Oppdragsgiver. VO Valdres v/ellen Margrethe Stabursvik. Dokument type. Rapport. Dato RAPPORT. og 2012

Transkript

1 Oppdragsgiver VO Valdres v/ellen Margrethe Stabursvik Dokument type Rapport Dato RAPPORT Overvåking og problemkartlegging i VO Valdres 2011 og 2012 Foto 1: Storevatn, Hemsedal kommune,

2 Revisjon 001 Dato Utført av Anette Heggøy Kontrollert av Harriet de Ruiter Godkjent av Per Kristian Røhr Beskrivelse Rapportering og tolking av resultater fra overvåking Ref. AHY Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 1 2. Innledning 2 3. Bakgrunn 2 4. Metode Prøvetakingsprogram og parameterutvalg Begroingsundersøkelser Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Tilstandsklassifisering 7 5. Resultat og diskusjon Strandavatnet og innløp Vangsmjøsa Midtre Syndin og Nordre Syndin Innløp Slidrefjorden og Slidrefjorden Vasetvatnet, Sundheimselva og Strøndafjorden Øyangen, Javneåne, Yddeåne, Heggefjorden, Volbufjorden, Hovsfjorden, Sæbufjorden Helsingvatnet, Storevatnet, Tisleifjorden, Gurisetbekken, Tisleia Fløafjorden, Aurdalsfjorden og Aurdalsåsen 1 og Reina og Begna nedenfor Bagn Innløp Sperillen, Urula, Tossevikelva, Grytelva, Sperillen og Sperillen utløp Konklusjoner Anbefalinger Referanser 30 VEDLEGG Vedlegg 1: Analyseresultater kjemiske og fysiske kvalitetselementer og klorofyll a, 2011 og 2012 Vedlegg 2: Rapport og analyseresultater begroingsalger Vedlegg 3: Prøvetakingspunkt og parameterutvalg Vedlegg 4: Oversikt over påvirkningsfaktorer i Valdres Vannområde (fra Vann-nett) Vedlegg 5: Klassegrenser Vedlegg 6: Generell informasjon om de analyserte parameterne Vassdragsovervåking Valdres VO

4 1. SAMMENDRAG Som et ledd i utarbeidelsen av en lokal tiltaksanalyse for Valdres vannområde, har Rambøll bistått med gjennomføring av begroingsanalyser og sammenstilling og vurdering av vannområdets overvåkingsresultater som er blitt innhentet i løpet av 2011 og Overvåkingsnettet i Valdres vannområde har i perioden bestått av 37 prøvetakingspunkt fordelt på 35 definerte vannforekomster. Begroingsundersøkelser er utført i 2012 ved 19 av disse prøvepunktene (Figur 2). Overvåkingsopplegget i vannområdet har i 2011 og 2012 vært satt opp som et tiltaksovervåkingsprogram og har fokusert hovedsakelig på å kartlegge virkningen av tilførsler av næringsstoffer fra fiskeoppdrett, jordbruk, husdyrhold og spredt avløp på vannkvaliteten i vannforekomstene. Prøver fra stasjoner som ligger i områder som tradisjonelt har vært lite motstandsdyktige i forhold til sur nedbør, har også blitt analysert for ph. Overvåkingsresultatene for Valdres Vannområde 2011 og 2012 viser god og meget god tilstand i mange av vannforekomstene som er undersøkt. Flere av vannforekomstene er imidlertid klassifisert til moderat tilstand (14 av totalt 37 prøvepunkt). Noen av disse er mindre elver med jevnt over god tilstand men med noe høye (og antatt naturlige) TOC verdier som vipper dem ned i tilstandsklasse moderat tilstand (Reina Nore og Søre fjellstølen, Yddeåne og Urula). Mange av de resterende prøvepunkter som er klassifisert til moderat tilstand er typisk plassert i innsjøer i hovedvassdraget. Unntaket er Sæbufjorden som ligger nederst i Øystre Slidre Vassdraget. Ut fra overvåkingsresultatene fra 2011 og 2012 er det denne innsjøen sammen med Strøndafjorden, Fløafjorden og Aurdalsfjorden som ser ut til å ha den dårligste tilstanden med tanke på vannkvalitet i vannområdet. Samtlige av disse innsjøene har (i følge vann-nett) mange påvirkningskilder og blant de viktigste er antakelig vannføringsregulering og fiskeoppdrett, spredt bebyggelse og avrenning fra dyrka mark. De to siste prøvepunktene som er klassifisert til moderat tilstand og som ikke ligger i innsjøer er Reina nedstrøms inntak til kraftstasjonen og Aurdalsåsen 2. Næringsstoffnivåene ved disse prøvepunktene tilsier god tilstand, mens begroingsalgene indikerer moderat tilstand. Årsaken til spriket mellom disse resultatene er ikke kjent, men tidligere undersøkelser har vist lignende tendenser ved oligotrofe fjellokaliteter også andre steder. Det gjøres oppmerksom på at rapporten i all hovedsak fokuserer på selve vannkvaliteten i vassdragene. Det er ikke gjort vurderinger i forhold til konflikten mellom vannkraftutbygging og de resulterende endrede fysiske forhold i vassdragene som påvirker forutsetningene for levedyktige bestander av fisk og bunnfauna. En helhetlig vurdering av vannforekomstenes økologiske tilstand kan først gjøres for vassdragene etter at det også er gjort tilstandsvurderinger på dette området. For det videre overvåkningsarbeidet i Valdres VO anbefales det videre at prøvetakingsprogrammet utvides til også å omfatte kalsium- og humusmålinger i elvene (ikke bare i innsjøene). I tillegg bør antallet prøvetakinger økes og også spres mer utover året. Klassifiseringssystemet som benyttes i tilstandsvurderingene er bygget opp med utgangspunkt i at vannkvaliteten i et vassdrag naturlig varierer en del over et år. For at man skal få et så riktig resultat som mulig ut av tilstandsklassifiseringene, forutsettes det dermed at man innhenter et prøvesett som best mulig representerer sesongvariasjonene i vannforekomstene. 1

5 2. INNLEDNING Som et ledd i utarbeidelsen av en lokal tiltaksanalyse for Valdres vannområde, har Rambøll bistått Vannområde Valdres med innhenting og analyse av begroingsalger og tolking og tilstandsklassifisering av utvalgte vannforekomster i vannområdet. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra begroingsanalysene i 2012, samt gir en sammenstilling, tolkning og tilstandsklassifisering av overvåkingsresultater fra vannområdet i årene 2011 og BAKGRUNN Arbeidet med den lokale tiltaksanalysen inngår i utarbeidelsen av forvaltningsplanen for vannregionene, og er et ledd i gjennomføringen av EUs vanndirektiv (2000/60/EF) i Norge. Iht Forskrift nr 1446 om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), skal tiltaksanalysen finne fram til en kombinasjon av tiltak (et tiltaksprogram) som mest kostnadseffektivt gjør det mulig både å nå og opprettholde miljømålene for alle vannforekomstene. Dette skal gjøres med utgangspunkt i resultater man har fra karakteriserings- og evt. klassifiseringsarbeidet for vannområdet. For overvåkning av generell vannkvalitet og oppfølging av tiltak som gjøres for å bedre vannkvaliteten i et vassdrag, utarbeides det et overvåkingsprogram for vannområdet i form av basisovervåking og tiltaksovervåking. Hvilke parametere som skal overvåkes og til hvilken frekvens er fastsatt i Vannforskriften. Valdres VO Valdres vannområde (VO) tilhører vannregion Vest-Viken og omfatter områder innenfor kommunene Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Sør Aurdal, Etnedal. Nordre Land, Søndre Land, Gran og Jevnaker kommuner i Oppland fylke og Hemsedal, Gol, Flå, Nes og Ringerike kommuner i Buskerud fylke (Figur 1). 2

6 Figur 1: Kart over Valdres vannområde. Vannområdet omfatter Begnavassdraget og Sperillen med hele dens nedbørsfelt og er dermed en del av Drammensvassdraget. Totalt utgjør Valdres VO et areal på 4603 km 2 og strekker seg fra ca moh. til 150 moh. Vannkvalitet og viktigste påvirkninger I følge Vannområdets høringsutkast «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål, Vannområde Valdres av , er miljøtilstanden i vannområdet varierende. Per april 2012 antas det at ca. en fjerdedel av vannforekomstene i vannområdet må vurderes for tiltak for å opprettholde god kjemisk og økologisk tilstand. I følge tidligere overvåkingsdata (hovedvassdraget), lokalkunnskap og ekspertvurderinger (sidevassdrag) ligger hovedutfordringene i hovedvassdraget Begna. Store deler av dette vassdraget har vannkvalitet dårligere enn god. I resten av vannområdet antas vannforekomstene stort sett å ha god tilstand. Hovedbelastningene på vassdragene i Valdres vannområde speiler de viktigste næringene i området; vannkraft, reiseliv, jord- og skogsbruk, og oppdrettsnæring/rakfiskproduksjon. Først og fremst er Begnavassdraget sterkt preget av en omfattende vannkraftutbygging i området. Uttak av vannkraft fører til betydelig redusert vannføring; for lav til at fisk og annet akvatisk liv trives. Blant annet fører reguleringen til tap av gyteområder og redusert tilførsel av nødvendig næring til innsjøene. Videre hindrer installasjonene den naturlige fiskevandringen i vassdragene. Kraftig fluktuerende vannføring påvirker også selve vannkvaliteten i vassdragene. Strandsonene blir mer utsatt for utvasking, noe som fører til økt eutrofiering. Videre gjør den reduserte vannføringen at vannforekomstenes resipientkapasitet reduseres. Utenom vannkraftreguleringen antas det at jord- og skogbruk, fiskeoppdrettsnæring (rakfiskproduksjon) og spredt- og kommunalt avløp fra hytter og fastboende er de viktigste påvirkningsfaktorene på vannkvaliteten til vannforekomstene i Valdres. Enkelte av vannforekomstene i Valdres er også noe påvirket av sur nedbør (Hedalsfjell/Vassfaret). 3

7 Introduksjon av fremmede arter er en annen form for belastning på vannforekomstene som er relativt vanlig i vannområdet. Ørekyt er den mest utbredte av disse men også arter som abbor, sik, regnbueørret, kanadisk bekkerøye og gjedde er eksempler på fremmede arter introdusert til vannforekomstene i vannområdet. De viktigste potensielle påvirkningsfaktorer for de ulike vannforekomstene som inngår i overvåkningsarbeidet som presenteres i denne rapporten er oppsummert i vedlegg 4. Påvirkningsfaktorer for hver av vannforekomstene er også presentert i selve rapporten sammen med resultatene for hvert av prøvepunktene (kapittel 5) 4

8 4. METODE 4.1 Prøvetakingsprogram og parameterutvalg Valg av parametere Overvåkingsopplegget i vannområdet er satt opp som et tiltaksovervåkingsprogram. Ved tiltaksrettet overvåkning baseres parameterutvalget på hvilke hovedutfordringer og viktigste forurensningskilder vannforekomsten er utsatt for. Ser man bort fra de direkte og betydelige effektene av vannkraftutbyggingen på de fysiske leveforholdene til fisk og fauna i vassdragene i Valdres, er det tilførsler av næringsstoffer fra fiskeoppdrett, jordbruk, husdyrhold og spredt avløp som antas å være de viktigste menneskeskapte kildene til forurensning i vannområdet. For å kartlegge effekten av disse utslippene er vannprøvene i dette overvåkingsprogrammet derfor blitt analysert for parametere som brukes til å vurdere tilstanden til en vannforekomst utsatt for eutrofiering; næringsstoffer (Tot.N, Tot.P), organisk innhold (totalt organisk karbon, TOC) og farge. Innsjøene er også analysert for kalsium (Ca). Kalsium benyttes bl.a. til å bestemme hvilken vanntype vannforekomsten tilhører. Prøvene fra stasjonene i områder utsatt for sur nedbør er også analysert for ph. Kravet om god økologisk tilstand fører til krav om overvåkning også av biologiske parametre (bioindikatorer). Valg av bioindikator gjøres etter lignende prinsipper som for de fysisk-kjemiske kvalitetselementene ved at den mest følsomme bioindikatoren for den aktuelle påvirkningstypen benyttes i overvåkningen. For tiltaksovervåkning av hurtigstrømmende, relativt grunne elver som hovedsakelig er utsatt for eutrofiering/organisk belastning, er påvekstalger(begroingsalger) anbefalt som parameter for påvisning av vannkvalitet i en tidlig eutrofieringsfase. Det er derfor blitt tatt ut prøver for begroingsalgeanalyser ved prøvestasjonene som er plassert i elver og bekker i vannområdet. I innsjøene er det analysert for klorofyll a. Dette er en metode for å måle tilstedeværelse av planteplankton (små frittsvevende alger) i innsjøer, og er en av de anbefalte metodikker for overvåking av innsjøer påvirket av eutrofiering. Vedlegg 6 gir en nærmere forklaring på de ulike parameterne som er analysert på og hvilke effekter de har på vannmiljøet i et vassdrag. Prøvetakingsopplegg i 2011 og 2012 Overvåkingsnettet i Valdres vannområde har i 2011 og 2012 bestått av 37 prøvetakingspunkter fordelt på 35 definerte vannforekomster. Begroingsundersøkelser er utført i 2012 ved alle elvevannforekomstene som er overvåket (19 prøvepunkt (røde punkt i Figur 2). Samtlige prøvepunkt i innsjøene er analysert for klorofyll a i både 2011 og I vedlegg 3 gis en oversikt over parameterutvalg for hvert av prøvetakingspunktene i overvåkingsprogrammet. 5

