VedleggBolig. Rolf Moe Skårvollen. Sørmoen- Flatreitan

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VedleggBolig. Rolf Moe Skårvollen. Sørmoen- Flatreitan"

Transkript

1 VedleggBolig Det har kommet mange innspill om potensielle områder til boligbygging i løpet av prosessen med Sentrumsplan Støren. Kommunen har i tillegg gjort selvstendige vurderinger av områder som kan være aktuelle for ulike typer boliger i og utenfor Støren. Med bakgrunn i nasjonale og regionale føringer, retningslinjer fra IKAP og informasjon fra folkemøter og informanter i lokalmiljøet er følgende kriterier brukt som bestemmende for vurderingen av fremtidige «gode» bomiljøer på Støren: funksjoner, fellesfunksjoner etc. Bilavhengighet, transportmengder og klimagassutslipp avstand til Avstand til kollektivtilbud - Støren skysstasjon boligområdet vil bidra til å øke innbyggernes bruk av gange og sykkel ved dagliglivets reiser /klima eller ikke - størrelse Rolf Moe Skårvollen transportmengder og klimagassutslipp avstand til boligområdet vil bidra til å øke innbyggernes bruk av gange og sykkel ved dagliglivets reiser /klima Avstand til kollektivtilbud - Støren skysstasjon Ca. 1 2 km, ca. 1,7 km til skole Dette vil være i gang -og sykkelavstand til service, handel og skole (se figur 1). Sol på sommer, men ikke på vinter God utsikt over Støren frem på platå, neppe lenger bak Ca. 30 daa dyrka mark som eies og drives av bruk med melkeprodukson (nederste platå) Ca. 100 daa inkluderer flere grunneiere avgrenset areal med bratt ås i bakgrunn Ca. 3,4 km til skysstasjonen, Nærhet til marka, men områdene er ikke tilrettelagt og de er bratte Ikke som er kjent. Kraftlinje med byggeforbud går rett igjennom område To aktive landbrukseiendommer med melkeproduksjon i nærheten kan medføre støy og lukt i perioder Eksisterende infrastruktur ligger forholdsvis lett tilgjengelig, ett av de billigste alternativene for kommunen (EKT) Sørmoen- Flatreitan

2 transportmengder og klimagassutslipp avstand til boligområdet vil bidra til å øke innbyggernes bruk av gange og sykkel ved dagliglivets reiser Avstand til kollektivtilbud - skysstasjon Samfunns sikkerhet Kostnader for kommunen Sørmoen: 2,2 km til skole og BHG, ca 1,8 til offentlig Flatreitan (småbruk): 3,1 km til skole og BHG, ca. 2,8 til offentlig. Gangavstand til skole etter etablering av ny gang- og sykkelvei i forbindelse med gamle lysløype vil være ca. 2 km fra Flatreitan. Det vil være mulig å gå og sykle til skolen, handel men i henhold til figur 1. vil de fleste bruke bilen. Sol året rundt, men lite kveldssol på sommer. God utsikt Noe dyrka mark før småbruk på Flatreitan (ca. 7 daa før husene i tunet) og ca. 20 daa rundt småbruket Ca. 150 mål nedenfor skogsbilvei, fra Sørmoen og opp mot husene på Flatreitan store muligheter lenger vestover men blir raskt i avstand fra. Sørmoen Støren stasjon: ca. 2,6 km Flatreitan Støren stasjon: ca. 3,5 km Nærhet til marka. Gangsti opp på Varfjellet, skogsbilvei som brukes mye til turaktiviteter sørover mot Snøan. På vinter kjøres skuter uten fast sporlegging, men med muligheter for skigåing. Bratt område, ikke flomutsatt må evt. utredes Støy kan forekomme i nedre del fra E6 (se støysonekart) Infrastruktur ligger til Sørmoen. Gang- og sykkelvei må utvides fra eksisterende adkomst og videre til Sørmoen. Ny undergang under jernbane ved bruk av gang- og sykkelvei i lysløype må etableres. EKT antyder at dette blir en dyr løsning for kommunen. Husåsen Folstad transportmengder og klimagassutslipp avstand til boligområdet vil bidra til å øke innbyggernes bruk av gange og sykkel ved dagliglivets reiser Start på vei Husåsen Skole, BHG: 2,6 km (her må vi vel litt lengre opp for å starte bygging) Start på vei Husåsen - offentlig : ca. 3 km Avstand til de ulike funksjonene vil utløse bilkjøring i henhold til figur 1. Adkomsten vil i deler av området være bratt og vil også være med å forsterke behovet for bil. Solfylt hele året, kanskje deler av åsen vil ha mindre sol på vinter. Fin utsikt over Folstad, Gaula og Støren. Unngår bruk av dyrka mark, men noe må medregnes i forhold til tilrettelegging av gang- og sykkelvei Ca. 150 daa, men med muligheter for utvidelse Avstand til kollektivtilbud Støren skysstasjon Ca. 5,2 km Nærhet til marka, men ikke kjent tilrettelagt Bratt område (18 % stigning med ny veile opp i Husåsen Amdal). Rasfare må utredes. Mulig lukt fra landbruksdrift i perioder. Støy fra

