Journalistisk kvalitet hvilken rolle spiller arbeidsmiljøet i redaksjonen?

Transkript

1 AFI-rapport 12/2014 Asbjørn Grimsmo og Hanne Heen Journalistisk kvalitet hvilken rolle spiller arbeidsmiljøet i redaksjonen? Sammenhengen mellom redaksjonens sosiale kapital og journalistisk kvalitet, kreativitet og produktivitet Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:1 i

2 Arbeidsforskningsinstituttet2014 WorkResearchInstitute Forfatter(e)/Author(s) Detmåikkekopieresfradennepublikasjonenutoverdetsomertillattetterbestemmelsenei"Lovom opphavsretttilåndsverk","lovomretttilfotografi"og"avtalemellomstatenogrettighetshavernes organisasjoneromkopieringavopphavsrettsligbeskyttetverkiundervisningsvirksomhet". Allrightsreserved.Thispublicationorpartthereofmaynotbereproducedinanyformwithoutthe writtenpermissionfromthepublisher. ISBN ISSN Arbeidsforskningsinstituttet WorkResearchInstitute Pb.6954St.Olavsplass P.O.Box6954St.Olavsplass NO0130OSLO NO0130OSLO Telefon: Webadresse: Publikasjonenkanbestillesellerlastesnedfrahttp:// Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 ii

3 Temaområde Rapportnr.: Mestring,arbeidogmangfold 12/2014 Tittel: Journalistiskkvalitet hvilkenrollespillerarbeidsmiljøetiredaksjonen? Sammenhengenmellomredaksjonenssosialekapitalogjournalistiskkvalitet, kreativitetogproduktivitet. Forfatter(e): AsbjørnGrimsmoogHanneHeen Dato: September2014 Antallsider: 35+vedlegg Resymé: I denne rapporten, finansiert av Rådet for anvendt medieforskning, drøfter vi begrepene virksom hetenssosialekapitalogjournalistiskkvalitet.vibrukerjournalistundersøkelsen2012tilålageetmål for redaksjonenes sosiale kapital, samt ett for journalistisk kreativitet og ett for jobbengasjement. Journalistenesjobbengasjementbrukervisomentilnærmingtilåmåleproduktivitet.Pågrunnlagav Kvalitetsundersøkelsen2012lagervietmålforjournalistiskkvalitet. Viharidentifisert117redaksjoneridetoundersøkelsene,aggregertmåleresultatenetilredaksjonsnivå ogkopletundersøkelsenesammen.ianalysenevårefinnerviatredaksjonermedhøysosialekapital har utgivelser med bedre journalistisk kvalitet enn andre. Den journalistiske kreativiteten og produktiviteten er også bedre i disse redaksjonene. Analysene viser også at redaksjonens sosiale kapital,sammenmedjournalistiskkreativitet,harbetydningfordenjournalistiskekvalitetenpåde redaksjonelleproduktene. Emneord Sosialkapital,journalistiskkvalitet,kreativitet,jobbengasjement,produktivitet Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 iii

4 Forord IdissedagerfeirerviGrunnlovens200årsjubileum,ogvårtdemokratishistorie,statusogframtidstår påagendaen.viønskermeddennerapporten,somblantannetserpåhvordanredaksjonenessosiale kapital virker inn på den journalistiske kvaliteten på det redaksjonene utgir, å yte en skjerv til diskusjonenomhvordanviskalhegneomvårtdemokrati. DennerapportenerfinansiertavRådetforanvendtmedieforskning(RAM).MedmidlenefraRAMhar vikunnetsettesammenoggjøreanalyseravtoundersøkelser;vårførstetakkgårderforbådetilram og de journalistene og redaktørene som har svart på Journalistundersøkelsen 2012 og Kvalitets undersøkelsen2012.denførstnevnteundersøkelsenerdetnorskjournalistlagsomstårbak,ogden andreharnorskredaktørforeningognorskjournalistlagsamarbeidetom. UtenarbeidsmiljøutvalgetiNorskJournalistlag,medFinnVåga,AnneBeritLarsen,JanBørgeLeirvik, AndreasNielsenogTrondIdås,haddedetverkenblittsøknadtilRAMellerrapport.Takkforderes innsats. En takk går også til Harald Djupvik ved TNSGallup, som har vært oss behjelpelig med å tilretteleggedataenefrakvalitetsundersøkelsenfoross. Arbeidsforskningsinstituttet,september2014 AsbjørnGrimsmo HanneHeen Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 iv

5 Innholdsfortegnelse Forord Sammendrag 1.Innledning Journalistiskkvalitet...2 Samfunnsoppdraget...2 Produktetssalgbarhet...3 Profesjonellkvalitet Omsosialkapital...5 Virksomheterssosialekapital Analysemodellogdatagrunnlag...9 Omredaksjonene Analyser,resultaterogdiskusjonavsammenhenger...11 Samarbeidogsamarbeidsevne...11 Rettferdighet...15 Tillit...16 Etsamletmålpåredaksjonenessosialekapital...17 Produktivitet/jobbengasjementblantjournalister...17 Journalistiskkreativitet...18 Journalistiskkvalitet...19 Ensamletindikatorforjournalistiskkvalitet Sammenkoplingenavdatakildene;Journalistundersøkelsen2012og Kvalitetsundersøkelsen Redaksjonenssosialekapitalogjournalistiskkvalitet...25 Redaksjonenssosialekapitalogjournalistiskkreativitet...26 Redaksjonenssosialekapitalogjobbengasjement...27 Sammenhengenesamlet...28 Hvaharstørstbetydningfordenjournalistiskekvaliteten;redaksjonenssosialekapital,den journalistiskekreativitetenellerjobbengasjementet? Avslutning...32 Referanser...33 Vedlegg Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 v

6 Figurliste Figur1Analysemodell...9 Figur2Samarbeidogsamarbeidsevne...11 Figur3Samarbeidogsamarbeidsevne(empirisk)...14 Figur4Rettferdighetpåarbeidsplassen...15 Figur5Tillitpåarbeidsplassen...16 Figur6Redaksjonenessosialekapital...17 Figur7Utbrenthetogjobbengasjementblantjournalister...18 Figur8Journalistiskkreativitet...19 Figur9Journalistiskkvalitet...20 Figur10Journalistiskkvalitet(empirisk)...23 Figur11Journalistiskkvalitet,etterredaksjonenssosialekapital...25 Figur12Journalistiskkreativitet,etterredaksjonenssosialekapital...26 Figur13Journalistenesjobbengasjement,etterredaksjonenssosialekapital...27 Figur14Denempiriskemodellen:Redaksjonenssosialekapitalogjournalistiskkvalitet, journalistiskkreativitetogjobbengasjement...28 Figur15Empiriskmodellforredaksjonenssosialekapital,journalistiskkreativitet ogjobbengasjementetsbetydningforjournalistiskkvalitet...30 Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 vi

