt 1, tillegg til innstillingen: Rådmannen delegeres fullmakt til å forskuttere distriktsandelen, innenfor en beløpsgrense på kr Alt. 2, alternativ innstilling: Sørum kommune forskutterer ikke distriktsandelen for søknader om bistand fra NVE til sikringstiltak. Grunneierne må evt. gjennomføre tiltakene uten bistand. Vurdering: I årene framover må det påregnes et økende antall lignende saker der kommunen blir bedt om å søke NVE om støtte og forskuttere distriktsandelen. Kommunen bør derfor ha enkle og avklarte rutiner for håndtering av denne type saker. NVE er kommunens støttespiller både mht. kartlegging av faresoner og gjennomføring av tiltak i rasfarlige områder. Bruk av ordningen med økonomisk bistand som muliggjør sikringstiltak er en god hjelp til å oppfylle kommunens overordnede sikringsansvar etter naturskadeloven, og også en hjelp i å prioritere hvilke tiltak som skal gjennomføres. I støtteordningen ligger det også at NVE kan påta seg å ta ansvar for planlegging og gjennomføring av tiltaket, dersom kommunen ikke ønsker å administrere dette selv. Kommunen må stå som tiltakshaver for prosjektet, og vil også ha et ansvar for drift og tilsyn i ettertid. Det vil være naturlig at Sørum kommunalteknikk KF ivaretar rollen som tiltakshaver, og lar utarbeide søknad om byggetillatelse i de tilfeller der tiltaket er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, følger opp prosjektet og kontakten med berørte parter i anleggsfasen og fører tilsyn i ettertid. Plan- og utbyggingsseksjonen behandler byggesøknaden og avklarer evt. saksbehandling med andre myndigheter. Plan- og utbyggingsseksjonen kommuniserer med partene i forbindelse med utarbeidelse av søknaden til NVE, sender selve søknaden, inngår avtaler med grunneier om betaling av distriktsandelen og gir evt. pålegg om refusjon der det blir nødvendig etter naturskadelovens 24. Et endelig fastsatt krav mot en grunneier vil være sikret med pant i eiendommen, og er tvangsgrunnlag for utlegg. Etter miljø- og utviklingsutvalgets behandling sendes saken til økonomi- og adminsitrasjonsutvalget og deretter til kommunestyret. Eksempelsaken ved Hoelsbekken: Stabilitetsberegninger av faresoneområde for kvikkleire (NVE/NGI 2009) anbefaler særskilt at erosjon i Hoelsbekken, Jeksla og Rømua bør følges opp med tilsyn. Sørum kommune har søkt NVE om bistand til å gjennomføre en slik oppfølging. Side 11 av 12

12 Sak 60/10 I forbindelse med befaringen ved Egnervegen i 2009 anbefalte NVE at det gjennomføres et eget oppryddingsprosjekt langs Hoelsbekken. Vannet finner nye veger og graver etterhvert nytt løp inn i skråningene pga. røtter, greiner og trær som sperrer deler av det nåværende bekkeløpet. NVE foreslår at kommunen tar initiativ til et samarbeid der grunneierne informeres om hvordan bekkeløpet bør ryddes. Skogbrukssjefen foreslår at et slikt prosjekt kan sees i sammenheng med tilskuddsordningene for landbrukseiendommene. Rådmannen vil følge opp prosjektet i samarbeid med NVE og grunneierne. Forskuttering av distriktsandelen for sikring ved Hoelsbekken fremmes som egen sak i økonomi- og administrasjonsutvalget dersom NVE anbefaler å gå videre med søknaden. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Omkringliggende naboer til eiendommen ved Hoelsbekken er skriftlig orientert om søknaden. Utskrift av saken til: Saksbehandler SKT KF Økonomisjefen Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger Side 12 av 12