9 Figur 2: Oversiktskart over prøvetakningspunkter i Valdres Vannområde 2011 og Alle punkter er analysert for et utvalg fysisk-kjemiske kvalitetselementer. Svarte punkter er i tillegg analysert for klorlfyll a (planteplankton) og røde punkter er analysert for begroingsalger (mhp eutrofiering). 4.2 Begroingsundersøkelser Prøvetaking Prøvetaking av begroingsalger ble utført 8., 9. og 12. september Prøvetaking og analyser ble utført etter anbefalt metodikk angitt i Veileder 01:2009. Dvs etter metodikk beskrevet av E.A. Lindstrøm (2004); Periphyton investigations in HUMEX Lake Skjervatjern in 1992, og S. Schneider og E.A. Lindstrøm (2011); The periphyton index of trophic status PIT: a new eutrophication metric based on non-diatomaceous benthic algae in Nordic rivers. Både innhenting av prøver og analyser ble utført av Øivind Løvstad fra LimnoConsult. 6

10 4.3 Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Prøvetaking Innhenting av prøver for analyse av fysisk-kjemiske kvalitetselementer ble utført av kommunene i vannområdet. 21 prøvepunkt ble prøvetatt i både 2011 og Ytterligere 16 prøvetakingspunkt ble lagt til prøveprogrammet i Prøvetakingsfrekvensen har variert mellom 1 5 prøvetakinger per år og vært utført i løpet av perioden sent juni til oktober. Prøvetakingen ble organisert og koordinert av vannområdet selv. Analyser Vannområdet bruker Eurofins til vannkjemi-analysene. Laboratoriet er et akkreditert laboratorium og gjennomfører analysene etter anbefalte Norske Standarder. 4.4 Tilstandsklassifisering Resultatene fra overvåkningen i 2011 og 2012 er for de parametere det er mulig (fosfor, nitrogen, ph, klorofyll og begroingsalger) vurdert og klassifisert etter nye klassegrenser angitt i Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Resultatene av de øvrige parameterne (TOC, og fargetall) er det i hht til veileder 01:2009 benyttet gamle klassegrenser angitt i veileder 97:04 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Ved bruk av disse klassegrensene er også veileder 95:04 Miljømål for vannforekomstene benyttet for å vurdere resultatene i forhold til forventet naturtilstand. Alle resultater i rapporten er presentert med fargekodingen gitt i Tabell 1 under. I hht til vannforskriften er det krav om at alle vannforekomster i Norge skal oppnå og opprettholde minimum god tilstand innen I vurderingen av resultatene benyttes middelverdien for det aktuelle kvalitetselementet/bioindikatoren helst over en periode på 3 år pga. naturlige variasjoner mellom år. Vanligvis beregnes middelverdien av prøvetakingene hvert år for seg før man slår sammen til en felles middelverdi for perioden på 3 år. Anbefalt frekvens for basisovervåking av næringsstofftilstand i ferskvannsforekomster er i hht veileder 02:2009 månedlig prøvetaking (12 prøvetakinger per år for elver og 6 per år for innsjøer) og 24 og 12 ganger per år ved tiltaksovervåking. Prøvetakingen skal altså dekke hele sesongen, for å gi et så representativt bilde av for vannforekomsten som mulig. Prøvetakingsfrekvensen for de ulike prøvepunktene i Valdres VO har variert mellom 1-5 prøvetakinger per år, og alle prøvetakinger har blitt gjort i perioden sent juni til oktober måned. Dermed er datagrunnlaget for en tilstandsvurdering etter klassifiseringssystemet gitt i veileder 01:2009 noe mangelfullt/skjevt. For å få et så representativt datagrunnlag som mulig til bruk i tilstandsklassifiseringene er det i denne rapporten derfor beregnet en felles middelverdi basert på alle resultater fra 2011 og For ph er det i hht retningslinjer i veilederen benyttet laveste registrerte verdi (i løpet av 2011 og 2012) i tilstandsvurderingen. Tabell 1: Tilstandsklasser i hht vannforskriften. Meget god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Meget dårlig tilstand Samlet vurdering av tilstanden i en vannforekomst gjøres etter «det verste styrer» prinsippet. Vanndirektivet sier det på følgende måte: «For kategorier av overflatevann representeres den økologiske tilstandsklassifiseringen ved den laveste av verdien for biologiske og fysisk-kjemiske overvåkingsresultater for de relevante kvalitetselementene». Det vil altså si at kvalitetselementet med dårligst tilstand bestemmer tilstanden for vannforekomsten. 7

11 Videre vurderer man tilstanden til en vannforekomst først og fremst basert på resultatene av de biologiske prøvene. Dersom de biologiske kvalitetselementene gir moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand trenger man ikke bruke de abiotiske kvalitetselementene (i dette tilfellet: fysiskkjemiske), i klassifiseringen. Dersom de biologiske prøvene imidlertid viser meget god eller god tilstand må de abiotiske elementer også tas med i vurderingene. Dersom de fysisk-kjemiske prøvene da tilsier dårligere tilstand enn de biologiske blir dette styrende for klassifiseringen (Figur 3). Figur 3: Den relative rollen mellom de biologiske kvalitetselementene og abiotiske parameterne ved klassifisering av økologisk tilstand for overflatevann (kilde: Veileder 01:2009) Det følger også av den nye veilederen at alle vannforekomster må klassifiseres i ulike vanntyper før de kan klassifiseres. Dette fordi ulike vannforekomster har ulik forventet naturtilstand, og derfor har fått ulike grenseverdier for de ulike kvalitetselementene. Vanntypen til en vannforekomst bestemmes ut fra høyderegion, størrelse, humusinnhold og kalkinnhold. Det er i denne rapporten benyttet de vanntyper som er oppgitt i vann-nett ved tilstandsvurderingen av vannforekomstene. Mange vanntyper har enda ikke fått egne klassegrenser for de ulike parameterne og i disse tilfellene er det i denne rapporten benyttet klassegrenser for den nærmeste vanntypen der det er definert klassegrenser for parameteren. Tabeller i vedlegg 5 viser benyttede klassegrenser for de ulike vanntypene som er aktuelle for Vannområde Valdres. 8

12 5. RESULTAT OG DISKUSJON Figur 4 oppsummerer resultatene av overvåkningen i Valdres vannområde 2011 og Fargeangivelsene viser den samlede tilstandsvurderingen for vannkvaliteten ved hvert av punktene. Figur 4: Kartet viser resultater av overvåkningen i Valdres Vannområde 2011 og Fargekodingen følger tilstandsklassifiseringssystemet gitt i Klifs veileder 01:2009; Klassifisering av miljøtilstand i vann, og viser samlet vurdering for hver av prøvestasjonene. 5.1 Strandavatnet og innløp Vangsmjøsa Ved prøvestasjonene Strandavatnet og innløp Vangsmjøsa ble det tatt ut 3 prøver i perioden juli til oktober 2011 og 4 prøver i perioden juli til oktober Påvirkninger I følge registreringer i Vann-nett er de viktigste påvirkningsfaktorene på vannkvaliteten i disse vannforekomstene vannføringsregulering og ørekyt. Av andre mindre påvirkninger på vann- 9

13 forekomstene er utslipp fra et renseanlegg ved Tyinkrysset, da spesielt utslipp fra en biodam i vårløsningen, fra et gammelt kommunalt deponi og avrenning fra fulldyrket mark og husdyrhold. Kartet i Figur 5 under viser den geografiske plasseringen av prøvepunktene og samlet tilstandsklasse basert på kjemiske og biologiske prøver fra 2011 og Figur 5: Geografisk plassering og samlet tilstandsvurdering av prøvepunktene Strandavatnet og Innløp Vangsmjøsa, Vang kommune, overvåkingsårene 2011 og Tabell 2 oppsummerer resultater og vurderinger fra vassdragsovervåkingen ved prøvestasjonene i perioden 2011 til Fargene i tabellen angir tilstandsklasser for hver parameter (tilsvarende Tabell 1 i kap 4). Klassegrensene er gitt av hvilken vanntype vannforekomsten tilhører. Dette er angitt i første kolonne; «Vanntype». Fysisk-kjemiske kvalitetselementer er oppgitt kun som tilstandsklasser. Alle analyseresultater og klassifisering av hvert enkelt av disse elementene er gitt i Vedlegg 1. Tabell 2: Samlede overvåkingsresultater for prøvepunkt Strandavatnet og Innløp Vangsmjøsa i 2011 og Tilstandsklasse Prøvestasjon Vanntype Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Strandavatnet Innløp Vangsmjøsa Planteplankton Begroingsalger 16 God tilstand 1,1 - God tilstand 9 God tilstand - 4,24 God tilstand Overvåkingsresultatene fra 2011 og 2012 viser god tilstand i vassdraget ved begge prøvestasjoner. Strandavatnet Med unntak av total fosfor viser alle målte parametere (kjemisk-fysiske og biologiske (klorofyll a)), meget god tilstand for prøvepunktet i Strandavatnet. For total fosfor varierer resultatene fra meget god til moderat tilstand og fosfor er derfor utslagsgivende parameter for den samlede tilstandsklassifiseringen, tilstandsklasse god tilstand. 10

14 Innløp Vangsmjøsa For prøvepunkt Innløp Vangsmjøsa er det totn som er den utslagsgivende overvåkingsparameteren. To høye målinger i september og oktober 2011 (moderat og meget dårlig tilstand) drar opp resultatet til tilstandsklasse god tilstand. Begroingsalgemålingene viser imidlertid ingen tegn på problematisk eutrofiering foreløpig da målingene tilsvarer meget god tilstand. 5.2 Midtre Syndin og Nordre Syndin Overvåking av vannkvaliteten ved prøvestasjonene Midtre og Nordre Syndin ble startet opp først i juni 2012, og i løpet av dette året ble det tatt ut 4 prøver fra disse prøvestasjonene. Foto 2: Midtre Syndin Påvirkninger I følge registreringer i Vann-nett er de viktigste påvirkningsfaktorene på vannkvaliteten i dette området spredt avløp fra hytter og ørekyt. For nordre Syndin nevnes spesielt mye utvasking fra sidebekker og noe algevekst i forbindelse med påvirkning fra hytter. For midtre Syndin ligger det meste av hyttene antakelig lengre unna resipienten og er derfor antatt å ha mindre innvirkning på vannkvaliteten. Kartet i Figur 6 under viser den geografiske plasseringen av prøvepunktene slik de er angitt i vann-nett, og samlet tilstandsklasse basert på kjemiske og biologiske prøver fra (Det stilles spørsmål ved om de oppgitte koordinater for prøvepunktene er riktige da prøvepunkt Midtre Syndin havner midt i innsjøen ved navn Nordre Syndin og ikke i innsjøen ved navn Midtre Syndin. Dette bør kontrolleres.) Figur 6: Geografisk plassering og samlet tilstandsvurdering av prøvepunktene Midtre og Nordre Syndin, Vang kommune, overvåkingsåret Tabell 3 under oppsummerer resultater og vurderinger fra vassdragsovervåkingen ved prøvestasjonene i perioden 2011 til Fargene i tabellen angir tilstandsklasser for hver parameter (tilsvarende Tabell 1 i kap 4). Klassegrensene er gitt av hvilken vanntype vannforekomsten tilhører. Dette er angitt i første kolonne («Vanntype»). Fysisk-kjemiske kvalitetselementer er oppgitt kun som tilstandsklasser. Alle analyseresultater og klassifisering av hvert enkelt av disse elementene er gitt i Vedlegg 1. 11

15 Tabell 3: Samlede overvåkingsresultater for prøvepunkt Midtre og Nordre Syndin i I de tilfeller der et fysisk kjemisk kvalitetselement blir bestemmende for klassifiseringen (ved tilstandsklassifisering dårligere enn god) er dette elementet angitt i parentes. Prøvestasjon Vanntype Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Planteplankton Begroingsalger Tilstandsklasse Midtre Syndin 12 God tilstand 1,83 - God tilstand Nordre Syndin 12 Moderat tilstand 1,20 - Moderat tilstand (TotP) Overvåkingsresultatene fra 2012 viser god tilstand i vassdraget ved prøvestasjon Midtre Syndin og moderat tilstand ved prøvestasjon Nordre Syndin. Midtre Syndin Overvåkingsresultatene fra Midtre Syndin viser i hovedsak god og meget god tilstand både for fysisk-kjemiske kvalitetselementer og for de biologiske prøvene (klorofyll a). Et par høyere målinger av fosfor gjør at punktet havner i tilstandsklasse god tilstand i Nordre Syndin Forhøyede fosforresultater plasserer prøvepunkt Nordre Syndin i tilstandsklasse moderat tilstand. Dette stemmer overens med data som er registrert tidligere og kan ha en sammenheng med større påvirkning av spredt avløp fra hytter enn ved prøvepunktet Midtre Syndin. De høye fosformålingene ser foreløpig ikke ut til å påvirke algeveksten i vannmassene i betydelig grad (tilstandsklasse meget god for klorofyll i samtlige prøver). 5.3 Innløp Slidrefjorden og Slidrefjorden Ved prøvestasjonene Slidrefjorden og Innløp Slidrefjorden ble det tatt ut 4-5 prøver i perioden juli til november 2011 og 5 prøver i perioden juni til oktober Påvirkninger I følge registreringer i Vann-nett er de viktigste påvirkningsfaktorene på vannkvaliteten i Begna ved innløp Slidrefjorden hovedsakelig vannføringsregulering, men elva har stort sett bra vannføring på grunn av tilførsler fra andre vassdrag. Andre mindre påvirkninger er Ryfoss renseanlegg, spredt bebyggelse og avrenning fra dyrka mark og husdyrhold. Slidrefjorden er regulert og påvirkes av store fluktuasjoner i vannivå. Videre påvirkes innsjøen av flere fiskeoppdrettsanlegg, ørekyt, avløp fra spredt bebyggelse (mange gamle anlegg) og avrenning fra dyrka mark. Kartet i Figur 7 under viser den geografiske plasseringen av prøvepunktene og samlet tilstandsklasse basert på kjemiske og biologiske prøver fra 2011 og

