Kompetanseutvalgets rapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetanseutvalgets rapport"

Transkript

1 NOTAT Til: Fra: Landsstyret Kompetanseutvalget Dato: Saksnummer: Kompetanseutvalgets rapport Landsstyret nedsatte i oktober 2012 et utvalg som fikk følgende mandat: Kompetanseutvalget skal gjøre en helhetlig gjennomgang av de ulike kompetanseordningene. Målet er å styrke den systematiske kompetansehevingen og utvikle tilbudene til journalistene. Her følger rapporten fra utvalget Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 2. Utvalgets forslag til tiltak 2 3. Dagens ordninger og hvordan de finansieres 3 4. Swot-analyse som verktøy 9 5. Kompetanseanalyse som verktøy Samarbeid mellom IJ og STUP Behovsanalyse spørrerunde til et utvalg klubber og lokallag Reglene som regulerer bruk av vederlagsmidler 19 1 Innledning Mandatet er begrunnet med at mediebransjen har et bredt spekter av kompetansetilbud til journalister og redaktører. Disse er nå under press. Lav oppslutning blant medlemmene, manglende systematisk tenkning i redaksjonene og manglende interesse for å bidra med støtte fra myndighetene er alle viktige deler av dette bildet. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å avvikle støtten til IJ over en viss tid. Statens bidrag utgjør i dag ca. 1/3 av IJs inntekter, og en avvikling vil ha dramatiske konsekvenser for IJs mulighet til å nå journalister med gode tilbud. IJ har behov for omstilling og nytekning, og ledelsen/styret har satt i gang et strategiarbeid med mål om å utvikle tilbudene og mulighetene for å gi viktig kompetanse til bransjen. Side

2 Nedbemanningskravene i mediene har satt kompetanse høyt på dagsorden. Kartlegginger av kompetanse, trusler om utskifting av journalister som ikke har de rette kunnskapene, og mangelen på systematisk kompetanseplanlegging i redaksjonene er utfordringer NJ må forholde seg til. Utvalget har bestått av: Elin Floberghagen (utvalgsleder), Julie Teresa Olsen, Stavanger Aftenblad/IJ-styret, Håkon Okkenhaug, Trønderavisa/Stup-styret, Henrikke Helland, TV2/Stup-styret, Sidsel Avlund, NRK, Trond Idås (utvalgssekretær). Utvalgsarbeidet har vært organisert som en workshop hvor medlemmene har hatt ansvar for å forberede hver sine temaer til utvalgets møter. Etter møtene er forslagene blitt ferdigstilt, og følger her som kapitler i rapporten. Kapitel 3 og 8 gir en gjennomgang av dagens ordninger og rammebetingelsene. De øvrige kapitlene inneholder en beskrivelse verktøy og forslagene som utvalget fremmer for landsstyret. 2 Kompetanseutvalgets forslag til landsstyret: Kompetanseutvalget anbefaler landsstyret å: Innlede samarbeid med MBL om å lage et felles rammeverk/metode for kompetanseplanlegging som tilbys redaksjonene. Jobbe for at det inngås langsiktige avtaler mellom IJ og Stup, der Stup kan del- eller fullfinansiere enkelt nasjonale/regionale kurs. Jobbe for bedre markedsføringen av kurstilbudene i bransjen, inkludert å fremheve nytten/viktigheten av kompetanseheving for den enkelte og for redaksjonen. Videreføre samarbeidet med MBL og NR om utvikling av kompetansetilbudene. Vurdere tariffkrav i hovedoppgjørene i 2014 for å sikre at flere redaksjonelle medarbeidere kan nyttiggjøre seg av kompetansetilbudene. Vurdere å be klubbene utpeke egne kompetansetillitsvalgte, som har ansvar for å følge opp feltet overfor medlemmer og bedriften. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2

3 3 Dagens ordninger og hvordan de finansieres Pengene som brukes til kompetansetiltak for norske journalister kommer fra to kilder: Den ene er mediebedriftene som gjennom tariffavtalene og egen kompetansepolitikk bruker driftsmidler på den faglige utviklingen av bedriftens medarbeidere. Den andre kilden er vederlagsmidlene som NJ forvalter på vegne av opphavsmenn innen journalistikken. 3.1 Avtaleregulerte ordninger Gjennom lønnsoppgjørene har NJ forhandlet fram ordninger som skal sikre medlemmer og tillitsvalgte etter- og videreutdanning, og annen kompetanseheving. Opp & Ut Journalistavtalen, Bilag 2 Er den eldste kompetanseordningen, og har navnet fra Opplysnings- og utviklingsfondet. Ordningen er basert på LO-NHO-avtalen. Formål og virkeområde er som følger: 1 Formål Fondet har til formål å gjennomføre eller støtte tiltak til fremme av opplysning og utdanning i norsk presse. 2 Virkeområde 1. Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på: 2. En moderne skolering av tillitsvalgte med særlig vekt på rasjonalisering, vernearbeid, produktivitet, økonomi og samarbeidsspørsmål. 3. Utdanning av bedriftsledere og ansatte innenfor de samme emner som nevnt i punkt Forberedelse, tilrettelegging og utvikling av opplæringstiltak. 5. Fremme av sunn og riktig rasjonalisering. 6. Fremme av godt samarbeid innenfor den enkelte bedrift. 7. Yte tilskudd til etterutdanningstilbud for journalister. Økonomi; NJs medlemslister danner grunnlaget for innkrevingen av kr per fast ansatte redaksjonelle medarbeidere. I 2011 var det kroner. Fondets midler fordeles av fondsstyret slik at NJ og MBL tilføres hver kr 260 pr. person som omfattes av avtalen, og kr 300 pr. person til et spesielt fond som skal tilgodese etterutdanning av personale ansatt i aviser (til IJ). I 2011 fikk MBL og NJ kroner hver, mens kroner gikk til IJ. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3

4 Styret Fondet har et styre på 4 personer, 2 fra NJ og 2 fra MBL. Drift Styret har inngått en forretningsfører avtale med MBL som står for innkrevingen av midler. MBL fører regnskap for fondet, sørger for revisjon og utbetaler midlene til NJ, MBL, Start og IJ etter fastlagte fordelingsnøkler. MBL har kr årlig for jobben (inkluderer også arbeidet med Start). Det er inngått avtale med Felleskontoret for LO/NHO. Det krever avgiften for bedriftene som har tariffavtale innenfor LO/NHO områdene. Opp & Ut NRK er regulert gjennom særskilt avtale. Startopplæring Journalistavtalen, Bilag 1 og 38 2 pkt. 1 Dette er et tilbud til nyansatte redaksjonelle medarbeidere som mangler journalistisk erfaring og utdannings i journalistikk. IJ har ansvaret for gjennomføringen. Kursplanen for våren ser slik ut: Nytt kurs starter i april Hver samling er på fem dager og samlingene har følgende hovedtemaer: o Samling A: april 2013 Juss og etikk o Samling B: juni 2013 Kilder og metoder o Samling C: august 2013 Sjangere og skriving o Samling D: oktober 2013 Innsynsrettigheter og møteoffentlighet o Eksamen: 29. november 2013 Kurset gjennomføres i løpet av sju måneder. Mellom samlingene skal deltakerne besvare hjemmeoppgaver. I tillegg skal de ha veiledning i redaksjonen. Samtlige samlinger og eksamen gjennomføres på IJ-senteret i Fredrikstad. Økonomi; NJs medlemslister danner grunnlaget for innkrevingen av kr. 400 per fast ansatte redaksjonelle medarbeidere. I 2011 utgjorde dette kroner. Startfondet har samlet opp en betydelig kapital regnskapet viser en beholdning på 9,8 mill. kroner. Styret; Samme styre som Opp & Ut. Drift; Avgiften kreves inn sammen med Opp & Ut-midlene. IJ gjennomfører kursene, og fakturer per kurs. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4

5 STUP Journalistavtalen NJ/MBL-NHO 40 Stup er studiepermisjonsordningen for aviser, nettaviser, ukepresse, fagpresse og etermedier. Stup gir stipender til etterutdanning og kompetanseheving for journalister og redaktører, og arrangerer også kollektive kurs og studieturer. Det finnes flere Stup-ordninger. Den eldste er avisenes Stup-ordning, etablert i 1979 som del av tariffavtalen mellom NJ og daværende NAL (som er dagens MBL). Stupordningen for fagpressen og ukepressen er seinere gått inn i den store Stup-ordningen. Økonomi; NJs og NRs medlemslister danner grunnlaget for innkrevingen av kr per fast ansatte redaksjonelle medarbeidere. I 2011 var det kroner. I tillegg solgte STUP kursplasser for kr, og hadde diverse andre inntekter slik at samlede inntekter var kroner. STUP gikk i 2011 med et overskudd på 2,4 millioner kroner, og hadde ved utgangen av året en egenkapital drøyt 11 millioner kroner. Styret Fondet har et styre på 6 personer, 3 fra NJ og 3 fra MBL, + 2 vararepresentanter. Drift Inntil 1. juni ble STUP drevet av en daglig leder, Mona Askerød. I tillegg kommer regnskapsførsel og diverse andre administrative som ble kjøpt fra IJ. Daglig leder kostet i 2011 totalt kroner, mens IJ fakturerte ordningen kroner. Samlede driftskostnader var med dette kroner, 19 % av driftsinntektene. Inntil videre er daglig leder-funksjonen delt med to 25 %-stillinger i MBL (Halvor Borse) og NJ (Gunhild Mohn). Dette innebærer at driftsutgiftene reduseres med ca kroner i Fri-STUP Frilansernes Studiepermisjonsordning (Fri-Stup) er kommet i stand gjennom en avtale mellom Frilansklubben og NJ. Avtalen ble inngått i 1989 og gjort obligatorisk for medlemmer av Frilansklubben. Økonomi Avgiften er kr 806,- pr. år. Av dette betaler den enkelte frilanser selv kr 421,-, mens NJ dekker kr 385,- fra vederlagsmidler. I tillegg tilfaller deler av NJs vederlagsinntekter Fri- Stup. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5

