Prop. 104 L ( ) Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven)

Transkript

1 Torggt. 5 A, 4. etg. Postboks 8793 St. Olavs plass, 0028 Oslo Tlf nj@nj.no Org. nr Familie- og kulturkomiteen Prop. 104 L ( ) Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven) 1. Innledning Norsk Journalistlag (NJ) er organisasjonen for redaksjonelle medarbeidere, herunder ledere og frilansere som har journalistikk som yrke. Medlemmer i NJ arbeider på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet i samsvar med presseetikken. Journalistlaget skal ivareta medlemmenes journalistfaglige interesser og blant annet verne om ytringsfriheten og den redaksjonelle uavhengighet. Vi vil benytte anledningen til å gå nærmere inn på tre av de foreliggende forslagene: åndsverk skapt i ansettelsesforhold rett til rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett forholdet mellom opphavsrett og ytringsfrihet. 1. Åndsverk skapt i ansettelsesforhold Vedrørende bestemmelsen om åndsverk skapt i ansettelsesforhold (utkastets 71), mener vi det ikke er behov for en lovregulering av åndsverk i arbeidsforhold. Begrunnelsen for dette er: 1. Forslaget er ikke klargjørende, og vil ha liten informasjonsverdi for brukerne. Innenfor det organiserte arbeidsliv kjenner partene godt til gjeldende rett om åndsverk skapt i arbeidsforhold. I mediebransjen har vi regulert overgang av opphavsrettigheter i tariffavtaler, og disse har ikke lagt noen begrensninger for bransjens bruk av åndsverk. Utenfor området som er tariffdekket, vil øvrige virksomheter enkelt kunne få oversikt over dagens rettstilstand. 2. En ulovfestet regel har den fordel at den er dynamisk og vil kunne ta opp i seg endringer over tid. Det er verdt å merke seg at dagens ulovfestede regel har fungert meget godt i over hundre år. 3. Arbeidstakerne som skaper åndsverk er den svake part når det gjelder å kontraktsfeste innholdet i arbeidsforholdet. En kodifisering av denne regelen vil medføre at man forrykker balansen mellom partene, og gjennom dette forslaget styrker arbeidsgivers stilling. Denne konsekvensen av forslaget er ikke drøftet av departementet og heller ikke tatt hensyn til i bestemmelsen. Spesielt for arbeidstakere som ikke er dekket av en tariffavtale, vil arbeidstakeren i praksis ikke være i noen forhandlingssituasjon, og arbeidsgiveren vil således lett ta alle rettighetene. Vårt forslag er derfor at den nye bestemmelsen om åndsverk skapt i arbeidsforhold tas ut i sin helhet fra loven.

2 Hvis lovforslaget likevel innføres, legges det til grunn at det er ment å være en kodifisering av gjeldende rett og at rettstilstanden ikke endres ved forslaget. I forslaget ligger det nå en ny bestemmelse om at arbeidsgiver også skal ha retten til videreoverdragelse av opphavsretten. I høringsnotatet var denne retten ikke omfattet av forslaget. Dette er en vestlig utvidelse av dagens ulovfestede regel, og vil medføre at arbeidstakere fratas en helt sentral del av opphavsretten. Retten til videreoverdragelse har en økonomisk verdi for arbeidstaker. I praksis vil denne bestemmelsen medføre at arbeidsgiver sitter med rettighetene til å selge stoffet videre. Dette er ikke i tråd med hva departementet har sagt tidligere, nemlig at rettstilstanden ikke skal endres med forslaget. Hvis arbeidsgiver har behov for å retten til nødvendig videreoverdragelse, må dette gjøres i en avtale med arbeidstaker. Journalistlaget foreslår derfor at forslaget om videreoverdagelse i utkastets 71, 1. ledd tas ut av lovteksten. Også presiseringen i lovteksten om at overgangen er begrenset til bruksformer som kunne forutses da verket ble skapt, er nå tatt ut i lovforslaget. Dette prinsippet innebærer at hvis stoffet kan brukes på nye måter, er det arbeidstakeren som har rettighetene til dette og ikke arbeidsgiveren. Dette er en viktig begrensning og ligger i dagens ulovfestede regel. Hvis denne begrensningen tas ut, betyr det en endring av dagens ulovfestede regel. Vi foreslår derfor å ta inn denne bestemmelsen i lovteksten igjen. For Norsk Journalistlag er det særlig viktig at arbeidsgiver ikke gis adgang til å tilegne seg rettigheter for ukjente og framtidige bruksmåter, eller rettigheter som i dag forvaltes gjennom Kopinor og Norwaco. Disse rettighetsorganisasjonene forvalter restrettighetene til en lang rekke organisasjoner, og vederlagene fra disse to forvaltningsorganisasjonene er viktig for åndslivet i Norge. Vi mener videre at det nye forslaget om åndsverk skapt i oppdragsforhold er uklart, lite gjennomtenkt og vil få veldig uheldige konsekvenser. Journalistlagets forslag er at denne bestemmelsen tas ut av lovforslaget. Dette er det flere grunner til: I høringsnotatet fra 2016 konkluderte departementet med at det ikke var behov for en slik regel. Oppdragstakere falt dermed utenfor lovens virkeområde. Norsk Journalistlag, og sikkert mange andre organisasjoner, tok derfor ikke opp denne problemstillingen i sin høringsuttalelse, og slo seg til ro med at departementet ikke ville foreslå en slik regel. Når departementet nå ombestemmer seg, og velger å ta inn en slik regulering i 71, innebærer det at regelen om overdragelse av åndsverk i oppdragsforhold ikke har vært blitt vurdert av alle de organisasjoner som bestemmelsen får betydning for. Innspill og motargumenter er således ikke tatt med i vurderingen til departementet. Dette er særdeles uheldig, og etter Journalistlagets oppfatning må en slik bestemmelse utredes mye grundigere enn det som her er gjort. I tillegg kommer det at frilansere og oppdragstakere står i en svært underlegen posisjon i forhold til oppdragsgiveren. Oppdragstakerne står alene når de skal forhandle om salg av åndsverket til oppdragsgiver. I mediebransjen blir dette ekstra tydelig når frilanserne skal forhandle enkeltvis med de store mediehusene. Dette er store og profesjonelle aktører. NJ har som organisasjon ingen formell rett til å intervenere i forhandlingene mellom en frilanser og oppdragsgiver. Dessuten foregår disse forhandlingene som regel i direkte kontakt på det muntlige plan. Dette meget skjeve styrkeforholdet er ikke drøftet at departementet og gjenspeiles da heller ikke i bestemmelsen. Norsk Journalistlag, side 2

3 Departementet skriver i forslaget at den praktiske forskjellen mellom arbeidsforhold og oppdragsforhold, i mange tilfeller kan være begrenset. De unnlater imidlertid å informere om at det rettslig sett er et klart skille mellom en arbeidstaker og en oppdragstaker, og det er helt vesentlige forskjeller mellom disse to tilknytningsformene. For eksempel er det er en mye sterkere tilknytning mellom en arbeidstaker og en arbeidsgiver, enn mellom en oppdragstaker og en oppdragsgiver. I et oppdrag styres rettighetene kun av det rent kontraktsrettslige. I arbeidsforhold inngås det imidlertid et omfattende rettsforhold, som reguleres av blant annet arbeidsavtalen, tariffavtaler, arbeidsmiljølovgivningen osv. Arbeidsgiver har styringsrett og arbeidstaker har lojalitetsplikt. Dette er forhold som gjør at opphavsretten i arbeidsforhold må vurderes etter helt andre forhold enn i oppdragsforhold. Disse sentrale problemstillingene er heller ikke drøftet av departementet. Bestemmelsen om oppdragstakere er også uheldig formulert, og virker lite gjennomtenkt. Det er vanskelig å få klarhet i hva departementet legger i de ulike avgrensningene og begrepene i lovforslaget. F.eks. står det i forslaget at «Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende i oppdragsforhold, og i lignende tilknytningsforhold.». Hva som er et oppdragsforhold, og hva et lignende tilknytningsforhold er, står det ingenting om i kommentarene til lovforslaget. Er oppdragsforhold alle typer oppdrag der oppdragstager både tilbyr sine tjenester og der oppdragsgiver bestiller en tjeneste? Og hva mener departementet er en «lignende tilknytningsforhold»? Forslaget til lovtekst er således uklart, det og skaper ingen forutsigbarhet, og gir grobunn for rettslige tvister som neppe er ønskelig. Norsk Journalistlag har derfor følgende forslag til 71: 1. Primært foreslår NJ å ta ut hele 71 fra loven. 2. Subsidiært, for det tilfellet at 71 blir tatt inn i loven, foreslås følgende ny bestemmelse: «71 Åndsverk skapt i arbeidsforhold (ny) «Opphavsrett til verk som er skapt av arbeidstaker går med mindre annet er avtalt over til arbeidsgiver i den utstrekning det er nødvendig og rimelig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formå. Det samme gjelder adgang til endring av verket, med den begrensning som følger av 5. Arbeidsgiverens rett er begrenset til bruksformer som kunne forutses av partene, eller var en del av arbeidsgivers normale virksomhet da verket ble skapt. De samme begrensningene som følger av første og tredje punktum gjelder ved avtale mellom partene. For opphavsrett til datamaskinprogram skapt i ansettelsesforhold gjelder 72.» 3. Atter subsidiært, For det tilfellet at Kulturkomiteen vil beholde departementets lovforslag, så foreslås følgende endringer i 71: 71 Åndsverk skapt i arbeidsforhold mv. «Opphavsrett til åndsverk som er skapt av en arbeidstaker går over til arbeidsgiveren i den utstrekning arbeidsforholdet forutsetter at det skapes åndsverk, og slik overgang er nødvendig og rimelig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål. Det samme gjelder adgang til endring av verket og videreoverdragelse av retten. Bestemmelsene i første og andre punktum gjelder ikke rettigheter etter 5 eller der annet er avtalt. Arbeidsgiverens rett er begrenset til bruksformer som kunne forutses da verket ble skapt. Norsk Journalistlag, side 3

4 Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende i oppdragsforhold, og i lignende tilknytningsforhold hvor verket skapes på bestilling og opphaveren er uten økonomisk risiko for resultatet av det som skapes. For opphavsrett til datamaskinprogram skapt i arbeidsforhold gjelder 72.» 2. Rett til rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett Når det derimot gjelder bestemmelsen om rett til rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett (utkastets 69), er vi fornøyde. Det skulle vel strengt tatt bare mangle, all den tid forslaget bygger på et utkast som Norsk Journalistlag opprinnelig fremmet i Frilansere innenfor mediebransjen opplever stadig oftere å være «den svake part» i forhandlingene, og blir presset til å inngå urimelige avtaler. Det er derfor viktig å få innført et lovverk som sikrer balanserte avtaler for salg av redaksjonelt stoff. Det samfunnsmessige målet må være å sikre stabile betingelser for frilansere som leverer kvalitetsjournalistikk. Skal bestemmelsen ha noe verdi, må regelen selvfølgelig være ufravikelig. Vi har naturligvis ingen motforestillinger til at bestemmelsen utvides til også å gjelde i ansettelsesforhold. Men når det gjelder tidspunktet for vurderingen av hva som skal anses som rimelig vederlag, mener vi at «etterfølgende forhold» også må trekkes inn. Vi har forståelse for at avtaletidspunktet bør danne utgangspunkt for vurderingen, men mener bestemmelsen må fange opp de tilfellene der utviklingen i avtaleforløpet har medført at vederlaget ikke lenger kan anses som balansert. Hva som oppfattes som rimelig vederlag kan jo endre seg over tid. Vi må derfor sikre at bestemmelsen omfatter situasjoner der verket viste seg å ha større verdi enn det som lå til grunn for opphavsmannens vederlag (såkalt «bestselger-situasjon»). For eksempel som følge av nye bruksmåter Departementet selv viser til at Europakommisjonen i fjor foreslo i utkast til nytt direktiv, det såkalte direktivet for opphavsrett i det digitale indre marked (KOM (2016) 593/F1), at etterfølgende forhold må kunne inngå i vurderingen (artikkel 15). Etter inspirasjon fra direktivutkastet foreslår derfor Norsk Journalistlag at utkastets 69 annet ledd siste setning skal lyde slik: «Vurderingen skal baseres på forholdene ved avtaletidspunktet, men likevel slik at etterfølgende omstendigheter skal hensynstas der vederlaget fremstår som uforholdsmessig lavt.» 3. Forholdet mellom opphavsrett og ytringsfrihet Foreliggende forslag berører to av våre kjerneområder: opphavsrett og ytringsfrihet. For oss er det derfor viktig å balansere disse verdiene på en god måte. På generelt grunnlag synes vi departementet har gjennomført et grundig revisjonsarbeid. Men når det gjelder behandlingen av ytringsfrihetsperspektivet, så er dette etter vår mening gjort nokså overfladisk. I det innledende kapittelet er det under punkt 2.7 avveid på et overordnet plan forholdet mellom opphavsrett og ytringsfrihet. Men for Norsk Journalistlags del har vi påpekt hensynet til ytringsfriheten i ulike sammenhenger, og mener det ikke er tilstrekkelig å behandle dette temaet under ett. Norsk Journalistlag, side 4

5 Vi ønsker her å trekke frem bestemmelsen om gjengivelse av verk ved medias omtale av dagshending (utkastets 36). Her mener vi departementet har tatt alt for lett på kritikken vår av begrepet «dagshending». Her opprettholder departementet forslaget om at det kreves «et visst minstemål av generell nyhetsverdi» for at bestemmelsen skal komme til anvendelse. Etter vår mening reflekterer ikke dette forslaget rettsutviklingen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen. Det er sakens «allmenne interesse» som er vurderingstema etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 10 om ytringsfrihet. Ytringene må objektivt sett ikke ha «aktuell» nyhetsinteresse (EMD Thorgeirson og EMD Jersild ) Det sentrale vurderingstema er om informasjonen er av allmenn interesse, ikke hvor lang tid det har gått siden hendelsen fant sted. Menneskerettsdomstolen har også lagt til grunn at svært mange temaer anses å ha «allmenn interesse». For eksempel dyremishandling (EMD Bladet Tromsø ) og veterinærtjenester (EMD Barthold ). I lys av journalistiske mediers samfunnsrolle foreslår derfor Norsk Journalistlag at begrepet «dagshending» i utkastets 36, endres til «sak av allmenn interesse». Norsk Journalistlag, side 5