16 Figur 7: Geografisk plassering og samlet tilstandsvurdering av prøvepunktene ved Slidrefjorden, Vestre Slidre kommune, overvåkingsårene 2011 og Tabell 4 under oppsummerer resultater og vurderinger fra vassdragsovervåkingen ved prøvestasjonene i perioden 2011 til Fargene i tabellen angir tilstandsklasser for hver parameter (tilsvarende Tabell 1 i kap 4). Klassegrensene er gitt av hvilken vanntype vannforekomsten tilhører. Dette er angitt i første kolonne («Vanntype»). Fysisk-kjemiske kvalitetselementer er oppgitt kun som tilstandsklasser. Alle analyseresultater og klassifisering av hvert enkelt av disse elementene er gitt i Vedlegg 1. Tabell 4: Samlede overvåkingsresultater for prøvepunkt Slidrefjorden og Innløp Slidrefjorden i 2011 og I de tilfeller der et fysisk kjemisk kvalitetselement blir bestemmende for klassifiseringen (ved tilstandsklassifisering dårligere enn god) er dette elementet angitt i parentes. Prøvestasjon Vanntype Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Innløp Slidrefjorden Planteplankton Begroingsalger Tilstandsklasse 9 Meget god tilstand - 4,81 Meget god tilstand Slidrefjorden 12 Moderat tilstand (TotP) 2,0 - Moderat tilstand Innløp Slidrefjorden Overvåkingsresultatene fra Innløp Slidrefjorden viser meget god tilstand for både fysisk-kjemiske kvalitetselementer og for biologiske prøver (begroingsalger). Slidrefjorden I samsvar med hva som tidligere er registrert i Vann-nettdatabasen indikerer overvåkingsresultatene tilstandsklasse moderat tilstand i Slidrefjorden. Hovedsakelig skyldes dette forhøyede konsentrasjoner av fosfor. Klorofyll a målingene er stort sett innenfor tilstandsklasse meget god, men ved to tilfeller (juli 2011 og september 2012), er det registrert høyere nivåer også for denne parameteren. 13

17 5.4 Vasetvatnet, Sundheimselva og Strøndafjorden Overvåking av vannkvaliteten ved prøvestasjonen Vasetvatnet ble startet opp først i juni 2012, og i løpet av dette året ble det tatt ut 5 prøver fra denne prøvestasjonen. Fra prøvepunktene i Sundheimselva og Strøndafjorden ble det tatt ut 3-4 prøver i perioden juli til november 2011 og 4-5 prøver i perioden juni til oktober Påvirkninger I følge registreringer i Vann-nett er de viktigste påvirkningsfaktorene på vannkvaliteten i Vasetvatnet og Sundheimselva spredt avløp fra hytteområder og ørekyt. Sundheimselva er også noe påvirket av avrenning fra dyrka mark samt utslipp fra et renseanlegg. De to prøvepunktene i elva er plassert oppstrøms og nedstrøms for dette. Foto 3: Sundheimselvi Strøndafjorden er en regulert innsjø og vannivået varierer mye. Videre påvirkes innsjøen også av flere andre faktorer. Blant de betydeligste er fiskeoppdrett, dyrka mark, spredt bebyggelse, industri (pelsdyrfarm), dumping/fylling av masser (vegfylling i innsjøen) og ørekyt. Kartet i Figur 8 under viser den geografiske plasseringen av prøvepunktene og samlet tilstandsklasse basert på kjemiske og biologiske prøver fra 2011 og Figur 8: Geografisk plassering og samlet tilstandsvurdering av prøvepunktene ved Vasetvatnet, Sundheimselva og Strøndafjorden, Vestre Slidre og Nord Aurdal kommune, overvåkingsårene 2011 og Tabell 5 under oppsummerer resultater og vurderinger fra vassdragsovervåkingen ved prøvestasjonene i perioden 2011 til Fargene i tabellen angir tilstandsklasser for hver parameter (tilsvarende Tabell 1 i kap 4). Klassegrensene er gitt av hvilken vanntype vannforekomsten tilhører. Dette er angitt i første kolonne («Vanntype»). Fysisk-kjemiske kvalitetselementer er oppgitt kun 14

18 som tilstandsklasser. Alle analyseresultater og klassifisering av hvert enkelt av disse elementene er gitt i Vedlegg 1. Tabell 5: Samlede overvåkingsresultater for prøvepunkt ved Vasetvatnet, Sundheimselva og Strøndafjorden i 2011 og I de tilfeller der et fysisk kjemisk kvalitetselement blir bestemmende for klassifiseringen (ved tilstandsklassifisering dårligere enn god) er dette elementet angitt i parentes. Prøvestasjon Vanntype Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Planteplankton Begroingsalger Tilstandsklasse Vasetvatnet 12 Moderat tilstand 1,4 - Moderat tilstand (TotP) Sundheimselvi 9 God tilstand - 7,32 1) God tilstand Vaset - før ra Sundheimselvi 9 God tilstand - 6,13 1) God tilstand Vaset - etter ra Strøndafjorden 17 God tilstand 3,2 - Moderat tilstand 1) Skravert farge: ved lave konsentrasjoner av kalsium (Ca<1 mg/l) kan flere stasjoner være nærmere klasse 2 enn 1 (PIT > 5,5, se vedlegg 4). Da det ikke er analysert for Ca i de aktuelle vannforekomstene (elvene) er dette ikke vurdert her. Vasetvatnet Samlet vurdering av overvåkingsresultatene for Vasetvatnet indikerer vannkvalitet tilsvarende tilstandsklasse moderat tilstand. Som for Slidrefjorden skyldes dette hovedsakelig noen forhøyede fosformålinger. De biologiske prøvene tilsvarer meget god tilstand, og ser foreløpig ikke ut til å være påvirket av de forhøyede fosforkonsentrasjonene. Sundheimselvi før og etter renseanlegget Resultatene fra Sundheimselva viser god tilstand for begge prøvepunkter. Begge prøvepunkter har høyere TOC-nivå enn tidligere kommenterte prøvepunkter. Dette sees også i Vasetvatnet som har høyere fargetall-resultater. Både fargetall for Vasetvatnet og TOC-verdiene for Sundheimselvi ser ut til å stemme med den valgte vanntypen, men tallene tyder på at vannforekomstene drenerer områder med mer myr enn de tidligere kommenterte vannforekomstene. Generelt sett har prøvepunktet oppstrøms høyere TOC nivåer enn prøvepunktet nedstrøms. Det antas å kunne forklares med at prøvepunktet nedstrøms fortynnes av utslippet fra renseanlegget. Innholdet av næringsstoffer (både nitrogen og fosfor) er høyere i prøvepunktet nedstrøms renseanlegget. Begroingsalgeprøvene havner i tilstandsklasse meget god tilstand, men på grunn av lavt kalsiuminnhold i vannforekomsten kan resultatene ligge nærmere tilstandsklasse god tilstand. Resultatene er også høyere enn ved prøvepunktene høyere/lengre inn i vannområdet (beskrevet i foregående kapitler). Strøndafjorden Resultatene fra Strøndafjorden indikerer tilstandsklasse moderat tilstand. Fysisk-kjemiske kvalitetselementer gir en samlet tilstandsvurdering til tilstandsklasse god tilstand, men høyere konsentrasjoner av planteplankton (klorofyll a), tyder på algeoppblomstring i fjorden og parameteren blir den styrende parameteren i den samlede vurderingen. Også enkelte av fosformålingene havner innenfor tilstandsklasse moderat tilstand og nitrogenkonsentrasjonene er også høyere enn det som har vært målt lengre oppstrøms i hovedvassdraget (Begna). 15

19 5.5 Øyangen, Javneåne, Yddeåne, Heggefjorden, Volbufjorden, Hovsfjorden, Sæbufjorden Fra prøvepunktene i Øyangen, Heggefjorden, Volbufjorden og Sæbufjorden ble det tatt ut 3-4 prøver i perioden juli til oktober 2011 og 4-5 prøver i perioden juli til oktober Overvåking av vannkvaliteten ved prøvestasjonene Javneåne, Yddeåne og Hovsfjorden ble startet opp først i juni 2012, og i løpet av dette året ble det tatt ut 5 prøver fra disse prøvestasjonene. Foto 4: Javneåne Foto 5: Øyangen Påvirkninger Øyangen er en regulert innsjø og er dermed påvirket av varierende vannivå pga uttapping. I følge registreringer i Vann-nett er de viktigste andre påvirkningsfaktorene på vannkvaliteten i Øyangen et renseanlegg på 2000 pe (Beito renseanlegg) og tilstedeværelse av ørekyt. Både Javneåne og Yddeåne har hovedsakelig hytter og ørekyt som viktigste påvirkninger på vannmiljøet. Yddeåne påvirkes også av et renseanlegg ved Yddebu fjellstue. Heggefjorden er hovedsakelig påvirket av vannføringsregulering (Lomenoverføringen) og tilstedeværelse av ørekyt. Volbufjorden er også et regulert vann og har også flere andre påvirkningskilder av betydning; avrenning fra jordbruk og husdyrhold, utslipp fra renseanlegg (Nedrefors renseanlegg 1450 pe) og ørekyt. De viktigste påvirkningene ved Hovsfjorden er husdyrhold, fulldyrket mark og redusert vanngjennomstrømning pga Lomenoverføringen. Sæbufjorden ligger nedstrøms de ovennevnte vannforekomster og påvirkes i tillegg til dette hovedsakelig av spredt bebyggelse, diffus avrenning fra en gammel fyllplass Vestre Slidre, vannføringsregulering (Lomenoverføringen), dumping og fylling av masser (i sørsiden) og tilstedeværelse av ørekyt. Kartet i Figur 9 under viser den geografiske plasseringen av prøvepunktene og samlet tilstandsklasse basert på kjemiske og biologiske prøver fra 2011 og

20 Figur 9: Geografisk plassering og samlet tilstandsvurdering for prøvepunkt Øyangen, Javneåne, Yddeåne, Heggefjorden, Volbufjorden, Hovsfjorden og Sæbufjorden, Øystre og Nordre Slidre kommune, 2011 og Tabell 6 under oppsummerer resultater og vurderinger fra vassdragsovervåkingen ved prøvestasjonene i perioden 2011 til Fargene i tabellen angir tilstandsklasser for hver parameter (tilsvarende Tabell 1 i kap 4). Klassegrensene er gitt av hvilken vanntype vannforekomsten tilhører. Dette er angitt i første kolonne («Vanntype»). Fysisk-kjemiske kvalitetselementer er oppgitt kun som tilstandsklasser. Alle analyseresultater og klassifisering av hvert enkelt av disse elementene er gitt i Vedlegg 1. 17

21 Tabell 6: Samlede overvåkingsresultater for prøvepunkt Øyangen, Javneåne, Yddeåne, Heggefjorden, Volbufjorden, Hovsfjorden og Sæbufjorden i 2011 og I de tilfeller der et fysisk kjemisk kvalitetselement blir bestemmende for klassifiseringen (ved tilstandsklassifisering dårligere enn god) er dette elementet angitt i parentes. Prøvestasjon Vanntype Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Planteplankton Begroingsalger Tilstandsklasse Øyangen 17 Meget god tilstand 1,1 - Meget god tilstand Javneåne 9 God tilstand - 5,7 1) God tilstand Yddeåne 15 Moderat tilstand - 5,5 1) Moderat tilstand (TOC) Heggefjorden 12 God tilstand 1,6 - God tilstand Volbufjorden 12 Moderat tilstand 1,3 - Moderat tilstand (TOC) Hovsfjorden 12 God tilstand 1,5 - God tilstand Sæbufjorden 12 Moderat tilstand (TOC, TotP) 2,0 - Moderat tilstand 1) Skravert farge: ved lave konsentrasjoner av kalsium (Ca<1 mg/l) kan flere stasjoner være nærmere klasse 2 enn 1 (PIT > 5,5, se vedlegg 4). Da det ikke er analysert for Ca i de aktuelle vannforekomstene (elvene) er dette ikke vurdert her. Øyangen Overvåkingsresultatene fra Øyangen viser meget god tilstand for samtlige parametere. Det er målt en høyere måling av fosfor i 2011 (moderat tilstand), ellers er alle fosforresultater i tilstandsklasse meget god eller god tilstand. Javneåne Resultatene fra overvåkingen i 2012 viser vannkvalitet tilsvarende god tilstand i Javneåne. Noe høyere TOC-verdier (jevn god tilstand) er utslagsgivende her. Det er verdt å være oppmerksom på at grenseverdiene som er benyttet for TOC er de samme for alle vassdrag da det enda ikke er kommet nye klassegrenser for dette tilpasset de ulike vanntypene. Javneåne er kategorisert som elvetype nr 9 (små, klare, kalkfattige). I hht til retningslinjene for vanntypeinndelinger typifiseres vannforekomster med farge < 30 mg Pt/l og TOC < 5 mg/l som «klare» vanntyper. TOCmålingene for Javneåne ligger alle innenfor dette «forventede» nivået. (NB! Det er ikke utført målinger på farge.) Det er dermed mulig at TOC-nivåene i Javneåne egentlig er innenfor hva som forventes for denne typen vannforekomst og at tilstanden i elva kan klassifiseres som meget god (se vedlegg 6 for nærmere informasjon om TOC). Resultatene av begroingsundersøkelsene ligger i tilstandsklasse meget god/god. Yddeåne Det antas at Javneåne og Yddeåne har lignende forventet naturtilstand mhp TOC. Overvåkingsresultatene fra Yddeåne plasserer vannforekomsten i tilstandsklasse moderat tilstand. Også her er det TOC nivåene som er bestemmende for klassifiseringen, men samtlige resultater fra Yddeåne er høyere enn for Javneåne, og både når det gjelder fosfor (meget god vs god tilstand) og TOC (god vs. moderat tilstand) plasserer resultatene vannforekomsten i en tilstandsklasse dårligere enn for Javneåne. Det er mulig at utslippene fra renseanlegget er årsaken til dette. Eventuelt kan påvirkningen fra hytter være større i Yddeåne enn i Javneåne, men dette avhenger av antallet og plasseringen av hytter samt deres løsninger for avløpsbehandling. 18

22 Resultatene av begroingsundersøkelsene ligger på samme nivå som for Javneåne, tilstandsklasse meget god/god. Foto 4: Yddeåne Heggefjorden Overvåkingsresultatene fra Heggefjorden plasserer vannforekomsten i tilstandsklasse god tilstand. Resultatene av de biologiske prøvene (klorofyll a) ligger i tilstandsklasse meget god, så det er de fysisk-kjemiske kvalitetselementene som er utslagsgivende for klassifiseringen her. Både TOC, TotN og TotP varierer mellom tilstandsklasse meget god/god og moderat. For alle disse elementene gir det samlede resultatet tilstandsvurdering god tilstand for vannforekomsten. For fargetall er resultatene bedret fra god tilstand til meget god tilstand fra overvåkingsåret 2011 til Volbufjorden Resultatene fra Volbufjorden plasserer vannforekomsten i tilstandsklasse moderat tilstand. Som for Yddeåne er det TOC-målingene som er bestemmende her, og siden bare en av målingene er høyere enn 5 mg/l (kategoriseringsgrensa for klare innsjøtyper), kan tilstanden i innsjøen i realiteten være noe bedre enn det som kommer fram her. Likevel er det verdt å merke seg at det ved flere tilfeller også er målt høyere verdier av næringsstoffer i denne innsjøen. Spesielt har fosformålingene vært noe høye i Foto 5: Volbufjorden De biologiske prøvene (klorofyll a) fra Volbufjorden ligger i tilstandsklasse meget god, så foreløpig ser det ikke ut til at næringsstoffinnholdet har ført til forhøyet algeblomstring i innsjøen. Hovsfjorden Overvåkingsresultatene for Hovsfjorden plasserer vannforekomsten i tilstandsklasse god tilstand. Et par episoder med forhøyede målinger av nitrogen og fosfor trekker resultatet ned fra meget god til god tilstand. Da disse forhøyede verdiene kommer på samme prøvetakingsdato og resultatene ellers viser tilstandsklasse meget god tilstand, kan det tyde på at spesielle forhold (kraftig regnvær eller andre periodiske utslipp) har hatt påvirkning på resultatet disse datoene. De biologiske prøvene ligger alle i tilstandsklasse meget god tilstand. 19

23 Sæbufjorden Basert på overvåkingsresultatene fra 2011 og 2012 er vannkvaliteten i Sæbufjorden vurdert til tilstandsklasse moderat tilstand. Både TOC og total fosfor ligger i tilstandsklasse moderat tilstand. Det er også flere prøver av total nitrogen som tilsvarer moderat tilstand. Samlede resultater av de biologiske prøvene (klorofyll a) ligger i tilstandsklasse god tilstand, men også for denne parameteren ligger en av prøvene i tilstandsklasse moderat tilstand. Dette tyder på at vannmiljøet i Sæbufjorden er noe påvirket av eutrofiering. 5.6 Helsingvatnet, Storevatnet, Tisleifjorden, Gurisetbekken, Tisleia Fra prøvepunktet i Tisleia ble det tatt ut 3 prøver i perioden juli til september 2011 og 3 prøver i perioden juli til oktober Overvåking av vannkvaliteten ved prøvestasjonene Helsingvatnet, Storevatnet, Tisleifjorden og Gurisetbekken ble startet opp først i juni 2012, og i løpet av dette året ble det tatt ut 4-5 prøver fra disse prøvestasjonene. Påvirkninger I følge registreringer i Vann-nett er de antatt viktigste påvirkningsfaktorene på vannkvaliteten i Helsingvatnet utslipp fra spredt bebyggelse og eventuelt fra hytter. Foto 6: Helsingvatn Både Storevatnet og Tisleifjorden er vannkraftregulerte innsjøer og er dermed påvirket av varierende vannivå pga. uttapping. Vannkvaliteten i Storevatnet antas å påvirkes hovedsaklig av spredt bebyggelse, vannføringsregulering (senket 3m) og et renseanlegg dimensjonert for 2000 pe. For Tisleifjorden antas vannkraftreguleringen å være den mest betydelige påvirkningsfaktoren (regulert11,5 m). Tilstedeværelse av ørekyt og hytter er andre påvirkninger på vannforekomstene. Da Tisleia ligger nedstrøms Tisleifjorden, er også denne elva påvirket av vannføringsregulering. Andre påvirkningskilder er spredt bebyggelse, husdyrhold og tilstedeværelse av mye ørekyt. Også Gurisetbekken er påvirket av mye ørekyt. Andre viktige påvirkninger her er et fiskevandringshinder ved Oset Høyfjellshotell og et punktutslipp fra Golsfjellet renseanlegg. Kartet i Figur 10 under viser den geografiske plasseringen av prøvepunktene og samlet tilstandsklasse basert på kjemiske og biologiske prøver fra 2011 og

24 Figur 10: Geografisk plassering og samlet tilstandsvurdering for prøvepunkt i Helsingvatnet, Storevatnet, Tisleifjorden og Gurisetbekken i 2012 og Tisleia i 2011 og Hemsedal, Gol og Nord Aurdal kommune. Tabell 7 under oppsummerer resultater og vurderinger fra vassdragsovervåkingen ved prøvestasjonene i perioden 2011 til Fargene i tabellen angir tilstandsklasser for hver parameter (tilsvarende Tabell 1 i kap 4). Klassegrensene er gitt av hvilken vanntype vannforekomsten tilhører. Dette er angitt i første kolonne («Vanntype»). Fysisk-kjemiske kvalitetselementer er oppgitt kun som tilstandsklasser. Alle analyseresultater og klassifisering av hvert enkelt av disse elementene er gitt i Vedlegg 1. Tabell 7: Samlede overvåkingsresultater for prøvepunkt Helsingvatnet, Storevatnet, Gurisetbekken, Tisleifjorden og Tisleia i 2012 (og 2011 (Tisleia)). Prøvestasjon Vanntype Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Planteplankton Begroingsalger Tilstandsklasse Helsingvatnet 12 God tilstand 1,5 - God tilstand Storevatnet 12 God tilstand 1,8 - God tilstand Gurisetbekken 9 Meget god tilstand - 13,1 God tilstand Tisleifjorden 17 God tilstand 2,06 - God tilstand Tisleia 9 God tilstand - 5,8 1) God tilstand 1) Skravert farge: ved lave konsentrasjoner av kalsium (Ca<1 mg/l) kan flere stasjoner være nærmere klasse 2 enn 1 (PIT > 5,5, se vedlegg 4). Da det ikke er analysert for Ca i de aktuelle vannforekomstene (elvene) er dette ikke vurdert her. Helsingvatnet Prøvene hentet fra Helsingvatnet viser god tilstand på vannkvaliteten i denne innsjøen. Fosfornivåene er utslagsgivende for klassifiseringen, da det er målt verdier tilsvarende tilstandsklasse moderat tilstand ved to anledninger. De andre pøvedatoene viser målingene tilstandsklasse meget god. Også nitrogennivå og resultater av biologiske prøver (klorofyll a) ligger i tilstandsklasse meget god tilstand. Foto 7: Storevatnet 21

25 Storevatnet Resultatene fra Storevatnet ligner mye på resultatene fra Helsingvatnet. Også her er det fosformålingene som blir bestemmende for tilstandsklassifiseringen. Høye fosformålinger er målt ved de samme datoene som for Helsingvatnet. Videre viser en av de biologiske prøvene noe høyere verdier for klorofyll a. Samlet vurdering av vannkvaliteten gir tilstandsklasse god tilstand. Gurisetbekken Begroingsundersøkelsene i Gurisetbekken gav en PIT verdi på 13,1. Dette tilsvarer tilstandsklasse god tilstand og resultatet blir dermed utslagsgivende for klassifiseringen da resultatene av de fysisk-kjemiske kvalitetselementene alle tilsvarer tilstandsklasse meget god tilstand. Prøvepunktet har ellers noen høyere verdier for TOC i starten av året. Tisleifjorden Den samlede tilstandsklassifiseringen av Tisleifjorden gir som Helsingvatnet og Storevatnet tilstandsklasse god tilstand. Biologiprøvene fra Tisleifjorden viser noe dårligere vannkvalitet i denne fjorden sammenlignet med innsjøene oppstrøms, mens fosforprøvene er omtrent på nivå. Foto 8: Tisleifjorden Tisleia Resultatene av vannprøvene fra Tisleia vurderes til tilstandsklasse god tilstand. TOC-målingene er her utslagsgivende siden både nitrogen og fosforprøvene gir tilstandsklasse meget god tilstand. En svært høy nitrogenmåling (meget dårlig tilstand) er registrert i oktober Hva som er årsaken til dette er ukjent. En noe forhøyet fosformåling samme dato kan støtte opp om at prøven er reell, men det er også mulig at det er en feilkilde ved denne prøvetakingen, da alle øvrige prøver tilsvarer tilstandsklasse meget god tilstand. 5.9 Fløafjorden, Aurdalsfjorden og Aurdalsåsen 1 og 2 Fra prøvepunktet i Fløafjorden, Aurdalsfjorden og Aurdalsåsen ble det tatt ut 3 prøver i perioden juli til september 2011 og 4 prøver i perioden juli til oktober Påvirkninger I følge registreringer i Vann-nett er de antatt viktigste påvirkningsfaktorene på vannmiljøet i Fløafjorden vannføringsregulering (ovenforliggende vannkraftregulering), fiskeoppdrett, spredt bebyggelse, fulldyrket mark, et renseanlegg med utslippstillatels på 6000 pe og tilstedeværelse av ørekyt. Aurdalsfjordens viktigste påvirkninger antas å være vannføringsregulering. Innsjøen er en tidligere tømmerfløtingsdam oppdemt til innsjø, regulert 3 m. Også denne fjorden er påvirket av introdusert ørekyt. Ved Aurdalsåsen 1 og 2 er de viktigste påvirkningfsfaktorene spredt avløp fra hytter og tilstedeværelse av ørekyt. Kartet i Figur 11 under viser den geografiske plasseringen av prøvepunktene og samlet tilstandsklasse basert på kjemiske og biologiske prøver fra 2011 og

26 Figur 11: Geografisk plassering og samlet tilstandsvurdering av prøvepunkt Fløafjorden, Fløafjorden utløp, Aurdalsfjorden, Aurdalsåsen 1 og 2 og Begna ved Sundvoll, Nord Aurdal kommune, 2011 og Tabell 8 under oppsummerer resultater og vurderinger fra vassdragsovervåkingen ved prøvestasjonene i perioden 2011 til Fargene i tabellen angir tilstandsklasser for hver parameter (tilsvarende Tabell 1 i kap 4). Klassegrensene er gitt av hvilken vanntype vannforekomsten tilhører. Dette er angitt i første kolonne («Vanntype»). Fysisk-kjemiske kvalitetselementer er oppgitt kun som tilstandsklasser. Alle analyseresultater og klassifisering av hvert enkelt av disse elementene er gitt i Vedlegg 1. Tabell 8: Samlede overvåkingsresultater for prøvepunkt Fløafjorden, Fløafjorden utløp, Aurdalsfjorden, Aurdalsåsen 1 og 2 og Begna ved Sundvoll i 2011 og I de tilfeller der et fysisk kjemisk kvalitetselement blir bestemmende for klassifiseringen (ved tilstandsklassifisering dårligere enn god) er dette elementet angitt i parentes. Prøvestasjon Vanntype Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Planteplankton Begroingsalger Tilstandsklasse Fløafjorden 12 Moderat tilstand 3,8 - Moderat tilstand Fløafjorden utløp 13 Meget god tilstand - - Meget god tilstand Aurdalsfjorden 12 Moderat tilstand 2,97 - Moderat tilstand (totp) Aurdalsåsen 1 9 God tilstand - 5,81 1) God tilstand Aurdalsåsen 2 9 Meget god tilstand - 19,08 Moderat tilstand Begna ved Sundvoll 5,87 1) Meget god tilstand 1) Skravert farge: ved lave konsentrasjoner av kalsium (Ca<1 mg/l) kan flere stasjoner være nærmere klasse 2 enn 1 (PIT > 5,5, se vedlegg 4). Da det ikke er analysert for Ca i de aktuelle vannforekomstene (elvene) er dette ikke vurdert her. 23

27 Fløafjorden Overvåkingsresultatene viser moderat tilstand for Fløafjorden prøvestasjon. Både fosfornivå og de biologiske analysene (klorofyllmålingene) tilsvarer tilstandsklasse moderat tilstand. En av klorofyllmålingene er helt nede i tilstandsklasse dårlig tilstand. Utløp Fløafjorden Utløp Fløafjorden viser bedre resultater enn prøvene tatt i Fløafjorden. Her tilsvarer resultatene tilstandsklasse meget god for samtlige parametere. De biologiske prøvene (begroingsalger) ble av praktiske årsaker ikke tatt ut ved prøvepunktet men ble i stedet tatt ut lengre ned i vassdraget ved prøvepunktet Begna ved Sundvoll. Disse prøvene viste også tilstandsklasse meget god til god tilstand. Aurdalsfjorden Resultatene av prøvene fra Aurdalsfjorden er på samme måte som Fløafjorden preget av høye fosforverdier og er vurdert til tilstandsklasse moderat tilstand. Tilstanden er omtrent på nivå med Fløafjorden, men verdiene for klorofyll ligger noe lavere enn for Fløafjorden. Aurdalsåsen 1 og 2 Resultatene av de kjemisk-fysiske kvalitetselementene for begge prøvepunktene i Aurdalsåsen tilsier god tilstand i vannforekomsten. Resultatene fra Aurdalsåsen 2 tilsier tilstandsklasse meget god, mens noe høyere TOC verdier ved Aurdalsåsen 1 gir tilstandsklasse god tilstand ved dette prøvepunktet. Begroingsprøvene endrer imidlertid noe på dette bildet. For Aurdalsåsen 1 beholdes klassifiseringen, men for prøvene fra Aurdalsåsen 2 endres klassifisering til moderat tilstand (PIT =19,08) Reina og Begna nedenfor Bagn Fra prøvepunktene i Reina og i Begna nedenfor Bagn ble det tatt ut 1 prøver i juli 2011 og 2 prøver i perioden juli til august Påvirkninger I følge registreringer i Vann-nett er de antatt viktigste påvirkningsfaktorene på vannmiljøet i de øvre deler av Reina avrenning fra spredt avløp fra hytter og tilstedeværelse av ørekyt. Nedstrøms inntaket til kraftanlegget er elva også påvirka av vannføringsregulering og avrenning fra dyrka mark (elva er en dårlig resipient pga. lav vannføring). For prøvepunktet Begna nedom Bagn er elva påvirket av store fluktuasjoner i vannføring, flomverk og forbygninger, fiskeoppdrett, utslipp fra Bagn renseanlegg (2000pe), avrenning fra dyrka mark, husdyrhold og spredt avløp samt tilstedeværelse av ørekyt. Kartet i Figur 12 under viser den geografiske plasseringen av prøvepunktene og samlet tilstandsklasse basert på kjemiske og biologiske prøver fra 2011 og

28 Figur 12: Geografisk plassering og samlet tilstandsvurdering av prøvepunkt i Reina og i Begna nedom Bagn, Sør Aurdal kommune, 2011 og Tabell 9 under oppsummerer resultater og vurderinger fra vassdragsovervåkingen ved prøvestasjonene i perioden 2011 til Fargene i tabellen angir tilstandsklasser for hver parameter (tilsvarende Tabell 1 i kap 4). Klassegrensene er gitt av hvilken vanntype vannforekomsten tilhører. Dette er angitt i første kolonne («Vanntype»). Fysisk-kjemiske kvalitetselementer er oppgitt kun som tilstandsklasser. Alle analyseresultater og klassifisering av hvert enkelt av disse elementene er gitt i Vedlegg 1. Tabell 9: Samlede overvåkingsresultater for prøvepunkt i Reina og i Begna nedom Bagn, 2011 og I de tilfeller der et fysisk kjemisk kvalitetselement blir bestemmende for klassifiseringen (ved tilstandsklassifisering dårligere enn god) er dette elementet angitt i parentes. Prøvestasjon Reina Nordre Fjellstølen Reina Søre Fjellstølen Reina nedstrøms inntak til kraftstasjon Begna nedom Bagn Fysisk-kjemiske kvalitetselementer 9 Moderat tilstand (TOC) 9 Moderat tilstand (TOC) 10 Moderat tilstand (TOC) Vanntype Planteplankton Begroingsalger Tilstandsklasse - 5,0 Moderat tilstand - 6,37 1) Moderat tilstand - 19,69 Moderat tilstand 13 God tilstand - 14,47 God tilstand 1) Skravert farge: ved lave konsentrasjoner av kalsium (Ca<1 mg/l) kan flere stasjoner være nærmere klasse 2 enn 1 (PIT > 5,5, se vedlegg 4). Da det ikke er analysert for Ca i de aktuelle vannforekomstene (elvene) er dette ikke vurdert her. Reina Nordre og Søre Fjellstølen Overvåkingsresultatene for Reina Nordre og Søre Fjellstølen plasserer vannforekomsten i tilstandsklasse moderat tilstand. For begge prøvepunkt er det TOC som blir den bestemmende parameteren. Reina er i Vann-nett registrert som en humøs elv (elvetype nr. 10), en vanlig vanntype blant elver som drenerer områder preget av mye myr. (I dette overvåkingsopplegget er det ikke gjort analyser av fargetall som kan bekrefte karakteriseringen av vannforekomsten, men det er kjent at nedslagsfeltet er preget av mye myrområder.) Typiske TOC verdier for humøse elver ligger mellom 5 til 15 mg/l. De målte TOC nivåene i Reina plasserer seg helt nederst i dette (forventede) konsentrasjonsområdet, noe som tyder på at tilstanden i elva antakelig er bedre enn det konklusjonen over antyder. 25

29 Resultatene av både næringsstoffer og begroingsalger støtter opp om denne antakelsen og tilsvarer tilstandsklasse meget god ved begge prøvepunkt. Reina nedstrøms inntak til kraftstasjonen For Reina nedstrøms inntaket til kraftstasjonen er tendensen lignende den lengre oppstrøms når det gjelder de fysisk-kjemiske parameterne. Begroingsprøver fra prøvepunktet tilsier imidlertid en noe dårligere vannkvalitet; tilstandsklasse moderat tilstand. Begna nedom Bagn Prøveresultater fra Begna nedom Bagn er nokså enstydige og tilsier tilstandsklasse god tilstand for både fysisk-kjemiske parametere og begroingsalger Innløp Sperillen, Urula, Tossevikelva, Grytelva, Sperillen og Sperillen utløp Fra prøvepunktene i Sperillen og elvene rundt ble det tatt ut 4 prøver i perioden juni til oktober Påvirkninger I følge registreringer i Vann-nett er de antatt viktigste påvirkningsfaktorene på vannmiljøet i Begna ved innløpet til Sperillen fluktuerende vannstand pga. reguleringer oppstrøms, fiskeoppdrett og tilstedeværelse av ørekyt. Sperillen er en regulert innsjø (ca. 2,3 meter) og er hovedsakelig påvirket av dette sammen med tilstedeværelse av fremmede arter som gjedde og ørekyt. Disse påvirkningen gjelder også for prøvepunktet Sperillen utløp. Prøvepunktene i tilførselselvene til Sperillen er hovedsakelig påvirket av tilstedeværelse av ørekyt samt noe avrenning fra spredt bebyggelse/hytter. Tossevikelva og Grytelva er også sårbare for sur nedbør. Kartet i Figur 13 under viser den geografiske plasseringen av prøvepunktene og samlet tilstandsklasse basert på kjemiske og biologiske prøver fra 2011 og Figur 13: Geografisk plassering og samlet tilstandsvurdering av prøvepunkt Innløp Sperillen, Urula, Sperillen, Tossevikelva, Grytelva og Sperillen utløp, Ringerike kommune,

30 Tabell 10 under oppsummerer resultater og vurderinger fra vassdragsovervåkingen ved prøvestasjonene i perioden 2011 til Fargene i tabellen angir tilstandsklasser for hver parameter (tilsvarende Tabell 1 i kap 4). Klassegrensene er gitt av hvilken vanntype vannforekomsten tilhører. Dette er angitt i første kolonne («Vanntype»). Fysisk-kjemiske kvalitetselementer er oppgitt kun som tilstandsklasser. Alle analyseresultater og klassifisering av hvert enkelt av disse elementene er gitt i Vedlegg 1. Tabell 10: Samlede overvåkingsresultater for prøvepunkt Innløp Sperillen, Urula, Sperillen, Tossevikelva, Grytelva og Sperillen utløp i I de tilfeller der et fysisk kjemisk kvalitetselement blir bestemmende for klassifiseringen (ved tilstandsklassifisering dårligere enn god) er dette elementet angitt i parentes. Prøvestasjon Vanntype Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Planteplankton Begroingsalger Tilstandsklasse Innløp Sperillen 13 God tilstand - 5,34 God tilstand Urula 10 Moderat tilstand (TOC) Tossevikelva 10 Dårlig tilstand (TOC, ph) Grytelva 10 Meget dårlig tilstand (ph) - 10,85 Moderat tilstand - 4,27 Dårlig tilstand - 4,27 Meget dårlig tilstand Sperillen 17 God tilstand 1,8 - God tilstand Sperillen utløp 17 God tilstand 1,9 - God tilstand Innløp Sperillen Overvåkingsresultatene for prøvepunktet Innløp Sperillen viser jevnt over god tilstand i vannforekomsten. TOC nivåene blir den bestemmende parameteren ettersom både næringsstoffer og resultater av begroingsprøvene tilsier tilstandsklasse meget god tilstand. Urula Overvåkingsresultatene for Urula viser meget god tilstand for næringsstoffer og ph. Begroingsprøvene tilsier tilstandsklasse god tilstand. TOC nivåene tilsvarer imidlertid tilstandsklasse moderat tilstand og blir dermed styrende parameter i klassifiseringen. Som nevnt tidligere er grenseverdiene for TOC enda ikke justert etter ulike vanntyper og det gjøres derfor oppmerksom på følgende nyansering: Urula er i vann-nett registrert som en humøs elv (elvetype nr. 10), og drenerer antakelig områder med mye innslag av myr. TOC-nivåene forventes for denne vanntypen å ligge mellom 5 og 15 mg/l, noe som tilsier at tilstanden i Urula antakelig er bedre enn moderat. Tossevikelva og Grytelva Resultatene for Tossevikelva og Grytelva er svært like. Prøvepunktene viser meget god tilstand mhp. næringsstoffer, men har begge et jevnt høyt innhold av TOC (dårlig tilstand) og lav ph (Tossevikelva: dårlig tilstand, Grytelva: meget dårlig tilstand). Resultatene av begroingsprøvene tilsier også tilstandsklasse meget god mhp. eutrofiering og er dermed i overensstemmelse med resultatene for de fysisk-kjemiske kvalitetselementene for eutrofiering. Det er imidlertid ikke gjennomført begroingsanalyser mhp. forsuring så dette kommenteres ikke videre her. Sperillen og Sperillen utløp Overvåkingen ved punktene Sperillen og Sperillen utløp tilsier tilstandsklasse god tilstand for vannforekomsten. Her er det fosformålingene og fargetallmålingene som avgjør tilstandsklassen. Resultatene av de biologiske prøvene tilsvarer tilstandsklasse meget god tilstand. 27

31 6. KONKLUSJONER Overvåkingsresultatene for Valdres Vannområde 2011 og 2012 viser god og meget god tilstand i mange av vannforekomstene som er undersøkt. Den dårligste tilstanden er funnet i Tossevikelva og Grytelva. Begge elvene ligger i vannforekomsten Vikerfjell bekkefelt midt som utgjør tilløpselvene som renner ut i Sperillen i sørøstlige hjørne av innsjøen. Den dårlige tilstanden skyldes hovedsakelig lave ph-verdier. Mhp. eutrofieringsindikatorene (næringsstoffer og begroingsalger) ser imidlertid disse elvene ut til å være lite påvirket av eutrofiering. Flere av vannforekomstene er klassifisert til moderat tilstand (14 av totalt 37 prøvepunkt). Noen av disse er mindre elver med jevnt over god tilstand men med noe høye TOC verdier som vipper dem ned i tilstandsklasse moderat tilstand. Dette gjelder Reina Nordre og Søre Fjellstølen, Yddeåne og Urula prøvestasjon. Da det enda ikke er kommet justerte klassegrenser tilpasset ulike vanntyper for TOC er det mulig at disse vannforekomstene egentlig har en bedre tilstand (nærmere naturlig/forventet tilstand) enn det som kommer fram i denne undersøkelsen (se vedlegg 6 for nærmere informasjon om TOC). Sammenligning med typiske verdier for de aktuelle vanntypene støtter opp under denne antakelsen. Mange av de resterende prøvepunkter som er klassifisert til moderat tilstand er typisk plassert i innsjøer som generelt påvirkes av mange ulike faktorer. For Slidrefjorden og Vasetvatnet er det hovedsakelig fosforkonsentrasjonene som plasserer vannforekomstene i moderat tilstand. Ut fra overvåkingsresultatene fra 2011 og 2012 er det Strøndafjorden, Fløafjorden, Aurdalsfjorden og Sæbufjorden som ser ut til å ha den dårligste tilstanden. Samtlige har forhøyede verdier av både fosfor og klorofyll a (planteplankton/alger). Sæbufjorden har også (som innsjøene oppstrøms) forhøyede verdier av nitrogen og TOC. Alle disse innsjøene har (i følge vann-nett) mange påvirkningskilder og blant de viktigste er antakelig fiskeoppdrett, spredt bebyggelse og avrenning fra dyrka mark. De to siste prøvepunktene som er klassifisert til moderat tilstand er Reina nedstrøms inntak til kraftstasjonen og Aurdalsåsen 2. For begge prøvepunkt er det hovedsakelig begroingsanalysene som plasserer vannforekomstene i disse tilstandsklassene. Næringsstoffkonsentrasjonene viser god tilstand for begge punkter. Årsaken til spriket mellom begroingsresultatene og næringsstoffmålingene er ikke kjent. Tidligere undersøkelser har imidlertid funnet lignende resultater andre steder. Ofte er dette oligotrofiske (næringsfattige) fjellokaliteter som er påvirket av avrenning fra hytter og det er antydet at et eller flere næringsstoffer fra avløp direkte eller indirekte blir gjort tilgjengelig for blågrønnbakterier og alger og dermed «trigger» sterk vekst (Løvstad 2013). Siden de kjemiske prøvene kun viser et øyeblikksbilde, er det også mulig at vannkvaliteten i elva i perioder er dårligere enn det de kjemiske prøvene viser. Videre kan det tenkes at klassegrensene som benyttes for næringsstoffer ikke er tilstrekkelig strenge for mindre bekker som disse. Det gjøres oppmerksom på at denne rapporten i all hovedsak fokuserer på selve vannkvaliteten i vassdragene. Det er ikke gjort vurderinger her i forhold til konflikten mellom vannkraftutbygging og de resulterende endrede fysiske forhold i vassdragene som påvirker mulighetene for levedyktige bestander av fisk og bunnfauna. En helhetlig vurdering av vannforekomstenes økologiske tilstand kan først gjøres for vassdragene etter at det også er gjort tilstandsvurderinger på dette området. 28

32 7. ANBEFALINGER Basert på resultatene som er presentert og diskutert i denne rapporten anbefales det at følgende punkter følges opp i det videre overvåkingsarbeidet i vannområdet: - Registreringene i vann-nett.no anbefales oppdatert. I hht til veileder 01:2009 anbefales det at tilstandsklassifiseringen av en vannforekomst baseres på resultater fra 3 års overvåking (se avsnitt 4.4). Resultatene fra 2012 vil, sammenslått med resultatene fra 2011 gi et mer solid datagrunnlag for tilstandsvurderingene og kan hende også endre klassifiseringen ved enkelte av prøvelokalitetene. - Videre anbefales det at overvåkingsprogrammet utvides til også å omfatte kalsiummålinger og fargetall i elvene (ikke bare i innsjøene). I tillegg bør antallet prøvetakinger økes og også spres mer utover året. Klassifiseringssystemet som benyttes i tilstandsvurderingene er bygget opp med utgangspunkt i at vannkvaliteten i et vassdrag naturlig varierer en del over et år. For at man skal få et så riktig resultat som mulig ut av tilstandsklassifiseringene, forutsettes det dermed at man innhenter et prøvesett som best mulig representerer sesongvariasjonene i vannforekomstene. - For en helhetlig vurdering av miljøtilstanden i vassdragene bør det i tillegg til overvåkingsresultatene som det rapporteres for i denne rapporten, også legges til grunn andre biologiske/økologiske data. Undersøkelser som kan belyse den faktiske effekten vannkraftreguleringene har på fiskebestanden i vassdragene bør være en prioritert del i dette. 29

33 8. REFERANSER Direktoratsgruppa Vanndirektivet (2009). Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Direktoratsgruppa Vanndirektivet (2010). Veileder 02:2009 Overvåking av miljøtilstand i vann. Versjon 1.5 ( ) Løvstad Ø. (2013). Vannkvalitet i Valdres 2012 næringsstoffer og begroingsalger (foreløpig rapport). Limno-Consult. Oslo Schneider S. (2010) Begroingsalger i forhold til eutrofiering i elver. NIVA. URL: Schneider S.(2012?) Begroingsalger som indikatorer for eutrofiering og forsuring. Presentasjon. NIVA SFT (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04 SFT (1995). Miljømål for vannforekomstene. Veiledning 95:04 Styringsgruppen for vannområde Valdres (2012). Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Valdres. Versjon nr Fagernes. Hentet fra URL: Vannforskriften (2006). Forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fastsatt i kgl. res. 01. mars 2007 nr med hjemmel i lov nr. 6, nr 82 og nr. 71. Vannportalen ( ) Hva er de mest følsomme bioindikatorene/kvalitetselementene? Hentet fra Vannportalen ( ) Vannområde Valdres. Hentet fra 30

34 VEDLEGG 1: ANALYSERESULTATER AV KJEMISK-FYSISKE KVALITETSELEMENTER OG KLOROFYLL, 2011 OG 2012 Strandavatnet (Vang) Innsjøtype nr I-16 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) Klorofyll a (µg/l) ,5 7 1,3 110 <3,0 1, ,1 9 1, ,0 <=1, ,8 9 1, ,5 <=1, ,4 <0, , ,6 <1, , ,7 <0, , ,1 <1,2 Min 1,5 6 1,3 77 3,0 0,3 Maks 5,0 9 1, ,0 1,8 Årsmiddel 2,2 7 1, ,5 1,1 Standardavvik 1,2 1,2 0,2 74 2,4 0,5 Innløp Vangsmjøsa Elvetype nr E-9 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg C/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) ph ,4 130 <3, , , , , , , , , , , ,2 91 6,1 Min 1,1 91 3,0 Maks 2, ,8 Årsmiddel 1, ,8 Standardavvik 0, ,6 Begroingsalger: PIT = 4,24, Tilstandsklasse Meget God Midtre Syndin Innsjøtype nr I-12 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) Klorofyll a (µg/l) ph , ,2 <1, , ,0 1, , <3,0 <1, , ,5 2,6 Min 2,2 7, ,0 1,2 Maks 2,6 9, ,0 2,6 Årsmiddel 2,4 7, ,9 1,83 Standardavvik 0,16 0,83 8,3 3,2 0,50

35 Nordre Syndin Innsjøtype nr I-12 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) Klorofyll a (µg/l) ph , ,8 <0, , ,0 1, , ,0 <0, , ,9 1,9 Min 1, ,9 0,4 Maks 9, ,0 1,9 Årsmiddel 3, ,4 1,2 Standardavvik 3, ,6 0,6 Innløp Slidrefjorden Elvetype nr E-9 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg C/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) ph , , , , , , , , ,3 160 <3, ,8 130 <3, , , ,5 120 <3, , , , ,4 Min 1, ,0 Maks 2, ,4 Årsmiddel 1, ,3 Standardavvik 0,4 32 1,8 Begroingsalger; PIT = 4,81, Tilstandsklasse Meget God Slidrefjorden Innsjøtype nr I-12 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) Klorofyll a (µg/l) ph , ,6 4, ,6 11 2, ,2 <=2, ,3 11 2, ,2 <=2, ,2 8 2, ,1 1, , ,4 1, , ,5 <1, , <3,0 <1, , ,7 2, , ,6 Min 2,3 6 2, ,0 1,0 Maks 3,7 13 2, ,0 4,4 Årsmiddel 2,8 8 2, ,4 2,0 Standardavvik 0,42 2 0,3 45 3,8 0,9

36 Vasetvatnet Elvetype nr I-12 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) Klorofyll a (µg/l) ph , ,5 1, ,6 <1, , <3,0 <1, , <1, , ,0 <1,1 Min 1, ,0 1,1 Maks 3, ,0 1,8 Årsmiddel 2, ,4 1,4 Standardavvik 0, ,7 0,3 Sundheimselvi Vaset før renseanlegg Elvetype nr E-9 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg C/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) ph , , , , , , ,7 110 <3, ,2 83 3, , , ,8 94 <3, , , ,0 110 <3,0 Min 2,7 83 3,0 Maks 4, ,2 Årsmiddel 3, ,9 Standardavvik 0,5 15 1,7 Begroingsalger: PIT = 7,32, God - Meget god tilstand Sundheimselvi Vaset etter renseanlegg Elvetype nr E-9 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg C/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) ph , , , , , , , , , , , , , ,0 Min 2, ,3 Maks 4, ,0 Årsmiddel 3, ,7 Standardavvik 0,6 29 2,1 Begroingsalger: PIT = 6,13, God - Meget god tilstand

37 Strøndafjorden Innsjøtype nr I-17 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) Klorofyll a (µg/l) ph ,0 13 2, ,4 3, ,4 13 2, ,1 2, ,8 13 2, ,2 4, , ,5 2, , ,6 3, , ,8 3, , ,8 Min 2,6 7 2, ,6 2,2 Maks 3,4 13 2, ,0 4,6 Årsmiddel 2,8 10 2, ,5 3,2 Standardavvik 0,27 3 0,2 38 1,9 0,7 Øyangen Innsjøtype nr I-17 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) Klorofyll a (µg/l) ph ,8 11 2, ,0 <1, ,8 10 1, ,3 <=0, ,7 12 1, ,5 <=1, ,7 9 2,8 190 <3,0 <=1, , ,0 1, , ,9 1, , ,0 0, , ,1 0, , ,6 1,2 Min 1,1 6 1, ,0 0,7 Maks 1,8 12 2, ,5 1,6 Årsmiddel 1,6 8 2, ,4 1,1 Standardavvik 0,22 2,2 0, ,8 0,3 Javneåne Elvetype nr E-9 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg C/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) ph ,7 88 5, ,8 120 <3, , , ,7 98 3, ,6 99 6,5 Min 2, Maks 2, ,8 Årsmiddel 2, ,02 Standardavvik 0,1 11 1,6 Begroingsalger: PIT = 5,7, Tilstandsklasse Meget God - God

38 Yddeåne Elvetype nr E-15 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg C/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) ph , , , , , , , , ,8 Min 3, ,4 Maks 3, ,4 Årsmiddel 3, ,4 Standardavvik 0,3 20 1,7 Begroingsalger: PIT = 5,5, Tilstandsklasse Meget God - God Heggefjorden Innsjøtype nr I-12 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) Klorofyll a (µg/l) ph ,7 20 3, ,7 2, ,6 19 3,1 310 <3,0 1, ,8 21 3, ,3 <=1, ,3 17 3, ,1 <=1, , ,3 <1, , ,7 <1, , ,9 <1, , ,9 <2, , ,5 <2,1 Min 3,0 11 3, ,0 1,2 Maks 3,8 21 3, ,3 2,3 Årsmiddel 3,4 15 3, ,6 1,6 Standardavvik 0,23 4 0, ,9 0,41 Volbufjorden Innsjøtype nr I-12 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) Klorofyll a (µg/l) ph ,2 23 3, ,7 <1, ,3 23 5, ,0 <=0, ,2 25 4, ,8 <=1, ,3 22 3, ,4 <=1, , <3,0 <1, , ,7 <1, , ,0 <0, , ,8 <1, , ,3 <1,2 Min 2,3 15 3, ,0 0,9 Maks 3,3 25 5, ,4 1,8 Årsmiddel 2,8 19 4, ,2 1,3 Standardavvik 0,37 3,6 0,8 37 1,6 0,3

39 Hovsfjorden Innsjøtype nr I-12 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) Klorofyll a (µg/l) ph , <3,0 <1, , ,0 <1, , <3,0 <0, , ,8 <1, , ,3 <1,4 Min 2, ,0 0,9 Maks 2, ,3 1,8 Årsmiddel 2, ,4 1,5 Standardavvik 0, ,3 0,31 Sæbufjorden Innsjøtype nr I-12 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) Klorofyll a (µg/l) ph ,1 22 4,0 340 <3,0 <1, ,6 24 3, ,3 <=1, ,1 23 3, ,2 2, , , , ,9 1, , ,8 1, , ,3 Min 2,4 14 3, ,0 1,3 Maks 3,6 24 4, ,3 Årsmiddel 3,0 18 3, ,2 2,0 Standardavvik 0,33 4 0, ,4 0,70 Helsingvatnet Innsjøtype nr I-12 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) Klorofyll a (µg/l) ph , ,6 <1, , ,0 <1, , ,1 <1, , ,3 <1,8 Min 1, ,1 1,1 Maks 1, ,0 1,8 Årsmiddel 1, ,8 1,5 Standardavvik 0,07 0,5 10 2,7 0,25 Storevatnet Innsjøtype nr I-12 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) Klorofyll a (µg/l) ph , <3,0 <1, , ,1 <1, , ,6 2, , ,3 <1,7 Min 1, ,0 1,1 Maks 2, ,3 2,9 Årsmiddel 1, ,8 1,8 Standardavvik 0,07 0,4 15 1,7 0,66

40 Gurisetbekken (utløp) Elvetype nr E-9 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg C/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) ph , , , , , , , , , ,6 Min 2, ,3 Maks 4, ,0 Årsmiddel 2, ,2 Standardavvik 0,8 23 1,6 Begroingsalger; PIT = 13,1, Tilstandsklasse God Tisleifjorden (strandsonen syd) Innsjøtype nr I-17 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) Klorofyll a (µg/l) ph , ,0 <1, , ,9 <1, , ,2 2, , ,6 <1, , ,3 3,7 Min 1, ,6 1,1 Maks 1, ,0 3,7 Årsmiddel 1, ,6 2,06 Standardavvik 0,14 0,7 21 2,5 0,94 Tisleia Elvetype nr E-9 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg C/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) ph ,8 170 <3, , , , , , , ,4 91 <3, , ,0 Min 2,1 91 3,0 Maks 3, ,0 Årsmiddel 2, ,2 Standardavvik 0, ,5 Begroingsalger: PIT = 5,8, Tilstandsklasse Meget God - God

41 Fløafjorden Innsjøtype nr I-12 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) Klorofyll a (µg/l) ph ,0 14 2,6 270 <3,0 <2, ,6 15 2, ,8 2, ,8 13 2, ,9 4, , ,0 3, , ,0 2, , ,2 2, , ,2 8 Min 2,7 8 2, ,0 2,3 Maks 3,6 15 2, ,9 8,0 Årsmiddel 2,9 11 2, ,0 3,8 Standardavvik 0,29 3 0, ,4 1,9 Utløp Fløafjorden i Nord-Aurdal Elvetype nr E-13 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg C/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) ph ,7 310 <3, , , , , , , ,1 200 <3, , , , ,5 Min 2, ,0 Maks 2, ,5 Årsmiddel 2, ,4 Standardavvik 0,3 40 2,3 Begna ved Sundvoll: begroingsalger: PIT = 5,87, Tilstandsklasse Meget God - God Aurdalsfjorden Innsjøtype nr I-12 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) Klorofyll a (µg/l) ph ,8 14 3, ,3 <2, ,3 15 2, ,5 2, ,9 14 2, ,7 4, , ,6 2, , ,9 <2, , ,7 <2, , ,4 Min 2,6 8 2, ,0 Maks 3,3 15 3, ,7 Årsmiddel 2,9 11,0 2, ,5 2,97 Standardavvik 0,21 2,9 0,2 72,4 1,91 0,8

42 Aurdalsåsen Elvetype nr E-9 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg C/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) ph ,8 220 <3, , , , , , , ,8 130 <3, , , , ,7 Min 1, ,0 Maks 3, ,7 Årsmiddel 2, ,6 Standardavvik 0,6 70 2,5 Begroingsalger; PIT:5,81; Tilstandsklasse Meget God - God Aurdalsåsen Elvetype nr E-9 Dato Kalsium (mg/lfargetall (mg Pt/l) TOC (mg C/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) ph ,5 220 <3, , , , , , , ,3 190 <3, , , , ,5 Min 1, ,0 Maks 2, ,0 Årsmiddel 2, ,8 Standardavvik 0,4 56 2,9 Begroingsalger; PIT:19,08; Tilstandsklasse Moderat Reina Nordre Fjellstølen Elvetype nr E-9 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg C/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) ph , , , , , ,7 Min 3, ,9 Maks 4, ,7 Årsmiddel 3, ,6 Standardavvik 0,7 8,2 2,0 Begroingsalger: PIT = 5,0, Tilstandsklasse Meget God

43 Reina Søre Fjellstølen Elvetype nr E-9 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg C/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) ph , , , , , ,0 Min 4, ,5 Maks 6, ,0 Årsmiddel 5, ,6 Standardavvik 0,7 8,2 3,1 Begroingsalger: PIT = 6,37, Tilstandsklasse Meget God- God Reina nedstrøms inntaket til kraftstasjonen Elvetype nr E10 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg C/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) ph , , , , , ,0 Min 3, ,6 Maks 5, ,0 Årsmiddel 4, ,7 Standardavvik 1,1 87 3,8 Begroingsalger: PIT = 19,69, Tilstandsklasse Moderat Begna nedom Bagn Elvetype nr E-13 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg C/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) ph , , , , , ,9 Min 2, ,9 Maks 2, ,9 Årsmiddel 2, ,1 Standardavvik 0,2 41 1,7 Begroingsalger; PIT = 14,47; Tilstandsklasse God Innløpet til Sperillen ( Nes i Ådal bru) Elvetype nr E-13 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg C/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) ph , , , , ,4 190 <3, , ,4 Min 2, ,0 Maks 3, ,7 Årsmiddel 2, ,3 Standardavvik 0,5 20 2,5 Begroingsalger: PIT = 5,34, Tilstandsklasse Meget God

44 Urula Elvetype nr E-10 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg C/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) ph , ,6 6, , ,3 6, ,6 97 <3,0 6, , ,9 6,5 Min 3,6 97 3,0 6,3 Maks 6, ,3 6,7 Årsmiddel 4, ,0 6,5 Standardavvik 1,2 26 2,4 0,14 Begroingsalger: PIT = 10,85, Tilstandsklasse God Tossevikelva (bru Vestsidevegen ) Elvetype nr E-10 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg C/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) ph ,5 5, ,0 5, ,5 5, ,0 5,4 Min ,5 5,1 Maks ,0 5,6 Årsmiddel ,3 5,3 Standardavvik 1,8 28 2,3 0,19 Begroingsalger: PIT = 4,27, Tilstandsklasse Meget God Grytelva Elvetype nr E-10 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg C/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) ph ,2 4, ,0 5, , ,7 5, ,4 5,2 Min 9, ,7 4,9 Maks ,0 5,3 Årsmiddel ,8 5,1 Standardavvik 1,4 36 2,1 0,16 Begroingsalger; PIT = 4,27, Tilstandsklasse Meget God

45 Sperillen (syd, Strande-Buttingsrud) Innsjøtype nr I-17 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) Klorofyll a (µg/l) ph , ,4 1, , ,0 <0, , ,7 <2, , ,8 <2,0 Min 2, ,7 0,9 Maks 2, ,0 2,4 Årsmiddel 2, ,5 1,8 Standardavvik 0, ,3 0,6 Sperillen utløp Innsjøtype I-17 Dato Kalsium (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) TOC (mg/l) TotN (µg/l) TotP (µg/l) Klorofyll a (µg/l) ph , ,5 2, , ,7 <1, , <3,0 <2, , ,2 <2,0 Min 2, ,0 1,4 Maks 2, ,2 2,1 Årsmiddel 2, ,1 1,9 Standardavvik 0, ,9 0,29

46 Dr. phil. Oslo Øivind Løvstad LIMNO-CONSULT VANNKVALITET I VALDRES NÆRINGSSTOFFER OG BEGROINGSALGER Foreløpig rapport KONKLUSJON Den kjemiske vannkvaliteten er relativt lik i de fleste av lokalitetene. De to elvene lengst sør som renner inn i Sperilen fra vest (Grytelva og Tossevikelva) er imidlertid sure (ph < 6) med høyt innhold av humusstoffer (TOC > 5 mg C/l). Middelverdiene for totalfosfor varierer lite fra lokalitet til lokalitet (4,9 8,7 µg P/l) men ligger på grensen mellom klasse 1 og 2. Middelverdien for total nitrogen varierer også lite ( µg N/l). De lokalitetene med minst nitrogen (ofte < 150 µg N/l) har de største begroingene med blågrønnbakterier og/eller alger. Fosforkonsentrasjonen er som regel heller ikke spesielt høye. Denne undersøkelsen sammen med tidligere resultater viser at vi enda ikke forstår hvorfor det er slik. Disse lokaliteten er imidlertid ofte fjellokaliteter påvirket av avrenning fra hytter og det er mulig at det er et eller flere næringsstoffer/organisk stoff fra avløp som direkte eller indirekte blir gjort tilgjengelig for blågrønnbakterier og alger og dermed trigger sterk vekst. De to algemetodene som er anvendt understøtter hverandre. NIVA-metoden (PIT) gir noe lavere klasse enn Limno-Consult metoden (LC). Dette skyldes at LC klassen er strenger med hensyn til klassifiseringen av fosforkonsentrasjon. Dette har sin basis i Mjøsa-aksjonen på slutten av 1970 tallet som viste at fosforet er svært tilgjengelig i vann som renner fra fjellområder. Denne undersøkelsen understøtter dette. For en mer bred limnologisk vurdering av lokalitetene er det gunstig å kombinere kjemiske analyser med begge algemetodene. Dette gir ikke spesielt større tidsforbruk verken i felt eller på laboratoriet.

47 RESULTATER Stasjon SLI-I Indre Slidrefjorden v. Riste bro Total fosfor (µg P/l) 5,3 Total nitrogen (µg N/l) 166 Konduktivitet (µs/cm) 21 Algeindikator PIT 4,81 PIT-klasse 1 Algeindikator LC (P-basert) Klasse 2 Stasjon VAN-I Innløp Vangsmjøsa Total fosfor (µg P/l) 5,8 Total nitrogen (µg N/l) 282 Konduktivitet (µs/cm) 16 Algeindikator PIT 4,24 PIT-klasse 1 Algeindikator LC (P-basert) Klasse 2 Stasjon SUN-o Sundheimselvi Vaset ovenfor renseanlegg Total fosfor (µg P/l) 4,9 Total nitrogen (µg N/l) 111 (minimum 83) Konduktivitet µs/cm 16 Algeindikator PIT 7,32 PIT-klasse 1-2 Algeindikator LC (P-basert) Klasse 3 Sterk gjengroing av alger, spesielt grønnalger blandet med kiselalger Stasjon Sun-n. Sundheimselvi Vaset nedenfor renseanlegg Total fosfor (µg P/l) 7,7 Total nitrogen (µg N/l) 184 Konduktivitet µs/cm 22 Algeindikator PIT 6,13 PIT-klasse 1-2 Algeindikator LC (P-basert) Klasse 2 Middels gjengroing med alger Stasjon YDD Yddeåne Total fosfor (µg P/l) 6,4 Total nitrogen (µg N/l) 132 (minimum 100) Konduktivitet (µs/cm) 14 Algeindikator PIT 5,5 PIT-klasse 1-2 Algeindikator LC (P-basert) Klasse 2 Sterk gjengroing med blågrønnbakterier (bl.a. Stigonema mamillosum) sammen med grønnalger (Spirogyra og Mougeotia) og kiselalger (Tabellaria flocculosa)

48 Stasjon JAV Javneåni Total fosfor (µg P/l) 5,02 Total nitrogen (µg N/l) 103 (min 88) Konduktivitet (µs/cm) 12 Algeindikator PIT 5,7 PIT-klasse 1-2 Algeindikator LC (P-basert) Klasse 2 Sterk gjengroing med blågrønnbakterier (bl. A. Stigonema mamillosum sammen med grønnalger (Spirogyra og Mougeotia) og kiselalger (Tabellaria flocculosa) Stasjon AUR 1. Aurdalsåsen 1. Total fosfor (µg P/l) 6,6 Total nitrogen (µg N/l) 207 Konduktivitet (µs/cm) 30 Algeindikator PIT 5.8 PIT-klasse 1-2 Algeindikator LC (P-basert) Klasse 2 Stasjon AUR 2. Åurdalsåsen 2. Nord for kirke Total fosfor (µg P/l) 6,8 Total nitrogen (µg N/l) 234 Konduktivitet (µs/cm) 37 Algeindikator PIT 19,08 PIT-klasse 3 Algeindikator LC (P-basert) Klasse 3 Stasjon BEG-F Begna nedenfor Fagernes Total fosfor (µg P/l) 6,4 Total nitrogen (µg N/l) 271 Konduktivitet (µs/cm) 28 Algeindikator PIT 5,87 PIT-klasse 1-2 Algeindikator LC (P-basert) Klasse 2 Stasjon TIS Tisleia Total fosfor (µg P/l) 6,2 Total nitrogen (µg N/l) 264 Konduktivitet (µs/cm) 16 Algeindikator PIT 5,8 PIT-klasse 1-2 Algeindikator LC (P-basert) Klasse 2

49 Stasjon GUR Gurisetbekken, GOL Total fosfor (µg P/l) 5,2 Total nitrogen (µg N/l) 158 Konduktivitet (µs/cm) 48 Algeindikator PIT 13,11 PIT-klasse 2 Algeindikator LC (P-basert) Klasse 3 Stasjon REI Reina ved Reinli Total fosfor (µg P/l) 8,7 Total nitrogen (µg N/l) 303 Konduktivitet (µs/cm) 40 Algeindikator PIT 19,69 PIT-klasse 3 Algeindikator LC (P-basert) Klasse 3 Stasjon FJE-nord Reina - Fjellstølen nord Total fosfor (µg P/l) 6,6 Total nitrogen (µg N/l) 170 Konduktivitet µs/cm 31 Algeindikator PIT 5 PIT-klasse 1 Algeindikator LC (P-basert) Klasse 2 Stasjon FJE-sør Reina - Fjellstølen sør Total fosfor (µg P/l) 7,6 Total nitrogen (µg N/l) 140 Konduktivitet (µs/cm) 28 Algeindikator PIT 6,37 PIT-klasse 1-2 Algeindikator LC (P-basert) Klasse 2 Sterk gjengroing med grønnalger (Mougeotia, Zygnema og Microspora) og kiselalger (Tabellaria flocculosa) Stasjon BEG-B Begna nedenfor Bagn Total fosfor (µg P/l) 8,1 Total nitrogen (µg N/l) 297 Konduktivitet (µs/cm) 23 Algeindikator PIT 14,47 PIT-klasse 2 Algeindikator LC (P-basert) Klasse 2

50 Stasjon BEG-N Begna ved Nes bro innløp Sperilen Total fosfor (µg P/l) 6,3 Total nitrogen (µg N/l) 208 Konduktivitet (µs/cm) 35 Algeindikator PIT 5,3 PIT-klasse 1 Algeindikator LC (P-basert) Klasse 2 Stasjon URU Urula Total fosfor (µg P/l) 6,0 Total nitrogen (µg N/l) 132 (minimum 97) Konduktivitet (µs/cm) 12 Algeindikator PIT 10,85 PIT-klasse 2 Algeindikator LC (P-basert) Klasse 2 Sterk gjengroing med blågrønnbakterier (bl. A. Stigonema mamillosum sammen med grønnalger (Spirogyra og Mougeotia) og kiselalger (Tabellaria flocculosa) Stasjon GRY Grytelva Total fosfor (µg P/l) 6,8 Total nitrogen (µg N/l) 198 Konduktivitet (µs/cm) 11 ph 5,1 Algeindikator PIT 4,27 PIT-klasse 1 Algeindikator LC (P-basert) Klasse 1 Sterk gjengroing med kiselalger (Tabellaria flocculosa svært dominant) Stasjon TOS Tossevikelva Total fosfor (µg P/l) 7,3 Total nitrogen (µg N/l) 220 Konduktivitet (µs/cm) 10 ph 5,3 Algeindikator PIT PIT-klasse Algeindikator LC (P-basert) Klasse Middels gjengroing med kiselalger (Tabellaria flocculosa svært dominant). Noe flekkvis begroing med grønnalger.

51 VEDLEGG 3: OVERSIKT OVER PRØVETAKINGSPUNKT OG PARAMETERUTVALG Tabell I: Oversikt over prøvetakingspunkt og parameterutvalg i Valdres VO 2011 og 2012 Navn Kode Vanmiljø X (UTM33N) Y Parameterutvalg Kommune hvor punktet ligger Tisleifjorden (strandsonen syd) , ,00 Tot P, Tot N, Klorofyll, farge og kalsium Gol Helsingvatnet , ,00 Tot P, Tot N, Klorofyll, farge og kalsium Hemsedal Storevatnet , ,00 Tot P, Tot N, Klorofyll, farge og kalsium Hemsedal Strøndafjorden , ,14 Tot P, Tot N, Klorofyll, farge og kalsium Nord-Aurdal Aurdalsfjorden , ,88 Tot P, Tot N, Klorofyll, farge og kalsium Nord-Aurdal Fløafjorden , ,94 Tot P, Tot N, Klorofyll, farge og kalsium Nord-Aurdal Sæbufjorden , ,29 Tot P, Tot N, Klorofyll, farge og kalsium Nord-Aurdal Sperillen (syd, Strande -Buttingsrud) , ,00 Tot P, Tot N, Klorofyll, farge og kalsium Ringerike Sperillen utløp , ,00 Tot P, Tot N, Klorofyll, farge og kalsium Ringerike Strandavatnet (Vang) , ,24 Tot P, Tot N, Klorofyll, farge og kalsium Vang Nordre Syndin , ,00 Tot P, Tot N, Klorofyll, farge og kalsium Vang Slidrefjorden , ,24 Tot P, Tot N, Klorofyll, farge og kalsium Vestre Slidre Vasetvatnet , ,00 Tot P, Tot N, Klorofyll, farge og kalsium Vestre Slidre Midtre Syndin , ,00 Tot P, Tot N, Klorofyll, farge og kalsium Vestre Slidre Hovsfjorden , ,00 Tot P, Tot N, Klorofyll, farge og kalsium Øystre Slidre Øyangen , ,31 Tot P, Tot N, Klorofyll, farge og kalsium Øystre Slidre Volbufjorden , ,66 Tot P, Tot N, Klorofyll, farge og kalsium Øystre Slidre Heggefjorden , ,31 Tot P, Tot N, Klorofyll, farge og kalsium Øystre Slidre Gurisetbekken (utløp) , ,00 Begroing tot N og P, TOC Gol Utløp Fløafjorden i Nord-Aurdal , ,62 Begroing tot N og P, TOC Nord-Aurdal Sundheimselvi Vaset etter renseanlegg , ,95 Begroing tot N og P, TOC Nord-Aurdal Aurdalsåsen , ,81 Begroing tot N og P, TOC Nord-Aurdal Aurdalsåsen , ,34 Begroing tot N og P, TOC Nord-Aurdal Tisleia , ,18 Begroing tot N og P, TOC Nord-Aurdal Tossevikelva (bru Vestsidevegen ) , ,00 Begroing,tot N og P, TOC, ph Ringerike Urula , ,00 Begroing,tot N og P, TOC, ph Ringerike Grytelva , ,00 Begroing tot N og P, TOC, ph Ringerike Innløpet til Sperillen ( Nes i Ådal bru) , ,00 Begroing tot N og P, TOC Ringerike Begna nedom Bagn i Sør-Aurdal , ,30 Begroing tot N og P, TOC Sør-Aurdal Reina nedstrøms inntaket til kraftstasjonen , ,22 Begroing tot N og P, TOC Sør-Aurdal Reina Nordre Fjellstølen , ,26 Begroing tot N og P, TOC Sør-Aurdal Reina Søre Fjellstølen , ,79 Begroing tot N og P, TOC Sør-Aurdal Innløp Vangsmjøsa , ,18 Begroing tot N og P, TOC Vang Innløp Slidrefjorden , ,05 Begroing tot N og P, TOC Vestre Slidre Sundheimselvi Vaset før renseanlegg , ,45 Begroing tot N og P, TOC Vestre Slidre Yddeåne , ,00 Begroing tot N og P, TOC Øystre Slidre Javneåne , ,00 Begroing tot N og P, TOC Øystre Slidre

52 VEDLEGG 4: OVERSIKT OVER PÅVIRKNINGSFAKTORER Tabellen under gir en oversikt over de viktigste påvirkningsfaktorer for hver vannforekomst som inngår i overvåkingsprogrammet i Valdres VO. Tabellen viser også info om miljøtilstand, vurdert risiko for ikke å nå miljømålene, samt pålitelighetsgaden av av de data vurderingen bygger på. All data er hentet fra Vann-nett.no (oktober 2012). Prøvestasjoner som ble analysert for begroingsalger er merket med rød tekst. Tabell II: Viktigste påvirkningsfaktorer og miljøtilstand for aktuelle vannforekomster. Navn Strandavatnet (Vang), Ingen registreringer. Begna øvre deler: Begna: Innløp Vangsmjøsa Viktigste påvirkninger (middelssvært stor grad) Vannføringsregulering, renseanlegg ved Tyinkrysset Vannføringsregulering, gammelt kommunalt deponi, renseanlegg, ørekyt Miljøtilstand Vurdert risiko for ikke å oppnå miljøtilstand Moderat Risiko Ikke satt Moderat Risiko Ikke satt Midtre Syndin Hytter, ørekyt God Ingen risiko Lav Nordre Syndin Storåne: Innløp Slidrefjorden Slidrefjorden Hytter (mye utvasking sidebekker, Moderat Risiko Lav litt algevekst), ørekyt Vannføringsregulering Svært god Ingen risiko Lav Fiskeoppdrett, spredt bebyggelse, fulldyrket mark, ørekyt, vannkraftsdam, fiskevandringshinder Moderat Risiko Lav Vasetvatnet Hytter, ørekyt God Ingen risiko Lav Sundheimselvi Vaset Hytter, dyrka mark, renseanlegg, God Risiko Lav ørekyt Sundheimselvi Vaset Punktutslipp renseanlegg, noe God Risiko Lav etter renseanlegg spredt avløp, fulldyrket mark, hytter, ørekyt Øyangen Renseanlegg 2000 pe (beito RA), Moderat Risiko Lav ørekyt, vannkraftsdam, fiskevandringhinder Javnåne Hytter, ørekyt God Ingen risiko Lav Yddeåne Hytter, renseanlegg (2000PE, Moderat Risiko Lav Yddebu fjellstue), ørekyt Heggefjorden Ørekyt, vannføringsregulering God Ingen risiko Lav Volbufjorden Husdyrhold,husdyrgjødsel, God Ingen risiko Ikke satt fulldyrket mark, renseanlegg 2000 pe (Nedrefoss ra 1450 pe), ørekyt, vannkraftsdam (regulert m3), fiskevandringshinder Hovsfjorden Fulldyrket mark, ørekyt, God Ingen risiko Lav vannføringsregulering, Redusert vanngjennomstrøming grunnet Lomenoverføringen Sæbufjorden Spredt bebyggelse, annen diffus God Risiko Lav kilde (gammel fyllplass Vestre Slidre), ørekyt, vannføringsregulering, dumping fylling av masser (ukontrollert fylling i sørsiden), transport/infrastruktur (rv 51) Helsingvatnet Spredt bebyggelse, hytter God Usikker risiko Lav Pålitelighetsnivå (kunnskapsgrunnlag)

53 Storevatnet Tisleifjorden (strandsonen syd) Gurisetbekken (utløp) Spredt bebyggelse, renseanlegg 2000 pe, vannføringsregulering (vannkraftmagasin) fiskevandringshinder, vannkraftsdam, (regulert 11,5 m), ørekyt, noe hytter Fiskevandringshinder ved Oset Høyfjellshotell (bekk lagt i rør), punktutslipp Golsfjellet ra, mye ørekyt i hele området Moderat Risiko Middels (lokal kunnskap) Moderat Risiko Ikke satt Moderat Mulig risiko Middels (lokal kunnskap) Tisleia (nedre del) Ørekyt, vannføringsregulering Moderat Risiko Lav Fløafjorden Utløp Fløafjorden i Nord-Aurdal (Skamåni) Aurdalsfjorden Aurdalsåsen 1 Aurdalsåsen 2 Reina 1: nedstrøms inntaket til kraftstasjonen Reina 2: Nordre Fjellstølen Reina 3: Søre Fjellstølen Begna nedom Bagn i Sør-Aurdal Begna: Innløpet til Sperillen ( Nes i Ådal bru) Fiskeoppdrett, spredt bebyggelse, fulldyrket mark, renseanlegg 6000 pe, ørekyt, vannføringsregulering Fiskeoppdrett, spredt bebyggelse, fulldyrket mark, renseanlegg 6000pe, ørekyt Ørekyt, tømmerfløtingsdam (regulert 3 m, deler av elva er oppdemt til innsjø), fiskevandringshinder (fløtningsregulering) Moderat Risiko Middels (klassifiseringsdata) God Risiko Lav Moderat Ingen risiko Lav Hytter (deler er påkoblet), ørekyt God Risiko Lav Vannføringsregulering, hytter, dyrket mark, ørekyt Dårlig Risiko Lav Hytter, ørekyt Svært god Ingen risiko Lav Hytter (dårlig inflitrasjon), ørekyt Svært god Ingen risiko Lav Vannføringsregulering, flomverk og forbygninger, fiskeoppdrett, spredt avløp, renseanlegg (Bagn 2000PE) dyrka mark, husdyrhold, ørekyt Fiskeoppdrett, ørekyt, annen regulering (fluktuerende vannstand pga egulering oppstrøms) Moderat Risiko Lav God Ingen risiko Lav Urula Ørekyt God Ingen risiko Lav Sperillen (syd, Strande -Buttingsrud) Sperillen utløp Vikerfjell bekkefelt midt: Tossevikelva (bru Vestsidevegen) Grytelva Ørekyt, gjedde, vannkraftsdam Moderat Risiko Ikke satt Hytter (varierende standard), ørekyt (mest nedre deler), sur nedbør Moderat Risiko Lav

54 VEDLEGG 5: KLASSEGRENSER Tabell II- IV under viser de benyttede klassegrenser for de ulike vanntypene og vannkvalitetsparameterne aktuelle i Valdres vannområde. Tabell II: Tilstandsklasser for innsjøer Nytt klassifiseringssystem: Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann, s Norsk vanntype nr. Ecostat IC type Parameter Ref.verdi Meget god God Moderat Dårlig Meget Dårlig Vanntype I-12 L-N5 klorofyll a (µg/l) 1 x<2 2 x<3 3 x<7 7 x<15 x 15 totp (µg/l) 3 x<5 5 x<7 7 x<15 15 x<30 x 30 totn (µg/l) 225 x< x< x< x<800 x 800 (TOC<2) ph 6,8 x>6,5 6,1>x 6,5 5,5>x 6,1 5>x 5,5 x 5 (TOC2-5) ph 6,8 x>6,5 5,9>x 6,5 5,4>x 5,9 5>x 5,4 x 5 Vanntype I-16* klorofyll a (µg/l) totp (µg/l) KLASSEGRENSER SOM FOR VANNTYPE L-N5 totn (µg/l) ph Vanntype I-17 L-N5 klorofyll a (µg/l) 1 x<2 2 x<3 3 x<7 7 x<15 x 15 totp (µg/l) 3 x<5 5 x<7 7 x<15 15 x<30 x 30 totn (µg/l) 225 x< x< x< x<800 x 800 ph 6,8 x>6,5 6,1>x 6,5 5,5>x 6,1 5>x 5,5 x 5 ph 6,8 x>6,5 5,9>x 6,5 5,4>x 5,9 5>x 5,4 x 5 *Vanntype I-16 tilsvarer ingen Ecostat IC type. Vanntypen ligner mest på Ecostat IC type nr LN-5 og det er dermed benyttet klassegrenser som for LN-5 for denne innsjøtypen Gammelt klassifiseringssystem: Veiledning 97:04 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, s Alle vanntyper Parameter Ref.verdi Meget god God Moderat Dårlig Meget Dårlig Fargetall (mg/l) < >80 TOC(mg/l) <2,5 2,5-3,5 3,5-6,5 6,5-15 >15 Tabell III: Tilstandsklasser for elver Nytt klassifiseringssystem: Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann, s Norsk vanntype nr. (Nærmeste) Ecostat IC type Parametre Ref.verdi Meget god God Moderat Dårlig Meget Dårlig Vanntype E9 R-N5 totp (µg/l) 5 x<8 8 x<11 11 x<23 23 x<45 x 45 totn (µg/l) 225 x< x< x< x<800 x 800 ph >6,8 x>6,5 6,2<x 6,5 6<x 6,2 5,8<x 6 x 5,8 Vanntype E10 R-N9 totp (µg/l) 8 x<14 14 x<20 20 x<36 36 x<68 x 68 totn (µg/l) 275 x< x< x< x<1100 x 1100 ph* >5,8 x>5,7 5,6<x 5,7 5,4<x 5,6 5,0<x 5,4 x 5,0 Vanntype E13 R-N5 totp (µg/l) 5 x<8 8 x<11 11 x<23 23 x<45 x 45 totn (µg/l) 225 x< x< x< x<800 x 800 ph >6,8 x>6,5 6,2<x 6,5 6<x 6,2 5,8<x 6 x 5,8 Vanntype E15 R-N7 totp (µg/l) 3 x<5 5 x<8 8 x<17 17 x<30 x 30 totn (µg/l) 200 x< x< x< x<575 x 575 ph >6,8 x>6,5 6,1<x 6,5 5,5<x 6,1 5<x 5,5 x 5 * Det er ikke oppgitt klassegrenser for ph for vanntype R9. Det er dermed benytta klassegrenser for en lignende vanntype; Vanntype RN6 Gammelt klassifiseringssystem: Veiledning 97:04 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, s Alle vanntyper Parametre Ref.verdi Meget god God Moderat Dårlig Meget Dårlig Fargetall (mg/l) < >80 TOC (mg/l) <2,5 2,5-3,5 3,5-6,5 6,5-15 >15 I hht en presentasjon gitt av Susanne Schneider, NIVA, er de nye interkalibrerte klassegrenser for PIT som vist i tabellen under. Tabell IV: Interkalibrerte klassegrenser for PIT (kilde: NIVA/Vannportalen.no)