Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn"

Transkript

1 Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn Undervisningsplan 40 moduler Perm 3 Modulene Revidert utgave august

2 Undervisningsplanen i tegnspråk bygger på Plan for opplæring av foreldre til døve og sterkt tunghørte barn. Målet for undervisningen er at foreldrene skal kunne kommunisere uanstrengt og flytende med sine barn. Foreldrene skal få kunnskap om de rettigheter det døve/sterkt tunghørte barnet og familien har i forhold til det offentlige hjelpeapparatet og skolesystemet. Opplæringen skal gi foreldrene innsikt og forståelse for sitt døve/sterkt tunghørte barns tospråklige og tokulturelle tilhørighet og den skal gi foreldrene innsikt i døves kultur og historie. Undervisningsplanen har to hoveddeler: Tegnspråk Temadel døves kultur og historie informasjon og kunnskap om det å være foreldre til døve/sterkt tunghørte barn Undervisningsplanen består av 40 moduler, og på side 7. gis en oversikt over emner og timefordeling. Hver modul består av 25 timers undervisning. Til hver enkelt modul er det en side med oversikt over emner og timefordeling mellom planens to hoveddeler. Tegnspråkdel Planens oppbygging Modulene er skjematisk fremstilt og inneholder mål, emner, arbeidsmåter, materiell/kilder, språkfunksjoner (modul 1-11), og språklære (modul 12-40). Mål: Måloppnåelse for modulen. Emner: En oversikt over modulens emner. Arbeidsmåter: Forslag til hvordan undervisningen kan gjennomføres. Innføringen i de ulike emnene er gitt betegnelsen: Presentasjon 1, presentasjon 2 osv. Kommunikasjonsøvelsene er gitt betegnelsene P1a, P1b osv. for de øvelsene som er knyttet til presentasjon 1 og P2a, P2b for øvelser til presentasjon 2 osv. Deretter gis beskrivelser av de ulike øvelsene. Materiell/kilder: Forslag til materiell/kilder som kan brukes. Språkfunksjoner: Oversikt over funksjoner som skal være i fokus i den aktuelle modul. Språklære: Oversikt over sentrale grammatiske emner i den aktuelle modul NB! Er ikke utarbeidet. Oversikten over språkfunksjoner er lagt inn i planen frem til modul 12. I modulene 1 til og med 8 gis også en skjematisk fremstilling av arbeidet med språkfunksjoner knyttet til spesifikke øvelser i disse modulene. Hvilke deler av grammatikken som skal være gjenstand for språklig trening på et hvert tidspunkt, er avhengig av hvilke språkfunksjoner som trenes. Fra og med modul 12 skal oversikten over språkfunksjoner erstattes med språklære. Språkfunksjonene er likevel sentrale i undervisningen gjennom kommunikasjonsøvelsene til de ulike modulene. 1

3 De første 29 modulene er beskrevet i detalj. Deretter regner en med at lærerne/ instruktørene, hvis de ønsker det, kan bruke de samme kommunikasjonsøvelsene på nye emner fra modulene 30 til 40. Språklæren vil bli mer fremtredende i foreldrenes arbeid med språket i disse modulene, men det er fortsatt viktig at lærer/instruktør gir rom for kommunikasjonsøvelser i undervisningen. "Variasjoner i språkundervisningen - en idébok" av Ulf Levihn og Dand Norman har vært en viktig idébank og inspirasjonskilde i vårt arbeid med å revidere tegnspråkplanen. Boken gir detaljert beskrivelse av ulike språkøvelser. Vi anbefaler den brukt i planleggingen av undervisningen. Språk og språkbruk hos barn. Dette emnet er lagt inn i modulene Det er ikke lagt inn forslag til arbeidsmåter her. Modulene 21, 22 og 23 skal gjennomføres på kompetansesentrene. Hvert enkelt senter må utarbeide en plan over hvordan dette emnet presenteres. Momenter som kan være aktuelle for planleggingen: - samarbeid med skolen der foreldre og skolebarn utfører oppgaver sammen - samarbeid med barnehagen der foreldre og førskolebarna utfører oppgaver sammen - studere tegnspråktekster der barn er aktører med fokus på barns tegn og uttrykksmåter og grammatiske strukturer - gjennom opptak av kommunikasjonssituasjoner, se hvordan barn bruker ulike kommunikasjonsstrategier - se på barns organisering av informasjon - hvordan er barns mottakerbevissthet, hvordan kommer dette til uttrykk i språket Språk og språkbruk hos ungdom Dette emnet er lagt inn i modulene Det er ikke lagt inn forslag til arbeidsmåter her. Modulene 30, 31,32 og 33 skal gjennomføres på kompetansesentrene slik at hvert enkelt senter må utarbeide en plan over hvordan dette emnet skal presenteres.. Momenter som kan være aktuelle for planleggingen: - samarbeid med skolen der foreldre og ungdom utfører oppgaver sammen - studere tegnspråktekster der ungdom er aktører med fokus på deres tegn og uttrykksmåter og grammatiske strukturer - finne eksempler på hvordan gruppetilhørighet kommer til uttrykk i språket - finne eksempler på hvordan mottakerbevissthet kommer til uttrykk i språket Ungdomsrelaterte emner Dette emnet er lagt inn i modulene Det er ikke lagt inn forslag til arbeidsmåter her. Modulene 30, 31, 32 og 33 skal gjennomføres på kompetansesentrene slik at hvert enkelt senter må utarbeide en plan over hvordan dette emnet skal presenteres. Momenter som kan være aktuelle for planleggingen: - emner som opptar ungdom i dag, for eksempel utdanning, fritidsinteresser, moter, bil, kjæresterier, seksualitet...osv. - hvordan massemediene fremstiller ungdom - ungdomstiden - en brytningstid - kontraster mellom dagens ungdom og ungdom før i tiden - viktigheten av gruppetilhørighet - hva legger vi i uttrykket:...typiske ungdommer 2

4 Målsettinger for tegnspråkundervisningen Hovedmålet med tegnspråkundervisningen er at foreldrene skal på en kulturelt akseptabel måte kunne forstå og produsere ytringer som passer inn i sammenhengen og er hensiktsmessige i en kommunikasjonssituasjon. (Kommunikativ kompetanse, Johansen 1981) Delmål: - få nødvendig leksikalsk kompetanse - få kompetanse i kommunikasjonsstrategier - få kompetanse i bruk av språkfunksjoner, samt kjennskap til ulike språkregistre - få sikkerhet i bruk av de grammatiske strukturene - få forståelse for tegnvalg og uttrykksmåter i ulike sjangrer - få lingvistisk bevissthet - å kunne kommunisere på tegnspråk med mennesker i ulike aldre og med ulik bakgrunn Foreldre er en sammensatt målgruppe. Dette innebærer en tilpasset og nivådifferensiert undervisning. Det er tegnspråklærerens/ -instruktørens oppgave å tilpasse undervisningsplanens innhold til den enkelte gruppe foreldre. Planens utforming forutsetter utarbeiding av timeplaner for undervisningen der det gis rom for: - tid til å snakke om undervisningen, både innhold og form. Hva oppleves som lærerikt, vanskelig osv. - bruk av dramaøvelser/visuelle øvelser/leker Undervisningsplanen En detaljert undervisningsplan slik som denne, stiller strenge krav, samtidig som den bidrar til å sikre kvaliteten av gjennomføringen. Planstrukturen er fastsatt. Den innebærer en progresjon i opplæringen og vil bidra til at foreldrene oppnår de ferdigheter som opplæringstilbudet Se mitt språk! bygger på. Første utgave av undervisningsplanen kom i oktober Denne andre utgaven bygger på den første og de erfaringer man har fått av å bruke den. Forfatterne av den første utgaven Aud Karin Stangvik og Liv Strand har også arbeidet med den reviderte utgaven. I tillegg har Tone Schulstock og Brit Sæther deltatt i revideringsarbeidet. Det er Norsk Fjernundervisning som har hatt ansvaret for å utvikle undervisningsplanen og forestå utgivelsen av den reviderte utgaven. 3