7 Sammendrag Idennerapporteninnledervimedåsepåmedienesogjournalistikkenssamfunnsoppdrag;enfriog uavhengig presse har i oppgave å informere, være vaktbikkje og medvirke til debatt om viktige samfunnsspørsmål.vidrøftetogsåbegrepetjournalistiskkvalitet,oghersåviilitteraturenenstor samstemthetomatjournalistikkavgodkvaliteteretviktigelementivårtdemokrati. VidrøfterogsåbegrepetvirksomhetenssosialekapitalmedutgangspunktietarbeidgjortOlesenog forskerkollegenehansvednationaltforskningscenterforarbejdsmiljøidanmark(olesenm.fl.,2008). Herunderstrekesatsosialkapitalerenkollektivressurs,knyttettilrelasjonenmellommedlemmenei organisasjonen, ikke enkeltpersoner. Den sosiale kapitalen består av tre elementer: samarbeid og samarbeidsevne,tillitogrettferdighet.iarbeidetrefererttilover,argumenteresforatvirksomhetens sosialekapitalpåvirkerkvaliteten,kreativitetenogproduktivitetenibedriften. Medutgangspunktitospørreundersøkelser,denenetiljournalister(Journalistundersøkelsen2012), denandretiljournalisterogredaktører(kvalitetsundersøkelsen2012),harvitestetomredaksjonens sosiale kapital påvirker den journalistiske kvaliteten, den journalistiske kreativiteten og produkt iviteten i redaksjonen. Analysene viste at redaksjonenes sosiale kapital påvirket alle disse tre forholdene; dess mer sosial kapital som fantes i en redaksjon, dess bedre kvalitet, kreativitet og produktivitet. Vi har også analysert hvilke forhold som har betydning for journalistisk kvalitet og funnet at redaksjonens sosiale kapital og journalistisk kreativitet begge har betydning for kvaliteten på det redaksjonelleproduktet.vårefunntyderpåatdetikkeernoensammenhengmellomjournalistisk kvalitetogproduktivitet. Mediebransjen og journalistikken er i endring. Enkelte kaller det som skjer av digitaliseringen og sviktendeinntekterforenmedierevolusjon 1.Medinternett,sosialemedierogbloggerendrerogså publikumsrolleogmediebrukseg 2.Endringeneinnenmediebransjenviletterallsannsynlighetfåstore konsekvenser for rammebetingelsene redaksjonene arbeider innenfor.disse endringene vil også påvirkeredaksjonenesmulighetertilåopprettholdeellervidereutvikledensosialekapitalen.omdet blirmindresosialkapitaliredaksjonene,kandenjournalistiskekvalitetenbliforringetogmedienevil dermedfåmindremulighettilåivaretasamfunnsoppdraget. 1 KonsernsjefDidrikMunch: IOak2KC70 2 NOU2010:14:Lettåkommetilorde,vanskeligåblihørt enmodernemediestøtte Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 vii

8 1.Innledning Mediebransjenogjournalistikkeneriendring.Stikkordsmessigkanmansiatnettbasertproduksjon har åpnet nye muligheter for journalistiske produkter. Mange papiraviser sliter med fallende opplagstall. Eierkonsentrasjonen er blitt sterkere og kravene til inntjening øker samtidig som tradisjonelleinntekterf.eks.frarubrikkannonserikkelengernødvendigviskommerjournalistikkentil gode.journalistenesarbeidsmiljøpåvirkesogså.nedbemanningerøkeroftearbeidsmengden,ogny teknologihargjortdetmuligåværetilgjengeligdøgnetrundt.etspørsmålsomreiserseg,erhvadisse endringene betyr for kvaliteten på det som produseres, ikke minst på ivaretakelsen av medienes samfunnsoppdrag. Er det slik at vekten som nå legges på økonomi, vil gjøre det vanskeligere å opprettholdedenjournalistiskekvaliteten,ellererdettvertimotslikatdetteistedetvilføretilhardere prioriteringogdervedenbedreavis,blantannetfordislappeoglikegyldigeartiklerikkeerinteressant forleserneogderforhellerikkelønnsomtforavisene 3? Idennerapportenskalvisehvilkenbetydningforholdinnendenenkelteredaksjonharpåkvaliteten avdetsomproduseres.merspesifiktvilvisepåforholdetmellomdetsomkankallesredaksjonens sosialekapitalogjournalistenesvurderingavkvalitet,kreativitetogjobbengasjement.bakgrunnenfor dette, er at det er i den enkelte redaksjon det journalistiske produktet utformes. Hva som skjer i redaksjonen,vilderforhaavgjørendebetydningforproduktet.eksternekravvilalltidtransformeres tilkonkreteoppgaverogløsninger,ogdetteskjerforenstorgradiredaksjonene.redaksjonenblir mellomleddetmellomdenenkeltejournalist,somidennesammenhengkansespåsomprodusenten, ogdeproduksjonskravenesomgjelderkvalitetogkvantitet.hvasomskjeriredaksjoneneblirderfor avsentralbetydningforutviklingenibransjen. Viskaltautgangspunktidetsomkallessosialkapitalogsomkansespåsometuttrykkforsamholdi redaksjonen,ogseihvilkengraddetteharbetydningforkvalitet,produktivitetogkreativitet.dette gjøresvedåanalyseredatafratotidligereundersøkelser,journalistundersøkelsen2012ogkvalitets undersøkelsen Detredegjøresnærmereforundersøkelseneikapittel4.Førvigårløspåde konkreteanalysene,vilviimidlertidsilittombegrepenejournalistiskkvalitetogsosialkapital. Rapportenerdelti tobolker. Førstedelbestår,itilleggavdenneinnledningen,avetkapittelom begrepetjournalistiskkvalitetogettsomomhandlerbegrepetsosialkapitalgenereltogvirksomheters sosialekapitalspesielt.andredelomfatterutviklingendemålvitrengerforåsepåsammenhengene mellomredaksjonenessosialekapital,journalistiskkvalitet,kreativitetogproduktivitet,ogdekonkrete analysenevigjør.disseerrelativttekniske,menvihardemmedfordiviønskeråvisetydelighvavihar gjortoghvordanvihartenkt.ihåpomåøkelesbarhetenharvilagtendelfigurerogtabelleriet vedlegg.viavsluttermedendrøftingavresultateneirapportenietstørre,samfunnsmessigperspektiv. 3 TidligeresjefsredaktøriBergenTidende.SitertiOmdalm.fl.,2013) 4 Undersøkelsenbleutførtsentpååret,ogblepresenterti2013.DenkallesderforKvalitetsundersøkelsen2013.Vireferertildensom Kvalitetsundersøkelsen2012. Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 1

9 2.Journalistiskkvalitet I dette kapitlet vil vi diskutere hva som menes med journalistisk kvalitet, samt se litt på hvilken betydningnoenavendringeneimediebransjenkanhaforkvalitet.etspørsmåleromendringenei bransjen endrer betingelsene for å oppnå kvalitet i tradisjonell forstand, og om dette vil gjøre at begrepetjournalistiskkvalitetfåretannetinnhold. Tradisjonelt sett har journalistisk kvalitet minst tre aspekter; samfunnsoppdraget, produktets salgbarhetoghåndverksmessigeforhold. Samfunnsoppdraget Somutenforstående,tenkermangjernepåmedienessamfunnsrolleellersamfunnsoppdrag,nårman hører ordet journalistisk kvalitet.dette er blant annet beskrevet i første avsnitt i pressens Vær Varsomplakat 5. Der står det at en fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i et demokratiogatpressenskalivaretaviktigeoppgaversominformasjon,debattogsamfunnskritikk. Pressenharrettogplikttilåinformereomdetsomskjerisamfunnetogavdekkekritikkverdigeforhold. Medieforskere deler gjerne opp samfunnsoppdraget i tre elementer: Informasjonsfunksjonen, vaktbikkjefunksjonen som spesielt gjelder i forhold til mektige institusjoner, organisasjoner og enkeltmennesker, og arenafunksjonen som innebærer at mediene skal sikre plass for og aktivt medvirketildebattomviktigesamfunnsspørsmål(næss,2012). Detteoppsummeresofteifølgendefemprofesjonsnormer: Publicservice:Journalistervirkerisamfunnetstjenestesomvakthunderogformidlereav informasjon Objektivitet:Journalisterskalopptreupartisk,nøytralt,objektivtogrettferdig,ogderved troverdig. Autonomi:Journalistermåværeselvstendigeoguavhengige Aktualitet:Journalistereropptattavdetumiddelbareogfokusererpåaktualitetoghastighet isinrapportering Etikk:Journalisterharenetiskbevissthetsomstyrkerdereslegitimitet 6. Tildetteeråsiatnoenavpunktenekanståimotsetningtilhverandre,f.ekshastighetoggrundighet. Detandreeratallehandleromdenenkeltejournalist,ingentingomredaksjonerog/ellerrammevilkår. Samfunnsoppdragetsomkvalitetskriteriumernormativtogfremstårsomnoeåstrekkesegetter.Det erenighetomatavsløringogkritikkerjournalistiskeidealer,selvombareenlitenandelavdetsom presenteres kan sies å være avslørende eller kritisk.(olsen, 2013). Samfunnsoppdraget er også abstraktidenforstandatretningslinjenesomliggerher,errelativtgenerelle,ogdetvilalltidkunne diskuteresihvilkengraddeteroppfyltellerikke.innholdetibegrepetvilogsåvariereavhengigavtype redaksjon. Et spørsmål som kan reises er om samfunnsoppdraget også kan omfatte det å være kulturbærerisamfunnet,ogkanskjespesieltilokalsamfunnet,elleromdetbareerdenmerkritiskeog kanskjepolitiskeoppgavensomfallerinnundersamfunnsoppdraget(olsen,2013) RagnhildK.Olsen,2013 Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 2

