NJs programmer. til NJs landsmøte Innholdsfortegnelse: Forslag til NJs utdanningspolitiske manifest

Transkript

1 NJs programmer til NJs landsmøte 2001 Innholdsfortegnelse: Forslag til NJs utdanningspolitiske manifest

2 Landsstyrets forslag til NJs utdanningspolitiske manifest Vedtatt av NJs landsmøte 1997, revidert av LM 2001 JOURNALISTERS UTDANNING 1. NJs utdanningspolitikk skal fremme:?? Samfunnets behov for journalistikk av høy kvalitet.?? Den enkelte journalists faglige utvikling, trygghet og integritet.?? Redaksjonskollektivets samlede kompetanse og dets miljø for læring og faglig utvikling.?? Mediebedriftenes økonomi og lønnsomhet, som grunnlag for trygge arbeidsplasser og en bedre journalistikk. NJ skal fremme forskning og faglig utviklingsarbeid innen journalistikk. Kommentar: Flyttes til pkt. 4, som blir et eget pkt om forskning og fagutvikling 2. Kunnskapsnivået og utviklingstakten i samfunnet øker. Publikum har mer kunnskap enn tidligere, og teknologien har økt kildetilgangen også for leserne. Dette innebærer at journalisters kompetanse stadig må utvikles og fornyes. Grunnutdanning skal gi nye journalister et solid grunnlag for å tre inn i yrket. Journalisters etter- og videreutdanningssystemer må ytterligere videreutvikles og utvides. Særlig må videreutdanningsperspektivet styrkes, vi må tilegne oss nye kunnskaper og ny kompetanse underveis i arbeidsdagen som journalist. NJ skal i samarbeid med bransjens organisasjoner og institusjoner utvikle strategier for livslang læring. Faglig utvikling skjer ikke bare gjennom utdanning og videreutdanning, kompetansearbeidet innad i mediebedriftene må også forsterkes og systematiseres. NJ vil fremme krav om økt offentlig innsats innen forskning og fagutvikling av journalistikken, samt til journalisters etter- og videre utdanning. Kompetanse fra utlandet bør i større grad trekkes inn i arbeidet med kompetanseheving både i utdanningsinstitusjonene og ved etterutdanning i og utenfor mediebedriftene. Kommentar: Siste avsnitt er tidligere pkt (Før pkt 4) Hensynet til ytringsfrihet og mediemangfold gjør at NJ vil bevare journalistikk som et fritt yrke uten bestemte, formelle utdanningskrav. Prinsippet står dermed ikke i motsetning til. kravet om best mulig utdanning for journalister, og om gode etter- og videreutdanningsmuligheter. Forskning og fagutvikling Kommentar: Ny overskrift

3 4. NJ skal fremme forskning og faglig utviklingsarbeid innen journalistikk. Forskningen om journalistikkens produksjonsforhold, arbeidsprosesser, samt om journalistikkens resultater og virkninger bør prioriteres. Kvaliteten i grunn- utdanningen, og etter- og videreutdanningen vil bl. a. avhenge av forskning og fagutvikling. NJ støtter derfor arbeidet med å utvikling av et hovedfag og forskerutdanning i journalistikk. Myndighetene må ta behovet for faglig utvikling på utdanningsinstitusjonene mer alvorlig. NJ vil fortsatt ha et særlig ansvar for utviklingen av Institutt for Journalistikk, nå også som forsknings- og fagutviklingsinstitusjon. Kommentar: Tidligere punkt 3. Forskerutdanning nevnes. Språklig endringer. Nest siste setning er hentet fra pkt. 13. Ny siste setning som oppsummerer NJs politikk vedr. IJ, jfr. tilslutningen til stifterutvalgets innstilling. Journalisters grunnutdanning: 5. Journalistikk er uavhengig formidling av sak, synspunkter og prosedyrer i samfunnet. Journalistikk krever derfor: god allmennutdanning og bred samfunnserfaring, en bevisst holdning til yrkesrollen og innsikt i medienes funksjon i samfunnet, innsikt i journalistiske arbeidsmetoder. Grunnutdanningene bør ikke bare forberede studentene for jobb på kort sikt, men også være en forberedelse til videre faglig utvikling gjennom et helt yrkesliv. 6. NJ går inn for opptakskriterier som vektlegger yrkespraksis og tidligere skolegang ved opptak til grunnutdanningene. NJ støtter innføring av opptaksprøver, som kan være med på å sikre godt motiverte og kvalifiserte journaliststudenter i framtida. NJ støtter forslaget om tre års prøveperiode med opptaksprøver ved journalistutdanningen ved Høyskolen i Oslo. Kommentar: Oslo-forslaget er vel nærmest parkert. Formuleringen gjøres generell. 7. Studentene ved NJ-godkjente utdanningssteder i journalistikk må sikres tilstrekkelige praksisplasser, kvalifisert veiledning og skikkelig oppfølging i sin praksisperiode. Kommentar: Oppdatering for kvalifisert veiledning, jfr. ny bestemmelse i NAL/UAoverenskomsten

4 8. NJ støtter skal arbeide for igangsetting av en permanent journalistutdanning for samer i Norden. Gjennomføringen må skje i samarbeid med samisk høgskole og de etablerte journalistutdanningsinstitusjonene. Kommentar: Utdanningen er etablert. 9. START-opplæringen ved IJ bør utvides og tilbys alle nyansatte redaksjonelle medarbeidere uten journalistutdanning. Ordningen bør bli obligatorisk i løpet av kort tid. Kommentar: Spesifiseringen ved IJ bør utgå. NJ har i NAL/UA-avtalen prinsipielt åpnet for andre START-tilbydere. Journalisters etter- og videreutdanning: 10. NJ støtter en reform for å gi arbeidstakerne bedre vilkår for etter- og videreutdanning. Journalister har, med det samfunnsansvaret som følger yrkesutøvelsen, et stort behov for faglig ajourføring og fornyelse og utvikling. NJ må legge til grunn at journalisters muligheter for etter- og videreutdanning fortsatt bør ligge på et høyt nivå, også i forhold til andre grupper. For å kunne gi journalistene nødvendig yrkesfaglig fornyelse, er det jevnlig behov for permisjon med full lønn til studier. NJ skal fortsette arbeidet med i sikre medlemmer i alle medier reell mulighet til etter og videreutdanning, fortrinnsvis gjennom felles bransjeordninger for utdanningsstøtte og permisjon. Landsstyret bør i perioden kontinuerlig følge arbeidet med etter- og videreutdanningsreformen, og med utgangspunkt i NJs program utvikle en politikk på området, med sikte på hovedoppgjøret i NJ må stille krav til bedriftene om tilretteleggelse og finansiering av kompetanseutvikling i redaksjonene.landsstyret må diskutere hvordan utdanningskravene skal prioriteres opp mot lønnskrav, slik at strategien er klar hvis dette blir en aktuell problemstilling. NJ bør arbeide for at også frilanserne får nytte av etter- og videreutdanningsreformen. Kommentar: : Oppdatering for status i tariffarbeidet, etter NAL/UA-avtalen. To avsnitt delvis gjennomført, gjennom NAL/UA-oppgjøret Etter- og videreutdanningstilbudene for journalister bør legges opp slik at journalister har mulighet for å tilegne seg både ferdigheter samt bredde og dybdekunnskap, innen journalistfaglige områder og på andre områder. Journalistfaglig EVU bør gis på helt grunnleggende nivå som obligatorisk START-tilbud for de uten fagutdanning eller som selvvalgt fordypning innen for eksempel; kildeferdighet, sjangertyper, gravende journalistikk, presseetikk, pressejus, etc

5 Journalistfaglig etter- og videreutdanning bør vurdere å gi journalister med utenlandsk bakgrunn START-tilbud som følge av NJs program om å integrere disse. Etter- og videreutdanning på andre områder skal gi breddekunnskap innen et samfunnsfelt eller dybdekunnskap innen helt spesielle områder. EVU-tilbudene har som generelt siktemål å oppøve journalistenes analytiske evner og gjennom det evnen til å se og løse nye oppgaver; "metakompetanse". Journalister må ta ansvar for egen læring. Det må bli slik at det er et mål blant journalister å kontinuerlig fornye og oppdatere kunnskaper - det å være journalist fordrer fornyelse og ny kunnskap gjennom hele yrkeskarrieren. Sosiale ferdigheter blir ofte undervurdert i journalistyrket. Teamarbeid, og evnen til å utvikle journalistiske produkter gjennom samarbeid er helt fundamentalt i en effektiv redaksjon. På samme måte er kompetansekravene til redaksjonelle ledere og mellomledere undervurdert i mange bedrifter. Også på dette området må det utvikles etter - og videreutdanningsopplegg som er åpne for alle redaksjonelle medarbeidere. 12. Etter- og videreutdanning må bygge på individuell motivasjon. Den skal ikke bygge på eller øke avhengighetsforholdet til en enkelt arbeidsgiver. Journalister må selv kunne velge utdanningsområde, uavhengig av vedkommendes aktuelle arbeidsområde eller av arbeidsgiverens disposisjoner. Videreutdanning må vurderes i vid forstand, gi viktige impulser til personlig utvikling som gjør journalisten bedre og mer kreativ. Studiepermisjonsordningen må utvikles videre og sikres tilstrekkelig finansiering. Kommentar: Siste setning dekkes av ny formulering i pkt NJ vil arbeide for å sikre og utviklebygge IJ's rolle som etter- og videreutdanningsinstitusjon på journalistikkens område. IJ må sikres tilstrekkelige midler til fagutvikling og forskning. Kommentar: Siste setning flyttet til pkt NJ vil samarbeide med andre tilbydere av etter- og videreutdanningtilbud som kan være relevant for journalister (universitetene, høgskolesektoren, journalistutdanningene, fjernundervisning, opplysningsorganisasjoner). NJ må vil være pådriver arbeide for etablering av kompetansegivende ettervidereutdanningskurs i universitets og høgskolesektoren med spesiell relevans for journalister. Kommentar: Punkt 14 inngår i punkt 13. Programfester NJs rolle overfor U&H, inkludert samarbeidsprosjekter med IJ. Kravet om formelt kompetansegivende er ingen hovedsak, og tas ut. Vekttall vil uansett komme, ut fra U&H-sektorens finansiering

6 Kompetanseutvikling i mediebedriftene For å få mer kraft i kompetanseutviklingen trengs fokus på arbeidsledelse og organisasjonsformer. Arbeidet med ledelsesutvikling og med lederutdanning må økes Kompetanseutvikling innebærer et bevisst vekselspill mellom bl.a.: arbeidsoppgavenes organisering, faglig evaluering, tilbakemelding og diskusjon, opplæring, internt og eksternt, videre studier (videreutdanning). I mange redaksjoner er dette vekselspillet dårlig utviklet. Pressens organisasjoner, arbeidsgiverne, de enkelte bedrifter og redaksjonsklubbene må engasjere seg sterkere i disse spørsmålene, ikke minst i lys av de muligheter en etter- og videreutdanningsreform kan gi. NJ skal arbeide for å kartlegge og analysere faktorer som hemmer og faktorer som kan fremme kompetanseutvikling i mediebedriftene. NJ ønsker å samarbeide med redaktørenes og utgivernes organisasjoner for å utrede betingelser for bedre læringskulturer i mediebedriftene Det er behov for større kraft og mer forpliktelser i kompetanseutviklingsarbeidet. Ulike tiltak kan være aktuelle:?? Lokale ordninger, evt. avtaler, om kompetanseplanlegging.?? Utdanningsansvarlige i redaksjonen.?? Opplærings- eller kompetanseregnskap. NJ vil arbeide for at det inngås avtaler om kompetansekartlegging og -tiltak. Avtalene må ivareta bransjens spesielle forhold, inkludert pressens samfunnsrolle. 18. NJ skal vurdere å opprette et eget utdanningsfond som skal sikre alle NJ-medlemmer like muligheter til å gjennomføre videre- og etterutdanning. 19. Kompetanse fra utlandet bør i større grad trekkes inn i arbeidet med kompetanseheving både i utdanningsinstitusjonene og ved etterutdanning i og utenfor mediebedriftene. Kommentar: Flyttet til slutt i pkt