Eurofins Norge RAPPORT

Transkript

1 Eurofins Norge RAPPORT Overvåking av Numedalslågen i 7 Landfalløya 6 33 Drammen Tlf Faks Rapportnr: Eurofins 8/1 Tilgjengelighet: Åpen ISBN nr: Forfatter: Nina Alstad Rukke Prosjektansvarlig: Nina Alstad Rukke Kvalitetssikrer: Lise Irene Karlsen Prosjektnummer: 663 Oppdragsgiver: Den Grønne Dalen Oppdr.givers ref. Hege Jaren Ekstrakt: I rapporten presenteres resultatene fra vassdragsovervåkingen av Numedalslågen i 7. Vannkvaliteten i 7 er vurdert ut fra kjemiske og bakteriologiske data. Forurensningstilstand og egnethet for bruk til drikkevann-råvann (uten omfattende rensetiltak), bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning er vurdert i henhold til SFTs kriterier. stikkord/emneord: Vassdragsovervåking, vannkvalitet, årsutvikling, forurensningstilstand Prosjektleder: Dato/Signatur: Dato: Godkjenning av kvalitetssikrer: Dato/Signatur:

2 Innhold Overvåking av Numedalslågen i 7 (kortversjon) : Innledning Bakgrunn Tidligere undersøkelser Landskap, berggrunn og løsmasser Befolkning, arealer og jordbruk... 7 : Prøvetaking Prøvesteder Analyserte parametre : Klimastatistikk for : Analyseresultater og forurensningstilstand i hovedelva, Tarmbakterier Næringssalter Organisk stoff....5 Partikler.... Forsurende stoffer... 5: Egnethet for bruk i Egnethet for råvann til drikkevann Egnethet for bading og rekreasjon Egnethet for fritidsfiske Egnethet for jordvanning : Årsutvikling Langtidsendringer i organisk stoff : Forurensningstilstand i Numedalslågens sidevassdrag... 3 Referanser Vedlegg 1: Generell informasjon om overvåkingen Vedlegg 1.1 Generell beskrivelse av brukte analyseparametre Vedlegg 1. SFTs klassifisering av forurensningstilstand og egnethet for bruk... 1 Vedlegg : Analyseresultater 7... Vedlegg 3: Figurer over årsutvikling... 8 Vedlegg : Analyseresultater fra Numedalslågens sidevassdrag... 67

3 Overvåking av Numedalslågen i 7 (kortversjon) Overvåkingen av vannkvaliteten i Numedalslågen i 7 ble for sjuende år på rad gjennomført i regi av samarbeidet Den Grønne Dalen. Det ble tatt vannprøver med noe varierende hyppighet på 19 prøvesteder fra Bjønno i Uvdal til Gloppe bru nær utløpet i Larviksfjorden. I tillegg er det i 7 rapportert resultater fra Lågens sidevassdrag i Rollag, Flesberg, Kongsberg og Larvik kommuner. Vannkvaliteten er vurdert i henhold til Forslag til miljømål for Numedalslågen (Den Grønne Dalen, a) og SFTs Klassifiseringssystem for miljøkvaliteten i ferskvann (SFT, ). Klassifiseringen er gjort ut fra forurensningstilstand og vannets egnethet som råvann til drikkevann, bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning. De viktigste resultatene fra vassdragsovervåkingen er oppsummert her. Resultater Analyseresultatene fra 7 var generelt gode. Den gledelige forbedringen i vannkvalitet kan skyldes gjennomførte tiltak eller generelt gunstige forhold, f.eks. ved at det i 7 ikke er tatt prøver i spesielt kraftig regnvær med påfølgende avrenning. Miljømålet for tarmbakterier ble nådd i de øvre delene av vassdraget, ned til Sellikdalen. I nedre deler av vassdraget var også bakterietallene relativt lave sammenliknet med tidligere år. Uønsket høye bakterietall har vært en av hovedutfordringene i nedre del av Lågen, som i svært mange andre vassdrag. Den gledelige nedgangen som er observert i perioden 5-7 kan skyldes gjennomførte tiltak eller gunstige værforhold. Videre tiltak må til for å nå miljømålene i hele vassdraget. Det må imidlertid understrekes at bakterietallene er vesentlig bedre i perioder der bading og jordvanning er mest aktuelt (sommer og ikke regnvær) enn for hele året under ett. Miljømålet for fosfor ble oppnådd i hele vassdraget. Konsentrasjonen av total fosfor var lavere i 7 enn tidligere år, spesielt i de nedre delene av vassdraget. Langs Numedalslågen fra Brufoss og ned er det tidligere påvist en markant økning i mengden organisk stoff fra begynnelsen av 8-tallet og til i dag. Resultatene fra 7 viser ingen videre økning i organisk stoff. Tidsseriene sett under ett viser fortsatt en stigende trend, men denne er ikke så tydelig som tidligere Forsuringstilstanden i Numedalslågen er fortsatt tilfredsstillende, selv om enkelte sidefelter har næringsfattige og sure bergarter. Avrenning fra et slikt felt, Vegglifjell, påvirker forsuringstilstanden på den regulerte strekningen ved Ødegården i Rollag. Utløpet fra avløpsrenseanleggene på Svene og Sellikdalen bidro ikke til noen tydelig økning i verken tarmbakterier, total fosfor, total nitrogen eller organisk stoff i vassdraget. Begge renseanleggene oppfyller forøvrig også i 7 alle rensekrav. Prøvetakingen i Numedalslågens sidevassdrag viste gjennomgående god vannkvalitet i øvre deler av vassdraget, men det er grunn til å følge med forurensningssituasjonen i forhold til utbygging av hytteområder. Blandt bekkene i kulturlandskapet i Kongsberg og Larvik kommuner var det enkelte bekker som var påvirket av forurensning fra spredte avløpsløsninger eller beitedyr. Videre oppsporing av kilder og tiltak mot disse vil formodentlig også bidra til å redusere forurensningen i hovedelva. Det anbefales at overvåkingen fortsetter i sin nåværende form, både for å kunne dokumentere langtidstrender for vannkvaliteten, og for å dokumentere effekter av gjennomførte tiltak for å nå miljømålene på lokalt nivå. I forbindelse med EUs rammedirektiv for vann, er det utarbeidet forslag til en egen overvåkingsplan for Numedalslågen og sidevassdragene. Analyse av begroingsalger integrert med vannprøver anses å være en relevant biologisk parameter i denne sammenhengen. 3

4 Bjønno Grøneflata fylling Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Norefjorden Kraviksfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene RA Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmsfoss Bommestad Gloppe bru Tarmbakterier (ant./ 1 ml) Miljømål v/jordvanning Total fosfor (µg/l) Miljømål 5 Bjønno Grøneflata fylling Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Norefjorden Kraviksfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene RA Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmsfoss Bommestad Gloppe bru Forurensningstilstand: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig I II III IV V Figur. Resultatene for tarmbakterier og fosfor fra vassdragsovervåkingen i perioden 1 6. Resultatene vises i forhold til SFTs klassifisering av forurensningstilstand og foreslåtte miljømål. Resultatene er basert på et varierende antall stikkprøver hvert år. Bakterietall oppgitt som 9% persentil og konsentrasjon av total fosfor oppgitt som tidsveid gjennomsnitt.

5 Tabell. Resultater fra vassdragsovervåkingen i regi av Den Grønne Dalen i perioden 1 til 7. I henhold til SFTs klassifiseringssystem er resultatene for termotolerante koliforme bakterier (TKB) oppgitt som 9% persentil, mens alle andre parametre er oppgitt som tidsveid gjennomsnitt. Næringssalter Partikler Organiske stoffer Forsuring Bakterier Tot. fosfor Tot. nitrogen Turbiditet KOF Farge ph Tarmbakterier µgp/l µgn/l FTU mg O/l mg Pt/l ant TKB/1ml Bjønno Grøneflata fyllpl. Forurensningstilstand: Fossan Lampeland Svene RA Pikerfoss Oppstr. Sellikdal. Nedstr. Sellikdal. År 1,6 5, 5,3,9 6,5,8 5,1 5, 6, 13 9,1, 3,9 7, 5,9 7,,,8 6, 5,8,, 6, 5, 6, 8,,7 3 3, 3,5 3,5 3,6, 7,1, 5,3,3 5,7 5, 9,8 6,1 6,7 1 3, 3,9 7,8 5,3 9,,8 9,6 1 7, 7,,3 5,3 6,5 9,3 8,9 9,9 5,,3,5, 3,5 7,7,3 5,, 6,1 5,3 6, 5,7 7, ,5 6, 8, 6,9 6,,8 3,6 11,6 6, 5,6 6,5 7,8 7,6 8, ,3,,1,6,5 3,8 3,7,1 3,7 7,7 8,6 6, 6, 7,8 6, 6, ,6,3,,,5,5,, 1,1 1,7 1,8,,,5,,,,3,,,3,3,5,,7,8,8 3,,3,5,,7,,,6,5,5,5 1,6,6 1,5, 1,8,3,3,8,5,9,3,7 1,7 1,7,8,7,6,8 1,1 1,5,3 5,3,3,5,,3,5,,5,5,5,6,6,6 1,7,6,6 6,,3,6,,5,5,3 1,,5,5,7,7,8 1,9, 1,7 7,3,3,6,,,,3,,,5,5,5,5 1, 1, 1, 1 3,,9,7,7 5,,3,,,1,5,9,9,1,,3 8, 6,,7 3, 3, 3, 3, 3,3 3,3 3,6 3,9, 3, 3, 5,8 3,3,9 7,1, 3,3 3,,7,9 5, 5,, 5,1,7 3, 3,1, 3,, 5,8,6 5, 5,1,8 5, 5,,9 5,3 6,3 6,8 5,7,8 3,3,8,3 9, 3,6,1,6,1,3,3,5 5,1,3, 6 3,8 3, 3,6 5,9,8 9,1 3,9 5,6 5,,,3,5,,,8 5, 7,8,5 3,,5,8 5,5,5,,1 3,7 3,8,, 5,8,1 3, , 7, 6,7 6,8 6,8 6,7 6,7 6,7 6,7 6,8 6,8 7, 7,3 6,8 6,9 6,8 6, 6,9 6,8 6,8 6,9 6,8 6,7 6,9 6,9 6,8 6,8 3 7, 7, 6,7 6,9 6,8 6,1 6,8 6,6 6,6 6,7 6,7 6,5 6,6 6,8 6,8 6,9 7, 7, 6,6 7, 6,6 6,3 6,9 6,7 6,7 6,7 6,7 6,8 6,7 6,7 6,8 6,8 5 7, 7, 6,8 7,3 6,9 5,9 6,7 6,9 6,7 6,8 6,8 6,8 6,8 6,8 6,9 6,8 6 7, 6,9 6,7 7, 7, 6,3 6,8 6,7 6,6 6,7 6,7 6,9 6,7 6,8 6,7 6,8 7 7, 6,7 6,6 6,9 6,9 6,6 6,8 6,9 6,8 6,9 6,9 7, 6,9 6,9 6,9 6, Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig I II III IV V Brufoss Gåserud bru Holmfoss Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Skollenborg Hvittingfoss Bommestad Gloppe bru ,3 8,8 9, , ,3 8,7 7, ,9 3,8 3, 1, 1,5 1,7 5,1,,7,8,3,5,7,8,9 3, 3,6 3,7,3 3, 3,,8,5,9 3,9,, 5,3 5,1 5, 6,7 6,8 6,6 3,9, 3,9,5,8,9, 5,, ,8 6,8 6,8 6,8 6,7 6,9 6,8 6,8 6,9 6,8 6,9 6,8 6,9 6,9 6,9 6,8 6,7 6,7 6,8 6,8 6,

6 1: Innledning 1.1 Bakgrunn År 7 er det sjuende året Grønn Dal-samarbeidet står bak felles overvåking av Numedalslågen. Eurofins (tidligere BUVA) har sammenstilt overvåkingsresultatene for hele vassdraget og vurdert forurensningstilstand og vannets egnethet for bruk til bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordbruksvanning, på samme måte som tidligere år (BUVA, ; 3; ; 5; 6; Eurofins 7a). For at rapporten skal være lesbar som et enkeltstående dokument, er en del av de følgende opplysningene om tidligere undersøkelser, landskap, berggrunn og løsmasser, og arealer, befolkning og jordbruk hentet fra rapporten for overvåkingen i 1 (BUVA, ). 1. Tidligere undersøkelser Numedalslågen har vært gjenstand for en rekke vannkvalitetsundersøkelser fra 196-årene og framover. Allerede i den første rapporten (NIVA, 1967) ble det konstatert at forholdene ovenfor og nedenfor Kongsberg var forskjellige fra naturens side, og at menneskelig aktivitet påvirket vannkvaliteten i negativ retning fra Kongsberg og nedover mot utløpet. I 1977 ble det startet overvåkingsundersøkelser i Numedalslågen i et samarbeid mellom kommunene langs elva og Buskerud og Vestfold fylkeskommuner. Resultatene fra perioden er rapportert av Buskerud Fylkeskommune (198). Fra og med 198 kom Numedalslågen med i det statlige program for forurensningsovervåking i regi av SFT med tre stasjoner. Resultatene i perioden er rapportert av NIVA (1981, 198, 1983 og 198). Resultatene fra perioden 1977 til 1983 viser at elva er relativt ren oppstrøms Kongsberg, men at det forekom enkelte utslipp av kloakk fra Svene tettsted. Nedstrøms Kongsberg var elva tydelig påvirket. Kloakkutslipp og avrenning fra jordbruket ble fremhevet som de viktigste forurensningskildene. Fra 1983 til 1989 var det miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud som tok hovedansvaret for overvåkingen av Numedalslågen med varierende intensitet. Resultatene av de fysisk/kjemiske og bakteriologiske undersøkelsene fram til og med 1986 er rapportert av Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (1987). Begroingsundersøkelsene er rapportert av E.A. Lindstrøm ved NIVA (1987), hun laget også en oppsummeringsrapport av situasjonen for perioden 1967 til 1986 (MVU, 1989) Etter 1986 ble overvåkingsprogrammet i regi av Fylkesmannen redusert til to stasjoner som ble fulgt opp i perioden (Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen, 1989 og 199) Fra og med 1989 fortsatte Næringsmiddeltilsynet i Kongsberg overvåkingen innenfor Kongsberg kommune og likeledes drev Næringsmiddelstilsynet i Larvik og Lardal overvåking av Lågen i Vestfold. Noen av resultatene herfra er rapportert av Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (), og av Næringsmiddel- og miljøtilsynet i Larvik og Lardal ( og 1). Fra juli til september 199 gjennomførte NIVA en vannkvalitetsundersøkelse på 6 stasjoner på strekningen Mykstufoss til Bommestad som omfattet både fysisk/kjemiske analyser samt 6

7 bunndyr, begroing og bakteriologi. I rapporten (NIVA, 199) fremgår det at den bakterielle forurensning er markert fra Landefoss til Holmfoss, på de andre stasjonene er den moderat. Videre påpekes det at partikkelinnholdet også setter begrensninger på vannets egnethet til ulike bruksformål nedstrøms Kongsberg. Tidsutviklingen av vannkvaliteten viser at forurensningssituasjonen er blitt betydelig bedre siden begynnelsen av 198-tallet. Videre inngår en stasjon ved Bommestad i et stort internasjonalt prosjekt (OSPAR) som går ut på å kartlegge tilførslene til Nordsjøen av en rekke stoffer. Det foreligger månedlige observasjoner fra 199 og fram til i dag. Resultatene fram til og med 3 er rapportert i SFTs rapportserie (Aquateam, ). Numedalslågen er valgt ut som et av områdene som skal inngå i første planperiode i arbeidet med gjennomføring av Forskrift om rammer for vannforvaltningen (EUs rammedirektiv for vann). I den forbindelse er det utarbeidet forslag til overvåkingsplan for Numedalslågen med sidevassdrag (Eurofins 7b). 1.3 Landskap, berggrunn og løsmasser Numedalslågen som er det tredje lengste vassdraget i Norge (35 km), renner gjennom et langt dalføre med en mangfoldig natur. Øverst i vassdraget ligger de store vannene Bjornesfjorden og Halnefjorden langt inne i nasjonalparken på Hardangervidda. Så renner elva gjennom Dagaliseterdalen, Tunhovd, Numedalsbygdene, Kongsberg og Lågendalen. I disse områdene finnes alt fra høyfjellsvidde, fjellbygder, skogbygder og flatbygder fram til munningen der Lågen forenes med salt hav ved Larvik. Numedalslågen drenerer et nedbørfelt på 5576 km og mesteparten av dette området består av fjell, skog, myr og utmark. Den kjemiske sammensetning på vannet fra disse områdene er bestemt av berggrunnens sammensetting, løsmassene, jordsmonnet og av den vegetasjon vannet passerer igjennom før det når vassdraget. Nord for Kongsberg består berggrunnen vesentlig av harde bergarter med saltfattig avrenningsvann. Løsavsetningene består hovedsakelig av morenedekke med varierende tykkelse samt breelvmateriale nede i dalføret. Andelen dyrket mark er svært liten, bare 1 %. Sør for Kongsberg krysser elva den marine grense og renner inn i det geologiske området som kalles Oslofeltet. Løsavsetningene nede i dalen består vesentlig av gamle havavsetninger, leire, silt og sand. I denne delen av nedbørfeltet er vesentlig mer av arealet dyrket mark (9%) som befinner seg i elvas umiddelbare nærhet. Elva vil fra naturens side være mer slamførende på strekningen Kongsberg Larvik på grunn av de lett eroderbare løsmassene. 1. Befolkning, arealer og jordbruk De 6 kommunene som omfattes av dette overvåkningsprogrammet har et samlet areal på 5119,8 km. Total befolkning i 6 var personer. Kommunene har også en betydelig andel fritidsboliger, slik at antall personer tilknyttet avløpsanlegg kan være høyere enn kommunens innbyggertall (Tabell 1). Tallene i tabellen er hentet fra KOSTRA, og kan erfaringsmessig ha enkelte svakheter, f.eks. er det nok ingen reell nedgang i total lengde ledningsnett i de aktuelle kommunene. 7

8 Tabell 1. Grunnlagstall fra KOSTRA for kommunalt avløpsnett i kommunene. Nore og Uvdal Antall innbyggere Antall tilknyttet avløpsanlegg Lengde ledningsnett totalt m m 3 78 m 3 38 m 3 5 m -- Lengde nylagt ledningsnett m m 3 m 1 5 m 6 m Lengde fornyet ledningsnett m 8 m m 1 m 5 m m Lengde nylagt / fornyet ledningsnett m 3 35 m m 13 m 1 55 m 6 m Rollag Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp Lengde ledningsnett totalt 15 m 15 m 15 m 15 m 15 m -- Lengde nylagt ledningsnett -- m m m m m Lengde fornyet ledningsnett m m m m Lengde nylagt / fornyet ledningsnett -- m m m m m Flesberg Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp Lengde ledningsnett totalt 17 m 17 m 17 m 17 m 17 m -- Lengde nylagt ledningsnett -- m 6 m 11 m 89 m 7 m Lengde fornyet ledningsnett -- m m m 8 m m Lengde nylagt / fornyet ledningsnett -- m 6 m 11 m 97 m 7 m Kongsberg Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp Lengde ledningsnett totalt m 15 3 m m m 38 m -- Lengde nylagt ledningsnett 1 95 m 3 m 1 98 m 3 11 m m 6 m Lengde fornyet ledningsnett 7 m m m 1 5 m 5 m m Lengde nylagt / fornyet ledningsnett 65 m 85 m 38 m 61 m 5 m 6 m Lardal Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp Lengde ledningsnett totalt 8 m -- 8 m 8 m 8 m -- Lengde nylagt ledningsnett m -- m m m m Lengde fornyet ledningsnett m 15 m m m Lengde nylagt / fornyet ledningsnett m -- m 15 m 6 m m Larvik Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp Lengde ledningsnett totalt m m m 37 1 m m -- Lengde nylagt ledningsnett 1 5 m m m 3 35 m m 5 5 m Lengde fornyet ledningsnett 1 5m 76 m 1 m 3 15 m 3 95 m 575 m Lengde nylagt / fornyet ledningsnett 16 m 6 59 m m 6 5 m 7 13 m 8 m 8

9 Nore og Uvdal og Rollag er fjellkommuner med store deler av arealet over 9 meter, Flesberg, Kongsberg og Lardal ligger i skogsområdene, mens Larvik mer kan karakteriseres som en blanding av skogsområde og en lavlands-/kystkommune. I Nore og Uvdal og Rollag er det husdyrhold som er den dominerende driftsformen i jordbruket. I Kongsberg, Lardal og Larvik er det dyrking av korn, oljevekster, poteter og andre grønnsaker som er viktigst. I Flesberg er det om lag like mye areal som brukes til korndyrking som eng til slått og beite, altså en overgangskommune mellom korndyrking og husdyrhold. Tabell viser detaljer om den enkelte kommune. Tabell. Areal, befolkning og jordbruk i den enkelte kommune. Data fra jordbrukstellingen. Navn Larvik Lardal Kongsberg Flesberg Rollag Nore og Uvdal Befolkning antall Endring siste 1 år Totalareal km 53,3 77,7 79,5 561,7 9,9 57,7 Jordbruks-areal km 77,, 37,5 11,6 9,8 18, Korn og oljevekster 5,1 16,5 3,,9 3,, Eng til slått og beite 7,3 3,3 9, 5,6 5,6 13,3 Potetareal 8,6,8 1,,5,1, Annet hageareal 8, 1,3 1,9,3,,3 Sau antall Melkekyr antall Annet storfe antall

10 : Prøvetaking.1 Prøvesteder Prøvestedene er de samme som tidligere år (Figur 1 og Tabell 3). I Larvik, Lardal og Kongsberg kommuner er disse prøvestedene overvåket de siste 15 årene, mens Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal har 6-7 års overvåking. De fleste prøvestedene er på elvestrekninger, men i Nore og Uvdal tas det også prøver ved utløpet av Fønnebøfjorden, Kravikfjorden og Tunhovdfjorden. For å få en oppdatert og bedre oversikt over hvor prøvestedene i hovedelva ligger og hvilke påvirkninger som kan ventes på hvert enkelt sted, har kommunens folk bidratt med lokalkunnskap om stedene i egen kommune (Tabell 3). Opplysninger om prøvestedene i sidevassdrag kan finnes i overvåkingsplanen ihht. vannforvaltningsforskriften (Eurofins 7b). For å sikre sammenliknbare resultater, er det ønskelig at alle vannprøvene tas ut på samme dag, men dette er ikke alltid praktisk mulig. Tidspunkt for prøveuttak har vært godt samkjørt i 7 (Tabell ).Det er tatt månedlige prøver for bakteriemålinger fra februar til oktober, dvs. totalt 9 prøverunder, og 6 prøverunder for fysisk/kjemiske parametre. Prøvestasjon Figur 1. Kart over prøvestedene. 1

11 Tabell 3. Beskrivelse av prøvestedene. Prøvested Stedsangivelse Områdebeskrivelse / mulige forurensningskilder Uvdalselva v/ Bjønno Fra land, ved Nørstebø, oppstrøms Alpintanlegget Prøvestedet ble flyttet oppstrøms forbi alpinanlegget og landbrukseiendommer før prøvetaking i. Ønsket å se om bakterietallet ble lavere da. Uvdalselva v/grøneflata Fra land, 3 m nedstrøms søppelplass Influert av søppelplass, og slamlagune. Ellers ikke mye påvirkning. Fønnebøfjorden, nedre Fra land, utløpet av fjorden Utløp av fjorden forventes å gi gode resultater, lite påvirket. Tunhovfjorden Fra land, utløpet av fjorden Utløp av fjorden forventes å gi gode resultater, lite påvirket. Kravikfjorden Fra land, utløpet av fjorden Utløp av fjorden forventes å gi gode resultater, lite påvirket. Ødegården Fossan Fra land, ved Veggli vannverk Fra land, rett oppstrøms kommunegrensa Regulert strekning med liten vannføring. Utslipp Veggli RA (dimensjonert til 7 PE) ca 1 km elvestrekning oppstrøms. Etter utløp elver fra Vegglifjell (Nørdsteåa, Mediåa og Synnsteåa). Noe landbruk. Her har Lågen full vannføring, vann fra reguleringen kommet til. Noe landbruk, ingen andre kjente forurensningskilder. Lampeland Fra land, 1 m nedstrøms nedlagt renseanlegg Influert av spredt bebyggelse oppstrøms, samt Lyngdalselva. Svene Fra land, 1 m nedstrøms Svene renseanlegg Influert av renseanlegget, samt oppstrøms bebyggelse på Vestsiden, disse har egne private anlegg. Pikerfoss Fra land, utløp kraftstasjon Ikke mye bebyggelse, spredt avløp. Oppstrøms Sellikdalen Fra land, østsiden, m oppstrøms RA Sellikdalen RA ligger i nedre del av Kongsberg by. Prøvested spesielt for å se virkningen av renseanlegget. Nedstrøms Sellikdalen Fra land, østsiden, 3 m nedstrøms RA Influert av renseanlegget. Prøvested spesielt for å se virkningen av renseanlegget. Skollenborg (Labro) Fra land, nedenfor Golfbane Før prøvetaking 3: Prøvested flyttet fra utløp kraftstasjon pga. vanskelig tilgjengelighet. Spredt bebyggelse, ikke alt avkloakkert. Kobberbergselva og Heistadmoen drenerer hit. Hvittingfoss Brufoss Fra land, ved papirfabrikken, godt blandet vannstrøm fra utløp kraftstasjon Fra bru der FV 865 krysser Numedalslågen Utslipp Hvittingfoss RA (dimensjonert til 1 PE) ca 1 km elvestrekning oppstrøms. Det meste avkloakkert, men kan være mindre utslipp/dårlige anlegg. Influert av spredt bebyggelse. Stor besetning Hereford ute hele året, avviklet før prøvetaking 5. Ellers noe spredt sau. Gåserud bru Fra bru der FV 851 krysser Numedalslågen Influert av spredt bebyggelse. Utslipp fra Svarstad RA ca km elvestrekning oppstrøms. Holmfoss Fra støpt kar ved lakseteine Influert av spredt bebyggelse, noe landbruk, men ikke mye beitedyr. Utslipp Kvelde RA (dimensjonert til 7 PE) ca km elvestrekning oppstr. Utslipp Varnes RA (dimensjonert til 3 PE) ca 15 km elvestrekning oppstrøms. Bommestad Gloppe bru Fra bru der E 18 krysser Numedalslågen Fra bru der RV 33 krysser Numedalslågen Bybebyggelsen i Larvik ligger nedstrøms prøvestedet. Oppstrøms prøvestedet er det spredt bebyggelse, lite er avkloakkert. Nedstrøms tettbygd strøk. Øvre deler av Larvik by drenerer hit. Alle områder avkloakkert, kan være noe overløpsdrift.. Analyserte parametre I henhold til anbefalinger i årsrapporten for vassdragsovervåkingen i 5 (BUVA, 6) er det også i 7 analysert for næringssalter (total fosfor, løst fosfat, total nitrogen), organisk stoff (fargetall, kjemisk oksygenforbruk), partikkelinnhold (turbiditet) og forsurende stoffer (ph og alkalitet). For mikrobiologi / tarmbakterier er det analysert for E.coli. En generell beskrivelse av analyserte parametre er gitt i vedlegg 1. 11

12 Tabell. Prøvesteder og analysetyper i 7. Prøvesteder som er markert med grå skravering ligger i hovedvassdraget, hvite markerer sidevassdrag. K er kjemiske analyser, B er bakterier. X er prøvetaking i sidevassdrag. Analyserte parametere varierer, se vedlegg. Sted Uvdalselva v/ Bjønno K&B K&B K&B Uvdalselva v/grøneflata K&B K&B K&B Fønnebøfjorden, nedre K&B K&B K&B Tunhovfjorden K&B K&B K&B Kravikfjorden K&B K&B K&B Ødegården K&B B K&B K&B K&B B B K&B Fossan K&B B K&B K&B K&B B B K&B Svartlivegen 1 X X Svartlivegen X X Persbuåa X X Sundtjernåa X X Myrefjell X X Sagstuåa X X Oppstr. Persbukrysset X Lampeland K&B B K&B K&B K&B B K&B B K&B Svene K&B B K&B K&B K&B B K&B B K&B Lyngdalselva 1 X X* Lyngdalselva X X* Holmevatnet innløp X X* Ådalselva X X* Pikerfoss K&B B K&B K&B K&B B K&B B K&B Oppstrøms Sellikdalen K&B B K&B K&B K&B B K&B B K&B Nedstrøms Sellikdalen K&B B K&B K&B K&B B K&B B K&B Skollenborg K&B B K&B K&B K&B B K&B B K&B Hvittingfoss K&B B K&B K&B K&B B K&B B K&B Jondalselva nedstrøms X X Dalselva oppstrøms X X Dalselva nedstrøms X X Kobberbergselva oppstrøms X X Kobberbergselva nedstrøms X X Kjørstadelva X X Spitenenga X X X X Øyenlågen innløp X X X X X Øyenlågen utløp X X X X Evju Hostvedt X X X X X Sending, Bente X X X X X Stølelva, Passebekk X X X X X Reine elva X X X X X Gravdalsbekken X X X X X Brufoss K&B K&B K&B K&B B B B K&B Gåserud bru B K&B K&B K&B B B B K&B Holmfoss K&B B K&B K&B K&B B B B K&B Bommestad K&B B K&B K&B K&B B B B K&B Gloppe bru K&B B K&B K&B K&B B B B K&B Haugselva X X X Rimstadelva X X X Neselva X X X Gylna X X X Åsrumvassdraget X X X Hagtvedtbekken X X X Ulvedalsbekken X X Rauanbekken X X * Prøveuttak var

13 v 3: parametrene Klimastatistikk er gitt i vedlegg for 7 1. Numedalslågens nedbørfelt er langstrakt i sørøst nordvestlig retning og strekker seg fra høyfjell til kyst i Sørøst-Norge. Det er følgelig store klimatiske variasjoner med hensyn til både nedbør, temperatur og snøforhold. For å beskrive været i 7 er det hentet inn klimastatistikk fra fire av DNMIs målestasjoner (Tabell 5): Uvdal kraftverk for å beskrive fjellet, Veggli II for å beskrive dalstrøkene, Kongsberg for å beskrive den midtre dalen, og Larvik for å beskrive kyststrøkene. Den tidligere brukte målestasjonen 88 Lyngdal ble nedlagt i september 6. Tabell 5. Klimastasjoner årsnormaler. Stasjonsnr. Årsmiddel Årsnormal 7 Temperatur Nedbør Årsnedbør Navn M.o.h. 935 Uvdal kraftverk 68 Ikke målt 67 mm -- mm 1 89 Veggli II 76 5, o C -- mm 818 mm 838 Kongsberg 17,5 o C 8 mm 831 mm 3 Larvik 8 Ikke målt 15 mm 878 mm 1 Stasjonen registrerte nedbør kun i perioden 1. mai 1. september 7, og årsnedbør kan derfor ikke oppgis. Stasjonen har vært i drift fra juli 6, det er ikke beregnet årsnormal for nedbør. Tabellen viser en tydelig nedbørgradient fra fjellet ned mot havet. Dette er viktig med tanke på lokaltilsigets betydning for vannkvaliteten på de ulike prøvestedene. Årsnedbøren i 7 var for Kongsberg på nivå med normalen, mens den for Larvik var lavere enn normalt. Ved å fordele nedbøren per måned ser vi en tydelig årstidsvariasjon i normal-nedbøren (Figur ). Ved alle stedene er det normalt minst nedbør på ettervinteren og våren, og størst nedbør på sensommeren og høsten. Særlig er det mye høstnedbør i de nedre deler av nedbørfeltet. I 7 var det imidlertid spesielt mye nedbør i mai og juli. Kongsberg og Larvik hadde mindre nedbør enn normalt i mars april og september - november. Nedbør per måned (mm) Sum nedbør Normal Uvdal Nedbør per måned (mm) Sum nedbør Normal Veggli jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul augsep okt nov des Nedbør per måned (mm) Sum nedbør Normal Kongsberg Nedbør per måned (mm) Sum nedbør Normal Larvik jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul augsep okt nov des 13 Figur. Nedbør per måned i 7 for DNMIs stasjoner Uvdal kraftverk, Veggli II, Kongsberg og Larvik.

14 Nedbør per døgn (mm) Nedbør Uvdal Mangler data Prøvetaking Numedalslågen Prøvetaking Nore og Uvdal Prøvetaking sidevassdrag Rollag jan feb mar apr maj jun jul aug sep okt nov dec Nedbør per døgn (mm) Nedbør Veggli Prøvetaking Numedalslågen Prøvetaking sidevassdrag Flesberg Prøvetaking sidevassdrag Rollag 7 jan feb mar apr maj jun jul aug sep okt nov dec Nedbør per døgn (mm) Nedbør Kongsberg Prøvetaking Numedalslågen Prøvetaking sidevassdrag Kongsberg jan feb mar apr maj jun jul aug sep okt nov dec Nedbør per døgn (mm) Nedbør Larvik Prøvetaking Numedalslågen Prøvetaking sidevassdrag Lardal og Larvik jan feb mar apr maj jun jul aug sep okt nov dec Figur 3. Nedbør per døgn for DNMIs stasjoner Uvdal kraftverk, Veggli II, Kongsberg og Larvik. Nedbør for dager felles prøvetaking i Numedalslågen er markert med røde punkter. Prøvetaking i sidevassdrag er også markert. 1

15 Ved å fordele nedbøren per døgn ser vi nedbørsituasjonen de dagene prøvetakingen i 7 foregikk (Figur 3). Ved alle prøvestedene var det betydelig nedbør ved prøvetaking i juli og august. På DNMIs stasjon i Kongsberg er det også registrert snødybde (Figur ), men det finnes ikke slike data fra stasjonene i Uvdal, Veggli og Larvik. Ved prøvetaking i februar og mars lå det fortsatt en del snø, mens alt var smeltet i april. Resultatene fra prøvetakingen i april kan antas å være påvirket av mye smeltevann i vassdraget. 1 8 Snødybde Kongs berg Prøvetaking Num edals lågen 6 jan feb m ar apr m aj jun jul aug s ep okt nov dec Figur. Snødybde per døgn for DNMIs stasjon Kongsberg. Snødybde for dager hvor det er foretatt prøvetaking er markert med røde punkter. 15

16 : Analyseresultater og forurensningstilstand i hovedelva, 7 Resultatene for 7 er fremstilt grafisk som utvikling nedover Numedalslågen, og forurensningstilstanden er vurdert etter virkningstyper. I henhold til SFTs klassifiseringssystem (SFT, ) er det brukt 9% persentil som karakteristisk verdi i vurderingene for bakterier, mens det er brukt tidsveid gjennomsnitt for de andre parametrene. I tillegg er minimums- og maksimumsverdi oppgitt. Tilstandsklassene i SFTs klassifisering er markert som fargede områder i grafene, etter følgende koder: Tilstandsklasser: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig I II III IV V Analyseresultatene for 7 er også vist i vedlegg, systematisert etter prøvested, parameter og prøvedato. Resultatene for 7 sammenliknes også med tidligere års overvåking i kapittel 6: Årsutvikling. Prøvetaking i Lågens sidevassdrag i 7 er omtalt i kapittel 7..1 Tarmbakterier Miljømålet for tarmbakterier i Numedalslågen er definert for termotolerante koliforme bakterier (TKB). Miljømålet er foreslått til tilstandsklasse meget god (9%-persentilen for ett års målinger < 5 TKB/1 ml 1 ) for Tunhovdfjorden, tilstandsklasse god (< 5 TKB/1 ml) på resten av strekningen Bjønno Lampeland. For strekningen Svene til Larviksfjorden er miljømålet foreslått til < 1 TKB/1 ml, og dette ligger innunder tilstandsklasse mindre god (Den Grønne Dalen, a). Miljømål i forhold til egnethet for bruk omtales i neste kapittel. Miljømålet ble overskredet på strekningen fra Oppstrøms Sellikdalen og nedover resten av Numedalslågen. Bakterietallene i 7 var som tidligere år lavest i de øvre delene av vassdraget (Figur 5), her var forurensningstilstanden meget god eller god. I nedre deler av vassdraget var forurensningstilstanden mindre god eller dårlig. Det var ikke spesielt høye bakterietall nedstrøms utløpet fra Svene avløpsrenseanlegg sammenliknet med områdene rundt. Umiddelbart nedstrøms utløpet fra Sellikdalen er det forventet en markert forhøyning av bakterietallene, men i 7 var forholdene like dårlige umiddelbart oppstrøms renseanlegget (Figur 5). Også ved Hvittingfoss var det en økning i bakterietallene, mens resten av vassdraget ned hadde relativt lave bakterietall sammenliknet med tidligere år. Uønsket høye bakterietall har vært en av hovedutfordringene i nedre del av Numedalslågen, som i svært mange andre vassdrag. Den gledelige nedgangen som er observert i perioden 5-7 kan skyldes gjennomførte tiltak eller generelt gunstige forhold f.eks. i forhold til nedbørsituasjon. 1 Miljømålet er satt for termotolerante koliforme bakterier (TKB), mens det i denne undersøkelsen er målt E.coli. Tidligere undersøkelser viser at disse målene for tarmbakterier kan anses like i Numedalslågen (BUVA, 5). 16

17 E.coli (ant./ 1 ml) Bjønno Grøneflata fylling Fønnebøfjorden. verdi 9% persentil verdi Miljømål Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene RA Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmfoss Bommestad Gloppe bru Tarmbakterier (ant./ 1 ml) Miljømål v/jordvanning Bjønno Grøneflata fylling Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene RA Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmfoss Bommestad Gloppe bru Bjønno Grøneflata fylling Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Norefjorden Kraviksfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene RA Andel løst fosfat (%) Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmsfoss Bommestad Gloppe bru Sandfiltrert avløpsvann. verdi verdi Urenset avløpsvann Kjemisk renset avløpsvann Naturlig erosjon Figur 5. Øverst tarmbakterier målt som E.coli nedover Numedalslågen i 7. I midten sammenstilte resultater for 9%-persentil i perioden 1 7. Nederst andel løst fosfat, se avsnitt.. 17

18 . Næringssalter Fosfor Tidsveid gjennomsnitt for total fosfor var i tilstandsklasse meget god eller god i hele vassdraget. Konsentrasjonen av total fosfor var dermed lavere i 7 enn tidligere år, spesielt i de nedre delene av vassdraget (Figur 6). Miljømålet for total fosfor i Numedalslågen er satt til tilstandsklasse meget god (tidsveid snitt for ett års målinger 7 µg P/l) for strekningen Bjønno Hvittingfoss samt Tunhovdfjorden, og tilstandsklasse god ( 11 µg P/l) for strekningen Brufoss Gloppe bru (Den Grønne Dalen, a). Miljømålet ble oppnådd i hele vassdraget. Utløpet fra avløpsrenseanleggene på Svene og Sellikdalen utgjør heller ikke i 7 noen topp i fosforkonsentrasjonen nedover i vassdraget, og ser derfor ikke ut til å være de viktigste fosforkildene. Begge renseanleggene oppfyller forøvrig også i 7 alle rensekrav (Driftsassistansen, Eurofins, personlige meddelelser, 8). Økningen i konsentrasjonen av fosfor fra området rundt Brufoss og ned er ikke så tydelig i 7 som i tidligere år. Det at Numedalslågen her renner inn i områder med marin leire, gjør at man forventer en økning i fosforkonsentrasjonen. Fosfor er ofte bundet til leirpartikler som skriver seg fra naturlig erosjon av slike avsetninger. I slike områder ser man ofte at både total fosfor og turbiditet øker ved kraftig regnvær. Den gledelige nedgangen kan skyldes gjennomførte tiltak eller generelt gunstige forhold, f.eks. ved at det i 7 ikke er tatt prøver i spesielt kraftig regnvær. Det ble også analysert løst fosfat ved alle prøvestedene i 7. Konsentrasjonen av løst fosfat var for det meste under rapporteringsgrensen. I de tilfellene hvor andelen løst fosfat kunne beregnes, var den relativt høy (Figur 5). De totale fosforkonsentrasjonene var imidlertid så lave at dette ikke vil utgjøre noe problem ift. begroing slik forholdene var i 7. Total nitrogen Tidsveid gjennomsnitt for nitrogen var i tilstandsklasse meget god i hele vassdraget i 7 (Figur 6). Generelt observerer man ofte de høyeste nitrogenkonsentrasjonene om våren og høsten, fordi råtnende vegetasjon da frigir nitrogen som er bundet i løpet av vekstsesongen. Denne vegetasjonen er både alger, vannplanter og nedfalne blader i vassdraget og ikke minst avrenning fra områdene som drenerer til vassdraget. Svene renseanlegg utgjorde ikke noen vesentlig kilde til nitrogen i Numedalslågen ut fra resultatene i 7, det har heller ikke vært tilfelle tidligere år. Nytt for 7 var imidlertid at det heller ikke var noen topp i nitrogenkonsentrasjonen nedstrøms Sellikdalen renseanlegg. 18

19 Total fosfor (µg/l) Bjønno Grøneflata fylling. verdi verdi Miljømål Deteksjonsgrense Bjønno Grøneflata fylling Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene RA Fønnebøfjorden Pikerfoss Tunhovdfjorden O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Kravikfjorden Skollenborg Ødegården Hvittingfoss Fossan Brufoss Lampeland Gåserud bru Holmfoss Bommestad Svene RA Gloppe bru Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmfoss Bommestad Gloppe bru Total fosfor (µg/l) Miljømål 5 Bjønno Grøneflata fylling Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Norefjorden Kraviksfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene RA Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmsfoss Bommestad Gloppe bru Total nitrogen (µg/l). verdi verdi Figur 6. Øverst total fosfor nedover Numedalslågen i 7. I midten sammenstilte resultater for total fosfor i perioden 1 7 Nederst total nitrogen nedover Numedalslågen i 7. 19

20 .3 Organisk stoff Fargetall og kjemisk oksygenforbruk er to ulike mål på organisk stoff. For begge parametrene er det relativt liten forskjell mellom prøvestedene i forhold til variasjonen mellom høyeste og laveste målte verdi på ett og samme prøvested. Dette indikerer at lokale kilder ikke tilfører betydelige mengder organisk stoff som er målbart med disse metodene, men at arealavrenning f.eks. i forbindelse med nedbør kan bidra til å forklare mye av variasjonen. Fargetall Fargetallet lå i tilstandsklasse god til mindre god i hele vassdraget i 6 (Figur 7). Også dette er en liten forbedring i vannkvaliteten i forhold til tidligere år. Ødegården, som ligger på en regulert strekning og ofte har lav vannføring, hadde også i 7 et høyt fargetall. Det var én måling som var spesielt høy. Ved Ødegården kommer det avrenning fra sidenedbørfelt med mye myr og sure bergarter (Vegglifjell), og dette påvirker vannkvaliteten. Kjemisk oksygenforbruk (KOF) Også kjemisk oksygenforbruk lå i tilstandsklasse god til mindre god i hele vassdraget i 7 (Figur 7). Også for kjemisk oksygenforbruk hadde Ødegården forhøyede verdier på grunn av avrenning fra sidenedbørfelt med mye myr og sure bergarter. Her var det én måling som var spesielt høy, det samme var tilfelle ved Hvittingfoss. Avløpsrenseanleggene på Svene og i Sellikdalen påvirket heller ikke i 7 den målte mengden av organisk stoff i vassdraget i vesentlig grad.. Partikler Turbiditet Øverst i vassdraget (over marin grense) var turbiditeten i tilstandsklasse meget god eller god i 7 (Figur 7). Det var svært liten variasjon i turbiditeen mellom de ulike målingene. Det var ingen topp i turbiditeten nedstrøms avløpsrenseanleggene verken på Svene eller i Sellikdalen. Fra Hvittingfoss til Gåserud bru var turbiditeten i tilstandsklasse mindre god, mens den var dårlig fra Holmfoss og ned. Det er flere målinger som har høye verdier ved hvert prøvested. Økningen i turbiditet fra Hvittingfoss skyldes at her renner Numedalslågen inn i områder med marin leire. Naturlig erosjon av disse avsetningene gir en naturlig høy turbiditet, men det kan også være bidrag fra areal- og jordbruksavrenning og kantsoner uten godt nok vegetasjonsdekke.

21 Figur 7. Fargetall, kjemisk oksygenforbruk (KOF) og turbiditet nedover Numedalslågen i 7. Bjønno Grøneflata fylling Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene RA Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmfoss Bommestad Turbiditet (FTU) 6 8. verdi verdi 1 Bjønno Grøneflata fylling Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene RA Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmfoss Bommestad Kjemisk oksygenforbruk (mg/l) verdi 1. verdi 1 Bjønno Grøneflata fylling Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene RA Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmfoss Bommestad Fargetall (mg Pt/l) 6 verdi 8. verdi Gloppe bru Gloppe bru Gloppe bru 1

22 .5 Forsurende stoffer Flere av Numedalslågens sidefelt er sure og har vært kalket i flere år (Fylkesmannen i Buskerud, 5), selv om forsuring ikke har vært noe problem i selve Numedalslågen (NIVA, 199). ph Forsuringstilstanden var meget god i hele vassdraget. Tidligere har området rundt Ødegården hatt lave ph-verdier, men i 7 var det kun én måling som var lav (Figur 8). Ved Ødegården kommer vannet i hovedsak fra Vegglifjellene hvor bergartene er mer næringsfattige slik at vannet har lavere naturlig bufferevne. Det var også én overraskende lav ph-verdi ved Gloppe bru i 7. Dette er ikke typisk for området, og de andre målte parametrene kan ikke forklare denne observasjonen, heller ikke alkalitetsmålingen fra samme dato. Alkalitet Tilstanden mhp. alkalitet var meget god i Uvdalselva ved Bjønno og Grøneflata fylling, mens den var god i resten av vassdraget i 7 (Figur 8). Én prøve fra Ødegården var i tilstandsklasse mindre god, dette var samtidig som ph var lav. Resultatene tilsier at overvåkingen av alkalitet i Numedalslågen kan ha en pause eller avsluttes, men det anbefales at overvåkingen av ph fortsetter.

23 Figur 8. ph og alkalitet nedover Numedalslågen i 7. Bjønno Grøneflata fylling Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene RA,,5 Alkalitet (mmol/l) verdi,5,,15,1,3. verdi,35 Bjønno Grøneflata fylling Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene RA 5, 5,5. verdi verdi 6, ph 6,5 7, 7,5 8, Pikerfoss Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Skollenborg Hvittingfoss Hvittingfoss Brufoss Brufoss Gåserud bru Gåserud bru Holmfoss Holmfoss Bommestad Bommestad Gloppe bru Gloppe bru 3

24 5: Egnethet for bruk i 7 Vannets egnethet er klassifisert etter SFTs klassifiseringssystem (SFT, ) i forhold til råvann til drikkevann, bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning (Tabell 6-1). I tilfeller der egnetheten får forskjellig klasse ved bruk av ulike parametre, er den dårligste klassen brukt i samlet vurdering. I henhold til SFTs klassifiseringssystem er øverste 9% persentil brukt som karakteristisk verdi i vurderingene for tarmbakterier, mens tidsveid gjennomsnitt er brukt for de andre parametrene Egnethet for råvann til drikkevann Med råvann menes ubehandlet vann slik det forefinnes i vannkilden, enten det er overflatevann eller grunnvann. Det er vanligvis uproblematisk å fremskaffe et formålstjenelig drikkevann (kranvann) selv om råvannskilden er dårlig. Grenseverdiene for klassene mindre egnet og ikke egnet betegner derfor i dette tilfellet at det er nødvendig med rensetiltak utover enkel vannbehandling. Slike rensetiltak er allerede etablert langs Numedalslågen. Jern, mangan, oksygeninnhold og klorofyll a er parametre for vurdering av vannkvalitet for råvann til drikkevann som ikke er målt i denne undersøkelsen. Som råvannskilde for drikkevann (uten omfattende rensing som siling, desinfisering og phjustering) er Numedalslågen i 7 ikke egnet på de fleste prøvestedene, men godt egnet i Tunhovdfjorden og Kravikfjorden (Tabell 7). Det er først og fremst bakterieinnholdet som er for høyt, men fargetallet er også for høyt i nedre deler av vassdraget. Tabell 7. Klassifisering av egnethet for råvann til drikkevann. Bakterier er basert øverste 9% persentil, de andre parametrene er basert på tidsveid gjennomsnitt. Stasjon Tarmbakterier Organisk stoff Fysisk-kjemiske parametre Næringssalter Samlet E.coli Fargetall ph Turb Tot-P vurdering ant/1ml mg Pt/l FTU µgp/l Bjønno ,,3 5,3 Grøneflata fyllpl ,7,3, Fønnebøfjorden ,6,6,1 Tunhovdfjorden 1 6,9,,6 Kravikfjorden 15 6,9,,5 Ødegården ,6, 3,8 Fossan 9 1 6,8,3 3,7 Lampeland 5 5 6,9,,1 Svene RA 5 6 6,8, 3,7 Pikerfoss ,9,5 7,7 O. Sellikdalen RA ,9,5 8,6 N. Sellikdalen RA ,,5 6, Skollenborg ,9,5 6, Hvittingfoss ,9 1, 7,8 Brufoss ,9 1, 6, Gåserud bru ,9 1, 6,7 Holmfoss ,8,3 8,3 Bommestad ,8 3, 8,7 Gloppe bru ,6 3, 7, Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet 1 3

25 5.. Egnethet for bading og rekreasjon Med rekreasjon menes vannrelaterte aktiviteter der en kommer i direkte kontakt med vannet. Dette omfatter vannsport og liknende, men bør også omfatte barns lek i og ved vann. Klassifiseringens krav til tarmbakterier er viktige fordi disse kan ha direkte helsemessige effekter. Høy turbiditet og farge gir redusert sikt i vannet slik at det blir mindre tiltalende for bading og vanskeliggjør redningsarbeidet ved ulykker. Fosfor er tatt med i vurderingen som støtteparameter, i hovedsak for å gjenspeile faren for oppblomstring av problemalger (for eksempel blågrønnalger), som kan medføre lukt eller smaksproblemer og evt. giftproduksjon i innsjøer. Klorofyll a og siktedyp er støtteparametre for vurdering av vannkvalitet ved friluftsbad som ikke er målt i denne undersøkelsen. Foreslått miljømål med hensyn på bading og rekreasjon er godt egnet (< 1 TKB/1 ml ) for hele Numedalslågen (Den Grønne Dalen a). Dette miljømålet ble nådd i øvre deler av Numedalslågen, ned til og med Pikerfoss (Tabell 8). Fra oppstrøms Sellikdalen og videre ned vassdraget var vannkvaliteten mindre egnet til bading og rekreasjon på grunn av bakterietallene. Høye verdier for turbiditet ved Holmfoss, Bommestad og Gloppe bru bidro også til at vannkvaliteten var mindre egnet til bading og rekreasjon her. Generelt gir kraftig regnvær ved prøvetaking ofte høye konsentrasjoner av alle målte parametre, pga. tilførte forurensninger fra arealavrenning og eventuelle kloakkoverløp. Det er derfor verdt å merke seg at overvåkingsresultatene for et helt år ikke nødvendigvis er representative for de tidspunktene hvor det er aktuelt å bade. Tabell 8. Klassifisering av egnethet til bading og rekreasjon. Bakterier er basert på øverste 9% persentil, de andre parametrene er basert på tidsveid gjennomsnitt. Stasjon Tarmbakterier Fysisk-kjemiske parametre Næringssalter Organisk stoff Samlet E.coli ph Turb Tot-P Fargetall vurdering ant/1ml FTU µgp/l mg Pt/l Bjønno 6 7,,3 5, Grøneflata fyllpl. 16 6,7,3, 16 1 Fønnebøfjorden 8 6,6,6, Tunhovdfjorden 6,9,,6 1 1 Kravikfjorden 6,9,, Ødegården 1 6,6, 3,8 36 Fossan 9 6,8,3 3,7 1 1 Lampeland 5 6,9,,1 5 1 Svene RA 5 6,8, 3,7 6 Pikerfoss 79 6,9,5 7,7 3 O. Sellikdalen RA 679 6,9,5 8,6 5 3 N. Sellikdalen RA 756 7,,5 6, 5 3 Skollenborg 79 6,9,5 6, 5 3 Hvittingfoss 67 6,9 1, 7,8 8 3 Brufoss 378 6,9 1, 6, 35 3 Gåserud bru 38 6,9 1, 6, Holmfoss 19 6,8,3 8, Bommestad 155 6,8 3, 8, Gloppe bru 17 6,6 3, 7, 35 3 Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet 1 3 Miljømålet er satt for termotolerante koliforme bakterier (TKB), mens det i denne undersøkelsen er målt E.coli. Tidligere undersøkelser viser at disse målene for tarmbakterier kan anses like i Numedalslågen (BUVA, 5). 5

26 5.3. Egnethet for fritidsfiske Den viktigste forutsetningen for fritidsfiske er at det finnes et ressursgrunnlag for fisket og at de kjemiske og biologiske forhold er gode nok for reproduksjon og oppvekst. Fiskens næringsgrunnlag har dessuten avgjørende betydning. SFTs klassifisering tar utgangspunkt i miljøkravene til laksefisk og deres næringsdyr. Laksefisk er valgt fordi dette er en gruppe man har god kunnskap om, og de stiller de strengeste krav til vannkvalitet. De viktigste parametrene er ph og alkalitet, mens fosfor er tatt med grunnet den negative innvirkningen økt begroing har på gyteområder for laksefisk. Det er flere parametre for klassifisering av egnethet for fritidsfiske som ikke er vurdert i denne undersøkelsen: Oksygeninnhold, kvikksølv i fiskefilet, klorofyll a og siktedyp. I 7 var vannkvaliteten godt egnet for fritidsfiske ved alle prøvestedene (Tabell 9). Lav ph og / eller alkalitet kan være dødelig for fisk selv etter kort eksponering, men forbigående høy fosforkonsentrasjon vil ikke gi de samme uønskede effektene på begroing som en stabil høy konsentrasjon. Fosforverdiene anses derfor som mindre kritisk for vannets egnethet for fritidsfiske enn ph og alkalitet. Tabell 9. Klassifisering av egnethet for fritidsfiske. Alle parametere er basert på tidsveid gjennomsnitt. Stasjon Forsurende stoffer Næringssalter Samlet ph Alkalitet Tot-P vurdering µgp/l Bjønno 7,, 5,3 1 Grøneflata fyllpl. 6,7,1, 1 Fønnebøfjorden 6,6,1,1 1 Tunhovdfjorden 6,9,1,6 1 Kravikfjorden 6,9,1,5 1 Ødegården 6,6,8 3,8 1 Fossan 6,8,9 3,7 1 Lampeland 6,9,9,1 1 Svene RA 6,8,8 3,7 1 Pikerfoss 6,9,1 7,7 1 O. Sellikdalen RA 6,9,8 8,6 1 N. Sellikdalen RA 7,,1 6, 1 Skollenborg 6,9,1 6, 1 Hvittingfoss 6,9,1 7,8 1 Brufoss 6,9,1 6, 1 Gåserud bru 6,9,13 6,7 1 Holmsfoss 6,8,13 8,3 1 Bommestad 6,8,1 8,7 1 Gloppe bru 6,6,13 7, 1 Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet 1 3 6

27 5.. Egnethet for jordvanning Klassifiseringen av egnethet for jordvanning stiller strenge krav til hygienisk vannkvalitet. Dette gjelder særlig hvis det vannes senere enn to uker før høsting. Hvis dette kan unngås, eller at det vannes med dryppvanning, er kravene noe mindre strenge. Det skilles også mellom tre kategorier vekster: I. Frukt, bær, salat, kinakål, blomkål, brokkoli, gulrot og andre typer grønnsaker som blir spist rå uten å skrelles. II. Vekster som skrelles eller varmebehandles før de spises, for eksempel potet, hodekål, løk og fôrvekster som ikke tørkes eller ensileres. III. Korn eller belgvekster, fôrvekster som tørkes eller ensileres, samt vekster i idrettsog parkanlegg. Egnethet for jordvanning er klassifisert ut fra de hygieniske aspektene, og grensen for tarmbakterier er satt svært lavt. Vannet som er ikke egnet skal ikke brukes på noen typer vekster. Vannet som er mindre egnet skal ikke under noen omstendighet brukes på vekster i kategori I. Det kan imidlertid brukes til vekster i kategori II inntil to uker for innhøsting, og det kan brukes restriksjonsfritt for vekster i kategori III. E.coli brukes som indikatorbakterie på kloakkforurensning, og hvis denne gruppen bakterier finnes i vanningsvann, er det også en mulighet for at det forekommer farligere mikroorganismer, som f.eks. Salmonella eller Giardia. Algegifter samt lukt og smaksstoffer fra sterkt overgjødslede (eutrofe) innsjøer, eller elvevann nedstrøms slike innsjøer, kan imidlertid også representere et problem. Slike innsjøer er relativt vanlige i områder med vanningsinteresser. Derfor har man også valgt å ta total fosfor og klorofyll a (ikke målt i denne undersøkelsen) med i vurderingen. Det er som tidligere bakterieinnholdet som setter begrensninger for bruk av vannet til jordvanning i Numedalslågen (Tabell 1), men vannkvaliteten i Lardal og Larvik er betydelig bedre i perioden 5-7 enn i tidligere år. Foreslått miljømål for Numedalslågen er at vannkvaliteten skal være egnet til jordvanning (< TKB/1 ml 3 ) når jordvanning er aktuelt (Den grønne Dalen, a). Ser man på data for hele 7, er dette målet kun nådd ved Grøneflata, Fønnebøfjorden, Tunhovdfjorden, Kravikfjorden og Fossan (Tabell 1). Imidlertid øker bakterieinnholdet i vassdrag erfaringmessig ved sterk nedbør, men da er det heller ikke aktuelt å vanne. Vurderingen av vannkvaliteten ved de ulike prøvedatoene viser betydelig variasjon mellom dagene, og på dager som det er aktuelt å vanne er vannkvaliteten noe bedre (Tabell 11). Det er videre verdt å merke seg at bakterietallene i vassdraget ikke nødvendigvis er de samme som når vanningsvannet treffer åkeren (Den Grønne Dalen, b). Særlig ved lengre vanningssystemer er det vist en markert nedgang i antall TKB i forhold til ved vanningsuttaket i vassdraget 3 Miljømålet er satt for termotolerante koliforme bakterier (TKB), mens det i denne undersøkelsen er målt E.coli. Tidligere undersøkelser viser at disse målene for tarmbakterier kan anses like i Numedalslågen (BUVA, 5). 7