Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn"

Transkript

1 Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn Undervisningsplan 40 moduler Perm 2 Modulene Revidert utgave august

2 Undervisningsplanen i tegnspråk bygger på Plan for opplæring av foreldre til døve og sterkt tunghørte barn. Målet for undervisningen er at foreldrene skal kunne kommunisere uanstrengt og flytende med sine barn. Foreldrene skal få kunnskap om de rettigheter det døve/sterkt tunghørte barnet og familien har i forhold til det offentlige hjelpeapparatet og skolesystemet. Opplæringen skal gi foreldrene innsikt og forståelse for sitt døve/sterkt tunghørte barns tospråklige og tokulturelle tilhørighet og den skal gi foreldrene innsikt i døves kultur og historie. Undervisningsplanen har to hoveddeler: Tegnspråk Temadel døves kultur og historie informasjon og kunnskap om det å være foreldre til døve/sterkt tunghørte barn Undervisningsplanen består av 40 moduler, og på side 7. gis en oversikt over emner og timefordeling. Hver modul består av 25 timers undervisning. Til hver enkelt modul er det en side med oversikt over emner og timefordeling mellom planens to hoveddeler. Tegnspråkdel Planens oppbygging Modulene er skjematisk fremstilt og inneholder mål, emner, arbeidsmåter, materiell/kilder, språkfunksjoner (modul 1-11), og språklære (modul 12-40). Mål: Måloppnåelse for modulen. Emner: En oversikt over modulens emner. Arbeidsmåter: Forslag til hvordan undervisningen kan gjennomføres. Innføringen i de ulike emnene er gitt betegnelsen: Presentasjon 1, presentasjon 2 osv. Kommunikasjonsøvelsene er gitt betegnelsene P1a, P1b osv. for de øvelsene som er knyttet til presentasjon 1 og P2a, P2b for øvelser til presentasjon 2 osv. Deretter gis beskrivelser av de ulike øvelsene. Materiell/kilder: Forslag til materiell/kilder som kan brukes. Språkfunksjoner: Oversikt over funksjoner som skal være i fokus i den aktuelle modul. Språklære: Oversikt over sentrale grammatiske emner i den aktuelle modul NB! Er ikke utarbeidet. Oversikten over språkfunksjoner er lagt inn i planen frem til modul 12. I modulene 1 til og med 8 gis også en skjematisk fremstilling av arbeidet med språkfunksjoner knyttet til spesifikke øvelser i disse modulene. Hvilke deler av grammatikken som skal være gjenstand for språklig trening på et hvert tidspunkt, er avhengig av hvilke språkfunksjoner som trenes. Fra og med modul 12 skal oversikten over språkfunksjoner erstattes med språklære. Språkfunksjonene er likevel sentrale i undervisningen gjennom kommunikasjonsøvelsene til de ulike modulene. 1

3 De første 29 modulene er beskrevet i detalj. Deretter regner en med at lærerne/ instruktørene, hvis de ønsker det, kan bruke de samme kommunikasjonsøvelsene på nye emner fra modulene 30 til 40. Språklæren vil bli mer fremtredende i foreldrenes arbeid med språket i disse modulene, men det er fortsatt viktig at lærer/instruktør gir rom for kommunikasjonsøvelser i undervisningen. "Variasjoner i språkundervisningen - en idébok" av Ulf Levihn og Dand Norman har vært en viktig idébank og inspirasjonskilde i vårt arbeid med å revidere tegnspråkplanen. Boken gir detaljert beskrivelse av ulike språkøvelser. Vi anbefaler den brukt i planleggingen av undervisningen. Språk og språkbruk hos barn. Dette emnet er lagt inn i modulene Det er ikke lagt inn forslag til arbeidsmåter her. Modulene 21, 22 og 23 skal gjennomføres på kompetansesentrene. Hvert enkelt senter må utarbeide en plan over hvordan dette emnet presenteres. Momenter som kan være aktuelle for planleggingen: - samarbeid med skolen der foreldre og skolebarn utfører oppgaver sammen - samarbeid med barnehagen der foreldre og førskolebarna utfører oppgaver sammen - studere tegnspråktekster der barn er aktører med fokus på barns tegn og uttrykksmåter og grammatiske strukturer - gjennom opptak av kommunikasjonssituasjoner, se hvordan barn bruker ulike kommunikasjonsstrategier - se på barns organisering av informasjon - hvordan er barns mottakerbevissthet, hvordan kommer dette til uttrykk i språket Språk og språkbruk hos ungdom Dette emnet er lagt inn i modulene Det er ikke lagt inn forslag til arbeidsmåter her. Modulene 30, 31,32 og 33 skal gjennomføres på kompetansesentrene slik at hvert enkelt senter må utarbeide en plan over hvordan dette emnet skal presenteres.. Momenter som kan være aktuelle for planleggingen: - samarbeid med skolen der foreldre og ungdom utfører oppgaver sammen - studere tegnspråktekster der ungdom er aktører med fokus på deres tegn og uttrykksmåter og grammatiske strukturer - finne eksempler på hvordan gruppetilhørighet kommer til uttrykk i språket - finne eksempler på hvordan mottakerbevissthet kommer til uttrykk i språket Ungdomsrelaterte emner Dette emnet er lagt inn i modulene Det er ikke lagt inn forslag til arbeidsmåter her. Modulene 30, 31, 32 og 33 skal gjennomføres på kompetansesentrene slik at hvert enkelt senter må utarbeide en plan over hvordan dette emnet skal presenteres. Momenter som kan være aktuelle for planleggingen: - emner som opptar ungdom i dag, for eksempel utdanning, fritidsinteresser, moter, bil, kjæresterier, seksualitet...osv. - hvordan massemediene fremstiller ungdom - ungdomstiden - en brytningstid - kontraster mellom dagens ungdom og ungdom før i tiden - viktigheten av gruppetilhørighet - hva legger vi i uttrykket:...typiske ungdommer 2

4 Målsettinger for tegnspråkundervisningen Hovedmålet med tegnspråkundervisningen er at foreldrene skal på en kulturelt akseptabel måte kunne forstå og produsere ytringer som passer inn i sammenhengen og er hensiktsmessige i en kommunikasjonssituasjon. (Kommunikativ kompetanse, Johansen 1981) Delmål: - få nødvendig leksikalsk kompetanse - få kompetanse i kommunikasjonsstrategier - få kompetanse i bruk av språkfunksjoner, samt kjennskap til ulike språkregistre - få sikkerhet i bruk av de grammatiske strukturene - få forståelse for tegnvalg og uttrykksmåter i ulike sjangrer - få lingvistisk bevissthet - å kunne kommunisere på tegnspråk med mennesker i ulike aldre og med ulik bakgrunn Foreldre er en sammensatt målgruppe. Dette innebærer en tilpasset og nivådifferensiert undervisning. Det er tegnspråklærerens/ -instruktørens oppgave å tilpasse undervisningsplanens innhold til den enkelte gruppe foreldre. Planens utforming forutsetter utarbeiding av timeplaner for undervisningen der det gis rom for: - tid til å snakke om undervisningen, både innhold og form. Hva oppleves som lærerikt, vanskelig osv. - bruk av dramaøvelser/visuelle øvelser/leker Undervisningsplanen En detaljert undervisningsplan slik som denne, stiller strenge krav, samtidig som den bidrar til å sikre kvaliteten av gjennomføringen. Planstrukturen er fastsatt. Den innebærer en progresjon i opplæringen og vil bidra til at foreldrene oppnår de ferdigheter som opplæringstilbudet Se mitt språk! bygger på. Første utgave av undervisningsplanen kom i oktober Denne andre utgaven bygger på den første og de erfaringer man har fått av å bruke den. Forfatterne av den første utgaven Aud Karin Stangvik og Liv Strand har også arbeidet med den reviderte utgaven. I tillegg har Tone Schulstock og Brit Sæther deltatt i revideringsarbeidet. Det er Norsk Fjernundervisning som har hatt ansvaret for å utvikle undervisningsplanen og forestå utgivelsen av den reviderte utgaven. 3

5 Temadelen Kommentarer og forslag til arbeidsmåter Den delen av "Se mitt språk" som tidligere het "foreldreinformasjon" betegnes nå som "temadelen". Den største endringen i forhold til den første utgaven av planen er at "kultur og historie" - delen nå er inkludert i planens to hoveddeler. Dette innebærer endring i timefordelingen mellom de ulike delene av undervisningsplanen. Temadelen har 135 timer til disposisjon, og timene er stort sett fordelt på modulene slik som i den første utgaven. Hovedvekten av timene ligger fortsatt i de første modulene. Timene er fordelt etter en anslagsvis beregning av "idealbarnets" alder ved diagnostisering av hørselstapet. Det antas at foreldrene får tilbud om å delta i undervisningen relativt umiddelbart, slik at planen er laget etter en mal som tilsier at barnet er ca. 1 år når foreldrene starter i modul 1. Undervisningsplanen inneholder tematimer i hver modul frem til modul 18. Vurdering av aktuelle temamoduler er gjort på bakgrunn av overganger som f. eks. skolestart, overgang til ungdomsskolen og overgangen til videregående skole. Syv hovedområder De ulike emnene i temadelen er inndelt i syv hovedområder: foreldre og familie kommunikasjon og språk barnehage- og skolerelaterte emner audiologi minoritetsemner organisasjonsvirksomhet andre emner Temadelen har et perspektiv som vektlegger psykososiale forhold knyttet både til foreldre/familien og til barnet. Den skal formidle kunnskap om kommunikasjons- og språkutviklingen hos barn med hørselstap, og sikre at foreldrene får relevant informasjon og faktakunnskap om eksempelvis undervisning, audiologi, og trygd og sosiale rettigheter. Tema knyttet til minoritetsspørsmål og tospråklighet står sentralt i begge deler av undervisningsplanen, og temadelen tar bl. a. opp emner som kulturforståelse og historikk i forhold til synet på døvhet og døve gjennom tidene. Kunnskap om minoritetsemner, språk og kultur vil gi foreldrene økt innsikt i det døve barnets tokulturelle og tospråklige identitet, og være med på å skape rom for gjensidig respekt og trygghet mellom foreldre og barn. Arbeidsmåte med vekt på voksenpedagogikk og gruppedynamikk Det vil være nyttig med kunnskap og erfaring om hvilke betingelser som best fremmer innlæring hos voksne mennesker. Personlig stil, erfaringsbakgrunn og aktuell livssituasjon vil også være med på å bestemme det utbyttet foreldrene får av undervisningen. Det er naturlig å vektlegge dialogform og tilrettelegge for erfaringsutveksling og diskusjon og slik øke foreldrenes innflytelse og ansvar for egen læringsprosess. Både teori og erfaring viser at foreldrene har et stort behov for å snakke sammen og utveksle erfaringer. Spesielt i begynnelsen vil det være viktig at en avsetter tid slik at foreldrene blir kjente med hverandre og trygge i gruppen. Det vil også være nyttig med kunnskap om gruppedynamikk og gruppeprosesser. Individuell veiledning Undervisningsplanen er ikke ment å erstatte individuell veiledning og oppfølging til foreldre/familier. Om det er behov for individuell veiledning, gis dette i tillegg til den veiledningen som ligger inkludert i de ulike emnene i temadelen. 4

6 Rekkefølgen på emner i forhold til ulike moduler. Det har vært nødvendig å foreta valg og prioriteringer ut fra aktuelle timer til rådighet innen temadelen. Fristelsen er stor til å ville formidle "alt på en gang", fordi alt er like viktig. Enkelte vil synes et emne kommer "for sent", andre vil synes et emne kommer "for tidlig" i forhold til hva som er aktuelt for en spesiell gruppe. Det er nødvendig å utvise fleksibilitet i når de ulike emnene tas opp, spesielt i forhold til barnas alder i den spesielle foreldregruppen. Bytte av emner mellom moduler kan være uheldig i forhold til foreldre som av ulike grunner bytter gruppe og slik kan miste kontinuiteten i et emne. Imidlertid må en utvise skjønn i forhold til alder på barna i de respektive gruppene og tema knyttet opp til alder, som f.eks. skolestart. Rekkefølgen på emner innen modulen og timefordeling: Hvert senter vurderer selv rekkefølgen på emner som er foreslått innenfor en modul, og også hvor mye tid de ønsker å bruke på hvert emne. Den anslåtte tidsbruk er veiledende. Det avhenger av hvordan gruppen foreldre er sammensatt, deres erfaringsbakgrunn og de aktuelle barnas alder. Innholdet i de ulike emnene er beskrevet i momentlistene. Momentlistene er veiledende. Hvert enkelt senter har erfaring fra tidligere foreldrekurs og har kompetanse til å lage en fornuftig og interessant innfallsvinkel og progresjon i presentasjonene. Det kan være at de vil savne enkelte momenter som de vanligvis pleier å vektlegge. Sentrene står selvfølgelig fritt til å rokere på momentene slik at de passer stedets profil og "klima". Enkelte emneområder vil være gjennomgående for hele temadelen. Det vil være relevant å ta opp igjen enkelte av disse emnene ettersom barnet vokser, har andre behov og representerer andre utfordringer for omgivelsene. Foreldres behov endres også etter som tiden går og de vil stå overfor nye situasjoner og overganger. Hvert senter holder tråden i progresjonen i slike gjennomgangstema. Revisjon av undervisningsplanen: Siden planen er ment å skulle dekke 16 år, må den nødvendigvis revideres jevnlig etter som problemstillinger blir aktuelle eller uaktuelle i forhold til politiske og ideologiske endringer. Endringer i undervisningsmetodikk, ny forskning og teknologi vil også kunne påvirke den vinklingen undervisningsplanen har og medføre behov for justeringer. 5

7 Temadelen Emner ordnet etter modul 7 HOVEDOMRÅDER: FORELDRE OG FAMILIE KOMMUNIKASJON OG SPRÅK BARNEHAGE- OG SKOLERELATERTE EMNER AUDIOLOGI MINORITETSEMNER ORGANISASJONSVIRKSOMHET ANDRE EMNER Timeangivelse i ( ) Modul angivelse med = opphold på Ål folkehøyskole og kurssenter MODUL 1 Antall timer = 10 Familieuke Presentasjon av "Se mitt språk" og Ål folkehøyskole og kurssenter, Kompetansesentrene og audiopedagogtjenesten i fylkene. FORELDRE OG FAMILIE Vanlige reaksjoner hos foreldre (2) KOMMUNIKASJON OG SPRÅK Hørselshemmet i en hørende verden Om kommunikasjon og tegnspråk (2) (2) AUDIOLOGI Høreapparatet: virkemåte, bruk og stell (1) MINORITETSEMNER Døves kultur, verdier og normer (2) ANDRE EMNER Informasjon om PPT og Høresentralen (1) MODUL 2 Antall timer = 10 FORELDRE OG FAMILIE Å være foreldre til hørselshemmede barn (2) KOMMUNIKASJON OG SPRÅK Førspråklig kommunikasjon som basis for (2) normal språkutvikling AUDIOLOGI Øret, hørselsmålinger, årsaker til hørselstap. Informasjon om Cochlea implantat (6) MODUL 3 Antall timer = 5 KOMMUNIKASJON OG SPRÅK Språkutvikling hos barn med hørselstap (2) AUDIOLOGI Hjelpemidler, forsterknings- og (2) varslingsutstyr. Hjelpemiddelsentralene og deres rolle. ANDRE EMNER Trygderettigheter og sosiale ytelser 1 (1) 6

8 MODUL 4 Antall timer = 6 FORELDRE OG FAMILIE Forutsetning for god selvutvikling Vanlige reaksjoner på kommunikasjonsvansker (1) (1) BARNEHAGE- OG SKOLERELATERTE EMNER Førskolebarns rett til opplæring, valg av opplæringstilbud Pedagogiske konsekvenser ved Cochlea Implantat (2) (2) MODUL 5 Antall timer = 7 FORELDRE OG FAMILIE Søskenrelasjoner. Vanlige reaksjoner i (3) familie og nettverk MINORITETSEMNER Døve i et hørende samfunn (2) ORGANISASJONSVIRKSOMHET Presentasjon av Ål Folkehøyskole og ulike organisasjoner og virksomheter. (2) MODUL 6 Antall timer = 5 FORELDRE OG FAMILIE Den tospråklige familien. Erfaringer så (3) langt med lek, sammenkomster og lignende. KOMMUNIKASJON OG SPRÅK Tospråklighet (2) MODUL 7 Antall timer = 5 BARNEHAGE- OG Audiopedagogisk tilrettelegging i en (2) SKOLERELATERTE EMNER spesialbarnehage for hørselshemmede barn. ORGANISASJONSVIRKSOMHET Informasjon om NDFs- og HLFs (1) lokalforeninger og foreldreutvalg ANDRE EMNER Selvvalgt emne (2) MODUL 8 Antall timer = 5 FORELDRE OG FAMILIE Foreldrerollen, endringer i opplevelse (2) KOMMUNIKASJON OG SPRÅK Før-artikulasjon Å lese bøker og eventyr (2) (1) MODUL 9 Antall timer = 5 MINORITETSEMNER Ideologiske og politiske utfordringer (5) MODUL 10 Antall timer = 5 FORELDRE OG FAMILIE Utfordringer i oppdragelsen av (3) hørselshemmede barn. Innledning og diskusjon AUDIOLOGI Akustikk, konsekvenser av støy og hørselstap. Tilrettelegging i barnehage/skole og hjem (2) 7