5 Temadelen Kommentarer og forslag til arbeidsmåter Den delen av "Se mitt språk" som tidligere het "foreldreinformasjon" betegnes nå som "temadelen". Den største endringen i forhold til den første utgaven av planen er at "kultur og historie" - delen nå er inkludert i planens to hoveddeler. Dette innebærer endring i timefordelingen mellom de ulike delene av undervisningsplanen. Temadelen har 135 timer til disposisjon, og timene er stort sett fordelt på modulene slik som i den første utgaven. Hovedvekten av timene ligger fortsatt i de første modulene. Timene er fordelt etter en anslagsvis beregning av "idealbarnets" alder ved diagnostisering av hørselstapet. Det antas at foreldrene får tilbud om å delta i undervisningen relativt umiddelbart, slik at planen er laget etter en mal som tilsier at barnet er ca. 1 år når foreldrene starter i modul 1. Undervisningsplanen inneholder tematimer i hver modul frem til modul 18. Vurdering av aktuelle temamoduler er gjort på bakgrunn av overganger som f. eks. skolestart, overgang til ungdomsskolen og overgangen til videregående skole. Syv hovedområder De ulike emnene i temadelen er inndelt i syv hovedområder: foreldre og familie kommunikasjon og språk barnehage- og skolerelaterte emner audiologi minoritetsemner organisasjonsvirksomhet andre emner Temadelen har et perspektiv som vektlegger psykososiale forhold knyttet både til foreldre/familien og til barnet. Den skal formidle kunnskap om kommunikasjons- og språkutviklingen hos barn med hørselstap, og sikre at foreldrene får relevant informasjon og faktakunnskap om eksempelvis undervisning, audiologi, og trygd og sosiale rettigheter. Tema knyttet til minoritetsspørsmål og tospråklighet står sentralt i begge deler av undervisningsplanen, og temadelen tar bl. a. opp emner som kulturforståelse og historikk i forhold til synet på døvhet og døve gjennom tidene. Kunnskap om minoritetsemner, språk og kultur vil gi foreldrene økt innsikt i det døve barnets tokulturelle og tospråklige identitet, og være med på å skape rom for gjensidig respekt og trygghet mellom foreldre og barn. Arbeidsmåte med vekt på voksenpedagogikk og gruppedynamikk Det vil være nyttig med kunnskap og erfaring om hvilke betingelser som best fremmer innlæring hos voksne mennesker. Personlig stil, erfaringsbakgrunn og aktuell livssituasjon vil også være med på å bestemme det utbyttet foreldrene får av undervisningen. Det er naturlig å vektlegge dialogform og tilrettelegge for erfaringsutveksling og diskusjon og slik øke foreldrenes innflytelse og ansvar for egen læringsprosess. Både teori og erfaring viser at foreldrene har et stort behov for å snakke sammen og utveksle erfaringer. Spesielt i begynnelsen vil det være viktig at en avsetter tid slik at foreldrene blir kjente med hverandre og trygge i gruppen. Det vil også være nyttig med kunnskap om gruppedynamikk og gruppeprosesser. Individuell veiledning Undervisningsplanen er ikke ment å erstatte individuell veiledning og oppfølging til foreldre/familier. Om det er behov for individuell veiledning, gis dette i tillegg til den veiledningen som ligger inkludert i de ulike emnene i temadelen. 4

6 Rekkefølgen på emner i forhold til ulike moduler. Det har vært nødvendig å foreta valg og prioriteringer ut fra aktuelle timer til rådighet innen temadelen. Fristelsen er stor til å ville formidle "alt på en gang", fordi alt er like viktig. Enkelte vil synes et emne kommer "for sent", andre vil synes et emne kommer "for tidlig" i forhold til hva som er aktuelt for en spesiell gruppe. Det er nødvendig å utvise fleksibilitet i når de ulike emnene tas opp, spesielt i forhold til barnas alder i den spesielle foreldregruppen. Bytte av emner mellom moduler kan være uheldig i forhold til foreldre som av ulike grunner bytter gruppe og slik kan miste kontinuiteten i et emne. Imidlertid må en utvise skjønn i forhold til alder på barna i de respektive gruppene og tema knyttet opp til alder, som f.eks. skolestart. Rekkefølgen på emner innen modulen og timefordeling: Hvert senter vurderer selv rekkefølgen på emner som er foreslått innenfor en modul, og også hvor mye tid de ønsker å bruke på hvert emne. Den anslåtte tidsbruk er veiledende. Det avhenger av hvordan gruppen foreldre er sammensatt, deres erfaringsbakgrunn og de aktuelle barnas alder. Innholdet i de ulike emnene er beskrevet i momentlistene. Momentlistene er veiledende. Hvert enkelt senter har erfaring fra tidligere foreldrekurs og har kompetanse til å lage en fornuftig og interessant innfallsvinkel og progresjon i presentasjonene. Det kan være at de vil savne enkelte momenter som de vanligvis pleier å vektlegge. Sentrene står selvfølgelig fritt til å rokere på momentene slik at de passer stedets profil og "klima". Enkelte emneområder vil være gjennomgående for hele temadelen. Det vil være relevant å ta opp igjen enkelte av disse emnene ettersom barnet vokser, har andre behov og representerer andre utfordringer for omgivelsene. Foreldres behov endres også etter som tiden går og de vil stå overfor nye situasjoner og overganger. Hvert senter holder tråden i progresjonen i slike gjennomgangstema. Revisjon av undervisningsplanen: Siden planen er ment å skulle dekke 16 år, må den nødvendigvis revideres jevnlig etter som problemstillinger blir aktuelle eller uaktuelle i forhold til politiske og ideologiske endringer. Endringer i undervisningsmetodikk, ny forskning og teknologi vil også kunne påvirke den vinklingen undervisningsplanen har og medføre behov for justeringer. 5

7 Temadelen Emner ordnet etter modul 7 HOVEDOMRÅDER: FORELDRE OG FAMILIE KOMMUNIKASJON OG SPRÅK BARNEHAGE- OG SKOLERELATERTE EMNER AUDIOLOGI MINORITETSEMNER ORGANISASJONSVIRKSOMHET ANDRE EMNER Timeangivelse i ( ) Modul angivelse med = opphold på Ål folkehøyskole og kurssenter MODUL 1 Antall timer = 10 Familieuke Presentasjon av "Se mitt språk" og Ål folkehøyskole og kurssenter, Kompetansesentrene og audiopedagogtjenesten i fylkene. FORELDRE OG FAMILIE Vanlige reaksjoner hos foreldre (2) KOMMUNIKASJON OG SPRÅK Hørselshemmet i en hørende verden Om kommunikasjon og tegnspråk (2) (2) AUDIOLOGI Høreapparatet: virkemåte, bruk og stell (1) MINORITETSEMNER Døves kultur, verdier og normer (2) ANDRE EMNER Informasjon om PPT og Høresentralen (1) MODUL 2 Antall timer = 10 FORELDRE OG FAMILIE Å være foreldre til hørselshemmede barn (2) KOMMUNIKASJON OG SPRÅK Førspråklig kommunikasjon som basis for (2) normal språkutvikling AUDIOLOGI Øret, hørselsmålinger, årsaker til hørselstap. Informasjon om Cochlea implantat (6) MODUL 3 Antall timer = 5 KOMMUNIKASJON OG SPRÅK Språkutvikling hos barn med hørselstap (2) AUDIOLOGI Hjelpemidler, forsterknings- og (2) varslingsutstyr. Hjelpemiddelsentralene og deres rolle. ANDRE EMNER Trygderettigheter og sosiale ytelser 1 (1) 6