3 skiferbrudd på Folstad må utredes. Eksisterende infrastruktur ligger et stykke bort på Folstad. Det må etableres gang- og sykkelvei i tillegg til at det må gjøres noe med evt. kryss mellom Folstad og Frøset. Et dyrt alternativ for kommunen (EKT). Frøset fortetting og utvidelsemot Kvennvatnet transportmengder og klimagassutslipp avstand til boligområdet vil bidra til å øke innbyggernes bruk av gange og sykkel ved dagliglivets reiser Avstand til kollektivtilbud Støren skysstasjon Dagens øverste hus skole BHG: ca. 2,5 km Dagens øverste hus Offentlig : 2,9 km Avstand til de ulike funksjonene vil utløse bilkjøring i henhold til figur 1. Adkomsten er bratt og vil også være med å forsterke behovet for bil. Solrikt sommer og vinter God utsikt mot sør Unngår dyrka mark Opp til Kvennvatnet er det ca. 3,8 km etter eksisterende vei, store muligheter for fremtidig Ca. 4,5 km fra dagens øverste hus Nærhet til marka. Kort vei over «appelsinhaugen» til tilrettelagt løypenett på vinter. Nærhet til Kvennvatnet. Ikke kjent må evt. utredes Stille område uten støy og forurensing Vann og kloakk ligger klar for bruk. Kryss Folstad/Frøset må bedres og det må legges til rette for gode gang- og sykkelvei. Kan startes opp raskt, men vil kunne bli et av de billigere alternativene (EKT) Bakkplassen, Øver- og Nerunnet funksjoner, fellesfunksjoner etc. Bilavhengighet, transportmengder og klimagassutslipp avstand til boligområdet vil bidra til å øke innbyggernes bruk av gange og sykkel ved dagliglivets reiser Avstand til kollektivtilbud Støren skysstasjon Bakkplassen Skole og BHG: Ca. 3,2 km langs eksisterende trase Frøset mellom ner og øver unnet. Ca. 3,6 km til offentlig. Avstand til de ulike funksjonene vil utløse økt bilkjøring i henhold til figur 1. Adkomsten er bratt og vil også være med å forsterke behovet for bil. Sol året rundt, men neppe kveldssol på vinter. God utsikt mot Folstad og Gaula Ca. 40 daa tidligere dyrket mark Store muligheter for fremtidig Ca. 5 km Nærhet til marka og store muligheter for å knytte boligområde til Frøsetmarka skianlegg. Ikke kjent, må evt. utredes Mulig lukt og støy fra landbruksdrift i perioder. Støy fra skiferbrudd på Folstad må utredes. Kryss Folstad/Frøset må bedres og det må etableres ny infrastruktur fra Frøset og opp til området. Kostbar løsning for kommunen (EKT).

4 Hallråa funksjoner, fellesfunksjoner etc. Bilavhengighet, transportmengder og klimagassutslipp avstand til boligområdet vil bidra til å øke innbyggernes bruk av gange og sykkel ved dagliglivets reiser /klima Avstand til kollektivtilbud - Støren skysstasjon Samfunnsikkerhet Hallråa skole og BHG etter dagens adkomst (småplassan Eivind Vik): Ca. 3 km Hallråa offentlig : ca. 3,4 km Avstand til de ulike funksjonene vil utløse bilkjøring i henhold til figur 1. Adkomsten er bratt og vil også være med å forsterke behovet for bil. Selve Hallråa ligger nordvendt. Det vil bli godt med kvelds- og morgensol på sommer ettersom området utvides mot sør -vest God utsikt over Støren Ca. 30 daa dyrka-/beitemark i Hallråa Store muligheter for fremtidig. Ca. 4,8 km til skysstasjonen Nærhet til marka, men områdene er ikke kjent tilrettelagt Ikke kjent, må evt. utredes Støy fra E6 må evt. utredes? Mulig lukt og støy fra landbruksdrift i perioder. Ny infrastruktur må etableres fra Småplassan. Grusforekomst er registrert i adkomsten til området. Et kostbart alternativ for kommunen ( EKT). Kvasshyllan funksjoner, fellesfunksjoner etc. Bilavhengighet, transportmengder og klimagassutslipp avstand til boligområdet vil bidra til å øke innbyggernes bruk av gange og sykkel ved dagliglivets reiser Avstand til kollektivtilbud Støren skysstasjon Kostnader for kommunen (grunnlagsinvesteringer) Ca. 1,5 km til Domussenteret og ca. 2,3 til offentlig. Ca. 3,4 km til skole og barnehage. Avstand til de ulike funksjonene vil utløse bilkjøring i henhold til figur 1. Adkomsten er bratt og vil også være med å forsterke behovet for bil. Adkomsten er bratt og de som bor her vil være antagelig også bruke bil dersom de skal på handel, selv om ikke avstanden er avskrekkende. Sol året rundt, men lite kveldssol på sommer? God utsikt Ca. 25 daa Muligheter for fremtidig Ca. 1,1 km til Støren stasjon Nærhet til marka, men ikke kjent tilrettelagte friluftsområder Ikke kjent, må evt. utredes fra Norsk kylling?e6? Store kostnader for kommunen med tilrettelegging av infrastruktur med bakgrunn i bratthet og avstand Granmoen funksjoner, fellesfunksjoner etc. Bilavhengighet, transportmengder og klimagassutslipp avstand til Ca. 2,7 km til Domussenteret, ca. 3,5 km til offentlig ca. 4,6 km til barnehage og skole

5 boligområdet vil bidra til å øke innbyggernes bruk av gange og sykkel ved dagliglivets reiser Avstand til de ulike funksjonene vil utløse økt bilkjøring i henhold til figur 1. Sol på sommer, men ligger antagelig skyggefullt på vinter? God utsikt? Ca.20 daa dyrka mark Et avgrenset område Avstand til kollektivtilbud - Støren skysstasjon Ca. 2,3 km til Støren stasjon Nærhet til marka, men ikke kjent tilrettelagt Ikke kjent må evt. utredes fra Norsk kylling? Støy fra E6? Her har kommunen ikke tilrettelagt for infrastruktur. Meget kostbart alternativ dersom kommunen skal utvikle området til bolig (EKT) Det er som vist mange muligheter for eneboligtomter i Støren dersom en beveger seg noe ut fra Støren. Valgene står etter hvert mellom videre av eneboligområde i retning Frøset/Folstad og Flatreitan (jfr. vedtak i styringsgruppa den ): Fortetting av eksisterende boligområde i Frøset, med videre utvidelse nordover mot Kvennvatnet, anses som det beste alternativet for fremtidig av enebolig i nærmeste fremtid. Området er sørvendt (solrikt), har utsikt, ingen støy- og luktproblematikk, det ligger nært tilgjengelige friområder (Kvennvatnet og Frøsetmarka skianlegg), infrastrukturen ligger tilgjengelig til området samtidig som det er mulig å unngå betydelig bruk av dyrka mark. Samtidig vil konsentrasjon av mennesker i ett område kunne legge tilrette for satsing på kollektivtrafikk. En utvidelse av Frøsetfeltet vil også være med å samle mest mulig mennesker i tilknytning til «nye Støren Sentrum». En forutsetning for utvidelse i denne retningen vil være å gjøre noe med adkomst samt gang- og sykkelvei til Frøsetfeltet.

6 Som et trinn to for fremtidig boligbygging (B/C) planlegges området Ner og Øverunnet. Området er sørvendt (solrikt), har god utsikt, det ligger nært tilgjengelige friområder (Kvennvatnet og Frøsetmarka skianlegg), unngår bruk av dyrka mark samt at det vil ligge nært Frøset boligområde og dermed kunne gi grunnlag for gode løsninger for kollektivtrafikk. Området har dessuten store muligheter for fremtidig. Ulempen med dette område kontra Frøset er at avstanden til barnehage/skole blir noe lengre samtidig som at kostnadene med tilrettelegging av infrastruktur antas å bli atskillig høyere. Som et trinn tre for fremtidig boligbygging (B/C) planlegges området Flatreitan. Området er sør-/østvendt og har god utsikt. Fra etablert boligområde på Sørmoen er det bratt og lite egnet for enebolig, dermed blir det etter hvert lang avstand fra skole/barnehage ettersom vi beveger oss vestover mot småbruket Flatreitan. Ny og kortere adkomst ned til Soknes for å evt. gjøre avstand til skole/barnehage kortere er vurdert som vanskelig på grunn av helningsgrad og jernbane. Sammenlignet med Frøset blir Flatreitan et klart dyrere alternativ i forhold til tilrettelegging av infrastruktur og området vurderes derfor som det tredje beste alternativet, etter at de to andre områdene er utbygd. Folstad (Husåsen) er et flott område med fin utsikt i tillegg til at det er solrikt. Avstanden til skole/barnehage er omtrent som Frøset, men den største ulempen her er at det er svært bratt samtidig som fremføring av infrastruktur til området vil bli et dyrt alternativ sammenlignet med Frøset, der infrastrukturen allerede ligger klar for bruk. Kompakt tettsteds og riktig lokalisering gir lavere bilavhengighet og mindre trafikkmengder Kompakt tettsteds og riktig lokalisering fører til kortere reiseavstander og større muligheter for å reise til fots, med sykkel eller med kollektivtrafikk. Dette gir kortere turer og lavere bilandel og dermed mindre biltrafikk, enn om arealen foregår som spredning og med feil lokalisering av funksjoner. I en analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen fant Vågane (2006) at 27% av Gangturene var kortere enn 500 meter, 45% kortere enn 1 km, 66% kortere enn 2 km og 77% kortere enn 3 km. Den gjennomsnittlige gangturen var 1,7 km og varte i 22 minutter. 20% av sykkelturene var kortere enn 1 km, 47% kortere enn 2 km og 67% kortere enn 3 km. Den gjennomsnittlige sykkelturen var 3,2 km og varte i 16 minutter. Dette betyr at det i hovedsak er på relativt korte turer at gange og sykkel er aktuelle transportmidler. For å oppnå høyere gang- og sykkelandeler, må man derfor sørge for en areal som gir kortest muligavstand mellom forskjellige funksjoner. Om vi i stedet ser på transportmiddelfordelingen på reiser av ulik lengde, finner vi at gange brukes av flest på reiser inntil ca. 1 km, som vist i figuren under. På reiser lengre enn dette er bilen det foretrukne transportmiddelet. Dette betyr at om arealstrukturen er slik at reiselengdene overstiger1 km, er det stor sannsynlighet for at bil er det dominerende transportmiddelet.

7 Figur 1: Prosentandel som går, sykler og kjører bil på reiser med ulike reiselengder (hele landet, alle reiser), i prosent (vågane 2006)

Støren sentrum 2040 strategier for bolig og næring

Støren sentrum 2040 strategier for bolig og næring Saksframlegg Arkivnr. L80 Saksnr. 2013/757-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Formannskapet Saksbehandler: Siri Solem Støren sentrum 2040 strategier for bolig og næring Dokumenter i saken: 1 S

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN

RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN Beregnet til Kongsberg kommune Dokument type Rapport Dato 2013-09-12 RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN Revisjon 0 Dato 2013-09-18 SDG Utført av Kontrollert av KIS Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

www.orp.no Kommuneplanrevisjonen i Ullensaker Kommune 2007 NORDKISA AREALANALYSE og ALTERNATIVE SKISSER TIL TETTSTEDSPLANEN

www.orp.no Kommuneplanrevisjonen i Ullensaker Kommune 2007 NORDKISA AREALANALYSE og ALTERNATIVE SKISSER TIL TETTSTEDSPLANEN Kommuneplanrevisjonen i Ullensaker Kommune 2007 NORDKISA AREALANALYSE og ALTERNATIVE SKISSER TIL TETTSTEDSPLANEN ANALYSE AV EKSISTERENDE FORHOLD Naturgrunnlag: Geologi, jordbruk, overvann ANALYSE AV EKSISTERENDE

Detaljer

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Debattmøte på fylkeshuset i Sarpsborg, 22. oktober 2012 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, faggruppen for kollektivtransport,

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Spørreundersøkelse blant ansatte i sentraladministrasjonen samt Tannhelse Rogaland inkl. Stavanger tannklinikk høsten 2015 Bakgrunn Undersøkelsen er gjort

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren?

Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren? Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren? Fagseminar miljøstrategi, Hordaland fylkeskommune, 5.6.2013 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder,

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NESBYEN - KONSEKVENSUTREDNING

KOMMUNEDELPLAN NESBYEN - KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEDELPLAN NESBYEN - KONSEKVENSUTREDNING Godkjent av Nes kommunestyre den 13.08.15, sak 44/15 03.11.2014 Nes kommune Foto: Vibeke Hjønnevåg Innhold Planprogrammets krav til konsekvensutredning, metodebruk

Detaljer

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 Velkommen alle som deltar i årets TI TOPPER i Nore og Uvdal. Dette trim opplegget er organisert av Rødberg Idrettsforening i samarbeid med Nore og Uvdal kommune for å motivere

Detaljer

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Akershus fylkeskommune har i regionalt planforum 15. oktober 2013 etterspurt en synliggjøring av konsekvenser

Detaljer

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Romkonferansen 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI Hva er transport- og miljøeffektene

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE DETALJREGULERINGREGULERING FOR MOBILITETSPLAN GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR. 2015 121 SANDNES KOMMUNE 20. APRIL 2016 INNHOLD 1. INNLEDNING - Bakgrunn for krav om utarbeidelse av mobilitetsplan

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Kongsberg Næringspark

Kongsberg Næringspark Kongsberg Næringspark Reisevaneundersøkelse 2008 WORLD CLASS through people, technology and dedication Kapitteloverskrift Underoverskrift Fakta om Kongsberg Næringspark: Forvalter 238 100 m2 bygningsmasse

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Saksfremlegg Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser

Detaljer

Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst?

Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst? Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst? Aud Tennøy Seniorforsker, Transportøkonomisk institutt (TØI) Stipendiat, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for landskapsplanlegging 04.04.2011

Detaljer

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING. Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Oslo 3.desember 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen mellom

Detaljer

Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet

Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Lillehammer 5.september 2012 1 Hvorfor fortette? Struktur for innlegget Hva er fortetting? Byene vokser Kravene til effektivitet øker Miljøkravene skjerpes Samfunnsfokus

Detaljer

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 MOBILITETSPLAN I forbindelse med detaljregulering for Høyland forsøksgård utarbeides mobilitetsplan for området. Planforslaget omfatter rivning av eksisterende midlertidig

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler DELRAPPORT TIL PLAN- OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NY BYDEL I HAMAR STRANDSONE 24.11.2010, siste revisjon mars 2011. Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling

Detaljer

Notat parkering turveg Hafrsfjord datert 01.08.2012

Notat parkering turveg Hafrsfjord datert 01.08.2012 Notat parkering turveg Hafrsfjord datert 01.08.2012 VEDLEGG TIL DETALJREGULERING TURVEG HAFRSFJORD, TRASE JOA Fakta parkering Det er flere tilrettelagte friområder i distriktet der det er opparbeidet parkeringsplass.

Detaljer

Omfang av gåing til holdeplass

Omfang av gåing til holdeplass Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Frokostseminar, 9. november 2015 Avklaring: Resultatene som presenteres her er foreløpige.

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under:

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under: NOTAT OPPDRAG Storvold/Frivoll - Detaljregulering DOKUMENTKODE Notat EMNE Trafikkvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER IT-eiendomsutvikling AS OPPDRAGSLEDER Åslaug Iversen KONTAKTPERSON Per Gunnar

Detaljer

Dovre er livskvalitet

Dovre er livskvalitet Eventyrlige Dovre Dovre er livskvalitet Du skal trives i Dovre Se for deg mektige, snøkledte fjell som representerer det evige, trygge og uforanderlige. Lukk øynene og tenk deg vind som rusker deg i håret,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN SAKSFRAMLEGG Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN Saksbehandler: Ivar Gudmundsen Arkivnr: REG R-215 Saknr.: 03/00050 Utvalg Utv.sak nr Møtedato

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums

Detaljer

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar

Detaljer

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

I februar 2015 varslet Oppegård kommune oppstart av områderegulering for Kolbotn sentrum. Planprogram ble vedtatt i oktober 2015.

I februar 2015 varslet Oppegård kommune oppstart av områderegulering for Kolbotn sentrum. Planprogram ble vedtatt i oktober 2015. Mars 2016 N O T A T Til: Fra: Regionalt planforum Oppegård kommune, Seksjon for samfunnsutvikling OMRÅDEREGULERING KOLBOTN SENTRUM I februar 2015 varslet Oppegård kommune oppstart av områderegulering for

Detaljer

Fra RPR-ATP til SPR-BATP

Fra RPR-ATP til SPR-BATP Fra RPR-ATP til SPR-BATP Knut Grønntun planavdelingen Bristol 1. desember 2014 Statlige planretningslinjer 6 2 Statlige planretningslinjer Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet

Detaljer

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren Felles planlegging for felles mål Utfordringer:

Detaljer

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk Sammendrag: Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk TØI rapport 1505/2016 Forfattere: Petter Christiansen, Frants Gundersen og Fredrik Alexander Gregersen Oslo 2016 55 sider Siden 2009

Detaljer

8. Tidsbruk på ulike steder

8. Tidsbruk på ulike steder Til alle døgnets tider Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man gjør i løpet

Detaljer

og i høy hastighet, mens de to ytre sporene er for tog som skal stoppe. Ålesund Dombås Rapport februar 2011 21

og i høy hastighet, mens de to ytre sporene er for tog som skal stoppe. Ålesund Dombås Rapport februar 2011 21 En sammenligning av folkemengden i stasjonenes influensområder viser derimot større tall for Demdalslinjen. En stasjon i Innfjorddalen vil ikke bare være gunstig for kommunene Rauma og Nesset, men også

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17.

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17. Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17. februar 2017 Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge Tre deloppgaver:

Detaljer

INNLEDNING TRAFIKKANALYSE SJETNAN NEDRE NOTAT INNHOLD

INNLEDNING TRAFIKKANALYSE SJETNAN NEDRE NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 609047-01 Sjetnan Nedre B7 og B8, reguleringsplan Tiller Dato: 07.03.2017 Skrevet av: Jorun Gjære Kvalitetskontroll: - TRAFIKKANALYSE SJETNAN NEDRE INNHOLD Innledning... 1 Beskrivelse

Detaljer

Byutviklingskomiteen 4. februar 2016. Heimdal Eiendom as v/ adm dir Ellen Tveit Klingenberg

Byutviklingskomiteen 4. februar 2016. Heimdal Eiendom as v/ adm dir Ellen Tveit Klingenberg 1 Byutviklingskomiteen 4. februar 2016 Heimdal Eiendom as v/ adm dir Ellen Tveit Klingenberg 2 Vår historie 1980 Starter som Grunnentreprenør 1982 Bygg og anlegg, (i dag HENT) Heimdal Utbyggingsselskap,

Detaljer

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Mulighetsanalyse Larvik - Forstudie InterCity Larvik Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Alle innspillene fra møtet er referert i dette notatet. Vi tar med oss alle kommentarer videre inn

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

P L AN 0540 S O L A S YK E H J E M M O BI LI TE TS P L AN

P L AN 0540 S O L A S YK E H J E M M O BI LI TE TS P L AN P L AN 0540 S O L A S YK E H J E M M O BI LI TE TS P L AN Oppdragsgive r Sola kommune Rapporttype Mobilitetsplan Dato 06.08.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Helge Bjørnevi k Kontrollert av Ivar Egge Innhold

Detaljer

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon

Detaljer

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 20 turmål i Agdenes er valgt ut som kjentmannsposter. I heftet er det informasjon om postene og hvordan en kommer dit. Det

Detaljer

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen 8. Februar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Hovedpunkter: Vurdering av mulige ringveier Andre samleveier og veilenker som skal inn eller

Detaljer

Befolkningens reisevaner

Befolkningens reisevaner Befolkningens reisevaner Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Transportplanseksjonen TMT-avdelingen Vegdirektoratet Innhold Hvorfor vi reiser Om den nasjonale reisevaneundersøkelsen Om våre muligheter

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene

Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Innledning I arbeidet med kommunereformen har det vært et ønske fra kommunens politikere å legge til

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -

Detaljer

6-åringer på skolevei

6-åringer på skolevei 6-åringer på skolevei Veileder til foreldre med barn som skal begynne på skolen Førsteklassingene som trafikanter Det er store forskjeller i modenhet og erfaring mellom barn på samme alder. Vi ser likevel

Detaljer

Trafikkreduserende fortetting Innlandsbykonferansen Lillehammer, 6. september 2012

Trafikkreduserende fortetting Innlandsbykonferansen Lillehammer, 6. september 2012 Trafikkreduserende fortetting Innlandsbykonferansen Lillehammer, 6. september 2012 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, kollektivtransport, areal- og transportplanlegging ate@toi.no

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 159/13 06.11.2013 Kommunestyret 107/13 28.11.2013

STJØRDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 159/13 06.11.2013 Kommunestyret 107/13 28.11.2013 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 1-233 Arkivsaksnr: 2011/5386-28 Saksbehandler: Bård Hubert Gustafson Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 159/13 06.11.2013 Kommunestyret 107/13 28.11.2013 1-233

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD HALLINGDAL 27. MAI 2016. Hensikt med møtet: Informasjon Dialog og innspill

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD HALLINGDAL 27. MAI 2016. Hensikt med møtet: Informasjon Dialog og innspill REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD HALLINGDAL 27. MAI 2016 Hensikt med møtet: Informasjon Dialog og innspill Stikkord og dato Regional areal- og transportplan for Buskerud Utarbeides med bakgrunn

Detaljer

Styringsgruppa. Arealinteresser Egnethetshensyn Mulig løsning

Styringsgruppa. Arealinteresser Egnethetshensyn Mulig løsning 29.04.13 Rullering av kommuneplanens arealdel for Herad og Nordre Spind Private områdeønsker Politiske rammeavklaringer og administrasjonens vurdering og skisse til mulig løsning Lokalisering av private

Detaljer

Bypakker og bysatsing

Bypakker og bysatsing Bypakker og bysatsing Regionale samferdselsmøter 2013 Gry Halvorsen Bypakker & Bysatsing = Byutvikling Bypakker Koordinert by- og transportutvikling Byregionene er avhengig av et funksjonelt transportsystem,

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

Øvre Rotvoll Eiendomsutvikling AS. Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser. Utgave: 1 Dato: 2012-06-13

Øvre Rotvoll Eiendomsutvikling AS. Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser. Utgave: 1 Dato: 2012-06-13 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser Utgave: 1 Dato: 2012-06-13 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser

Detaljer

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter Reisevaner i et 25-s perspektiv trender og drivkrefter Seminar Samferdselsdepartementet 30.august 2012 Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt rh@toi.no Hvorfor reiser vi? Fordi vi må tidsmessig og

Detaljer

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Aud Tennøy, prosjektleder Jørgen Aarhaug Paal Brevik Wangsness Bakgrunn Store endringer i transportsystemene i

Detaljer

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Transport og utslipp Hva er transport? Transport er å flytte noe fra et sted til et annet sted. De vanligste formene for transport er sykkel, motorsykkel, bil, tog, fly, buss, lastebil og båt. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund SAKEN GJELDER Planforslaget omfatter område HF i gjeldende kommuneplan. Formålet i planen er fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

ST-03 Stangeland, næringsområde

ST-03 Stangeland, næringsområde ST-03 Stangeland, næringsområde 15.02.12 MOBILITETSPLAN Plan 2007 128 stiller krav om mobilitetsplan for byggeområdet. I forbindelse med utarbeidelse av områdeplan har vi laget mobilitetsplan i samråd

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse VTI Transportforum 2017, sesjon 20 Omfanget av sykling i Norge Analyse av de norske reisevaneundersøkelsene

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0

Detaljer

Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller?

Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller? Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller? Ingunn Ellis og Arnstein Øvrum, Urbanet Analyse Urbanets frokostseminar 9. desember 2014 Kort om verdsettingsstudier Verdsettingsstudier

Detaljer

Vegvesenet som samfunnsaktør

Vegvesenet som samfunnsaktør Vegvesenet som samfunnsaktør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Foto: Knut Opeide Vi er en stor aktør innen byutvikling Foto: Knut Opeide Gjennom egne anlegg Foto: Knut Opeide og som sektormyndighet Foto:

Detaljer