9 MODUL 11 Antall timer = 4 KOMMUNIKASJON OG SPRÅK Artikulasjon og tale/lytte - trening (2) MINORITETSEMNER Samfunnets holdninger til de som er "annerledes" (2) MODUL 12 Antall timer = 4 FORELDRE OG FAMILIE Utelek og organiserte aktiviteter Bruk av støttekontakt og avlastningsordninger (2) (2) MODUL 13 Antall timer = 5 ORGANISASJONSVIRKSOMHET Nasjonale og internasjonale arrangementer (5) MODUL 14 Antall timer = 4 ORGANISASJONSVIRKSOMHET Døvekirken (4) Integrert i tegnspråkundervisningen MODUL 15 Antall timer = 5 MINORITETSEMNER Undervisningshistorie, undervisning av døve fra 1500-tallet og frem til i dag Oppfatning av døve gjennom tidene (3) (2) MODUL 16 Antall timer = 5 SKOLERELATERTE EMNER Skolestart 1: Valg av opplæringstilbud, rett til opplæring "i og på tegnspråk" Skolens fritidstilbud (3) (1) ANDRE EMNER Trygderettigheter og sosiale ytelser 2, hjelpemidler i forhold til skolearbeid (1) MODUL 17 Antall timer = 3 SKOLERELATERTE EMNER Skolestart 2: Tospråklig undervisning Leksehjelp 1: en kilde til frustrasjon eller fellesskap? (2) (1) MODUL 19 Antall timer = 4 FORELDRE OG FAMILIE Nettverk og nettverksbygging Bruk av tolk, erfaringer med profesjonelle og foreldre som tolk (2) (2) MODUL 20 Antall timer = 5 MINORITETSEMNER Minoritetsspråk, språk og identitet (5) MODUL 21 Antall timer = 5 SKOLERELATERTE EMNER Leksehjelp 2: data som hjelpemiddel (5) 8

10 MODUL 24 Antall timer = 3 FORELDRE OG FAMILIE Familien, søskenrelasjoner (3) MODUL 29 Antall timer = 5 MINORITETSEMNER Språkhistorie, forskning innen døves språk, (5) kultur og historie MODUL 30 Antall timer = 5 SKOLERELATERTE EMNER Overgang til ungdomsskolen, nye krav og nye muligheter Tanker rundt integrering, internat og (2) (2) miljøarbeid ANDRE EMNER Åpen time: erfaringsutveksling, det er gått 2-2 1/2 år siden siste temadel på sentrene (1) MODUL 34 Antall timer = 3 ORGANISASJONSVIRKSOMHET Internasjonale arrangementer Språkhistorie, tegnspråkforskning (1) (2) MODUL 36 Antall timer = 3 FORELDRE OG FAMILIE Den tospråklige familien - rollespill (2) Døv ungdom og fritid (1) MODUL 39 Antall timer = 4 SKOLERELATERTE EMNER Videregående opplæring, høyere utdanning (2) MINORITETSEMNER Døve i dagens arbeidsmarked (2) MODUL 40 Antall timer = 5 FORELDRE OG FAMILIE Oppsummering og tanker om fremtiden (5) TEMADEL totalt 135 timer 9

11 Temadelen Emner ordnet etter 7 hovedområder: FORELDRE OG FAMILIE MINORITETSEMNER BARNEHAGE- OG SKOLERELATERTE EMNER KOMMUNIKASJON OG SPRÅK ORGANISASJONSVIRKSOMHET AUDIOLOGI ANDRE EMNER Timer på sentrene Timer på Ål Temadelen antall timer totalt 36 timer 28 timer 24 timer 15 timer 15 timer 11 timer 6 timer 100 timer 35 timer 135 timer Presentasjon: Modul 1: Familieuke Presentasjon av "Se mitt språk" og Ål folkehøyskole og kurssenter, Kompetansesentrene og audiopedagogtjenesten i fylkene. Timeangivelse i ( ) Modulangivelse med Fet skrift = opphold på Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. FORELDRE OG FAMILIE - 36 timer Modul 1: Vanlige reaksjoner hos foreldre (2) Modul 2: Å være foreldre til hørselshemmede barn (2) Modul 4: Forutsetning for god selvutvikling (1) Vanlige reaksjoner på kommunikasjonsvansker (1) Modul 5: Søskenrelasjoner. Vanlige reaksjoner i familie og nettverket (3) Modul 6: Den tospråklige familien. Erfaringer så langt med lek, sammenkomster og lignende (3) Modul 8: Foreldrerollen, endringer i opplevelse (2) Modul 10: Utfordringer i oppdragelsen av hørselshemmede barn. Innledning og diskusjon (3) Modul 12: Utelek og organiserte aktiviteter (2) Bruk av støttekontakt og avlastningsordninger (2) Modul 19: Nettverk og nettverksbygging (2) Bruk av tolk, erfaringer med profesjonelle og foreldre som tolk (2) Modul 24: Familien, søskenrelasjoner (3) Modul 36: Den tospråklige familien - rollespill (2) Døv ungdom og fritid (1) Modul 40: Oppsummering og tanker om fremtiden (5) 10

12 KOMMUNIKASJON OG SPRÅK - 15 timer Modul 1 Hørselshemmet i en hørende verden (2) Om kommunikasjon og tegnspråk (2) Modul 2: Førspråklig kommunikasjon som basis for normal språkutvikling (2) Modul 3: Språkutvikling hos barn med hørselstap (2) Modul 6: Tospråklighet (2) Modul 8: Før-artikulasjon (2) Å lese bøker og eventyr (1) Modul 11: Artikulasjon og tale/lytte - trening (2) BARNEHAGE- OG SKOLERELATERTE EMNER - 24 timer Modul 4: Førskolebarns rett til opplæring, valg av opplæringstilbud (2) Pedagogiske konsekvenser ved Cochlea Implantat (2) Modul 7: Audiopedagogisk tilrettelegging i en spesialbarnehage for hørselshemmede barn Modul 16: (2) Skolestart 1: Valg av opplæringstilbud, rett til opplæring "i og på tegnspråk" (3) Skolens fritidstilbud (1) Modul 17: Skolestart 2: Tospråklig undervisning (2) Leksehjelp 1: en kilde til frustrasjon eller fellesskap? (1) Modul 21: Tospråklig undervisning, leksehjelp 2: data som hjelpemiddel (5) Modul 30: Overgang til ungdomsskolen, nye krav og nye muligheter (2) Tanker rundt integrering, internat og miljøarbeid (2) Modul 39: Videregående opplæring, høyere utdanning (2) AUDIOLOGI - 11 timer Modul 1: Høreapparatet: virkemåte, bruk og stell (1) Modul 2: Øret, hørselsmålinger, årsaker til hørselstap. Informasjon om Cochlea implantat (6) Modul 3: Hjelpemidler, forsterknings- og varslingsutstyr. Hjelpemiddelsentralene og deres rolle (2) Modul 10: Akustikk, konsekvenser av støy og hørselstap. Tilrettelegging i barnehage/skole og hjem (2) MINORITETSEMNER - 28 timer Modul 1: Døves kultur, verdier og normer (2) Modul 5: Døve i et hørende samfunn (2) Modul 9: Ideologiske og politiske utfordringer (5) Modul 11: Samfunnets holdninger til de som er "annerledes" (2) Modul 15: Undervisningshistorie, undervisning av døve fra 1500-tallet og frem til i dag (3) Oppfatning av døve gjennom tidene (2) Modul 20: Minoritetsspråk, språk og identitet (5) Modul 29: Språkhistorie, forskning innen døves språk, kultur og historie (5) Modul 39: Døve i dagens arbeidsmarked (2) 11

13 ORGANISASJONSVIRKSOMHET - 15 timer Modul 5: Presentasjon av Ål Folkehøyskole og ulike organisasjoner og virksomheter (2) Modul 7: Informasjon om NDFs- og HLFs lokalforeninger og foreldreutvalg (1) Modul 13: Nasjonale og internasjonale arrangementer (5) Modul 14: Døvekirken (4) Integrert i tegnspråkundervisningen * Modul 34: Internasjonale arrangementer (1) Språkhistorie, tegnspråkforskning (2) ANDRE EMNER - 6 timer Modul 1: Informasjon om PPT og Høresentralen (1) Modul 3: Trygderettigheter og sosiale ytelser 1 (1) Modul 7: Selvvalgt emne (2) Modul 16: Trygderettigheter og sosiale ytelser 2, hjelpemidler i forhold til skolearbeid (1) Modul 30: Åpen time: erfaringsutveksling, det er gått 2-2 1/2 år siden siste temadel på sentrene (1) 12

14 4 uker i året 2 uker i året 3 uker i året UNDERVISNINGSPLAN fordeling av timer MODUL TEGNSPRÅK TEMA ALDER SUM TIMER år år år (21?) 4 24 (25?) år (21?) 4 24 (25) år 25 skolestart år år år år år år 25 ungdomsskole år (22?) år 23 (25) år skoleslutt 861 (865) (1000) 13

15 KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ARBEIDSMÅTER Modul 1: Familieuke Presentasjon av Se mitt språk, tegnspråkopplæring for foreldre til barn som er døve og sterkt tunghørte. Presentasjon av kompetansesenteret, audiopedagogtjenesten og Ål Folkehøyskole. Modul 1 er en familieuke som skal være et tilbud til hele familien inkludert hjemmeboende søsken. Det vil bli utarbeidet eget opplegg for denne uken. Uken vil få en mer sosial profil enn tidligere, for eksempel vil en starte uken med en felles samling. Søsken vil få et eget undervisningstilbud i tegnspråk. En bør regne med god tid den første dagen og uken til å gjøre barna trygge på å være uten mor/far i barnehagen sammen med ukjente personer. Likevel bør en tilstrebe at begge foreldrene skal kunne delta på de samme tingene! *** Timeplan: valg av ukedager og fordeling mellom temadelen og tegnspråkdelen: Det anbefales å starte uken med emner fra temadelen. Dette for at foreldrene skal ha noe "i bunn" før undervisningen i Tegnspråk begynner. Det er spesielt viktig at timene med Kommunikasjon/Språk kommer før tegnspråkdelen starter. 14

16 Modul 11 TEGNSPRÅK 15

17 Modul 11 Undervisningssted: Kompetansesentrene Tegnspråk Timer: 21 Tema Timer: 4 Vår og vårlige aktiviteter Barnehagen/tegneseriefigurer Kommunikasjon og språk Artikulasjon og tale/lytte - trening (2 timer) Minoritetsemner Samfunnets holdninger til de som er annerledes (2 timer) Bymiljø/nærmiljø/trafikk og transportsmidler Bondegård/dyrepark Tegnspråktekster og tekstskaping Tegnspråk modul 12 side: 24 Tema modul 12 side: 29 16

18 Modul: 11 Mål: - øve uttrykksmåter knyttet til de tidligere modulers språkfunksjoner - kunne avlese fortellinger, samt lage egne fortellinger - få kjennskap til språk og språkbruk i fortellinger og sakprosatekster Emne Arbeidsmåte Materiell/kilder Vår og vårlige aktiviteter Presentasjon 1 Transparenter, gjenstander, plansjer, faktabøker om naturen, litteratur om hva barna Leker før og nå. Barnehagen/tegneseriefigurer Bymiljø/nærmiljø/trafikk og transportmidler Kommunikasjonsøvelser: P1a: En rekonstruksjon: Leker før og nå P1b: Fremlegg Kommunikasjonsøvelser: a) Assosiasjonskroker b) Rollespill c) Hvilken tegneseriefigur er jeg? Kommunikasjonsøvelser: a) Diskusjon b) En samarbeidsøvelse c) Forklaring av trafikkregler lekte i gamle dager kontra i dag osv. Tekster Faktabøker eller konkrete ting fra naturen Oppgaveark Rollekort Tekst eller billedark Aviser eller andre nyhetsmedier Korte tegnspråktekster Trafikkregler Bondegård/dyrepark Kommunikasjonsøvelser: a) En gjettekonkurranse Oppgaver Tegnspråktekster og tekstskaping Avlesning Video - Cd-rom Gjenfortelling Egenproduksjon Sakprosatekster Lage egne eventyr Språkfunksjoner: Meddele noe, gi uttrykk for meninger, be om synspunkter, gi uttrykk for enighet/uenighet, uttrykke kognitiv innstilling, spørre om kognitiv innstilling, vurdere personer/gjenstander/tilstander/handlinger 17

19 FORSLAG TIL ARBEIDSMÅTER Modul 11 Presentasjon 1 Emne vår tas opp igjen. I tillegg til å repetere emnet går man dypere inn i stoffet. Kommunikasjonsøvelser P1a: En rekonstruksjon: Leker før og nå. Bruk tekster med innhold om barneleker før og nå. Hvis du ikke finner noe stoff om dette, kan du lage noen tekster selv. Alle i gruppen får den samme teksten. Foreldrene leser igjennom teksten. Teksten legges til side og læreren stiller spørsmålet: Hva husker du? P1b: Innlegg: Ut fra presentasjon 1 får foreldrene i oppgave å velge ting eller emner som de skal fortelle om til resten av gruppen. Eks. Mine beste leker da jeg var barn, Irriterende våraktiviteter hos naboen osv. Kommunikasjonsøvelser til emnet: Barnehagen/ tegneseriefigurer a) Assosiasjonskroker: Læreren oppgir et ord i forbindelse med kommunikasjonsøvelsens emner som elevene skriver på midten av papiret. Foreldrene tegner en sirkel rundt ordet og ti kroker rundt sirkelen. Foreldrene får hver for seg ca. fem minutter til å tenke ut ord eller uttrykk som de assosierer med nøkkelordet. De skriver ordene ved siden av krokene. Foreldrene går sammen to og to og sammenligner hverandres assosiasjoner. Dette skal skje ved at de forteller til hverandre hvilke ord de har skrevet ned. De supplerer arkene sine med nye ord fra hverandre. Hver gruppe skal fortelle til læreren hvilke ord de har på sine ark. Læreren skriver på tavla etter hvert som gruppene ramser opp. Lærer skriver ned tre ulike språkfunksjoner på tavlen. Foreldrene skal nå med utgangspunkt av ordene på tavla og de tre språkfunksjonene lage tre meningsfulle ytringer. Foreldrene går tilbake til sine grupper og jobber videre med dette. Til slutt gjennomgås de ulike gruppenes arbeid, og da kan foreldrene i fellesskap se om de kan lage en sammenhengende fortelling av de ulike ytringene. b) Rollespill: Foreldrene lager rollekortene til denne aktiviteten. De kan ta opp emner og språkfunksjoner som de føler at de har behov for i kommunikasjonen med barnet sitt. Foreldrene jobber i par. De skal velge en situasjon der to personer snakker med hverandre. Hvem er personene? Hva snakker de om? Hvilken sinnestemning er de i? Foreldrene utarbeider en rollespillmodell på norsk der de buker imperativer som: spør om..., svar at..., forklar... osv. Dette for å unngå at øvelsen blir en ren oversettelsesøvelse, og for å gjøre det mulig med variasjon når dialogen gjennomføres på tegnspråk. Når modellen er ferdig, hjelper læreren foreldrene med tegn og uttrykk. De gjennomfører så rollespillet og bytter roller etter hvert. Når dette er gjort kan de bytte rollespill med andre par. Når aktiviteten er ferdig kan det være lurt å samle inn rollekortene, da de kan være fine å bruke en annen gang, f.eks. ved repetisjon. 18

20 Kommunikasjonsøvelse a): Eksempel på assosiasjonskroker Kommunikasjonsøvelse b): Eksempel på rollespill/rollekort Rollekort: A Rollekort: B Spør om B husket å ta med boka. Vis at du blir ergerlig. Si at du trenger boka i kveld. Si at du ikke skal låne bort bøker til B mer. Vær enig i det. Be om unnskyldning. Si at du har glemt den. Be om unnskyldning og si at du ikke gjorde det med hensikt. Forklar hvorfor du glemte den. Si at du synes A er en surpump. c) Hvilken tegneseriefigur er jeg? Læreren har på forhånd laget klistrelapper med tegneseriefigurers navn skrevet på. Her kan man også bruke bilder av de aktuelle tegnseriefigurene. Det bør være tegneseriefigurer som det har vært jobbet med i modulene 5-8. Lappene settes på foreldrenes rygger slik at de selv ikke vet hvem de er. Foreldrene beveger seg fritt i klasserommet og stiller spørsmål til hverandre for å finne ut hvilken tegneseriefigur de er. Det er bare lov til å stille ja/nei spørsmål. De som har klart å spørre seg frem til hvem de er, samles i et hjørne av klasserommet. De forteller til hverandre alt hva de vet om den tegneseriefiguren de er tildelt. Foreldrene blir ferdig til ulike tider, og etter en stund avbrytes øvelsen. De som ikke har klart å gjette identiteten sin får se på lappene sine. 19

21 Kommunikasjonsøvelser til emnene: Bymiljø/nærmiljø/trafikk og transport a) Diskusjon: Aktuelle hendelser hentet fra massemediene som grunnlag for diskusjon omkring disse emnene. b) En samarbeidsøvelse: Dette er en tredelt oppgave der man jobber sammen tre og tre. For å gjennomføre denne aktiviteten trenger du to like tegnspråktekster på to forskjellige videokassetter. 1. person: Skal avlese tegnspråkteksten og forberede seg på å gjenfortelle fortellingen til 3. person. 2. person: Skal avlese den samme teksten og lage fem spørsmål som han/hun skal stille til 3. person. 3. person: Skal først avlese 1. persons gjenfortelling av tegnspråkteksten. Med bakgrunn i denne gjenfortellingen skal 3. person prøve å besvare spørsmålene fra person og 2. person skal være observatører der de selv ikke er delaktige. 3. person må aktiviseres mens 1. og 2. person gjennomgår tegnspråkteksten. Bytt roller. c) Forklaring av trafikkregler: Lag flere kort med trafikkregler angående barns ferdsel i trafikken. Hver forelder får et kort med en trafikkregel. Oppgaven er først å fortelle til resten av gruppen hvilken regel han/hun har fått, og deretter fortelle hvorfor det er viktig å overholde denne regelen. Kommunikasjonsøvelse til emnene: Bondegård/dyrepark a) En gjettekonkurranse: Del gruppen inn i mindre grupper som skal konkurrere mot hverandre. Lærer har mange spørrekort med ulike begreper knyttet til emnet. Når lærer løfter opp et kort er det for foreldergruppene om å gjøre å komme på tegnet for dette ordet. Det gis 2 poeng for hvert riktig svar. Svarer gruppen feil får de andre gruppene mulighet til å svare, men da gis det kun 1 poeng ved riktig svar. Man kan utvide aktiviteten med tilleggsspørsmål til ordene/tegnene. Disse spørsmålene kan ha et grammatikalsk innhold. Tegnspråktekster og tekstskaping Avlesning i språklaboratorium med oppgaver knyttet til de forskjellige tegnspråktekstene. Gjenfortelling: Sakprosatekster med utgangspunkt i modulens emner. Kan være både tegnspråktekster og skriftlige tekster Egenproduksjon: Lage egne eventyr Foreldrene jobber i par med å lage sine egne eventyr. På internettadresse: er det flere forslag til hvordan man kan jobbe med egne eventyr. 20

22 Modul 11 TEMA 21

23 HOVEDOMRÅDE: KOMMUNIKASJON OG SPRÅK Antall timer: 2 Emne: Artikulasjon og tale/lyttetrening MODUL: 11 Momenter: Målsetting - L-97: tospråklig kompetanse, del av norskundervisningen - "..å hjelpe eleven til å kunne munnavlese og utvikle tale i samsvar med sine forutsetninger" - målsetting etter elevens forutsetninger Barn med Cochlea Implantat Verdisyn/ debatt høre = teknisk lytte = kvalitet " they can hear, but they don`t listen" Forventninger og realiteter - hvor mye er "nødvendig og tilstrekkelig" trening? Skolens prioritering/lærers prioritering ("privatisering"?) Metode - gammel kunnskap, nye metoder - tilpasset etter alder; "fjær", "ballong", "speil", betoning, rytme - lyttetrening - spill/ dataspill - viktige faktorer; fleksibilitet, kreativitet og trivsel, intimitetsgrenser Praktisk demonstrasjon av Taleskop II Merknader: Momentene må ha en progresjon fra modul 8 Forelesningen bør formidle realistiske forventninger til taleutvikling, men også de muligheter programvare og metoder gir for barn med høretap. 22

24 HOVEDOMRÅDE: FORELDRE OG FAMILIE Antall timer: 2 Emne: Samfunnets holdning til de som er annerledes Momenter: Normalitetsbegrepet: - ideen om det normale som det gode/verdifulle - samfunnets hierarki - "den sterkeste øverst" - streben etter det normale - "kampen man må tape" - stigmatisering (hvordan kommer denne til uttrykk?) - frykten for det ukjente - utvidelse av normalbegrepet - alminneliggjøring av annerledeshet - uten annerledeshet har man intet å lære av hverandre samfunnets håndtering av annerledeshet (lover, integreringstanke osv.) Hva har dette ført til for døve? - medisinsk modell (diagnostisk) - kulturell modell (antropologisk) kommunikasjon og språk - viktigste forskjell? Hva er holdningskapende? Kunnskap - positivt selvbilde hos døve - hørendes syn på døvhet holdningsforskjeller! MODUL: 11 Merknader: Emnet kan være følsomt for enkelte foreldre. Forelesningen bør være basert på en åpen og trygg dialog omkring et vanskelig tema. NB! Inkluder et punkt angående endringer i tiden i forhold til barn med/uten CI. 23

25 Modul 12 TEGNSPRÅK 24

26 Modul 12 Undervisningssted: Kompetansesentrene Tegnspråk Timer: 21 Tema Timer: 4 Den lokale døveforening Aktualitetsstoff Foreldre og familie Utelek og organiserte aktiviteter (2 timer) Foreldre og familie Bruk av støttekontakt og avlastningsordninger (2 timer) Sommer og sommerlige aktiviteter Tegnspråktekster og tekstskaping Tegnspråk modul 13 side: 32 Tema modul 13 side: 37 25

27 Modul: 12 Mål: - bli kjent med tegnvarianter og uttrykksmåter hos eldre døve - lære aktuelle språkfunksjoner for å uttrykke synspunkter, holdninger og følelser - kunne mestre avlesningsoppgaver av både innholdsmessig og grammatikalsk karakter - få kjennskap til språk og språkbruk i fortellinger og sakprosatekster Emne Arbeidsmåte Materiell/kilder Den lokale døveforening Kjente døve personer lokalt Oppgaver i dag Ulike aktiviteter, julebord, fester, møter osv. Døveforeningen Presentasjon 1 Kommunikasjonsøvelser: P1a: Intervju P1b: Resymé P1c: Diskusjon P1d: En samarbeidsøvelse Aktualitetsstoff Kommunikasjonsøvelser: a) Diskusjon b) Skjult skatt c) Tegnspråknyheter d) Å reagere riktig Sommer og sommerlige aktiviteter Presentasjon 2 Pensjonistgruppen Resultatet av intervjuene Korte tegnspråktekster Ulike problemstillinger fra selve besøket i døveforeningen Aviser, TV-program, annet aktualitetsstoff. Aviser Medier Tegnspråktekster og tekstskaping Avlesning Video, CD-rom Egenproduksjon Ulike oppgaver som kan skape variasjon i arbeidet Gjenfortelling Skriftlige tekster 26

28 FORSLAG TIL ARBEIDSMÅTER Modul 12 Presentasjon 1 Besøk den lokale døveforeningen for å få informasjon om dens historie, samt omvisning i deres lokaler. Få vite litt om kjente personer lokalt, oppgaver som foreningen står overfor i dag, hvilke aktiviteter de har, osv. Lærer må vurdere om foreldrenes tegnspråkferdigheter er på et slikt nivå at de kan motta en forelesning på tegnspråk. Hvis det er varierende ferdigheter i gruppen, kan foreldrene velge om de vil bruke stemmetolk, eller bruke ørepropper for å øve avlesning. Kommunikasjonsøvelser P1a: Foreldrene jobber sammen to og to med å forberede og gjennomføre et intervju med en pensjonist om hvordan det var før i tiden. P1b: Hvert par skal gi et resymé av sine intervjuer. P1c: Diskusjon: diskuter ulike problemstillinger fra besøket i døveforeningen. P1d: En samarbeidsøvelse: Dette er en tredelt oppgave der man jobber sammen tre og tre. For å gjennomføre denne aktiviteten trenger du to like tegnspråktekster på to forskjellige videokassetter. 1. person: Skal avlese tegnspråkteksten og forberede seg på å gjenfortelle fortellingen til 3. person. 2. person: Skal avlese den samme teksten og lage fem spørsmål som han/hun skal stille til 3. person. 3. person: Skal først avlese 1. persons gjenfortelling av tegnspråkteksten. Med bakgrunn i denne gjenfortellingen skal 3. person prøve å besvare spørsmålene fra person og 2. person skal være observatører der de selv ikke er delaktige. 3. person må aktiviseres mens 1. og 2. person gjennomgår tegnspråkteksten. Bytt roller. Kommunikasjonsøvelser knyttet til emnet: Aktualitetsstoff a) Diskusjon: Forskjellig aktualitetstoff som grunnlag for diskusjon. b) Skjult skatt: Oppgaven er å finne en historie, artikkel eller et oppslag i aviser som de tror kan være interessant for resten av gruppen. Når de ulike parene jobber med dette, skal all kommunikasjon foregå på tegnspråk. Når de har bestemt seg for en historie, artikkel, osv., skal de forklare til de andre parene hvor de kan finne dette stoffet i avisen. Det er ikke lov til å opplyse om sidetall. Man må gi språklig informasjon som f. eks: Let etter en nyhetsartikkel i innenriksdelen. Der er det en artikkel om en kvinne som ble innbrakt to ganger på samme dag. Når parene har funnet frem til den aktuelle artikkelen eller oppslaget, skal paret som har valgt ut dette stoffet gjøre rede for hvorfor de valgte akkurat dette. c) Tegnspråknyheter: Materiellet benyttes til å trene avlesning av formell språkbruk samt at nyhetene i seg selv kan være utgangspunkt for diskusjon. 27

29 d) Å reagere riktig : Hensikten med denne øvelsen er at foreldrene skal sette sammen svar eller uttrykk som passer i språklige situasjoner. Dere må velge om det er foreldrene selv eller lærer som skal utarbeide en liste over typiske språksituasjoner som krever en reaksjon i form av et svar. Foreldrene skal jobbe to og to. Eksempel: Hva sier du når noen misforstår deg, snakker for fort, gir deg ros, ber om hjelp? Foreldrenes jobb er å lage små dialoger hvor disse situasjonene oppstår. Gå igjennom de ulike parenes valg av uttrykksmåter i disse situasjonene. Diskuter dette i forhold til hvilken kontekst de står i. Lærer må være forberedt på å gi flere eksempler slik at man får se bruk av ulike uttrykksmåter for samme språkfunksjon avhengig av konteksten. Presentasjon 2 Emnet: Sommer og sommerlige aktiviteter tas opp igjen. I tillegg til å repetere emnet, går man dypere inn i stoffet. Tegnspråktekster og tekstskaping Avlesning: Gi varierte oppgaver til arbeidet i språklaboratoriet, både på det innholdsmessige og grammatikalske planet. Egenproduksjon: Foreldrene lager egne tekster på tegnspråk. Gi varierte oppgaver til foreldrene. Jobb både med fortellinger og ulike sakprosatekster. Gjenfortelle skriftlige tekster: Innholdet i tekstene skal være fra modulens emner. 28

30 Modul 12 TEMA 29

31 HOVEDOMRÅDE: FORELDRE OG FAMILIE Antall timer: 2 Emne: Utelek og organiserte aktiviteter MODUL: 12 Momenter: Tilrettelegging for inkludering: - informasjon til nærmiljøet og aktuelle organisasjoner tips/ forslag for praktisk tilrettelegging (enkel tegnbruk - flagg/fløyte) - bruk av støttekontakt / tolk - tegnspråkkurs/nettverkskurs for rekruttering av uformelle ressurspersoner - muligheter for identitets- og positive rollemodeller både som døv og aktiv deltaker i nærmiljøet, (samlinger i forelderforeninger, tilhørighet til døveskolen/ tegnspråkmiljøet) - diskusjon om forelderdeltakelse Begrensninger: - hindringer som utfordring - hva må vi lære oss å leve med - og hvorfor? Merknader: Dette emnet er en oppfølger av modul 10: "Utfordringer i oppdragelsen av hørselshemmede barn". Ta opp problemstillinger knyttet til utelek og organiserte fritidsaktiviteter i forhold til integrering/inkludering i nærmiljø; aktivitetens karakter, språkavhengighet og "kode" -skifte og muligheter for valg av venner. 30

32 HOVEDOMRÅDE: FORELDRE OG FAMILIE Antall timer: 2 Emne: Bruk av støttekontakt og avlastning MODUL: 12 Momenter: Lovgrunnlag lov om sosial omsorg lov om barneverntjenester Støttekontakt målsetting ( identifikasjon, språkmodell) innhold (noen å snakke med, følge til aktiviteter) rekruttering og veiledning kommunens organisering (grupper) Avlastning målsetting innhold rekruttering og veiledning kommunens organisering (weekend hjem, ferie, avlastningsbolig) Omsorgslønn Ansvarsforhold aktuelle etater søknadsprosedyre saksbehandling klage Merknader: Informasjon om rettigheter, muligheter og ulike erfaringer. 31

33 Modul 13 TEGNSPRÅK 32

34 Modul 13 Undervisningssted: Ål folkehøyskole Tegnspråk Timer: 20 Tema Timer: 5 3 timers valgfritt emne om døves kultur og historie Organisasjonsvirksomhet Nasjonale og internasjonale arrangementer Begreper knyttet til PC Hus og hjem Tegnspråktekster og tekstskaping Tegnspråk modul 14 side: 39 Tema modul 14 side: Integrert i tegnspråkundervisningen 33

35 Modul: 13 Mål: - lære aktuelle språkfunksjoner for å uttrykke synspunkter, holdninger og følelser - kunne mestre avlesningsoppgaver av både innholdsmessig og grammatikalsk karakter - få kjennskap til språk og språkbruk i fortellinger og sakprosatekster - få et mer utvidet, nyansert og presist tegnforråd og større spekter av grammatiske strukturer Emne Arbeidsmåte Materiell/kilder 3 timers valgfritt emne om døves kultur og Se temaplanen historie Begreper knyttet til PC Presentasjon 1 Kommunikasjonsøvelser: P1a: Dataoppgaver Informasjon om dataprogrammer/pc Ulike oppgaver Hus og hjem tekniske hjelpemidler huslige aktiviteter diverse utstyr/ dimensjoner/mengde og mål kjøkkenutstyr verktøy arbeidsredskaper Presentasjon 2 Kommunikasjonsøvelser: P2a: Gjettekonkurranse P2b: Rollespill P2c: Assosiasjonskroker P2d: Synspunkter og innvendinger Transparenter, billedmateriell, oppskrifter gjenstander rollekort oppgaveark påstandskort Tegnspråktekster og tekstskaping Avlesning Video, CD-rom Egenproduksjon Ulike oppgaver som kan skape variasjon i arbeidet Gjenfortelling Skriftlige tekster 34

36 FORSLAG TIL ARBEIDSMÅTER Modul 13 Presentasjon 1 Gi en presentasjon av emnet: Begreper knyttet til PC. Bruk PC i presentasjonen hvis dere har mulighet til det. Kommunikasjonsøvelser P1a: Her vil dere har behov for maskiner. Lag oppgaver der foreldrene skal instruere hverandre til å utføre forskjellige handlinger på PCen. Presentasjon 2 Billedmateriell, gjenstander og oppskrifter kan benyttes ved gjennomgang av disse emnene. Ved gjennomgang av oppskriftene kan en få foreldrene til å komme med forslag til hvilket kjøkkenutstyr man vil ha behov for. Det samme kan en gjøre når det gjelder verktøy og arbeidsredskaper. Hva slags utstyr trenger man for å utføre ulike arbeidsoppgaver i hjemmet? Kommunikasjonsøvelser P2a: Gjettekonkurranse : Konkurransen kan være mellom flere smågrupper eller enkeltpersoner. En person begynner å fortelle fra en oppskrift. De andre skal prøve å gjette seg til hvilken oppskrift dette er. Konkurransen kan også gjennomføres ved at de ulike gruppene/personene skal stille spørsmål til vedkommende som har oppskriften. Ut fra spørsmålene skal de prøve å komme frem til hvilken oppskrift det er snakk om. P2b: Rollespill: Foreldrene lager rollekortene til denne aktiviteten. De kan ta opp emner og språkfunksjoner som de føler at de har behov for i kommunikasjonen med barnet sitt. Foreldrene jobber i par. De skal velge en situasjon der to personer snakker med hverandre: Hvem er personene? Hva snakker de om? Hvilken sinnestemning er de i? Foreldrene utarbeider en rollespillmodell på norsk der de bruker imperativer som: spør om..., svar at..., forklar.... Dette for å unngå at øvelsen blir en ren oversettelsesøvelse, og for å gjøre det mulig med variasjon når dialogen gjennomføres på tegnspråk. Når modellen er ferdig hjelper læreren foreldrene med tegn og uttrykk. De gjennomfører så rollespillet og bytter roller etter hvert. Når dette er gjort kan de bytte rollespill med andre par. Når aktiviteten er ferdig kan det være lurt å samle inn rollekortene da de kan være fine å bruke en annen gang, f.eks. ved repetisjon. P2c: Assosiasjonskroker: Læreren oppgir et ord i forbindelse med kommunikasjonsøvelsens emner som elevene skriver på midten av papiret. Foreldrene tegner en sirkel rundt ordet og ti kroker rundt sirkelen. Foreldrene får hver for seg ca. fem minutter til å tenke ut ord eller uttrykk som de assosierer med nøkkelordet. De skriver ordene ved siden av krokene. Foreldrene går sammen to og to og sammenligner hverandres assosiasjoner. De supplerer arkene sine med nye ord fra hverandre. Hver gruppe skal fortelle til læreren hvilke ord de har på sine ark. Læreren skriver på tavlen etter hvert som gruppene ramser opp. Lærer skriver ned tre ulike språkfunksjoner på tavlen. Foreldrene skal nå med utgangspunkt i ordene på tavlen og de tre språkfunksjonene lage tre meningsfulle ytringer. De går tilbake til sine grupper og jobber videre med dette. Til slutt gjennomgås de 35

37 ulike gruppenes arbeid, og da kan foreldrene i fellesskap se om de kan lage en sammenhengende fortelling av de ulike ytringene. P2d: Synspunkter og innvendinger: Kort med ulike påstander kan lages av lærer eller foreldrene. De ulike ytringene skal være knyttet til huslige aktiviteter, og de skal være så utfordrende som mulig. Eksempel: - Etter min mening er kvinnenes plass i hjemmet. - Jeg synes ikke menn deltar nok i husarbeidet. Foreldrene skal vise til hverandre sine påstander. Velg ut noen av dem og skriv disse på tavlen. Del foreldrene inn i to grupper. En gruppe skal finne argumenter som støtter påstandene, mens den andre gruppen skal finne motargumenter. Når dette er gjort diskuterer man de ulike påstandene ut fra de argumentene som man har notert. Tegnspråktekster og tekstskaping Avlesning: Gi varierte oppgaver til arbeidet i språklaboratoriet både på det innholdsmessige og grammatikalske planet. Egenproduksjon: Foreldrene lager egne tekster på tegnspråk. Gi varierte oppgaver til foreldrene. Jobb både med fortellinger og ulike sakprosatekster. Gjenfortelle skriftlige tekster: Innholdet i tekstene skal være fra modulens emner. 36

38 Modul 13 TEMA 37

39 HOVEDOMRÅDE: ORGANISASJONSVIRKSOMHET Antall timer: 5 Emne: Nasjonale og internasjonale arrangementer Momenter: Nasjonalt døves kulturdager døve dag nasjonal ungdomsleir for døve nasjonalt idrettsmesterskap for døve nasjonalt skolemesterskap for døve konfirmantleir/treff døveskolenes elevtreff Internasjonalt: Nordisk døves råd Nordisk kulturfestival for døve nordisk ungdomsleir nordisk mesterskap for døve Europeisk union for døve (EUD) europamesterskapet for døve Verdensforbund for døve (WFD) Internasjonalt ungdomsforbund for døve internasjonal ungdomsleir Verdens idrettsforbund for døve (CISS) Verdensmesterskap(OL) for døve internasjonale konferanser og arrangementer Merknader: Momentene ses i sammenheng med hva som tas opp i modul 34. MODUL: 13 38

40 Modul 14 TEGNSPRÅK 39

41 Modul 14 Undervisningssted: Kompetansesentrene Tegnspråk Timer: 21 Tema Timer: 4 Kirken og kirkelige handlinger Organisasjonsvirksomhet Døvekirken Integreres i tegnspråkundervisningen Borgerlige handlinger Døvekirkens historie Tegnspråktekster og tekstskaping Tegnspråk modul 15 side: 44 Tema modul 15 side: 49 40

42 Modul: 14 Mål - lære aktuelle språkfunksjoner for å uttrykke synspunkter, holdninger og følelser - kunne mestre avlesningsoppgaver av både innholdsmessig og grammatikalsk karakter - få kjennskap til språk og språkbruk i fortellinger og sakprosatekster - bli kjent med språkets uttrykksform i religiøse tekster - få et mer utvidet, nyansert og presist tegnforråd og større spekter av grammatiske strukturer Emne Arbeidsmåte Materiell/kilder Kirken og kirkelige handlinger Høytider/ritualer/skikker/symboler Kirkeåret Dåp, konfirmasjon, vielse, begravelse Presentasjon 1 Borgerlige handlinger Tradisjoner/livssynmønstre Navnedag, konfirmasjon, vielse, bisettelse Døvekirkens historie Utviklingen av egne døvemenigheter Opprettelsen av Rådgivende komité for geistlig betjening av døve Den lokale døvekirkens/menighetens historie Kommunikasjonsøvelser: P1a: Fremlegg P1b: Å reagere på riktig Presentasjon 2 Kommunikasjonsøvelser: P2a: Fremlegg P2b: Å reagere på riktig Presentasjon 3 Kommunikasjonsøvelser: P3a: Resymé P3b: En samarbeidsøvelse P3c: Diskusjon Informasjonsmateriell, skolebøker o.a. litteratur NFU-Videoen "Livets høytider og merkedager" program 1 og 2 Tradisjoner ved kirkelige handlinger Informasjonsmateriell fra Humanetisk forbund Tradisjoner ved borgerlige handlinger Døvekirken Tegnspråktekster og tekstskaping Avlesning Video - Cd-rom Tekstmateriell Tegnspråktekster Problemstillinger fra besøket i døvekirken Egenproduksjon Gjenfortelling Ulike oppgaver som kan skape variasjon i arbeidet. Skriftlige tekster 41

43 FORSLAG TIL ARBEIDSMÅTER Modul 14 Presentasjon 1 Hvis det er mulig å besøke døvekirken og få en omvisning og informasjon om kirken og dens historie, kan noen av emnene utelates i presentasjon 1 (f.eks. kirkens interiør og sentrale symboler som vann, kors, skip, due, evangelistsymbolene). Med utgangspunkt i kirkeåret kan de ulike høytider og merkedager gjennomgås. Presentasjon 2 Med utgangspunkt i informasjonsmateriell fra Humanetisk forbund gjennomgås markeringen av merkedager i humanistisk livssyn. Hvilke tradisjoner er for eksempel knyttet til navnedag og konfirmasjon? Kommunikasjonsøvelser til presentasjon 1 og 2 P1a og P2a: Foreldrene skal jobbe i små grupper. De får i oppgave å legge frem tradisjoner og skikker ved ulike markeringer. Noen grupper skal ta utgangspunkt i kirkelige handlinger, mens andre skal ta utgangspunkt i borgerlige handlinger. Etter presentasjonene diskuteres likhetene og ulikhetene i den kirkelige og borgerlige markeringen ved høytider og merkedager. Til denne øvelsen bør foreldrene ha en del brosjyrer og annet bakgrunnsmateriale for å løse oppgaven. P1b og P2b: Å reagere riktig : Hensikten med denne øvelsen er at foreldrene skal sette sammen svar eller uttrykk som passer i språklige situasjoner. Dere må velge om det er foreldrene selv eller lærer som skal utarbeide en liste over typiske språksituasjoner som krever en reaksjon i form av et svar. Språksituasjoner som tas opp i denne øvelsen bør være knyttet til ulike kirkelige og borgerlige handlinger. F.eks. Hva sier du når noen har giftet seg, mistet noen av sine kjære, har hatt navnedag eller barnedåp? Språkfunksjoner som bør være i fokus: a) uttrykke, glede og begeistring, b) uttrykke medfølelse og sorg. Foreldrenes jobb er å lage små dialoger hvor disse situasjonene oppstår. Gå igjennom de ulike parenes valg av uttrykksmåter i disse situasjonene. Diskuter dette i forhold til hvilken kontekst de står i. Lærer må være forberedt på å gi flere eksempler slik at man får se bruk av ulike uttrykksmåter for samme språkfunksjon avhengig av konteksten. Presentasjon 3 Besøk døvekirken og få omvisning og informasjon om kirkens virksomhet og dens historie. Fint om kirkens innredning og symboler blir gjennomgått ved omvisningen. Hvis det er foreldre som ikke klarer å motta denne informasjonen på tegnspråk, må man benytte stemmetolk. De resterende foreldrene får da bruke ørepropper. Kommunikasjonsøvelser P3a: Resymé: Foreldrene skal jobbe sammen i par. Hvert par får utdelt en skriftlig tekst eller en tegnspråktekst som omhandler Døvekirken og dens historie. Parene får ulike tekster. Oppgaven er å lage et resymé av den aktuelle teksten som skal legges frem for resten av gruppen. P3b: En samarbeidsøvelse: Dette er en tredelt oppgave der man jobber sammen tre og tre. For å gjennomføre denne aktiviteten trenger du to like tegnspråktekster på to forskjellige videokassetter. 42

Modul 13. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. 16 Lokalisasjon: Synsvinkel

Modul 13. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. 16 Lokalisasjon: Synsvinkel Modul 13 Undervisningssted: kompetansesentrene Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Tegn og uttrykk knyttet til bruk av datamaskin Skolerelaterte emner Hus og hjem

Detaljer

Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner Grammatikk T Døves kultur og historie Andre temaer

Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner Grammatikk T Døves kultur og historie Andre temaer Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Tegneseriefigurer Bondegård og dyrepark Aktualitetsstoff

Detaljer

Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn

Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn Undervisningsplan 40 moduler Perm 4 Modulene 31-40 Revidert utgave august 2000 2000 Undervisningsplanen i tegnspråk bygger

Detaljer

Modul 5. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Høst og høstlige aktiviteter

Modul 5. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Høst og høstlige aktiviteter Modul 5 Undervisningssted: kompetansesentrene Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Høst og høstlige aktiviteter 19 Lokalisasjon: Direkte- og pekelokalisasjon 2

Detaljer

Temadelen Emner ordnet etter modul

Temadelen Emner ordnet etter modul Temadelen Emner ordnet etter modul 6 HOVEDOMRÅDER: KOMMUNIKASJON OG SPRÅK BARNEHAGE- OG DØVES KULTUR OG HISTORIE ANDRE EMNER Grønn = familieopphold på Ål folkehøyskole og kurssenter Gul = årsinndeling

Detaljer

Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T

Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Bli kjent/familien/ navnetegn Form/farger Gjenstander Personbeskrivelse Hus og hjem/daglige gjøremål 3 Informasjon om tegnspråk Tegnrommet Velkommen til Se mitt språk! Informasjon om: - Undervisningsplanen

Detaljer

Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn

Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn Undervisningsplan 40 moduler Perm 3 Modulene 21-30 Revidert utgave august 2000 2000 Undervisningsplanen i tegnspråk bygger

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Modul 27. Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T.

Modul 27. Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Modul 7 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Speider Språklige minoriteter i verden Minoriteter og massemedia

Detaljer

Modul 3. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Året/mnd/ukedager

Modul 3. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Året/mnd/ukedager Modul 3 Undervisningssted: kompetansesentrene Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Året/mnd/ukedager Fødselsdag Humor Følelser og tilstand 14 Setningstyper: X-spørsmål

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Modul 4. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T

Modul 4. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Modul 4 Undervisningssted: kompetansesentrene Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Tall og tellesystem Mat og drikke Tur til byen Hus og hjem/daglige gjøremål 11

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Lederveiledning: Planlegging

Lederveiledning: Planlegging Lederveiledning: Planlegging PLANLEGGING Du som leder kan ikke alltid ha full kontroll. Du må være i stand til å tilpasse deg situasjonen og gjøre det beste ut av den. Likevel er det viktig å ha en plan.

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Regelverk for skolegudstjenester Retningslinjene for gudstjenester i skolen er å finne i sin helhet

Detaljer

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ ABC 12345678910 ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Første gang vi hadde førskolegruppe var det viktig å få frem hva barna tenkte om det å være førskolebarn og hva barna tenker er viktig når vi har en slik gruppe.

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Fag: TEGNSPRÅK 1. Studieplanens inndeling: 1. Innledning. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Fag: TEGNSPRÅK 1. Studieplanens inndeling: 1. Innledning. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK 1 Kode: TG130 - Deltid Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse

Detaljer

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,

Detaljer

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting MUNTLIGE AKTIVITETER 1 Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting TRE MUNTLIGE FERDIGHETER Spontan samhandling / interaksjon Muntlig produksjon / presentasjon Å lytte og forstå 2 SPONTAN SAMHANDLING

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Hva er sosiale medier? Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk,

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

FJELLHAGEN BARNEHAGE

FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELLHAGEN BARNEHAGE Årsplan 2015/2016 Om Fjellhagen barnehage Fjellhagen barnehage ble åpnet med tre avdelinger i 1979. Ved siden av lå Førskolen for hørselshemmede, som ble Mellomfjell barnehage med

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn

Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn Undervisningsplan 40 moduler Perm 1 Modulene 1-10 Revidert utgave august 2000 2000 Undervisningsplanen i tegnspråk bygger

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Hva kan jeg hjelpe deg med?

Hva kan jeg hjelpe deg med? Undersøkelse om tospråklige lærere (Mousavi 2005) Saleh Mousavi Hva kan jeg hjelpe deg med? Tospråklig opplæring og tospråklige læreres arbeidssituasjon og deres opplevelser av sin rolle Hovedfagsoppgave

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn. Undervisningsplan 40 moduler

Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn. Undervisningsplan 40 moduler Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn Undervisningsplan 40 moduler Revidert utgave august 2000 2000 Forord Høsten 1994 ble det satt i gang et arbeid med å utvikle

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen 10.05.12

Oslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen 10.05.12 Språkbading bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen Oslo kommune Kartleggingsverktøy for ett- og flerspråklige barn På norsk og på morsmål Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Kjelle gårdsbarnehage

Kjelle gårdsbarnehage Kjelle gårdsbarnehage Årsplan 09/10 1 1.0 Formål og mål Kjelle gårdsbarnehage er startet som et tiltak for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere ved Bjørkelangen og Kjelle videregående skoler. Nå

Detaljer

PERSONALET: BARNEGRUPPEN

PERSONALET: BARNEGRUPPEN PERSONALET: Siren Benedicte Quandt: pedagogisk leder Cecilie Bjørkelund: barne og ungdomsarbeider Pakamart Kopol: assistent Silje Kleppe: lærling TELEFONNR. DIREKTE: 55513122 BARNEGRUPPEN Det er 19 barn

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Kjelle gårdsbarnehage

Kjelle gårdsbarnehage Kjelle gårdsbarnehage Årsplan 14 / 15. 1 1.0 Formål og mål Kjelle gårdsbarnehage er startet som et tiltak for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere ved Bjørkelangen og Kjelle videregående skoler.

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Studiepoeng: 60 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08)

Studiepoeng: 60 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK ÅRSENHET Kode: TG160 Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Kom i gang med Nysgjerrigper

Kom i gang med Nysgjerrigper Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

FAGPLAN, TYSK 8.TRINN. Lærebok: Auf Deutsch 1.

FAGPLAN, TYSK 8.TRINN. Lærebok: Auf Deutsch 1. FAGPLAN, TYSK 8.TRINN Lærebok: Auf Deutsch 1. Formål: Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B2 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer. Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Romfartskarriereprosjektet 2016

Romfartskarriereprosjektet 2016 Romfartskarriereprosjektet 2016 Innledning I 2016 gjennomfører ESA-astronauten Tim Peake et lengevarende oppdrag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Oppdraget har fått navnet Principia. Astronauter

Detaljer

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterær tekst. På disse

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn

Detaljer

Modul 2. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Beskrivelse

Modul 2. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Beskrivelse Modul Undervisningssted: kompetansesentrene Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Beskrivelse Motorikk Mat og drikke Tall Hus og hjem/daglige gjøremål Farger/lekebiler

Detaljer