8 MODUL 4 Antall timer = 6 FORELDRE OG FAMILIE Forutsetning for god selvutvikling Vanlige reaksjoner på kommunikasjonsvansker (1) (1) BARNEHAGE- OG SKOLERELATERTE EMNER Førskolebarns rett til opplæring, valg av opplæringstilbud Pedagogiske konsekvenser ved Cochlea Implantat (2) (2) MODUL 5 Antall timer = 7 FORELDRE OG FAMILIE Søskenrelasjoner. Vanlige reaksjoner i (3) familie og nettverk MINORITETSEMNER Døve i et hørende samfunn (2) ORGANISASJONSVIRKSOMHET Presentasjon av Ål Folkehøyskole og ulike organisasjoner og virksomheter. (2) MODUL 6 Antall timer = 5 FORELDRE OG FAMILIE Den tospråklige familien. Erfaringer så (3) langt med lek, sammenkomster og lignende. KOMMUNIKASJON OG SPRÅK Tospråklighet (2) MODUL 7 Antall timer = 5 BARNEHAGE- OG Audiopedagogisk tilrettelegging i en (2) SKOLERELATERTE EMNER spesialbarnehage for hørselshemmede barn. ORGANISASJONSVIRKSOMHET Informasjon om NDFs- og HLFs (1) lokalforeninger og foreldreutvalg ANDRE EMNER Selvvalgt emne (2) MODUL 8 Antall timer = 5 FORELDRE OG FAMILIE Foreldrerollen, endringer i opplevelse (2) KOMMUNIKASJON OG SPRÅK Før-artikulasjon Å lese bøker og eventyr (2) (1) MODUL 9 Antall timer = 5 MINORITETSEMNER Ideologiske og politiske utfordringer (5) MODUL 10 Antall timer = 5 FORELDRE OG FAMILIE Utfordringer i oppdragelsen av (3) hørselshemmede barn. Innledning og diskusjon AUDIOLOGI Akustikk, konsekvenser av støy og hørselstap. Tilrettelegging i barnehage/skole og hjem (2) 7

9 MODUL 11 Antall timer = 4 KOMMUNIKASJON OG SPRÅK Artikulasjon og tale/lytte - trening (2) MINORITETSEMNER Samfunnets holdninger til de som er "annerledes" (2) MODUL 12 Antall timer = 4 FORELDRE OG FAMILIE Utelek og organiserte aktiviteter Bruk av støttekontakt og avlastningsordninger (2) (2) MODUL 13 Antall timer = 5 ORGANISASJONSVIRKSOMHET Nasjonale og internasjonale arrangementer (5) MODUL 14 Antall timer = 4 ORGANISASJONSVIRKSOMHET Døvekirken (4) Integrert i tegnspråkundervisningen MODUL 15 Antall timer = 5 MINORITETSEMNER Undervisningshistorie, undervisning av døve fra 1500-tallet og frem til i dag Oppfatning av døve gjennom tidene (3) (2) MODUL 16 Antall timer = 5 SKOLERELATERTE EMNER Skolestart 1: Valg av opplæringstilbud, rett til opplæring "i og på tegnspråk" Skolens fritidstilbud (3) (1) ANDRE EMNER Trygderettigheter og sosiale ytelser 2, hjelpemidler i forhold til skolearbeid (1) MODUL 17 Antall timer = 3 SKOLERELATERTE EMNER Skolestart 2: Tospråklig undervisning Leksehjelp 1: en kilde til frustrasjon eller fellesskap? (2) (1) MODUL 19 Antall timer = 4 FORELDRE OG FAMILIE Nettverk og nettverksbygging Bruk av tolk, erfaringer med profesjonelle og foreldre som tolk (2) (2) MODUL 20 Antall timer = 5 MINORITETSEMNER Minoritetsspråk, språk og identitet (5) MODUL 21 Antall timer = 5 SKOLERELATERTE EMNER Leksehjelp 2: data som hjelpemiddel (5) 8

10 MODUL 24 Antall timer = 3 FORELDRE OG FAMILIE Familien, søskenrelasjoner (3) MODUL 29 Antall timer = 5 MINORITETSEMNER Språkhistorie, forskning innen døves språk, (5) kultur og historie MODUL 30 Antall timer = 5 SKOLERELATERTE EMNER Overgang til ungdomsskolen, nye krav og nye muligheter Tanker rundt integrering, internat og (2) (2) miljøarbeid ANDRE EMNER Åpen time: erfaringsutveksling, det er gått 2-2 1/2 år siden siste temadel på sentrene (1) MODUL 34 Antall timer = 3 ORGANISASJONSVIRKSOMHET Internasjonale arrangementer Språkhistorie, tegnspråkforskning (1) (2) MODUL 36 Antall timer = 3 FORELDRE OG FAMILIE Den tospråklige familien - rollespill (2) Døv ungdom og fritid (1) MODUL 39 Antall timer = 4 SKOLERELATERTE EMNER Videregående opplæring, høyere utdanning (2) MINORITETSEMNER Døve i dagens arbeidsmarked (2) MODUL 40 Antall timer = 5 FORELDRE OG FAMILIE Oppsummering og tanker om fremtiden (5) TEMADEL totalt 135 timer 9

11 Temadelen Emner ordnet etter 7 hovedområder: FORELDRE OG FAMILIE MINORITETSEMNER BARNEHAGE- OG SKOLERELATERTE EMNER KOMMUNIKASJON OG SPRÅK ORGANISASJONSVIRKSOMHET AUDIOLOGI ANDRE EMNER Timer på sentrene Timer på Ål Temadelen antall timer totalt 36 timer 28 timer 24 timer 15 timer 15 timer 11 timer 6 timer 100 timer 35 timer 135 timer Presentasjon: Modul 1: Familieuke Presentasjon av "Se mitt språk" og Ål folkehøyskole og kurssenter, Kompetansesentrene og audiopedagogtjenesten i fylkene. Timeangivelse i ( ) Modulangivelse med Fet skrift = opphold på Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. FORELDRE OG FAMILIE - 36 timer Modul 1: Vanlige reaksjoner hos foreldre (2) Modul 2: Å være foreldre til hørselshemmede barn (2) Modul 4: Forutsetning for god selvutvikling (1) Vanlige reaksjoner på kommunikasjonsvansker (1) Modul 5: Søskenrelasjoner. Vanlige reaksjoner i familie og nettverket (3) Modul 6: Den tospråklige familien. Erfaringer så langt med lek, sammenkomster og lignende (3) Modul 8: Foreldrerollen, endringer i opplevelse (2) Modul 10: Utfordringer i oppdragelsen av hørselshemmede barn. Innledning og diskusjon (3) Modul 12: Utelek og organiserte aktiviteter (2) Bruk av støttekontakt og avlastningsordninger (2) Modul 19: Nettverk og nettverksbygging (2) Bruk av tolk, erfaringer med profesjonelle og foreldre som tolk (2) Modul 24: Familien, søskenrelasjoner (3) Modul 36: Den tospråklige familien - rollespill (2) Døv ungdom og fritid (1) Modul 40: Oppsummering og tanker om fremtiden (5) 10

12 KOMMUNIKASJON OG SPRÅK - 15 timer Modul 1 Hørselshemmet i en hørende verden (2) Om kommunikasjon og tegnspråk (2) Modul 2: Førspråklig kommunikasjon som basis for normal språkutvikling (2) Modul 3: Språkutvikling hos barn med hørselstap (2) Modul 6: Tospråklighet (2) Modul 8: Før-artikulasjon (2) Å lese bøker og eventyr (1) Modul 11: Artikulasjon og tale/lytte - trening (2) BARNEHAGE- OG SKOLERELATERTE EMNER - 24 timer Modul 4: Førskolebarns rett til opplæring, valg av opplæringstilbud (2) Pedagogiske konsekvenser ved Cochlea Implantat (2) Modul 7: Audiopedagogisk tilrettelegging i en spesialbarnehage for hørselshemmede barn Modul 16: (2) Skolestart 1: Valg av opplæringstilbud, rett til opplæring "i og på tegnspråk" (3) Skolens fritidstilbud (1) Modul 17: Skolestart 2: Tospråklig undervisning (2) Leksehjelp 1: en kilde til frustrasjon eller fellesskap? (1) Modul 21: Tospråklig undervisning, leksehjelp 2: data som hjelpemiddel (5) Modul 30: Overgang til ungdomsskolen, nye krav og nye muligheter (2) Tanker rundt integrering, internat og miljøarbeid (2) Modul 39: Videregående opplæring, høyere utdanning (2) AUDIOLOGI - 11 timer Modul 1: Høreapparatet: virkemåte, bruk og stell (1) Modul 2: Øret, hørselsmålinger, årsaker til hørselstap. Informasjon om Cochlea implantat (6) Modul 3: Hjelpemidler, forsterknings- og varslingsutstyr. Hjelpemiddelsentralene og deres rolle (2) Modul 10: Akustikk, konsekvenser av støy og hørselstap. Tilrettelegging i barnehage/skole og hjem (2) MINORITETSEMNER - 28 timer Modul 1: Døves kultur, verdier og normer (2) Modul 5: Døve i et hørende samfunn (2) Modul 9: Ideologiske og politiske utfordringer (5) Modul 11: Samfunnets holdninger til de som er "annerledes" (2) Modul 15: Undervisningshistorie, undervisning av døve fra 1500-tallet og frem til i dag (3) Oppfatning av døve gjennom tidene (2) Modul 20: Minoritetsspråk, språk og identitet (5) Modul 29: Språkhistorie, forskning innen døves språk, kultur og historie (5) Modul 39: Døve i dagens arbeidsmarked (2) 11