6 I 2011 kom det inn ,- kroner i avgifter, NJ ga et tilskudd på ,-, pluss et tilskudd fra digital kopiering på kr ,- kroner (se nedenfor). Totale driftsinntekter kr ,-. Årsoverskuddet etter finans var på kr ,- som overføres til den frie egenkapitalen som etter dette var på kroner. Styre Styret for STUP fungerer som styre for Fri-Stup, og disponerer Fri-Stups inntekter etter omtrent samme kriterier som for Stup. Drift Drives som en del av STUP-ordningen, faktureres ikke for dette. NRK-STUP STUP er en studiepermisjonsordning til videre- og etterutdanning for journalistfaglige yrkesgrupper. NRK STUP disponerer i NRK vel en million kroner i året som deles ut i stipend til videre- og etterutdanning. Utdelingen foretas tre ganger i året av et styre som består av to representanter fra NRKs Journalistlag, en som representerer de to andre fagforeningene og en fra NRKs ledelse. Ordningen omfatter alle redaksjonelle medarbeidere i NRK. Stipend gir rett til inntil 2 måneders permisjon med full lønn kr går til administrasjon kr av disse til sekretariatsfunksjonen i IJ og annonser De resterende kroner går til styremøter, revisjon, etc. 3.2 Vederlagsmidlene NJ forvalter vederlagsmidler på rundt 14 millioner kroner i året. Dette er midler som krevd som vederlag for gjenbruk av redaksjonelt innhold av Kopinor, Norwaco, Bibliotekvederlag og digital kopiering. Reglene for innkreving og forvaltning er det redegjort nærmere for i kap. 6. I 2011 forvaltet NJ drøyt 14 millioner kroner som ble hentet inn gjennom disse ordningene. De fordelte seg på følgende måte: Merknad [T1]: Få eksakt tall her Merknad [T2]: Sjekk tall Kopivederlag - Kopinor Kabelvederlag - Norwaco Bibliotekvederlag Digital kopiering Privatkopiering Totalt Kopivederlagsmidlene Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6

7 Kreves inn av Kopinor for fotokopiering av redaksjonelt innhold. Pengene brukes til diverse formål. (se nedenfor). Kabelvederlag Kreves inn av Norwaco fra kabelselskapene som må vederlag for å videresende fjernsyn i kabelnettet. Kabelselskapene betaler et fast beløp for hver kanal kunden abonnerer på. NJs andel er i første rekke vederlag for frilansjournalistenes arbeid. De fast ansatte i NRK-kanalene og TV 2 får oppgjøret direkte fra arbeidsgiver. Pengene brukes til diverse formål. (se nedenfor). Bibliotekvederlag Bibliotekvederlaget betales inn som vederlag for bibliotekenes tilgjengeliggjøring av opphavsrettsbeskyttet materiale for publikum. Vederlaget blir i sin helhet videreført til Pressens Faglitteraturfond (PFF). Digital kopiering Vederlaget for digital kopiering kreves inn av Mediebedriftenes Klareringstjeneste, som er 100 % eiet av Mediebedriftenes Landsforening, MBL. Vederlagsinntektene går direkte til mediebedriftene og opphavsmennene/journalistene, med unntak av pengene frilanserne har rettigheter til. De går uavkortet til Fri-STUP. Selskapet ble etablert 19. oktober 2001 og har som formål å klarere bruk av digitale kopier. Med klarering er ment å gi sluttbrukere tillatelse mot betaling. Klareringstjenesten skal inngå langsiktige avtaler med sluttbruker om rett til bruk av opphavsrettslig beskyttet materiell i egen virksomhet samt inngå avtaler med nettagenter og klippbyråer. Klareringstjenesten skal videre overvåke og håndtere eventuelle rettighetskrenkninger. Selskapet er en non-profitt organisasjon der kopivederlagene skal, etter fratrekk av administrative kostnader, tilbakeføres til kildeeier. Privatkopiering Vederlag for privat kopiering fra etermediene på vegne av norske journalister. Vederlaget er en post på statsbudsjettet, men driftes av Norwaco. Midlene går til opphavsmenn innen etermediene etter søknad, og er ikke knyttet opp mot kompetansebygging. Administrasjonsvederlag NJ tar et administrasjonsvederlag for å dekke driftsutgiftene forvalte disse ordningene. Vederlaget er som hovedregel 10 % av vederlagsinntektene, og utgjorde kroner i 2011 som går inn i NJs resultatregnskap. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7

8 Bruk av vederlagsmidler på kompetansebyggende tiltak Tabellen nedenfor gir en oversikt over vederlagsmidlene som ble brukt på kompetansebyggende tiltak i Landsstyret fikk et eget notat om NJs samlede bruk av vederlagsmidler til sitt møte i oktober (sak ), så jeg går ikke nærmere inn på dette her. IJ* Journalistfaglige konferanser** Journalistfaglig i lokallagsregi** Fri-STUP Frilanskurs Kurs arbeidsledige Pressens Faglitterære Fond*** Totalt *I tillegg kommer 1,2 mill. fra Opp & Ut **Bevilgede midler - tilbakeførte midler for 2010 ikke motregnet ***Går direkte til PFF - ikke del av NJs regnskap Drift a) IJ: Foruten den direkte støtten går mye av pengene som er bevilget til kurs for frilansere til kursavgift på IJ. Det gjør i sin helhet også støtten til arbeidsledige. b) Journalistfaglige konferanser: i) Regionale konferanser: NJ bidrar i tillegg med bistand fra sekretariatet. Regnskapene skal enten føres av profesjonell regnskapsfører eller revideres av profesjonell revisor. ii) SKUP: Har daglig leder ansatt på full tid. Kjøper diverse administrative tjenester fra IJ. iii) Nordiske mediedager: Tre ansatte drifter konferansen. NJ bevilger reisestipend, men ingen annen støtte. c) Journalistfaglige konferanser i lokallagsregi: Driftes av lagene, regnskapet føres av NJs økonomiavdeling. d) Pressens Faglitteraturfond: Styre med to representanter fra NR og to fra NJ + varaer. IJ tilbyr administrasjonstjenester. Drives av Ragnhild Hjort, Cappelen Damm Akademiske. Administrasjonshonoraret er kroner (10 %). Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8

9 4. SWOT-analyse av EVU 1 -markedet for journalister Det er flere forskjellige etterutdanningsmuligheter for journalister. For å sortere ordningene bedre har utvalget sett på styrker, muligheter, trusler og svakheter i dagens ordninger. Metoden er kjent fra strategifaget. Vi har diskutert de forskjellige områdene og kommet fram til at vi kan karakterisere de forskjellige delene som vist under. Interne organisatoriske forhold: Eksterne forhold som påvirker tilbudet: Styrke: Hvilke styrker har tilbudet vårt i dag? Muligheter: Hvordan kan vi utvikle tilbudet, og i hvilken retning? Svakheter: Hvilke svakheter har tilbudet vårt i dag? Trusler: Hva kan true tilbudet til journalistene nå og i framtida? Fig 1: Modell for SWOT-analyse. Styrker: 1. Norske journalister blir en mer profesjonalisert bransje. I dag kreves det mer utdanning for å komme inn i bransjen. Personer med høy utdanning har en høyere terskel for å kalle kurs for etterutdanning, men samtidig vil de som allerede har utdanning i større grad se nytten av faglige påfyll enn de som har liten eller ingen utdanning. 2. Vi har en meget god EVU-ordning i STUP i MBL-området. Den er tariff-festet og kan ikke endres uten enighet mellom partene. 3. Bedriftene er i kraftig omstilling. Mange ser nå behovet for å oppdatere seg for å kunne holde på jobben. 4. Mange journalister er dyktige nettbrukere og kan ta i bruk nye e-læringsmetoder. Svakheter: 1. Mediebransjen er en ung akademisk bransje der utdanning verdsettes lite i forhold til andre kunnskapsbransjer. Det gir få økonomiske incitamenter for å ta EVU. 2. Medlemmene får dårligere tid til EVU-tiltak i arbeidstiden på grunn av større arbeidspress. 1 EVU= etter- og videreutdanning Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 9

10 3. En del av de medlemmene som virkelig kunne trengt EVU-tiltak, synes ikke de trenger det selv. 4. Tilbudene er altfor uoversiktlige. 5. Det er mange parter som har interesser i ordningene. Det kan gi lite fart i endringsprosesser. 6. Bransjen har vært for lite flink til å ta i bruk moderne e-lærings-metoder. Muligheter: 1. Mediebransjen trenger stadig mer kompetanse for å kunne lage innhold som oppleves som relevant for brukerne. 2. Gjennom å lage en kompetanseplan for bedriften kan man planlegge for lengre perioder og drive mer aktiv karriereplanlegging. 3. Livslang læring blir stadig mer aktuelt -> markedet utvides år for år. 4. Mulighet til å styrke tilbudet fra IJ. 5. Større fokus på kompetanse i samfunnet for øvrig øker også presset på journalister til å ta EVU. 6. I MBL-området medfører ny 39 mer planmessig tenkning og drøfting av kompetanseheving. 7. I bedrifter med ansettelsesstopp tvinges bedriftsledelsen til å bruke kompetanseheving mer strategisk i stedet for å ansette nye når det er kompetanse bedriften trenger (det skjedde mens NRK hadde ansettelsstopp). 8. Opprette egne kompetanseansvarlig i klubbstyrene, jamført med dagens midlertidansvarlig. 9. Nye måter å kommunisere på gir nye måter å få læring på med reduserte kostnader. Trusler: 1. Mediebedriftene får så dårlig økonomi at kompetansebudsjettet skrumper inn. 2. Finansieringen til IJ stoppes/reduseres kraftig, og bransjen står uten egen EVU-institusjon. 3. Bedriftenes økonomi er slik at de ikke har nok ressurser til å oppdatere sine ansatte. De velger heller å sparke og ansette nye medarbeidere med rett kompetanse. 4. Penger fra vederlagsmidler skrumper og de tariff-festede STUP-ordningene fjernes. 5. Det tenkes ikke systematisk på EVU i bedriftene strategier og arbeid. 6. Hvis dagens stipendordninger ikke klarer å bruke opp pengene, undergraves ordningene. 7. Bedriftsledelse og ansatte er så fokusert på daglig drift at kompetanseheving og utvikling kommer i bakleksa. 8. En konservativ bransje klarer ikke å endre seg hurtig nok i forhold til endringstakten i marked og teknologi. 9. I konsernene betraktes interne kurs- og opplæringsprogrammer som en konkurransefordel. Vil man dele det smarte man finner på? 10. Kan de som lager tilbud til bransjen i dag nok om nye måter å lære på? (E-læring, videokurs, m.m) Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 10

11 5 Kompetanseplanlegging Det finnes i dag ingen bransjeoverbyggene metode for kompetanseplanlegging. Utvalget har sett at kompetansekartlegging har blitt forsøkt brukt i enkelte bedrifter som en begrunnelse for å sparke folk. Vi mener kompetanseplanlegging er et viktig verktøy for å utvikle bedriften og den enkelte ansatte videre slik at man også i framtida er attraktiv arbeidskraft. Det er et ansvar som både ledelse og den enkelte ansatte må ta. I bransjen jobbes det nå for å systematisere kompetanseplanlegging i mange bedrifter og konserner. MBL har ingen konkrete systemer for dette. Utvalget mener NJ i samarbeid med MBL bør lage et rammeverk for kompetanseplaner som sikrer stor grad av deltakelse fra de tillitsvalgte. I avsnittet under vises en metode som kan være utgangspunkt for videre diskusjon. Hvorfor kompetanseplanlegging? Mediebedriftene står midt inne i et strategisk kvantesprang. Overgangen mellom trykte medier til digitale medier og sammensmeltingen av publiseringsplattformer er meget krevende fordi det også innebærer at man må finne forretningsmodeller som kan erstatte de lukrative forretningsmodellene bransjen har hatt. Kompetanseplaner gir en langsiktighet i kompetansetenking. Den kan avdekke kompetansemangler i en tidlig fase og gjøre det mulig å bruke dagens ansatte til å fylle de kompetansegap som oppstår i stedet for å kjøpe inn denne kompetansen i form av nyansettelser. Dessuten viser det seg at de som tenker systematisk på kompetanseheving er mer innovative. For å kunne jobbe mer effektivt, beholde kvalitet i innholdet, være sikre på at man har den rette kompetansen som kreves i framtidas mediebedrift er kompetanseplaner et viktig verktøy. Skal det være noen vits i slik kompetanseplanlegging er det viktig at tillitsvalgte er involvert på alle nivå, og at man diskuterer hvordan man kan bruke kompetanseheving strategisk med de tillitsvalgte. Kompetanseplaner tar utgangspunkt i de strategiske ønsker og mål man har for bedriften. En modell viser dette: Strategisk kompetansestyring Planlegging Gjennomføring Evaluering Bedriftens mål og kompetansemål Kartleggi Strategiplan Kompetansetiltak Eksterne/interne Resultat/effekt Kostnad/nytte Figur 1: Modell for tenking rundt kompetanseplanlegging. For den som er bekymret for mediebransjens manglende kompetanseplaner, er det kanskje en trøst at bare rundt 30 prosent av kommunene har det samme. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 11

12 Oppskrift på hvordan det kan gjøres: Trinn 1: Forankre kompetanseplanen inn mot strategiplanen - Sikre at kompetanseutvikling brukes som strategisk virkemiddel og ikke bare som personalpolitisk virkemiddel. - Tillitsvalgte må være med på utformingen for å forankre det hos ansatte - Kompetansekartlegging har fått en farlig klang i bransjen viktig å sikre at kompetanseplan er for å bygge opp, ikke rive ned. - Hvordan definerer vi kompetanse og hvordan verdsetter bedriften forskjellig kompetanse? o Sidestiller vi kunnskap og ferdigheter ut fra den enkeltes behov og utgangspunkt? - Hvordan skal rekruttering inngå som en del av kompetanseutvikling? Trinn 2: Hva ønsker vi å oppnå gjennom å styrke kompetansen - Hvordan kan overordnede mål i strategiplanen brytes ned til delmål der kompetanseutvikling kan bygge opp under arbeidet med å nå målene? o Hvilken personalpolitikk har bedriften som bygger opp under kompetanseutvikling Trinn 3: Kartlegging og vurdering - En start vil være å kartlegge kompetanse på avdelingsnivå opp mot de mål man har definert i trinn 2. - Kartleggingen må foregå på en slik måte at det ikke oppleves som en trussel for den enkeltes arbeidsplass, men som et virkemiddel for å gjøre den enkelte ansatte mer attraktiv i bedriften. Trinn 4: Analysere funn i kartleggingen - Kommer vi til å ha behov for dagens kompetanse i tida framover? o Her er alderssammensetning et viktig kriterium for å finne ut når denne kompetansen forsvinner ut. - Hvilken kompetanse er spesielt kritisk å videreføre for å oppnå bedriftens strategiske mål? - Hvilken kompetanse trenger vi mindre av for å oppnå bedriftens strategiske mål? - Hvilken kompetanse trenger vi mer av for å oppnå bedriftens mål? - Tillitsvalgte må være med på dette trinnet. Trinn 5: Lage konkrete kompetansemål - Det lages kompetanseplaner der analysene i trinn fire prioriteres. o Sjekk om kompetanseplanene er noe mer enn å videreføre allerede igangsatte tiltak - Kompetanse handler om hva hver enkelt ansatt tilegner seg av kunnskap. Derfor er det viktig at de også er med å utforme kompetansemål, både på enhetsnivå og individuelt. Trinn 6: Lage konkrete tilbud på individnivå - Lengre studier/kurs i hjemmeredaksjonen/kurs utenfor bedriften/hospitering/e-læring - Hvordan bruker vi kollegalæring få kolleger til å lese/se gjennom og gi tilbakemeldinger i prosessen. Hvordan bruker vi læring via refleksjon over det vi lager? Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 12

13 - Er arbeidstidsordningen tilrettelagt for læring? Det bør være pusterom i turnus som gir mulighet til læring, ikke bare produksjon - Tiltak må vurderes nøye ut fra kost/nyttetenkning. I ei tid med tøffere tidsprioriteringer er kanskje korte e-læringskurs på alt fra 10 min til tre timer noe som bransjen kan gå sammen om? - Kompetansebygging tar tid. Viktig at planene går over et visst antall år for å kunne måle effekt opp mot strategiplanene. Trinn 7: Evaluering - Må ha skissert hvordan man kan følge opp, vurdere kompetansetiltak slik at endringer kan gjøres underveis. - Evalueringer bør ta utgangspunkt i kompetansemålene som er satt, både overordnet og brutt ned på enkeltgrupper. - Her er medarbeiderundersøkelser og medarbeidersamtaler viktig verktøy for å finne effekten av kompetansetiltak. Grunnlaget for evaluering bør ta utgangspunkt i modellen for kompetansegapet. Bedriften med kompetansetiltak Kompetanse -gap Bedriften i dag Bedriften uten kompetansetiltak Gjennomføring av strategiplan i bedriften TID Hva skjer i bransjen? Så langt har utvalget snakket med Anne Setsaas i Amedia. De holder nå på å sy sammen et nytt system for kompetanseplanlegging etter at A-pressens gamle har ligget ubrukt i en rekke år. Hun trekker fram Moss avis som et eksempel på en bedrift som har gjort dette grundig. Der lages det profiler med opp til 100 beskrivelser. Det går på alt fra om man har kunnskap om hvordan man sender epost med bildevedlegg, kunnskap om VVP osv. Der er det både medarbeider og leder som vurderer hver Merknad [T3]: Håkon: Er det flere? Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 13

14 enkelt medarbeider. Hun mener det blir for komplisert til å kunne brukes i resten av konsernet. De vil nå bruke de grunnleggende utviklingssamtalen mellom medarbeider og nærmeste leder som utgangspunkt. Den følges opp systematisk etter at man har blitt enige om konkrete forbedringspunkter. Det ideelle er at det skal være tilgjengelig for leder og medarbeider hele tiden, og være så presist at målene er målbare. I journalistikken er det vanskeligere enn i kommersiell avdeling, men hun mener i hvor stor grad man behersker diverse verktøy i arbeidet kan være et parameter å måle journalister på. Videre sier Setsaas at Schibstedt har samme verktøuy som dem. Der har de interne trenere som trener opp folk til å formulere gode mål. Oppsummering: Det jobbes i bransjen for å forenkle kompetanseplanleggingen og få den inn i system. Utvalget mener vi bør lage et mønsteropplegg i samarbeid med MBL som sikrer tillitsvalgtes deltakelse i kompetanseplanleggingen, jfr. drøftingskravet som kom inn i siste revisjon av Journalistavtalen. Våre tillitsvalgte trenger også kunnskap om dette temaet for å gjøre en god jobb der. Vi må sikre at våre tillitsvalgte er med på å legge premisser for kompetanseplanlegging opp mot bedriftens strategier. Usikkerhetspunktet er om våre tillitsvalgte har kapasitet til å prioritere dette i en tid som preges av kamp mot nedbemanning og kutt i redaksjonene. Utvalget peker på at kompetanse er en helt avgjørende faktor for å kunne heve kvaliteten på journalistikken. Satsing på kompetanse er avgjørende for å gjøre medlemmene i stand til å utvikle seg til beste for journalistikken og for bedriftene. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 14

15 6 Bedre samordning av IJ og Stup Kompetanseutvalget mener det er grunnlag for bedre samarbeid og økt samordning mellom IJ og Stup. Mens IJs kjerne er å holde kurs, er Stup en finansieringsordning. Stup holder ikke kurs i egen regi, men bestiller og finansierer viktige kurs både i Norge og i andre land. IJ er og vil forhåpentlig alltid være hovedleverandør av kurs til Stup. Utvalget har gjennomgått ulike ideer til større samordning og gir her vår anbefaling: Ja til faste avtaler IJ og Stup bør inngå faste, gjerne to-årige avtaler der Stup del- eller fullfinansierer enkelte kurs. Slike kurs bør omhandle det vi kan kalle journalistikkens kjerneområde: Skriving, foto, research, kildekritikk, presseetikk, jus og offentlighet. Slike kurs kan holdes i IJs lokaler, eller i regi av lokallagene. Et slikt tilbud vil sikre at alle journalister har en mulighet til å delta på kurs, uavhengig av egen eller redaksjonenes økonomi. Likevel er det viktig å understreke at motivasjonen for å delta på disse kursene skal ligge hos journalisten, og at slike tilbud ikke skal erstatte bedriftenes ansvar for å sikre systematisk og kontinuerlig kompetanseheving. Bedriftens behov? MBL har over tid ønsket at en del av Stup-midlene kan finansiere bedriftsinterne kurs. Det er utvalget ikke enig i. NJ bør stå fast på at midlene er de ansattes penger, forhandlet frem gjennom mange lønnsoppgjør. Journalistfaglige konferanser? Utvalget har drøftet om Stup bør støtte de journalistfaglige konferansene med midler. Vi har konkludert med ikke å anbefale dette. NJ og NR bidrar med direkte støtte til konferansene i dag. Det bør etter NJs mening være arbeidsgiver som dekker resten av kostnadene som følger av at medarbeiderne bruker fritiden på kompetansebyggende tiltak. Det er gjort et stort arbeid de siste årene for å få etablert konferansene, gjøre dem til et samarbeidsprosjekt mellom NJ og NR, og for å få på plass en finansieringsmodell som fungerer. Derimot mener vi at Stup kan bidra med finansiering av IJ-kurs som legges i for- eller bakkant av konferansen. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 15

16 7 Hva er det behov for? For å kartlegge de opplevde behovene blant våre tillitsvalgte i et utvalg bedrifter og i lokallagene, inviterte vi dem til å melde inn sine behov. De fleste melder inn kompetansebehov som passer som IJ-kurs, men også noen som kan egne seg som STUP kurs arrangert av IJ. Det er viktig å påpeke at vi ikke har noe grunnlag for å si noe om hvor stort behovet for de forskjellige kursene er. Det er likevel noen områder vi kan peke på. Digital kompetanse og jobbing på nett går igjen. Både rene skrivekurs for nett, men også kurs i nettdramaturgi: Presentasjon av historier på nett, med video/bilde/grafikk. En utdyper det slik: Hvordan organiserer man en historie der poenger og plotpunkt kan fordeles på flere elementer, slik at deler av historien presenteres i tekst, andre deler i video, grafikk, tidslinjer osv. Og hvordan skaper man mest mulig dramaturgisk spenning, framdrift og sammenheng i et slikt miljø? I tillegg er den mobile reporteren og også VJ (foto for journalistene og journalistikk for fotografene) temaer som det pekes på. Det er tydelig at redaksjonene i stor grad har ønske om å lære seg digitale kompetanse, og at nettet har fokus i alle redaksjoner. Andre forslag er: Kurs i datastøttet journalistikk, databaser og sosiale medier. En svarer: Et basic nybegynner kurs i html5 for journalister uten programmeringsbakgrunn, for å lage appetittvekkende ting på nettet er vi helt avhengige av flere nettutviklere i redaksjonen. Men i tillegg hadde det vært en fordel om flere hadde grunnleggende kunnskaper om nettprogrammering slik at vi slapp å bruke utviklernes kapasitet på enkle grep eller tilpasninger som i mange tilfeller kunne være nok til å gjøre en nettsak atskillig mer interessant enn de ofte blir i dag. Det er også mange ønsker om spesialisering: Foto for fotografer, gravende journalistikk, kritisk sportsjournalistikk og tradisjonelle intervjuteknikk. Når det gjelder STUP er språkkurs veldig populært i NRK, og noe medarbeiderne helt klart ønsker seg. Det er kompetanse de føler de trenger oftere og oftere i journalistikken, men som bedriftene sjelden prioriterer. STUP kursene bør være en blanding av inspirasjon og læring. Det pekes videre på at det i journalistiske konferanser som SKUP, bør det være mer fokus på bildejournalistikk/foto og temaer som er rettet mot fotografer og andre bildejournalister. Lengden på kursene De fleste peker på at perfekt lengde på IJ kurs er 2 dager. Ikke fordi de ikke ønsker å gå på lengre kurs, men fordi det er vanskelig å ta fri fra jobben lenger enn det. Dette kan også bety at dersom kursene er interessante nok kan de tenke seg lengre kurs. På STUP kurs er det mer åpning for lengre kurs. I NRK er det vanlig med 14 dager til 3 uker permisjon som følge med STUP midlene. Det følger en rettighet på inntil 2 mnd Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 16

17 permisjon med lønn, men dette er bare blitt benyttet ett par ganger i løpet av de 20 årene ordningen har eksistert. Kunnskap om kurstilbudene Det er generelt god kunnskap om IJ, men mindre kunnskap om STUP og da spesielt i MBL-området. I NRK er STUP-ordningen bedre kjent. Det er flere som melder at oppfordring og oppmuntring fra ledelsen er viktig for at de skal søke kurs. Flere nevner dette med tid og dårlig samvittighet. Det virker som kurset skal være veldig godt for at man skal kunne forsvare å være borte eller ikke produsere innhold. Arbeidsrelevans er en annen viktig faktor. Svarene tyder på at NJ og IJ har en viktig jobb å gjøre når det gjelder å få ledelsen til å forstå nytten og viktigheten av at de ansatte deltar på kurs. Hvor bør IJ-kursene arrangeres? Dersom folk ikke trenger å ta hensyn til tiden, så er det åpenbart at de ansatte synes det er best å dra bort for å lære nye ting. Flere nevner at de foretrekker begge deler. I sum viser svarene at det bør være gode muligheter for å arrangere kurs andre steder enn på hjemplassen, men her spiller nok ledelsen en avgjørende rolle. Flere nevner også at kursholder i nærhet til arbeidsstedet er å foretrekke på grunn av tidspress. Lokallagene Vi sendte ut tre spørsmål til lokallagene. De lagene som svarte på forespørselen var Troms, Akershus, Oppland, Agder, Hedmark, Vestfold og Finnmark. De er alle positive til å kunne være med å arrangere IJ-kurs for sine medlemmer. På hva slags type kurs som kunne være aktuelle foreslås en lang rekke teamer: Kommunejournalistikk, lokalpatriotisme i lokale medier, lokaljournalistikk, valgkurset 2013, offentlighetslov og innsyn, postjournaler, datasøk, gravekurs, korrupsjon, krim/jus, når det plutselig smeller, sosiale medier, digital kompetanse, hvordan skrive gode nettsaker, praktisk rettede kurs inn mot det å produsere video og lyd, fotokurs, historiefortelling, sjangerlære økonomi, helt konkrete ting i kortere bolker, slik som noen timer med nyttige tips for KOSTRA-tall, regnskap, nyhetsjakt innen kultur (ikke bare forestillinger osv), språkkurs, den gode anmeldelsen, etikk - gjerne i forbindelse med aktuelle saker som overgrepssaker. På spørsmålet om kursene bør arrangeres i forbindelse med konferansehelger er lokallagene delt. Troms og Akershus som begge arrangerer henholdsvis Svarte natta og Gull og gråstein er negative til dette. De som mener dette kan være en god ide er Agder, Hedmark og Finnmark. Oppland og Vestfold er også skeptiske. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 17

18 8 Retningslinjer for bruk av vederlagsmidlene Gjennomgangen er et utdrag fra et notat som ble skrev til landsstyret i 2000 (LS-sak ). Prinsippene er de samme i dag. Noen tall og henvisninger er oppdatert. 8.1 NJ og vederlagsmidlene Innledning Dette notatet er en gjennomgang av rammene for hvordan NJ kan bruke vederlagsmidlene, hvordan NJ forvalter vederlagsmidlene i dag og forslag om hvordan vi kan disponere dem i årene framover. Når dette notatet leses er det viktig å ha i bakhodet at vederlagsmidlene ikke er NJs penger. Vederlagsmidlene er inntekter fra gjenbruk av redaksjonelt stoff laget av journalister. NJs rolle er å forvalte midlene på vegne av norske opphavsmenn som er journalister. Med journalister mener vi i dette notatet opphavsmenn som er eller kunne vært, organisert i NJ. Innenfor journalistbegrepet har vi da et vidt spekter av arbeidsområder. Vi antar at ca. 90 prosent av opphavsmennene i denne målgruppen for vederlagsmidler er organisert i Norsk Journalistlag. Grensedragningen innenfor det journalistiske fagområdet skjer først mot redaktørene, som får sine egne vederlagsmidler forvaltet av Norsk Redaktørforening. Dette notatet tar imidlertid ikke for seg all forvaltning av vederlagsmidler innenfor NJs arbeidsområde. Svært mye av dette håndteres lokalt etter reglene i Journalistavtalens 43. Vårt fokus er på midler samlet inn av klareringssentralene Kopinor og Norwaco, samt gjennom Bibliotekvederlagsordningen. Dette er kollektive midler som er samlet inn med hjemmel i Åndsverkloven og vedtektene til de enkelte medlemsorganisasjonene. Ordningene er etablert fra 1980 som et resultat av at lovgiver så behovet for å sikre opphavsmennenes rettigheter mot misbruk av stoff i kjølvannet utviklingen av fotokopieringsmaskiner og annet verktøy som gjorde mulig å massekopiere opphavsrettsbeskyttede verk for en billig penge samtidig som man ønsket å utnytte verktøyets enorme potensial når det gjelder å få spredd innholdet til allmennheten. Klareringsselskapene forhandler på vegne av alle opphavsmenn fram avtaler om vederlag med ulike aktører som kopierer beskyttede verk. Pengene fordeles mellom medlemsorganisasjonene etter en nøye beregnet fordelingsnøkkel. I 2011 hadde Kopinor ca. 240 millioner kroner til fordeling. Av disse ble ca. 8 millioner sendt videre til NJ. I tillegg fikk vi oversendt 1,8 million fra Norwaco og ca. 3,2 mill. i Bibliotekvederlag. Det er forvaltningen av disse pengene dette notatet dreier seg om: Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 18

19 Hvordan skal NJ sikre at landets journalister får størst mulig glede av vederlagsmidlene på kort og lang sikt. 8.2 Rettslig utgangspunkt Hovedregelen på dette området finner vi i Åndsverkslovens 2, som slår fast at den som lager et åndsverk har enerett til fremstilling av eksemplarer, også i endret eller bearbeidet form, samt å tilgjengeliggjøre det for allmennheten. Lovgiver har altså i utgangspunktet sikret opphavsmannen en individuell rett til forvaltningen av sitt verk også når det gjelder gjenbruk. Lovgiver så imidlertid at dette ville skape problemer i forhold til allmennhetens interesser og behov. Åndsverkloven inneholder derfor en rekke bestemmelser som beskjærer opphavsmannens suverene rett over sitt verk. Vi skal se litt nærmere på de som berører oss. Avtalelisens og tvangslisens For å få til en praktisk ivaretakelse av både opphavsmannens og allmennhetens interesser inneholder loven bestemmelser om avtalelisens (ål 36). Den åpner for at organisasjoner som representerer en vesentlig del av norske opphavsmenn på sitt område har rett til å forvalte opphavsrettighetene kollektivt på vegne alle opphavsmenn innenfor dette området. Dette forutsetter samtykke fra organisasjonens medlemmer. I NJ foreligger denne aksepten gjennom medlemskapet (NJs vedtekter 14). Lovgiver legger videre opp til at gjenbruken klareres kollektivt på vegne av alle opphavsmenn uavhengig av uttrykksform - gjennom klareringssentraler som dekker ulike gjenbrukskanaler, som fotokopiering (Kopinor) og kabelvederlag (Norwaco) innenfor vårt område. Kopinor og Norwaco har da mandat til å forhandle fram avtaler med private og offentlige organisasjoner, som gir dem rett til å kopiere opphavsrettsbeskyttede verk til en avtalt pris. I denne prosessen som forskyver rettighetene fra å være individuelle - knyttet opp til hver enkelt opphavsmann - til kollektive ordninger regulert gjennom avtalelisenser skjer det to ting som avgjørende for forståelsen av hvordan vederlagsmidlene forvaltes: Vederlagsmidlene som samles inn gjennom klareringssentralene knyttes ikke opp til den enkelte opphavsmann, men opp til et kollektiv av opphavsmenn. Måten volumet av kopiering måles på og måten vederlagsstørrelsen beregnes på gjør det praktisk umulig å føre vederlaget tilbake til opphavsmannen. Opphavsmennene innenfor dette kollektive stiller i utgangspunktet med like rettigheter overfor midlene som er samlet inn. I noen tilfeller, for eksempel ved utdeling av stipender, kan det legges vekt på kriterier som ansiennitet. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 19

20 Bibliotekvederlaget kommer i en annen kategori, ettersom opphavsmennene her er fratatt sine suverene rettigheter gjennom en såkalt tvangslisens (ål 38). Her betaler myndighetene et vederlag for at allmennheten skal ha tilgang til publisert materiale i bibliotekene, uavhengig av om opphavsmannen ønsker dette eller ikke. Systemene bidrar til større allmenngjøring og bruk av stoffet, som genererer inntekter til opphavsmennene. Det er inntekter fra den representative andel av fotokopieringen innenfor vårt område, som utgjør våre kopivederlagsmidler. Lovens ordning Medlemsorganisasjonene har en grunnleggende rett til å få overført kopivederlaget for så å bestemme hvordan vederlaget skal tilfalle rettighetshaverne. Hvilken form utdelingen skal ha følger ikke direkte av åndsverkloven. Oppgjøret kan enten skje i form av kollektive tiltak, individuelle tildelinger eller individuelle fordelinger. Kollektive tiltak er tiltak som kommer gruppen rettighetshavere til gode. Det kan være kurs, konferanser, markedsføringstiltak og lignende. Individuelle tildelinger er typisk reisestipendet, kurs og seminarer når den enkelte rettighetshaver etter søknad får tildelt plass. Individuelle fordelinger betyr at vederlagsmidlene fordeles direkte blant rettighetshaverne. NJ har av flere grunner ikke valgt å fordele vederlagsmidlene på en slik måte: For det første er en slik fordeling kostnadskrevende. For det andre vil vederlagsmidlene smuldre bort fordi den enkelte rettighetshaver vil motta en ubetydelig andel i snitt rundt 1000 kroner. Retningslinjer i lovforarbeidene Åndsverklovens forarbeider angir enkelte retningslinjer for fordelingen: I Ot prp nr 54 ( ) slås fast at: «Vederlaget for kopiering forutsettes disponert til kollektive formål, eventuelt også til fordeling blant rettshaverne i form av stipend, sosial støtte o. l.». Videre sier departementet i Ot prp nr 15 ( ) at: «anvendelse til rent kollektive formål må bare skje når formålet allment tilgodeser rettighetshaverne på området og ikke bare rettighetshavere som har tilknytning til organisasjonen». Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 20

NOTAT. Under finnes en utredning skrevet av Trond Idås i 2012, om bruken av vederlagsmidler.

NOTAT. Under finnes en utredning skrevet av Trond Idås i 2012, om bruken av vederlagsmidler. NOTAT Til: Arbeidsutvalget Fra: Gunhild Mohn Dato: 25.04.2014 Saksnummer: 14-274 Retningslinjer for bruk av vederlagsmidler NJ bruker i dag vederlagsmidler hovedsakelig på IJ, NJs reisestipend, journalistfaglige

Detaljer

NOTAT. Utkast til Økonomiske retningslinjer 2015-2017. Landsstyret Jahn-Arne Olsen Dato: 21.01.2015 Saksnummer: 15-13

NOTAT. Utkast til Økonomiske retningslinjer 2015-2017. Landsstyret Jahn-Arne Olsen Dato: 21.01.2015 Saksnummer: 15-13 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 21.01.2015 Saksnummer: 15-13 Utkast til Økonomiske retningslinjer 2015-2017 I. Økonomiske hovedmål for NJ 2015-2017 Inngangen til denne landsmøteperioden

Detaljer

NOTAT. Privatkopieringsvederlag: Fordelingsreglement og fordeling av vederlag fra utlandet

NOTAT. Privatkopieringsvederlag: Fordelingsreglement og fordeling av vederlag fra utlandet NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 27.01.2011 Saksnummer: 11-46 Privatkopieringsvederlag: Fordelingsreglement og fordeling av vederlag fra utlandet Arbeidsutvalget har behandlet de to vedtaksforslagene

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Sak 2013-69: Høringssaker NR-styret gjorde i sitt møte 3. november 2013 følgende vedtak: «Sekretariatet får fullmakt til å avgi høringsuttalelse om rapportering

Detaljer

NOTAT. Privatkopieringsmidler - forslag til fordeling 2005-2007

NOTAT. Privatkopieringsmidler - forslag til fordeling 2005-2007 NOTAT Til: Landsstyret i NJ Fra: Jahn-Arne Olsen og Tone Stidahl Dato: 20.10.2009 Saksnummer: 09-611 Privatkopieringsmidler - forslag til fordeling 2005-2007 Dette notatet bygger på en utredning om fordeling

Detaljer

NOTAT. Klareringtjenesten - telling av opphavsmenn. Landsstyret Jahn-Arne Olsen Dato: 20.10.2008 Saksnummer: 06-382

NOTAT. Klareringtjenesten - telling av opphavsmenn. Landsstyret Jahn-Arne Olsen Dato: 20.10.2008 Saksnummer: 06-382 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 20.10.2008 Saksnummer: 06-382 Klareringtjenesten - telling av opphavsmenn I dag får Frilansjournalistene i NJ 15 prosent av midlene som går fra Mediebedriftenes

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 20. januar 2012 i NJs lokaler Elin Floberghagen, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga. Jahn-Arne Olsen og Hilde Tretterud

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2010 NJ drift

Regnskap 1. halvår 2010 NJ drift NOTAT Til: LS Fra: AU, Jahn-Arne Olsen og Anne Hilde Thue Dato: 13.09.10 Saksnummer: 09-590 Kommentar til halvårsregnskapet og revidert budsjett 2010 Regnskap 1. halvår 2010 NJ drift Halvårs regnskap kroner

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 30. oktober 2012 i NJs lokaler Elin Floberghagen, Thomas Spence, Finn Våga og Åsne Haugli. Hege Iren Frantzen hadde meldt sykdomsforfall.

Detaljer

NOTAT. Her er det nødvendig å lage en plan for hvordan vi følger opp disse tiltakene.

NOTAT. Her er det nødvendig å lage en plan for hvordan vi følger opp disse tiltakene. NOTAT Til: Landsstyret Fra: Finn Våga og Hege Iren Frantzen Dato: 29.01.2014 Saksnummer: 13-660 Arbeid for fotografer - oppfølgingsplan Landsstyret i NJ vedtok at NJ skal: 1. Arbeide for at Arbeidsmiljølovens

Detaljer

NOTAT. Kommentarer til NJs halvårsregnskap og prognose for 2015

NOTAT. Kommentarer til NJs halvårsregnskap og prognose for 2015 NOTAT Til: LS Fra: AU, Torbjørn Brenna og Anne Hilde Thue Dato: 09.09.2015 Saksnummer: 15-588 Kommentarer til NJs halvårs og prognose for 2015 Både for NJ drift og for NJs vederlags viser ene for 1. halvår

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

Regnskap for Norsk Journalistlag for 2005 Oppløftende resultat god økonomi

Regnskap for Norsk Journalistlag for 2005 Oppløftende resultat god økonomi NOTAT Til: LS Fra: AU, Anne Hilde Thue og Jahn-Arne Olsen Dato: Oslo, 16. mars 2006 Saksnummer: 05-201 Regnskap for Norsk Journalistlag for 2005 Oppløftende resultat god økonomi Det framlagte regnskapet

Detaljer

STRATEGIPLAN vedtatt av styret 28. februar 2013

STRATEGIPLAN vedtatt av styret 28. februar 2013 STRATEGIPLAN vedtatt av styret 28. februar 2013 Stiftelsen Institutt for Journalistikk (IJ) er norske mediers eget kurs og kompetansesenter. IJ ble opprettet i 1975 av Norsk Journalistlag (NJ), Norsk Redaktørforening

Detaljer

NOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800

NOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800 NOTAT Til: Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800 Sammenslåing NJ og Journalisten Når Journalistens papirutgave legges ned, forsvinner

Detaljer

Dette har IJ gjort SWOT-analyse Brukerundersøkelser. Strategiarbeid IJ. SWOT 2006: Dette er IJs svakheter: SWOT 2006: Dette er IJs styrke:

Dette har IJ gjort SWOT-analyse Brukerundersøkelser. Strategiarbeid IJ. SWOT 2006: Dette er IJs svakheter: SWOT 2006: Dette er IJs styrke: Strategiarbeid IJ IJ-styret jobber med ny strategi for instituttet Avsluttes desember 06 LS/LR-innspill september/november Brukerundersøkelser/dybdeintervju + swotanalyse Dette har IJ gjort SWOT-analyse

Detaljer

NOTAT. Retningslinjer og økonomirutiner lokallag 2014. Landsstyret Gunhild Mohn Dato: 04.12.2013 Saksnummer: 13-803

NOTAT. Retningslinjer og økonomirutiner lokallag 2014. Landsstyret Gunhild Mohn Dato: 04.12.2013 Saksnummer: 13-803 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Gunhild Mohn Dato: 04.12.2013 Saksnummer: 13-803 Retningslinjer og økonomirutiner lokallag 2014 Økonomirutinene for FJ og lokallag ble sist revidert av LS 27. og 28. september

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariat: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg AU-seminar 15.-17. oktober 2008 i Berlin Elin Floberghagen, Kjetil Haanes, Terje Eidsvåg, Pål Hansen, Åsne Haugli. Jørn Wad deltok til lunsj

Detaljer

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Til behandling på SKUPs årsmøte 20. mars 2015 Visjon og målsetting Stiftelsens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk.

Detaljer

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 17. og 18. februar 2010

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 17. og 18. februar 2010 Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 17. og 18. februar 2010 Landsstyremøtet ble avviklet i NJs lokaler 17.2.2010 kl. 10.00 til 18.2.2010 kl 14.15. Dagsorden Sak 1 Landsstyresak 71 Åpning av landsstyremøtet

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 13. januar 2014 i NJs lokaler Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga og Katrine Strøm. Jahn-Arne Olsen og Hilde Tretterud

Detaljer

Regnskap for Norsk Journalistlag

Regnskap for Norsk Journalistlag NOTAT Til: Landsstyret Fra: Arbeidsutvalget, Jahn-Arne Olsen og Anne Hilde Thue Dato: Oslo, 19. mars 2012 Saksnummer: 11-292 for Norsk Journalistlag Overskudd også i NJs driftsregnskap for viser et overskudd

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 27. november 2013 i NJs lokaler Til stede: Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Katrine Strøm, Finn Våga (forlot møtet 13.30) og Stein Sneve. Sekretariatet: Jahn-Arne

Detaljer

NJs programmer. til NJs landsmøte 2001. Innholdsfortegnelse: Forslag til NJs utdanningspolitiske manifest

NJs programmer. til NJs landsmøte 2001. Innholdsfortegnelse: Forslag til NJs utdanningspolitiske manifest NJs programmer til NJs landsmøte 2001 Innholdsfortegnelse: Forslag til NJs utdanningspolitiske manifest 22.03.01 1 Landsstyrets forslag til NJs utdanningspolitiske manifest Vedtatt av NJs landsmøte 1997,

Detaljer

Smått er godt - kanskje

Smått er godt - kanskje Smått er godt - kanskje Småredaksjonsutvalgets innstilling 29. januar 2007 09.03.2007 Side 1 Innledning Småredaksjonsutvalget ble nedsatt etter klare innspill på lokallagslederkonferansen våren 2006. ene

Detaljer

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye?

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? NOTAT Til: Landsstyret Dato: 09.10.2012 Saksnummer: 12-533 Rekruttering strategi 2012 Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? Antallet medlemmer i NJ økte jevn og trutt frem til 2009. Man så opplevde

Detaljer

NOTAT. Dato: 31.05.2012 Saksnummer: 12-338 Elin Floberghagen og Håkon Okkenhaug

NOTAT. Dato: 31.05.2012 Saksnummer: 12-338 Elin Floberghagen og Håkon Okkenhaug NOTAT Til: Landsstyret Dato: 31.05.2012 Saksnummer: 12-338 Fra: Elin Floberghagen og Håkon Okkenhaug Stup-ledelse og administrasjon Mona Askerød sluttet som daglig leder i Stup 1. juni. MBL og NJ som eiere

Detaljer

Referat fra seminar i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra seminar i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra seminar i NJs Arbeidsutvalg 14.-16. september 2011 i Dublin Elin Floberghagen, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga, Åsne Haugli og Stein Sneve.

Detaljer

NJ - VEDERLAGSFOND REGNSKAP FOR 2011

NJ - VEDERLAGSFOND REGNSKAP FOR 2011 REGNSKAP FOR 2011 Note Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Kopivederlag 7 979 735 7 500 000 479 735 6 % Kabelvederlag 1 991 015 2 500 000-508 985-20 % Vederlag fra digital kopiering 92 291 92 291 0

Detaljer

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 16. og 17.september 2014

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 16. og 17.september 2014 Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 16. og 17.september 2014 Landsstyremøtet ble avviklet i NJs lokaler fra kl. 1030 til kl. 1730 den 16. september og fra kl. 9.00 til 12.30 den 17.september. Dagsorden

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 1. mars 2013 i NJs lokaler Elin Floberghagen, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga. Jahn-Arne Olsen og Hilde Tretterud deltok

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 15. mars 2012 i NJs lokaler Elin Floberghagen, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga. Jahn-Arne Olsen og Hilde Tretterud

Detaljer

Hvilke rettigheter og muligheter har ansatte når det gjelder kompetanseheving- og ny kompetanse etter HA eller HTA ved organisasjonsendringer

Hvilke rettigheter og muligheter har ansatte når det gjelder kompetanseheving- og ny kompetanse etter HA eller HTA ved organisasjonsendringer kunnskap gir vekst Hvilke rettigheter og muligheter har ansatte når det gjelder kompetanseheving- og ny kompetanse etter HA eller HTA ved organisasjonsendringer Hovedavtalen 22 Kompetanseutvikling 1. Ledelsen

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Tariffkrav NJ-MBL-2012

Tariffkrav NJ-MBL-2012 Tariffkrav NJ-MBL-2012 Tekstkrav fra Norsk Journalistlag 3. MAI 2012 Tekst krav MBL-NJ 2012 3.5.2012 1 1. Tekstkrav - vikarbyrå [Forklaring: Tekst i 1, nr 4, 2B og 2C med svart farge er identisk med resultatet

Detaljer

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 17. juni 2013

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 17. juni 2013 Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 17. juni 2013 Landsstyremøtet ble avviklet i NJs lokaler 17.-18. juni. Dagsorden: Sak 1 Landsstyresak 8 Åpning og godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 2 Landsstyresak

Detaljer

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 14.-15. oktober 2015

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 14.-15. oktober 2015 Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 14.-15. oktober 2015 Landsstyremøte ble gjennomført på Villa Grande (Bygdøy) kl. 10.00-18.00 14.oktober/ Torggata 5 kl. 09.00-10.15 15. oktober. Dagsorden Sak 1 Landsstyresak

Detaljer

NJs program 2007-2009

NJs program 2007-2009 NJs program 2007-2009 Forslag fra AU 27.02.2007: NJs formål og uavhengighet 1. Norsk Journalistlag skal ivareta medlemmenes økonomiske, sosiale, faglige og ideelle interesser. NJ vil aktivt forsvare organisasjonens

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Sak 2013-04: Trusler mot journalister og redaktører - veiledning Som omtalt i statusrapporten til styrets møte 4. desember 2012, ble det 9. januar avholdt

Detaljer

Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling

Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling Forslag Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling Nr 31, 32, 33 Landsmøtet 2013 12.-14. mars, Gardermoen TIL LM Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstilling Forslag til

Detaljer

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 8. 9. november 2011

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 8. 9. november 2011 Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 8. 9. november 2011 Landsstyremøtet ble avviklet i NJs lokaler 8. november kl. 10.00 til 17.00 og 9. november kl. 10.00 til kl. 14.30. Dagsorden Sak 1 Landsstyresak

Detaljer

NOTAT. Rapport fra Konferanseutvalget. Landsstyret Konferanseutvalget Dato: 11.05.2012 Saksnummer: 11-581. Til: Fra:

NOTAT. Rapport fra Konferanseutvalget. Landsstyret Konferanseutvalget Dato: 11.05.2012 Saksnummer: 11-581. Til: Fra: NOTAT Til: Fra: Landsstyret Konferanseutvalget Dato: 11.05.2012 Saksnummer: 11-581 Rapport fra Konferanseutvalget 1. Innledning Landsmøtet 2011 vedtok at NJ skal prioritere journalistfaglige konferanser

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 26. november 2008 i NJs lokaler Tilstede: Elin Floberghagen, Kjetil Haanes, Terje Eidsvåg og Pål Hansen Sekretariat: Jahn-Arne Olsen deltok på hele møtet. Anne Hilde

Detaljer

NOTAT. NJs tillitsvalgte i Mentor Media har søkt om at klubbene i konsert skal få konsernlagsstatus, jfr. NJs vedtekter 33 4. Søknaden følger vedlagt.

NOTAT. NJs tillitsvalgte i Mentor Media har søkt om at klubbene i konsert skal få konsernlagsstatus, jfr. NJs vedtekter 33 4. Søknaden følger vedlagt. NOTAT Til: NJs landsstyre Fra: Trond Idås Dato: 15.05.2015 Saksnummer: 15-393 Søknad om konsernlagsstatus for NJ i Mentor Media NJs tillitsvalgte i Mentor Media har søkt om at klubbene i konsert skal få

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 19. januar 2011 i NJs lokaler Elin Floberghagen, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen og Finn Våga. Jahn-Arne Olsen og Hilde Tretterud

Detaljer

NOTAT. Undersøkelsen er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), med seniorforsker Asbjørn Grimsmo som faglig ansvarlig.

NOTAT. Undersøkelsen er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), med seniorforsker Asbjørn Grimsmo som faglig ansvarlig. NOTAT Til: Fra: Landsstyret Arbeidsmiljøutvalget Dato: 21.01.2013 Saksnummer: 11-529 Rapport fra Arbeidsmiljøutvalget Forslag til tiltak Her følger Arbeidsmiljøutvalgets rapport til Landsstyret med en

Detaljer

Referat fra møte i NJs arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs arbeidsutvalg 3. desember 2012 i NJs lokaler Elin Floberghagen, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga. Jahn-Arne Olsen og Hilde Tretterud

Detaljer

Fordeling av vederlag i Kopinor

Fordeling av vederlag i Kopinor Fordeling av vederlag i Kopinor 1 GRUNNLAG FOR FORDELINGEN Fordelingen mellom organisasjonene skjer på grunnlag av statistiske undersøkelser av hva som blir kopiert forhandlinger mellom organisasjonene

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 6. og 7. des 06

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 6. og 7. des 06 Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 6. og 7. des 06 Landsstyremøtet ble avviklet i NJs lokaler 6.12 kl 10.00-17.30 og 7.12.2006 kl. 9.30 til 14.30. Dagsorden Sak 1 Landsstyresak 225 Åpning av landsstyret

Detaljer

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 23. april 2007

Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 23. april 2007 Landsstyremøte i Norsk Journalistlag 23. april 2007 Landsstyremøtet ble avviklet på Clarion Hotell Oslo Airport 23. april 2007 kl. 13.00 Dagsorden Sak 1 Landsstyresak 265 Åpning av Landsstyret ved Ann-Magrit

Detaljer

Protokoll vedrørende Avtaler om Opplysings- og Utviklingsordning i Spekter

Protokoll vedrørende Avtaler om Opplysings- og Utviklingsordning i Spekter Protokoll vedrørende Avtaler om Opplysings- og Utviklingsordning i Spekter År 2014, den 9. april, ble det holdt forhandlinger mellom Arbeidsgiverforeningen Spekter og Unio vedrørende revisjon av avtaler

Detaljer

VEDTEKTER GJELDENDE SIST ENDRET: 9. JUNI 2015. N:\Styre\Vedtekter BONO\Gjeldende vedtekter\vedtekter - gjeldende - sist endret 9 juni 2015.

VEDTEKTER GJELDENDE SIST ENDRET: 9. JUNI 2015. N:\Styre\Vedtekter BONO\Gjeldende vedtekter\vedtekter - gjeldende - sist endret 9 juni 2015. VEDTEKTER GJELDENDE SIST ENDRET: 9. JUNI 2015 N:\Styre\Vedtekter BONO\Gjeldende vedtekter\vedtekter - gjeldende - sist endret 9 juni 2015.docx Vedtekter for Billedkunst Opphavsrett i Norge SA Navn 1 Foretakets

Detaljer

Forvaltning av opphavsrettigheter i Norge

Forvaltning av opphavsrettigheter i Norge Forvaltning av opphavsrettigheter i Norge Åndsverkloven beskytter opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter Litterære, vitenskapelige og kunstneriske verk er vernet gjennom åndsverkloven lov om opphavsrett

Detaljer

Protokoll vedrørende Avtaler om Opplysings- og Utviklingsordning i Spekter

Protokoll vedrørende Avtaler om Opplysings- og Utviklingsordning i Spekter Protokoll vedrørende Avtaler om Opplysings- og Utviklingsordning i Spekter År 2014, den 7. april, ble det holdt forhandlinger mellom Arbeidsgiverforeningen Spekter og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Detaljer

Oversendte forslag fra landsmøtet

Oversendte forslag fra landsmøtet NOTAT Til: Landsstyret Dato: 28.05.2009 Saksnummer: 09-290 Fra: Elin Floberghagen Oversendte forslag fra landsmøtet - med innstilling fra AU Etter- og videreutdanning 1. Fra NJ i Schibsted Moderniser Institutt

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 23.-25. november 2010 Obrestad fyr Elin Floberghagen, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga, Åsne Haugli og Jørn Wad. Jahn-Arne

Detaljer

Nedbemanning. Styrkeløftet 30.11.15. Knut Skaslien

Nedbemanning. Styrkeløftet 30.11.15. Knut Skaslien Nedbemanning Styrkeløftet 30.11.15 Knut Skaslien Landsstyrets 10 bud: NJs prinsipper ved nedbemanning 1. Nei til nedbemanning Vær kritisk til bedrifts-/konsernledelsens analyse av virkeligheten og framtidsutsiktene.

Detaljer

: 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland RETNINGSLINJER FOR BINDINGSTID GRUNNET ØKONOMISK STØTTE TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING

: 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland RETNINGSLINJER FOR BINDINGSTID GRUNNET ØKONOMISK STØTTE TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. ADMINISTRASJONSUTVALGET 03.06.08 13/08 RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 28.mai 2013 i NJs lokaler Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga og Katrine Strøm. Jahn-Arne Olsen og Hilde Tretterud deltok

Detaljer

KOMPETANSEPLAN RAMMEPLAN FOR LEBESBY KOMMUNE

KOMPETANSEPLAN RAMMEPLAN FOR LEBESBY KOMMUNE KOMPETANSEPLAN RAMMEPLAN FOR LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Administrasjonsutvalget sak 446/08 DEL 1: INNLEDNING 1. Bakgrunn: Behov All forskning og statistikk tilsier at det kommer til å bli mangel på arbeidskraft

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

Referat fra møte i NJs arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs arbeidsutvalg Til stede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs arbeidsutvalg 12. mars 2014 i NJs lokaler Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga, og Stein Sneve. Jahn-Arne Olsen deltok på hele møtet

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-06-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-06-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-06-11 AJ Sak 2013-37 Kommende NR-arrangementer - møteplan Nedenstående møteplan for 2013-2015 er tilnærmet identisk med den som styret vedtok i sitt møte 2. april

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2008 NJ drift

Regnskap 1. halvår 2008 NJ drift NOTAT Til: Landsstyret Fra: AU. Anne Hilde Thue og Jahn-Arne Olsen Dato: 19.09.2008 Saksnummer: 07-397 Kommentar til halvårsregnskapet og revidert budsjett 2008 Regnskap 1. halvår 2008 NJ drift Halvårs

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 2.-4. oktober 2007 på Sommarøy, Tromsø Tilstede: Elin Floberghagen, Kjetil Haanes, Terje Eidsvåg, Pål Hansen og Åsne Haugli. Sekretariat: Jahn-Arne Olsen deltok på

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Notat om den nye tillitsvalgtopplæringa

Notat om den nye tillitsvalgtopplæringa Notat om den nye tillitsvalgtopplæringa Dette er saken: Tilværet som tillitsvalgt endres. Motpartene endres. Strukturen i mediebransjen endres vi har nye typer medier og nye eierstrukturer og dermed ny

Detaljer

vedrørende tariffrevisjonen 2006 Overenskomst for aviser, ukepressen, digitale medier og etermedier.

vedrørende tariffrevisjonen 2006 Overenskomst for aviser, ukepressen, digitale medier og etermedier. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-0056 mellom NORSK JOURNALISTLAG på den ene side og MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING på den annen side vedrørende tariffrevisjonen 2006 Overenskomst for aviser, ukepressen,

Detaljer

Mediebedriftenes Landsforening

Mediebedriftenes Landsforening Medielønn Mediebedriftenes Landsforening i samarbeid med NJ NORSK JOURNALISTLAG Veiledning for utfylling av lønnsstatistikk for redaksjonelle medarbeidere 03.01.2014 bruk-1a.doc MEDIELØNN Veiledning for

Detaljer

NOTAT. NJs ansettelsespolitikk - noen hovedlinjer. Landsstyret Jahn-Arne Olsen Dato: 19.09.2008 Saksnummer: 08-303

NOTAT. NJs ansettelsespolitikk - noen hovedlinjer. Landsstyret Jahn-Arne Olsen Dato: 19.09.2008 Saksnummer: 08-303 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 19.09.2008 Saksnummer: 08-303 NJs ansettelsespolitikk - noen hovedlinjer Dette notatet tar sikte på å etablere noen grunnleggende prinsipper for den framtidige

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 8-9. januar 2015 i NJs lokaler Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga og Stein Sneve. Jahn-Arne Olsen og Hilde Tretterud deltok

Detaljer

En guide. i etter- og videreutdanning i energibransjen

En guide. i etter- og videreutdanning i energibransjen En guide i etter- og videreutdanning i energibransjen Innledning Energibransjen er en viktig del av løsningen på klimautfordringen. Det er avgjørende at de ansatte i bransjen har den nødvendige kompetansen

Detaljer

Sak 2013-44 Regnskapsrapport per 31. august 2013

Sak 2013-44 Regnskapsrapport per 31. august 2013 Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-09-19 Oslo AJ Sak 2013-44 Regnskapsrapport per 31. august 2013 Vedlagt følger oppstilling for driftsregnskap og balanse per 31. august. Grunnet periodisering av så

Detaljer

MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING

MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING i samarbeid med NJ NORSK JOURNALISTLAG Veiledning for utfylling av lønnsstatistikk for redaksjonelle medarbeidere 08.01.2016 bruk-1 Mediebedriftene Veiledning for utfylling

Detaljer

JOURNALISTEN BA ÅRSBERETNING FOR 2002

JOURNALISTEN BA ÅRSBERETNING FOR 2002 BA ÅRSBERETNING FOR 2002 Bedriften produserer Journalisten på nett og papir og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede og er lagt til grunn for årsregnskapet. Arbeidsmiljøet

Detaljer

Lokal lønnspolitikk. Ut fra HTA kap. 3.2, utledes en lokal lønnspolitikk med tilhørende bruk av kriterier.

Lokal lønnspolitikk. Ut fra HTA kap. 3.2, utledes en lokal lønnspolitikk med tilhørende bruk av kriterier. Lokal lønnspolitikk Bakgrunn; Lønnspolitikken er en del av Etnedal kommunes samlede arbeidsgiver- og personalpolitikk. Hovedtariffavtalen i kommunal sektor ligger til grunn for all lønnsfastsettelse i

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 24. november 2011 i NJs lokaler Elin Floberghagen, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga. Jahn-Arne Olsen og Hilde Tretterud

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 8. september 2009 kl. 9 i NJs lokaler Tilstede: Elin Floberghagen, Thomas Spence, Finn Våga, Hege Iren Frantzen Sekretariat: Jahn-Arne Olsen og Hilde Tretterud deltok

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 10. juni 2010 kl 08.30 i NJs lokaler Elin Floberghagen, Thomas Spence, Finn Våga, Hege Iren Frantzen Hilde Tretterud deltok under

Detaljer

LM-sak 7-11 Samfunnsviternes EVU-tilbud

LM-sak 7-11 Samfunnsviternes EVU-tilbud LM-sak 7-11 Innledning Landsmøtet 2009 vedtok i LM-sak 14-09 at hovedstyret skulle utrede foreningens EVUtilbud. Landsmøtet nedsatte i samme sak en arbeidsgruppe som skulle utrede foreningens EVU- tilbud

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariat: 13. mars 2008 kl. 10.00-16.00 Elin Floberghagen, Kjetil Haanes, Terje Eidsvåg og Åsne Haugli. Forfall: Pål Hansen Deltok på hele møtet: Jahn-Arne

Detaljer

Protokoll fra møte i NJs arbeidsutvalg

Protokoll fra møte i NJs arbeidsutvalg Deltok: Sekretariatet: Dagsorden: Protokoll fra møte i NJs arbeidsutvalg 17. juni 2015 kl. 10-14 videokonferanse/njs lokaler Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Stein Sneve og Britt-Ellen Negård. Sekretariatsleder

Detaljer

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015) Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets

Detaljer

Mal for omstillingsavtale

Mal for omstillingsavtale Mal for omstillingsavtale KMD har i samråd med hovedsammenslutningene fastsatt følgende reviderte mal for omstillingsavtale med virkning fra 1. januar 2014. Innledning: Formålet med malen er å få klargjort

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 22. mai 2014 i NJs lokaler Til stede: Thomas Spence, Hege Iren Frantzen og Finn Våga. Sekretariatet: Jahn-Arne Olsen (unntatt punkt 10) og Hilde Tretterud (unntatt

Detaljer

Regnskapsoversikt for NKFs lokallag for 2014

Regnskapsoversikt for NKFs lokallag for 2014 Til lokallagsleder Rundskriv L 04-2015 Oslo 5. mars 2015 Regnskapsoversikt for NKFs lokallag for 2014 Hvert år tilbakeføres en del av medlemskontingenten som er overfører til NKF sentralt, tilbake til

Detaljer

OSLO JOURNALISTKLUBB

OSLO JOURNALISTKLUBB RESULTATREGNSKAP Note 2002/2003 2001/2002 DRIFTSINNTEKTER: Medlemskontingent kr 0 kr 374.760 Tilskudd NJ drift (inkl. vederlagsmidler 01/02) 1.011.342 598.907 Tilskudd fra NJ vederlagsmidler 134.036 0

Detaljer

NOTAT. Pressestipend - sammenslåing og forenkling. Landsstyret Jahn-Arne Olsen Dato: 17.03.2006 Saksnummer: 06-134

NOTAT. Pressestipend - sammenslåing og forenkling. Landsstyret Jahn-Arne Olsen Dato: 17.03.2006 Saksnummer: 06-134 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 17.03.2006 Saksnummer: 06-134 Pressestipend - sammenslåing og forenkling NJ og NR har en tid samarbeidet for å slå sammen og forenkle arbeidet knyttet

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 26. oktober 2011 i NJs lokaler Elin Floberghagen, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga. Jahn-Arne Olsen deltok på hele møtet.

Detaljer

NORSK JOURNALISTLAG ÅRSBERETNING FOR 2014

NORSK JOURNALISTLAG ÅRSBERETNING FOR 2014 ÅRSBERETNING FOR 2014 Norsk Journalistlag (NJ) er en fagforening for norske journalister. Organisasjonen holder til i lokaler i Torggata 5, i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og er lagt

Detaljer

1.Prosjektinformasjon

1.Prosjektinformasjon PROSJEKTKONTRAKT KLINISK KORTTIDSSTIPEND NR. ${prosjektnummer}-${år} for prosjektet ${prosjekt tittel} mellom Kreftforeningen og ${ansvarlig institusjon} 1.Prosjektinformasjon Prosjekt ID: ${prosjektnummer}

Detaljer

NOTAT. 37. NJs valgte ledelse NJs leder og nestleder kan arbeide på heltid i lagets tjeneste. Lønn og andre betingelser fastsettes av landsstyret.

NOTAT. 37. NJs valgte ledelse NJs leder og nestleder kan arbeide på heltid i lagets tjeneste. Lønn og andre betingelser fastsettes av landsstyret. NOTAT Til: Landsstyret Fra: Thomas Spence og Hege Iren Frantzen Dato: 12.05.2015 Saksnummer: 15-334 Oppgaver og mandat for NJs lønnsutvalg Ved starten av hver landsmøteperiode bør landsstyret gjennomgå

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 4. september 2012 i NJs lokaler Elin Floberghagen, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga. Jahn-Arne Olsen og Hilde Tretterud

Detaljer

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på

Detaljer

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra møte i NJs Arbeidsutvalg 16. oktober 2013 i NJs lokaler Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga, og Katrine Strøm. Jahn-Arne Olsen og Hilde Tretterud

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Studenthåndboka. Norsk Journalistlag Student 2015

Studenthåndboka. Norsk Journalistlag Student 2015 Studenthåndboka Norsk Journalistlag Student 2015 Utgitt av Norsk Journalistlag Student Høst, 2015 Redaktør: Synne Pernille Jakobsen Design: Eirik Tufteland Kroken Skrevet av: Ådne Sinnes og Eirik Tufteland

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer