Prosjektrapport nr. 24/2008

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 24/2008 Lederholdninger på Sørlandet Analyse av verdier hos regionale ledere i næringslivet, offentlig sektor, og politikk i Agder-fylkene Forfattere: Seniorforsker Knut Hidle Seniorforsker Roger Normann 1

2 Prosjektrapport nr. 24/2008 Lederholdninger på Sørlandet Analyse av verdier hos regionale ledere i næringslivet, offentlig sektor, og politikk i Agder-fylkene Forfattere: Knut Hidle Roger Normann

3 Tittel Forfattere Lederholdninger på Sørlandet. Analyse av verdier hos regionale ledere i næringslivet, offentlig sektor, og politikk i Agder-fylkene. Knut Hidle og Roger Normann Rapport Prosjektrapport nr. 24/2008 ISSN-nummer Trykkeri Agderforskning Pris Bestillingsinformasjon: Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside ii

4 Agderforskning Forord Denne rapporten bygger på undersøkelsen Regional verdiskaping: Holdninger, mentalitet og verdigrunnlag som ble gjennomført høsten 2007 og vinteren Undersøkelsen er gjennomført som et samarbeid mellom International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Agderforskning A/S. Martin Gjesvik ved IRIS har hatt prosjektlederansvar for hele prosjektet, mens Agderforskning har hatt ansvar for den delen som særlig omhandler Sørlandet. Undersøkelsen består av en survey og telefonintervjuer i Agder-fylkene og Rogaland. Survey-undersøkelsen og telefonintervjuene er det Synnovate som har foretatt. Prosjektet er en oppfølging av Scenarier Rogaland Agder 2020 som ble sluttført i Dette oppfølgings prosjektet har vært mulig å gjennomføre takket være finansiering fra Sparebanken Rogaland (SR-Bank), Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Stavanger-regionen Næringsutvikling og Rogaland fylkeskommune. Forskerteamet har i prosjektperioden bestått av Martin Gjelsvik og Rune Fitjar, begge IRIS, og Roger Norman og Knut Hidle, begge Agderforskning. Knut Hidle har vært prosjektleder for Sørlandet. Vi ønsker å takke våre oppdragsgivere for oppdraget, og for gode diskusjoner og konstruktive innspill underveis i arbeidet med prosjektet. Vi vil rette en stor takk til Hilmar Rommetvedt ved IRIS for gode og kritiske innspill. Vi vil også takke alle de som svarte i undersøkelsen og som dermed gjorde dette prosjektet mulig. Rapportens innhold og konklusjoner står for forfatternes regning. iii

5

6 Agderforskning Innholdsfortegnelse FORORD... III INNHOLDSFORTEGNELSE... V 1 INNLEDNING INFORMASJON OM DATA OG METODE MÅLGRUPPE KVALITETSSIKRING OG REPRESENTATIVITET KORT GJENNOMGANG AV SENTRALE FUNN INNHOLDET I UNDERSØKELSEN VERDIER OG VERDIFORSKJELLER LEDERSTIL SATSING PÅ KULTURLIVET INNOVASJON REGIONAL TILLIT OG ALLMENNING GJENSIDIG FORSTÅELSE OG DIALOG POWERPOINT PRESENTASJON AV NOEN HOVEDTREKK FRA UNDERSØKELSEN PRESSENS DEKNING MED VERDEN I SIKTE, ANNONSEBILAG I AFTENPOSTEN 11. JUNI, AGDERPOSTEN 12. JUNI, FÆDRELANDSVENNEN 13 JUNI SLÅR HULL PÅ MYTER OM AGDER-LEDERE, AGDERPOSTEN LØRDAG 21. JUNI FÆDRELANDSVENNEN LØRDAG 21. JUNI FORDOMMER FOR FALL, AGDERPOSTEN TIRSDAG 24. JUNI SØRLANDSKE REVOLUSJON NOEN PRESISERINGER, FÆDRELANDSVENNEN ONSDAG 25. JUNI TRØSTER SEG MED SIN GUD OG STOLER PÅ SIN VALIUM, FÆDRELANDSVENNEN LØRDAG 28. JUNI TILLITSFULLE STAVANGER, STAVANGER AFTENBLAD FREDAG 5. SEPTEMBER v

7 Agderforskning 1 Innledning Dette prosjektet bygger på erfaringene fra Scenarier Rogaland Agder I Scenarier Rogaland Agder 2020 ble det lagt stor vekt på regionenes holdninger og mentalitet som viktige drivkrefter for samhandling og regional verdiskaping, og som avgjørende mekanismer for hvilke scenarier som kan tenkes å bli realisert ble vektlagt. På Sørlandet ser vi et særlig fokus på samhandling og viljesformuleringer knyttet til dette på tvers av regionale skiller, bransjer og offentlig/privat. Verdier som for eksempel kan knyttes til tillit kan ha stor økonomisk betydning: tillit gir lavere transaksjonskostnader i den regionale økonomien og formelle og uformelle nettverk gir lavere letekostnader knyttet til informasjon, kompetanse, leverandører og kunder. Putman (1993) hevder f eks at sosial kapital gir bedre vilkår for samordnet handling som følge av gjensidig tillit, felles normer og nettverk. Han viser til at noen regioner i Italia er blessed with vibrant networks and norms of civic engagement, while others are cursed with vertically structured politics, a social life of fragmentation and isolation, and a culture of distrust. I Scenarier2020 argumenterer vi for utvikling av den regionale allmenningen både som et offentlig og privat ansvar. Dette er i tråd med også andre internasjonale studier. For eksempel beskriver Michael Porter regionale klyngedannelser slik: Public investments in specialized infrastructure, educational programs, trade fairs, and other forms that benefit a cluster is encouraged by the number and visibility of cluster participants and by the number of firms likely to experience spillover benefits from such investments. In addition, public or quasi-public goods at cluster locations often result from private investments in training programs, infrastructure, quality centers, and so on. While public goods are associated with public institutions, they may also arise in private or partially private institutions created at cluster locations (1998:219). Langt på vei opphever Porter skillet mellom offentlige og private investeringer. Dette poenget ble også trukket inn i Scenarier 2020 når vi argumenterer for at det er kvaliteten på den regionale allmenningen, og tilgangen til den, som kan gi varige regionale konkurransefortrinn. I presentasjonene av Scenarier 2020 vekker verdiperspektivet gehør og diskusjon, spesielt når vi hevder at disse verdiene er under press. Men har vi rett? Er det slik at en mer global økonomi visker ut regionale forskjeller og fortrinn? Denne prosjektrapporten har et særlig fokus på region Sørlandet som omfatter hele Aust-Agder og Vest-Agder fylker, men undersøkelsen rapporten bygger på er også gjennomført i Stavangerregionen og Haugalandet som er regionen rundt Haugesund i Rogaland. Sørlandet vil derfor bli sammenlignet særlig med Stavangerregionen og med nasjonale tall der det er mulig. Vi har ønsket å forfølge verdi og holdningsspørsmålet ved å finne ut følgende: 1. I hvilken grad er disse verdiene faktisk til stede i regionene? 2. Vi har dokumentert at de tre regionene har ulik verdiskapingsevne og attraktivitet. Finner vi tilsvarende forskjeller i verdisyn og mentalitet? 3. Finnes forskjeller i verdisyn på tvers av næringer, og mellom offentlig og privat sektor? 4. Er verdiene og mentaliteten faktisk i endring? I Scenarier 2020 har vi fokusert på ansvarsgenerasjonen. Dette perspektivet holdes fast ved i undersøkelsen som denne rapporten rapporterer fra. Spørsmålsstillingene er derfor rettet mot ledere i privat og offentlig sektor. Her tas strategiske beslutninger som kan ha store konsekvenser for den regionale verdiskapingen. Det er gjennom slike beslutninger verdigrunnlaget vises og framstår som legitimt eller uakseptabelt for andre regionale aktører. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2007 og bygger på telefonintervjuer og web-basert survey blant ledere i privat og offentlig sektor. For å gripe eventuelle endringer over tid planlegges det at undersøkelsen gjentas i Prosjektet har vært komparativt orientert, både sosialt og geografisk, og basert på større spørreundersøkelser om holdninger og verdier blant ledere i privat og offentlig virksomhet og har trukket veksler på landsdekkende undersøkelser som har gitt oss interessante sammenligninger: Mellom ledere og befolkningen i de tre regionene 1

8 Agderforskning Mellom de tre regionene og landet for øvrig Kartleggingen har dels være direkte relatert til lederrollen, dels til forhold som er relevant for regional verdiskaping, bl.a. forholdet mellom offentlig og privat virksomhet og hvorvidt ledere tar et samfunnsansvar ut over ledelse og drift av egen virksomhet. På individnivå kartlegges forklaringsfaktorer som alder, utdanningsnivå, kjønn, yrke, bransje, bosted og botid (innflytter). Utvalget har bestått av næringslivsledere og ledere i offentlig sektor, inkl. politikere. Formålet har blant annet vært å få fram graden av tillit, gjensidig forståelse og holdninger til hverandre. På Sørlandet er en rekke målformuleringer vedtatt som går i retning samhandling, bærekraftighet og åpenhet. I Aust-Agders Fylkesplan er for eksempel bærekraftig utvikling, et bredt likestillingsperspektiv og tilgjengelighet viktige verdier i målformuleringene. I Vest-Agder finner vi mye av de samme målformuleringene knyttet til innovasjon, bærekraftig utvikling, livskvalitet, folkehelse og kommunikasjon. Dokumentet Felles mål for Sørlandet målbærer det samme verdigrunnlaget. Verdier knyttet til åpenhet, nyskaping, kompetanse, internasjonalisering og livskvalitet preger fellesformuleringene. Spørsmålet er om disse og andre verdier er nedfelt på ledernivå i regionen. Rapporten er organisert i fire deler. Først gir vi en kort oversikt over hvordan data er samlet inn (metode). Andre del er en gjennomgang av sentrale funn med særlig relevans for Sørlandet. Tredje del bygger på en Power Point presentasjon som er et konsentrat av de mest sentrale funnene. Til slutt er den fjerde delen mediedekningen som har vært etter at resultatene fra undersøkelsen ble offentliggjort i juni

9 Agderforskning 2 Informasjon om data og metode Undersøkelsen besto av to deler. Ett telefonintervju gjennomført av Synovate Norway i perioden oktober-november 2007, det ble her gjennomført totalt 1670 telefonintervjuer. I tilknytning til telefonintervjuene ble respondentene også spurt om å delta i en webbasert undersøkelse. En del falt fra men totalt 706 respondenter deltok i perioden november-desember 2007 også i den nettbaserte spørreundersøkelsen. 2.1 Målgruppe Undersøkelsen rettet seg mot ledere i næringslivet, offentlig sektor, og folkevalgte politikere i regionene som ble omfattet av undersøkelsen. I forhold til denne tredelingen ble følgende avgrensinger foretatt: Leder i næringslivet: daglig leder i bedrift med mer enn 5 ansatte. Leder i offentlig sektor: rådmenn og sektorledere i kommuner og fylkeskommuner, rektorer ved universiteter og høyskoler, videregående skoler og ungdomskoler. Politisk leder: Folkevalgte representanter i formannskap og fylkesutvalg. 2.2 Kvalitetssikring og representativitet Datamaterialet er vinteren 2008 gjennomgått og analysert av IRIS og Agderforskning, undersøkelsen er funnet å være representativ for regionene Haugaland, Stavanger, og Sørlandet (Agder), og for hvordan svar fra ledere i næringslivet, ledere i offentlig sektor og politiske ledere fordeler seg innenfor disse regionene. I tillegg er data fra nasjonale undersøkelser inkludert der slike data var tilgjengelige. Spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen var delvis hentet fra internasjonale undersøkelser, delvis fra nasjonale undersøkelser og delvis konstruert for dette formålet. Svarene i undersøkelsene fordelte seg slik vist i tabellene under: Tab. 1: Svar fordelt på region Agder Stavanger-regionen Haugaland Telefon Web Tab. 2: Svar fordelt på målgruppe Ledere i offentlig sektor Politiske ledere Ledere i næringslivet Telefon Web

10 Agderforskning 3 Kort gjennomgang av sentrale funn Dette underkapitlet gir en kort oppsummering av funn og hovedtrekk fra en spørreundersøkelse gjennomført i Agder, Stavanger regionen og på Haugalandet. Kun et lite utvalg av spørsmålene er her gjengitt. Agderforskning og IRIS (International Research Institute of Stavanger) samarbeidet om gjennomføring av undersøkelsen. Prosjektet var finansiert av SR-Bank, fylkeskommunene i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland, samt Stavangerregionen Næringsutvikling. 3.1 Innholdet i undersøkelsen Undersøkelsen som er den mest omfangsrike i sitt slag gjennomført i Agder og Rogaland omhandlet følgende hoveddimensjoner: Verdier og verdiforskjeller Lederstil Satsing på kulturlivet Innovasjon Regional tillit og allmenning Gjensidig forståelse og dialog Undersøkelsen var generelt bygget opp slik at det under hver hoveddimensjon var ett større batteri av spørsmål som skulle fange inn fenomenet søkt undersøkt. I det følgende er noen av funnene samt noen mer generelle tendenser fra undersøkelsen i korthet gjennomgått. 3.2 Verdier og verdiforskjeller Spørsmålene under kategorien verdier og verdiforskjeller inneholdt dimensjoner som ofte blir forbundet med den nordiske modellen. Det vil si et fokus på faktorer som likhet, tillit, lav maktdistanse, inkludering, fleksibilitet, respekt for naturen og protestantisk arbeidsetikk. Hovedbildet her var at det var svært små forskjeller mellom de tre regionene. Noe som gjør at man kan trekke konklusjon mot ett felles verdisett i de tre regionene knyttet til de verdier det ble spurt om. Undersøkelsen gir imidlertid dekning for å si at noen av disse verdiene i noen grad er annerledes enn tilsvarende nasjonale data. Tabellen under viser hvor mange av respondentene som har sagt seg enige på spørsmålet de fleste mennesker er til å stole på. Tab. 3: Tillit De fleste mennesker er til å stole på, % enig Haugaland Stavanger-regionen Agder Norge 1 Off. sektor 97, ,8 80,8 Politikere 92,9 91,3 87,5 68,8 Næringsliv 85, ,3 78,2 Tabellen viser ikke store forskjeller blant ledere i næringslivet, men blant offentlige og politiske ledere er det en klar forskjell blant Agder/Rogaland og det nasjonale snittet med nesten 20 % for ledere i offentlig sektor og politiske ledere. 1 Nasjonale data hentet fra Synovate/MMIs Norsk Monitor for 2003, 2005 og 2007 (summert) for gruppene toppleder/daglig ledere i offentlig kommune og offentlig stat (offentlig sektor) og i privat sektor (næringsliv), samt medlemmer av et politisk parti (politikere). 4

11 Agderforskning En slik tendens finner vi også knyttet til spørsmål om fleksibilitet. Tab. 4: Fleksibilitet Jeg trives best sammen med mennesker som er åpne for endringer og nye ideer, % helt enig Haugaland Stavanger-regionen Agder Norge 2 Off. sektor 66,7 75,3 74,7 46,1 Politikere 69, ,9 42,8 Næringsliv 61,4 65, ,1 Stavanger regionen og Agder skiller seg her svært markant i fra det nasjonale snittet knyttet til dette spørsmålet, 30 % er her en klar forskjell. Også ledere i næringslivet har en score som er over 10 % høyere enn det nasjonale snittet. Tilsvarende tendens finner vi også på spørsmålet Jeg skulle ønske at Norge og nordmenn var mer åpne for verden omkring oss Tab. 5: Fleksibilitet Jeg skulle ønske at Norge og nordmenn var mer åpne for verden omkring oss, % helt enig Haugaland Stavanger-regionen Agder Norge 3 Off. sektor 41,3 63,5 67,9 27,1 Politikere 59,3 61,5 60,2 29,5 Næringsliv 38,1 40,1 38,7 29,4 Her ser vi at blant offentlige og politiske ledere i Agder og Stavanger-regionen ligger % over det nasjonale snittet. Ledere i næringslivet i de to regionene ligger også markant over det nasjonale snittet med ca 10 %. Det er et spørsmål under kategorien verdier og verdiforskjeller at vi finner at ledere i Agder skiller seg noe fra de andre regionene, dette finner vi på spørsmål knyttet til protestantisk arbeidsetikk. Tab. 6: Protestantisk arbeidsetikk Arbeidet bør alltid komme først, selv om det skulle bety mindre fritid Haugaland Stavanger-regionen Agder % enige 29,9 26,5 33,6 På dette spørsmålet var det under 1 % forskjell i holdninger mellom offentlige, politiske og næringslivsledere. Spørsmålet under der vi har spurt om det gamle og velprøvde som regel er bedre enn nymotens påfunn, var ment å være en indikator på endringsvilje og tilstedeværelse av konservative holdninger. Merk her at spørsmålet er snudd slik at høyere prosentverdi indikerer større grad av uenighet i utsagnet. Det vil si at næringslivsledere på Agder og i Stavanger regionen ser ut til å være mer endringsorienterte en ledere er i snitt nasjonalt og på Haugaland. Tab. 7: Fleksibilitet Det gamle og velprøvde er som regel bedre enn nymotens påfunn, % uenig Haugaland Stavanger-regionen Agder Norge 4 Off. sektor 78,3 85,6 84,8 68,2 Politikere 80,4 73, ,7 Næringsliv 62,3 72,2 72,4 66,4 Disse tendensene er illustrert ved figuren under. 2 Se note 1. 3 Se note 1. 4 Se note 1. 5

12 Agderforskning Fig. 1: (Ny) Fleksibilitet Det gamle og velprøvde er som regel bedre enn nymotens påfunn, % uenig 100 Off. sektor Politikere Næringsliv Vi ser av figuren at det er de nasjonale snittene som skiller tydelig i fra de tre andre regionene. Der kanskje den mest overraskende forskjellen er blant politiske ledere. Politiske ledere i sørvest Norge oppgir å være mer endringsorienterte enn politiske ledere i resten av landet. Videre er det en tendens at ledere i offentlig sektor og politiske ledere er mer endringsorienterte enn ledere i næringslivet. Tabellen under viser en annen dimensjon knyttet til åpenhet/fleksibilitet, der vi har spurt om behov for å skaffe seg innsikt i andre lands kulturer. Tab. 8: Fleksibilitet: Jeg har behov for å skaffe meg mer innsikt i andre lands kulturer, % enig Haugaland Stavanger-regionen Agder Off. sektor 89,6 89,8 87,8 Politikere 82,1 82,3 88,9 Næringsliv 59,2 58,9 56,4 På dette spørsmålet var det kun helt marginale forskjeller mellom de tre regionene (nasjonale data er i skrivende stund ikke tilgjengelig). Figuren under illustrerer tydelig hva som er hovedtendensen i tallmaterialet. 6

13 Agderforskning Fig. 2: Tab. 9: (Ny) Fleksibilitet: Jeg har behov for å skaffe meg mer innsikt i andre lands kulturer, % enig 100 Off. sektor Politikere Næringsliv Haugaland Stavanger regionen Agder Vi ser en klar tendens til at det er ledere fra næringsliv som i minst grad oppgir å ha behov for å skaffe seg innsikt i andre lands kulturer. Mens ledere spesielt i offentlig sektor gir uttrykk for behov for nettopp denne type innsikt og kunnskap. 3.3 Lederstil Undersøkelsen inneholdt flere spørsmål som skulle undersøke stakeholdermodellen for ledelse. Det vil si en lederrolle hvor lederen i næringslivet må balansere eiernes krav til profitt opp mot hensynet til de ansatte og til samfunnet generelt. Tilsvarende må ledere i offentlig sektor balansere hensyn til å gjennomføre politiske vedtak mot hensyn til ansatte. Det er en gjennomgående holdning blant politikere i regionen at næringslivsledere bør balansere ulike hensyn, mens ledere i offentlig sektor i hovedsak bør fokusere på å gjennomføre politiske vedtak. Undersøkelsen viser at stakeholdermodellen er svært utbredt blant næringslivsledere, og at det er næringslivsledere som i størst grad velger å balansere ulike hensyn i sin ledergjerning. En annen klar tendens er at ledere i offentlig sektor i mindre grad benytter seg av stakeholdermodellen, siden disse klart setter hensynet til å gjennomføre politiske vedtak primært over hensynet til egne ansatte. 3.4 Satsing på kulturlivet Undersøkelsen viser at det blant ledere i regionene i undersøkelsen er svært stor oppslutning om ideen at man bør satse på kulturlivet for å skape økonomisk vekst. Faktisk ser tanken om at man bør satse på kulturlivet for kulturens egen del ut til å ha mindre oppslutning. Det er stor enighet om hvorfor satsing på kulturlivet er viktig, samtidig som det er noe mindre enighet om hvor viktig slik satsing er. Det er også færre kulturinteresserte i næringslivet enn blant politikere og i offentlig sektor. 7

14 Agderforskning Kulturinteressen fordeler seg blant regionene på følgende måte. Tab. 10: Hvor interessert er du i kultur? Haugaland Stavanger-regionen Agder Meget 16,5 22,9 24,7 Ganske 69,3 55,7 50 Lite 14,2 19,3 23,7 Overhodet ikke 0 2,1 1,5 Vi ser at ledere i Stavanger-regionen og i Agder har omtrent lik interesse for kultur mens det er noe lavere på Haugalandet. Kulturinteressen blant ledere i regionene fordeler seg på følgende måte. Tab. 11: Hvor interessert er du i kultur? Ledere i offentlig sektor Politiske ledere Ledere i næringslivet Meget 33,1 32,5 14,9 Ganske 56, ,9 Lite 10 11,1 26,1 Overhodet ikke 0 3,4 1,1 En klar tendens her er at kulturinteressen blant offentlige ledere og blant politiske ledere er betydelig høyere enn blant ledere i næringslivet. Det er en forskjell blant de som sier de er meget interessert i kultur på ca 15 %. På spørsmål knyttet til sekundære effekter av satsing på kultur, for eksempel knyttet til personlig utvikling, tiltrekke arbeidskraft, tiltrekke bedrifter, etc. fordeler svarene seg slik blant ledere i Agder. Tab. 12: Økt satsing på kulturlivet er svært viktig for (prosent som svarte ja på spørsmålene under) Agder Personlig utvikling 27,3 Trivsel, livskvalitet 35,9 Bevare smale tilbud 17,2 Kreativ nytenkning 30,4 Tiltrekke arbeidskraft 48,5 Tiltrekke bedrifter 44,3 På disse spørsmålene var det kun marginale forskjeller mellom de tre regionene. Mellom de ulike ledertypene var det større forskjeller (samme spørsmål og oppsett som over). Tab. 13: Økt satsing på kulturlivet er svært viktig for (prosent som svarte ja på spørsmålene under) Ledere i offentlig sektor Politiske ledere Ledere i næringslivet Personlig utvikling 30,8 28,2 12,5 Trivsel, livskvalitet 43,4 53,9 25,9 Bevare smale tilbud 21,7 28,2 11,1 Kreativ nytenkning 31,3 36,2 23,3 Tiltrekke arbeidskraft 52,3 61,5 38 Tiltrekke bedrifter 44,2 51,7 32,1 Vi ser av tabellen over at det blant offentlige ledere og politiske ledere er en betydelig høyere tro på at kulturlivet er viktig for å tiltrekke arbeidskraft og bedrifter enn blant ledere i næringslivet. 3.5 Innovasjon Relativt små forskjeller knyttet til innovasjon. Et unntak er at Stavanger-regionen har en større andel av innovasjoner som er utviklet av bedriftene selv og er helt nye i markedet. 8

15 Agderforskning Generelt er bildet at konserninterne kilder, samt kunder og leverandører er de viktigste kildene til inat UoH- novasjonn og også de viktigste innovasjonssamarbeidspartnerne. Dette betyr for eksempel sektoren og forskningsinstituttene kommer relativt lavt ut sammenliknet med kunder og leverandører. Fig. 3: Informasjonskilder i innovasjonsprosesser for innovative bedrifter, % svært viktig Nettverk Myndigheter Bransjeorg Bransjeblad Vit. Tidsskrift Konferanser Forskningsinst UoH sektor Konsulenter Agder fylkene Stavanger regionen Haugaland Andre bransjer Konkurrenter Kunder Leverandører Interne Tab. 14: Jeg stoler på politikere i dennee regionen, % enig Haugaland Stavanger-regionen Off. sektor Politikere Næringsliv 64, ,11 69,4 67,3 28,8 Agder 66,3 60,2 24,5 3.6 Regional tillit og allmenning Undersøkelsen viser at politikeree og ledere i offentlig sektor har stor tillit til seg selv, hverandre og til næringslivet. Næringslivsledere på sin side har langt mer tillit til hverandre enn til myndighetene. Det er kun små regionalee forskjeller i tillit og allmenning. Undersøkelsen viser stor oppslutning om å beva- re regionale arbeidsplasser fremfor profittmaksimering. Noe som kan sees inn i en diskusjon om utde tre re- flagging av arbeidsplasser. På spørsmålet om jeg stoler på ledere innenfor de tre kategoriene fordelte svarenee seg slik på gionene. Vi ser av tabellen over at tillit til politikere i de tre regionene blant ledere i næringslivet generelt er lav med % under hva nivå er for ledere i offentlig sektor og blant politiske ledere. 9

16 Agderforskning Tab. 15: Jeg stoler på offentlig ansatte i denne regionen, % enig Haugaland Stavanger-regionen Agder Off. sektor 89,4 85,4 91,6 Politikere 89,1 74,3 75,5 Næringsliv 47,4 31,3 45,1 Tilliten til offentlig ansatte er generelt svært høy i de tre regionene. Stavanger-regionen skiller seg noe ut ved å ligge ca 15 % lavere enn de andre regionene knyttet til den tillit næringslivsledere har til offentlig sektor. Tab. 16: Jeg stoler på næringslivsledere i denne regionen, % enig Haugaland Stavanger-regionen Agder Off. sektor 78,8 74,8 89,1 Politikere 78,6 77,2 76,8 Næringsliv 77,9 77,9 70,7 Når det gjelder spørsmål om tillit til næringslivet ser vi at det er små forskjeller mellom gruppene. Ledere i offentlig sektor i Agder skiller seg imidlertid noe ut ved å ha % score enn de andre gruppene på dette spørsmålet. 3.7 Gjensidig forståelse og dialog En tendens under denne kategorien er at ledere i offentlig sektor og politiske ledere har et mer positivt syn enn næringslivslederne på hvordan samarbeidet mellom næringslivet og offentlig sektor fungerer i regionen. En annen tendens er at ledere i offentlig sektor og politiske ledere ser forholdet mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet i et langt mer positivt lys enn det næringslivslederne gjør. Agder får imidlertid høyest score av de tre regionene når det gjelder spørsmål knyttet til gjensidig forståelse og dialog mellom næringslivet og offentlige myndigheter. Tab. 17: Lokale myndigheter legger forholdene godt til rette for næringslivet / vår virksomhet, % enig Haugaland Stavanger-regionen Agder Off. sektor/ Politikere 76,4 72,9 77,3 Næringsliv 35,3 44,9 47,2 Tabellen over viser at ledere i Agder både innenfor offentlig/ politikk og blant næringslivet har en noe mer positiv oppfatning av lokale myndigheters innsats for å legge forholdene til rette for næringslivet enn de andre regionene. Tab. 18: Næringslivet og lokale myndigheter spiller på lag i utviklingen av regionen, % helt enig Haugaland Stavanger-regionen Agder Off. sektor/ Politikere 23,1 28,4 18,2 Næringsliv 4,2 13,5 14,7 Tabellen over viser at ledere innenfor offentlig/ politikk i større grad enn ledere innenfor næringslivet er enige i utsang knyttet til at næringsliv og lokale myndigheter spiller på lag i regional utvikling. Det er imidlertid verdt å merke seg at selv om offentlig/politiske ledere i Agder ligger 10 % under hva tilsvarende gruppe av ledere i Stavanger-regionen svarer, er forskjellen i oppfatningen av samarbeidsrelasjonen imidlertid 19 % i Haugaland, 15 % i Stavanger-regionen, mens den kun er på 3 % i Agder. 10

17 Agderforskning 4 PowerPoint presentasjon av noen hovedtrekk fra undersøkelsen 11

18 Lederholdninger på Sørlandet Analyse av verdier hos regionale ledere i næringslivet, offentlig sektor, og politikk i Agder-fylkene.

19 Lederholdninger Prosjektteam Agderforskning: Knut Hidle (prosjektleder Agderforskning) og Roger Normann IRIS: Rune Dahl Fitjar, Hilmar Rommetvedt og Martin Gjelsvik (prosjektleder IRIS) Finansiering Prosjektet er gjort mulig ved hjelp av støtte fra SR- Banks gavefond, samt Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner Representanter fra organisasjonene har også bidratt til prosjektet gjennom deltakelse i referansegruppe 2

20 Undersøkelsen Spørreundersøkelse blant ledere i Agder Næringslivet: Daglig leder i bedrifter med flere enn 5 ansatte Offentlig sektor: Rådmenn og sektorledere i kommuner og fylkeskommuner, rektorer ved universiteter og høyskoler, videregående skoler og ungdomskoler Politikere: Representanter i formannskap og fylkesutvalg Også gjennomført på Haugalandet og Stavanger regionen Undersøkelsen er gjennomført i to deler: Telefonintervju gjennomført av Synovate i oktober og november Totalt 1670 intervjuer. Selvutfylling av spørreskjema på internett i november og desember Totalt 706 utfylte skjema. På Agder: 585 tlf/218 web 3

21 Bygger på Scenarier Rogaland Agder 2020 Scenarier er historier om framtida. De er et hjelpemiddel for å tenke langsiktig i en verden full av usikkerhet. Scenariene er fortellinger om hvordan verden og regionen vår kan utvikle seg, i vår sammenheng i et femten års perspektiv, dvs. fram mot år Ved å tegne gode framtidsscenarier kan vi lære av framtida ved å gi oss fortellinger om hva som kan skje framover. Scenarier er ikke forutsigelser eller spådommer om framtida, men funderte spekulasjoner formulert som fortellinger. Scenariene skal forberede oss på overraskelsene, slik at vi i tide kan planlegge og iverksette tiltak, gjerne som et føre var prinsipp. Vi skal tenke framtiden i forkjøpet for å lære mest mulig av den. Scenariene skal gjøre oss klar for de uunngåelige overraskelser i framtida. To scenarier ble laget for Sørlandet. Det ene ble hetende Åpent og det andre Lukket. Åpent Lukket En fortelling om sørlandsk vidsyn og inkludering. Det er gjensidigheten og tilliten som teller. Det handler om utsyn og inkludering. Den innadvendte, tafatte og selvtilfredse holdningen råder blant de ledende aktørene. Preges av fraksjonering, personstrid. Viktige beslutninger tas i lukkede fora. 4

22 Verdier og verdiforskjeller Den nordiske modellen Likhet, forstått som omfordeling (velferdsstat) Tillit, forstått som informasjons- og kunnskapsdeling Lav distanse til makten, forstått som reell deltakelse og innflytelse Inkludering, som gir bred og sterk kompetansebase Åpenhet, forstått som fleksibilitet, nysgjerrighet og høy omstillingsevne Protestantisk arbeidsetikk, forstått som arbeidsomme og effektive medarbeidere som tar personlig ansvar 5

23 Nordiske land topp 10 Konkurranseevne e Teknologi Kreativitet 1. Finland, 2. USA, 3. Sverige, 4. Danmark, 5. Taiwan, 6. Singapore, 7. Sveits, 8. Island, 9. Norge, 10. Australia 1. Singapore, 2. Island, 3. Finland, 4. Danmark, 5. USA, 6. Sverige, 7. Hong Kong, 8. Japan, 9. Sveits, 10. Canada 1. Finland, 2. Norge, 3. Sverige, 4. Danmark, 5. Holland, 6. Sveits, 7. Tyskland, 8. Frankrike, 9. Storbritannia, 10. Luxembourg Kvinners muligheter i samfunnet (rangerte land: 58) 1. Sverige, 2. Norge, 3. Island, 4. Danmark, 5. Finland Kilder: World Competitiveness Index 2004 & Networked Readiness Index, World Economic Forum (Composite index covering indicators of economic participation, economic opportunity, political empowerment, educational attainment and health). Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd, Huset Mandag Morgen 2005, Norden som global vinderregion På sporet af den nordiske konkurrencemodel 6

24 Resultater: Den nordiske modellen

25 Ledernes holdninger i forhold til andre grupper Ledere generelt skiller seg fra den øvrige befolkningen i langs flere dimensjoner: De er mindre likhetsorienterte (spesielt ledere i næringslivet og offentlig sektor) De er mindre autoritetstro og mer fleksible og åpne (spesielt ledere i offentlig sektor og politikere) Det er også klare forskjeller i forhold til andre deler av landet: Ledere i Agder og Rogaland har større tillit til andre mennesker, er mer fleksible og åpne og mindre likhetsorienterte enn snittet for ledere i Norge 8