13 ORGANISASJONSVIRKSOMHET - 15 timer Modul 5: Presentasjon av Ål Folkehøyskole og ulike organisasjoner og virksomheter (2) Modul 7: Informasjon om NDFs- og HLFs lokalforeninger og foreldreutvalg (1) Modul 13: Nasjonale og internasjonale arrangementer (5) Modul 14: Døvekirken (4) Integrert i tegnspråkundervisningen * Modul 34: Internasjonale arrangementer (1) Språkhistorie, tegnspråkforskning (2) ANDRE EMNER - 6 timer Modul 1: Informasjon om PPT og Høresentralen (1) Modul 3: Trygderettigheter og sosiale ytelser 1 (1) Modul 7: Selvvalgt emne (2) Modul 16: Trygderettigheter og sosiale ytelser 2, hjelpemidler i forhold til skolearbeid (1) Modul 30: Åpen time: erfaringsutveksling, det er gått 2-2 1/2 år siden siste temadel på sentrene (1) 12

14 4 uker i året 2 uker i året 3 uker i året UNDERVISNINGSPLAN fordeling av timer MODUL TEGNSPRÅK TEMA ALDER SUM TIMER år år år (21?) 4 24 (25?) år (21?) 4 24 (25) år 25 skolestart år år år år år år 25 ungdomsskole år (22?) år 23 (25) år skoleslutt 861 (865) (1000) 13

15 KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ARBEIDSMÅTER Modul 1: Familieuke Presentasjon av Se mitt språk, tegnspråkopplæring for foreldre til barn som er døve og sterkt tunghørte. Presentasjon av kompetansesenteret, audiopedagogtjenesten og Ål Folkehøyskole. Modul 1 er en familieuke som skal være et tilbud til hele familien inkludert hjemmeboende søsken. Det vil bli utarbeidet eget opplegg for denne uken. Uken vil få en mer sosial profil enn tidligere, for eksempel vil en starte uken med en felles samling. Søsken vil få et eget undervisningstilbud i tegnspråk. En bør regne med god tid den første dagen og uken til å gjøre barna trygge på å være uten mor/far i barnehagen sammen med ukjente personer. Likevel bør en tilstrebe at begge foreldrene skal kunne delta på de samme tingene! *** Timeplan: valg av ukedager og fordeling mellom temadelen og tegnspråkdelen: Det anbefales å starte uken med emner fra temadelen. Dette for at foreldrene skal ha noe "i bunn" før undervisningen i Tegnspråk begynner. Det er spesielt viktig at timene med Kommunikasjon/Språk kommer før tegnspråkdelen starter. 14

16 Modul 21 TEGNSPRÅK 15

17 Modul 21 Undervisningssted: Kompetansesentrene Tegnspråk Timer: 20 Tema Timer: 5 Skolerelaterte emner Skolerelaterte emner (5 timer) Leksehjelp 2: data som hjelpemiddel Sykkelprøven Språk og språkbruk hos barn Tegnspråktekster og tekstskaping Tegnspråk modul 22 side: 21 Tema modul 22 side: Ingen 16

18 Modul: 21 Mål: - lære aktuelle språkfunksjoner for å uttrykke synspunkter, holdninger og følelser - få et mer utvidet, nyansert og presist tegnforråd og større spekter av grammatiske strukturer - få kjennskap til døve barns språk og språkbruk - bli kjent med ulike tegnspråktekster innen barnelitteratur Emne Arbeidsmåte Materiell/kilder Skolerelaterte emner Norsk: - barnelitteratur Samfunnsfag: - fylke og kommune Presentasjon 1 Kommunikasjonsøvelse P1a: Diskusjon P1b: Mitt hjemfylke P1c: Norgesspillet P1d: Guidet tur til Sykkelprøven Presentasjon 2 Kommunikasjonsøvelse P2a: Sykkelprøven Språk og språkbruk hos barn Se beskrivelse side 2 i innledningen Skolebøker, oppslagsverk, billedmateriell, Relevant barnelitteratur på video Spill: Norgesspillet Kart Materiell fra Trygg Trafikk Tegnspråktekster og tekstskaping Utvalg av barnelitteratur i ulike sjangervarianter Avlesning Egenproduksjon Oversettelse Fortellinger med utgangspunkt i modulens hovedemner og foreldrenes ønsker Utgangspunkt i modulens emner Skriftlig tekst med innhold fra modulens hovedemner 17

19 FORSLAG TIL ARBEIDSMÅTER MODUL 21 Presentasjon 1: Gjennom anbefalt materiell/kilder presenteres emnene Norsk og Samfunnsfag. Det kan være en ide å bruke en tegning som viser viktige oppgaver det er praktisk å løse i fellesskap. Foreldrene kommer fra ulike kommuner, så her kan lærer få innspill til hvordan disse kommunene fungerer. Hva er likhetene og forskjellene? Ta også opp kommuneadministrasjon. Foreldrene skal lære tegn for ordfører, rådmann, skolesjef osv. Kommunikasjonsøvelser P1a: Diskusjon: Foreldrene kan enten jobbe sammen i smågrupper eller stor gruppe. Tema for diskusjonen kan være: Hvordan blir et lokalmiljø når janteloven rår? La foreldrene med forslag til tema for diskusjonen. P1b: Mitt hjemfylke: I modul 20 fikk foreldrene i oppgave å finne faktaopplysninger om sitt hjemfylke. De skal forberede og legge frem en kort presentasjon om sitt hjemfylke i smågrupper. Presentasjonen kan gjerne inneholde spørsmål som de øvrige gruppedeltakerne skal svare på. Presentasjon 2: Benytte materiell fra Trygg Trafikk til å presentere emnet. Kommunikasjonsøvelser P2a: Benytt Sykkelprøven fra Trygg Trafikk. Tegnspråktekster og tekstskaping Avlesning: Gi varierte oppgaver til arbeidet i språklaboratoriet, både av innholdsmessig og grammatikalsk karakter. Egenproduksjon: Foreldrene skal jobbe med egenproduserte tekster på tegnspråk. Gi varierte emner knyttet til modulens sjangrer. Gjenfortelle skriftlige tekster: Innholdet i tekstene skal være barnelitteratur i ulike sjangervarianter. P1c: "Norgesspillet": Følg spillereglene som er vedlagt spillet. P1d: Guidet tur til : Foreldrene skal utdanne seg til guider. De skal ta med seg en gruppe foreldre på en tur. Sted, severdigheter og årstid bestemmer de selv. Til forberedelsene kan de benytte kart, brosjyrer og annet relevant materiell. På turen kan lærer ha rollen som urokråka som hele tiden stiller spørsmål og maser. 18

20 Modul 21 TEMA 19

21 MODUL: 21 HOVEDOMRÅDE: SKOLERELATERTE EMNER Antall timer: 5 Emne: Tospråklig undervisning, å lære norsk når man ikke hører - 2 Leksehjelp - 2: data som hjelpemiddel Momenter: Tospråklig undervisning viktige prinsipper i en tospråklig undervisning for døve barn Metodevalg lese- og skriveteori og metodikk sett i forhold til fagplanene relateres til relevant klassetrinn og individuelle forutsetninger Data som hjelpemiddel Hvorfor/ hvorfor ikke bruke datamaskinen i skolearbeidet synspunkter fra eleven selv synspunkter fra de voksne synspunkter fra skolen Hjelp med leksene - hva kreves av de voksne hjemme innsikt i IKT-verdenen konkrete kunnskaper/ferdigheter Multimediemaskinen og ulike fag tegnspråk lese/skrivearbeidet øvrige fag Internett - informasjonsflyt e-post utveksling skole - hjem faktajakt på nettet Maskinvarebehov standardutstyr spesialtilpasning Programvarebehov på skolen hjemme Merknader: Første del av momentlisten er en oppfrisking av momenter fra modul 17. Foreldrene har nå noe erfaring med skolebarn og momentene bør reflektere barnets alder, klassetrinn og individuelle forutsetninger. Hvis det er mulig ville praktisk demonstrasjon av programvare passe fint. Spesiell programvare for lytte - taletrening? 20

22 Modul 22 TEGNSPRÅK 21

23 Modul 22 Undervisningssted: Kompetansesentrene Tegnspråk Timer: 25 Tema Timer: 0 Skolerelaterte emner Språk og språkbruk hos barn Tegnspråktekster og tekstskaping Tegnspråk modul 23 side: 25 Tema modul 23 side: Ingen 22

24 Modul: 22 Mål: - lære aktuelle språkfunksjoner for å uttrykke synspunkter, holdninger og følelser - få et mer utvidet, nyansert og presist tegnforråd og større spekter av grammatiske strukturer - få kunnskap om døve barns språk og språkbruk - lage et videobrev Emne Arbeidsmåte Materiell/kilder Skolerelaterte emner Natur og miljøfag: - økosystem Samfunnsfag: - utvandringen til Amerika Presentasjon 1 Språk og språkbruk hos barn Tegnspråktekster og tekstskaping Videobrev Kommunikasjonsøvelser P1a: På tur P1b: Jeg fant jeg fant! P1c: Turen til Amerika P1d: Det nye landet P1d: Dette er.. Se beskrivelse side 2 i innledningen Avlesning Egenproduksjon Oversettelse Skolebøker, oppslagsverk, billedmateriell, konkreter og transparenter. Naturfagbøker og samfunnsfagbøker for barneog mellomtrinnet samt annen relevant litteratur På oppdagerferd i naturen (ISBN ) Gjenstander Bøker, bilder og gjenstander som omhandler utvandringen til Amerika Gjenstander Fortellinger og sakprosatekster med utgangspunkt i modulens hovedemner Videokassett og opptaksutstyr Tekst, et brev fra en som utvandret til Amerika 23

25 FORSLAG TIL ARBEIDSMÅTER MODUL 22 Presentasjon 1: Gjennom anbefalt materiell/kilder presenteres emnene Natur- og miljøfag og Samfunnsfag. Kommunikasjonsøvelser P1a: På tur: Tema i natur- og miljøfag er økosystem. Dersom det er tilgang på sjø/innsjø, så legg turen dit. Se hva som finnes i fjæra, hva som vokser i skjærgårdsmiljøet, hva som lever der av andre levende vesener. Se også etter rekved. Hvilken historie bærer den på? Ta med noe av dette tilbake til undervisningen. P1b: Jeg fant jeg fant! To og to foreldre går sammen om å lage en faktahistorie om en gjenstand som er funnet i fjæra. De skal parvis forberede seg på å fortelle resten av gruppen om hva de fant. Resten av gruppen skal avgjøre hvem som har den mest troverdige historien. Hvorfor tror vi på den ene og ikke den andre? P1c: Turen til Amerika: Med utgangspunkt i presentasjonen om utvandringen til Amerika, og annet billedmateriell eller egen slektshistorie, skal foreldrene fortelle om sin reise til Amerika i P1d: Det nye landet: Hvordan opplevde de det første møte med det nye landet? Foreldrene lager sin historie. P1d: Dette er : Denne oppgaven forutsetter at deltakerne har fått tak i en del gjenstander fra gamle dager og som ikke er så allment kjent. Foreldrene skal parvis jobbe med den samme gjenstanden. De skal fortelle for resten av gruppen hva gjenstanden de har heter og hva den ble brukt til. Foreldregruppen gjetter seg frem til riktig svar! Tegnspråktekster og tekstskaping Avlesning: Gi varierte oppgaver til arbeidet i språklaboratoriet, både av innholdsmessig og grammatikalsk karakter. Egenproduksjon: Foreldrene skal jobbe med egenproduserte tekster på tegnspåk. Gi varierte emner knyttet til modulens sjanger. Foreldregruppen skal lage et videobrev som skal sendes til Ål. Brevet skal fortelle om gruppen, hva de er opptatt av og hva de har jobbet med i tegnspråkopplæringen siden sist de var på Ål. Gjenfortelle skriftlige tekster: Innholdet i tekstene skal være fra modulens emner 24

26 Modul 23 TEGNSPRÅK 25

27 Modul 23 Undervisningssted: Kompetansesentrene Tegnspråk Timer: 25 Tema Timer: 0 Skolerelaterte emner Hotell Språk og språkbruk hos barn Tegnspråktekster og tekstskaping Tegnspråk modul 24 side: 29 Tema modul 24 side: 33 26

28 Modul: 23 Mål: - lære aktuelle språkfunksjoner for å uttrykke synspunkter, holdninger og følelser - få et mer utvidet, nyansert og presist tegnforråd og større spekter av grammatiske strukturer - få økt forståelse for språk og språkbruk i ulike sakprosatekster og vitser Emne Arbeidsmåte Materiell/kilder Skolerelaterte emner Natur og miljøfag: - miljø og arv Samfunnsfag: - grunnloven, sameloven, barns rettigheter Presentasjon 1 Kommunikasjonsøvelser P1a: Hvem er dette? Billedkort Hotell - resepsjon, resepsjonist - bar/diskotek - konferanserom - restaurant og kafé - svømmehall/trimrom - ansatte: kelner, kokk, bartender, pikkolo - restaurantbesøk Verdensdeler/havene Språk og språkbruk hos barn Tegnspråktekster og tekstskaping Sakprosa Vitser P1b: Retten er satt! Presentasjon 2 Kommunikasjonsøvelser P2a: Velkommen til hotell. P2b: Restaurantbesøk I samarbeid med skole, klasser og aktuelle lærere. Se beskrivelse side 2 i innledningen. Avlesning Egenproduksjon Oversettelse Skolebøker, oppslagsverk, billedmateriell, konkreter og transparenter, utdrag fra lovverk, materiell fra Redd Barna og FN Tekstkort Transparenter, informasjonsmateriell Brosjyrer Avisutklipp Menykart Vinkart Fortellinger med utgangspunkt i modulens hovedemner Utgangspunkt i modulens hovedemner Skriftlig tekst med innhold fra modulens hovedemner 27

29 FORSLAG TIL ARBEIDSMÅTER MODUL 23 Presentasjon 1: Gjennom anbefalt materiell/kilder presenteres emnene Natur og miljøfag og Samfunnsfag. Kommunikasjonsøvelser P1a: Hvem er dette? Foreldregruppen deles i smågrupper. Gruppene får utdelt et sett med bilder som viser ulike mennesker fra ulike deler av verden. Oppgaven blir nå å fortelle mest mulig om personene på bildene. Personene er ukjente, så bruk fantasien, og beskriv dem som om de var kjente. Beskriv utseendet, hvem de ligner på, hvem de har arvet øyenfargen fra, smilehullene. Hvilke egenskaper har de? Hvor kommer de fra? Hvilken folkegruppe tilhører de? Fortell om personenes oppvekst og hvilke miljøer som har påvirket dem. P1b: Retten er satt! Bruk tekstkort som beskriver en sak som skal opp for retten. Gi foreldrene roller i rettssalen, forsvarer, aktor, dommer, mistenkt, fornærmet osv. Gjennomfør rettsaken. Presentasjon 2: Gjennom anbefalt materiell/kilder presenteres emnene Hotell. Kommunikasjonsøvelser P2a: Velkomme til hotell : Foreldrene får utdelt beskrivelse og bilde av sitt hotell. De skal prøve å selge hotellopphold til de andre i gruppen. Her gjelder det å overbevise om at akkurat dette hotellet er verdt et besøk! P2b: Restaurantbesøk: Foreldrene deles i smågrupper og inntar restauranten. En i hver gruppe skal være kelner. De får anvist bord av en kelner, får menyen og skal bestille mat og drikke. Velbekomme! Tegnspråktekster og tekstskaping Avlesning: Gi varierte oppgaver til arbeidet i språklaboratoriet, både av innholdsmessig og grammatikalsk karakter. Egenproduksjon: Foreldrene jobber med egenproduserte tekster på tegnspråk. Gi varierte emner knyttet til modulens sjanger. Oversetting av skriftlige tekster: Innholdet i tekstene skal være fra modulens emner. 28