10 Etannetspørsmålerihvilkengradsamfunnsansvaretfaktiskivaretas,ogbalanseresiforholdtilandre hensyn.atnoeervesentlig,erforeksempelsentralthvismanspørjournalisteromhvordandeforstår begrepetkvalitet,menipraksiservesentlighetskriterietforhandlingsbartidetdagligearbeidetogblir delvisunderordnetandrehensyn.samfunnsoppdragetskravomvesentlighetblirreduserttilenav mangeutvalgsmekanismerogtaperoftemotandretyperkrav(bjerke,2013).journalisteneselvmener ogsåatdetblirstadigtrangerekårforjournalistenessamfunnsoppdrag.ijournalistundersøkelsen2012 ble journalistene presentert for følgende påstand: Det blir stadig trangere kår for journalistenes samfunnsoppdrag.22%avjournalistenesasegheltenigeidetteutsagnetog38%vardelvisenig. Bare10%varheltellerdelvisuenig(Grimsmo&Heen,2013).Idengraddissetalleneavspeilerden faktiskerealiteten,erdetgrunntilbekymring. Detatmedieneharensliksamfunnsrolle,girdemogsåvisseprivilegier.Dehargjennomsinpro fesjonsetikkflereunntakfradenmoralensomgjelderfolkflest,ogdeharogsåøkonomiskeprivilegier iforholdtilandrebedriftersomforeksempelmomsfritakogpressestøtte(bjerke).utenåværeen profesjonienformellforstand,kanmanderforsiatmedienesogjournalistenesforholdtilsamfunnet omkringharlikhetstrekkmedmertradisjonelleprofesjonervedatdeistorgraderselvregulerendeog harprivilegierknyttettilyrkesutøvelsen.denprofesjonelleeksklusivitetenutfordresimidlertidavat detnåerblittsåmyeenklereåfåpublisertogsåutenåhaenredaksjoniryggen,foreksempelgjennom blogger. Produktetssalgbarhet Itilleggtilåivaretaetsamfunnsoppdragerogsåmedienemarkedsavhengige.Medienesmarkederi utgangspunktettodelt.pådenenesidenmådeselgesineproduktertilsinebrukere(lesere,lyttereog seere),ogpådenandresiden selger dedissetilannonsørene.idenseneretiderdetogsåetspørsmål om de enkelte mediene konkurrerer om eiere; om driftsmidler og investeringer. Et spørsmål som dukkeropp,eromjournalistikkenersålønnsomatdeterverdåinvestereiden,ellererdetmerpenger åhentevedåinvestereiandremedier,f.eksonlinerubrikktjenester,ellerfordensaksskyld,ihelt andretypervirksomheter? 7 (SeogsåBarland,2012,Rørvik&Nesheim,2010). I hvilken grad salgbarhet står i motsetning til ivaretakelse av samfunnsansvaret, er et empirisk spørsmål.pådenenesidenhardetånåframtilbrukernealltidværtsentraltforjournalistikken,det hjelperikkehvorviktigogrelevantdetmanskriveromer,hvisingenleserdet.pådenannensidekan detåtilfredsstillebrukerneumiddelbarebehovtilenhvertidgåutoverseriøsiteten.samtidigkan samfunnsmessigrelevansogaktualitetbidratilatbrukernekjøperproduktet.åværekjentforgode ogavslørendereportasjerkanværeetkonkurransefortrinn. Deterstorgradavenighetomatøkonomifokusetiredaksjonenenåerstørreenntidligere(Omdal m.fl.,2013,grimsmoogheen,2013).detteknyttesdelvistiløktkonkurransefraandremedier,men det ser også ut til at kravet om lønnsomhet har økt mange steder (Rørvik og Nesheim, 2010). Lønnsomhethandlerikkebareomåhamangekjøpere,menogsåomhvilkeutgifterproduksjonen medfører.synkendemedlemstallinorskjournalistlag 8 tyderpåatantalletjournalistererfallende,og detergrunntilåtroatdetteharbetydningbådeforhvasomproduseresogkvaliteten.noentyper journalistikk er mer arbeidskrevende, og derved mer kostbar enn andre. Gravejournalistikk, solid arbeidmedkilder,godtspråkogliknende,taroftelangtid,ogerlønnsomhetskravetforstort,erdet fareforatsliktarbeidnedprioriteres.utenrikskorrespondenterfjernesoglokalkontorerleggesned.i 7 Redaktøri«UkeavisenLedelse»,MagneLerø,antarforeksempelatSchibstedselgersegutavavisbransjeniløpetavfemårfordi avkastningenvilværeforlitenforeierne.(klassekampen,7/72014). 8 JahnArneOlsen(2014): Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 3

11 tilleggsynkerantalletspesialmedarbeidereoggeneralisteneovertar.deterblittfærrejournalistersom følgeretsaksfeltoverflereårmedaltdetinnebæreravtillithoskilder,evnetilåblioppmerksompå ogforståbetydningenavulikehendelserienstørresammenhengosv.(omdal,2013).dettegjøratdet blirvanskeligereåopprettholdekvalitetenpådisseområdene. Detpekespåatmarkedshensynintegreresijournalistiskpraksispånyemåter.Ienundersøkelseav VGogdetsvenskeAftonbladetpekesdetblantannetpåatnyhetsdekningenendresfraenvektpå sistenytt,somnettmedieneerbedrepå,tilenprioriteringavegnenyheterog/elleregnevinklinger. Stofftilfangeterogsåblittbrederemedutviklingenavdetsomkallesservicejournalistikk,derrelevans eller nytteforden enkelteleserstårsentralt,ogfeaturejournalistikksom gjerneerlengreogmer gjennomarbeideteartiklerogderhensikteneråbypåengodleseropplevelse(barland,2012). Profesjonellkvalitet Itilleggtilkriterienediskutertover,finnesdetogsåinterne,håndverksmessigekravtilkvalitet.Denne type kriterier handler om selve den journalistiske prosessen; fra idéutvikling og planlegging via innsamling til bearbeiding og formidling (Olsen, 2013). Dette handler blant annet om kildekritiske ferdigheter,kvalitetssikringavinnholdogspråk. Etabsoluttkraveratdetsomformidlesmåfortelles påenlettfatteligogpublikumsvennligmåte(bjerke,2013).dettesisteeråpenbartheltitrådmed kravetomsalgbarhet,menkanlikevelsespåsometkravknyttettilselvehåndverket. Detervanskeligåtenkesegatdenstorstiltenedbemanningensomharforegåttogseruttilåfortsette, ikkeskullehabetydningfordenhåndverksmessigekvaliteten.ienundersøkelseblantjournalisteri februar 2013, fryktet 69 % av et representativt utvalg av Norsk Journalistlags medlemmer at nedbemanningen de siste årene i stor grad vil gå ut over den journalistiske kvaliteten. 47 % av redaktørenementedetsamme.blantjournalistenetrodde66%atdetvilfåkonsekvenserforsjekkav kilder,59%troddeatdetvilhakonsekvenserforspråketog70%troddeatdetvilhakonsekvenser nårdetgjaldtåsjekkefakta 9, 10. Deterverdåmerkesegatdetteikkehandleromihvilkengradproduktetermarkedstilpassetiden forstandatdetnåruttilbrukerne,menatdetivelsåstorgradhandleromsoliditeteniproduktet.det atenartikkelerbyggetpåetsvaktkildearbeid,eroftestikkeumiddelbartsynligforleseren,menover tidkandårligerekildearbeidføretilmindretillittilmediene,entillitsomalleredeseruttilåvære ganskelav(næss2012) TallfraJournalistundersøkelsen2012:Påstand:Kvalitetenpådetjournalistiskearbeidetforringesstadig:Heltenig13%,delvisenig38%, delvisellerheltuenig20% Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 4

12 3.Omsosialkapital Begrepet«kapital»henspeilergenereltpåentyperessursenkantrekkepåforåoppnånoeannet, ellersomernødvendigiproduksjonenavnoeannet.omkapitalenforbrukesellerikkeiprosessen,er etempiriskspørsmål.opprinneligvarkapitaletrentøkonomiskbegrepsomhandletommaterielle ressurser.begrepetsosialkapitalbleførstbrukti1916ienbokomfattigemenneskersressursertilå kommeseggjennomvanskeligheter.begrepetblebruktomdenhjelpfolkkunnemobiliseregjennom familieogvenner(hanifan,1916iarntgreve,2000)).begrepetgikkiglemmebokenførdetfikken renessansei1980årene,dadetblevidereutvikletavblantannetbourdieu(1986),coleman(1988)og Putnam(1995). IfølgeBourdieufinnesdettreformerforkapital;økonomisk,kulturellogsosialkapitalsomallekan omsettestilmaktpåulikearenaer.hanknyttersosialkapitaltilaktuelleellerpotensielleressursersom kanknyttestilmedlemskapiengruppesomgirallemedlemmenetilgangtilgruppensfelleskapital (Helsedirektoratet,2010).Hanserpåsosialkapital(itilleggtilkulturellkapital)somnoesomkanbidra tilåforklareoverføringenavøkonomiskkapitalmellomgenerasjonene,ogdervedtilåvedlikeholde klassesamfunnet. Coleman,somerøkonom,brukerbegrepetsosialkapitalforåknyttedenrasjonelleaktørsammen medsamfunnsmessigeforholdogstrukturer(coleman1988).hanunderstrekeratsosialkapitaleret fellesgodeinnengruppensomalledeltakernekantrekkepåforåløseindividuelleproblemer.selvom BourdieuogColemanharuliktfokus,kanviikkeseatdeternoennødvendigmotsetningmellomderes brukavbegrepet. Putnam(1995)skillermellomsosialkapitalsomerknyttettilrelasjonersombindergruppersammen, (bonding)ogdesomerknyttettilovergripenderelasjonermellomgrupper(bridging).itilleggsnakkes detnåomnivålenkendesosialkapital(linking)(woolcock,1998,iendresen&moe,2012).mange forskerehararbeidetvideremedbegrepet,ogdeteretterhvertkommetmangeteoretiskebidragog etutallerdefinisjonerpresentert.genereltkanbegrepetforståssomgjensidigtillitogforpliktelser innenfornettverksomgjørdetmuligforenkeltaktørerogsosialefellesskapåmobilisereressurserog løseut(andre)ressurserogløseproblemer(endresen&moe,2012). Selvomdetharværtgjortmyeforskningknyttettilbegrepetsosialkapital,hardetilitengradvært bruktinnenforarbeidsmiljøområdet(olesenm.fl.,2008). Virksomheterssosialekapital Begrepetsosialkapitalkanbrukespåaltfrasamfunnsnivåertilstørreogmindreorganisasjoner,ogdet harogsåværtutvikletmedhensynpåbrukibedrifterogandrevirksomheter.vivilhertautgangspunkt ietarbeidsomergjortavnationaltforskningscenterforarbejdsmiljø(nfa)idanmark(olesenm.fl., 2008).DebyggerpåPutnams(1993)allmennedefinisjon:Sosialkapitalerdetrekkvedenorganisasjon, f.eksnettverk,normerogtillit,somfremmerkoordineringogsamarbeidtildetfellesbeste(olesen m.fl.,2008s39).depekerimidlertidpåatdennedefinisjonenikketarhensyntildenmaktubalansen somalltidfinnesienvirksomhetderledelsenhardenformellemakten.foråivaretamaktaspektet, inkorporererdederforbegrepet rettferdighet isindefinisjon.itilleggbytterdeutbegrepetnettverk medsamarbeidsevnefordi nettverk, etterderes meningstrekkerseg utovervirksomheten,og de meneratbegrepetsamarbeidsevneerbedreegnettilåbeskrivedynamikkenirelasjoneneinternti virksomheten. Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 5

13 Dekommerdafremtilfølgendedefinisjon: Virksomhetenssosialekapitalerdenegenskapsomsetter organisasjonensmedlemmeristandtilifellesskapåløsedenskjerneoppgave.foråkunneløsedenne kjerneoppgavenerdetnødvendigatmedlemmeneevneråsamarbeideogatsamarbeideterbasertpå ethøytnivåavtillitogrettferdighet (Olesenm.fl.,2008,side8,våroversettelse,kursivioriginalen). Forskerne peker på at det ofte hevdes at et godt arbeidsmiljø bidrar til høy produktivitet, men koblingenkanvanskeligpåvisesdirekte.parallelttilcolemans(1988)ambisjonomåskapeetbegrep somkobletsammendenrasjonelleaktørmedmerovergripendestrukturergjennombegrepetsosial kapital, mener de danske forskerne at virksomhetens sosiale kapital kan forklare sammenhengen mellomarbeidsmiljøogproduktivitet. Idefinisjonenoverliggerdetatdensosialekapitalenerkollektividenforstandatdenerknyttettil relasjonene mellom medlemmene i organisasjonen, ikke enkeltmedlemmene. Samarbeidet og samarbeidsevnenernoesometnettverkellerengruppebyggeroppogutviklerovertid.utviklingen avetgodtsamarbeidoggodsamarbeidsevnevilværeenressursellerkapitalsombådeledelseog ansattekanhøsteavforåløsevirksomhetenskjerneoppgave.deterikkesnakkometbytteforhold; Omenjournalistkanveksleinninnsatsenietellerannetgodefrabedriften,vildetteistørregradlikne påenmarkedsrelasjondemimellom.densosialekapitalenomhandlerdesosialerelasjoneneogeret felleseieogetfellesgodeomdensosialekapitalenerhøy. Densosialekapitalenhandlerommåtentingenegjørespå,ogikkehvasomforegåribedriften.Detvil foreksempelalltidværesmåellerstorekonflikterpåenarbeidsplass.settiforholdtildensosiale kapitalen er ikke innholdet eller temaet i konfliktene viktig, men hvordan de blir håndtert. De redaksjonenesomhargodekonflikthåndteringsprosedyrerogmekanismer,kansiesåhahøysosial kapitalnettoppfordideharinnarbeidetgodemåteråhåndteresosialerelasjonerpå. I følge definisjonen har virksomhetens sosiale kapital følgende tre elementer; samarbeid og samarbeidsevne,tillitogrettferdighet.dissetreelementeneskalvidrøfteidetfølgende. Samarbeidogsamarbeidsevne Medarbeiderneienbedriftlæreråsamarbeideogforståhverandressituasjonogreaksjonsmønstrei detdagligearbeidet.idetkonkretesamarbeidetgjørdeinvolvertesegerfaringermedforeksempel når, med hvem og på hvilken måte ting bør tas opp, hva som smører eller virker som sand i samhandlingenmedmer.overtidvildetdannesegnormerforsamarbeidet,ogdissemerellermindre tattforgittoguuttaltekjørereglenetasoppiogbliretterhvertendelavarbeidskulturen. Normeneforsamarbeidet,ofteindividuelleforestillingeromat slikgjørvidethososs,kangjørestil gjenstandforfellesrefleksjon.detkanforeksempelskjevedatetreportasjeteamevaluerermåtende samarbeidetpåunderoppdraget.vedådiskuteresamarbeidsforløpvilnormenebliforklartogbe grunnetienkonkretsammenheng.devilogsåblitilfellesnormervedatdeinvolvertekansiifraom hva som fungerer godt og mindre godt i samarbeidsrelasjonene. Gjennom at alle deltar kan de i reportasjeteamet,pågrunnlagavfellesforståelse,videreutviklenormenetilgjensidigeforpliktelseri detvideresamarbeidet. Samarbeidsevnendreiersegomihvilkengradmedarbeidereogledelseklareråkoordineresegmotet fellesmålogsamarbeideforåløsekjerneoppgavenibedriften.evnentilsamarbeideravhengigavtre settavrelasjoner;desombindermedlemmeneienarbeidsgruppeelleravdelingsammen,desom knytter arbeidsgrupper og avdelinger sammen, og forholdet mellom ledelse og ansatte. I følge forskernevednfabørdetherværeenbalanse;detatetreportasjeteamfungerergodthjelperkanskje lite på kvaliteten på det som skal leveres, hvis samarbeidet med desk og redaksjonsledelse er Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 6

14 konfliktfylt.samarbeidsevnenerpåenmåteetverktøysombrukesiløsningenavkjerneoppgaven,og halternoenavsamarbeidsrelasjonenevildetgåutoverproduksjonen. Mangejournalistereravhengigavetutstraktnettverkavkilderforåløsekjerneoppgavenpåengod måte,detåsamle,sammenstille,analysereogpresentereinformasjon.dedanskeforskernedrøfter noe, men legger ikke særlig vekt på samarbeidet og samarbeidsevnen med eksterne i forhold til virksomheten.sliksettfavnerikkederesdrøftingavhvasamarbeidsevneer,forholdsomkanvære viktigeforjournalisterideresarbeidshverdag. DetkanidetforskernevedNFAskriverværevanskeligåskillemellomhvasomerbasisforvirksom hetenssosialekapitaloghvasomerutfalletavatdensosialekapitalenerhøyellerlav.erforeksempel detatjournalisteneienredaksjonhjelperogstøtterhverandreetuttrykkforgodsamarbeidsevne, ellererdetenfølgeavatsamarbeidsevnenergod?påentilsvarendemåteomtalerforskerneetgodt psykososialtarbeidsmiljøsomenforutsetningforåkunneutviklehøysosialkapital,samtidigsomde sierathøysosialkapitalerenforutsetningforetbedrepsykososialtarbeidsmiljø.slikviforstårde danskeforskerneerhøysosialkapitalivirksomhetenetgodtstykkepåveidetsammesometgodt psykososialt arbeidsmiljø. De inkluderer de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene som omhandler relasjonerogutelaterdefaktorenesomerdirekteknyttettilarbeidsoppgavene,foreksempeljobbkrav ogkontrolliarbeidet. Sombegrepfavnervirksomhetenssosialekapitalombådeårsaker,tilstandogvirkninger.Forskerne leggerinnentidsdimensjonogsieratgodesamarbeidsrelasjoneroggodsamarbeidsevnevilisegselv føretilmersamarbeidogbedresamarbeidsevne.densosialekapitalenpåvirkermedandreordde dagligerelasjonenepåarbeidsplassenipositivretningogovertidvildetbyggesegoppmersosial kapital i form av bedre samarbeidsrelasjoner og bedre samarbeidsevne. I perioder hvor det psykososialearbeidsmiljøetkommerunderpress,foreksempelunderomorganiseringeriredaksjonen, vilbådeledelseogansattekunnetrekkevekslerpådensosialekapitalen. MedreferansetilarbeidsmiljøforskningensierforskernevedNFAatdensosialekapitalenivirksom hetenpåvirkerdenenkeltemedarbeidershelseogtrivsel.deterisamarbeidetatmeningeniarbeidet dannes,ogfellesskapsfølelsenmeddepåjobbenerenmotivasjonsfaktor.denjournalistensomerviss påstøttefrakollegerogsjeferomdetskullerøynepå,ogsomoppleveranerkjennelseogrespektfra derundt,vilfåpågangsmottilnyeutfordringer.detåoppleve flyt isamarbeidetognåmålgjennom fellesinnsats,vilgidenenkeltejournalistireportasjeteametengodfølelseavmestring. Tillit De danske forskerne bygger på Rousseaus arbeider omkring tillit: Tillit er en tilstand hvor en aksepterer egen sårbarhet på bakgrunn av positive forventninger til en annens hensikter eller oppførsel (Rousseauetal.1998,side3,våroversettelse) IfølgeRousseauerdetetslagspingpongforholdmellomtillitogrisiko;risikogirmuligheterfortillitog tillitførertilrisikotaking.tillitbyggerpåenmerellermindrebevisstvurderingavrisikoenforåbli påførtenellerannenformfortapellerskadeienrelasjon.kildenforrisikovurderingenerusikkerheten knyttettilhvadenandreparthartilhensikterellervilgjøre.detåantaatdenandrepartkanpåføre enskadeellertap,erdetsammesomåinnseatenersårbar.itillitliggerdetderforforventingerom ellertropåatdenandrepartikkeutnytterdennesårbarheten.slikepositiveforventningertilhvaden andreparthartilhensiktellervilgjøre,førerigjentilenvillighettilåværesårbarogtariskenpådet somrelasjonentildenandremåttebringe.deterdennevelvillighetensomgjørtillittilentilstand. Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 7

15 OlesenogkollegenehansvedNFAsieratsamarbeidsevneneravhengigavatsamarbeideterbasertpå ethøytnivåavtillit.videresierdeattillitikkekanpåleggesellerkrevesavnoen,denmåskapes.den partsomønskerdenandrestillitmåoppføresegoghandlepåentroverdigogtillitsskapendemåte. Dettekanforeksempelinnebæreatmanholderdetsomeravtalt,atenikkeutnytterdenandres sårbarhet,atenerlydhørogtardenandressynspunkterseriøstogatenlarordoggjerningfølgesad. Vikantenkeossdetomvendte:Detervanskeligbådeåsamarbeidemedogåhatillittilenjournalist somuansetthvaandresierkjørersittegetløp,somstadiggjørheltandretingenndetvedkommende harlovetågjøre,ogsomalltidskylderpåandreforikkeåhalevertsomavtalt.slikdedanskeforskerne omtalertillit,blirtillitenslagsiboendeegenskapvedsamarbeidsrelasjonen. Rettferdighet Hva som er oppfattes som rettferdig er individuelt og vil derfor variere fra person til person. Opplevelsenavrettferdigheterogsåavhengigavkontekstenvurderingenskjerinnen.Foreksempel kanenjournalistsepålønnasomrettferdigsammenliknetmeddeandreiredaksjonen,mensom urettferdigsettiforholdtilhvajournalisteriandreredaksjonertjener.iarbeidsmiljøforskningenser detuttilåværegjengsådeleinnkildenetilrettferdighetitre:fordelingsmessigrettferdighet,pro sessuellrettferdighetoginteraktivrettferdighet(greenbergogcolquitt,2005). Denfordelingsmessigerettferdighetendreiersegomhvordanforeksempelarbeidsoppgaver,fordeler ogulemper,lønnogandrebelønningerblirfordeltpåarbeidsplassen. Denprosessuellerettferdighetenhandlerommulighetenetilådeltaiogpåvirkedebeslutningenesom lederframtilfordelingenpåarbeidsplassen.forskningenomrettferdighetharvistatdetikkeernok atgoderogulemperfordelesriktig,detmåogsågåriktigforseg. Deninteraktiverettferdighetenhandleromhvordandeansatteoppleveråblimøttogbehandletpå arbeidsplassen.journalister,somandre,vilreagerenegativtpåforeksempelåblibehandletpåen nedlatendemåte. Noengangeropereresdetogsåmedenfjerdeformforrettferdighet;deninformativerettferdigheten somdreiersegomformenpåinformasjonenogmåtendensprespåarbeidsplassen.andresieratbåde den informative og den interaktive rettferdigheten er underkategorier av den prosessuelle rettferdigheten.enjournalistsomstadigblirfeilinformertogkanskjeoppleveråblitruetgjennomden informasjonenvedkommendefår,vilikkekunnedeltaibeslutningsprosessenepåliklinjemedandre. Detåblibehandletpåenrettferdigmåtepåarbeidsplassenernoeviforventersomendelavden psykologiskejobbkontrakten(guest&conway,2003).unfairbehandlingkanframståsomløftebrudd ogføretilopplevdbedragellersvik,ogmeddetteutløsesterkenegativefølelsesmessigereaksjoner blantdeansatte.mednegativefølelserispillkanresultatetblantannetblikompetanseflukt,forringet kvalitetogenkonfliktdrevetutviklingibedriften.pådenandresiden,devirksomhetenesomholder denpsykologiskejobbkontraktenihevd,hargjernemeropplagteogproduktivemedarbeideresom utviserhøygradavmedarbeiderskap(organizationalcitizenship).medmedarbeiderskapmenesher atferdoghandlingersom smører detsosialesystemetiorganisasjonen,sliksomåhjelpekolleger, brysegomderesveogvel,stilleoppogjobbeekstranårdettrengs,overholdeforpliktelserogansvar, leggeekstraflidiarbeidetogannetutoverdetsomliggeriarbeidsoppgavene,arbeidsreglementet ogbelønningssystemet. Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 8

16 4.Analysemodellogdatagrunnlag Vihariavsnitteneoversettpåinnholdetidetrepilareneibegrepetvirksomhetenssosialekapital; evnentilsamarbeid,tillitogrettferdighet.olesenogkollegenehansvednfahevderatvirksomhetens sosialekapitalpåvirkerkvaliteten,kreativitetenogproduktivitetenibedriften.sammenhengenkan illustreresifølgendemodell: Figur1Analysemodell Kvalitet Virksomhetenssosialekapital Samarbeidsevne Tillit Rettferdighet Kreativitet Produktivitet Detviskalgjøreidennerapporteneråetterprøvepåstandenomatvirksomhetermedhøysosial kapital har bedre kvalitet, større kreativitet og høyere produktivitet enn virksomheter med lavere sosialkapitalogsågjelderredaksjoner. Viharbrukttodatakildertilvåreanalyser;Journalistundersøkelsen2012(Grimsmo,ogHeen,2013)og Kvalitetsundersøkelsen Journalistundersøkelsen er et resultat fra et samarbeidsprosjekt mellomnorskjournalistlag(nj)ogarbeidsforskningsinstituttet.tnsgallupharhattoppdragetmedå gjennomførekvalitetsundersøkelsenfornorskredaktørforening(nr)ognj 12. Journalistundersøkelsen2012brukerviforåutviklemålforsamarbeidsevne,rettferdighetogtilliti redaksjonene, dvs. faktorene som inngår som elementer i virksomhetens sosiale kapital. Denne undersøkelsenbrukesogsåforålagemålforproduktivitetogkreativitet.kvalitetsundersøkelsen2012 brukesforålageetmålpåjournalistiskkvalitet. Sommålpåproduktivitetvilvibrukejournalistenesjobbengasjement.Journalistenesjobbengasjement er et indirekte mål på produktivitet, men vi vet fra forskningen at engasjerte medarbeider har en høyereproduktivitet(bakker,2011).hvasomerkreativitetstridesdelærdeom;idennesammen hengen vil vi bruke resultater fra Journalistundersøkelsen og se i hvilken grad journalistene har mulighettilåværekreativeiarbeidet. Pågrunnavanonymiseringenharviikkehattmulighettilåkoplesammendissetoundersøkelsenepå individnivå,mendetharværtmuligpåredaksjonsnivå.viharderfortattforossredaksjonersomer MetodisksetthaddedetstyrketdesignetvårtomKvalitetsundersøkelsenogJournalistundersøkelsenvartouavhengigeundersøkelser (Cook&Campbell,1979).Detatdetoundersøkelseneergjennomførtavtoforskjelligeinstituttererikketilstrekkeligtilåhevdeatdeer uavhengige;deergjennomførtkunmednoenfåmånedersmellomrom,ogbeggeharværtelektroniskesurveys.kvalitetsundersøkelsen omfatterredaktøreritilleggtiljournalister,mensvarerneibeggeundersøkelseneerihovedsaknjsmedlemmer.likevelvihevdeatdeto «semiuavhengige»undersøkelsenestyrkervaliditetenavnoenavdefunnvipresentereridennerapporten.spesieltgjelderdettede analysenevigjørmedjournalistiskkvalitetsomavhengigvariabel,dvs.detsomskalforklares. Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 9

17 identifiserbareibeggeundersøkelseneogregnetutdemålvitrengerihverundersøkelseforseg,og deretterkopletresultatenesammenetterredaksjoner.ettilleggskriteriumharværtatredaksjonene skalhaminstfemansattesomharsvartijournalistundersøkelsen2012. Etteråhafulgtdenneprosedyrenharviresultaterfra117redaksjoner.Datagrunnlagetforutregningen av journalistisk kvalitet er 2178 respondenter fra Kvalitetsundersøkelsen Når det gjelder de andremålenevibrukerianalysene,erderegnetutfradet2765respondenterharsvartijournalist undersøkelsen2012. Omredaksjonene Rundt90%avde117redaksjoneneernyhetsredaksjoner,omvidefinererdettesomredaksjonersom skalhaspalteplassellersendetidvietnyheterutennærmerepresisering.blantderesterendefinnervi stortsettfagbladerogukeblader.haddevibruktstrengerekriterierforhvasomskaltilforåblibenevnt somnyhetsredaksjon,f.eks.innholdogpubliseringsfrekvens,villenokandelennyhetsredaksjonerblitt endellavere. Avredaksjonenekommer18fraNorskrikskringkasting(NRK).Detatca.15%avredaksjonenekommer frasammeinstitusjonserikkeuttilåhapåvirketresultateneisærliggrad,f.eks.vedåtrekkegjennom snitteneoppellerned.variasjonenmellomnrkredaksjoneneerentankemindreenndenvifinner mellomdeandreredaksjonene,menikkesåmyeatdetgårutoveranalysene. Alle publiseringsplattformene er representert blant redaksjonene; avis, TV, radio, magasiner, uke bladerogtidsskrifter,oginternett.blantredaksjonenefinnervismålokalaviserognettredaksjoner, riksdekkende,kommersiellradioognisjeaviser,tradisjonelleriksaviserognyeiaviser,ogannet.de flesteavredaksjoneneermultimediale. Allebesvarelseneerpåindividnivå,menvierinteressertihvordandetteserutpåredaksjonsnivå.For åfåetmålpåresultatenepåredaksjonsnivå,harviharvilattgjennomsnittetforjournalisteneiredak sjonen telle som resultat for redaksjonen. Vi ser på den gjennomsnittlige vurderingen av den journalistiskekvaliteteniredaksjonensometslagssluttproduktogserbortfrahvilkeforholdsomhar påvirketellerskaptdettesluttproduktet.detågjøredetteernoeomstridt,menvimeneratvipå denne måten statistisk sett kontrollerer for f.eks. type redaksjon, størrelse, multimedialitet, publiseringsplattform,ogaldersogkjønnssammensetningeniredaksjonen.detteerforholdsomkan påvirke nivået av sosial kapital i redaksjonen, men vi hopper over dette når vi tar utgangspunkt i redaksjonens sosiale kapital for å se på sammenhengen til f.eks. den journalistiske kvaliteten i redaksjonen.detviskalsepåidennerapportenerhvordanredaksjonenessosialekapitalpåvirkerden journalistiskekvaliteten,kreativiteten ogjobbengasjementetblantjournalistene,uavhengigavhva slagstyperedaksjondeter,størrelsen,omdenermultimedial,hvilkepubliseringsplattformersom brukesogsåvidere.førvikommerdit,skalvibeskrivehvordanviharanalysertmaterialetforåkomme framtilmålpådeenkelteelementene. Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 10

18 5.Analyser,resultaterogdiskusjonavsammenhenger 13 Dedanskeforskernehevderatdensosialekapitalenpåvirkerproduktivitetenpåtomåter:Denførste er nærmest selvinnlysende: Krever løsningen av kjerneoppgaven koordinering og samarbeid, vil selvsagtproduktivitetenværeavhengigavihvilkengradforeksempelreporterneogdepådesken evneråsamarbeide. Denandremåtenvirksomhetenssosialekapitalpåvirkerproduktivitetenpå,ervedgodtkollegaskap. Medgodtkollegaskapmenerforskerneatmedarbeiderne gjørmerenndetmanstrengttattfårlønn for,oghvormangirutenathensikteneråfådetsammeigjen (side44).ienredaksjonmedhøysosial kapitalviljournalisteneblantannethjelpeogstøttehverandre,devildelekunnskapogutveksleideer seg imellom og gjensidig inspirere og motivere hverandre. Dette vil igjen høyne produktiviteten, kvalitetenogkreativiteteniarbeidetiredaksjonen. DetOlesenogkollegenehansvedNFAskriver,kanoppfattessomomatdeterennærkoplingmellom øktproduktivitetogbedrekvalitet,ogdesetterhellerikkeetskarptskillemellomkreativitetogpro duktivitet. Iforbindelse medjournalistiskarbeid, erdetogsålettåtenkesegsituasjonerhvordetikkeeren koblingmellomproduktivitetogkvalitet,ellerhvorsammenhengenernegativ.slikviforstårforskerne knytterdekreativitetstortsetttilforbedringeravmåtendetproduserespåogtilutviklingavnye produkter.forossserdetuttilatjournalistiskkreativitet,f.eks.detåsammenstilleoganalysere informasjonpånyemåter,imindregradblirdekketslikdeomtalerkreativitet. Samarbeidogsamarbeidsevne I Journalistundersøkelsen 2012 har vi ingen direkte mål på samarbeid og samarbeidsevne i redaksjonen.viharderforutvikletetindirektemålvedåsepådenstøttenjournalistenefårfrakolleger ogledereiredaksjonen,fellesskapsfølelseniredaksjonen,forekomstenavrollekonflikter,konflikter ogvanskeligesamarbeidssituasjoner.viskalogsåinkludereforekomstenavhardnakkede,eskalerte konflikter. Hvert av disse elementene er igjen sammensatt av flere spørsmål. En oversikt over sammenhengenervistifigurenunder: Figur2Samarbeidogsamarbeidsevne Støttefrakolleger Rollekonflikter Støttefraledere Samarbeidog samarbeidsevne Konflikterogvanskelig samarbeid Fellesskapsfølelse Eskalerte,hardnakkede konflikter 13 Merdetaljerteanalysererpresentertivedlegg1.Pågrunnavlesbarhet,vildetværeendeloverlappmellomdetsomståridette kapitletogvedlegget. Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 11

19 Hvert av elementene omfatter flere spørsmål. For hvert av spørsmålene har vi regnet ut en gjennomsnittsskårogdisseersåsattsammentilenskårforelementetsomhelhet.skårenkanvariere påenskalafra0til100.desshøyereskår,dessmererdetavdetsommåles.forenoversiktover spørsmålenesominngårideenkelteelementerogmerdetaljertbeskrivelseavutregningenavskårer, sevedlegg1. I figuren over har vi plassert de elementene eller faktorene som fremmer godt samarbeid og god samarbeidsevnetilvenstre.defaktorenesomreduserersamarbeidsevnenharviplasserttilhøyre.vi vilnedenfordrøftedeforholdenesomharhenholdsvispositivognegativinnvirkningpåsamarbeidet hverforseg. Forholdmedpositivinnvirkningpåsamarbeidet Detåkunneregnemedstøttefrakollegerog/ellerledereogdetåoppleveatmanerendelavet felleskappåjobbenregnervimedmotivererjournalistenetilgodtkollegaskapogdetåsamarbeide godt(veltenm.fl.,2008). Støttefrakolleger Kollegastøttedreiersegprimærtomarbeidstakerensmulighettilåfåhjelpogstøttefrakollegernår dettrengs,mendetomfatterogsååfåtilbakemeldingerpåutførtarbeid,spesielttilbakemeldinger somforvisserdenenkelteomatvedkommendeerdelavetfellesskapmedgjensidigebåndogat samarbeidet fungerer som det skal. Manglende kollegastøtte rammer ofte tilhørighetsfølelsen til arbeidsplassenogkanmedføremistrivselogstress.poengsummenforkollegastøtteer65. Støttefraledere Ledelsesstøttekandefineressomdetilbakemeldingernærmesteledergirsomforvisserdeansatteom atlederbryrsegomdemogervilligtilåhjelpetil.forskningenviseratstøttefranærmestelederer av avgjørende betydning for de ansattes helse og trivsel (Mathieu m.fl., 1990). Poengsummen for ledelsesstøtteer51. Fellesskapsfølelseiredaksjonen Journalistenebleiundersøkelsenstiltetspørsmålomgradavfellesskapsfølelseblantdemanjobber sammenmed.samletsettoppnåddejournalisteneenskårepå70poengpådenneindikatoren. Samvariasjonenmellomfaktoreneover Detåfåstøttefrakolleger,støttefraledereogåhaenfellesskapsfølelsemeddeenjobbersammen mederforholdsomsamvarierer 14.Detteerforsåvidtikkeoverraskendefordidetåfåpraktiskhjelp, goderådogtipselleremosjonellstøtteivanskeligearbeidssituasjoner,detværesegfrakollegereller ledere,understøtteropplevelsenavåværeendelavetfellesskap.detåværeendelavetfellesskap erlangtpåveidetsammesomåhaetnettverkrundtsegsommankanhenteressurserfratilåmestre arbeidetomdetskullerøynepå.barevisshetenomatenerdelavetfellesskapsomkangistøtteom dettrengs,kanværenoktilågidenenkelteekstrapågangsmot(knardahl,1998). Vi regner med at journalister i redaksjoner med høy grad av kollega og ledelsesstøtte, og hvor fellesskapsfølelsen er god, samarbeider godt og har en bedre samarbeidsevne enn kolleger som arbeideriredaksjonerhvordetteikkeertilfellet. 14 (r=0,340,52,p<0,001). Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 12

20 Forholdmednegativinnvirkningpåsamarbeidet Grad av samarbeidsevne henger også sammen med forhold som kan ha negativ innvirkning på samarbeidet.idekommendeavsnitteneskalvisepånoenforholdsomkanstikkekjepperihjuletfor samarbeidetogsamarbeidsevnen;rollekonflikter,konflikterogvanskeligsamarbeid,oghardnakkede, eskalertekonflikter. Rollekonflikter Rollekonflikteroppstårnårfolkståroverforuforenligerolleforventninger(Rizzom.fl.1970).Dettekan væreenkonfliktmellomjournalistensegnestandarderellerverdierogdenjobbenjournalistenfåri oppdrag å gjøre. Rollekonflikter kan oppstå når en journalist har to eller flere roller samtidig, for eksempelåskulleivaretakildenesogsamfunnetsinteressersamtidig(idås,2013).rollekonflikterkan også oppstå om journalisten får motstridende informasjon, gjerne fra flere hold, om hvordan arbeidsoppgaverskalløses.journalisteneoppnårenskårepå22poengpådenneindikatoren. Konflikterogvanskeligsamarbeid 15 Iarbeidsmiljøforskningenharvisettatkonflikterogvanskeligesamarbeidsrelasjonerkangåutoverde involverte parters helse og trivsel (Sørensen & Grimsmo, 2001). Men det å forvente at alle samarbeidsrelasjonerskalvære knirkefrie tilalletider,erurealistisk.samtidigerdetslikatkonflikter, omdeblirhåndtertpåengodmåte,kanskapeengasjement,interesseoggienergipåarbeidsplassen (Ekeland,2004).Journalisteneoppnårenskårepå34poengpåindikatorenKonflikterogvanskelig samarbeid. Hardnakkede,eskalertekonflikter Journalisteneblestiltfirespørsmålomogeventuelthvormangegangerdeiløpetavdetsistehalve åretharværtialvorligkonflikt,blitttrakassertellerværtiubehageligeepisodermedkollegerog/eller sjefer 16.Omtrenttoavtrejournalistersvarteneipåallespørsmåleneomdette.Journalistenefårderfor enlavskåre,ca.5poengpådenneindikatoren. Ententativsammenlikningavresultatenemedstatistikkfraforskningenommobbingiarbeidslivet, tyderpåatjournalisteneverkenermerellermindreutsattennandre(berthelsenetal.,2008). Samvariasjonmellomfaktoreneover Rollekonflikter,konflikterogvanskeligsamarbeid,oghardnakkede,eskalertekonfliktersamvarierer 17. Det kan derfor være nærliggende å anta at det er en årsakvirkningkjede her som starter med rollekonflikter.detkanforeksempelværeatenjournalistoppleversegpressettilågjøretingijobben somerutoverdetakseptableellersomstriderimothansellerhennesverdier.ikjølvannetavdette kandetoppståvanskeligesamarbeidssituasjonerogkonflikter.omdissekonflikteneikkeblirhåndtert påengodmåteiredaksjonen,kandeutviklesegtilhardnakkede,eskalertekonflikterhvorjournalisten oppleversegutsattfortrakasseringellerutilbørligopptreden. Resultatene i undesøkelsen støtter til dels antakelsen om en slik årsakvirkningskjede. Blant den halvdelenavjournalistenesomopplevermestkonflikterogvanskeligsamarbeid,erdet61%someri den halvparten som også skårer høyest når det gjelder rollekonflikter. Blant den halvdelen av journalistenesomopplevermestrollekonflikter,erdet62%somtilhørerdenhalvdelensomskårer 15 Denindikatorenmålerinternekonflikterogsamarbeidsrelasjoneriredaksjonen.Journalisterserfaringermedkonfliktermedkilder og/ellerpublikumdrøftesigrimsmoogheen, Journalisterserfaringermedalvorligekonflikterogubehageligeepisodermed,ogsjikaneogtrakasseringfrakilderog/ellerpublikum drøftesigrimsmoogheen, (r=0,260,39,p<0,001) Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 13

21 høyestnårdetgjelderkonflikterogvanskeligsamarbeid.dettetolkervisomatendelavkonfliktene og det vanskelige samarbeidet har sitt utspring i rollekonflikter, eller at konflikter og vanskelig samarbeidgjøratjournalisteneoppleverrollekonflikter.hvasomerårsakogvirkningerdetvanskelig å ta stilling til, men statistisk sett forklarer variasjonen i rollekonflikter ca. 14% i variasjonen i forekomstenavkonflikterogvanskeligsamarbeidiredaksjonene 18. Blant journalistene som har opplevd hardnakkede, eskalerte konflikter, er det 70 % som også har opplevdkonflikterogvanskeligsamarbeidiredaksjonen.blantdesomikkeharopplevdhardnakkede eskalertekonfliktererdetca.40%somharopplevdvanskeligsamarbeidogkonflikter.dettekanbety at en del av konfliktene og det vanskelige samarbeidet eskalerer og blir hardnakkede konflikter i redaksjonen 19. Rollekonflikter,konflikterogvanskeligsamarbeid,oghardnakkede,eskalertekonfliktererforholdsom trekkersamarbeidsevnennedogkanværeethinderforetgodtsamarbeid. Etsamletmålforsamarbeidogsamarbeidsevne Viharidetforegåendesettpåhvordanjournalistenevurdererfellesskapsfølelseniredaksjonenogden støtten de får fra ledere og kolleger i arbeidet. Vi har også sett på forekomsten av konflikter og vanskeligsamarbeid,rollekonflikteroghardnakkede,eskalertekonflikter.basertpådette,harvilaget etsammensattmålpåsamarbeidogsamarbeidsevne.journalistenesgjennomsnittskårerpådenevnte enkeltindikatorenegirgjennomsnittsskårenforsamleindikatorensamarbeidogsamarbeidsevne.en samletoversiktervistifigurenunder. Figur3Samarbeidogsamarbeidsevne(empirisk) Samarbeidogsamarbeidsevne STØTTEFRAKOLLEGER STØTTEFRALEDERE FELLESSKAPSFØLELSEIREDAKSJONEN ROLLEKONFLIKTER* KONFLIKTEROGVANSKELIGSAMARBEID* HARDNAKKEDE,ESKALERTEKONFLIKTER* SAMARBEIDOGSAMARBEIDSEVNE Isværtlitengrad Isværtstorgrad Indikatorenemerket*ifigurenoverer«snudd»iutregningen.Detvilforeksempelsiatgjennomsnittet på22poengforrollekonflikterblirregnetsom88poengforfraværavrollekonflikter. Viharikkenoereferansematerialeåsammenliknejournalistenemednårdetgjeldersamarbeidog samarbeidsevne 20. Journalistene skårer lavere, men innenfor normalområdet på indikatoren for 18 (B=0,46,R=0,37,R 2 =0,14) 19 (B=0,24,R=0,39,R 2 =0,15). 20 Vihargenereltbruktgrunnlagsmaterialetfra GeneralQuestionnaireforPychologicalandSocialfactorsatwork (STAMIrapport,Årg. 2,nr.1(2001))og CopenhagenPsychosocialQuestionnaire ( referanseivåresammenlikningeridennerapporten. Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 14

22 kollegastøtte.skårenforledelsesstøtteeromtrentsomforandregrupper.ententativsammenlikning medandretyderpåatjournalisteneskåreromtrentnormaltnårdetgjelderfellesskapsfølelse,oglitt høyereenndetsomervanlignårdetgjelderrollekonflikter.idengradvikansammenlikne,tyder resultatenepåatjournalisteneopplevernoemerkonflikterogvanskeligsamarbeidennandre.nårdet gjelderhardnakkede,eskalertekonflikterharjournalisteneenskåromtrentsomnormalt.samletsett, ogmedforbehold,kandettetydepåatjournalisteroppleversamarbeidetogsamarbeidsevnensom ethakklavereenndetvikunneforventeutfraannenstatistikk. Omtrenttreavfemjournalistergirsamarbeidetogsamarbeidsevneniredaksjonenenskårmellom60 og80poeng.gjennomsnittsskårenerpå71poeng. Rettferdighet Rettferdighetogrespektregnessomnøkkelverdierpåarbeidsplassen.Rettferdighetdreiersegbåde om hvordan beslutninger tas og hva som blir resultatet av prosessen. Den som opplever seg lite respektertogurettferdigbehandlet,blirstressetogoftefiendtliginnstiltoverforarbeidsplassen.en fiendtlig innstilling blant de ansatte, kan føre til handlinger som har alvorlige konsekvenser for bedriftenogarbeidsmiljøet. Figur4Rettferdighetpåarbeidsplassen Rettferdighetpåarbeidsplassen ERDETENRETTFERDIGFORDELINGAVINTERESSANTEOG MINDREINTERESSANTEARBEIDSOPPGAVERIDIN REDAKSJON? ERARBEIDSMENGDENIENHETENFORDELTPÅENRETTFERDIG MÅTEMELLOMDEANSATTE? FÅRALLEBERØRTEPARTERSAGTSINMENINGFØR BESLUTNINGERTASIDINENHET? BLIRDETMÅLTELLERVURDERTPÅDE RIKTIGETINGENE NÅRARBEIDSINNSATSENTILDEANSATTEBLIRVURDERT? BLIRDINARBEIDSINNSATSTILSTREKKELIGVERDSATT? 57 BLIRDUBEHANDLETMEDRESPEKTPÅARBEIDSPLASSEN? 74 RETTFERDIGHET Isværtlitengrad Isværtstorgrad Hvadenenkeltejournalistharsvartpåenkeltspørsmålenegjengittifigurenovervilsikkertværepreget av hendelser i nær fortid. Ved å sette sammen svarene fra flere spørsmål mener vi at vi får fram journalistenesmeroverordnedesynspunkterpårettferdighetenpåarbeidsplassen.enjournalistkan f.eks.haopplevdsegnedvurdertogurettferdigbehandletienmedarbeidersamtale,ogderforsvart negativtpåspørsmåletomdetblirmåltpåde«riktigetingene»nårarbeidsinnsatsenblirvurdert.men etsliktutslagpåetenkeltspørsmålfårlitenbetydningforskårenpåindikatorenforrettferdighets opplevelsenfordidenerregnetpågrunnlagavsvarenepåseksspørsmål.foratdetskalblietutslag Arbeidsforskningsinstituttet,r2014:12 15