Oppdragsgiver. Numedalsutvikling IKS - Den Grønne Dalen v/silje Ljøterud Bergan. Rapporttype. Årsrapport

Transkript

1 Oppdragsgiver Numedalsutvikling IKS - Den Grønne Dalen v/silje Ljøterud Bergan Rapporttype Årsrapport OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012

2 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN (112) Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Den Grønne Dalen Revisjon Årsrapport 2012, utkast Dato Utarbeidet av Anette Heggøy Kontrollert av Lise I. Karlsen Prosjektansvarlig Anette Heggøy Beskrivelse Overvåking av Numedalslågen 2012 Rambøll Erik Børresens allè 7 Pb 113 Bragernes NO-3001 DRAMMEN T F

3 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 INNHOLD OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN I 2012 (KORTVERSJON) INNLEDNING Bakgrunn Tidligere undersøkelser Landskap, berggrunn og løsmasser Befolkning, arealer og jordbruk PRØVETAKING Prøvesteder Analyserte parametre KLIMASTATISTIKK FOR TILSTANDSKLASSIFISERING Tilstandsklassifisering Vurderinger av resultater for TOC, fargetall og turbiditet Vanntyper Leirvassdrag ANALYSERESULTATER OG TILSTAND I HOVEDELVA, Tarmbakterier Næringssalter Fosfor Total nitrogen Organisk stoff Fargetall Kjemisk oksygenforbruk (KOF)/ Total organisk karbon (TOC) Partikler Turbiditet Forsurende stoffer ph UNDERSØKELSER AV BEGROINGSALGER KONKLUSJONER FRA BEGROINGSUNDERSØKELSER I NUMEDALSLÅGEN (Øyvind Løvstad Limnoconsult) KONKLUSJON EGNETHET FOR BRUK I Egnethet for råvann til drikkevann Egnethet for bading og rekreasjon Egnethet for fritidsfiske Egnethet for jordvanning ÅRSUTVIKLING Langtidsendringer i organisk stoff FORURENSNINGSTILSTAND I SIDEVASSDRAG Nore og Uvdal kommune Rollag kommune Flesberg kommune Kongsberg kommune Lardal kommune Larvik kommune Goksjøvassdraget (Andebu og Sandefjord kommune) Løst fosfat... 59

4 4 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN BIOLOGISKE PARAMETRE, TIDLIGERE RAPPORTER Elvemusling Elvemusling i Numedalslågen Hvittingfoss til Larvik by, Registrering av elvemusling i Storelva i Goksjøvassdraget, Elvemusling i Numedalslågen, Dalelva og Herlandselva, Bunndyr Økologisk vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr, REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG Vedlegg 1: Generell informasjon om overvåkingen Vedlegg 2: Analyseresultater 2012 Vedlegg 3: figurer over årsutvikling Vedlegg 4: Analyseresultater sidevassdrag 2012 Vedlegg 5: Analyseresultater sidevassdrag LARVIK Vedlegg 6: Analyseresultater begroingsalger Vedlegg 7: Vanntyper Vedlegg 8: Humus og kalsiummålinger Vedlegg 9. Supplerende tabeller for egenethetsvurderingene Rambøll

5 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN I 2012 (KORTVERSJON) Overvåkingen av vannkvaliteten i Numedalslågen i 2012 ble for trettende år på rad gjennomført i regi av samarbeidet Den Grønne Dalen. Det ble tatt vannprøver med noe varierende hyppighet på 19 prøvesteder fra Bjønno i Uvdal til Gloppe bru nær utløpet i Larviksfjorden. I tillegg ble det tatt ut prøver fra noen av Lågens sidevassdrag i Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg kommuner. Etter det Rambøll kjenner til er det ikke gjennomført overvåking av sine sidevassdrag i Lardal og Larvik kommune i 2012, men Lardal kommune har gjennomført badevannsanalyser i enkelte av sine sidevassdrag siden Resultatene av disse prøvene er presentert i eget kapittel i rapporten. Etter ønske fra vannområdet er også resultatene fra overvåkingen av sidevassdrag i i Lardal kommune i 2006 tatt med i denne rapporten. I tillegg til disse endringene inneholder årets rapport resultater fra vannovervåkningen som er gjennomført for Goksjøvassdraget i Andebu og Sandefjord kommuner. Årets rapport inneholder en del endringer både i oppbygning og innhold. Den viktigste endringen er at vurderingene av vannkvaliteten nå er gjennomført etter retningslinjene som er gitt i Veileder 01:2009; Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2009). I de tilfeller der vannforekomsten tilhører en vanntype det ikke er gitt klassegrenser for, er klassegrenser for nærmeste lignende vanntype benyttet. Det nye klassifiseringssystemet mangler fremdeles klassegrenser for mange av parameterne det er analysert for i Numedalslågen. I tråd med anbefalinger gitt i Veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2009), er det benyttet gamle klassegrenser (Veileder 97:04; Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997) for disse parameterne. De viktigste resultatene fra overvåkingen i hovedvassdraget er oppsummert under. Resultater Resultatene av kvalitetselementene næringsinnhold og forsuringsindeks som er vurdert etter det nye klassifiseringssystemet (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2009) viser god og meget god tilstand i hele Numedalslågen i 2012, med unntak av fosforkonsentrasjoner i tilstandsklasse moderat tilstand ved Gåserud bru. Alle prøvepunkt i Nore og Uvdal tilfredsstiller krav til god tilstand for alle parametere (Tabell 8). Videre nedover lågen viser tilstandsvurderingene en jevnt over dårligere vannkvalitet desto lengre ned i vassdraget man kommer. I alle tilfeller skyldes dette høyere verdier for turbiditet og innhold av organisk materiale (Tabell 8). I Rollag kommune er det ved Ødegården prøvepunkt registrert fargetall tilsvarende tilstandsklasse dårlig tilstand (Tabell 8). Som nevnt i Tabell 4 i kap 2.1, ligger prøvepunktet Ødegården på en regulert elvestrekning med lav vannføring. Pga sitt høye humusnivå er vanntypen ved prøvepunktet i denne rapporten satt til en humøs vanntype. Det er imidlertid muligheter for at innholdet av organisk materiale på denne strekningen økes unaturlig pga. senkningen i vannføring. Ved Fossan prøvepunkt har elva igjen full vannføring og her er vannkvaliteten registrert til god tilstand (Tabell 8). Videre nedover vassdraget er tilstanden klassifisert som moderat. Prøvepunktene i Flesberg har gode verdier for fargetall og er også registrert som klare (ikke humøse) vannforekomster i vannnett (Tabell 8). Organisk innhold er noe høyt ved disse prøvepunktene og kan tyde på noe organisk belastning på vannforekomsten. Verdt å merke seg er imidlertid også at humusmålinger fra tidligere år har ligget høyere enn årets resultater. Vannforekomstene i denne rapporten er derfor justert til vanntype RN3 en humøs vanntype. Dermed er det også usikkert om de noe høye KOFverdiene fra 2012 er naturlige eller noe høye i forhold til naturtilstand i vassdraget.

6 6 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Nedenfor Flesberg, er Numedalslågen registrert som vanntype RN3 (kalkfattige og humøse) i vannnett. Dette er også i samsvar med registrerte måleverdier for vannforekomsten i perioden De høyere verdiene for organisk materiale som er målt ved prøvepunktene fra Flesberg og ned (Tabell 8), kan dermed være mer eller mindre naturlige i denne delen av lågen. Fra og med Hvittingfoss og ned viser tilstandsklassifiseringen vannkvalitet tilsvarende dårlig og meget dårlig tilstand (Tabell 8). Dette skyldes en økning i turbiditet i vannmassene, mest sannsynlig forårsaket av at elva her renner inn i områder med mye marine avsetninger (leire), (som vist i Figur 4.2 og Figur 4.3 i kapittel 4.3 over). Bakteriemålingene fra 2012 viser en tilsvarende trend som for de øvrige parametere. Tilstanden er god øverst i vassdraget og forverres nedover. Prøvepunktene fra Sellikdalen til Gåserud bru er de prøvepunkter som viser den dårligste tilstanden mhp tarmbakterier (tilstandsklasse dårlig tilstand). Det anbefales at overvåkingen fortsetter i 2013 med prøvetaking av vannprøver og begroingsalger, både for å kunne dokumentere langtidstrender for vannkvaliteten, og for å dokumentere effekter av gjennomførte tiltak for å nå miljømålene på lokalt nivå. I henholdt til EUs vannrammedirektiv så anbefaler vi at analyser av kalsium er med i prøveprogrammet for alle prøvepunkter for bestemmelse av vanntyper. Klassegrenser tilpasset vanntype tas i bruk når dette systemet er ferdig utviklet (Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2009). Prøvestasjon Vanntype Total fosfor ¹ Total nitrogen ¹ ph ¹ Turbiditet ² KOF ² Fargetall ² Tilstandsklasse Bjønno RN5 4, ,4 0,2 2,4 16 God 5 Grøneflata fyllpl. RN5 5, ,0 0,2 2,3 15 God 3 Fønnebøfjorden LN5 5, ,6 0,5 2,4 16 God 6 Tunhovdfjorden LN5 5, ,9 0,3 2,0 11 God 0 Kravikfjorden LN5 6, ,8 0,3 2,2 13 God 2 Ødegården RN9³ 8, ,3 0,3 6,4 54 Dårlig 434 Fossan RN5 7, ,8 0,2 2,8 18 God 88 Lampeland RN3 6, ,8 0,4 3,5 22 Moderat 296 E. coli Colilert ² Svene RA RN ,8 0,6 3,6 24 Moderat 120 Pikerfoss RN3³ ,6 1,1 3,9 32 Moderat 245 Oppstr. Sellikdal. RN3³ ,6 1,4 4,1 34 Moderat 948 Nedstr. Sellikdal. RN3³ ,6 1,7 4,1 35 Moderat 1128 Skollenborg RN3³ ,6 1,6 4,0 30 Moderat 1265 Hvittingfoss RN3³ ,7 2,7 4,0 34 Dårlig 934 Brufoss RN ,5 7,4 5,3 30 Meget dårlig 1160 Gåserud bru RN ,5 27,4 5,6 34 Meget dårlig 740 Holmfoss RN3 9, ,5 5,6 5,0 30 Meget dårlig 276 Bommestad RN3 9, ,6 4,5 4,8 30 Dårlig 175 Gloppe bru RN3 9, ,6 4,4 4,8 30 Dårlig 286 ¹ Klassifisert etter klassifiseringssystem i Veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2009), ² Klassifisert etter klassifiseringssystem i Veileder 97:04 (SFT, 1997), ³ Benyttet vanntype skiller seg fra hva som er registrert i vann-nett.no. Se vedlegg 7 og 8 for nærmere kommentarer.

7 Bakterier Tarmbakterier Forsuring ph Farge Organiske stoffer KOF ant/100ml mg Pt/l mg O/l Partikler Turbiditet FTU Tot. nitrogen µgn/l Næringssalter Tot. Fosfor µgp/l OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN (112) Grøneflata Fønnebøfjordefjordefjordegården Sellikdal. Sellikdal. borg foss bru stad bru Tunhovd- Kravik- Øde- Oppstr. Nedstr. Skollen- Hvitting- Gåserud Bomme- Gloppe Bjønno Fossan Lampeland Svene RA Pikerfoss Brufoss Holmfoss År fyllpl. 04 3,2 3,9 7,8 5,3 9,4 2,8 9,6 10 7,2 7,4 4,3 5,3 6,5 9,3 8,9 9, ,0 2,3 4,5 2,0 3,5 7,7 4,3 5,2 4,4 6,1 5,3 6,0 5,7 7, , ,5 6,0 8,2 6,9 6,4 4,8 3,6 11,6 6,4 5,6 6,5 7,8 7,6 8, ,3 4,0 4,1 4,6 4,5 3,8 3,7 4,1 3,7 7,7 8,6 6,4 6,4 7,8 6,4 6,7 8,3 8,7 7, ,8 4,4 16 5,4 3,0 2,5 3,1 6,2 5,9 7,1 6,2 5,7 5,4 7,8 7,3 8, < 10,0 < 10,0 < 10,0 < 10,0 < 10,0 4,5 3,8 4,4 3,9 5,7 5,4 4,7 5,3 5,6 5,8 6,0 6,6 8,3 8,9 10 9,4 5,7 7, ,0 5,8 5,6 6,7 7,8 3,8 5,4 4,6 5,8 7,4 17,1 18,9 12, ,0 11 4,0 4,7 4,0 4,0 4,3 5,6 5,4 7,0 12,3 9,4 11,0 9,5 11,6 11,7 8,8 9,0 13, ,6 12 4, ,2 6,8 8,5 7,4 6,7 8,1 5,8 7,3 7 8,5 10, ,8 9,8 9,0 9, < ,3 0,3 0,8 0,5 0,9 0,3 0,7 1,7 1,7 0,8 0,7 0,6 0,8 1,1 1,5 2,3 4,8 2,3 2,5 05 0,3 0,3 0,5 0,2 0,3 0,5 0,4 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 1,7 0,6 0,6 0,7 0,8 0,9 06 0,4 0,3 0,6 0,4 0,5 0,5 0,3 1,2 0,5 0,5 0,7 0,7 0,8 1,9 2,0 1,7 3,4 3,6 3,7 07 0,3 0,3 0,6 0,4 0,4 0,2 0,3 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 1,0 1,0 1,2 2,3 3,0 3,2 08 0,3 0,3 0,7 0,5 0,6 0,3 0,4 0,4 0,7 0,5 0,6 0,7 0,6 0,9 0,9 0,9 1,0 1,4 1,4 09 0,2 0,2 0,6 0,3 0,6 0,6 0,6 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 1,0 1,1 0,9 1,7 1,2 1,4 10 1,3 1,0 1,9 1,3 1,7 0,6 0,5 0,9 0,9 0,7 0,8 0,9 0,9 3,1 7,2 3,5 2,7 3,3 3,6 11 0,4 0,6 1,0 0,6 0,5 0,7 0,9 1,8 1,0 0,7 1,0 0,7 1,1 2,1 3,2 4,1 5,1 7,2 9,5 12 0,2 0,2 0,5 0,3 0,3 0,3 0,2 0,4 0,6 1,1 1,4 1,7 1,6 2,7 7,4 27 5,6 4,5 4,4 04 3,0 3,1 4,4 3,4 4,0 5,8 4,6 5,0 5,1 4,8 5,2 5,0 4,9 5,3 6,3 6,8 6,7 6,8 6,6 05 2,7 2,8 3,3 2,8 2,3 9,4 3,6 4,1 4,6 4,1 4,3 4,3 4,5 5,1 4,3 4,4 3,9 4,0 3,9 06 3,8 3,4 3,6 5,9 2,8 9,1 3,9 5,6 5,4 4,0 4,3 4,5 4,2 4,2 4,8 5,0 4,5 4,8 4,9 07 2,8 2,5 3,0 2,5 2,8 5,5 2,5 4,0 4,1 3,7 3,8 4,0 4,0 5,8 4,1 3,7 4,4 5,0 4,4 08 3,7 3,3 3,7 2,8 3,6 10 4,2 4,8 5,8 5,6 4,9 4,8 4,8 4,6 4,8 4,5 4,6 4,8 4,8 09 2,0 2,0 2,0 2,0 3,0 8,7 4,3 4,7 5,3 4,8 5,3 4,7 5,0 5,1 5,6 5,6 4,8 5,2 5,7 10 3,7 3,5 6,0 4,0 4,7 7,0 6,7 6,6 6,5 6,0 6,4 6,9 6,6 7,1 5,5 5,9 6,1 6,4 6,8 11 4,4 4,1 3,3 2,5 3,0 7,0 4,6 5,0 4,8 3,2 3,5 4,4 4,7 4,9 6,8 7,1 6,4 6,5 6,8 12 2,4 2,3 2,4 2,0 2,2 6,4 2,8 3,5 3,6 3,9 4,1 4,1 4,0 4,0 5,3 5,6 5 4,8 4, ,2 7,0 6,6 7,0 6,6 6,3 6,9 6,7 6,7 6,7 6,7 6,8 6,7 6,7 6,8 6,8 6,8 6,9 6,8 05 7,4 7,0 6,8 7,3 6,9 5,9 6,7 6,9 6,7 6,8 6,8 6,8 6,8 6,8 6,9 6,8 6,9 6,9 6,9 06 7,4 6,9 6,7 7,0 7,0 6,3 6,8 6,7 6,6 6,7 6,7 6,9 6,7 6,8 6,7 6,8 6,8 6,7 6,7 07 7,0 6,7 6,6 6,9 6,9 6,6 6,8 6,9 6,8 6,9 6,9 7,2 6,9 6,9 6,9 6,9 6,8 6,8 6,6 08 7,2 6,9 6,6 6,9 6,8 6,3 6,8 6,7 6,6 6,7 6,7 6,7 6,6 6,8 6,9 6,8 6,8 6,8 6,8 09 7,2 7,1 6,8 7,0 6,8 6,3 6,8 6,8 6,8 6,5 6,5 6,6 6,6 6,7 6,9 6,9 6,9 6,9 6,9 10 7,2 7,0 6,8 6,8 6,7 6,3 6,7 6,7 6,6 6,4 6,5 6,5 6,3 6,6 6,8 6,8 7,0 6,8 6,9 11 7,1 6,8 6,6 7,0 6,7 6,1 6,7 6,6 6,7 6,7 6,7 6,7 6,6 6,8 6,8 6,7 6,7 6,7 6,7 12 7,4 7 6,6 6,9 6,8 6,3 6,8 6,8 6,8 6,6 6,6 6,6 6,6 6,7 6,5 6,5 6,5 6,6 6, < < 1 < ,

8 8 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN INNLEDNING 1.1 Bakgrunn År 2012 er det ellevte året Grønn Dal-samarbeidet står bak felles overvåking av Numedalslågen. Rambøll (tidligere BUVA og Eurofins) har sammenstilt overvåkingsresultatene for hele vassdraget og vurdert forurensningstilstand og vannets egnethet for bruk til bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordbruksvanning, på samme måte som tidligere år (BUVA, 2002; 2003; 2004; 2005; 2006; Eurofins 2007a; 2008, 2009, Rambøll 2010, 2011 og 2012). For at rapporten skal være lesbar som et enkeltstående dokument, er en del av de følgende opplysningene om tidligere undersøkelser, landskap, berggrunn og løsmasser, og arealer, befolkning og jordbruk hentet fra rapporten for overvåkingen i 2001 (BUVA, 2002). Prøvetakingen er utført av personell fra kommunene. Analyser av vannprøver er gjort ved laboratoriene til Eurofins Norsk Miljøanalyse AS. Analyser av begroingsalger og Teknologisk institutt mens artsbestemmelse av begroingsalger ble gjort av Limno-Consult (Øyvind Løvstad). 1.2 Tidligere undersøkelser Numedalslågen har vært gjenstand for en rekke vannkvalitetsundersøkelser fra 1960-årene og framover. Allerede i den første rapporten (NIVA, 1967) ble det konstatert at forholdene ovenfor og nedenfor Kongsberg var forskjellige fra naturens side, og at menneskelig aktivitet påvirket vannkvaliteten i negativ retning fra Kongsberg og nedover mot utløpet. I 1977 ble det startet overvåkingsundersøkelser i Numedalslågen i et samarbeid mellom kommunene langs elva og Buskerud og Vestfold fylkeskommuner. Resultatene fra perioden er rapportert av Buskerud Fylkeskommune (1982). Fra og med 1980 kom Numedalslågen med i det statlige program for forurensningsovervåking i regi av SFT med tre stasjoner. Resultatene i perioden er rapportert av NIVA (1981, 1982, 1983 og 1984). Resultatene fra perioden 1977 til 1983 viser at elva er relativt ren oppstrøms Kongsberg, men at det forekom enkelte utslipp av kloakk fra Svene tettsted. Nedstrøms Kongsberg var elva tydelig påvirket. Kloakkutslipp og avrenning fra jordbruket ble fremhevet som de viktigste forurensningskildene. Fra 1983 til 1989 var det miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud som tok hovedansvaret for overvåkingen av Numedalslågen med varierende intensitet. Resultatene av de fysisk/kjemiske og bakteriologiske undersøkelsene fram til og med 1986 er rapportert av Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (1987). Begroingsundersøkelsene er rapportert av E.A. Lindstrøm ved NIVA (1987), hun laget også en oppsummeringsrapport av situasjonen for perioden 1967 til 1986 (MVU, 1989) Etter 1986 ble overvåkingsprogrammet i regi av Fylkesmannen redusert til to stasjoner som ble fulgt opp i perioden (Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen, 1989 og 1992) Fra og med 1989 fortsatte Næringsmiddeltilsynet i Kongsberg overvåkingen innenfor Kongsberg kommune og likeledes drev Næringsmiddelstilsynet i Larvik og Lardal overvåking av Lågen i Vestfold. Noen av resultatene herfra er rapportert av Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (2000), og av Næringsmiddel- og miljøtilsynet i Larvik og Lardal (2000 og 2001). Fra juli til september 1992 gjennomførte NIVA en vannkvalitetsundersøkelse på 6 stasjoner på strekningen Mykstufoss til Bommestad som omfattet både fysisk/kjemiske analyser samt

9 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 bunndyr, begroing og bakteriologi. I rapporten (NIVA, 1992) fremgår det at den bakterielle forurensningen er markert fra Landefoss til Holmfoss, på de andre stasjonene er den moderat. Videre påpekes det at partikkelinnholdet også setter begrensninger på vannets egnethet til ulike bruksformål nedstrøms Kongsberg. Tidsutviklingen av vannkvaliteten viser at forurensningssituasjonen er blitt betydelig bedre siden begynnelsen av 1980-tallet. Videre inngår en stasjon ved Bommestad i et stort internasjonalt prosjekt (OSPAR) som går ut på å kartlegge tilførslene til Nordsjøen av en rekke stoffer. Det foreligger månedlige observasjoner fra 1990 og fram til i dag. Resultatene fram til og med 2003 er rapportert i SFTs rapportserie (Aquateam, 2004). Numedalslågen er valgt ut som et av områdene som inngår i første planperiode i arbeidet med gjennomføring av Forskrift om rammer for vannforvaltningen (EUs rammedirektiv for vann). I den forbindelse er det blant annet utarbeidet forslag til overvåkingsplan for Numedalslågen med sidevassdrag (Eurofins 2007b), tiltaksanalyse for Numedalslågens nedslagsfelt (Den Grønne Dalen 2008) og Forvaltningsplan for Vannregion Vest-Viken (Vannregionmyndigheten for Vest-Viken). Sistnevnte dokument beskriver arbeidet og prosessen frem mot godkjent forvaltningsplan for vannregionen i I 2012 var man kommet ca. midtveis i denne prosessen, og utarbeidet i den forbindelse et dokument som skulle gi en bedre felles forståelse for hva som er de viktigste vannforvaltningsspørsmålene og utfordringene i hver av vannområdene; Vesentlige vannforvaltningsspørsmål midtveishøring i arbeidet med forvaltningsplan for vann (Vannregion Vestviken, 2012). Dokumentet ble sendt på høring 1.juli Landskap, berggrunn og løsmasser Numedalslågen, som er det tredje lengste vassdraget i Norge (352 km), renner gjennom et langt dalføre med en mangfoldig natur. Øverst i vassdraget ligger de store vannene Bjornesfjorden og Halnefjorden langt inne i nasjonalparken på Hardangervidda. Så renner elva gjennom Dagaliseterdalen, Tunhovd, Numedalsbygdene, Kongsberg og Lågendalen. I disse områdene finnes alt fra høyfjellsvidde, fjellbygder, skogbygder og flatbygder fram til munningen der Lågen forenes med salt hav ved Larvik. Numedalslågen drenerer et nedbørfelt på 5576 km 2 og mesteparten av dette området består av fjell, skog, myr og utmark. Den kjemiske sammensetning på vannet fra disse områdene er bestemt av berggrunnens sammensetning, løsmassene, jordsmonnet og av den vegetasjon vannet passerer igjennom før det når vassdraget. Nord for Kongsberg består berggrunnen hovedsakelig av harde bergarter med saltfattig avrenningsvann. Løsavsetningene består hovedsakelig av morenedekke med varierende tykkelse samt breelvmateriale nede i dalføret. Andelen dyrket mark er svært liten, bare 1 %. Sør for Kongsberg krysser elva den marine grense og renner inn i det geologiske området som kalles Oslofeltet. Løsavsetningene nede i dalen består vesentlig av gamle havavsetninger, leire, silt og sand. I denne delen av nedbørfeltet er vesentlig mer av arealet dyrket mark (9%) som befinner seg i elvas umiddelbare nærhet. Elva vil fra naturens side være mer slamførende på strekningen Kongsberg Larvik på grunn av de lett eroderbare løsmassene. 1.4 Befolkning, arealer og jordbruk Befolkning De 6 kommunene som omfattes av dette overvåkningsprogrammet har et samlet areal på 5119,8 km 2. Total befolkning i 2011 var personer. Kommunene har også en betydelig andel fritidsboliger, slik at antall personer tilknyttet avløpsanlegg kan være høyere enn kommunens innbyggertall (Tabell 1). Tallene i tabellen er hentet fra KOSTRA, og kan erfaringsmessig ha enkelte svakheter, f.eks. er det nok ingen reell nedgang i total lengde ledningsnett i de aktuelle

10 10 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 kommunene. Fra og med 2007 er oppgitt antall tilknyttet kommunale renseanlegg for anlegg > 50 pe, og dette kan forklare enkelte store forskjeller i forhold til tidligere år. Grunnen til dette er endringer i rapporteringsrutiner for KOSTRA hos Statistisk Sentralbyrå.

11 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Tabell 1: Grunnlagstall fra KOSTRA for kommunalt avløpsnett i kommunene. Nore og Uvdal Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m Lengde nylagt ledningsnett 130 m 135 m -- 0 m 0 m Lengde fornyet ledningsnett Lengde nylagt / fornyet ledningsnett 130 m 135 m -- 0 m 0 m Rollag Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m Lengde nylagt ledningsnett 50 m m Lengde fornyet ledningsnett 100 m Lengde nylagt / fornyet ledningsnett 150 m m Flesberg Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m Lengde nylagt ledningsnett 0 m 310 m 0 m 450 m 0 m Lengde fornyet ledningsnett m m Lengde nylagt / fornyet ledningsnett 0 m 510 m 0 m 450 m 0 m Kongsberg Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m Lengde nylagt ledningsnett 216 m m m 700 m Lengde fornyet ledningsnett 560 m 711 m 649 m 775 m 60 m Lengde nylagt / fornyet ledningsnett 776 m m 649 m m 760 m Lardal Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m Lengde nylagt ledningsnett 0 m 0 m 0 m 0 m -- Lengde fornyet ledningsnett -- 0 m -- 0 m -- Lengde nylagt / fornyet ledningsnett 0 m 0 m -- 0 m -- Larvik Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m Lengde nylagt ledningsnett m m m m m Lengde fornyet ledningsnett m 97 m m m m Lengde nylagt / fornyet ledningsnett m m m 9614 m m * Fra 2007: Antall innbyggere tilknyttet anlegg > 50 pe

12 12 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Arealer og jordbruk Nore og Uvdal og Rollag er fjellkommuner med store deler av arealet over 900 meter, Flesberg, Kongsberg og Lardal ligger i skogsområdene, mens Larvik mer kan karakteriseres som en blanding av skogsområde og en lavlands-/kystkommune. I Nore og Uvdal og Rollag er det husdyrhold som er den dominerende driftsformen i jordbruket (sammeligner arealbruk til slått og beite med areal til åker og hage). I Lardal og Larvik er det dyrking av korn, oljevekster, poteter og andre grønnsaker som er viktigst. I Flesberg og til dels Kongsberg er det om lag like mye areal som brukes til korndyrking som eng til slått og beite, altså overgangskommuner mellom korndyrking og husdyrhold. Tabell 2 viser detaljer om den enkelte kommune. Tabell 2: Areal, befolkning og jordbruk i den enkelte kommune. Statistikk fra SSB Navn Larvik Lardal Kongsberg Flesberg Rollag Nore og Uvdal Befolkning antall Endring siste 10 år Totalareal km 2 530,3 277,7 792,5 561,7 449,9 2507,7 Jordbruk Jordbruksareal i drift km 2 73,5 19,9 36,6 10,5 9,0 17,2 Av dette: fulldyrka jord 72,3 19,5 33,9 9,8 8,5 11,9 Åker og hageareal, km 2 61,6 15,4 20,6 5,0 2,4 0,05 Korn og oljevekster til modning 44,8 14,0 17,7 4,8 2,2 0 Potet 8,8 0,2 0,4 0,1 Grønfôr- og silovekster 0,4 0,5 0,5 0,5 Grønsaker på friland 5,5 0,2 0 0 Eng til slått og beite, km 2 11,9 4,5 15,9 5,5 6,6 17,2 Husdyr Melkekyr, antall Andre storfe, antall Sauer over 1 år, antall

13 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN PRØVETAKING 2.1 Prøvesteder Prøvestedene er de samme som tidligere år (Figur 2 og Tabell 4). I Larvik, Lardal og Kongsberg kommuner er disse prøvestedene overvåket de siste 19 årene, mens Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal har års overvåking. De fleste prøvestedene er på elvestrekninger, men i Nore og Uvdal tas det også prøver ved utløpet av Fønnebøfjorden, Kravikfjorden og Tunhovdfjorden. For å få en oppdatert og bedre oversikt over hvor prøvestedene i hovedelva ligger og hvilke påvirkninger som kan ventes på hvert enkelt sted, har kommunens folk bidratt med lokalkunnskap om stedene i egen kommune, både i hovedvassdraget (Tabell 3 kapittel 2.1) og sidevassdragene (kapittel 9). Opplysninger om prøvestedene i sidevassdrag kan også finnes i overvåkingsplanen iht. vannforvaltningsforskriften (Eurofins 2007b). For å sikre sammenlignbare resultater, er det ønskelig at alle vannprøvene tas ut på samme dag, men dette er ikke alltid praktisk mulig. Tidspunkt for prøveuttak var relativt godt samkjørt i 2012, men med noen avvik (Tabell 4). Det er tatt månedlige prøver for bakteriemålinger fra februar til oktober, dvs. totalt 8-9 prøverunder, og 5-6 prøverunder for fysisk/kjemiske parametere. På grunn av stabilt gode resultater vist gjennom flere års overvåking, har Nore og Uvdal kommune i år redusert prøvetakingsfrekvensen til 3 prøvetakinger årlig. Prøvestasjon Figur 2: Oversiktskart over prøvestedene

14 14 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Tabell 3: Beskrivelse av prøvestedene Prøvested Uvdalselva v/ Bjønno (kart i Figur 2.1) Uvdalselva v/grøneflata (kart i Figur 2.1) Fønnebøfjorden, nedre (kart i Figur 2.1) Tunhovfjorden (kart i Figur 2.1) Kravikfjorden (kart i Figur 2.1) Stedsangivelse Fra land, ved Nørstebø, oppstrøms Alpintanlegget Fra land, 300 m nedstrøms søppelplass Fra land, utløpet av fjorden Fra land, utløpet av fjorden Fra land, utløpet av fjorden Områdebeskrivelse / mulige forurensningskilder Prøvestedet ble flyttet oppstrøms forbi alpinanlegget og landbrukseiendommer før prøvetaking i Ønsket å se om bakterietallet ble lavere da. Influert av søppelplass, og slamlagune. Ellers ikke mye påvirkning. Noe påvirket av vannføringsreguleringer. Utløp av fjorden forventes å gi gode resultater, lite påvirket. Innsjøen er noe påvirket av vannføringsreguleringer (et inntak er plassert øst i innsjøen) Utløp av fjorden forventes å gi gode resultater, lite påvirket. Innsjøen er påvirket av vannføringsreguleringer (Vannkraftsdam). Utløp av fjorden forventes å gi gode resultater, lite påvirket. Noe påvirket av vannføringsreguleringer i øvre del av vassdraget. Figur 2.1: Prøvepunkt i Nore og Uvdal. Innsjøer med lyseblå farge er benyttet som vannkraftsdammer. Røde punkt er prøvetakingsstasjoner for Numedalslågen. Svarte linjer viser vannveier for vannregulering, svarte punkt inntakspunkter og svarte firkanter vannkraftverk.

15 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Ødegården Fossan Fra land, ved Veggli vannverk Fra land, rett oppstrøms kommunegrensa Regulert strekning med liten vannføring. Utslipp Veggli RA (dimensjonert til 700 PE) ca 1 km elvestrekning oppstrøms. Etter utløp elver fra Vegglifjell (Nørdsteåa, Mediåa og Synnsteåa). Noe landbruk. Her har Lågen full vannføring, vann fra reguleringen kommet til. Noe landbruk, ingen andre kjente forurensningskilder. Figur 2.2: Prøvepunkt i Nore og Uvdal. Innsjøer med lyseblå farge er benyttet som vannkraftsdammer. Røde punkt er prøvetakingsstasjoner for Numedalslågen. Svarte linjer viser vannveier for vannregulering, svarte punkt inntakspunkter og svarte firkanter vannkraftverk.

16 16 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Lampeland Svene Fra land, 100 m nedstrøms nedlagt renseanlegg Fra land, 100 m nedstrøms Svene renseanlegg Influert av spredt bebyggelse oppstrøms, samt Lyngdalselva. Influert av renseanlegget, samt oppstrøms bebyggelse på Vestsiden, disse har egne private anlegg. Figur 2.3: Prøvepunkt i/nær Flesberg kommune. Innsjøer med lyseblå farge er benyttet som vannkraftsdammer. Røde punkt er prøvetakingsstasjoner for Numedalslågen. Svarte linjer viser vannveier for vannregulering, svarte punkt inntakspunkter og svarte firkanter er vannkraftverk.

17 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Pikerfoss Fra land, utløp kraftstasjon Ikke mye bebyggelse middels påvirkning, spredt avløp. Oppstrøms Sellikdalen Fra land, østsiden, 200 m oppstrøms RA Sellikdalen RA ligger i nedre del av Kongsberg by. Prøvested spesielt for å se virkningen av renseanlegget. Nedstrøms Sellikdalen Fra land, østsiden, m nedstrøms RA Influert av renseanlegget. Prøvested spesielt for å se virkningen av renseanlegget. Skollenborg (Labro) Fra land, nedenfor Golfbane Før prøvetaking 2003: Prøvested flyttet fra utløp kraftstasjon pga. vanskelig tilgjengelighet. Spredt bebyggelse, ikke alt avkloakkert. Kobberbergselva og Heistadmoen drenerer hit. Elvestrekningen nedstrøms dammen er påvirket av vannføringsreguleringer. Hvittingfoss Fra land, ved papirfabrikken, godt blandet vannstrøm fra utløp kraftstasjon Utslipp Hvittingfoss RA (dimensjonert til 1000 PE) ca 1 km elvestrekning oppstrøms. Det meste avkloakkert, men kan være mindre utslipp/dårlige anlegg. Figur 2.4: Prøvepunkt i Kongsberg. Innsjøer med lyseblå farge er benyttet som vannkraftsdammer. Røde punkt er prøvetakingsstasjoner for Numedalslågen. Svarte linjer viser vannveier for vannregulering, svarte punkt inntakspunkter og svarte firkanter er vannkraftverk. Pikerfoss prøvepunkt vises i Figur 2.3 over, mens Hvittingfoss prøvepunkt vises i Figur 2.5 under.

18 18 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Brufoss Gåserud bru Fra bru der FV 865 krysser Numedalslågen Fra bru der FV 851 krysser Numedalslågen Influert av spredt bebyggelse. Stor besetning Hereford ute hele året, avviklet før prøvetaking Ellers noe spredt sau. Influert av spredt bebyggelse. Utslipp fra Svarstad RA ca 20 km elvestrekning oppstrøms. Figur 2.5: Prøvepunkt i/nær Lardal kommune. Innsjøer med lyseblå farge er benyttet som vannkraftsdammer. Røde punkt er prøvetakingsstasjoner for Numedalslågen. Svarte linjer viser vannveier for vannregulering, svarte punkt inntakspunkter og svarte firkanter er vannkraftverk.

19 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Holmfoss Fra støpt kar ved lakseteine Influert av spredt bebyggelse, noe landbruk, men ikke mye beitedyr. Utslipp Kvelde RA (dimensjonert til 700 PE) ca 2 km elvestrekning oppstr. Utslipp Varnes RA (dimensjonert til 300 PE) ca 15 km elvestrekning oppstrøms. Bommestad Fra bru der E 18 krysser Numedalslågen Bybebyggelsen i Larvik ligger nedstrøms prøvestedet. Oppstrøms prøvestedet er det spredt bebyggelse, lite er avkloakkert. Gloppe bru Fra bru der RV 303 krysser Numedalslågen Nedstrøms tettbygd strøk. Øvre deler av Larvik by drenerer hit. Alle områder avkloakkert, kan være noe overløpsdrift. Avfallsdeponi på strekningen kan påvirke i noen grad. Det er også betydelige industriområder (Jotun og Findus) inntil strekningen. Påvirkningsgraden av disse er ukjent. Figur 2.6: Prøvepunkt i Larvik. Innsjøer med lyseblå farge er benyttet som vannkraftsdammer. Røde punkt er prøvetakingsstasjoner for Numedalslågen. Svarte linjer viser vannveier for vannregulering, svarte punkt inntakspunkter og svarte firkanter er vannkraftverk

20 20 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Analyserte parametre I 2012 ble vannprøvene analysert for næringssalter (total fosfor, total nitrogen), organisk stoff (fargetall, kjemisk oksygenforbruk/toc), partikkelinnhold (turbiditet) og forsurende stoffer (ph). Prøvepunktene i flere av kommunene er også analysert for kalkinnhold (Ca) for bestemmelse av vanntype (se kap.4). For mikrobiologi / tarmbakterier er det analysert for E.coli. En generell beskrivelse av analyserte parametre er gitt i vedlegg 1. Det var også planlagt uttak av begroingsprøver i Resultatene av denne prøvetakingen var dessverre for dårlige til at de er vurdert i denne rapporten. I stedet er det gitt en utvidet vurdering som oppsummerer resultatene fra tidligere års begroingsundersøkelser i vassdraget (kapittel 6).

21 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Tabell 4: Prøvesteder og analysetyper i Prøvesteder som er markert med grå skravering ligger i hovedvassdraget, hvite markerer sidevassdrag. K er kjemiske analyser, B er bakterier, X er prøvetaking i sidevassdrag. Analyserte parametere varierer, se vedlegg 4. Numedalslågen og sideelver Smådølsåi X 1 X 2 X 3 Juvsåi X 1 X 2 X 3 Uvdalselva v/ Bjønno K&B 1 K&B 2 K&B 3 Uvdalselva v/grøneflata K&B 1 K&B 2 K&B 3 Fønnebøfjorden, nedre K&B 1 K&B 2 K&B 3 Tunhovfjorden K&B 1 K&B 2 K&B 3 Kravikfjorden K&B 1 K&B 2 K&B 3 Ødegården K&B B K&B K&B K&B B K&B B Fossan K&B B K&B K&B K&B B K&B B Svartlivegen 1 X X 7 Svartlivegen 2 X X 7 Persbuåa X X 7 Sundtjernåa X X 7 Myrefjell X X 7 Sagstuåa X X 7 Lampeland B K&B K&B K&B B K&B B Svene B K&B K&B K&B B K&B B Lyngdalselva 1 X X Lyngdalselva 2 X X Holmevatnet innløp X X Ådalselva X X Pikerfoss K B 4 K&B 5 K&B K&B K&B K&B B K&B Oppstrøms Sellikdalen K B 4 K&B 5 K&B K&B K&B K&B B K&B Nedstrøms Sellikdalen K B 4 K&B 5 K&B K&B K&B K&B B K&B Skollenborg K B K&B K&B K&B K&B K&B B K&B Hvittingfoss K B K&B K&B K&B K&B K&B B K&B Jondalselva nedstrøms X X Dalselva oppstrøms X X Dalselva nedstrøms X X Kobberbergselva oppstrøms X X Kobberbergselva nedstrøms X X Kjørstadelva X X Spitenevja X X X X X Landemosletta X X X X X Øyenlågen innløp X X X X X Kjørstadelva nedstrøms X X X X X Evju Hostvedt X X X X X Lie Hellingene 1 X X X X X Lie Hellingene 2 X X X X X Prestegårdsevja Efteløt X X X X X Sending, Bente X X X X X Stølelva, Passebekk X X X X X Gravdalsbekken X X X X X Brufoss K&B B K&B K&B K&B B K&B 6 B K&B Gåserud bru K&B K&B K&B B K&B 6 B K&B Holmfoss K&B B K&B K&B K&B B K&B 6 B K&B Bommestad K&B B K&B K&B K&B B K&B 6 B K&B Gloppe bru K&B B K&B K&B K&B B K&B 6 B K&B 1 Prøve tatt ut , 2 Prøve tatt ut , 3 Prøve tatt ut , 4 Prøve tatt ut , 5 Prøve tatt ut , 6 Prøve tatt ut , 7 Prøve tatt ut

22 22 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Goksjøvassdraget Askjemvannet X X X X X X Goksjø X X X X X X 3. KLIMASTATISTIKK FOR 2012 Numedalslågens nedbørsfelt er langstrakt i sørøst nordvestlig retning og strekker seg fra høyfjell til kyst i Sørøst-Norge. Det er følgelig store klimatiske variasjoner med hensyn til både nedbør, temperatur og snøforhold. For å beskrive været i 2012 er det hentet inn klimastatistikk fra fire av DNMIs målestasjoner (eklima@met.no) (Tabell 6): Tunhovd i Nore og Uvdal kommune for å beskrive fjellet, Veggli II for å beskrive dalstrøkene, Kongsberg for å beskrive den midtre dalen, og Larvik for å beskrive kyststrøkene. Tabell 6. Klimastasjoner årsnormaler Stasjonsnr. Navn M.o.h. Temperatur Årsmiddel Nedbør Årsnormal Årsnedbør Tunhovd 870 Ikke målt 542 mm 676 mm Veggli II 276 4,44 o C 725 mm 855 mm Kongsberg 170 5,08 o C 820 mm 841 mm Larvik 28 Ikke målt 1050 mm 1100 mm Tabellen viser en tydelig nedbørsgradient fra fjellet ned mot havet. Dette er viktig med tanke på lokaltilsigets betydning for vannkvaliteten på de ulike prøvestedene. Årsnedbøren var i 2012 høyere enn normalen for alle stasjoner. Ved å fordele nedbøren per måned ser vi en tydelig årstidsvariasjon i normal-nedbøren (Figur 3). Ved alle stedene er det normalt minst nedbør på ettervinteren og tidlig vår, og størst nedbør på sommeren og høsten. Særlig er det mye høstnedbør i de nedre deler av nedbørfeltet. I de øvre nedbørfeltene hadde (Tunhovd og Veggli) betraktelig mer nedbør i juli måned. I 2012 var det mer nedbør enn normalt for alle prøvepunkt i april, juni og desember. Det var mindre nedbør enn normalt i februar og mars ved alle prøvepunkt. Figur 3. Nedbør per måned i 2012 for DNMIs stasjoner Uvdal kraftverk, Veggli II, Kongsberg og Larvik.

23 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012

24 24 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 3.1: Nedbør per døgn for DNMIs stasjoner Tunhovd, Veggli II, Kongsberg og Larvik. Nedbør for de dager hvor det er foretatt felles prøvetaking i Numedalslågen, er markert med røde punkter. Prøvetaking i sidevassdrag er også markert (gule og grønne punkt). Ved å fordele nedbøren per døgn ser vi nedbørsituasjonen de dagene prøvetakingen i 2012 foregikk (Figur 4). Flere av prøvetakingene ble utført på dager med moderat til mye nedbør. Ved prøvetakingen 17.04, og var det nedbør ved alle stasjonene (relativt små mengder ved flere) og var det nedbør ved alle prøvestasjoner med unntak av Larvik. Spesielt mye nedbør ble registrert ved Veggli og Uvdal, samt 7.08 ved Kongsberg (42,5 mm) og Larvik (22 mm). På DNMIs stasjon i Kongsberg og Tunhovd er det også registrert snødybde (Figur 5), men det finnes ikke slike data fra stasjonene i Veggli og Larvik. Ved prøvetaking i februar og mars lå det en del snø ved begge stasjoner. Resultatene fra prøvetakingen i mars kan antas å være påvirket av smeltevann i vassdraget.

25 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 3.2: Snødybde per døgn for DNMIs stasjonene Tunhovd og Kongsberg. Snødybde for dager hvor det er foretatt prøvetaking er markert med røde, gule og grønne punkter.

26 26 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN TILSTANDSKLASSIFISERING 4.1 Tilstandsklassifisering Resultatene fra overvåkningen er så langt som mulig vurdert og klassifisert etter nye klassegrenser angitt i Veileder 01:2009; Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2009). Resultatene for de øvrige analyserte parameterne (tarmbakterier, turbiditet og TOC) er det benyttet gamle klassegrenser angitt i miljødirektoratets veileder 97:04; Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT 1997), da veileder 01:2009 (Klif 01:2009) foreløpig ikke har tilstandsklasser for dette. I henhold til vannforskriften er det krav om at alle vannforekomster i Norge skal oppnå, og opprettholde minimum god økologisk tilstand innen Numedalslågen vannområde ligger under planfase 1 og skal oppnå denne målsetningen allerede innen For de fleste parametere vurderes overvåkingsresultatene ved å benytte middelverdien for det aktuelle kvalitetselementet/bioindikatoren helst over en periode på 3 år pga. naturlige variasjoner mellom år. Vanligvis beregnes middelverdien av hver enkelt parameter fra hver stasjon hvert år for seg, før man slår sammen til en felles middelverdi for perioden på 3 år, og beregner økologisk tilstand. Da dette er første året at det nye systemet benyttes i rapporten for Numedalslågen, er det valgt å vurdere vannforekomstene bare ut fra resultatene fra Dette pga. tidsbegrensningene i oppdraget. For enkelte parametere vurderes resultatene med utgangspunkt i andre grenseverdier. ph vurderes etter årets dårligste registrerte resultat (dvs. laveste registererte ph) og TKB vurderes basert på 90-persentilen av de årlige datasettene. Tabell 5 Tilstandsklasser iht vannforskriften Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand Samlet vurdering av tilstanden i en vannforekomst gjøres etter «det verste styrer» prinsippet. Vanndirektivet sier det på følgende måte: «For kategorier av overflatevann representeres den økologiske tilstandsklassifiseringen ved den laveste av verdiene for biologiske og fysisk-kjemiske overvåkingsresultater for de relevante kvalitetselementene». Det vil si at kvalitetselementet med dårligst tilstand bestemmer tilstanden for vannforekomsten. Figur 7 under viser hvordan resultatene av de biologiske, hydromorfologiske og fysisk-kjemiske analysene kombineres for å vurdere tilstandsklasse for en vannforekomst. Veileder 01:2009 oppsummerer det slik: «Dersom de biologiske kvalitetselementene gir moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand trenger man ikke bruke de abiotiske kvalitetselementene i klassifiseringen. Men dersom all biologi er i svært god eller god tilstand, må også de abiotiske kvalitetselementene vurderes.»... «Dersom de biologiske kvalitetselementene gir moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand trenger man ikke bruke de abiotiske kvalitetselementene i klassifiseringen. Men dersom all biologi er i svært god eller god tilstand, må også de abiotiske kvalitetselementene vurderes.» Utbyttet av begroingsprøvene i Numedalslågen var i 2012 dessverre for dårlige til at de kunne brukes i særlig grad i tilstandsvurderingene. De fleste vannforekomster er derfor vurdert kun ut fra fysisk-kjemiske analyseresultater.

27 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 4.1: Den relative rollen mellom de biologiske kvalitetselementene og de hydromorfologiske og fysiskkjemiske parametere. Kilde: veileder 01:2009 Vannforskriften har ingen krav til Tarmbakterier (TKB verdier), og er ikke inkludert i det nye klassesystemet. Målte verdier for tarmbakterier gir dermed ikke utslag på vurderingen av tilstandsklasser slik det er presentert i Tabell 1 under. Nivåer av tarmbakterier er likevel verdt å vektlegge i overvåkingen av vannforekomster som kan være påvirket av avløpsvann, avrenning fra jordbruk og beiteområder. Grenseverdier for tarmbakterier i ferskvannsforekomster er gitt i Klifs veileder 97:04 (SFT 1997). Her er det også gitt grenseverdier for TKB i forhold til vannforekomstenes egnet til jordvanning, bading og drikkevann Vurderinger av resultater for TOC, fargetall og turbiditet I henhold til veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2009), skal vannforekomstenes tilstand vurderes basert på følgende fysisk-kjemiske kvalitetselementer (for elver); organisk materiale, næringsstatus, forsuringsindeks og miljøgifter. Under disse elementene er følgende parametere angitt som mest aktuelle: organisk materiale: Farge og TOC, næringsstatus: Total Fosfor, forsuringsindeks; blant annet ph miljøgifter; konsentrasjoner av kvantitativt betydelige miljøgifter. Sikt i vannet er mest aktueølt for innsjøer da målt ved parameteren siktedyp. Andre aktuelle parametere er turbiditet og farge. Det er ikke analysert for miljøgifter i Numedalslågen, men de øvrige kvalitetselementer er inne i overvåkingsprogrammet. Når det gjelder vurdering av kvalitetselementet organisk materiale og turbiditet, er det som nevnt enda ikke utarbeidet nye klassegrenser tilpasset ulike vanntyper. Fargetall som er et mål på humus i vannet, er en av parameterne som også benyttes til å bestemme vanntypen til en vannforekomst (se kapittel 4.2 under.) Humusforbindelser (organiske forbindelser) tilføres vannet fra vegetasjon,

28 28 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 jord og myr i nedslagsfeltet til vannforekomsten, og mange vannforekomster har et naturlig humusinnhold langt høyere enn det som tilsvarer tilstandsklasse god tilstand i det gamle klassifiseringssystemet (SFT, 1997). I mange tilfeller er verdiene for TOC (totalt organisk karbon) også høye i disse vannforekomstene som en naturlig følge av at humusinnholdet i vannet er høyt (dvs. høyt organisk innhold i vannet). Ved en vurdering av en vannforekomsts tilstand basert på kvalitetselementet organisk materiale (vurdert etter det gamle klassifiseringssystemet) sammen med de øvrige kvalitetselementene (vurdert etter nytt klassifiseringssystem basert på vanntyper), vil bruken av «det verste styrer»-prinsippet dermed føre til at vannforekomsten vurderes til en dårligere tilstand enn dersom vurderingen ble gjort kun basert på kvalitetselementer som næringsinnhold og forsuringsindeks alene. Dette er tilfelle i en del av vannforekomstene i og rundt Numedalslågen, og er derfor verdt å merke seg når man leser denne rapporten. 4.2 Vanntyper Det nye klassifiseringssystemet ( Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2009) er basert på at vannforekomstene som skal klassifiseres er delt inn i ulike vanntyper. Ulike grenseverdier for ulike vanntyper skal gjøre at det tas større hensyn til vannforekomstens forventede naturtilstand ved klassifisering av vannforekomstens tilstand. Eksempelvis vil vannforekomster med høyt humusinnhold (som elver som drenerer myrområder) ofte ha en forventet ph verdi som er lavere enn vannforekomster med lavere humusinnhold. Elver som drenerer områder med løsmasser dominert av leire vil ha naturlig forhøyede verdier av partikler (turbiditet) og gjerne også høyere verdier av fosfor (se vedlegg 1 for mer informasjon) Vanntypen til en vannforekomst bestemmes ut fra høyderegion, størrelse, humusinnhold og kalkinnhold. Det er i denne rapporten hovedsaklig benyttet data om vanntype registrert i Vann-nett (vann-nett.no), dels data fra kalsium og fargetall-analysene som er gjort for vannforekomstene de siste årene. Vanntypen som er benyttet for hver av vannforekomstene er presentert i tabell samen med resultatene fra prøvepunktet (se eksempelvis andre kolonne i Tabell 8). Total nitrogen µg/l TOT N Klasser Høyderegion Vanntype Typebeskrivelse Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Lavland (< 200 m) LN2a;RN2 Kalkfattige, klare, grunne 250 > >1000 Lavland (< 200 m) LN2b Kalkfattige, klare, dype 225 > >800 Lavland (< 200 m) LN3a;RN3 Kalkfattige, humøse 300 > >1300 Lavland (< 200 m) LN1;RN1 Kalkrike, klare 275 > >1200 Lavland (< 200 m) LN8a Kalkrike, humøse 300 > >1500 Skog ( m) LN5;RN5 Kalkfattige, klare 225 > >800 Skog ( m) LN6;RN9 Kalkfattige, humøse 275 > >1100 Fjell (> 800 m) LN7;RN7 Kalkfattige, klare 200 > >575 Total fosfor µg/l TOT P Klasser Svært Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Høyderegion Vanntype Typebeskrivelse dårlig Lavland (< 200 m) RN2 Kalkfattige, klare 6 < >60 Lavland (< 200 m) RN3 Kalkfattige, humøse 9 < >83 Lavland (< 200 m) RN1 Moderat kalkrik, klar 8 < >75 Lavland (< 200 m) Moderat kalkrik, hunøs 11 < >98 Skog ( m) RN5 Kalkfattige, klare 5 < , >45 Skog ( m) RN9 Kalkfattige, humøse 8 < >68 Fjell (> 800 m) RN7 Kalkfattige, klare 3 < , >30 ph (forsuring) ph Høyde-region Vanntype Typebeskrivelse Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Lavland (<200m) RN2 Kalkfattige, klare >6,8 6,8-6,5 6,5-6,2 6,2-6,0 6,0-5,8 <5,8 Lavland (<200m) RN3 Kalkfattige, humøse >5,8 5,8-5,7 5,7-5,6 5,5-5,4 5,4-5,0 <5,0 Skog ( m) Sv. kalkfattige, klare >6,4 6,4-6,3 6,3-6,2 6,2-6,0 6,0-5,8 <5,8 Skog ( m) Sv. kalkfattige, humøse >5,8 5,8-5,7 5,7-5,6 5,6-5,4 5,4-5,0 <5,0 Skog ( m) RN5 Kalkfattige, klare >6,8 6,8-6,5 6,5-6,2 6,2-6,0 6,0-5,8 <5,8 Skog ( m) RN6 Kalkfattige, humøse >5,8 5,8-5,7 5,7-5,6 5,6-5,4 5,4-5,0 <5,0 Fjell (>800 m) Sv. kalkfattige, klare >6,2 6,2-6,0 6,0-5,9 5,9-5,6 5,6-5,3 <5,3 Fjell (>800 m) RN7 Kalkfattige, klare >6,8 6,8-6,5 6,5-6,1 6,1-5,5 5,5-5,0 <5,0 Tabell 6 Total nitrogen, total fosfor og ph klasser basert på vanntyper gitt i Veileder 01:2009.

29 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Tabell 7: klassegrenser for fosfor og nitrogen i leirvassdrag. 4.3 Leirvassdrag Om nevnt i kapittel 1.3 renner Numedalslågen inn i områder under marin grense omtrent når den passerer Kongsberg by (Figur 4.2). Løsmassekartet fra NGU (Figur 4.2) viser innslag av marine avsetninger (hav- og fjordvasetnigner; lys blå farge i kartet) i dalbunnen nedover langs elveløpet. Mange vassdrag under marin grense er sterkt påvirket av erosjon, og avrenning av leirepartikler, og har ofte høyere naturlige bakgrunnsverdier for fosfor og turbiditet. I veileder 01:2009 er det gitt egne klassegrenser for fosfor og nitrogen i leirpåvirkede vassdrag (Tabell 7). Desto høyere leirdekningsgrad (dekningsgrad av leirsedimenter i nedbørfeltet) et vassdrag har, desto høyere ligger grensen for god tilstand for disse parameterne. Leirdekningsgraden for ulike nedslagsfelter i Norge (REGINE-enheter; REGIster over Nedbørfelt) kan beregnes fra NGUs løsmassekart {Anne Lyche Solheim, 2008 #590}. Som vist i Figur 4.3 under, er det funnet at 10 av nedslagsfeltene som drenerer direkte til Numedalslågen har en leirdekningsgrad på over 20 %. Basert på kartene kan det antas at f.o.m. Hvittingfoss er prøvene påvirket av avrenning fra marine avsetninger. Ingen av vannforekomstene som Numedalslågen er delt inn i, er imidlertid definert som leirvassdrag i Vann-nett.

30 30 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 4.2: Løsmassekart over nedre deler av Numedalslågen. Lys blå felt viser marine løsmasser; hav og fjordavsetninger. Mørk blå farge viser marine havavsetninger

31 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 4.3: oversikt over nedslagsfelt til Numedalslågen med leirdekningsgrad > 20 %. Prøvepunkt i hovedvassdraget er merket med røde punkt i kartene. Grønne punkt viser plassering av prøvepunkt for sidevassdrag som ligger innenfor eller like i nærheten av de aktuelle nedslagsfeltene.

32 32 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN ANALYSERESULTATER OG TILSTAND I HOVEDELVA, 2012 Resultatene for 2012 er fremstilt i Tabell 1 under. Prøvepunktene er presentert i rekkefølge fra øverst til nederst i lågen for å vise utviklingen nedover vassdraget best mulig. I henhold til SFTs klassifiseringssystem (SFT, 1997) er det brukt 90 persentil som karakteristisk verdi i vurderingene for bakterier, mens det er brukt aritmetisk middelverdi for de andre parameterne. For hver verdi er det angitt tilstandsklasser ved hjelp av fargekoding som følger: Parametere som er vurdert etter nytt klassifiseringssystem (TotP, TotN og ph) vises i Tabell 8 med én klar farge, mens resultatene for de øvrige parameterne har fått en skravert og dermed lysere farge i tabellen. Tilstandsklasser: Meget god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Meget dårlig tilstand Analyseresultatene for 2012 er også vist i vedlegg 2, systematisert etter prøvested, parameter og prøvedato. En sammenligning av årets resultater med tidligere års overvåkning er gitt i kapittel 7: Årsutvikling. Prøvetaking i Lågens sidevassdrag i 2012 er omtalt i kapittel 8. Tabell 8: Resultater og klassifisering for prøvepunktene i Numedalslågen Prøvestasjon Vanntype Total fosfor ¹ Total nitrogen ¹ ph ¹ Turbiditet ² KOF ² Fargetall ² Tilstandsklasse E. coli Colilert ² Bjønno RN5 4, ,4 0,2 2,4 16 God 5 Grøneflata fyllpl. RN5 5, ,0 0,2 2,3 15 God 3 Fønnebøfjorden LN5 5, ,6 0,5 2,4 16 God 6 Tunhovdfjorden LN5 5, ,9 0,3 2,0 11 God 0 Kravikfjorden LN5 6, ,8 0,3 2,2 13 God 2 Ødegården RN9³ 8, ,3 0,3 6,4 54 Dårlig 434 Fossan RN5 7, ,8 0,2 2,8 18 God 88 Lampeland RN3 6, ,8 0,4 3,5 22 Moderat 296 Svene RA RN ,8 0,6 3,6 24 Moderat 120 Pikerfoss RN3³ ,6 1,1 3,9 32 Moderat 245 Oppstr. Sellikdal. RN3³ ,6 1,4 4,1 34 Moderat 948 Nedstr. Sellikdal. RN3³ ,6 1,7 4,1 35 Moderat 1128 Skollenborg RN3³ ,6 1,6 4,0 30 Moderat 1265 Hvittingfoss RN3³ ,7 2,7 4,0 34 Dårlig 934 Brufoss RN ,5 7,4 5,3 30 Meget dårlig 1160 Gåserud bru RN ,5 27,4 5,6 34 Meget dårlig 740 Holmfoss RN3 9, ,5 5,6 5,0 30 Meget dårlig 276 Bommestad RN3 9, ,6 4,5 4,8 30 Dårlig 175 Gloppe bru RN3 9, ,6 4,4 4,8 30 Dårlig 286 ¹ Klassifisert etter klassifiseringssystem i Veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2009), ² Klassifisert etter klassifiseringssystem i Veileder 97:04 (SFT, 1997), ³ Benyttet vanntype skiller seg fra hva som er registrert i vann-nett.no. Se vedlegg 7 og 8 for nærmere kommentarer. Resultatene av kvalitetselementene næringsinnhold og forsuringsindeks som er vurdert etter det nye klassifiseringssystemet (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2009) viser god og meget god tilstand i hele Numedalslågen i 2012, med unntak av fosforkonsentrasjoner i tilstandsklasse moderat tilstand ved Gåserud bru. Alle prøvepunkt i Nore og Uvdal tilfredsstiller krav til god tilstand for alle parametere (Tabell 8). Videre nedover lågen viser tilstandsvurderingene en jevnt over dårligere vannkvalitet desto lengre ned i vassdraget man kommer. I alle tilfeller skyldes dette høyere verdier for turbiditet og innhold av organisk materiale (Tabell 8). I Rollag kommune er det ved Ødegården prøvepunkt registrert fargetall tilsvarende tilstandsklasse dårlig tilstand (Tabell 8). Som nevnt i Tabell 4 i kap 2.1, ligger prøvepunktet Ødegården på en regulert elvestrekning med lav vannføring. Pga sitt høye humusnivå er vanntypen ved prøvepunktet i denne rapporten satt til en humøs vanntype. Det er imidlertid muligheter for at innholdet av organisk materiale på denne strekningen økes unaturlig pga. senkningen i vannføring. Ved Fossan prøvepunkt har elva igjen full vannføring og her er vannkvaliteten registrert til god tilstand (Tabell 8). Videre nedover vassdraget er tilstanden klassifisert som moderat. Prøvepunktene i Flesberg har gode verdier for fargetall og er også registrert som klare (ikke humøse) vannforekomster i vannnett (Tabell 8). Organisk innhold er noe høyt ved disse prøvepunktene og kan tyde på noe organisk

33 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 belastning på vannforekomsten. Verdt å merke seg er imidlertid også at humusmålinger fra tidligere år har ligget høyere enn årets resultater. Vannforekomstene i denne rapporten er derfor justert til vanntype RN3 en humøs vanntype. Dermed er det også usikkert om de noe høye KOFverdiene fra 2012 er naturlige eller noe høye i forhold til naturtilstand i vassdraget. Nedenfor Flesberg, er Numedalslågen registrert som vanntype RN3 (kalkfattige og humøse) i vannnett. Dette er også i samsvar med registrerte måleverdier for vannforekomsten i perioden De høyere verdiene for organisk materiale som er målt ved prøvepunktene fra Flesberg og ned (Tabell 8), kan dermed være mer eller mindre naturlige i denne delen av lågen. Fra og med Hvittingfoss og ned viser tilstandsklassifiseringen vannkvalitet tilsvarende dårlig og meget dårlig tilstand (Tabell 8). Dette skyldes en økning i turbiditet i vannmassene, mest sannsynlig forårsaket av at elva her renner inn i områder med mye marine avsetninger (leire), (som vist i Figur 4.2 og Figur 4.3 i kapittel 4.3 over). Tarmbakterier (Termotolerante koliforme bakterier, TKB) Utslipp fra avløpssystemer og avrenning fra dyrket mark anses som en av de viktigste påvirkninger på vannkvaliteten i Numedalslågen. Tarmbakterier i vannet er derfor en viktig parameter i i overvåkingsprogrammet for Numedalslågen, både med tanke på kildesporing og tiltak i vannområdet. I tillegg er målingene interessante i en vurdering av vannets egenthet i forhold til blant annet bading og rekreasjon eller bruk av vannet til vanning av jordbruksarealer. Bakteriemålingene fra 2012 viser en tilsvarende trend som for de øvrige parametere. Tilstanden er god øverst i vassdraget og forverres nedover. Prøvepunktene fra Sellikdalen til Gåserud bru er de prøvepunkter som viser den dårligste tilstanden mhp tarmbakterier (tilstandsklasse dårlig tilstand). I Figur 5.1 under vises de målte verdiene for fosfor (aritmetisk middelverdi) og TKB (90 persentil) i for Numedalslågen Det blå feltet viser grenseverdi mellom god og moderat tilstand for fosfor i hht det nye klassifiseringssystemet gitt i Veileder 01:2009 (kilde). Det grønne feltet viser vannområdets miljømål for TKB (Den Grønne Dalen, 2004a og 2008). Figur 5.1: Resultater for fosfor og TKB fra overvåkingen i Numedalslågen De blå og grønne feltene viser konsentrasjonsintervallet for hhv. god tilstand for fosfor (i henhold til veileder 01:2009), og miljømål for TKB i Numedalslågen fastsatt av den Grønne Dalen.

34 34 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Tarmbakterier Miljømålet for tarmbakterier i Numedalslågen er definert for termotolerante koliforme bakterier (TKB). Miljømålet er foreslått til tilstandsklasse meget god (90 % -persentilen for ett års målinger < 5 TKB/100 ml 1 ) for Tunhovdfjorden og tilstandsklasse god (< 50 TKB/100 ml) på resten av strekningen Bjønno Lampeland. For strekningen Svene til Larviksfjorden er miljømålet foreslått til < 100 TKB/100 ml, og dette ligger innunder tilstandsklasse mindre god (Den Grønne Dalen, 2004a). Miljømål i forhold til egnethet for bruk omtales i neste kapittel. I 2012 ble miljømålet overholdt for alle prøvepunkt med unntak av Ødegården i Rollag og Lampeland i Flesberg. Fra Lampeland og nedover resten av Numedalslågen ble miljømålet også overskredet. Her var forurensningstilstanden mindre god eller dårlig. De høyeste verdiene er målt ved prøvepunktene fra Skollenborg og ned. De høyeste målingene ved prøvepunktene i Kongsberg kom ved prøvetakingene og Det er ikke registrert noe regn for kommunen 15.3, men prøvetakingen fant sted midt under snøsmeltingen (Figur 3.1) ble det registrerte moderat nedbør i Kongsberg. Betydelig mer nedbør kom det i kommunene øverst i vassdraget denne datoen. Nore og Uvdal hadde ingen prøvetaking denne datoen, men ved Rollag og Flesberg er det tatt ut prøver. Resultatene av disse er markert høyere enn de fleste andre prøver tatt ut her i 2012 (se vedlegg 2). Bakterietallene i 2012 var som tidligere år lavest i de øvre delene av vassdraget (Figur 6). For Ødegården, Lampeland og prøvepunktene fra Sellikdalen til Gåserud bru er resultatene tydelig høyere enn tidligere år. Skollenborg og Brufoss hadde de høyeste målingene for Ingen økning i bakterietallet er sett nedstrøms utløpet fra Svene renseanlegg sammenlignet med prøvepunktet oppstrøms (Lampeland). Som det kan ventes viser prøvepunktet nedstrøms Sellikdalen høyere bakterienivåer enn prøvepunktet oppstrøms Sellikdalen renseanlegg. Begge prøvepunkter viser markant høyere bakterienivå i 2012 sammenlignet med tidligere år. Prøvepunktene ved Sellikdalen og Skollenborg er de første prøvepunkter etter at lågen har passert Kongsberg. Dette er antagelig årsaken til økningen i bakterietall for prøvepunktene videre nedover elva. Prøvepunktene Hvittingfoss, Brufoss og Gåserud bru er mulig påvirket av lekkasjer fra spredt avløp og enkelte utslippspunkter fra mindre renseanlegg. Tilført vann fra kraftproduksjon tynner ut vannet ved Hvittingfoss og kan forklare de noe lavere verdiene som er registrert her sammenlignet med de øvrige prøvepunkt på strekningen (se kap 2.1 for informasjon og kart over prøvepunktene). Uønsket høye bakterietall har vært en av hovedutfordringene i nedre del av Numedalslågen, som i svært mange andre vassdrag. 1 Miljømålet er satt for termotolerante koliforme bakterier (TKB), mens det i denne undersøkelsen er målt E.coli. Tidligere undersøkelser viser at disse målene for tarmbakterier kan anses like i Numedalslågen (BUVA, 2005).

35 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 5.2: Sammenligning av TKB resultater (90-persentil) fra 2012 med miljømål og tidligere års resultater. Figur 5.3: Sammenligning av TotP resultater fra 2012 (aritmetisk middelverdi) med miljømål og tidligere års resultater.

36 36 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Næringssalter Fosfor Resultatene for total fosfor er i 2012 vurdert ved hjelp av nytt klassifiseringssystem slik det er framstilt i Veileder 01:2009 (kilde). For alle prøvepunkt med unntak av Gåserud bru viser resultatene tilstandsklasse meget god i 2012 (Tabell 4). Miljømålet for total fosfor i Numedalslågen er satt til tilstandsklasse meget god etter gammelt klassifiseringssystem(kilde) (dvs. tidsveid snitt for ett års målinger 7 μg P/l) for strekningen Bjønno Hvittingfoss. Miljømålet for nedre deler av vassdraget er i 2013 justert til grenseverdier for god tilstand etter det nye klassifiseringssystemet (kilde). Det fører til at miljømålet nå er mindre ambisiøst enn det var tidligere, og ligger på <24 µg/l for vannforekomster av vanntype RN3 (som er vanntypen nedre deler av Numedalslågen defineres som). Miljømålet ble nådd for alle prøvepunkt i Nore og Uvdal. På strekningen Ødegården til og med nedstrøms Sellikdalen ligger resultatene like i nærheten av grenseverdien, noen like over og noen like under. Skollenborg og Hvittingfoss ligger noe høyere enn miljømålet. På den videre strekningen er miljømålet hevet og samtlige prøvepunkt med unntak av Gåserud bru tilfredsstiller dermed miljømålet. Årsaken til de dårlige resultatene ved Gåserud skyldes en svært høy måling Denne målingen sammenfaller med uværet «Frida» som i august 2012 gav ekstremt mye nedbør på kort tid for enkelte områder i Buskerud og Vestfold. 20 mm nedbør var registrert ved målestasjonen i Larvik denne dagen og 42,5 mm ble målt ved Kongsberg. Resultatet av regnværet var godt synlig også ellers i vassdraget denne dagen. Ser man nærmere på resultatene viser alle prøvene som ble tatt ut denne datoen svært høye turbiditetsnivåer i de nedre delene av vassdraget. Sammenlignet med tidligere år ligger resultatene fra 2012 omtrent på tilsvarende nivå som tidligere. Relativt lavt i Nore og Uvdal og Larvik, litt høyere i Rollag, Flesberg og Kongsberg, men litt lavere enn i 2011 for Flesberg og Kongsberg. Prøvepunktene i Lardal er de høyeste i 2012, med spesielt høye verdier målt ved Gåserud bru. Det er en liten økning i fosforkonsentrasjonen ved Svene RA, men ingen markant økning er observert nedstrøms Sellikdalen ra sammenlignet med prøvepunktene i nærheten. Renseanlegget ved Sellikdalen ser dermed ikke ut til å være noen betydelig fosforkilde til vassdraget. Tidligere har man enkelte år sett antydninger til at fosforkonsentrasjonen i vassdraget øker nedstrøms Brufoss (Figur 5.2). Fra Brufoss renner Numedalslågen inn i områder med marin leire, og dette gjør at man forventer en økning i fosforkonsentrasjonen. Fosfor er ofte bundet til leirpartikler som skriver seg fra naturlig erosjon av slike avsetninger. I slike områder ser man ofte at både total fosfor og turbiditet øker ved kraftig regnvær. Årets turbiditetsmålinger viser denne tendensen tydelig i de nedre delene av vassdraget (Figur 5.3). Gjennomsnittsverdiene for årets fosformålinger viser ikke en lignende trend like tydelig, men dersom man tar med maksimumsmålingene ved hvert prøvepunkt kan man se at disse øker nedover vassdraget og spesielt etter at elva har passert Kongsberg (etter Pikerfoss prøvepunkt).

37 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 5.4: Middel, maksimum og minimumkonsentasjoner målt for total fosfor i Numedalslågen Total nitrogen Tidsveid gjennomsnitt for nitrogen var i tilstandsklasse meget god eller god i hele vassdraget i 2012 (Tabell 8). Nivåene er omtrent på samme nivå i hele vassdraget, men øker noe i de nederste delene. Generelt observerer man ofte de høyeste nitrogenkonsentrasjonene om våren og høsten, fordi råtnende vegetasjon da frigir nitrogen som er bundet i løpet av vekstsesongen. Denne vegetasjonen er både alger, vannplanter og nedfallene blader i vassdraget og ikke minst avrenning fra områdene som drenerer til vassdraget. 5.3 Organisk stoff Fargetall og kjemisk oksygenforbruk er ulike mål på organisk stoff. Begge parametere er vurdert etter gammelt klassifiseringssystem gitt i SFT-veileder 97:04 (kilde) Fargetall Fargetallet lå i tilstandsklasse god/meget god i de øvre delene i vassdraget i Fra Pikerfoss og ned (første prøvepunkt i Kongsberg kommune) lå fargetallet i tilstandsklasse mindre god (Figur 5.4). Ødegården, som ligger på en regulert strekning og ofte har lav vannføring, hadde også i 2012 høyt fargetall. Ved Ødegården kommer det avrenning fra sidenedbørfelt med mye myr og sure bergarter (Vegglifjell), og dette påvirker vannkvaliteten.

38 38 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 5.5: Aritmetisk middelverdi for fargetall målt i Numedalslågen Fargene i bakgrunnen vise klassegrensene fra Miljødirektoratets gamle klassifiseringssystem (SFT 1997) Kjemisk oksygenforbruk (KOF)/ Total organisk karbon (TOC) Måleresultatene for kjemisk oksygenforbruk viser en lignende trend som fargetallanalysene. Tilstandsklasse god/meget god i de øvre delene i vassdraget, og tilstandsklasse mindre god fra Pikerfoss og ned (Figur 5.5). Som for fargetall viser prøvene fra Ødegården også høye verdier for KOF. Her er det målt verdier tilsvarende tilstandsklasse dårlig tilstand. I 2012 ble organisk stoff for prøvepunktene i Nore og Uvdal, Kongsberg og Lardal og Larvik kommune analysert som total organisk karbon (TOC), mens det for Flesberg og Rollag kommune ble analysert som kjemisk oksygenforbruk (KOF). TOC analysen bygger på bestemmelse av karbon isteden for oksygenforbruk ved nedbryting (KOF). I SFTs klassifiseringssystem er klassegrensene for TOC og KOF de samme. Avløpsrenseanleggene på Svene og i Sellikdalen påvirket heller ikke i 2012 den målte mengden av organisk stoff i vassdraget i vesentlig grad.

39 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 5.6: Aritmetisk middelverdi, minimum og maksimum for TOC og KOF målt i Numedalslågen Fargene i bakgrunnen viser klassegrensene fra Miljødirektoratets gamle klassifiseringssystem (SFT 1997). 5.4 Partikler Turbiditet Turbiditeten lå i tilstandsklasse meget god til meget dårlig i Alle prøvepunkt i Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg hadde resultater tilsvarende meget eller god tilstand (Tabell 4). Etter Lampeland øker turbiditeten noe og ligger stabilt i tilstandsklasse mindre god til og med Skollenborg prøvepunkt. På veg til Hvittingfoss begynner turbiditeten å stige kraftig, og de neste tre prøvepunktene har fått tilstandsklasse meget dårlig i Klart dårligst tilstand har Gåserud bru. Ved Bommestad og Gloppe bru er tilstanden noe bedre igjen (tilstandsklasse dårlig tilstand). Ser man nærmere på resultatene av hver prøve er det tydelig at det er 1 til 2 bestemte prøvetakingsdatoer som forårsaker de dårlige turbiditetsresultatene i nedre deler av vassdraget. Prøvene fra 7.8. og viser markert dårligere resultater enn de øvrige prøvene. Begge datoer er det registrert store mengder nedbør i de nedre delene av Numedalslågen (Kongsberg; hhv 42,5 mm og 20,1 mm, Larvik hhv 22 og 23 mm nedbør de respektive datoer). Som tidligere nevnt renner Numedalslågen inn i områder med marin leire omtrent når den passerer Kongsberg by (Figur 4.2). Naturlig erosjon av disse avsetningene gir en naturlig høy turbiditet, spesielt ved kraftig nedbør. I tillegg kan det også være bidrag fra areal- og jordbruksavrenning og kantsoner uten godt nok vegetasjonsdekke.

40 40 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 5.7: Resultater av turbiditetsmålinger i Numedalslågen 2012

41 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Forsurende stoffer Flere av Numedalslågens sidefelt er sure og har vært kalket i flere år (Fylkesmannen i Buskerud, 2005), selv om forsuring ikke har vært noe problem i selve Numedalslågen (NIVA, 1992) ph ph-resultatene fra 2012 er i Tabell 4 vurdert etter nye klassegrenser gitt i Veileder 01:2009 (kilde). I Figur 5.4 under er resultatene for illustrasjonens del også vist i forhold til de gamle klassegrensene. Klassegrensen mellom god og moderat tilstand i hht det nye klassifiseringssystemet er markert med grønn stiplet linje. Forsuringstilstanden var meget god for alle prøvepunkter i Målingene er relativt jevne over hele vassdraget, men ved Ødegården er det som tidligere funnet markant lavere ph-verdier enn i resten av vassdraget. Her kommer vannet i hovedsak fra Vegglifjellene hvor bergartene er mer næringsfattige slik at vannet har lavere naturlig bufferevne. Dette resulterer ofte i surere vann. Figur 5.8: aritmetisk middelverdi for ph nedover Numedalslågen i Klassegrensene i bakgrunnen er etter det gamle klassifiseringssystemet presentert i SFT sveileder 97:04 (ref). Klassegrense mellom god og moderat tilstand i hht nytt klassifiseringssystem er indikert med en grøn stiplet linje i figuren og gjelder for laveste målte verdi (kap 4.1).

42 Total nitrogen (ug N/l) 42 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN UNDERSØKELSER AV BEGROINGSALGER Den planlagte undersøkelsen av begroingsalger i Numedalslågen i 2012 gav ikke nok utbytte til å gi et godt bakgrunnsmateriale for klassifisering i Øyvind Løvstad fra Limnoconsult har derfor i stedet utarbeidet en oppsummerende rapport fra begroingsundersøkelsene som har blitt gjennomført i løpet av de siste årene ( ) (kapittel 5.6.1). Resultater fra årene er gjengitt i vedlegg 6. For informasjon om materiale og metoder som er benyttet til disse undersøkelsene henvises til vedlegg KONKLUSJONER FRA BEGROINGSUNDERSØKELSER I NUMEDALSLÅGEN (Øyvind Løvstad Limnoconsult) Det er nedenfor forsøkt å lage en sammenstilling av resultater med hensyn til begroingsalger og næringsstoffer (TP = total fosfor, TN = total nitrogen) for på ca. 18 stasjoner i Numedalslågen. Konklusjonene synes å stemme overens med resultater fra Hallingdalsvassdraget (Løvstad 2013) Middelverdien for total fosfor (TP) varierte fra under deteksjonsgrensa (< 2,5 µg P/l) til over 15 µg P/l (figur 1). Høye TP konsentrasjoner er ofte knyttet til erosjon eller avløp. Middelverdien av total nitrogen (TN) varierte fra ca. 100 til over 400 µg N/l. Minimumsverdiene av total nitrogen i vekstsesongen kan være < 50 µg N/l). Fargetallet (et mål på konsentrasjonen av humussoffer i vannet) er ofte < 30 g Pt/l og Kalsium er ofte < 4 mg Ca/l hvilket indikerer en høy biotilgjengelighet av fosfor og nitrogen. De laveste TN-konsentrasjonene kan indikere nitrogenbegrenset vekst hos algene i tillegg til fosfor Total nitrogen som funksjon av total fosfor - middelverdier y = 47,32ln(x) + 147,29 R² = 0, Total fosfor (ug P/l) Figur 1. Midlere årskonsentrasjon av total nitrogen (TN) som funksjon av total fosfor (TP) på de fleste stasjoner i perioden Høyest indikatorklasse (klasse 3) og masseforekomst av begroingsalger synes å være knyttet til de høyest målte fosfor- og nitrogenkonsentrasjoner (henholdsvis > 5-6 g P/l og > 160 g N/l). Ved sterk tilgroing av elvene kan det være så mye alger at næringskonsentrasjonene synker i de frie vannmassene, spesielt ved lav vannføring. Det synes som det er en variasjon på ca. 1 klasse på mange av stasjonene, noe som understøttes av tilsvarende variasjoner i fosfor- og nitrogenkonsentrasjoner. Høy indikatordiversitet (mange indikatorer = indikerer høyt biologisk mangfold) har blitt observert nå og da i prøver fra mange stasjoner men diversiteten svinger også imidlertid mye fra år til år. Vassdraget er noe påvirket av næringsstoffer på flere av

43 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 stasjonene og ugunstige utslipps-, klima- og vannføringsforhold slår ut i økt algebegroing enkelte år. Undersøkelsen indikerer at SFT s klassifiseringssystem er for lite streng når det gjelder både total fosfor TP og total nitrogen TN (ca. 1 klasse) i dette vassdraget. Dette skyldes antagelig fosforets og nitrogenets høye biotilgjengelighet for alger i slike klarvannssystemer (lite humus og lite erosjon av marin leire). Dette gjelder også TN fordi nitrogen er nær ved å være vekstbegrensende for alger i vassdragets minst påvirkede systemer (lengst oppe i vassdraget). SFT s klassifiseringssystem er ikke nødvendigvis gyldig for hele landet, for eksempel for vassdrag som ligger i eller har sitt utspring i fjellområder. Forslag til nytt klassifiseringssystem i forbindelse med implementering av EUs vanndirektiv foreligger, men for denne typen vassdrag med hensyn til påvirkningstypen eutrofiering, er ikke forskjellen fra SFTs system endret i nevneverdig grad (et forbedret klassifiseringssystem var lovet i mai 2013, men er ikke publisert per dags dato). Man kan forvente varierende vannkvalitet (innen visse grenser) både fra år til år og gjennom året på de ulike stasjonene. Vannkvaliteten og økologisk status kan deles inn i 5 klasser (De undersøkte stasjoner har næringsstoffbasert vannkvalitet i klasse 1-3): God til meget god økologisk status (etter EU-direktivet) er som regel knyttet til de tre første klassene. Klasse 1. Meget god. (<3 μg TP-P/l, TP = totalfosfor). TN < 160 Moderate mengder med rentvannsindikatorer (kiselalger, blågrønnalger og grønnalger) Klasse 2. God. (3-6 μg TP-P/l μg TN-N/l) Masseforekomst av blågrønnalger (for eksempel Stigonema, Tolypothrix og Schizothrix) og kiselalger (spesielt Tabellaria) kan forekomme (noen ganger fullstendig tilgroing av elvebunnen - dette gjelder også masseforekomst av trådformige grønnalger) Ofte stort biomangfold med mange rentvannsarter. Klasse 3. Moderat god. (6 12,5 μg TP-P/l). Stor fare for masseforekomst av kiselalger og trådformige grønnalger (se også klasse 2). Ofte stort biomangfold med mange rentvannsarter og tolerante arter. Vannkvalitet klasse 3 vil representere en moderat økologisk status, men vannkvaliteten medfører spesielt stor risiko for uheldig vekst av kiselalger og trådformige grønnalger. Rentvannsindikatorer av blågrønnalgene vil kunne bli utkonkurrert øverst i klasse 3. Klasse 4. Dårlig. (12,5 25 μg TP-P/l). Ofte stort mangfold av alger, dersom fysisk kompleksitet (høy habitat-kompleksitet) i elveløpet (Steinet bunnsubstrat, strykpartier, innbuktninger osv.). Slimaktig biofilm av blågrønnalger (av typen Phormidium/Oscillatoria) og kiselalger kan oppstå (uønskede alger). Synkende biomangfold. Klasse 5. Meget dårlig. (> 25 μg TP-P/l). Slimaktig biofilm av blågrønnalger og kiselalger. Enkelte grønnalger og andre alger kan være indikatorer på kraftig næringsspåvirkning. 6.2 KONKLUSJON Det er viktig å fortsette med overvåkingen av vannkvalitet og begroingsalger da resultatene indikerer at mange stasjoner er påvirket av fosfor og spesielt nitrogen. Det observeres oftere masseoppblomstringer av blågrønnalger, kiselalger og grønnalger. Dårlig vannkvalitet med masseoppblomstring av begroingsalger enkelte år skyldes antagelig spesielt økt byggeaktivitet i vassdraget, landbruksavrenning noen steder og i noen grad klimatiske endringer. Egne observasjoner viser også masseforekomst av begroingsalger også i sideelver (se Løvstad 2005) var meget spesielt med mange flomsituasjoner noe som medførte erosjon.

44 44 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN EGNETHET FOR BRUK I 2012 Vannets egnethet er klassifisert etter SFTs klassifiseringssystem (SFT, 1997) i forhold til råvann til drikkevann, bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning (Tabell 9-12). I tilfeller der egnetheten får forskjellig klasse ved bruk av ulike parametere, er den dårligste klassen brukt i samlet vurdering. I henhold til SFTs klassifiseringssystem er øverste 90 % persentil brukt som karakteristisk verdi i vurderingene for tarmbakterier, mens tidsveid gjennomsnitt er brukt for de andre parameterne. 7.1 Egnethet for råvann til drikkevann Med råvann menes ubehandlet vann slik det forefinnes i vannkilden, enten det er overflatevann eller grunnvann. Det er vanligvis uproblematisk å fremskaffe et formålstjenlig drikkevann (kranvann) selv om råvannskilden er dårlig. Grenseverdiene for klassene mindre egnet og ikke egnet betegner derfor i dette tilfellet at det er nødvendig med rensetiltak utover enkel vannbehandling. Slike rensetiltak er allerede etablert langs Numedalslågen. Jern, mangan, oksygeninnhold og klorofyll a er parametere for vurdering av vannkvalitet for råvann til drikkevann som ikke er målt i denne undersøkelsen. Som råvannskilde for drikkevann (uten omfattende rensing som siling, desinfisering og phjustering) er Numedalslågen i 2012 ikke egnet ved alle prøvepunktene (Tabell 9). Det er først og fremst bakterieinnholdet og fargetallet som er for høyt. Også turbiditeten er for høy ved vassdragets nederste prøvestasjoner. Tabell 9 Klassifisering av egnethet for råvann til drikkevann. Bakterier er basert øverste 90 persentil, de andre parameterne er basert på aritmetisk gjennomsnitt. Stasjon Tarmbakterier Organisk stoff Fysisk-kjemiske parametre Næringssalter Samlet E.coli Fargetall ph Turb Tot-P vurdering ant/100ml mg Pt/l FTU µgp/l Bjønno ,1 0,4 5,4 4 Grøneflata fyllpl ,8 0,6 6,4 4 Fønnebøfjorden ,6 1,0 5,4 4 Tunhovdfjorden ,0 0, Kravikfjorden ,7 0,5 5,6 4 Ødegården ,1 0,68 6,1 4 Fossan ,7 0,89 5,7 4 Lampeland ,6 1,81 7,3 4 Svene RA ,7 1,02 12,8 4 Pikerfoss ,7 0,66 9,1 4 O. Sellikdalen RA ,7 1,02 11,2 4 N. Sellikdalen RA ,7 0,73 9,2 4 Skollenborg ,6 1,07 10,9 4 Hvittingfoss ,8 2,1 11,8 4 Brufoss ,8 3,2 8,9 4 Gåserud bru ,7 4,1 9,9 4 Holmfoss ,7 5,1 14,2 4 Bommestad ,7 7, Gloppe bru ,7 9,5 16,5 4

45 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Egnethet for bading og rekreasjon Med rekreasjon menes vannrelaterte aktiviteter der en kommer i direkte kontakt med vannet. Dette omfatter vannsport og liknende, men bør også omfatte barns lek i og ved vann. Klassifiseringens krav til tarmbakterier er viktige fordi disse kan ha direkte helsemessige effekter. Høy turbiditet og farge gir redusert sikt i vannet slik at det blir mindre tiltalende for bading og vanskeliggjør redningsarbeidet ved ulykker. Fosfor er tatt med i vurderingen som støtteparameter, i hovedsak for å gjenspeile faren for oppblomstring av problemalger (for eksempel blågrønnalger), som kan medføre lukt eller smaksproblemer og evt. giftproduksjon i innsjøer. Klorofyll a og siktedyp er støtteparametere for vurdering av vannkvalitet ved friluftsbad som ikke er målt i denne undersøkelsen. Resultatene fra badesesongen 2012 er presentert i Tabell 9 og Tabell 10 under. Den viktigste parameteren å følge med på mhp badevannskvalitet er forekomsten av tarmbakterier i vannmassene. Derfor er det utarbeidet en egen oversikt over målte bakterienivå i prøvene som er hentet ut i løpet av sommersesongen 2012 (Tabell 9). Foreslått miljømål med hensyn til bading og rekreasjon er godt egnet (< 100 TKB/100 ml 2 ) for hele Numedalslågen (Den Grønne Dalen 2004a). Mhp. bakterienivå ble miljømålet nådd for Bjønno, Grøneflata fyllepl., Fønnebøfjorden og Tunhovdfjorden og Kravikfjorden prøvestasjon (Tabell 9). Ved de øvrige prøvestasjonene er vannkvaliteten for det meste mindre egnet til bading og rekreasjon mhp. bakterietallene. Høye bakterietall regnværsdagene 10.7 og (se Figur 3.1, Veggli og Larvik værstasjon) er årsaken til dette resultatet (Tabell 10). Generelt gir kraftig regnvær ved prøvetaking ofte høye konsentrasjoner av alle målte parametere, pga. tilførte forurensninger fra arealavrenning og eventuelle kloakkoverløp. Også parametere som ph, turbiditet, næringsstoffer og organisk innhold har påvirkning på badevannskvaliteteten. For enkelthets skyld er resultatene av disse parameterne vurdert basert på et helt års prøveresultater i Tabell 10 under. Mhp disse parameterne er vannkvaliteten stort sett egnet mhp bading. Noen steder nederst i vassdraget er turbiditetsmålingene og næringssaltnivåene (totp) periodevis noe høye. 2 Miljømålet er satt for termotolerante koliforme bakterier (TKB), mens det i denne undersøkelsen er målt E.coli. Tidligere undersøkelser viser at disse målene for tarmbakterier kan anses like i Numedalslågen (BUVA, 2005).

46 46 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Tabell 9: Vurdering av badevannskvalitet mhp. bakterier sommeren 2012 Stasjon Tarmbakterier (ant. E.coli/100ml) samlet ** *** vurdering Bjønno Grøneflata fyllpl Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene RA Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru 80 < Holmfoss Bommestad 60 < Gloppe bru 30 < *verdiene som er oppgitt er 90-persentiler av målingene som er gjennomført ila sommersesongen. **prøve tatt ut i Nore og Uvdal ***prøve tatt ut i Nore og Uvdal og i Lardal og Larvik Tabell 10: Klassifisering av egnethet til bading og rekreasjon 2012, andre vannkvalitetsparametere. Alle verdier er angitt som aritmetisk middelverdi av et helt års prøveresulater. Stasjon Fysisk-kjemiske parametre Næringssalter Organisk stoff Samlet ph Turb Tot-P Fargetall vurdering FTU µgp/l mg Pt/l Bjønno 7,4 0,2 4, Grøneflata fyllpl. 7,0 0,2 5, Fønnebøfjorden 6,6 0,5 5, Tunhovdfjorden 6,9 0,3 5 11,3 1 Kravikfjorden 6,8 0, Ødegården 6,3 0,3 8, Fossan 6,8 0,2 7, Lampeland 6,8 0,4 6, Svene RA 6,8 0,6 8, Pikerfoss 6,6 1,1 5, O. Sellikdalen RA 6,6 1,4 7, N. Sellikdalen RA 6,6 1,7 7, Skollenborg 6,6 1,6 8, Hvittingfoss 6,7 2,7 10, Brufoss 6,5 7,4 15, Gåserud bru 6,5 27,4 34, Holmfoss 6,5 5,6 9, Bommestad 6,6 4, Gloppe bru 6,6 4,4 9, Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet

47 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Egnethet for fritidsfiske Den viktigste forutsetningen for fritidsfiske er at det finnes et ressursgrunnlag for fisket og at de kjemiske og biologiske forhold er gode nok for reproduksjon og oppvekst. Fiskens næringsgrunnlag har dessuten avgjørende betydning. SFTs klassifisering tar utgangspunkt i miljøkravene til laksefisk og deres næringsdyr. Laksefisk er valgt fordi dette er en gruppe man har god kunnskap om, og de stiller de strengeste krav til vannkvalitet. De viktigste parameterne er ph og alkalitet, mens fosfor er tatt med grunnet den negative innvirkningen økt begroing har på gyteområder for laksefisk. Det er flere parametere for klassifisering av egnethet for fritidsfiske som ikke er vurdert i denne undersøkelsen: Oksygeninnhold, kvikksølv i fiskefilet, klorofyll a og siktedyp. I 2012 var vannkvaliteten godt egnet for fritidsfiske ved alle prøvestedene fra Bjønno ned til og med Lampeland, med unntak av Brufoss og Gåserud bru, som var henholdsvis egnet og mindre egnet for fritidsfiske (Tabell 11). Det er fosforverdiene som begrenser egnetheten her. Lav ph kan være dødelig for fisk selv etter kort eksponering, men forbigående høy fosforkonsentrasjon vil ikke gi de samme uønskede effektene på begroing som en stabil høy konsentrasjon. Fosforverdiene anses derfor som mindre kritisk for vannets egnethet for fritidsfiske enn ph. Tabell 11: Klassifisering av egnethet for fritidsfiske Alle parametere er basert på aritmetisk middelverdi. Tot-P Samlet ph µgp/l vurdering Bjønno 7,4 4,7 1 Grøneflata fyllpl. 7,0 5,0 1 Fønnebøfjorden 6,6 5,0 1 Tunhovdfjorden 6,9 5,2 1 Kravikfjorden 6,8 6,8 1 Ødegården 6,3 8,5 1 Fossan 6,8 7,4 1 Lampeland 6,8 6,7 1 Svene RA 6,8 8,1 1 Pikerfoss 6,6 5,8 1 O. Sellikdalen RA 6,6 7,3 1 N. Sellikdalen RA 6,6 7,0 1 Skollenborg 6,6 8,5 1 Hvittingfoss 6,7 10,3 1 Brufoss 6, Gåserud bru 6, Holmsfoss 6,5 9,8 1 Bommestad 6,6 9,0 1 Gloppe bru 6,6 9,0 1

48 48 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Egnethet for jordvanning Klassifiseringen av egnethet for jordvanning stiller strenge krav til hygienisk vannkvalitet. Dette gjelder særlig hvis det vannes senere enn to uker før høsting. Hvis dette kan unngås, eller at det vannes med dryppvanning, er kravene noe mindre strenge. Det skilles også mellom tre kategorier vekster: I. Frukt, bær, salat, kinakål, blomkål, brokkoli, gulrot og andre typer grønnsaker som blir spist rå uten å skrelles. II. Vekster som skrelles eller varmebehandles før de spises, for eksempel potet, hodekål, løk og fôrvekster som ikke tørkes eller ensileres. III. Korn eller belgvekster, fôrvekster som tørkes eller ensileres, samt vekster i idretts- og parkanlegg. Egnethet for jordvanning er klassifisert ut fra de hygieniske aspektene, og grensen for tarmbakterier er satt svært lavt. Vannet som er ikke egnet skal ikke brukes på noen typer vekster. Vannet som er mindre egnet skal ikke under noen omstendighet brukes på vekster i kategori I. Det kan imidlertid brukes til vekster i kategori II inntil to uker for innhøsting, og det kan brukes restriksjonsfritt for vekster i kategori III. E.coli brukes som indikatorbakterie på kloakkforurensning, og hvis denne gruppen bakterier finnes i vanningsvann, er det også en mulighet for at det forekommer farligere mikroorganismer, som f.eks. Salmonella eller Giardia. Algegifter samt lukt og smaksstoffer fra sterkt overgjødslede (eutrofe) innsjøer, eller elvevann nedstrøms slike innsjøer, kan imidlertid også representere et problem. Slike innsjøer er relativt vanlige i områder med vanningsinteresser. Derfor har man også valgt å ta total fosfor og klorofyll a (ikke målt i denne undersøkelsen) med i vurderingen. Tabellen over egnethet for jordvanning for hele 2012 er blitt utelatt fra årets rapport da det er uaktuelt å vanne gjennom hele året. Det er i stedet lagt vekt på egnetheten for jordvanning de dagene det er aktuelt å vanne, i vekstsesongen (Tabell 12). Den samlede vurdering av egnethet gjengitt i tabellen viser 90-persentil for TKB, og gjennomsnittsverdier for total fosfor gjennom vekstsesongen. Målte verdier og vurderinger dag for dag kan finnes i tabeller i vedlegg 9. Foreslått miljømål for Numedalslågen er at vannkvaliteten skal være egnet til jordvanning (< 20 TKB/100 ml 3 ) når jordvanning er aktuelt (Den grønne Dalen, 2004a). Ser man på resultatene for de aktuelle dagene, er dette målet nådd for prøvepunktene ved Bjønno, Grønflata fyllepl., Fønnebøfjorden, Tunhovdfjorden og Kravikfjorden (Tabell 12). Miljømålet ble imidlertid også nådd ved flere andre prøvesteder ved ulike tidspunkt, se Tabell 13 og i vedlegg 9. Prøvepunktene fra Kongsberg (prøvepunkt oppstrøms Sellikdalen ra) og nedover har generelt noe dårligere egnethet for jordvanning enn prøvepunktene oppstrøms (Tabell 9). Alle prøvepunkter nedstrøms Ødegården hadde høye nivåer av tarmbakterier den med egnethetsklasse ikke egnet, med unntak av Bommestad som var mindre egnet. Forhold rundt Numedalslågens egnethet til jordvanning er nærmere undersøkt i flere rapporter. Bakterietallet i vassdraget trenger nødvendigvis ikke være det samme som når vanningsvannet treffer åkeren og egnetheten til jordvanning for prøvene tatt ut på prøvetakingsdagene i dette prøveprogrammet trenger ikke nødvendigvis å være representative for de dagene det faktisk vannes. Rapporten Jordvanning med vann fra Numedalslågen- Endringer av TKB-verdier gjennom større jordvanningsanlegg (Den Grønne Dalen, 2004b) konkluderer blant annet med dette: Generelt faller TKB-verdiene i vanningsvannet fra inntaket ved Lågen til det går ut ved hydrant eller 3 Miljømålet er satt for termotolerante koliforme bakterier (TKB), mens det i denne undersøkelsen er målt E.coli. Tidligere undersøkelser viser at disse målene for tarmbakterier kan anses like i Numedalslågen (BUVA, 2005).

49 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 spreder. Denne undersøkelsen tyder også på at TKB-verdiene faller fra spreder til vannet treffer planten. De to analysene som er gjort av vannede grønnsaker viser < 10 TKB/g plantemasse. Dette er laveste verdi som oppgis for analysemetoden og anses i praksis som null. Rapporten TKB-verdier i vanningsvann fra Numedalslågen (Aasestad, 2008) konkluderer blant annet med: Klassifisering av Lågens egnethet til jordvanning over en kortere periode (sommersesong) eller lengre periode (90-persentil for året) gir ikke et bilde av egnetheten den dagen det faktisk vannes. TKB verdiene i Lågen er generelt lave når det vannes og ligger innenfor kravet til egnet for vanning. Resultatene fra undersøkelsen viser at det ikke er noen tendens til at TKB verdiene reduseres fra lågen til plante i de undersøkte vanningsanleggene. Det er ikke påvist TKB på nylig vannet plantemateriale. Tabell 12: Klassifisering av egnethet for jordvanning sommersesongen 2012 STASJON TKB FOSFOR SAMLET VURDERING Bjønno 5 4,6 2 Grøneflata fyllpl. 4 4,0 2 Fønnebøfjorden 6 5,1 2 Tunhovdfjorden 0 3,8 1 Kravikfjorden 2 6,3 2 Ødegården 533 8,2 4 Fossan 156 6,6 4 Lampeland 175 6,1 4 Svene RA 184 6,1 4 Pikerfoss 346 7,0 4 O. Sellikdalen RA 522 8,9 4 N. Sellikdalen RA 638 8,4 4 Skollenborg ,7 4 Hvittingfoss ,3 4 Brufoss ,5 4 Gåserud bru ,5 4 Holmfoss ,0 4 Bommestad 150 7,8 4 Gloppe bru 302 7,3 4

50 50 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Tabell 13: Egnethet for jordvanning mhp tarmbakterier sommersesongen 2012 Stasjon Tarmbakterier (ant. E.coli/100ml) Samlet ** *** vurdering for Bjønno Grøneflata fyllpl Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene RA Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru 80 < Holmfoss Bommestad 60 < Gloppe bru 30 < * basert på 90-persentil for TKB gjennom sesongen, **prøve tatt ut i Nore og Uvdal ***prøve tatt ut i Nore og Uvdal og i Lardal og Larvik

51 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN ÅRSUTVIKLING Overvåkingsprogrammet for Numedalslågen i regi av Grønn Dal samarbeidet har nå pågått i 11 år, og for kommunene Kongsberg, Lardal og Larvik er denne overvåkingen en videreføring av et program som har pågått siden 1991, henholdsvis Det finnes også tidligere overvåkingsprogrammer av vassdraget, utført av Fylkesmannens miljøvernavdeling (1987) og av NIVA (se referanser i BUVA, 2002). Noen prøvesteder er beholdt på samme sted over lang tid, andre er flyttet eller utelatt og atter andre har kommet til. For å kunne skille naturlig variasjon fra systematiske trender, presenteres tidsutvikling for alle parametere på alle nåværende prøvesteder (Vedlegg 4). Merk at data fra 2012 ikke er lagt inn i disse grafene foreløpig da det for 2012 er blitt prioritert å bruke tiden til å revidere rapporten etter de nye retningslinjer fastlagt av vannforskriften. Der hvor data fra tidligere overvåking har vært tilgjengelig elektronisk, er disse også tatt med i figurene. Sammenstillingen for prøvestedene Brufoss og Bommestad er i hovedsak utført av Bjørn Alsaker-Nøstdahl (BUVA, 2002). Det finnes data frambrakt av flere forskjellige oppdragsgivere som av tidshensyn ikke er tatt med i denne oversikten. Dette kan om ønskelig suppleres. Generelt sett trenger man data fra flere års overvåking for å kunne si noe sikkert om utviklingstrender. Observerte variasjoner og svingningene må hovedsakelig tilskrives naturlig variasjon, men grunnlaget er godt for å se endringer på sikt. De nederste prøvestedene i vassdraget har lengre tidsserier. Her kan man se en samvariasjon mellom total fosfor og turbiditet fra Brufoss og ned (BUVA, 2006). 8.1 Langtidsendringer i organisk stoff Sammenstillingen av tidsutvikling ved de ulike prøvestedene gir også grunnlag for statistisk testing av samvariasjon mellom ulike parametere. For de nedre delene av Numedalslågen ble det i 2004 gjennomført trendanalyser på tidsserier med data fra til Disse dataene viste en markant økning i organisk stoff (både fargetall og kjemisk oksygenforbruk) ved prøvestedene fra Brufoss og ned, altså prøvestedene under marin grense. Prøvestedene Pikerfoss, Skollenborg og Hvittingfoss hadde ikke en slik økning. Resultatene fra 2012 viser en videre økning i organisk stoff (både fargetall og kjemisk oksygenforbruk) for samtlige av de undersøkte prøvepunkt med unntak av Pikerfoss. Vassdragsovervåkingen av Numedalslågen skjer ved stikkprøver, og antall prøver og tidspunktet prøvene ble tatt har variert i løpet av tidsserien. Dette bidrar til usikkerhet i beregningene. En langsiktig økning i humus og organisk stoff er også observert andre steder, og settes ofte i sammenheng med klimaendringer. Mer intens nedbør med påfølgende avrenning, regn og bar mark også om vinteren fører til at den totale mengden humus og organisk stoff som føres ut i vassdragene øker.

52 52 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 10. Lineære regresjoner på tidsveid gjennomsnitt for kjemisk oksygenforbruk mot årstall for de prøvestasjonene som har lengst prøveserier. P - verdi < 0,05 betyr at resultatet ikke skyldes tilfeldig variasjon, men at trenden er tydelig (statistisk signifikant).

53 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 10. Lineære regresjoner på tidsveid gjennomsnitt for fargetall mot årstall for de prøvestasjonene som har lengst prøveserier. P - verdi < 0,05 betyr at resultatet ikke skyldes tilfeldig variasjon, men at trenden er tydelig (statistisk signifikant).

54 54 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN FORURENSNINGSTILSTAND I SIDEVASSDRAG Kommunene tar i varierende grad også ut vannprøver fra Numedalslågens sidevassdrag. Siden problemstillingene mhp. forurensningstilstand varierer langs vassdraget, er det også fornuftig med noe ulike prøveprogram, parametervalg osv. Analyseresultatene er vist i vedlegg 4, systematisert etter prøvested, parameter og prøvedato. Ytterligere informasjon om prøvestedene finnes i overvåkingsplanen for Numedalslågen med sidevassdrag (Eurofins, 2007b). I denne typen arbeid er det viktig å huske på: Forurensningstilstanden i en sidebekk er ofte dårligere enn i hovedelva, på grunn av lavere vannføring og mindre effektiv fortynning av tilførsler. Derfor vil ikke en slavisk sammenlikning av forurensningstilstand nødvendigvis gi et riktig bilde av hva som er god nok vannkvalitet. Likevel vil en sammenstilling med konsentrasjonene målt i hovedelva gi verdifull informasjon om hvorvidt sidebekken bidrar til en forverring eller en forbedring av vannkvaliteten i hovedelva. Avrenning fra beiteområder kan vanskelig skilles fra kloakkutslipp rent analyseteknisk. Det anbefales derfor å bruke lokalkunnskap om alle typer aktiviteter i nedbørfeltet, f.eks. beiteskifte, gjødselhauger osv. Kloakkutslipp varierer ofte betydelig over tid, og for lettere å kunne spore kilde og kunne gjøre riktige tiltak bør man skille mellom kontinuerlige og episodiske tilførsler. En del kilder vil ofte gi episodiske tilførsler, f.eks. enkelthus, beiteskifte osv. I bekker som har høy konsentrasjon av total fosfor, vil andelen løst fosfat si noe om hva som er sannsynlig fosforkilde (Figur 14). Rundt 60 % løst fosfat tilsvarer direkte utslipp av avløpsvann, mens høyere andel løst fosfat antyder at det har skjedd en filtrering eller sedimentasjon av partikler gjennom f.eks. slamavskillere, spredegrøfter eller naturlig infiltrasjon i terrenget. Lavere andel løst fosfat antyder at fosforkilden er kjemisk renset avløpsvann eller erosjon / arealavrenning. Man kan imidlertid også tenke seg at en andel løst fosfat på rundt 60 % kommer av en blanding mellom fosforkilder med høy andel løst fosfat (f.eks. spredegrøfter) og andre kilder med lav andel løst fosfat (erosjon). Dette kan avgjøres ved samtidig å analysere på turbiditet, som er en god parameter for å påvise erosjon og utvasking av jord og leire. Det er alltid viktig å aktivt bruke tilgjengelig lokalkunnskap i denne typen undersøkelser. Det er tydelig enkelte sidebekker som skiller seg ut, både med høye bakterietall og høy fosforkonsentrasjon. Alle prøvestedene er drøftet for seg i de følgende kapitler (kap 9.1 til kap 9.7).

55 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal har gjennomført prøvetaking av to sidevassdrag i 2012; Smådølsåi og Juvsåi. Smådølsåi renner gjennom Smådøldalen og løper sammen med Uvdalselva like oppstrøms Rødberg. Prøvepunktet er plassert der elva renner gjennom et myrområde like ved avkjørselen til Fausko i Smådøldalen ca. 740moh. Aktuelle påvirkninger på Smædølelva er spredt avløp fra hytter som ikke er tilknyttet avløpsnett, samt noe avrenning fra en grusvei som følger elva i lengre perioder. Juvsåi prøvepunkt er plassert nederst i et sidevassdrag som har utløp til Frygnefjorden i sørlig ende. Elva består av vann fra Eidsåe med opprinnelse fra Kvannehøgdin vest for Frygnefjorden og sideelver til denne med utspring blant annet fra Gampegrønatten. Antatte viktigste belastninger er spredt bebyggelse og hytter ikke tilknyttet avløpsnett. Overvåkningen i 2012 bestod av tre prøvetakninger fra hvert av prøvepunktene. Resultatene viser meget god tilstand mhp. fosfor, nitrogen og ph og god tilstand mhp. bakterier (E.coli) (se tabell 5 under). Tabell 14: Sidevassdrag i Nore og Uvdal Prøvestasjon Vanntype Total fosfor Løst fosfat Total nitrogen ph Turbiditet TOC Fargetall Tilstandsklasse* E. coli μg P/l μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l Ant. / 100 ml Smådølsåi RN7** 4 < ,8 0,3 3,4 26 Moderat 8 Juvsåi RN5 4 < ,8 0,2 2,5 19 God 15 *Tilstandsklassene viser tilstand vurdert etter veileder 01:2009 [4], og inkluderer derfor ikke resultatene av bakteriemålingene. For E.coli oppgis resultatene i form av 90-persentil, mens for de øvrige parametere oppgis aritmatisk middelverdi. For de parametere som er klassifisert etter gammelt klassesystem (97:04), er tilstandsklassene angitt med skravert farge. ** Vanntypen skiller seg fra det som er registrert i vann-nett. Se vedlegg 7 og 8 for nærmere kommentarer. 9.2 Rollag kommune Rollag kommune har prøvetaking i tilløpsbekker til Nørdsteåi og Medåi på Vegglifjell. Hovedformålet med prøvetakingen er å overvåke vannkvaliteten i forhold til hytteinteressene i området. De viktigste påvirkningsfaktorer til disse vannforekomstene er spredt avløp fra hytter og utegående beitedyr. Ved Persbuåa kan vannkvaliteten også være påvirket av utslipp fra et renseanlegg. Det ble tatt ut to prøver ved hvert av prøvepunktene i Alle resultatene viste tilstandsklasse meget god mhp fosfor og meget god eller god (Myrefjell) mhp. bakterier (E.Coli) (Tabell 6). Tabell 15: Sidevassdrag i Rollag 2012 Prøvestasjon Vanntype E. coli Colilert Total fosfor Tilstandsklasse* Svartlivegen 1 RN9 0 5,9 Meget god Svartlivegen 2 RN9 1 6,1 Meget god Persbuåa RN9 3 6,5 Meget god Sundtjernåa RN9 2 6,7 Meget god Myrefjell RN9 9 8,3 Meget god Sagstuåa RN9 1 6,7 Meget god *Tilstandsklassene viser tilstand vurdert etter veileder 01:2009 [4], og inkluderer derfor ikke resultatene av bakteriemålingene. For E.coli oppgis resultatene i form av 90-persentil, mens for de øvrige parametere oppgis aritmatisk middelverdi.

56 56 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Flesberg kommune Hovedformålet med prøvetakingen til Flesberg kommune er å overvåke vannkvaliteten i fjellområdene. Det er tatt ut prøver fra følgende vassdrag: Lyngdalselva har utspring fra Strandevatnet i fjellet øst for Numedalen og renner via Vatnebrynnvatnet og ned til Numedalslågen like ved Lampeland. Lyngdalselva 1 er plassert i øvre del av elva oppstrøms Øvre Lona. Lyngdalselva 2 er plassert i nedre del av elva like før utløpet til Numedalslågen. Holmevatnet innløp. Holmevatnet ligger vest for Flesberg i retning Blefjell. Prøvepunktet ligger i en av bekkene som ledes ned til Holmevatnet fra Fagerfjelltjenna. Ådalselva renner gjennom Ådalen sørvest for Flesberg og munner ut i Numedalslågen et lite stykke sør for Flesberg sentrum. Prøvepunktet er plassert nokså høyt i vassdraget, et stykke før innløpet til Beinsvatnet. De viktigste påvirkninger for samtlige av punktene er renseanlegg til hyttefelt, spredt avløp/landbruk og avrenning fra veianlegg. Det ble tatt ut to prøver i For de fleste av prøvetakingsstedene var resultatene for bakterietall og fosforverdier innenfor forventet naturtilstand; tilstandsklasse meget god (Tabell 14). (NB! n.a. i tabellen betyr at det ikke ble analysert for denne parameteren i prøvene.) En av prøvene fra Ådalselva viste imidlertid høye bakterieverdier. Denne prøven viste også høyere konsentrasjoner for turbiditet, TOC og fargetall. Det var registrert moderate mengde nedbør i området denne dagen. Tabell 16: Sidevassdrag i Flesberg kommune 2012 Prøvestasjon Vanntype Total fosfor Total E. coli ph Turbiditet TOC Fargetall Tilstandsklasse* nitrogen Colilert μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l Ant. / 100 ml Lyngdalselva 1 RN3 13,9 na. na. na. na. na. Meget god 3 Lyngdalselva 2 RN9** 12,6 na. na. na. na. na. Meget god 10 Holmevatnet innløp RN9 11,3 na. na. na. na. na. Meget god 1 Ådalselva RN9 8, ,8 0, Meget dårlig 329 *Tilstandsklassene viser tilstand vurdert etter veileder 01:2009 [4], og inkluderer derfor ikke resultatene av bakteriemålingene. For E.coli oppgis resultatene i form av 90-persentil, mens for de øvrige parametere oppgis aritmatisk middelverdi. For de parametere som er klassifisert etter gammelt klassesystem (97:04), er tilstandsklassene angitt med skravert farge. ** Vanntypen som er benyttet skiller seg fra det som er registrert i Vann-nett. Se nærmere forklaring i vedlegg 7 og Kongsberg kommune Større sideelver Kongsberg kommune har i flere år hatt en overvåking av større sideelver, dvs. Jondalselva, Dalselva og Kobberbergselva. Her analyseres de samme parameterne som i Numedalslågen (Tabell 8). Det er tatt ut to prøver i 2012 ved disse prøvepunktene. Resultatene viser relativt gode vannkvalitet mhp fosfor, nitrogen og ph. Resultatene av analysene for organisk materiale, farge og turbiditet viser at vassdraget har relativt høye verdier mhp disse parameterne (moderat til meget dårlig tilstand), og det er også disse parameterne som blir avgjørende for den endelige tilstandsklassifiseringen. Det gjøres oppmerksom på at samtlige av disse vassdragene er karakterisert som vanntype RN3 og RN9 dvs. kalkfattige og humøse vassdrag i hhv lavland og skogsområder. Dette indikerer at de høye verdiene for en stor del kan skyldes naturlig utvasking fra myr- og skogområder i nedbørfeltet. Dette spesielt siden de øvrige målte parametre (totp, totn og ph) har gode resultater. Mindre bekker i kulturlandskapet sør for Kongsberg For å få bedre oversikt over mulige forurensningskilder for avløpsvann langs vassdraget, startet man i 2006 også uttak av vannprøver i mindre bekker i kulturlandskapet sør for Kongsberg sentrum. Her analyseres det E.coli, total fosfor og løst fosfat (Tabell 15). Det er tatt ut 5 prøver i

57 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN ved disse prøvepunktene. (NB! n.a. i tabellen betyr at det ikke ble analysert for denne parameteren i prøvene.) For mange av disse punktene er det registrert svært varierende nivå av bakterier i Spesielt høye verdier ble registrert ved Landemosletta, Øyenlågen innløp, Evju Hostvedt og Gravdalsbekken Det ble denne dagen registrert 20,1 mm nedbør ved Kongsberg brannstasjon. Ved Lie Hellinge 1 og 2 ble de høyeste målingene registrert Ingen spesielle nedbørsmengder var registrert denne dagen. Med hensyn på fosfor er det også registrert mange høye verdier, og Landemosletta, Evju Hostvedt og Lie Hellinge 1 er prøvepunktene som er klassifisert med dårligst tilstand mhp denne parameteren i Miljømålene for sidevassdrag rundt Kongsberg (ovenfor Skollenborg: <7 µg P/l, <50 TKB/100ml, nedenfor Skollenborg: <11 µg P/l, <100 TKB/100ml), ble overholdt ved Dalselva, Kobberbergselva, Kjørstadelva og Støleelva. De resterende prøvepunkt overstiger miljømålene som er satt for sidevassdragene i området. Tabell 17: Sidevassdrag i Kongsberg Prøvestasjon Vanntype Total fosfor Total E. coli Andel løst ph Turbiditet TOC Fargetall Tilstandsklasse* nitrogen Colilert fosfat μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l Ant. / 100 ml % Jondalselva.nedstr. RN9 7, ,8 1,0 8,0 86 Meget dårlig 88 Dalselva.oppstr. RN3 7, ,9 1,3 8,1 85 Meget dårlig 72 Dalselva.nedstr. RN3 7, ,3 1,1 7,0 62 Dårlig 69 Kobberb.elva.oppstr. RN3 5, ,3 1,2 7,0 61 Dårlig 37 Kobberb.elva.nedstr. RN3 6, ,5 0,7 5,9 63 Dårlig 57 Kjørstadelva nedstr. RN9 4,8 na. na. na. na. na. Meget god Spitenevja RN3 11,0 na. na. na. na. na. Meget god Landemosletta RN2 43 na. na. na. na. na. Dårlig Øyenlågen innløp RN2 17,7 na. na. na. na. na. Moderat Evju Hostvedt RN9 57 na. na. na. na. na. Dårlig Lie Hellingene 1 RN3 60 na. na. na. na. na. Dårlig Lie Hellingene 2 RN3 15,6 na. na. na. na. na. God Prestegårdsevja Efteløt RN3 32 na. na. na. na. na. Moderat Sending, Bente RN3 na. na. na. na. na. na. na. na. Stølelva, Passbekk RN3 5,7 na. na. na. na. na. Meget god Gravdalsbekken RN3 28 na. na. na. na. na. Moderat *Tilstandsklassene viser tilstand vurdert etter veileder 01:2009 [3], og inkluderer derfor ikke resultatene av bakteriemålingene. For de parametere som er klassifisert etter gammelt klassesystem (97:04), er tilstandsklassene angitt med skravert farge. 9.5 Lardal kommune Lardal kommune gjennomførte i 2006 overvåking av noen av sine sidevassdrag. Resultatene er oppsummert og klassifisert i tabellen under. Tabell 18: Vannkvalitet i sidevassdrag, Ladal kommune 2006 Vannforekomst Vanntype Total fosfor Orto-fosfat E-coli ug/p/l ugp/l pr 100 ml Hemselva RN9 8,2 4,3 446 Herlandselva RN3 10,7 <2,5 356 Garilla RN3 9,8 <2,8 168 Daleelva RN3 9,7 <2 354 Svartangdammen LN5 10,0 <2,2 78 Røsholtelva RN3 13,0 <3,7 404 I 2012 er det kun gjennomført overvåking av sidevassdragene i kommunen i form av badevannsanalyser i Daleelva og i Herlandselva ved Bruahølen. Det er tatt ut 2 prøver fra hver av vannforekomstene. Resultatene indikerer god badevannskvalitet ved begge prøvepunkt i 2012.

58 58 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Tabell 19: Badevannskvalitet i Herlandselva ved Bruahølen. Resultater fra 2003 til Badeplass Prøvedato TBK/100 ml Koliforme 44 C Turbiditet Badevannskvalitet Bruahølen PR 100 ml FTU (Herlandselva) ,8 Egnet ,56 Egnet Egnet ,42 Egnet <10 Egnet Mindre egnet Ikke egnet Mindre egnet Mindre egnet Mindre egnet Egnet Mindre egnet Egnet Egnet Tabell 20: Badevannskvalitet i Daleelva. Resultater fra 2003 til Badeplass Prøvedato TBK/100 ml Koliforme 44 C Turbiditet Badevannskvalitet Daleelva PR 100 ml FTU Egnet ,42 Egnet Egnet ,44 Egnet <10 Egnet Egnet Egnet <10 Egnet Egnet <10 Egnet <10 Egnet Egnet Egnet 9.6 Larvik kommune Larvik kommune gjennomførte i 2006 og 2007 overvåking av noen av sine sidevassdrag. Resultatene er gjengitt i vedlegg 5. Larvik har ikke gjennomført overvåking av sidevassdrag i Goksjøvassdraget (Andebu og Sandefjord kommune) Resultatene fra overvåkingen av Goksjøvassdraget i 2012 er presentert i Tabell 19 under. Det ble tatt ut prøver fra to prøvepunkt: Askjemvatnet i Andebu kommune og Goksjø i Sandefjord kommune. I følge opplysninger registrert i Vann-nett.no, er jordbruk og spredt avløp fra hytter og boliger de viktigste påvirkningskildene til Aksjemvatnet. Det er lite dyrka mark tett inntil innsjøen, men flere av innløpsbekkene renner forbi tyngre jordbruksområder. For Goksjø er den viktigste påvirkningen betydelige tilførsler fra fulldyrket mark, blant annet fra Storelv som har sitt innløp til innsjøen. Andre viktige påvirkninger er spredt avløp fra bebyggelse samt vannføringsregulering; innsjøen ble sist senket med 1,3 m i ca Resultatene av vannprøvene fra 2012 viser klorofyllnivåer tilsvarende tilstandsklasse moderat tilstand (Tabell 9). De biologiske prøvene blir dermed styrende for tilstandsklassifiseringen og vannforekomstene er dermed vurdert til tilstandsklasse moderat tilstand (se Figur 4.1 i kap 4.1).

59 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Tabell 21: Resultater av overvåkingen i Goksjøvassdraget Prøvestasjon Vanntype Total fosfor Total nitrogen klorofyll a Siktedyp Tilstandsklasse Askjemvannet LN ,4 Moderat Goksjø 1 LN ,6 Moderat 9.8 Løst fosfat Løst fosfor foreligger som fosfat (PO 4 3- ) og kalles også ortofosfat eller reaktivt fosfat. Det er løst fosfat som tas mest effektivt opp av planter. I innsjøer er naturlig mengde løst fosfat oftest under 10 % av total fosfor. Resten av fosforet er bundet i for eksempel levende eller døde organismer (plankton eller bakterier), organisk stoff, jordpartikler i vannet osv. Ved å beregne andelen løst fosfat av den totale fosformengden, kan man basert på tidligere erfaringer antyde noe om tilførselskilden for fosfat. Lave andeler løst fosfat viser at det meste av fosforet er bundet til partikler i vannet og at den viktigste kilden til fosfor er naturlig erosjon. Ved høyere andeler løst fosfat er det sannsynlig at også andre kilder (som avløpspåvirket vann) påvirker konsentrasjonene av fosfor i vannet. I Figur 9.1 under vises andel løst fosfat målt i noen av sidevassdragene til Numedalslågen (Nore Uvdal og Kongsberg kommuner). Figur 9.1: Analyseresultater fra Numedalslågens sidevassdrag. Søylene viser gjennomsnitt, vertikale linjer viser maksimums- og minimumsverdi. Basert på 2 målinger for prøvepunktene Svartlivegen 1 til og med Kobberbergelva nedstrøms, 5 målinger for prøvepunktene Spitenevja til og med Gravdalsbekken

60 60 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN BIOLOGISKE PARAMETRE, TIDLIGERE RAPPORTER 10.1 Elvemusling Elvemusling er godt egnet som miljøindikator fordi arten har høye krav til vannkvalitet og habitat, den foretrekker næringsfattig, kjølig vann med relativt høy strømhastighet. Elvemuslingen kan ved filtrering rense % av vannet som strømmer igjennom. Elvemuslingen har en viktig rolle i den naturlige vannrensingen, og den er av stor betydning for økosystemet som helhet (Simonsen, 2008). Det er en svært stor bestand av elvemusling i Lågen, kanskje en av de største enkeltpopulasjonene i Europa, og det er svært viktig at livsgrunnlaget for muslingen i Lågen opprettholdes. Aktuelle tiltak er reduksjon i tilførsel av fosfor og organisk material, sikre tilstrekkelig høy sommervannføring og hindre erosjon (Simonsen, 2008). Leif Simonsen fra Naturplan har kartlagt forekomsten av elvemusling i deler av Numedalslågen, se sammendrag nedenfor. Det henvises til hovedrapporten for mer utfyllende resultater, se referanselisten Elvemusling i Numedalslågen Hvittingfoss til Larvik by, 2008 I 2006 ble 86 % av de 72 km fra Hvittingfoss til munningen ved Larvik kartlagt med hensyn til utbredelse av elvemusling. Det ble funnet elvemusling på m, dvs 59 % av strekningen (Simonsen 2008). På bakgrunn av kartlegging og tetthetsmålinger ble det estimert at antallet muslinger i Lågen var på 19 millioner individer (Simonsen, 2008). I 2008 ble det ved dykking foretatt tetthetsmåling på en stasjon nedstrøms Hvåra bru i Hvarnes (Larvik kommune) og ved to stasjoner ved Husktrøm bru i Svarstad (Lardal kommune). I 2005 ble i tillegg en stasjon ved Hvåra bru undersøkt. På stasjonen ned for Hvåra bru, undersøkt i 2008, ble det ikke funnet muslinger mindre enn 3 cm, mens 13 % av muslingene var mindre enn 5 cm. På den andre stasjonen ved Hvarnes undersøkt i 2005, ble det funnet at 11 % av muslingene var mindre enn 3 cm, mens 39 % av muslingene var mindre enn 5 cm. Her synes forholdene akseptable for muslingens reproduksjon. På de to stasjonene ved Svarstad ble det ikke funnet muslinger mindre enn 5 cm noe som tyder på at det ikke har foregått reproduksjon av elvemusling her siste 20 år. Lengdemåling av muslingen tyder på at det har vært reproduksjonssvikt i en periode for år siden på alle de fire undersøkte lokalitetene (Simonsen, 2008) Registrering av elvemusling i Storelva i Goksjøvassdraget, 2008 Stasjonen ble lagt ved stedet Fjøre der veien går i bru over Storelva. Til sammen 1000 m 2 av bunnen ble undersøkt. Det ble funnet 22 levende og 3 døde muslinger. Tettheten av elvemusling er lav på den undersøkte lokaliteten. Viktigere er det at aldersforskjellen er svært skjev med flest store og gamle individer. Basert på funn av levende individer kan det ikke dokumenters vellykket rekruttering på stasjonen på om lag 20 år, men funn av skall fra et dødt individ kan tyde på rekruttering de siste år lenger opp i elva dersom individet døde nylig. Årsakene til lav tetthet kan delvis forklares i fysiske forhold på lokaliteten, men rekrutteringssvikten har mest sannsynlig sin hovedårsak i eutrofiering og lokale forurensninger (Simonsen og Johansson, 2008) Elvemusling i Numedalslågen, Dalelva og Herlandselva, 2005 Målsettingen for denne undersøkelsen var å påvise eventuelle bestander av elvemusling i Lågens hovedløp samt i Herlandselva og Daleelva og beregne tetthet og aldersfordeling på de bestandene som ble funnet (Simonsen, 2005). Det ble ikke funnet elvemusling i Daleelva. I Herlandselva ble det funnet ca 130 individer og tettheten i kjerneområdet var 0,29 stk/m 2. Bestanden var forgubbet med flest gamle individer og svært få unge individer. I Lågen ble det ikke funnet elvemusling ved Landefoss eller Vollen bru. Det ble funnet et fåtall enkeltindivider nedstrøms

61 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Hvittingfoss samt en liten koloni på ca 50 individer. Ved Hvarnes ble det funnet en stor bestand. Tettheten på en undersøkt flate var 84 stk/m 2 og forekomsten strakk seg ca 6 km nedstrøms. Bestanden ved Hvarnes er estimert til individer, men datagrunnlaget for dette estimatet er lite (Simonsen, 2005) Bunndyr Bunndyr er viktige indikatorer på vannkvalitet. Artssammensetning og tetthet av ulike bunndyr i et vassdrag gir et helhetlig bilde av vannkvaliteten og gjenspeiler de fysiske forhold i en lengre periode før prøvetakningen. Bunndyr er spesielt egnet til å indikere organisk forurensning (kloakkutslipp) og vil kunne avsløre tidligere utslipp som ikke fanges opp i like stor grad av de kjemiske analysene. I henhold til EUs vannrammedirektiv, skal bunndyrundersøkelser være en fast bestanddel i dagens vassdragsovervåkning Økologisk vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr, 2008 Rapporten økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 (Simonsen, 2008) konkluderer med: Basert på ASPT indeksen med tilhørende forslag til tilstandsklassifisering kan den økologiske tilstanden ved Skjønne (Nore og Uvdal kommune) klassifiseres som svært god. Ved Toskje (Flesberg kommune) og Bommestad (Larvik kommune) kan den økologiske tilstanden klassifiseres som god. Ved Fjære i Goksjøvassdraget kan den økologiske tilstanden klassifiseres som moderat. Tilstandsklassene ved Bommestad og Fjære harmonerer med forekomsten av elvemusling på de to lokalitetene.

62 62 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN REFERANSER Aasestad I., TKB-verdier i vanningsvann fra Numedalslågen, oppsummering av prøveresultatene for perioden Naturplan. 9 s. Aquateam (2004): Riverine inputs and direct discharges to Norwegian costal waters OSPAR Commission. A: Principles and discussion. B: Data report. Aquateam rapport s. SFT-rapport TA-2069/ Buskerud fylkeskommune (1982): Numedalslågen. Overvåkingsundersøkelse Skaugerud,Ø. BUVA (2002): Overvåking av Numedalslågen i BUVA rapport 02/1. 38s. Alsaker-Nøstdahl, B. BUVA (2003): Overvåking av Numedalslågen i BUVA rapport 03/23. 37s. Alsaker-Nøstdahl, B. BUVA (2004): Overvåking av Numedalslågen i BUVA rapport 04/02. 70s. Alstad Rukke, N. BUVA (2005): Overvåking av Numedalslågen i BUVA rapport 05/01. 76s. Alstad Rukke, N. BUVA (2006): Overvåking av Numedalslågen i BUVA rapport 06/02. 81s. Alstad Rukke, N. Den Grønne Dalen (2004a): Forslag til miljømål for Numedalslågen. Hovedrapport høringsutkast. Versjonsdato: L. Simonsen. Den Grønne Dalen (2004b): Jordvanning med vann fra Numedalslågen. Endring av TKB-verdier gjennom større jordvanningsanlegg. Vekstsesong 2003 og Temarapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet Miljømål for Numedalslågen Høringsutkast. Versjonsdato: L. Simonsen. Den Grønne Dalen 2008: Tiltaksanalyse for Numedalslågens nedslagsfelt. 113s. Simonsen, L. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet 2009: Klassifisering av miljøtilstand i vann, økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 01: Eurofins Overvåking av Numedalslågen i Eurofins rapport 09/07. 74s. Karlsen, L.I og C. Rinck. Eurofins Overvåking av Numedalslågen i Eurofins rapport 08/01. 73s. Alstad Rukke, N Eurofins (2007a). Overvåking av Numedalslågen i Eurofins rapport 07/03. 78s. Alstad Rukke,N. Eurofins (2007b). Overvåkingsplan for Numedalslågen med sidevassdrag ihht. forskrift om rammer for vannforvaltningen. Eurofins rapport 07/41. 44s. Alstad Rukke, N. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (1987): Vassdragsundersøkelser i Numedalslågen FM-Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr s. Fagernæs, K.E. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (1989): Vannforurensningsovervåking. Vannkvalitet og brukeregnethet til Lierelva, Numedalslågen, Begna/Storelva og Sogna. FM-Buskerud, Miljøvernavdelingen rapport s. Bratli, J.L. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (1992): vassdragsundersøkelser i Numedalslågen FM-Buskerud, Miljøvernavdelingen rapport nr s. Semb, R. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (2000): Vannkvalitet i vassdragene i Buskerud, FM-Buskerud, Miljøvernavdelingen og Landbruksavdelingen. Rapport nr s. Tysse, Å. og T.M. Wivestad. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (2005): Status for fiskebestander i kalka vatn i Buskerud Rapport nr s. Anderson, B. og E. Garnås. Løvstad, Ø., Blågrønnalger og kiselalger som indikatorer på forurensning i bekker og

63 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 elver. Vannkvalitetsklassifisering. SFT-rapport. Løvstad, Ø. & Stabell, T LIMNOLOVA Limnologisk, lokal vannkvalitets-overvåking. Rapport. Ski kommune. 28 s. LØVSTAD, Ø., ANALYSE AV BENTISKE(FASTSITTENDE) ALGER I RENNENDE VANN (KISEL-OG BLÅGRØNNALGER).PROSEDYRE 07. Løvstad, Ø og Bjørnskau, K Limnologisk, lokal vannkvalitetsovervåking. Kvalitetssikringsmanual LØVSTAD, Ø., VURDERING AV SKARSELVVASSDRAGET, GULSVIK, I FORBINDELSE MED HYTTEBYGGING.. RAPPORT. LIMNO-CONSULT (WORD-FIL FLÅ-05) LØVSTAD, Ø., RESIPIENTUNDERSØKELSE AV VASSDRAGENE VED VEGGLI, ROLLAG KOMMUNE I FORBINDELSE MED HYTTEBYGGING. RAPPORT. LIMNO-CONSULT (WORD- FIL VEG-05) MVU (1989): Forsknings og referansevassdrag Numedalslågen. Begroingssamfunn i Numedalslågen. En sammenstilling av observasjoner fra MVU-rapport B73. 29s. Lindstrøm, E.A. Meteorologisk institutt: eklima, værdata hentet fra NIVA (1967): Beskrivelse og undersøkelse av vannforekomster. Del 2, Numedalslågen. Utredning for Østlandskomiteen. 50s. Kristiansen, H. NIVA (1981): Rutineundersøkelse i Numedalslågen. Årsrappport fra NIVA-rappport 1309, 44s. Skaugerud, Ø. og D. Berge. NIVA (1982): Rutineovervåking i Numedalslågen NIVA-rapport s. Berge, D. NIVA (1983): rutineovervåking i Numedalslågen NIVA-rapport s. Berge, D. og M. Mjelde. NIVA (1984): Rutineovervåking av Numedalslågen 1983, NIVA-rapport s. Berge, D. NIVA (1987): Reguleringsvirkninger i Numedalslågen ved Pikerfoss kraftverk og I/S Skollenborg kraftverk. NIVA-rapport s. Lindstrøm, E.A. NIVA (1990): Biotilgjengelighet av fosfor i jordbruksavrenning sammenliknet med andre forurensningskilder. Sluttrapport. NIVA-rapport O s. Berge, D. og T. Källquist. NIVA (1992): Vannkvalitetsundersøkelse i Numedalslågen. NIVA-rapport s. Johansen, S.W. et al. Næringsmiddeltilsynet for Larvik og Lardal. (2000): Numedalslågen Næringsmiddeltilsynet for Larvik og Lardal (2001): Numedalslågen Rambøll 2010 Overvåking av Numedalslågen i Rambøll rapport. 83s. Karlsen, L.I og C. Rinck. Rambøll 2011 Overvåking av Numedalslågen Rambøll rapport. 84s. Karlsen, L.I. og Bakke.I. Rambøll 2012 Overvåking av Numedalslågen Rambøll rapport. Heggøy, A. og Moum, K.A. SFT (1997): Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT veiledning 97: s. Simonsen, L Elvemusling i Numedalslågen, Daleelva og Herlandselva. Naturplan. 20 s. Simonsen, L Elvemusling i Numedalslågen, Hvittingfoss til Larvik by. Naturplan. 27 s. Simonsen, L. og Johansson, G. R Registrering av elvemusling i Storelva i Goksjøvassdraget. Naturplan. 8 s. Simonsen, L Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i Naturplan. 11 s.

64 64 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Solheim, A.L. et al Forslag til miljømål og klassegrenser for fysisk-kjemiske parametre i innsjøer og elver, inkludert leirvassdrag og kriterier for egnethet for brukerinteresser. Supplement til veileder i økologisk klassifisering. Norges Vassdrags-og energidirektorat, vann-nett, data hentet fra: Vannregionmyndigheten for Vest-Viken. Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken Vannregionmyndigheten for Vest-Viken. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål midtveishøring i arbeidet med forvaltningsplan for vann, del 1, 53 s. og del 2 kap.13.7; Numedalslågen vannområde. 39 s. Økland J. og K.A. Økland (1998): Vann og vassdrag. Kjemi, fysikk og miljø. Vett & Viten. 206 s.

65 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 VEDLEGG 1: GENERELL INFORMASJON OM OVERVÅKINGEN Det følgende er en generell beskrivelse av de analyseparametrene som er brukt i dette overvåkingsprogrammet. Tarmbakterier I vann finnes det en naturlig bakterieflora som stammer fra tilsig fra jordbunn og overflateavrenning eller som er til stede i vannmassene eller i sedimentene. I tillegg kan vannet periodisk eller ved konstante utslipp av ekskrementer tilføres tarmbakterier fra mennesker og dyr. Bakterier fra varmblodige organismer har ikke optimale forhold i vannet og dør ut etter relativt kort tid. I 2006 ble E.coli brukt som mål på vannets innhold av tarmbakterier, dette regnes som det mest presise målet på antall ekte tarmbakterier fra forurensning av fersk avføring i vann. E.coli dyrkes ved 44 o C og angis per 100 ml vann. Kimtall Koliforme TKB Termostabile koliforme E. coli Om påvist avføring stammer fra kloakk fra mennesker eller avrenning fra kulturbeite og gjødselkjellere kan i enkelte tilfeller vær vanskelig å avgjøre. Kloakk blir samlet i rør og ført til renseanlegg eller andre renseanordninger og dessverre fortsatt av og til direkte ut i elver eller bekker. Ved stor nedbør eller snøsmelting vil avløpsnettet ofte ta inn fremmedvann og bli overbelastet, og da vil en del av kloakken kunne lekke ut eller gå i overløp og på den måten raskt kunne nå elva. Tilsig av husdyrgjødsel er mer diffus og avhengig av nedbør, avrenningsforhold og topografi. Overløp fra gjødselkjellere går sjelden direkte ut i vassdrag. Høy bakteriebelastning skyldes derfor i hovedsak kloakkpåvirkning. Totalt fosfor Totalt fosfor (Tot-P) omfatter fosfor både i partikulær og i løst form. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst. Fosfor tilføres vannet naturlig fra berggrunn og løsavsetninger og fra vegetasjonen når den råtner. Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige. Naturlig bakgrunnsverdier for en midlere Tot-P-konsentrasjon er på 5 μg/l eller mindre. For områder under marin grense vil mindre, sakteflytende elver naturlig kunne ha helt opp mot det tredobbelte av det ovennevnte fosforinnholdet. Økt tilførsel av fosfor resulterer i økt produksjon av organisk stoff i vannet. Menneskelig aktivitet i form av kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av fosfor (Økland og Økland, 1998): Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 1,7 g fosfor per person per døgn. Dette er i hovedsak avføring, men med noe tillegg av vaskemidler m.m. Renseanleggene tar i hånd om slike tilførsler. Et balanseregnskap fra 1990 for jordbrukets tilførsler av fosfor i alle typer gjødsel viste at 60 % av fosforet ikke gikk inn i landbruksproduksjonen, men havnet i jord eller vassdrag. I 1994 viste en næringsstoffbalanse for norske jordbruksarealer at det var et overskudd på 0,7 kg fosfor per dekar som ikke ble tatt opp av jordbruksvekstene. Dette har blitt bedre ettersom man har fått økt fokus på gjødselsplanlegging basert på jordprøver. Løst fosfat Løst fosfor foreligger som fosfat (PO 4 3- ) og kalles også ortofosfat eller reaktivt fosfat. Det er løst fosfat som tas mest effektivt opp av planter. I innsjøer er naturlig mengde løst fosfat oftest under 10 % av total fosfor. Resten av fosforet er bundet i for eksempel levende eller døde organismer (plankton eller bakterier), organisk stoff, jordpartikler i vannet osv. Ved å beregne andelen løst fosfat av den totale fosformengden, kan man basert på tidligere erfaringer antyde noe om tilførselskilden for fosfat (Figur 14).

66 Naturlig erosjon Korndyrking Kjemisk renset avløpsvann Silolekkasjer Urenset avløpsvann Flomavrenning naturgjødsel Tøyvaskemidler Sig fra gjødselkjellere Sandfiltrert avløpsvann 66 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Andel Andel løst løst fosfat av total forfor fosfor (%) (%) Figur 14. Erfaringsbaserte tall for midlere andel biologisk tilgjengelig fosfor (tilsvarer løst fosfat) av tilført total fosfor ved avrenning fra ulike fosforkilder, etter NIVA (1990). Total nitrogen Total nitrogen (Tot-N) omfatter nitrogen både i partikulær og i løst form. Nitrogen er, i likhet med fosfor, viktig for plantevekst. Nitrogen tilføres vannet naturlig fra berggrunn og løsavsetninger og fra vegetasjonen når den råtner. Nitrogen tilføres også via nedbør og tørravsetninger (langtransportert støv ). Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige. Naturlig bakgrunnsverdier for en midlere Tot-N vil være på 200 μg/l. For områder under marin grense vil mindre sakteflytende elver naturlig kunne ha helt opp mot det tredobbelte av det ovennevnte nitrogeninnhold. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst. Det er dermed kun ved høye fosforkonsentrasjoner at tilførsel av nitrogen vil resultere i økt produksjon av organisk stoff i vannet. Menneskelig aktivitet i form av industrivirksomhet, kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av nitrogen (Økland og Økland, 1998): Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 12 g nitrogen per person per døgn. Et balanseregnskap for Norge i 1990 viste at 70 % av nitrogenet som ble tilført jordbruket som gjødsel ikke ble utnyttet i landbruksproduksjonen, men havnet i jord eller vassdrag. I 1994 viste en næringsstoffbalanse for norske jordbruksarealer at det var et overskudd på 7,6 kg nitrogen per dekar som ikke ble tatt opp av jordbruksvekstene. Innføringen av egen gjødslings- og driftsplan for hvert enkelt bruk bedrer utnyttelsen av gjødselen.

67 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Fargetall Fargetall en viktig vannkvalitetsparameter som mål for organisk stoff. Det er hovedsakelig humusforbindelser som farger vannet. Humus er produkter fra nedbrytning av planterester. Humus tilføres vannet fra vegetasjon, jord og myr i nedbørfeltet. Fargen måles ved å sammenligne vannfargen i en vannprøve med en standardisert fargeskala (Pt-skalaen). Fargeskalaen skal være et uttrykk for ulike humuskonsentrasjoner. Er fargen mindre enn 15 mg Pt/l er vannet nærmest fargeløst, svak gul-brunt og høyere enn 45 sterkt brunaktig. Er vannet sterkt farget kan dette gi negativ estetisk opplevelse hos brukerne, og vannet kan ha dårlig smak. Kjemisk oksygenforbruk (KOF) Organisk stoff er i denne undersøkelsen også målt som KOF (kjemisk oksygenforbruk). I denne analysemetoden brytes det organiske innholdet i vannet ned kjemisk, og forbruket av oksidasjonsmiddel måles og angis som tilsvarende mengde oksygen. Organisk stoff/materiale forekommer enten oppløst i vannet eller som partikulært materiale. Fra naturens side vil vann som drenerer fjellområder og områder der morenemateriale dominerer løsavsetningene ha KOF-verdier på 2 mg O/l eller mindre. Områder med skog og spesielt mye myr kan imidlertid fra naturens side være så humuspåvirket at det organiske innholdet kan være 3 til 4 ganger så stort. I tillegg til de naturlige tilførslene av humusstoffer fra skog og myrområder kommer tilførsler som skyldes menneskelig aktivitet kloakkvann, visse industriutslipp (næringsmiddelindustri, treforedling etc.) og jordbruksvirksomhet, f.eks. silosaft, samt produksjon av organisk materiale i selve vannforekomsten i form av planktonorganismer, alge- og soppvekst samt høyere planter. ph ph er et mål på konsentrasjonen av hydrogenioner (H + - ioner) i vannet og beskriver vannets sure eller basiske egenskaper. Ikke forsuret nedbør har en ph på 5,6 på grunn av CO 2 -innholdet (karbondioksid/kullsyre) i lufta. Når regnvann kommer i kontakt med vegetasjon, løsmasser og berggrunn påvirkes/nøytraliseres den. Ikke forsurede elver og innsjøer i Norge har vanligvis en ph fra 6,5 til 7. Fra naturens side har nedbørfelt ulik evne til å nøytralisere nedbøren, kalkholdige bergarter og marin leire er gunstig for nøytraliseringsevnen. Ved lavere ph enn 6 er det tydelig forsuring i et vassdrag. Alkalitet Alkaliteten er et mål på vannets innhold av stoffer som kan nøytralisere sure tilførsler. Vannets bufferkapasitet eller alkalitet er avgjørende for en eventuell forsuringsutvikling i et vassdrag. Vannforekomster der vannets alkalitet er høy, (> 100 μmol/l) kan vannet motta betydelige mengder sur nedbør uten at det blir vesentlig surere. Er derimot alkaliteten lav, ( < 25 μmol/l) vil vannet reagere raskt på endringer i nedbørens surhetsgrad. En forsuringstendens merkes først på en nedgang i alkalitet før ph blir berørt. Turbiditet Partikkelinnholdet i vann måles som turbiditet og angis i FTU-enheter. Vanligvis er partikkelinnholdet med unntak av breelver lavt i norske vassdrag. Fra 0,5 til 1,0 FTU og lavere er vanlige bakgrunnsverdier. I flom vil turbiditeten naturlig bli langt høyere spesielt i leirpåvirkede elver. Slam eller økt konsentrasjon av partikulært materiale i et vassdrag oppstår som følge av erosjon. Erosjonsprosessene styres av vannføringen og partikkelinnholdet er derfor stort under snøsmelting og i andre flomsituasjoner. Erosjon kan være en naturlig prosess eller for eksempel skyldes jordbruksvirksomhet som pløying og bakkeplanering, eller komme som følge av anleggsvirksomhet i eller langs vassdraget. Utslipp av kommunalt eller industrielt avløpsvann kan også øke partikkelinnholdet. Naturlige prosesser som algevekst i vannet kan også føre til det samme. Kalsium Innholdet av kalsium i vann måles i mg/l. Høyt kalsiuminnhold i vann og vassdrag skyldes kalkrik berggrunn. Kalking av sure vassdrag kan også gi et bidrag. Analyser av kalsium gir et bilde på om vannet er kalkfattig eller kalkrikt. I henhold til veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet 2009), er kalsium en av parametrene som benyttes for å bestemme vanntype.

68 68 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Miljødirektoaratets klassifisering av forurensningstilstand og egnethet for bruk (SFT 1997) Den nye foreløpige veilederen for klassifisering av vannforekomster etter vannforskriften, inneholder ikke nye klassifiseringssystem for vurdering av egnethet. Miljøkvaliteten til vannforekomstene er derfor fremdeles vurdert med utgangspunkt i SFTs veileder for klassifisering av vannkvalitet i ferskvann (SFT, 1997). Vannkvaliteten ble klassifisert etter tilstand og etter egnethet til ulike bruksområder (råvann til drikkevann, bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning). Klassifisering av tilstand er basert på målte verdier av ulike vannkvalitetsparametre. Siden så å si alle vannforekomster i Norge er mer eller mindre påvirket av mennesker, vil et måleresultat derfor i prinsippet være sammensatt av to hovedkomponenter; tilførsler som skyldes naturlige prosesser i nedbørfeltet (forventet naturtilstand) og tilførsler som følge av menneskelig aktivitet (forurensning). Klassifisering av egnethet bygger på miljømyndighetenes og helsemyndighetenes vurdering av hvilke krav som bør stilles til miljøkvalitet i forhold til ulike bruksformål. Tabell 16 gir en skjematisk oversikt over begreper og klasseinndeling. Tabell 16. SFTs klassifiseringssystem. Forurensningstilstand Egnethet for bruk Klasser Fem klasser: Fire klasser: I = Meget god 1 = Godt egnet II = God 2 = Egnet III = Mindre god 3 = Mindre egnet IV = Dårlig 4 = Ikke egnet V = Meget dårlig Klassifiseringssystemet for ferskvann er delt inn i seks virkningstyper, dvs virkningen av: Næringssalter, organiske stoffer, forsurende stoffer, miljøgifter, partikler og tarmbakterier. I denne undersøkelsen er det gjort analyser som muliggjør vurdering av 5 av disse virkningstypene. Det er ikke analysert på miljøgifter. Tabell 17 gir en oversikt over hvilke parametre i denne undersøkelsen som er knyttet til de ulike virkningstypene. De parametre som skal tillegges størst vekt (nøkkelparametre) er skrevet i uthevet kursiv. Tabell 17. Virkningstyper og nøkkelparametere. Bakterier Næringssalter Organiske stoffer Forsurende stoffer Miljøgifter Partikler E.coli Totalt fosfor Fargetall Alkalitet Turbiditet Løst fosfat KOF ph Totalt nitrogen Klassifiseringsgrenser for tilstandsvurdering og egnethetsvurdering er gitt i SFTs veileder Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997). Tidsveid gjennomsnitt I denne undersøkelsen er det brukt tidsveid gjennomsnitt for å angi middelverdien gjennom prøvetakingsperioden. Tidsveid gjennomsnitt (Cm) kan uttrykkes slik: Cm = S (ci ti) / S ti, hvor ci er midlere konsentrasjon mellom to etterfølgende prøvetakinger og ti er antall dager mellom prøvetakingsdatoene og S markerer summen av disse. Tidsveid gjennomsnitt brukes når det er et varierende tidsintervall mellom prøvetakingene.

69 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Metodebeskrivelse ved bestemming av begroingsalger Prøveuttak for analyse av begroingsalger i 2011 ble gjort etter metodikk som beskrevet av Øivind Løvstad, Limno-Consult (Løvstad & Stabell, 1997; Løvstad, 2002; Løvstad & Bjørnskau, 2004). Formålet med prøvetakingen er å dokumentere vannkvaliteten i vassdraget for å kunne si noe om utviklingen av eventuell forurensning over tid. Prøvene ble tatt fra områder i elva med god bevegelse av vannet. For hvert prøvested ble lokaliteten avgrenset til å strekke seg 1-2 m langs elva. Det ble tatt prøver fra steiner i elveløpet Steinene ble løftet opp, og algematerialet ble børstet av og overført til 10 ml reagensrør av plast med propp. På bløtbunnslokaliteter ble algene forsiktig skrapt opp med en fin børste. Til hvert rør ble det tilsatt åtte dråper Lugols løsning med pasteurpipette. Korken ble satt forsiktig på slik at ikke plastrøret skulle sprekke. Det ble ristet godt slik at Lugols løsning blandet seg godt med prøven. Alle prøvene ble mikroskopert med et Nikon TMS omvendtmikroskop og sikker forekomst av de enkelte algeindikatorer ble angitt med ett kryss (x). Sjeldne arter ble følgelig ikke notert. På grunnlag av algeindikatorer i bekken eller elva kan den generelle vannkvalitetstilstand (trofigraden) bestemmes. Den generelle vannkvalitetstilstand ble beregnet ved å summere de observerte algenes indikatorverdi i henhold til Løvstad (1991) modifisert metode (Tabell 18), og deretter ble summen delt på antall indikatorer. Verdien opphøyes til nærmeste hele tall for å få den aktuelle tilstandsklasse. Dette systemet er fosforbasert og i samsvar med SFTs klassifikasjonssystem som anvender fem klasser (SFT, 1997). Generelt er det derfor ofte samsvar mellom SFTs klassifiering og tilstand mhp. begroingsalger. Begroingsalgene kan imidlertid også fange opp forurensninger som ikke så lett måles i tradisjonelle vannprøver. I klarvannssystemer kan tilført løst (biotilgjengelig) fosfor rask tas opp i alger, slik at algesamfunnet kan endres selv om det ikke måles økte fosforkonsentrasjoner i vannet. Videre er biologiske parametre som begroingsalger nyttige i forhold til episodisk forurensning, f.eks. som følge av turistsesongen. Tabell 18. Algenes indikatorverdi i forhold til SFTs klassifiseringssystem for ferskvann (Løvstad, 1991) Blågrønnalger Indikatorverdi Kiselalger Indikatorverdi Gloeocapsa 1 Didymosphaenia geminata 1 Nostoc 1 Eunotia 1 Stigonema mamillosum 1 Tabellaria flocculosa 1.5 Calothrix 1 Achnanthes 2 Tolypothrix 1 Cymbella 2 Phormidium 4.5 Ceratoneis arcus 2.5 Oscillatoria 4.5 Fragilaria 3 Spirulina 5 Synedra (- S. ulna) 3 Anabaena constricta 5 Meridion circulare 3* *5 sammen med bare Surirella og/eller Navicula Diatoma vulgare 3 Pinnularia 3.5 Gomphonema 3.5 Cocconeis 3.5 Synedra ulna 4.5 Melosira varians 4.5 Surirella 5 Navicula 5 Nitzschia 5

70 70 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Man kan forvente varierende vannkvalitet (innen visse grenser) både fra år til år og gjennom året på de ulike stasjonene. Vannkvaliteten og økologisk status kan deles inn i 5 klasser: Klasse 1. Meget god. (<3 μg TP-P/l, TP = totalfosfor). TN < 160 Moderate mengder med rentvannsindikatorer (kiselalger, blågrønnalger og grønnalger) Klasse 2. God. (3-6 μg TP-P/l μg TN-N/l) Masseforekomst av blågrønnalger (for eksempel Stigonema, Tolypothrix og Schizothrix) og kiselalger (spesielt Tabellaria) kan forekomme (noen ganger fullstendig tilgroing av elvebunnen). Ofte stort biomangfold med mange rentvannsarter. Klasse 3. Moderat god. (6 12,5 μg TP-P/l). Stor fare for masseforekomst av kiselager og trådformige grønnalger (se også klasse 2). Ofte stort biomangfold med mange rentvannsarter og tolerante arter. Vannkvalitet klasse 3 vil representere en moderat økologisk status, men vannkvaliteten medfører spesielt stor risiko for uheldig vekst av kiselalger og trådformige grønnalger. Rentvannsindikatorer av blågrønnalgene vil kunne bli utkonkurrert øverst i klasse 3. Klasse 4. Dårlig. (12,5 25 μg TP-P/l). Ofte stort mangfold av alger, dersom fysisk kompleksitet (høy habitat-kompleksitet) i elveløpet (Steinet bunnsubstrat, strykpartier, innbuktninger osv.). Slimaktig biofilm av blågrønnalger (av typen Phormidium/Oscillatoria) og kiselalger kan oppstå (uønskede alger). Synkende biomangfold. Klasse 5. Meget dårlig. (> 25 μg TP-P/l). Slimaktig biofilm av blågrønnalger og kiselalger.

71 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER 2012 Nore og Uvdal: Uvdalselva E. coli Total Total v/ Bjønno (RN5) Colilert fosfor nitrogen Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Løst fosfor Andel løst fosfor Prøvedato Ant. / 100 m μg P/l μg N/l FNU mg C/l mg Pt/l mg Ca/l µg P/l ,2 1,37 7,3 9 6,3 <3 0, , ,3 2,96 7,3 21 3,7 <3 0, ,2 55 0,2 2,8 7,6 19 4,0 3,3 0, Middelverdi 2 4, ,2 2,4 7,4 16 4,7 3,3 0,7 Maks. verdi 6 5, ,3 3,0 7,6 21 6,3 3,3 0,8 Min. verdi 0 3,9 55 0,2 1,4 7,3 9 3,7 3,3 0,6 90-persentil 5 Uvdalselva E. coli Total Total Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Løst fosfor Andel løst fosfor v/grønneflata (RN5) Colilert fosfor nitrogen Prøvedato Ant. / 100 m μg P/l μg N/l FNU mg C/l mg Pt/l mg Ca/l µg P/l ,2 1,5 6,9 9 0,2 <3 0, < ,3 3 6,9 19 2,8 <3 1, , ,2 2,3 7,1 16 2,7 <3,0 0, Middelverdi ,2 2,3 7,0 15 1,9 <3 0,7 Maks. verdi 4 5, ,3 3,0 7,1 19 2,8 <3 1,0 Min. verdi ,2 1,5 6,9 9 0,2 <3 0,6 90-persentil 3 Fønnebøfjorden, E. coli Total Total Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Løst fosfor Andel løst fosfor nedre (LN5) Colilert fosfor nitrogen Prøvedato Ant. / 100 m μg P/l μg N/l FNU mg C/l mg Pt/l mg Ca/l µg P/l < ,2 1,87 6,6 12 <2 <3 0, , ,6 3,24 6,3 24 2,1 <3 0, , ,60 2,1 6,8 13 1,5 <3 0, Middelverdi 5 5, ,5 2,4 6,6 16 1,8 <3 0,6 Maks. verdi 6 6, ,6 3,2 6,8 24 2,1 <3 0,9 Min. verdi 3 3, ,2 1,9 6,3 12 1,5 <3 0,5 90-persentil 6 E. coli Total Total Tunhovdfjorden (LN5) Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Løst fosfor Andel løst fosfor Colilert fosfor nitrogen Prøvedato Ant. / 100 m μg P/l μg N/l FNU mg C/l mg Pt/l mg Ca/l µg P/l < ,2 1,7 6,9 12 2,8 <3 0, < ,5 2,48 6,8 11 2,4 <3 0, , ,20 1,7 7,1 11 2,0 3,3 0, Middelverdi 0 5, ,3 2,0 6,9 11 2,4 3,1 0,7 Maks. verdi 0 8, ,5 2,5 7,1 12 2,8 3,3 0,9 Min. verdi 0 3, ,2 1,7 6,8 11 2,0 3 0,4 90-persentil 0

72 72 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 E. coli Total Total Kravikfjorden (LN5) Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Løst fosfor Andel løst fosfor Colilert fosfor nitrogen Prøvedato Ant. / 100 m μg P/l μg N/l FNU mg C/l mg Pt/l mg Ca/l µg P/l ,2 1,8 6,8 12 2,5 <3 0, <1 < ,4 2,58 6,7 13 2,4 <3 1, , ,4 2,1 6,9 15 1,9 4,2 0, Middelverdi 2 6, ,3 2,2 6,8 13 2,3 3,4 0,7 Maks. verdi 2 9, ,4 2,6 6,9 15 2,5 4,2 1,0 Min. verdi ,2 1,8 6,7 12 1,9 3 0,4 90-persentil 2 Rollag: E. coli Total Total Ødegården (LN5) Turbiditet KOF ph Fargetall Kalsium Løst fosfor Andel løst fosfor Colilert fosfor nitrogen Prøvedato Ant. / 100 m μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg Ca/l µg P/l , ,1 3,7 6, ,1 5,4 6, , ,3 8,1 5, , ,4 8,2 6, , ,3 KOF ikke utført 6, Mangler? Middelverdi 154 8, ,3 6,4 6,3 54 Maks. verdi , ,4 8,2 6,5 68 Min. verdi 0 4, ,1 3,7 5, persentil 434 E. coli Total Total Fossan (RN5) Turbiditet KOF ph Fargetall Kalsium Løst fosfor Andel løst fosfor Colilert fosfor nitrogen Prøvedato Ant. / 100 m μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg Ca/l µg P/l , ,12 1,7 6, ,12 2,6 6, , ,2 3,6 6, , ,4 3,1 6, , ,2 ørt pga kun flasker 6, Mangler? Middelverdi 34 7, ,2 2,8 6,8 18 Maks. verdi , ,4 3,6 6,9 22 Min. verdi 0 3, ,1 1,7 6, persentil 88

73 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Flesberg: Lampeland (RN3) E. coli Total Total Colilert fosfor nitrogen Turbiditet KOF ph Fargetall Prøvedato Ant. / 100 m μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l Mangler? , ,3 3,4 6, , ,36 3,7 6, , ,4 3,3 6, ,46 3,6 6, Mangler? Middelverdi 97 6, ,4 3,5 6,8 22 Maks. verdi 380 9, ,5 3,7 6,9 27 Min. verdi ,30 3,3 6, persentil 296 Svene (RN3) E. coli Total Total Colilert fosfor nitrogen Turbiditet KOF ph Fargetall Prøvedato Ant. / 100 m μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l Mangler? ,18 3, ,31 4,2 6, , ,4 2,9 6, ,60 3,8 6, Mangler? Middelverdi 46 8, ,6 3,6 6,8 24 Maks. verdi , ,6 4,2 7,0 29 Min. verdi ,18 2,9 6, persentil 120 Kongsberg: E. coli Total Total Pikerfoss (RN3) Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Løst fosfor Andel løst fosfor Colilert fosfor nitrogen Prøvedato Ant. / 100 m μg P/l μg N/l FNU mg C/l mg Pt/l mg/l µg P/l , ,26 3 6, , , ,43 2,4 6, , ,52 3,6 6, , , ,49 3,1 6, , ,1 7,4 6, , , ,47 3,3 6, , , ,67 4,2 6, ,23 Middelverdi 99 5, ,1 3,9 6, Maks. verdi , ,1 7,4 6,7 71 2,28 Min. verdi 7 3, ,26 2,4 6,6 18 1,76 90-persentil 245

74 74 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Oppstrøms E. coli Total Total Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Løst fosfor Andel løst fosfor Sellikdalen (RN3) Colilert fosfor nitrogen Prøvedato Ant. / 100 m μg P/l μg N/l FNU mg C/l mg Pt/l mg/l µg P/l ,27 3,1 6, , , ,49 3,1 6,7 25 2, , ,51 3,7 6, , , ,62 3 6,7 23 2, ,5 7,9 6, , , ,47 3,5 6, , , ,9 4,4 6, ,3 Middelverdi 424 7, ,4 4,1 6, Maks. verdi , ,5 7,9 6,7 75 2,6 Min. verdi 50 < 2, ,27 3,0 6,4 20 1,84 90-persentil 948 Nedstrøms E. coli Total Total Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Løst fosfor Andel løst fosfor Sellikdalen (RN3) Colilert fosfor nitrogen Prøvedato Ant. / 100 m μg P/l μg N/l FNU mg C/l mg Pt/l mg/l µg P/l , ,3 3 6, , , ,69 3,1 6, , , ,57 3,7 6, , , ,53 3,2 6,7 22 2, ,3 7,4 6, , , ,53 3,6 6, , , ,88 4,5 6, ,39 Middelverdi 495 7, ,7 4,1 6, Maks. verdi , ,3 7,4 6,7 71 2,82 Min. verdi 40 4, ,30 3,0 6,3 22 1,83 90-persentil 1128 E. coli Total Total Skollenborg (RN3) Turbiditet KOF/TOC ph Fargetall Kalsium Løst fosfor Andel løst fosfor Colilert fosfor nitrogen Prøvedato Ant. / 100 m μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l µg P/l , ,59 3 6, , , ,5 3 6, , ,56 3,8 6, , , ,58 3,2 6, , ,4 7,3 6, , , ,54 3,5 6, , , ,1 3,9 6, ,34 Middelverdi 601 8, ,6 4,0 6, Maks. verdi , ,4 7,3 6,7 51 2,8 Min. verdi 116 4, ,50 3,0 6,4 20 1,87 90-persentil 1265 E. coli Total Total Hvittingfoss (RN3) Turbiditet KOF/TOC ph Fargetall Kalsium Løst fosfor Andel løst fosfor Colilert fosfor nitrogen Prøvedato Ant. / 100 m μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l µg P/l , ,37 3 6, , , ,61 3,1 6, , ,88 4 6, , , ,74 3,1 6, , ,8 6 6, , , ,3 4,2 6, , ,3 6, ,06 Middelverdi , ,7 4,0 6, Maks. verdi , ,0 6,0 6,9 63 3,06 Min. verdi 62 4, ,37 3,0 6,6 20 2,26 90-persentil 934

75 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Lardal: E. coli Total Total Brufoss (RN3) Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Løst fosfor Andel løst fosfor Colilert fosfor nitrogen Prøvedato Ant. / 100 m μg P/l μg N/l FNU mg C/l mg Pt/l mg/l µg P/l ,59 3,1 6,4 20 3, ,8 3,8 6,4 25 2, ,9 4,4 6,6 33 2, , ,8 3,8 6,8 20 2, , ,20 9,1 6,5 49 2, , ,40 7,3 6,5 30 2,66 Middelverdi ,4 5,3 6, Maks. verdi , ,2 9,1 6,8 49 3,03 Min. verdi ,59 3,1 6,4 20 2,45 90-persentil 1160 E. coli Total Total Gåserud bru (RN3) Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Løst fosfor Andel løst fosfor Colilert fosfor nitrogen Prøvedato Ant. / 100 m μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l µg P/l ,00 3,8 6,5 24 2, < ,99 4,3 6,5 32 2, <10 4, ,8 3,8 6,6 20 2, ,1 6,4 60 3, , ,1 6,8 6,5 33 2,65 Middelverdi , ,6 6, Maks. verdi ,1 6,6 60 3,22 Min. verdi <10 < ,83 3,8 6,4 20 2,59 90-persentil 740 Larvik: E. coli Total Total Holmfoss (RN3) Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Løst fosfor Andel løst fosfor Colilert fosfor nitrogen Prøvedato Ant. / 100 m μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l µg P/l ,6 2,9 6,5 19 3, < ,5 4 6,5 27 2, ,3 4,2 6,5 33 2, , ,8 3,7 6,6 20 2, , ,8 6,3 6,5 40 2, , ,9 8,6 6,5 41 2,52 Middelverdi 131 9, ,6 5,0 6, Maks. verdi , ,8 8,6 6,6 81 3,25 Min. verdi ,60 2,9 6,5 19 2,52 90-persentil 276

76 76 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 E. coli Total Total Bommestad (RN3) Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Løst fosfor Andel løst fosfor Colilert fosfor nitrogen Prøvedato Ant. / 100 m μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l µg P/l < ,3 2,9 6,4 20 3, < ,2 4,9 6,6 28 2, ,9 4,3 6,6 32 2, <10 4, ,0 3,7 7,0 20 2, , ,1 5,8 6,5 41 2, , ,2 7,0 6,5 36 2,75 Middelverdi ,5 4,8 6, Maks. verdi , ,2 7,0 7,0 41 3,61 Min. verdi ,00 2,9 6,4 20 2,6 90-persentil 175 E. coli Total Total Gloppe bru (RN3) Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Løst fosfor Andel løst fosfor Colilert fosfor nitrogen Prøvedato Ant. / 100 m μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l µg P/l ,3 3 6,5 28 3, ,7 4,2 6,6 29 2, < ,5 6,6 32 2, <10 3, ,8 3,6 6,6 20 2, , ,80 6,0 6,5 41 2, <10 11, ,6 7,5 6,6 31 2,76 Middelverdi ,4 4,8 6, Maks. verdi , ,6 7,5 6,6 41 3,66 Min. verdi ,84 3,0 6,5 20 2,75 90-persentil 286

77 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 VEDLEGG 3: FIGURER OVER ÅRSUTVIKLING Figur 15. Tidsutvikling på prøvestasjonen Bjønno i Nore og Uvdal kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter. Det ble kun tatt en prøve i 2009.

78 78 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 16. Tidsutvikling på prøvestasjonen Grønneflata fylling i Nore og Uvdal kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter. Det ble kun tatt en prøve i 2009.

79 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012

80 80 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 17. Tidsutvikling på prøvestasjonen Fønnebøfjorden i Nore og Uvdal kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter. Det ble kun tatt en prøve i 2009.

81 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 18. Tidsutvikling på prøvestasjonen Tunhovdfjorden i Nore og Uvdal kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter. Det ble kun tatt en prøve i 2009.

82 82 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 19. Tidsutvikling på prøvestasjonen Kravikfjorden i Nore og Uvdal kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter. Merk, det er kun tatt en prøve i 2009.

83 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 20. Tidsutvikling på prøvestasjonen Ødegården i Rollag kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

84 84 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 21. Tidsutvikling på prøvestasjonen Fossan i Rollag kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

85 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 22. Tidsutvikling på prøvestasjonen Lampeland i Flesberg kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

86 86 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 23. Tidsutvikling på prøvestasjonen Svene renseanlegg i Flesberg kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

87 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 24. Tidsutvikling på prøvestasjonen Pikerfoss i Kongsberg kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter. For år hvor kun tidsveid snitt er oppgitt, er data hentet fra Fylkesmannens miljøvernavdeling (2000).

88 88 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 25. Tidsutvikling på prøvestasjonen oppstrøms Sellikdalen renseanlegg i Kongsberg kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

89 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 26. Tidsutvikling på prøvestasjonen nedstrøms Sellikdalen renseanlegg i Kongsberg kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

90 TKB (ant./100 ml) 90 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Maks Tidsveid snitt Min. Figur 27. Tidsutvikling på prøvestasjonen Skollenborg i Kongsberg kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter

91 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012

92 92 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 29. Tidsutvikling på prøvestasjonen Brufoss i Lardal kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

93 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 30. Tidsutvikling på prøvestasjonen Gåserud bru i Lardal kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

94 94 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 31. Tidsutvikling på prøvestasjonen Holmfoss i Larvik kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

95 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 32. Tidsutvikling på prøvestasjonen Bommestad i Larvik kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

96 96 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Figur 33. Tidsutvikling på prøvestasjonen Gloppe bru i Larvik kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

97 1-97 VEDLEGG 4: ANALYSERESULTATER SIDEVASSDRAG 2012 Nore og Uvdal kommune Total Andel løst Smådølsåi, RN7 E. coli Total fosfor Løst fosfat Turbiditet TOC ph klorofyll a Fargetall Kalsium nitrogen fosfat Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l % <1 4 <3, ,3 2,5 6,8 19 2, ,5 <3, ,3 3,8 6,8 30 < ,5 <3, ,3 3,9 6,8 30 1,7 67 Gjennomsnitt 5 4,0 < ,3 3,4 6,8 26 2,15 76 Maks. verdi 9 4, ,3 3,9 6,8 30 2,6 86 Min. verdi 0 3,5 0, ,3 2,5 6,8 19 1, persentil 8,1 Total Andel løst Juvsåi, RN5 E. coli Total fosfor Løst fosfor Turbiditet TOC ph klorofyll a Fargetall Kalsium nitrogen fosfat Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l % <1 <3,0 <3, ,1 1,7 6,7 13 2, <1 <3,0 <3, ,2 3,0 6,8 21 < ,7 <3, ,3 2,8 6,9 23 1,5 64 Gjennomsnitt 5,7 3,6 < ,2 2,5 6, Maks. verdi 15 4, ,3 3,0 6,9 23 2,5 100 Min. verdi 1 3 0, ,1 1,7 6,7 13 1, persentil 15 Rollag kommune Svartlivegen 1, RN9 E. coli Total fosfor Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l #REF! , ,8 #REF! Gjennomsnitt 0 5,9 90-persentil 0 Svartlivegen 2, RN9 E. coli Total fosfor Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l #REF! , ,9 #REF! Gjennomsnitt 1 6,1 90-persentil 1

98 98 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Persbuåa, RN9 E. coli Total fosfor Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l , ,4 #REF! Gjennomsnitt 2 6,5 90-persentil 3 Sundtjernåa, RN9 E. coli Total fosfor Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l , ,3 Gjennomsnitt 1 6,7 90-persentil 2 Myrefjell, RN9 E. coli Total fosfor Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l , ,3 #REF! Gjennomsnitt 5 8,3 90-persentil 9 Sagstuåa, RN9 E. coli Total fosfor Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l , ,6 #REF! Gjennomsnitt 1 6,7 90-persentil 1 Rambøll

99 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Flesberg kommune Lyngdalselva 1, RN3 E. coli Total fosfor Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l , ,7 #REF! Gjennomsnitt 2 13,9 90-persentil 3 Lyngdalselva 2, RN9 E. coli Total fosfor Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l #REF! ,2 #REF! Gjennomsnitt 6 12,6 90-persentil 10 Holmevatnet innløp, RN9 E. coli Total fosfor Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l , ,6 #REF! Gjennomsnitt 1 11,3 90-persentil 1 Ådalselva, RN9 E. coli Total fosfor Løst fosfat Total Andel løst Turbiditet TOC ph klorofyll a Fargetall Kalsium nitrogen fosfat Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l % μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l % , ,62 6,6 6, , , ,2 11,4 5, ,51 #REF! Gjennomsnitt 186 8, ,91 9,0 5,8 90 1,45 90-persentil 329 Rambøll

100 100 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Kongsberg kommune Jondalselva nedstrøms, RN9 E. coli Total fosfor Løst fosfat Total nitrogen Turbiditet TOC ph klorofyll afargetall Kalsium Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l % , ,69 6,7 6,8 70 5, , ,4 9,3 6, ,78 Gjennomsnitt 53,5 7, ,05 8,0 6,8 86 5,18 90-persentil 88 Andel løst fosfat Dalselva oppstrøms, RN3 E. coli Total fosfor Løst fosfat Total nitrogen Turbiditet TOC ph klorofyll afargetall Kalsium Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l % , ,75 6,6 6, , , ,8 9,6 6, ,09 Gjennomsnitt 41,5 7, ,28 8,1 6,9 85 5,54 90-persentil 71,5 Andel løst fosfat Dalselva nedstrøms, RN3 E. coli Total fosfor Løst fosfat Total nitrogen Turbiditet TOC ph klorofyll afargetall Kalsium Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l % , ,5 6,1 6, , , ,6 7,8 6,2 71 1,72 Gjennomsnitt 44,5 7, ,05 7,0 6,3 62 1,73 90-persentil 68,9 Andel løst fosfat Kobberbergselva oppstrøms, RN E. coli Total fosfor Løst fosfat Total nitrogen Turbiditet TOC ph klorofyll afargetall Kalsium Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l % , ,76 5,9 6, , , ,6 8 6, Gjennomsnitt 20,5 5, ,18 7,0 6,3 61 2,12 90-persentil 36,9 Andel løst fosfat Kobberbergselva nedstrøms, RN E. coli Total fosfor Løst fosfat Total nitrogen Turbiditet TOC ph klorofyll afargetall Kalsium Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l % , ,43 4,3 7, , , ,9 7,4 7, ,4 Gjennomsnitt 38 6, ,67 5,9 7, ,85 90-persentil 57,2 Andel løst fosfat Rambøll

101 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Spitenevja, RN9 E. coli Total fosfor Løst fosfat Total nitrogen Turbiditet TOC ph klorofyll afargetall Kalsium Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % ,9 4, ,0 6, , ,0 6, , Gjennomsnitt 190,6 11,0 6,1 56,3 Maks. verdi ,3 59,4 Min. verdi 17 6,9 4,1 52,3 90-persentil 353,2 Andel løst fosfat Landemosletta, RN2 E. coli Total fosfor Løst fosfat Total nitrogen Turbiditet TOC ph klorofyll afargetall Kalsium Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % ,0 6, , , > Gjennomsnitt 73 43, Maks. verdi Min. verdi 14 19,0 6, persentil 119 Andel løst fosfat Øyenlågen innløp, RN2 E. coli Total fosfor Løst fosfat Total nitrogen Turbiditet TOC ph klorofyll afargetall Kalsium Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % ,0 2, ,6 2, , ,0 2, , Gjennomsnitt ,7 3,6 25 Maks. verdi ,4 37 Min. verdi 14 7,6 2, persentil 906 Andel løst fosfat Kjørstadelva nedstrøms, RN9 E. coli Total fosfor Løst fosfat Total nitrogen Turbiditet TOC ph klorofyll afargetall Kalsium Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % ,2 2, ,5 2, ,4 3, ,3 2, ,7 6, Gjennomsnitt 41 4,8 3,5 73 Maks. verdi 102 8,7 6,3 82 Min. verdi 4 3,2 2, persentil 80,4 Andel løst fosfat Rambøll

102 102 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Evju Hostvedt, RN9 E. coli Total fosfor Løst fosfat Total nitrogen Turbiditet TOC ph klorofyll afargetall Kalsium Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % , ,4 3, , > Gjennomsnitt , Maks. verdi Min. verdi 50 7,4 3, persentil 170 Andel løst fosfat Lie Hellingene 1 (nordre), RN9 E. coli Total fosfor Løst fosfat Total nitrogen Turbiditet TOC ph klorofyll afargetall Kalsium Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % ,0 7, ,0 8, , Gjennomsnitt ,0 9,2 32 Maks. verdi Min. verdi 88 16,0 7, persentil 651 Andel løst fosfat Lie Hellingene 2, RN9 E. coli Total fosfor Løst fosfat Total nitrogen Turbiditet TOC ph klorofyll afargetall Kalsium Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % ,0 5, ,0 6, , ,0 6, Gjennomsnitt , Maks. verdi Min. verdi 41 9,0 5, persentil 410 Andel løst fosfat Prestegårdsevja Efteløt, RN9 E. coli Total fosfor Løst fosfat Total nitrogen Turbiditet TOC ph klorofyll afargetall Kalsium Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % ,0 6, , ,0 9, Gjennomsnitt 48 31,8 12,1 44 Maks. verdi ,0 55 Min. verdi 5 15,0 6, persentil 106 Andel løst fosfat Rambøll

103 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Stølelva, Passebekk, RN3 E. coli Total fosfor Løst fosfat Total nitrogen Turbiditet TOC ph klorofyll afargetall Kalsium Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % ,7 3, , ,7 3, ,3 3, , Gjennomsnitt 9 5,7 3,5 62 Maks. verdi ,7 67 Min. verdi 0 4,7 3, persentil 16 Andel løst fosfat Gravdalsbekken, RN3 E. coli Total fosfor Løst fosfat Total nitrogen Turbiditet TOC ph klorofyll afargetall Kalsium Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % ,0 5, ,0 4, , ,6 2, , Gjennomsnitt , Maks. verdi ,5 55 Min. verdi 16 7,6 2, persentil 1078 Andel løst fosfat Rambøll

104 104 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 VEDLEGG 5: ANALYSERESULTATER SIDEVASSDRAG LARVIK Larvik 2006 Virgenesbekken E. coli Total fosfor Løst fosfat Andel løst Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % ,0 8, , ,5 2, Gjennomsnitt ,8 9,2 54 Maks. verdi ,1 67 Min. verdi 15 7,5 2, persentil 1062 Haugselva E. coli Total fosfor Løst fosfat Andel løst Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % , , ,0 2, Gjennomsnitt ,7 8,8 45 Maks. verdi ,0 64 Min. verdi 39 9,0 2, persentil 1186 Rimstadelva E. coli Total fosfor Løst fosfat Andel løst Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % , , Gjennomsnitt ,9 48 Maks. verdi Min. verdi , persentil 1920 Neselva E. coli Total fosfor Løst fosfat Andel løst Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % ,0 5, > ,0 14, Gjennomsnitt > Maks. verdi > Min. verdi ,0 5, persentil > 1956 Rambøll

105 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Gylna E. coli Total fosfor Løst fosfat Andel løst Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % , , , Gjennomsnitt ,7 39 Maks. verdi ,1 41 Min. verdi , persentil 116 Åsrumvassdraget E. coli Total fosfor Løst fosfat Andel løst Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % ,0 4, ,0 4, ,0 5, Gjennomsnitt ,7 4,8 37 Maks. verdi ,0 5,5 44 Min. verdi 2 9,0 4, persentil 441 Hagtvedtbekken E. coli Total fosfor Løst fosfat Andel løst Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % ,0 1, Gjennomsnitt Maks. verdi Min. verdi 84 18,0 1, persentil 158 Møllestubekken E. coli Total fosfor Løst fosfat Andel løst Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % , Gjennomsnitt Maks. verdi Min. verdi , persentil 186 Rauanbekken E. coli Total fosfor Løst fosfat Andel løst Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % Gjennomsnitt Maks. verdi Min. verdi persentil 2074 Rambøll

106 106 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Larvik 2007 Haugselva E. coli Total fosfor Løst fosfat Andel løst Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % ,0 2, , ,5 3, Gjennomsnitt ,8 4, persentil 162 Rimstadelva E. coli Total fosfor Løst fosfat Andel løst Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % ,0 4, ,0 4, Gjennomsnitt , persentil 230 Neselva E. coli Total fosfor Løst fosfat Andel løst Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % > , , Gjennomsnitt , persentil 567 Gylna E. coli Total fosfor Løst fosfat Andel løst Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % , , Gjennomsnitt , persentil 445 Åsrumvassdraget E. coli Total fosfor Løst fosfat Andel løst Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % ,0 4, , ,0 6, Gjennomsnitt 63 17,0 6, persentil 139 Rambøll

107 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Hagtvedtbekken E. coli Total fosfor Løst fosfat Andel løst Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % , , Gjennomsnitt , persentil 330 Ulvedalsbekken E. coli Total fosfor Løst fosfat Andel løst Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % > Gjennomsnitt > persentil > 1514 Rauanbekken E. coli Total fosfor Løst fosfat Andel løst Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg P/l % Gjennomsnitt persentil 751 Rambøll

108 Dato VEDLEGG 6: ANALYSERESULTATER BEGROINGSALGER STASJON: Uvdalselva v/bjønno Uvdalselva v/grønneflåta Tunnhovdfjorden utløp Fønnebøfjorden utløp Kravikfjorden utløp Fossan Lampeland Svene Piker-foss Sellikdalen (v. RA) Labro/Skollenborg Hvitting-foss Brufoss Gåserud Holmfoss Bommestad Gloppe Ødegården BLÅGRØNNALGER (BG): Rentvannsarter x x x x x Trådformige BG (matter) x x x x x x Stigonema x x x x x x x x x x x x x x x x x Calothrix x x x x x Schizothrix x xx x x x x x x x x x x x x Tolypothrix x x Phormidium x x x xx x x x x x xx x x KISELALGER Rentvannsarter x x x x x x x x x x x x x x x x x x Didymosphaenia geminata x x x Eunotia spp. x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Frustulia rhomboides x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Tabellaria flocculosa x x x x x x x x x x x x x x x xx xx xx x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x xx x x x x x x x x x x x x x Achnanthes spp. x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Fragilaria Synedra spp. x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Ceratoneis arcus x x x x x x x x x x x x x x x Cocconeis sp. x x Cymbella spp. x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Pinnularia x x x x x x x x x Gomphonema 1. Små celler x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Gomphonema 2. Store celler x x x x x x x x x x x x x x x x x Synedra ulna x x Fragilaria ulna x x x x x x x Surirella (store) x x x x Navicula x x x x ANDRE Desmidiaceer x x x x x x x x x x x Oedogonium x x x x Microspora x x Spirogyra x x x x x Zygnema xx x x xx x x xx x x x x Meugeotia x x x x x x x x x x x x x Bulbochaete xx x x x x xx x Batrachospermum xx x x Chladophora x Hydrurus x Draparnaldia x Mye slam x x x x Lite alger x KLASSE (foreløpig)

109 1-109 VEDLEGG 7: VANNTYPER Tabellene under viser en oversikt over vanntypene som er benyttet i rapporten ved klassifisering av vannforekomstene. I enkelte tilfeller er det benyttet en annen vanntype enn den vanntypen som opplysningene i Vann-nett antyder at skal benyttes. Disse er merket med lilla skriftfarge i tabellene, og en forklaring er gitt i kommentarfeltet. Analyseresultatene det henvises til kan finnes i tabell i vedlegg 8. Numedalslågen Prøvepunkt VannforekomstkodHøyderegion Størrelse km Kategorisering fra Vann- Vanntype nr. Vanntype Avvik/kommentarer Uvdalselva v/ Bjønno R Middels ( kalkfattig, klar 9 eller 10 RN5 Fargetall er litt for høyt i 2011 ifht vanntype 9 Uvdalselva v/grøneflata R Middels ( kalkfattig, klar 9 RN5 Fønnebøfjorden, nedre L Middels ( ,5-5 kalkfattig, klar 12 LN5 Tunhovfjorden L Middels ( kalkfattig, klar 17 LN5 Type 12 og 17 har fått samme typenr i veilder Kravikfjorden L Middels ( ,5-5 svært kalkfattig, klar 12 LN5 Ødegården R Middels ( kalkfattig, klar 10 RN9 Er registert som klar i Vannett men resultater tilsier humøs. Er derfor endret til vanntype 10 fra vanntype 9 Fossan R Middels ( kalkfattig,klar 9 RN5 Lampeland R Lavland < kalkfattig, humøs ingen vanntype passer RN3 Nærmeste RN-type i hht opplysninger i Vann-nett er RN3. Svene R Lavland < kalkfattig, humøs ingen vanntype passer RN3 Nærmeste RN-type i hht opplysninger i Vann-nett er RN3. Pikerfoss R Lavland <200 >1000 Kalkattig klar 6 RN3 Analyseresultat viser fargetall tilsvarende humøs vanntype (tilsvarende type 6). Nærmeste RN-vanntype er RN3 Oppstrøms Sellikdalen R Lavland <200 >1000 kalkfattig, klar 6 RN3 Analyseresultat viser fargetall tilsvarende humøs vanntype (tilsvarende type 6). Nærmeste RN-vanntype er RN3 Nedstrøms Sellikdalen R Lavland <200 >1000 kalkfattig, klar 6 RN3 Analyseresultat viser fargetall tilsvarende humøs vanntype (tilsvarende type 6). Nærmeste RN-vanntype er RN3 Skollenborg R Lavland <200 >1000 kalkfattig, klar 6 RN3 Analyseresultat viser fargetall tilsvarende humøs vanntype (tilsvarende type 6). Nærmeste RN-vanntype er RN3 Hvittingfoss R Lavland <200 >1000 kalkfattig, klar 6 RN3 Analyseresultat viser fargetall tilsvarende humøs vanntype (tilsvarende type 6). Nærmeste RN-vanntype er RN3 Brufoss R Lavland <200 >1000 kalkfattig, humøs ingen vanntype passer RN3 Nærmeste vanntype blir RN3 - små, kalkfattig, humøs Gåserud bru R Lavland <200 >1000 kalkfattig, humøs ingen vanntype passer RN3 Nærmeste vanntype blir RN3 - små, kalkfattig, humøs Holmfoss R Lavland <200 >1000 kalkfattig, humøs ingen vanntype passer RN3 Nærmeste vanntype blir RN3 - små, kalkfattig, humøs Bommestad R Lavland <200 >1000 kalkfattig, humøs ingen vanntype passer RN3 Nærmeste vanntype blir RN3 - små, kalkfattig, humøs Gloppe bru R Lavland <200 >1000 kalkfattig, humøs ingen vanntype passer RN3 Nærmeste vanntype blir RN3 - små, kalkfattig, humøs

110 110 (112) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2012 Sidevassdrag Prøvepunkt VannforekomstkodHøyderegion Størrelse km Kategorisering fra Vann- Vanntype nr. Vanntype Avvik/kommentarer Smådølsåi (øvre) R Fjell (>800) kalkfattig, klar 16 RN7 Er registrert i høyderegion middels i Vann-nett Juvsåi R Middels ( kalkfattig, klar 9 RN5 Registrert som Eidsåi i Vann-nett Svartlivegen R Middels ( kalkfattig, humøs 10 RN9 Registrert som Hekanåe i Vann-nett Svartlivegen R Middels ( <10 kalkfattig, humøs 10 RN9 Registrert som Hekanåe bekkefelt i Vann-nett Persbuåa R Middels ( <10 kalkfattig, humøs 10 RN9 Registrert som Årsetåe (Persbuåe) i Vann-nett Sundtjernåa R Middels ( kalkfattig, humøs 10 RN9 Registrert som Medåe øvre i Vann-nett. Prøvepunktet ligg langt opp i vassdraget Myrefjell R Middels ( <10 kalkfattig, humøs 10 RN9 Registrert som Skjerbrekka i Vann-nett Sagstuåa R Middels ( <10 kalkfattig, humøs 10 RN9 Registrert som Skjerbrekka i Vann-nett Lyngdalselva R Lavland < kalkfattig, humøs 2 RN3 nedre del (Vatnebrynnvatnet til lågen ved Lampeland)er RN3 Lyngdalselva R Middels ( <10 kalkfattig, humøs 10 RN9 Øvre del (Strandevatnet til Vatnebrynnvatnet) vurderes til RN9 ist for å følge opplysninger i Vann-nett som tilsie Holmevatnet innløp R Middels ( <10 kalkfattig, humøs 10 RN9 Registrert som Hoppestadvatnet bekkefelt i Vann-nett Ådalselva R Middels ( <10 kalkfattig, humøs 10 RN9 Registrert som Beinvassbekken i Vann-nett Jondalselva nedstrøms R Middels ( kalkfattig, humøs 10 RN9 Jondalselva (hovedelva) går ned Jondalen forbi Dunsrud til Lågen, starter ved 400 moh - angitt som høydereg Dalselva oppstrøms R Lavland <200 <10 kalkfattig, humøs 2 RN3 Dalselva nedstrøms R Lavland <200 <10 kalkfattig, humøs 2 RN3 Kobberbergselva oppstr r Lavland < kalkfattig, humøs 2 RN3 Kobberbergselva nedstr R Lavland < kalkfattig, humøs 2 RN3 Kjørstadelva R Middels ( moderat kalkrik, humøs 12 RN9 Vanntype 12 har ingen korresponderende RN-vanntype - foreslår å bruke nr RN9 foreløpig. Spitenevja R Middels ( kalkfattig, humøs 10 RN9 Prøvepunktet ligger langt ned i vassdraget Landemosletta R Lavland <200 <10 kalkfattig, klar 1 RN2 Registrert som Numedalslågen fra Skollenborg til Hvittingfoss bekkefelt øst i Vann-nett Øyenlågen innløp R Lavland <200 <10 kalkfattig, klar 1 RN2 Registrert som Numedalslågen fra Skollenborg til Hvittingfoss bekkefelt øst i Vann-nett Kjørstadelva nedstrøms R Middels ( moderat kalkrik, humøs 12 RN9 Prøvepunkt ligger langt ned i vassdraget. Vanntype 12 har ingen korresponderende RN- vanntype. Benytter RN Evju Hostvedt R Middels ( <10 kalkfattig, humøs 10 RN9 Prøvepunktet ligger langt ned i vassdraget Lie Hellingene R Middels ( <10 kalkfattig, humøs 10 RN9 Prøvepunktet ligger langt ned i vassdraget Lie Hellingene R Middels ( <10 kalkfattig, humøs 10 RN9 Prøvepunktet ligger langt ned i vassdraget Prestegårdsevja Efteløt R Middels ( <10 kalkfattig, humøs 10 RN9 Prøvepunktet ligger langt ned i vassdraget Sending, Bente R Lavland <200 <10 kalkfattig, klar 1 RN2 Støleelva, Passebekk R Lavland < kalkfattig, humøs 2 RN3 Registrert som Støleelva. Gravdalsbekken R Lavland <200 <10 kalkfattig, humøs 2 RN3 Registrert som Numedalslågen fra Moen til Hvittingfoss bekkefelt Goksjø L Lavland <200 0,5-5 moderat kalkrik, humøs 4 LN8 Askjemvatnet L Lavland <200 <0,5 moderat kalkrik, humøs 4 LN8 Herlandselva R Middels ( kalkfattig, humøs 10 RN9 Hemselva R Lavland <200 <10 kalkfattig, humøs 2 RN3 Daleelva R Middels ( kalkfattig, humøs 10 RN9 Garilla R Middels ( <10 kalkfattig, humøs 10 RN9 Svartangdammen L Middels ( ,5-5 kalkfattig, klar 12 LN5 Røsholtelva R Middels ( <10 kalkfattig, humøs 10 RN9 Rambøll

111 1-111 VEDLEGG 8: HUMUS OG KALSIUMMÅLINGER Tabellene viser gjennomsnitt av analyseresultater for kalsium og humus de siste 3 år. Rød tekst indikerer konsentrasjoner som indikerer humøse og kalkrike vanntyper. Tabellen lengst til venstre viser prøvepunkt i Numedalslågen, mens tabellen lengst til høyre viser sidevassdragene. Prøvepunkt snitt kalsium snitt humus Uvdalselva v/ Bjønno 3,9 23 Uvdalselva v/grøneflata 2,3 21 Fønnebøfjorden, nedre 2,0 24 Tunhovfjorden 2,4 15 Kravikfjorden 2,3 20 Ødegården 56 Fossan 28 Lampeland 34 Svene 33 Pikerfoss 2,1 35 Oppstrøms Sellikdalen 2,6 38 Nedstrøms Sellikdalen 2,4 40 Skollenborg 2,2 40 Hvittingfoss 2,6 42 Brufoss 2,7 38 Gåserud bru 2,7 42 Holmfoss 2,7 38 Bommestad 2,9 37 Gloppe bru 2,9 40