30 Modul 24 TEGNSPRÅK 29

31 Modul 24 Undervisningssted: Kompetansesentrene Tegnspråk Timer: 22 Tema Timer: 3 Skolerelaterte emner Foreldre og familie Familien, søskenrelasjoner (3 timer) Oppfinnelser som forandret verden Tegnspråktekster og tekstskaping Tegnspråk modul 25 side: 35 Tema modul 25 side: Ingen 30

32 Modul: 24 Mål: - lære aktuelle språkfunksjoner for å uttrykke synspunkter, holdninger og følelser - få et mer utvidet, nyansert og presist tegnforråd og større spekter av grammatiske strukturer - få en gryende forståelse for språk og språkbruk i et kåseri Emne Arbeidsmåte Materiell/kilder Skolerelaterte emner Samfunnsfag: - fra istiden til i dag - folk og samfunn - historiske hendelser Presentasjon 1 Kommunikasjonsøvelser P1a: Hvordan samfunn var og hvordan folk levde i Billedmateriell Oppfinnelser som forandret verden De tidligste oppfinnelser Oppdagelser og utforskning Vitenskapens fremskritt og teknologi Tegnspråktekster og tekstskaping Kåseri: En helt vanlig dag i P1b: Hvor i historien er jeg? Presentasjon 2 Kommunikasjonsøvelser P2a: En reise P2b: En oppfinnelse som endret verden P2c: Denne anbefales! Avlesning Egenproduksjon Oversettelse Skolebøker, oppslagsverk, billedmateriell, konkreter og transparenter Faktabøker, skolebøker til mellomog ungdomstrinnet Barnas bøker: Oppfinnelser som forandret verden Kart Gjenstander Fortellinger med utgangspunkt i modulens hovedemner Utgangspunkt i modulens hovedemner Skriftlig tekst med innhold fra modulens hovedemner, petit fra en avis 31

33 FORSLAG TIL ARBEIDSMÅTER MODUL 24 Presentasjon 1: Gjennom anbefalt materiell/kilder presenteres emnet Samfunnsfag. Kommunikasjonsøvelser P1a: Hvordan samfunnet var og hvordan folk levde i : Foreldrene skal jobbe sammen i smågrupper. Hver gruppe får utdelt billedmateriell som viser hvordan samfunn var og hvordan folk levde på ulike tider fra istiden og frem til vår tid. Presenter dette med en tidsakse. Foreldrene skal legge beskrivelsene frem for hverandre. Lærer skal initiere til samtale med utgangspunkt i fremleggene, stille spørsmål osv. P1b: Hvor i historien er jeg? Den enkelte forelder skal velge seg "sitt" samfunn. Bruk tilgjengelig materiell som inspirasjonskilde. Foreldrene skal forsøke å beskrive dette samfunnet for de andre. De andre foreldrene har lov til å stille spørsmål, men kun spørsmål som en kan svare ja eller nei på. Den som klarer å gjette hvilken tid det dreier seg om, blir den neste til å fortelle. Presentasjon 2: Gjennom anbefalt materiell/kilder presenteres emnet Oppfinnelser som forandret verden. Kommunikasjonsøvelser P2a: En reise: Foreldre skal arbeide sammen parvis. De skal ved å bruke kart sette opp en reiserrute. De bestemmer transportmiddel og i hvilken tidsalder reisen foregår. Når foreldrene skal legge reiseruten fram for hverandre, skal mottakerne legge inn feller. Det vil si at underveis i fortellingen skal de opplyse om snøras som har sperret veien, busser som er gått tom for bensin, hotellet som var stengt for sesongen osv. De som forteller må nå finne løsninger på de ulike uhellene før de kan reise videre. P2b: En oppfinnelse som endret verden: Finn frem gjenstander som har forandret verden! Ostehøvel, binders, blyant, papirark, medisiner osv. Foreldrene skal velge gjenstand og fortelle hva det var som ble forandret når deres gjenstand ble oppfunnet. P2c: Denne anbefales! Finn grupper av gjenstander; skriveredskap, bestikk, servise osv. Foreldrene skal nå anbefale hvorfor akkurat deres gjenstand er å anbefale. Tegnspråktekster og tekstskaping Avlesning: Gi varierte oppgaver til arbeidet i språklaboratoriet, både av innholdsmessig og grammatikalsk karakter. Egenproduksjon: Foreldrene skal jobbe med egenproduserte tekster på tegnspråk. Gi varierte emner knyttet til modulens sjangrer. I denne modulen skal foreldrene lage et kåseri der de skal fortelle om en helt vanlig dag i en bestemt tidsalder. Oversetting av skriftlige tekster: Innholdet i tekstene skal være fra modulens emner. Benytt også en petit fra en avis. 32

34 Modul 24 TEMA 33

35 HOVEDOMRÅDE: FORELDRE OG FAMILIE Antall timer: 3 Emne: Familien, søskenrelasjoner MODUL: 24 Momenter: Momenter til innledning ved voksne hørende søsken - hvem består familien av? - når ble du bevisst at ditt søsken var døvt? - hadde du og ditt døve søsken felles lekemiljø/felles venner? - hvilken kommunikasjonsform ble valgt i familien? - opplevde du at oppdragelsen var forskjellig? - var ansvar/oppgaver i hjemmet likt fordelt? - var det søskensjalusi, om hva og hvorfor? - opplevde du at grad av oppmerksomhet/nærhet/trøst/støtte var forskjellig? - kan du huske om du noen gang var forlegen/ flau eller at du hadde dårlig samvittighet? Kanskje var du stolt over at familien var tospråklig/annerledes? - er det noen av disse områdene som opptar deg i dag? - "gode råd" til foreldre om hvordan tilrettelegge dagliglivet i familien? Merknader: Emnet er tidligere berørt i flere moduler og bør relateres til disse. 34

36 Modul 25 TEGNSPRÅK 35

37 Modul 25 Undervisningssted: Kompetansesentrene Tegnspråk Timer: 25 Tema Timer: 0 Skolerelaterte emner Politiske partier i Norge Interesseorganisasjoner Tegnspråktekster og tekstskaping Tegnspråk modul 26 side: 40 Tema modul 26 side: Ingen 36

38 Modul: 25 Mål: - lære aktuelle språkfunksjoner for å uttrykke synspunkter, holdninger og følelser - få et mer utvidet, nyansert og presist tegnforråd og større spekter av grammatiske strukturer - få økt forståelse for språk og språkbruk i kåseri og biografi Emne Arbeidsmåte Materiell/kilder Skolerelaterte emner Natur- og miljøfag: - puberteten Samfunnsfag: - folkeskikk - normer, regler, holdninger og fordommer Presentasjon 1 Kommunikasjonsøvelser P1a: Rollespill - tenåringsfamilien P1b: Fire hjørner Politiske partier i Norge Partiprogram, ideologi og kampsaker Interesseorganisasjoner Arbeidsgiver/-takerorganisasjoner i Norge Norges Døveforbund Hørselhemmedes landsforbund Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Tegnspråktekster og tekstskaping Kåseri, biografi Presentasjon 2 Kommunikasjonsøvelser P2a: Partilederdebatt P2b: Stortingets ABC Presentasjon 3 Kommunikasjonsøvelser P3a: Diskusjon P3b: Hvilken interesseorganisasjon passer for meg? P3c: Lønnsforhandlinger Avlesning Egenproduksjon Oversettelse Skolebøker, oppslagsverk, billedmateriell, konkreter og transperenter Partiprogrammer o.a. informasjonsmateriell Aktualitetsstoff, avisoppslag, annen nyhetsformidling Tekstkort til paneldebatt Tekstkort/informasjon fra partiene Informasjonsmateriell, aktualitetsstoff, avisoppslag, annen nyhetsformidling Aktualitetsstoff Fagforeningsmateriell Fortellinger med utgangspunkt i modulens hovedemner Utgangspunkt i modulens hovedemner Skriftlig tekst med innhold fra modulens hovedemner 37

39 FORSLAG TIL ARBEIDSMÅTER MODUL 25 Presentasjon 1: Gjennom anbefalt materiell/kilder presenteres emnene Natur og miljøfag og Samfunnsfag. Kommunikasjonsøvelser P1a: Rollespill tenåringsfamilien: Foreldrene skal jobbe i smågrupper. Hver deltaker får tildelt en rolle og en rollebeskrivelse. Gruppen får tildelt en problemstilling. De skal forsøke å komme frem til løsning på problemstillingen til tross for ulikhetene innad i familien. P1b: Fire hjørner: Velg et emne og ta stilling for/imot. Noen eksempler er betaling av skatt, salting av veier, sægging og hasj. Ta opp tidsaktuelle emner. Legg emnelappene i rommets fire hjørner. Foreldre skal nå velge hjørne; Absolutt for - delvis for - absolutt imot - delvis imot. Gruppene blir sannsynligvis like store. Gruppene diskuterer sine valg og forbereder seg til en debatt med en annen gruppe ved å finne fram til argumenter for sitt syn. Gruppene møtes to og to og debatten gjennomføres. Presentasjon 2: Gjennom anbefalt materiell/kilder presenteres emnet Politiske partier i Norge. Kommunikasjonsøvelser P2a: Partilederdebatt: Foreldrene deles inn i partigrupper. Deltaker i partigruppene fordeler uttalelser i konkrete politiske saker. Dere finner slike uttalelser i partiprogram, avisintervjuer m.m. Foreldrene kan også være kjente politikere. Lærer skal lede den følgende politiske debatten. Han/hun stiller spørsmål og konfronterer politikere med sine egne og andres utsagn. Politikerne skal etter beste evne selge sine standpunkt. P2b: Stortingets ABC: I Stortingets ABC finnes det mye informasjon om hvordan Stortinget fungerer. Foreldrene skal få språklige ferdigheter til å kunne forklare politiske prosedyrer. Hvordan foregår avstemming, hva er presedens, hva er dissens osv. Deretter sitter alle i en ring og oppsummerer hvordan det norske Storting fungerer. Presentasjon 3: Gjennom anbefalt materiell/kilder presenteres emnet Interesseorganisasjoner. Kommunikasjonsøvelser P3a: Diskusjon: Finn noen høyaktuelle emner fra arbeidslivet. Røykeforbud på arbeidsplassen, 6 timers arbeidsdag, kjønnskvotering osv. Lærere skal lede diskusjonen. Foreldregruppen deles i to. Den ene gruppen skal være arbeidsgiversiden, den andre gruppen skal være arbeidstakersiden. Diskuter de aktuelle emnene. P3b: Hvilken interesseorganisasjon passer for meg? 1/3 av foreldregruppen skal sette seg inn i hovedmomenter fra en arbeidstakerorganisasjon. De øvrige foreldrene skal lage en ønskeliste med momenter de ønsker skal bli ivaretatt av en fremtidig arbeidstakerorganisasjon. Foreldrene som representerer organisasjonen plasserer seg bak bord i rommets hjørner. De andre foreldrene skal nå gå rundt å finne den organisasjonen som best ivaretar deres interesser. 38

40 P3c: Lønnsforhandlinger: Foreldrene skal jobbe parvis. En er arbeidsgiver, en er arbeidstaker. Arbeidstaker vil forhandle frem høyere lønn og bedre arbeidsforhold. Arbeidsgiver motparten står fritt hvorvidt han/hun ønsker å imøtekomme kravene, inngå kompromiss eller avslå kravet. Tegnspråktekster og tekstskaping Avlesning: Gi varierte oppgaver til arbeidet i språklaboratoriet, både av innholdsmessig og grammatikalsk karakter. Egenproduksjon: Foreldrene skal jobbe med egenproduserte tekster på tegnspråk. Gi varierte emner knyttet til modulens sjangrer. Foreldrene skal jobbe med kåseri og biografi. Kåseriet skal ha politikk som tema. Biografien skal handle om en kjent person, men navnet på denne utelates. Gruppen skal prøve å gjette seg frem til hvem personen er. Oversetting av skriftlige tekster: Innholdet i tekstene skal være fra modulens emner. Benytt også sakprosatekster som for eksempel innkalling til årsmøte, regnskap og møtereferater. 39

41 Modul 26 TEGNSPRÅK 40

42 Modul 26 Undervisningssted: Kompetansesentrene Tegnspråk Timer: 25 Tema Timer: 0 Skolerelaterte emner Land/by/steder Tegnspråktekster og tekstskaping Tegnspråk modul 27 side: 45 Tema modul 27 side: Ingen 41

43 Modul 26 Mål: - lære aktuelle språkfunksjoner for å uttrykke synspunkter, holdninger og følelser - få et mer utvidet, nyansert og presist tegnforråd og større spekter av grammatiske strukturer - få økt forståelse for språk og språkbruk i ulike sakprosatekster Emne Arbeidsmåte Materiell/kilder Skolerelaterte emner Samfunnsfag: - oppdagelsesreiser Matematikk: - geometri, brøk, statistikk Presentasjon 1 Land/by/steder Makt og styreformer Industriland, utviklingsland, u-hjelp Sosial velferd Skolesystemer i ulike land f.eks. Japan vs. Norge Tegnspråktekster og tekstskaping Foredrag Nyheter Saksfremlegg Kommunikasjonsøvelser P1a: Hvor reiste de og hva oppdaget de? P1b: Regnestykke P1c: Bingo P1d: Timeglasset P1e: Konkurranse Presentasjon 2 Kommunikasjonsøvelser P2a: Sant eller usant? P2b: Min skolehverdag P2c: Spill Avlesning Skolebøker, oppslagsverk, billedmateriell, konkreter og transparenter og kart Tegneserier Regneoppgaver Bingoark og tallkort Målebånd Plakater, brosjyrer fra reisebyrå, transparenter Avisutklipp, bøker, film, video Tekstkort Billedmateriell Spill: Utgave av Geni - spillet Fortellinger med utgangspunkt i modulens hovedemner Egenproduksjon Oversettelse Utgangspunkt i modulens hovedemner Skriftlig tekst med innhold fra modulens hovedemner 42

44 FORSLAG TIL ARBEIDSMÅTER MODUL 26 Presentasjon 1: Gjennom anbefalt materiell/kilder presenteres emnene Matematikk og Samfunnsfag. Kommunikasjonsøvelser P1a: Hvor reiste de og hva oppdaget de? Benytt tegneserier som beskriver en oppdagelsesreise. Foreldre deles i smågrupper. Antall grupper og antall deltakere i hver gruppe må ses i sammenheng med tilgangen på ulike tegneserier. Gruppen skal hver for seg beskrive oppdagelsesreisen. Deretter forteller gruppene historien til hverandre. P1b: Regnestykke: Finn geometrioppgaver fra en regnebok. Foreldrene skal jobbe parvis sammen. Alle foreldrene får den samme oppgaven. Benytt linjal, gradskive og passer. Den ene skal instruere den andre til å utføre en regneoppgave. Ser alle oppgaveløsningene like ut? Deretter bytter de. P1c: Bingo: Benytt et bingoark påtegnet regneoppgaver og lapper med tilsvarende en og en regneoppgave. Del foreldregruppen i to. Gruppe 1 skal ha bingoarkene, og gruppe 2 skal ha enkeltoppgavene. Bingogarkene og lappene er like. Foreldrene skal nå konkurrere parvis. En fra gruppe 1 leser opp en oppgave og en fra gruppe 2 skal finne oppgaven på bingoarket. Paret som først får fullt bingoark har vunnet. P1d: Timeglasset: En variant av bingooppgaven kan være å løse oppgaven på tid. Foreldrene sitter i ring og har hvert sitt bingoark. Lærer leser opp oppgaven og foreldrene skal etter tur finne oppgaven på bingoarket. Gi bestemt tid til dette. Hvis man ikke finner oppgaven innenfor den gitt tiden, mister man turen. P1e: Konkurranse: Benytt målebånd. Foreldrene skal jobbe sammen parvis, og de skal måle på hverandre. Hvor lang er nesa, hvor langt er håret, hvor høy er personen, hvor lang er armen, hvor lang er tommelen? Deretter legges alle nesemålene sammen osv. Hvor lang nese har gruppa? Hvor mange meter foreldre er det i gruppa osv. Presentasjon 2: Gjennom anbefalt materiell/kilder presenteres emnene Land, by og steder. Kommunikasjonsøvelser P2a: Sant eller usant? Lag kort med ulike påstander om forholdene i i-land og u-land. Sitt i en ring. Alle får et påstandskort og forteller påstanden. Resten av gruppen skal avkrefte eller bekrefte påstanden. P2b: Min skolehverdag: Benytt billedmateriell som viser en skolesituasjon ved skoler rundt om i verden. Foreldrene skal jobbe i smågrupper og fortelle om sin skolehverdag. Alle skal stille spørsmål, be om utfyllende kommentarer, stille seg tvilende til det som blir fortalt. Den som forteller om sin skolehverdag svarer så langt fantasien og kreativiteten når. P2c: Spill Geni : Følg spillereglene Tegnspråktekster og tekstskaping Avlesning: Gi varierte oppgaver til arbeidet i språklaboratoriet, både av innholdsmessig og grammatikalsk karakter. Benytt gjerne videoen om Christopher Colombus. 43

