9. april april 1990 NR. 2/ ARGANG

Transkript

1 9. april april 1990 NR. 2/ ARGANG

2 -2.- NORGES KRIGSBARNFORBUND REDAKSJONEN: Leder: Else B. Rustad Else B. Rustad (red.) Adresse: NKBF Mgaten Osl 4 Bankkntnr.: Redaksjnsrnedlemmer: Bjørn Nygaard Svein Skahjem Werner Thiermann Pstgirnr.: ;-;-;.-.:.;-;-:.:.:.:.:.;.:.:.:.;.:;:;::::;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:::::::::" Så har vi alle nk en gang "verlevd" 9. april - i år merket vi ss daten mer enn ellers, siden det ble så tydelig markert i media. Også vi bør markere denne daten - det 50 år siden de første av dem km hit - våre fedre! Etter alle de år sm er gått skal vi kanskje få lv til å være STOLTE av vårt pphav, like meget sm andre er stlte av sitt? Og hvrfr ikke? Vi har alle en arv å ta vare på, det er bl.a. det sm ligger i begrepet "røtter". Den arven frvalter vi best hvis vi kan gi videre ne POSITIVT til neste generasjn, g kanskje gså med tiden makte å kvitte ss med den ubestemmelige følelsen av "skyld" sm de fleste av ss lider under ennå i dag. Derfr har jeg gså med hensikt valgt det "klassiske" 9.april-mtivet sm frsidebilde denne gang. Enten vi liker det eller ei - det var nå engang slik det begynte - gså vår egen eksistens, både på gdt g vndt. Vi kan ikke vente at mgivelsene skal anerkjenne vår pprinnelse så lenge vi ikke SELV er villige til å akseptere den! Else B. &&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&& JA - jeg vil gså være med! HUSK Å BETALE MEDLEMSKONTINGENT! ṟ, Vennligst benytt vedlagte bankgir! Av Økt>nm,sk'e <;jru.nner I V il "Røtter" heretter ba-re bli sendt "til beta.{q...,de wu2dl~m"?q,..l

3 -3- Her følger andre g siste delen av Kåre Olsens artikkel fra "Arkivmagasinet" nr. 3/89. Første del av artikkelen er tatt lnn l' "Røtter" nr. 1/90: RIKS ARKIVETS SAKSBEHANDLING Riksarkivet mttar jevnlig frespørsler fra persner sm ønsker pplysninger m sine tyske fedre. Vi mttar gså en del henvendelser fra Nrges Røde Krs, sm ønsker å få de nødvendige pplysninger fra Riksarki vet fr å kunne starte videre ppspringsarbeid i Tyskland i saker sm de har mttatt fra «krigsbarn». Sakene er tildels sterkt arbeidskrevende, g med våre begrensede ressurser kan det fte gå en tid før frespørslene blir besvart. Dersm fødselen fant sted under krigen, undersøker vi først m saken er registrert i Lebensbmarkivet. Fr å kunne finne fram må vi vanligvis kjenne navnet til barnemren eller den ppgitte barnefaren. I frskjellige karttek, prtkllinnførsler g ulike frtegnelser kan vi finne en rekke viktige pplysninger. I heldige fall kan vi her finne den ppgitte barnefars navn, fødselsdat, fødested, hjemstedsadresse i Tyskland, sivilt yrke, m han var gift g m han aktet å erkjenne farskapet. Dersm farskapet ble rettslig fastslått aven tysk dmstl, kan vi kanskje gså finne denne viktige pplysningen i Lebensbrnarkivet. I dette arkivet finnes gså en ganske str serie med saksmapper fr saker sm av frskjellige grunner ble henlagt av Abteilung Lebensbrn før krigens slutt. I disse saksmappene kan en fte finne flere hundre dkumenter, bl.a. brev fra g til både barnas mødre g fedre. I enkelte tilfeller er det ftgrafier av den tyske barnefaren. Riksarkivet har gså ftgrafier av en del barn g mødre, tatt mens de ennå var på Lebensbm-hjemmene. Sm nevnt vertk Ssialdepartementet ansvaret fr krigsbarnsakene ved krigens slutt g i 1950 sendte departementet de enkelte sakene til de fylkene der mødrene var' bsatt. I Ssialdepartementets arkiv i Riksarki vet ppbevares kpier a v versendelseslistene fr disse utsendelsene. Her kan vi finne hvilket fylke den enkelte saken ble sendt til. Dette gjelder gså en gd del saker sm ikke var blitt registrert av Abteilung Lebensbm under krigen. Opplysningen m hvr saken ble sendt i 1950 er viktig idet det er gde muligheter fr at sakens tyske saksmappe frtsatt er ppbevart ved vedkmmende fylkesmannskntr. I Ssialdepartementets arkiv finnes frøvrig pplysninger m en del enkeltsaker. Det gjelder bl.a. saker der departementet arbeidet fr å ppspre barn sm var blitt sendt til Tyskland under krigen. Dessuten ppbevares det gså i Ssialdepartementets arkiv en gd del saksmapper fr saker sm av ulike grunner er blitt henlagt mens departementet har hatt ansvaret fr saksfeltet. Fruten i arkivene etter Abteilung Lebens bm g Ssialdepartementet kan det være aktuelt å lete etter pplysninger i en rekke ulike arkiv sm ppbevares i Riksarkivet. Her kan nevnes saksmapper i arkivet etter den nrske Militærmisjnen i Berlin, persnalkarttek i arkivet etter Organisatin Tdt, karttek sm mfatter anslagsvis en tiendedel av de mer enn tyske sldatene sm etter krigen ble hjemsendt, g en samling aven del tyske sldaters vernepliktsbøker. I en del saker var de ppgitte barnefedrene ikke tyskere, men f.eks. plske fanger eller nederlandske sjøflk. Også i slike saker kan vi i nen tilfeller finne pplysninger.

4 -~- OPPLYSNINGER OM KRIGSBARNSAKER ANDRE STEDER ENN I RIKSARKIVET Med utgangspunkt i pplysningene sm vi eventuelt finner fram til i våre arkiv, kan det i mange tilfeller fretas videre undersøkelser fr å finne ytterligere pplysninger. Kjennskap til hvilket fylke Ssialdepartementet i 1950 sendte saken er her viktig. Om Riksarkivet finner at en sak ble sendt til et bestemt fylke, er det naturlig å kntakte vedkmmende fylkesmannskntr g be m pplysninger. Ofte er saken sendt videre enten til et annet fylke eller til bidragsfgden i den kmmunen der barnemren var bsatt etter krigen. Arkivene etter en del fylkesmannskntr g bidragsfgder er verført til statsarkivene. Sakene hs Fylkesmannen i Sgn g Fjrdane er f.eks. ppbevart hs Statsarkivet i Bergen g Bidragsfgden i Osl har avlevert sitt arkiv til Statsarkivet i Osl. Det kan gså være relevant materiale andre steder. I nen saker kan muligens Justisdepartementet eller Utenriksdepartementet ppbevare viktige saksdkumenter. Ellers kan det tenkes at f.eks. ssialkntr i kmmuner der barnemren har vært bsatt, har pplysninger av betydning. Enkelte saker ble etter krigen behandlet ved en by- eller herredsrett (srenskriveren), g der kan det i dag være sakspapirer av interesse. Saker sm aldri er blitt meldt til nen myndighet, tysk eller nrsk, har heller ikke satt spr etter seg i ffentlige arkiver. Da er det bare barnemren selv, øvrig familie eller venner sm kan bidra med de nødvendige pplysningene. Når en har innhentet de pplysningene sm er å finne her i landet, kan det være ønskelig å kntakte institusjner i Tyskland fr å frsøke å finne barnets far eller øvrig familie. I dette arbeidet kan ikke Riksarkivet medvirke. Vi kan bare gi ut pplysninger vi finner i våre arkiv. Nrges Røde Krs eller den øst eller vest-tyske ambassade er i mange tilfeller behjelpelig med å utføre ppspringsarbeid i Tyskland. Dessuten driver Nrsk Krigsbarnfrbund ppspringsvirksmhet. BEGRENSET INNSYN Fr mange er «krigsbarnsakene» frtsatt et ømtålig emne, g Riksarkivets arbeid med frespørsler angående slike saker behandles sm saker «unntatt ffentlighet» dvs. at de behandles frtrlig. Det samme gjelder gså de aktuelle arkivene Riksarkivet ppbevarer. I mange av frespørslene Riksarkivet mttar fra krigsbarn, bes det m adgang til «sin sak» eller å få tilsendt kpier av dkumenter i «sin sak». Det er da nødvendig med fullmakt fra mren. Det må her understrekes at f.eks. de fleste av saksmappene i arkivene etter Abteilung Lebensbrn g Ssialdepartementet er pprettet på barnernødrene. Det er altså sm regel ikke krigsbarnets, men barnemras sak sm er mtalt i dkumentene. Krigsbarnet har ikke uten videre ne krav m innsyn i sin mrs sak. Ofte er dessuten flere ulike saker behandlet ment. i samme dku- Hensynet til mødrenes persn vern må balanseres mt hensynet til barnas krav m å få kjennskap til sine bilgiske freldre. Det er Riksarkivets ansvar å ivareta begge disse hensyn. Det gjøres ved at vi tar standpunkt til hvilke pplysninger krigsbarnet skal få tilgang til. En hvedregel er her at vi gir ut pplysninger sm direkte vedrører barnet eller den tyske barnefar, mens vi er mer restrikti ve med å gi pplysninger m barnets mr. Krigsbarna får adgang til dkumenter sm gjelder dem selv når de ikke innehlder pplysninger sm kan skade eller såre andre persner, g de får kpier av de dkumentene sm kan være av interesse. Opplysninger fra arkivene blir ftest meddelt i brevs frm. Andre kan ikke regne med å få tilgang til materiale ker. m enkeltsa- Et GODI' råd til alle: Ta vare på denne artikkelen! Den innehlder så mange nyttige pplysninger at den er rene "bruksanvisningen" fr ss!! Red.

5 -5- :illlllllllllll I: I "Røtter" nr. 1/1990 var det tatt inn en etterlysning der Wlfgang Krumweide søkte etter sin søster i Nrge. Jeg "dumpet" ppi dette, fr Tyssedal er j på Vestlandet. Jeg satte en annnse inn i "Hardanger Tidende", - g dagen etter - faktisk klkken 8.30 m mrgenen ringte en dame til meg, helt gledesstrålende - det var HENNE det gjaldt. Mannen hadde lest avisen da han begynte på jbb, - g ringte hjem med en gang. Det rare var at hun hadde bdd på TYSDAL v/os i barndmmen, g var blitt gift nå g bdde i Tyssedal, - så skjebnen er rar. Men jeg satte henne da i frbindelse med Werner Thiermann sm hadde alle pplysninger, - g i smmer ringte hun til meg g frtalte at hun hadde fått så gd kntakt med brren. De hadde vært på besøk i Tyskland, g brren skulle kmme til Nrge. Så det var en slskinnshistrie! r=--' Hilsen Alvhild P.S. Jeg må bare frtelle at den histrien var løst lenge annnsen km i "Hjemmet". HJEL Pl ( ( En av deltakerne på landsmøtet i Trndheim mistet medlemsnålen sin. Hvem var det?? Red. har nålen. Dessuten har Vl 1 - en - medlemsnål igjen til _ salgs. Pris kr. 50,- HVEM VIL KJØPE? Henv. ~ HVIS fylkeslaget ditt har avhldt årsrnøt_e_, s_a_ ) så snill - - SEND OSS. ~ ÅRSMØTEREFERAT! vær

6 '-b- :': :'idrudmb'sjd~::~ :::;:;:::;:;:::;:::::;:;:;:;:;:::;:::;:;:::;:;:::::::;:;:;:;:;:::;:;:::;::;:;:::;:::":;;:;;'::.:::::::::::;:;:::::::;:::;:;:;:;:;:::::;:::::;:;::::; NORGES KRIGSBARNFORBUNDS LANDSMØTE I TRONDHEIM 3. FEBRUAR 1990 TRONDHEIM HOTELL, 36 påmeldte deltakere jfr. deltakerlisten REFERAT/PROTOKOLL: Saksliste: Sak 1/90: Sak 2/90: Sak 3/90: Til behandling: Sak 4/90: Sak 5/90: Sak 6/90: Sak 7/90: Sak 8/90: Sak 9/90: SaklO/90: Landsmøtet åpnes Valg av møteleder/sekretær Valg av t medlemmer til å undertegne prtkllen Styrets årsberetning Regnskap m/revisrs beretning Valgkmiteens innstilling (Ble slått sammen med sak 9/90) Innkmne saker (se disse) Fastsettelse av kntingent fr 1990 Valg Eventuelt (Ble strøket), Sak 1/90: Leder Tve Strkkenes ønsket velkmmen, g erklærte møtet fr åpnet. Sak 2/90: Til møteleder ble valgt Werner Strand Til sekretærer ble valgt Karin Vildalen g Else B. Rustad Sak 3/90: Til å undertegne prtkllen ble valgt Tve Laila Strand g 8jørn Nygaard. Sak 4/90: Styrets årsberetning ble fremlagt g lest pp av kasserer Karin Sæterli. Gdkjent. Sak 5/90: Regnskapet pr ble fremlagt g de enkelte punkter gjennmgått av revisr Tr Ott Olsen. Gdkjent. Sak 6/90: Se sak 9/90. Sak 7/90: 7. l: Brev fra Karin Vildalen med diverse kmmentarer, bl.a. vedrørende manglende infrmasjn. Kmmentarene tatt ti~ etterretning. 7.2: Det frelå intet frslag under dette nr. 7.3: Brev fra Gerda Bndø, med div. spørsmål m kntingentens størrelse. Saken tatt pp under hvedpunkt 8/90. Spørsmål m hvr lenge medlemmer sm ikke har betalt blir stående registrert: Vanlig praksis er ett halvt år etter 2. gangs varsel. 7.4: Frslag fra Werner Thiermann m en utvidet registrering av medlemmer, sm gså skulle innehlde navn på vedkmmendes freldre. Frslaget ble avvist, bl.a. med henvisning til Datatilsynets regler m persnregistrering. 7.5: Frslag. m daglig leder fr NKBF. Det hersket uklarhet m hvilken funksjn denne skulle ha vis ~ vis den valgte leder. Frslaget ble senere trukket tilbake ~~~--+~

7 -1-7.5: Frslag m å avhlde lppemarked. Dette er en sak sm eventuelt ville passe bedre fr fylkeslagene. Det ble ikke realitetsbehandlet. Intet skriftlig frelå. 7.7: Styrets frslag til nye vedtekter. Pga. tidsnød var det ikke mulig å gjennmgå frslagene på en frsvarlig måte under dette møtet. Vedtak: Frslaget versendes det nye styret til vurdering g eventuelt sende$: til "høring" i fylkeslagene. \ 7.8: Intet skriftlig materiale frelå, g de sm eventuelt hadde frslag her, må sende disse skriftlig til det nye styret: Ble ikke realitetsbehandlet. Sak 8/90: Det fremkm t frslag til kntingent fr 1990: l) Uendret, dvs. kr. 250,~ pr. år fr alle 2) Kr. 300,- pr. år - med halv pris fr dkumentert uføretrygdede. Vedtak: Kr. 250,- pr. år fr alle. Sak 9/90: Valgkmiteens innstilling (jfr. sak 6/90) ble fulgt. Der det manglet kandidater ble det fremmet frslag under møtet. Valgresultatet fr 1990 ble sm følger: STYRET: Leder: Else B. Rustad, Osl (ny) Nestleder: Siri Selb, Buskerud (ny) Kasserer: Tve Nrdskag, Akershus (ny) Sekretær: Liv Høegh, Osl (ny) Styremedlem: Helene Hel, Akershus (ny) Styremedlem: Harriet Ryan, Østfld (ny) Styremed~em: Trstein Berg, Østfld (ny) UTVALG/ KOMITEER: Redaksjnskmiteen: Else B. Rustad, ansv.red. Svein Skahjem, red.medl. Werner Thiermann, red.medl. Bjørn Nygaard, red.medl. Ettersøkning: Werner Thiermann Ankenemnd: Werner Strand Helge Dørum Evy Jhansen Valgkmite: Frank Kristiansen Bjørn Nygaard Tr Ott Olsen Revisr: Tr Ott Olsen Det rdinære årsmøtet avsluttet kl Trndheim, ~~.~ Else B. Rustad referent,.,/ ~..--. '?--(../l..---' "?v?k (5fr~~ "1..- Tve Laila Strand sign.,ak(1ti r!,mu",1 Werner Strand møteleder ( (UL '" \ () McJu,- Karin Vildalen referent «-:~~~'Zfl~ /l'fj'ørn Nygaard sign.

8 -8- <:; FRfl LANDSMØTET: HEI - alle sm var på landsmøtet i Trndheim! Takk fr sist, ALLE. Jeg var nytt medlem g med fr første gang, - så jeg var veldig spent på hvrdan dette skulle bli. Det var en rar følelse lørdag, da vi satt i salen, g jeg så meg rundt på alle de frskjellige. Det var j ikke EN sm var lik den andre, g ALLE hadde tyske fedre. Jeg må si det gjrde et vldsmt inntrykk på meg - både på gdt g vndt. Det gde var at jeg frstd - du er ikke alene, Alvhild. Og det vnde var: Hvr er de, alle de tyske fedrene våre? Finner vi dem? Hver av ss har en tysk far, g vi er bare en del av ALLE de andre "tyskerbarna"! Jeg vil håpe de kmmer frem, g blir med ss i NKBF, fr de er hjertelig velkmne. Ellers må jeg si at jeg hadde det veldig kselig. Jeg følte fellesskapet, g ble veldig rlig inni meg. Jeg traff gså Julianne, Britt g Grete Karin sm var med meg til Berlin ifjr. Det var ekstra hyggelig. Så jeg ser virkelig fram til neste landsmøte! Hilsen fra Alvhild Ivrige lyttere Stilige herrer -

9 En hilsen g takk fr sist til samtlige deltakere på landsmøtet i Trndheim 3. februar 1990! En fin week-end hvr vi alle fra syd g nrd, øst g vest var samlet m en felles sak - vår felles sak. Etter at NKBF mer eller mindre i t år har ligget i le g biet på vinden, ser det ut til at det nk en gang blåses liv i seilene. Ne vi hilser velkmmen! Et nytt sekel er på begynt, et nytt styre har vertatt rret, g nye medlemmer har vist sin interesse. Ne en usedvanlig str Iandsmateppslutntng vitnet m. Med andre rd, vi vil ne med NKBFi90 åra. 'te annet vi må bli flinkere til er påmeldingen til kmmen- Så la ss være psitive, g gi / de landsmøte (selv m neste vår støtte g ppmuntring til de/,/, ~ landsmøte ligger nesten et år n fe styret. Gi litt av ss selv, f'?!-~\ fram i tiden, vil vi ta det med slik at vi ikke "bruker" dem her). En gylden regel fr at kart g terpp. La det ikke bli et Sisyfs... Men reng skal stemme, samtidig fr å lette arslutte pp m C.H. Frd's rd: n Å finne beidet med de praktiske gjøremål et s a m m e n e r e n begynnelse. Å bli slikt arrangement krever. sammen er en fremgang. Å arbeide sammen er en suksess. ".<!andsmøtet i seg selv er et rgan fr å rydde pp i saker, g sette dem i perspektiv. 1/tens den ssiale delen av samværet er ne vi selv må verne g hegne m. Det er en viktig ingrediens 11 kunne gjøre ne sammen i festlig lag, g i ufrmelle mgivelser. En gang i året hvr vi kan lære hverandre å kjenne på tvers av alle fylkesgrensene. a Aret mellm landsmøtene må j Røtter være et ypperlig bindeledd, g kmmunikasjnsmiddel, Kanskje en liten meiding fra de enkelte lkal- g fylkeslagene m hva vi gjør. Fruten å drikke kaffe. En gladmelding eller ne annet sm ) hver enkelt av ss ønsker å dele med 'l andre. Nen tanker. m hva Røtter J,.~ kan være Il brukandes " til. Z'ette er nen tanker i ettertid når brikkene har falt på plass, etter et meget vellykket landsmøte. en rask rundspørring blant våre 9 delegater i Agdergruppa, etter endt dyst var enstemmig: Il Dette vil vi gjøre m igjen:'?lted andre rd, det gav mersmak g kan trygt anbefales. fl ennlig hilsen -;?Iva er vel landsmøte uten 7~-Ott.~ Agd~rgruppa's d~le.gat~r jviale trønderske humr g saftige vitser? Takk til 7cn- tj~ fr dine bidrag til en befriende latter!

10 -(0- Til bladet "Røtter"! JEG ER INGEN ETTERFORSKER!!! På grunn av feil jeg har gjrt, beklager jeg dette meget. Vår frmann Liv R. Nybø frtalte på vårt møte 19.2 at hun hadde fått meget kritikk g ubehageligheter fra de sm var på Landsmøtet, m mitt leserinnlegg til bladet "Røtter". Min mening var ikke å være nen etterfrsker. Jeg ville bare dele min glede g lykke med andre sm kanskje hlder på å søke etter sine røtter, at det frtsatt er håp, da jeg syntes vår etterfrsker har vært flink sm fant min far i løpet aven måned g det kstet meg kun kr. 940,-. Jeg tenkte da kanskje andre gså ville prøve samme måten. Men hadde jeg fått nen henvendelser hadde jeg selvfølgelig levert dette videre til vår frmann Liv Reidun Nybø, tlf , Bryne. Jeg har gså fått kritikk fr at jeg brukte yrket til min nkel i stedet fr navn g adresse. Dette gjrde jeg, frdi jeg vet j ikke m han ville ha likt det. Vi har nå fått beskjed av vår frmann her i Rgaland at vi ikke har lv å bruke yrket til våre i "Røtter". Men min mening var bare å frtelle at jeg er blitt ønsket velkmmen inn i hele min fars familie. Beklager gså dette så meget. Jeg tenkte å skrive et reisebrev fra reisen jeg g Liv R. Nybø gjrde til Berlin, men det får jeg verlate til henne, da jeg er redd fr å gjøre flere feil. Atter en gang beklager jeg så meget fr min feil. Med vennlig hilsen Inger M. Palm, sekretær avd. Rgaland Kmmentar fra redaktøren til venstående innlegg: Dette er tatt inn frdi Inger M. Palm i et privat brev til meg har bedt spesielt m det. Det er ikke med glede jeg gjør det - jeg kan ikke på nen måte se at I.M.Palm har ne å be m unnskyldning fr. Hennes innlegg i frrige nr. av "Røtter" ble ppfattet sm det det var: Et brev hvr hun ønsket å la andre ta del i gleden ver gjenfreningen med faren. Hvis vi ikke kan bruke "Røtter" bl.a. til nettpp det, hvr skal vi ellers gjøre det? La meg slå fast følgende: l. Det er redaksjnen sm avgjør hva sm skal tas inn i "Røtter". 2. Det er de enkelte innsendere sm avgjør hva sm skal skrives i innleggene - ikke fylkeskntaktene. 3. Fylkeskntaktene skal ikke fungere sm "sensurinstans" verfr innsenderne Redaktøren har ikke på nen måte eller fra nen persn hatt ubehageligheter i frbindelse med innlegget til IngeD w 5. Redaktøren håper - g regner med ~ at all kritikk av innhldet i "Røtter" (både gd g dårlig) blir sendt redaksjnen. Det er da vi kan gjøre ne med den. Løse rykter vil ikke bli tatt hensyn til. Red. --

11 2 - ~ ~ c :l' V) '- ~ ~ f C Q) t \; d ~ '$ t:'.~ \) \:: c ~-l -il...) ~i.l ~~ ~1! >~ \.,~ ~f ~ E. QJ \.."0 ~S d Od.ett Q) :j --.l C ~~ VEDTEKTER FOR NKBF SOM BLE VEDTATT PÅ LANDS~IØTET l. Frbundets navn er Nrges Krigsbarnfrbund. 2. Frbundets frmål er å ivareta krigsbarnas interesser, drive pplysningsvirksmhet, samt yde råd g støtte til medlemmer sm leter etter sin far eller hans slekt. 3. Frbundet er partiplitisk nøytralt. 4. Frbundet må ikke brukes fr å ramme persner/institusjner sm tidligere har skapt prblemer fr krigsbarna. 5. Medlem kan den bli sm er født i årene Mra skal være nrsk g faren skal ha tilhørt kkupasjnsmakten. 6. Landsmøtet velger en frittstående ankenemnd sm behandler alle spørsmål m utelukkelse av medlemmer sm pptrer illjalt. Den sm blir utelukket, kan bringe ankenemndas avgjørelse inn fr landsmøtet. 7. Oppbygning av NKBF: LANDSMØTET. (Hvert år). - Her har alle møte-, tale- g frslagsrett. - Landsmøtet er NKBFs høyeste rgan g tar avgjørelser i alle saker sm vedrører NKBF. - I tillegg behandles alle vanlige landsmøtesaker sm valg, lvfrslag m.v.. LANDSSTYRET. Består av 7 medl. Dette fr å gi en best mulig gegrafisk spredning. - Leder, nestleder, kasserer, sekretær, 1., 2. g 3. styremedlem. 3 vararepr. Vararepr. innkalles ved frfall. ARBEIDSUTVALGET. - Dette består av 4 medl. Leder, nestleder, kasserer g sekretær. Dette utvalget har ansvaret fr den daglige driften. SIDEORDNEDE UTVALG. - Øknmi-, infrmasjns-(redaksjn), ettersøkningsstudieutvalg g ankenemnd. Disse utvalgene med unntak av ankenemnda. er underlagt Landsstyret. FYLKESORGANISASJON. - Fylkesmøte har samme ppbygning sm landsmøtet. Velger fylkesutvalg. Alle medlemmer har tale-, frslags- g stemmerett. Fylkesutvalg består av leder, nestleder. kasserer, sekretær g styremedl. Utvalget har ansvaret fr direktekntakten mellm medlemmene g NKBF. Står ansvarlig fr lkale arrangement. Hvert fylke bestemmer selv m det skal pprettes fylkesmøte g fylkeskntakt. LANDSSTYRET/FYLKESUTVALGENE. - Det føres prtkll fra møtene Mer enn halvparten av medl. må være tilstede fr at møtene skal være beslutningsdyktige. - Landsstyret frplikter frbundet utad ved underskrift av t av styrets medlemmer, hvrav den ene må være lederen eller nestlederen. - Landsstyret/arbeidsutvalget sender infrmasjn til alle medlemmer etter alle møter. Dessuten sender landsstyret øknmiversikt etter sine møter. Ved rdinært Landsmøte skal følgende dagsrden gjelde: 1. Landsmøtet åpnes av styrets leder. I dennes fravær av nestleder. 2. Prøvelse av Landsmøtets lvlighet. 3. Valg av møteleder g sekretær (referent). 4. Valg av 2 medl. til å undertegne prtkllen sammen med møtelederen. 5. Styrets årsberetning. 6. Regnskap med revisrs beretnjng. 7. Innkmne frslag. (Innkmmet senest 1 mnd. før Landsmø tet). 8. Fastsettelse av kntingent g gebyrer samt reisefrdeling. 9. Valg. (Se 7) - Styret har ikke stemmerett ved valg av revisr. - Referat fra årsmøtet skal sendes medlemmene. - Landsmøtet avvikles hvert år innen utgangen av mars måned. - Innkallelse til Landsmøtet med sakliste, styrets beretning g regnskap med revisrs beretning, sendes medl. minst 3 uker før Landsmøtet. Frbundets første styre sitter i 2 år. Etter 1 år velges ny nestleder, sekretær samt 2. g 3. styremedl. Deretter blir det vekselvalg. Regnskap føres av kasserer. Regnskapet skal være avsluttet 1 mnd. før Landsmøtet. Det velges en revisr sm gjennmgår regnskapet før det legges frem til gdkjenning på Landsmøtet. Ekstrardinært Landsmøte skal sammenkalles når minst 1/5 av medl. krever det. Frbundet skal arbeide fr at medlemmene skal få lettere adgang til kildemateriale, samt hurtig behandling hs de etater vi måtte henvende ss til. Frbundet skal være medl. behjelpelige med pplysninger m hvr de skal henvende seg i sin søken etter sin slekt. Ettersøkningsutvalget skal underskrive taushetsløfte. Medlemskapet er knfidensielt. Frbundet kan ikke hjelpe til ved arvetvister. Beslutning m endring av disse vedtekter kan skje på rdinært Landsmøte med minst 2/3 flertall. Bestemmelse m ppløsning kan kun skje ved minst 2/3 flertall på 1 Landsmøte. Eventuell frmue ved ppløsningen, blir å anvende til almennyttige frmål etter beslutning av det Landsmøtet sm besluttet ppløsningen. \

12 Ia- KJØP DEN! LES DEN!! Hva., med.5tnme...rle,ir i Alta., - i. -tide., ('unclt ~u..st?? Ti l plct.n \eqq':nq 0t3 q jennmjdri"q tte~<3s det hje.lpere... < VIL DU HJELPE? sa KLART! Av plasshensyn, er det ikke alle innlegg sm er kmmet med denne gangen - de vil bli tatt inn neste gang!