NOTAT. Undersøkelsen er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), med seniorforsker Asbjørn Grimsmo som faglig ansvarlig.

Transkript

1 NOTAT Til: Fra: Landsstyret Arbeidsmiljøutvalget Dato: Saksnummer: Rapport fra Arbeidsmiljøutvalget Forslag til tiltak Her følger Arbeidsmiljøutvalgets rapport til Landsstyret med en kortfattet gjennomgang av hovedfunnene i den delen av undersøkelsen som omhandler trusler og det grenseløse arbeidet, og forslag til tiltakspunkter til behandling på landsmøtet i mars. I midten av februar kommer hovedrapporten fra undersøkelsen som utarbeides av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Landsstyret ga på sitt møte i februar 2012 utvalget fullmakt til å gjennomføre en arbeidsmiljøundersøkelse blant NJs medlemmer, i tråd med LM-vedtaket Undersøkelsen inngår i serien av arbeidsmiljøundersøkelser NJ har gjennomført hvert tiår siden Til forskjell fra tidligere år ønsket MBL og NR ikke å delta i et samarbeid om 2012-undersøkelsen. NR deltok likevel på den delen av undersøkelsen som omhandlet trusler mot journalister, redaktører og redaksjoner. Undersøkelsen har følgende hovedtemaer: 1. 24/7-journalisten 2. Den psykologiske arbeidskontrakten 3. Omstilling/nedbemanning 4. Den nye journalistrollen Undersøkelsen er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), med seniorforsker Asbjørn Grimsmo som faglig ansvarlig. NJs Arbeidsmiljøutvalg består av Finn Våga (leder), Anne Berit Larsen, Jan Børge Leirvik, Andreas Nielsen og Trond Idås (sekretær). Utvalgsmedlem Carine Johansen ba seg fritatt i perioden. Gunhild Mohn og Mari Torsdotter Hauge har deltatt i deler av arbeidet fra sekretariatets side. Forsker Astrid Gynnild og journalist Alexander Berg har bidratt med råd og innspill til utvalget.

2 Budsjettrammen for undersøkelsen er kroner. Det er sendt søknad til Rådet for anvendt medieforskning (RAM) om støtte til å videreføre forskningen på den delen av materialet som omhandler Den nye journalistrollen. Søknaden er ikke ferdigbehandlet når dette skrives. Videre er det søkt om støtte fra Fritt Ord til trussel-seminarer på de journalistfaglige konferansene høsten 2012 og våren Denne søknaden ble avslått. Med utgangspunkt i funnene i undersøkelsen og truslene mot norske redaksjoner høsten 2012, har SKUP fått støtte fra Fritt Ord til å gjennomføre dybdeintervjuer med journalister og redaksjonelle ledere om trusler og trusselhåndtering. Resultatene legges fram på årets SKUP-konferanse. Intervjuene gjennomføres av Kjetil Stormark. Prosjektgruppen består for øvrig av Trond Idås (leder), Lillian Vambheim, Marit Torsdotter Hauge og Jens Egil Heftøy. Trussel-undersøkelsen Undersøkelsen inneholdt et sett med spørsmål som kartla omfanget av sjikane, trusler og vold mot journalister og redaktører. Det er første gang NJ og NR kartlegger omfanget av trusler mot redaksjonelle arbeidere. Undersøkelsen viste at ca. 20 prosent av alle journalister er blitt truet i løpet av de siste fem årene. Andelen er naturlig nok høyere blant de som er i direkte kontakt med kilder og publikum, og spesielt blant krimjournalister hvor 6 av 10 svarer at de er blitt truet i løpet av denne perioden. Undersøkelsen etterlater et inntrykk av at problemet er økende som følge av at journalister er blitt mer tilgjengelig for publikum via smarttelefoner, sosiale medier og kommentarfelt på nettutgavene. Denne delen av undersøkelsen er fulgt opp med seminarer på Sommerkonferansen, Hauststormen og NRKJs årsmøte, og blir også et hovedtema på SKUP (se over). I tillegg er den fulgt opp gjennom et samarbeid med NR om å utarbeide felles råd til redaksjoner som blir truet. Landsstyret har fått dette som en egen sak og med et sakspapir som går litt dypere inn i problemstillingen, og hvor også hovedfunnene fra undersøkelsen følger med. I tillegg viser undersøkelsen at mange av de som sjikaneres, trues og utsettes for vold opplever at det er vanskelig å ta opp dette problemet med kolleger og ledelse. Bare 1 av 3 svarer at de fikk god hjelp av kolleger i denne situasjonen. Under halvparten følte at ledelsen håndterte saken på en god måte Bare 1 av 4 voldssaker ble politianmeldt. Bare 1 av 10 sjikane- og trusselsakene ble politianmeldt. N o r s k J o u r n a l i s t l a g, P o s t b o k s , O s l o S i d e 2

3 NR og NJs hovedregel er at redaksjonene skal ha 0-toleranse overfor trusler og vold mot redaksjonelle medarbeidere og redaksjoner. Sakene skal anmeldes med mindre det er snakk om ubetydeligheter. Resultatene viser at bransjen er et stykke unna å følge denne linjen. Etter utvalgets oppfatning er det behov for å prioritere arbeidet på dette området i perioden som kommer. Journalist 24/7/365 NJs arbeidsmiljøundersøkelse 2012 gjenspeiler følgende utviklingstrekk i mediebransjen: Folks medievaner vris mot smarttelefoner, lesebrett og PCer, noe som har ført til en kontinuerlig etterspørsel etter redaksjonelt innhold gjennom døgnet, gjennom uka, gjennom året. o Stadig mer av mediekonsumet skjer tidlig på morgenen og på kveldstid. Mediebedriftene legger om redaksjonens arbeidsform for å møte denne etterspørselen gjennom kontinuerlig publisering av saker 24/7/365. o Vaktplanene legges om slik at de dekker hele døgnet hel året. Flere arbeider natten de tilfeldige fridagene blir borte. o Mer Redaksjonelle ressurser flyttes fra papirbaserte til digitale medier. o Redaksjonene nedbemannes som følge av at inntektene er mindre fra nettmedier enn papirmedier. Smarttelefoner, lesebrett og PCer har gjort journalister tilgjengelig for publikum, arbeidsgiver og kolleger 24/7/365. Skillet mellom arbeidstid og fritid viskes ut. Sosial medier er en blanding av privat forum og jobb-forum. Journalistene er i realiteten på jobb når hun bruker de sosiale mediene. Hva viser undersøkelsen: 1. Arbeid - Fritid Mange av NJs medlemmer svarer at det er blitt vanskelig å skille mellom arbeid og fritid. Dette skyldes særlig at smarttelefoner og lesebrett gjør journalistene tilgjengelig hvor som helst - når som helst. Her følger noen funn som beskriver dette: 7 av 10 journalister svarer at deres overordnede i noen eller høy grad forventer at de skal være tilgjengelig døgnet rundt. 7 av 10 sjekker jobb-e-post flere ganger daglig utenfor arbeidstiden. 6 av 10 svarer at det i noen eller høy grad er vanskelig å skille mellom arbeid og fritid. 5 av 10 svarer at forhold på jobben i noen eller høy grad går ut over privatlivet/familielivet deres. N o r s k J o u r n a l i s t l a g, P o s t b o k s , O s l o S i d e 3

4 2. Drivkreftene I undersøkelsen er medlemmene spurt om hvilke driverkrefter som får dem til å jobbe langt ut over tiden de får betalt for. Det er stilt 11 spørsmål som omhandler dette. Svarene er rangert fra 0=Stemmer svært dårlig til 100=Stemmer svært godt. Svarene er gruppert i tre hovedgrupper: Hekta på jobben, Konformitetspress og Personlig gevinst. Alle henter noe drivkraft fra hver av disse gruppene. Skåren nedenfor refererer til gjennomsnittsskåren for hver av gruppene/spørsmålene. «Hekta på jobben» - gjennomsnittsskår 74 av 100 Den sterkeste drivkraften for å jobbe ut over avtalt arbeidstid er egenmotivasjonen for videreføre eller avslutte arbeidet hun er i gang med. Brutt ned på underliggende forhold er gjennomsnittsskåren som følger: o 88 av 100; fordi det er nødvendig for at jobben skal bli gjort, o 70 av 100; fordi jeg ønsker å avslutte saken selv, o 64 av 100; fordi arbeidsoppgavene er interessante og utfordrende. Noen av svaralternativene bringer oss over i neste hovedgruppe: Konformitetspress gjennomsnittsskår 48 av 100 Med konformitetspress menes at arbeidsinnsatsen ut over avtalt arbeidstid skyldes ytre press/forventninger. Spørsmålene som kartlegger dette har følgende gjennomsnittsskår: o 54 av 100; fordi kulturen på arbeidsplassen er sånn, o 49 av 100; for ikke å påføre mine kolleger ekstra arbeid, o 49 av 100; fordi jeg har vanskelig for å si nei, o 41 av 100; på grunn av krav fra overordnede. Personlig gevinst gjennomsnittsskår 29 av 100 Ulike typer personlig gevinst var den minst viktige av drivkreftene for å bruke fritiden på å jobbe. Brutt ned på underliggende gjennomsnittsskåren slik: o 36 av 100; på grunn av egen karriereutvikling, o 36 av 100; for å gjøre godt inntrykk overfor overordnede, o 35 av 100; for å øke inntekten min, o 11 av 100; fordi jeg trives bedre på jobb enn hjemme. 3. Konsekvensene Undersøkelsen viser at ca. 50 % av sykefraværet i redaksjonene kan forklares med jobbrelaterte forhold. Dette gjelder særlig langtidsfraværet (mer enn 10 dager) hvor to av tre svarer at fraværet helt eller delvis skyldes jobben. N o r s k J o u r n a l i s t l a g, P o s t b o k s , O s l o S i d e 4

5 Ikke overraskende knyttes sykefraværet til i hvilken grad journalisten opplever å mestre de ulike typene krav han står overfor på arbeidsplassen (kvalitet, kvantitet, multimedialitet, rollekonflikter, integritet) og arbeidsmiljøressursene han opplever at er der (medvirkning, støtte, tillit, læring, meningsfylt, rettferdighet). Undersøkelsen viser at journalistene som er Hekta på jobben gjennomgående skårer bedre på både krav- og arbeidsmiljøressurs-variablene enn Konformitetspressjournalistene. Det er en forklaring på at de også har mindre jobbrelatert sykefravær. Undersøkelsen gir videre grunn til bekymring for at dagens Hekta på jobben-journalister over tid beveger seg over i gruppen hvor Konformitetspress er den overordnede drivkraften, og sykefravær kan bli konsekvensen. Årsaken er at journalistene som i dag opplever å være i god flyt og trives med jobben, skårer høyt på krav-variablene som over tid kan føre til slitasje og utbrenthet (mye å gjøre, høyt tempo, sløyfer lunsjen, på etterskudd med leveringer). Det er ekstra grunn til bekymring fordi undersøkelsen viser at de som får langvarig sykefravær ofte også har en lang vei å gå før de fungerer godt på jobben. 4. Forslag til oppfølging av undersøkelsen: Undersøkelsen inneholder viktige innspill til flere områder av NJs arbeid, og da særlig tariff, arbeidsmiljø, medienes samfunnsoppdrag og arbeidet mot nedbemanning. Utvalget foreslår følgende punkter til NJs tiltaksplan for perioden : NJ skal jobbe for at alle redaksjoner utarbeider en handlingsplan for hvordan trusler mot redaksjonelle medarbeidere og redaksjonen skal håndteres. NJ skal følge opp hovedfunnene i arbeidsmiljøundersøkelsen, med særlig vekt på å forebygge negative konsekvenser av det grenseløse arbeidet. N o r s k J o u r n a l i s t l a g, P o s t b o k s , O s l o S i d e 5