45 Egenproduksjon: Foreldrene skal jobbe med egenproduserte tekster på tegnspråk. Gi varierte emner knyttet til modulens sjanger. I denne modulen skal foreldrene lage en sakprosatekst i form av en nyhetsopplesing. Oversetting av skriftlige tekster: Innholdet i sakprosatekstene skal være fra modulens emner. 44

Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn

Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn Undervisningsplan 40 moduler Perm 4 Modulene 31-40 Revidert utgave august 2000 2000 Undervisningsplanen i tegnspråk bygger

Detaljer

Modul 13. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. 16 Lokalisasjon: Synsvinkel

Modul 13. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. 16 Lokalisasjon: Synsvinkel Modul 13 Undervisningssted: kompetansesentrene Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Tegn og uttrykk knyttet til bruk av datamaskin Skolerelaterte emner Hus og hjem

Detaljer

Temadelen Emner ordnet etter modul

Temadelen Emner ordnet etter modul Temadelen Emner ordnet etter modul 6 HOVEDOMRÅDER: KOMMUNIKASJON OG SPRÅK BARNEHAGE- OG DØVES KULTUR OG HISTORIE ANDRE EMNER Grønn = familieopphold på Ål folkehøyskole og kurssenter Gul = årsinndeling

Detaljer

Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T

Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Bli kjent/familien/ navnetegn Form/farger Gjenstander Personbeskrivelse Hus og hjem/daglige gjøremål 3 Informasjon om tegnspråk Tegnrommet Velkommen til Se mitt språk! Informasjon om: - Undervisningsplanen

Detaljer

Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn

Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn Undervisningsplan 40 moduler Perm 2 Modulene 11-20 Revidert utgave august 2000 2000 Undervisningsplanen i tegnspråk bygger

Detaljer

Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner Grammatikk T Døves kultur og historie Andre temaer

Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner Grammatikk T Døves kultur og historie Andre temaer Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Tegneseriefigurer Bondegård og dyrepark Aktualitetsstoff

Detaljer

Modul 4. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T

Modul 4. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Modul 4 Undervisningssted: kompetansesentrene Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Tall og tellesystem Mat og drikke Tur til byen Hus og hjem/daglige gjøremål 11

Detaljer

Modul 3. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Året/mnd/ukedager

Modul 3. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Året/mnd/ukedager Modul 3 Undervisningssted: kompetansesentrene Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Året/mnd/ukedager Fødselsdag Humor Følelser og tilstand 14 Setningstyper: X-spørsmål

Detaljer

Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn

Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn Undervisningsplan 40 moduler Perm 1 Modulene 1-10 Revidert utgave august 2000 2000 Undervisningsplanen i tegnspråk bygger

Detaljer

Modul 27. Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T.

Modul 27. Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Modul 7 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Speider Språklige minoriteter i verden Minoriteter og massemedia

Detaljer

Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn. Undervisningsplan 40 moduler

Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn. Undervisningsplan 40 moduler Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn Undervisningsplan 40 moduler Revidert utgave august 2000 2000 Forord Høsten 1994 ble det satt i gang et arbeid med å utvikle

Detaljer

Modul 2. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Beskrivelse

Modul 2. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Beskrivelse Modul Undervisningssted: kompetansesentrene Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Beskrivelse Motorikk Mat og drikke Tall Hus og hjem/daglige gjøremål Farger/lekebiler

Detaljer

Se mitt språk! Boken for hvert av dem?

Se mitt språk! Boken for hvert av dem? Trinn 7 - Barnets femte leveår Tema for trinnet: Tospråklig og tokulturell oppvekst Ved siste barnehageår: Info om Kartleggingsmateriellet Tidlig utvikling i norsk tegnspråk i På vei til å bli en god leser

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Modul 5. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Høst og høstlige aktiviteter

Modul 5. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Høst og høstlige aktiviteter Modul 5 Undervisningssted: kompetansesentrene Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Høst og høstlige aktiviteter 19 Lokalisasjon: Direkte- og pekelokalisasjon 2

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand 1 Kartleggingsverktøyet er gratis og tilgjengelig på nettet. Last ned

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Fag: TEGNSPRÅK 1. Studieplanens inndeling: 1. Innledning. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Fag: TEGNSPRÅK 1. Studieplanens inndeling: 1. Innledning. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK 1 Kode: TG130 - Deltid Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»

Detaljer

Din språkhistorie og yrkesfaglige begreper

Din språkhistorie og yrkesfaglige begreper Din språkhistorie og yrkesfaglige begreper Undervisningsopplegg tilpasset: Norsk vg2 og Kokk- og servitørfag Kort presentasjon av opplegget: Arbeide med språk og kultur gjennom egen familiehistorie Jobbe

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Fransk TRINN: 8. TRINN Kompetansemål Språklæring utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Mine tegn. Sluttrapport for prosjekt. Prosjektansvarlig: Olle Eriksen. prosjektnummer (2008/0266)

Mine tegn. Sluttrapport for prosjekt. Prosjektansvarlig: Olle Eriksen. prosjektnummer (2008/0266) Sluttrapport for prosjekt Mine tegn prosjektnummer (2008/0266) Prosjektansvarlig: Olle Eriksen 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet/målsetting Bruk av tegn til barn har vist seg nyttig i mange ulike sammenhenger

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Forslag til kreative øvelser

Forslag til kreative øvelser Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 9 015/016 Åshild A. Asmussen Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2018/2019

Årsplan engelsk fordypning 2018/2019 Årsplan engelsk fordypning 018/019 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk fordypning 8 018/019 Læreverk: On the Move 1 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner: Oversettinger.

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2018/2019

Årsplan engelsk fordypning 2018/2019 Årsplan engelsk fordypning 018/019 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 018/019 Hege Boklund fordypning Knudsen Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek, musikk og

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FORSØKSLÆREPLAN I ENGELSK FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Forsag til kreative øvelser

Forsag til kreative øvelser Forsag til kreative øvelser Her finner dere en rekke øvelser dere kan bruke for motivere elevene på å jobbe kreativt og gjøre dem trygge i sin gruppe. Gjennom disse øvelsene får elevene mulighet til å

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv Stiftelsen 1995 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Oslo, februar Spørreliste nr. 170 HUMOR Denne gangen handler spørrelisten om humor. Humor spiller en stadig større rolle i samfunnet.

Detaljer

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

-fordi nærmiljøet betyr mest

-fordi nærmiljøet betyr mest -fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for grupper på barneskolen Hva er nettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre og til barnas skolevenner. Danner grunnlag for å ha bedre

Detaljer

Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale

Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale Her følger en gjennomgang av de ulike oppgavene i opplegget, med en del konkrete tips og råd. For mer om mål og begrunnelser, se eget dokument betegnet bakgrunn,

Detaljer

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Årsplan 01 017 i valgfaget Innsats for andre 8. - 10. klasse timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Råd og forslag til oppgavetyper. Gjørven / Keller ILS UiO

Råd og forslag til oppgavetyper. Gjørven / Keller ILS UiO Råd og forslag til oppgavetyper 1 Nivå I Finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangre Forstå et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE hørselshemmet cochlea i arbeidslivet tinnitus implantat norsk med ménière tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE tinnitus Opplever du at du trenger mer

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer