ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015

Transkript

1 Oppdragsgiver Krødsherad kommune, Fylkesmannen i Buskerud Dokument type Årsrapport Dato ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015

2 RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015 Revisjon 001 Dato Utført av Lise Irene Karlsen Kontrollert av Harriet de Ruiter Harriet de Ruiter Godkjent av Beskrivelse Ref. LIKDRM Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn 1 2. Metodebeskrivelse Overvåkingsprogram Parametere og frekvens Prøvepunkt Prøvetaking Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Analyser Vannkjemi og klorofyll a Klassifisering av miljøtilstand Metodikk for tilstandsvurdering Fysiske kjemiske parametere og bakterier Planteplankton Usikkerheter i analyser og klassifiseringsmetoder Vannkjemi Planteplankton 6 3. Klima og vannføring Vannføring Nedbør 7 4. Resultat og diskusjon Prøvetakingslokalitet Resultater fysisk-kjemiske analyser og bakterier Resultater biologiske kvalitetselementer (planteplankton) Samlet klassifisering Diskusjon Konklusjon Resultater resipientovervåking Egnethet prøvepunkter Anbefalinger til prøvetaking Feltregistreringer Tidspunkt for overvåking 12 Referanser 13

4

5 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Denne rapporten beskriver resultatene av resipientovervåkingen i Krødsherad kommune i 2015 og gjelder overvåkingen av Noresund renseanlegg som har innsjøen Krøderen som resipient. Bakgrunnen for resipientovervåkingen er brev datert der Fylkesmannen i Buskerud informerer om vedtak om endrede krav til resipientovervåking ved større avløpsanlegg i Buskerud. Alle større renseanlegg i Buskerud (>2000 pe med utslipp til ferskvann eller pe til sjø) har krav om resipientovervåking fastsatt i sine utslippstillatelser. Det som er endret er at avløpsanleggenes resipientovervåking skal være i samsvar med føringene i vannforskriften. Vannforskriften legger føringer for norsk vannforvaltning med spesifikke målsetninger for vannkvalitet og detaljerte veiledninger for hvordan prøvetaking skal gjennomføres. Målsetningen for de nye kravene fra Fylkesmannen i Buskerud er å tilpasse resipientovervåkingen ved avløpsanleggene slik at den er i samsvar med føringene som gis i vannforskriften. I tillegg har det blitt konkretisert hvordan overvåkingen skal gjennomføres (parametere, frekvens) og det har blitt stilt krav til dokumentert valg av prøvetakingssted. Det har også blitt stilt krav til vurdering av overvåkingsresultatene og oversendelse av resultatene til Fylkesmannen, slik at de kan legges inn i Vannmiljø. På oppdrag for Krødsherad kommune utarbeidet Rambøll i september 2013 overvåkingsprogram for Noresund renseanlegg i hht FMBUs nye krav (Rambøll, 2013). Kommunens eget personell stod for den videre gjennomføringen av overvåkingsprogrammet i 2015, og har gjennomført prøvetaking for analyse av samtlige parametere. 2. METODEBESKRIVELSE 2.1 Overvåkingsprogram Parametere og frekvens Overvåkingen ble gjennomført i henhold til overvåkingsprogrammet som er basert på Fylkesmannen sine krav og vises i tabellen under. Overvåkingsplanen for 2015 inkluderte 6 prøvetakinger for både vannkjemi og planteplankton (klorofyll a)ved den valgte prøvestasjonen. Det ble gjennomført prøvetaking ved det valgte prøvepunktet (Noresund nedstrøms, prøven er tatt i Krøderens sørlige basseng) 6 ganger i Prøvene ble analyser for vannkjemi og planteplankton (klorofyll a). Prøvetakingene ble gjennomført følgende datoer; Uke 20: Uke 23: Uke 33: Uke 36: Uke 40: Uke 45:

6 0-2 Tabell 1. Overvåkingsprogrammet: parametere og tidspunkt for prøvetaking Parameter Høyeste kvantifiseringsgrense 1 Prøvetakingsfrekvens Total fosfor (TotP) 3 µg/l Annenhver måned (6x/år) Total nitrogen (TotN) 10 µg/l Annenhver måned (6x/år) Totalt organisk karbon (TOC) 0,5 mg/l Annenhver måned (6x/år) Termotolerante 1 stk./100 ml Annenhver koliforme bakterier måned (6x/år) (TBK) Siktedyp - Annenhver måned (6x/år) Farge mot Secchi-skive - Annenhver måned (6x/år) Temperatur - Annenhver måned (6x/år) Klorofyll a 0,5 µg/l Seks prøveuttak fordelt på fem eller sju måneder i vekstsesongen Prøvepunkt For prøvetakingen i 2015 er prøvene tatt ut i Krøderens sørlige basseng, som berskrevet i overvåkingsprogrammet. Ved en misforståelse ble prøvene fra 2014 tatt ut ved et annet prøvepunkt enn det som er beskrevet i overvåkingsprogrammet for Noresund renseanlegg Vedlegg 1 viser kart over prøvepunktet som ble prøvetatt i 2014 og prøvepunktet som ble prøvetatt i 2015 (følger siste versjon av overvåkingsprogrammet (Rambøll 2013)). 2.2 Prøvetaking Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Vannprøver for fysisk-kjemiske kvalitetselementer ble tatt ut av kommunens personell. Ved prøvetakinge ble det også gjennomførtogså feltregistreringer (se vedlegg 2 for resultater). Prøvene ble tatt ut i form av representative stikkprøver ihht prøvetakingsinstrukser fra Fylkesmannen i Buskerud (Fylkesmannen i Buskerud, 2013). Prøvetakingsinstruksen er basert på Norsk Standard og anbefalinger gitt i veileder 2:2009; Overvåkning av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2010). I hht metodikk tas prøvene over dypeste punkt i innsjøen (vanligvis midt i innsjøen). 5 delprøver fra ulikt dyp (fra rett under overflaten ned til 2*siktedypet) hentes opp og blandes til en prøve. For TKB-analyse tas det på samme måte ut 5 enkeltprøver fra vannsøylen, men disse sendes inn som egne prøver i stedet for at de samles til én blandprøve. Samtidig med prøvetaking måles temperatur på vannet som prøvetas, og visuelle observasjoner ved prøvepunktet registreres (vannstand, algevekst, lukt, vannfarge (ved hjelp av Secchi-skive), partikkelinnhold osv.). Det brukes prøveflasker som er beregnet for ønsket type analyse og prøvene oppbevares mørkt og kjølig, ved 2 5 C. Prøvene sendes/leveres laboratoriets prøvemottak samme dag (som prøvetaking) og analyseres innen 24 timer.

7 Analyser Vannkjemi og klorofyll a Vannkjemianalysene, klorofyll a og bakterieprøvene ble analysert av Eurofins for parametere som vises i tabell 2. Laboratoriet er akkreditert, og analysene ble utført i henhold til Norsk Standard. 2.4 Klassifisering av miljøtilstand Resultatene fra overvåkingen er i denne rapporten vurdert mhp generell miljøtilstand etter klassifiseringssystem for ferskvannsforekomsten presentert i Direktoratsgruppa Vanndirektiv sin veileder 02:2013; Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2013) Metodikk for tilstandsvurdering For å kunne klassifisere den økologiske tilstanden for de biologiske kvalitetselementene er det utviklet indekser for hvert biologiske kvalitetselement som er egnet til å måle responsen på en gitt påvirkning (f.eks. eutrofiering, forsuring, hydromorfologiske endringer). For å måle avviket fra referansetilstanden er forholdet mellom observerte verdier og vanntypespesifikke referanseverdier for den aktuelle parameteren eller indeksen beregnet. Dette forholdet kalles økologisk kvalitetskvotient (ecological quality ratio, EQR), og varierer fra 0 til 1, der 1 er best (referansetilstand). Klassegrensen svært god/god representerer nedre grense for vannforekomster i naturtilstand, mens klassegrensen god/moderat representerer nedre grense for miljømålet for en gitt vanntype. For vannforekomster som ligger under denne grensen skal det (med visse unntak) iverksettes tilstrekkelige miljøforbedrende tiltak slik at miljømålet (god tilstand) nås. For å kunne sammenligne økologisk tilstand både mellom elvetyper innen samme kvalitetselement og med andre kvalitetselementer, omregnes de absolutte indeksverdiene til normalisert EQR (Ecological Quality Ratio). Normalisert EQR ligger på en skala fra 0-1, og her er klassegrensene like uansett elvetype eller kvalitetselement (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, veileder 02:2013). Den økologiske tilstanden for vannforekomsten bestemmes ut fra det kvalitetselementet som angir den dårligste klassen (eller den laveste EQR verdien) i forhold til forskjellige påvirkninger. Dette kalles det verste styrer prinsippet («one-out-all-out») (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, veileder 02:2013). Det vil altså si at kvalitetselementet med dårligst tilstand bestemmer tilstanden for vannforekomsten. Videre vurderer man tilstanden til en vannforekomst først og fremst basert på resultatene av de biologiske prøvene. Dersom de biologiske kvalitetselementene gir moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand trenger man ikke bruke de abiotiske kvalitetselementene (fysisk kjemiske eller hydromorfologisk), i klassifiseringen. Dersom de biologiske prøvene imidlertid viser svært god eller god tilstand må de abiotiske elementer også tas med i vurderingene. Dersom for eksempel de fysisk-kjemiske prøvene da tilsier dårligere tilstand enn de biologiske blir dette styrende for klassifiseringen. Fysisk-kjemiske kvalitetselementer kan likevel ikke føre til at tilstanden blir bedømt som dårligere enn moderat, selv om de fysisk-kjemiske kvalitetselementene klassifiseres som dårligere enn moderat. I vurderingen av resultatene benyttes middelverdien for de aktuelle kvalitetselementer/bioindikatorer helst over en periode på 3 år pga. naturlige variasjoner mellom år (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, veileder 02:2013). Unntaket er TKB-resultatene som vurderes etter 90-persentilen av prøvene. Alle resultater i rapporten er presentert med fargekodingen gitt i tabellen under. Tabell 2 Fargekoder i hht klassifiseringsveilederen Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand

8 Fysiske kjemiske parametere og bakterier Vurdering av P-tot og N-tot og siktedyp Tabellen under viser grenseverdiene i henhold til vanndirektivet (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, veileder 02:2013) for P-tot, N-tot og siktedyp for vanntypen som er relevant i denne undersøkelsen. Prøvepunktet for overvåkingen ligger i innsjøen Krøderen. Krøderen med vannforekomst ID L, tilsvarer innsjø-vanntype 6 (NGIG; L-N2b, kalkfattig, klar, dyp). Tabell 3 Grenseverdiene i henhold til vanndirektivet (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, veileder 02:2013) for P-tot og N-tot og siktedyp (vanntype 6) Tot-N (µg/l) Vanntype Typebeskrivelse Ref SG G M D SD 6 Kalkfattig, klar >1300 Tot-P (µg/l) Vanntype Typebeskrivelse Ref SG G M D SD 6 Kalkfattig, klar >38 Siktedyp Vanntype Typebeskrivelse Ref SG G M D SD 6, TOC 3 mg/l Kalkfattig, klar 6,3 >5,9 5,9-5,1 5,1-4,3 4,3-3,0 <3,0 For å kunne sammenligne med andre kvalitetselementer ble analyseresultatene omregnet til normalisert EQR (Ecological Quality Ratio). TOC, suspendert stoff, turbiditet Parametere som turbiditet og TOC er i Direktoratsgruppa Vanndirektivet, veileder 02:2013 ansett som karakteriserende parametere og ikke som klassifiserende for miljøtilstand i en vannforekomst. Det er derfor heller ikke angitt nye klassegrenser for disse parameterne i veilederen, men det vises til den tidligere klassifiseringsveilederen 97:04 (SFT, 1997) for klassegrenser for disse parameterne. Siden klassifiseringssystemet i veileder 97:04 ikke skiller mellom de ulike vanntypers naturlige nivå av ulike vannkvalitetsparametere, vil bruken av dette klassifiseringssystemet imidlertid ofte indikere en dårligere tilstandsklasse enn det som er reelt 1. I en totalvurdering der disse parameterne (turbiditet og TOC) bidro til klassifiseringen av en vannforekomst, ville mange av disse parameternes resultater bidra til en uforholdsmessig dårlig tilstandsklasse for vannforekomstene og gi et feilaktig bilde av vassdragets vannkvalitet ihht dets naturlige tilstand. Disse parametere er derfor ikke tatt med i en tilstandsvurdering for prøvepunktene, men benyttes til tolking av måledata, for eksempel for å kunne forklare forhøyde fosforverdier. TKB Vannforskriften har ikke egne krav til tarmbakterier (TKB verdier), og parameteren er ikke inkludert i det nye klassesystemet. Grenseverdier for tarmbakterier i ferskvanns-forekomster er gitt i Miljødirektoratet (tidligere SFT)s veileder 97:04 (SFT 1997) og gjelder 90-persentilen av resultatene (ikke middelverdien som for de øvrige parametere som er undersøkt). Allikevel er klassifisering av bakterier (foreløpig basert på 1997-veilederen) høyst relevant når samlet økologisk tilstand for en vannforekomst skal vurderes. Ifølge karakteriseringsveilederen 1 En egen veileder 95:04 Miljømål for vannforekomstene, som tidligere ble benyttet i forbindelse med klassifisering av ferskvannsforekomster, supplerer veileder 97:04 og gav en oversikt over forventet naturtilstand (oppgitt som tilstandsklasser) for ulike vanntyper.

9 0-5 (01:2011a) bør en vannforekomst ikke klassifiseres til GØT (god økologisk tilstand) eller bedre, dersom bakterieinnholdet overstiger myndighetenes grenseverdier for vannbruk, slik det er redegjort for i det gjeldende klassifiseringssystemet. Tabellen under viser grenseverdiene i henhold til veileder 97:04 for TKB. Tabell 4. Grenseverdiene i henhold til Miljødirektoratets (tidl. SFTs) veileder 97:04 for TKB. Parameter Meget God God Mindre god Dårlig Meget dårlig TKB (ant./100ml) < > Planteplankton Planteplankton i innsjøer brukes til å måle effekten av eutrofieringspåvirkning. I utgangspunktet skal 4 indekser benyttes til klassifisering av planteplankton. Disse er klorofyll a (viktigste pigment i planteplanktonets fotosyntese), totalt biovolum av planteplankton, indeks for artssammensetning (PTI) og biomasse av cyanobakterier (blågrønnalger). Analysene i dette overvåkingsprogrammet er forenklet i forhold til dette, og omfatter kun klorofyllanalyser. Resultatene er vurdert etter klassgrensene gitt i tabellen under; Tabell 5: Grenseverdiene i henhold til vanndirektivet (Direktoratsgruppa Vanndirektivet; veileder 02:2013) for klorofyll a (vanntype 6, NGIG L-N2b) Klorofyll a (µg/l) Vanntype Typebeskrivelse Ref SG G M D SD 6 Kalkfattig, klar 1,3 < > Usikkerheter i analyser og klassifiseringsmetoder Vannkjemi Kontaminering av prøver For å unngå kontaminering ble prøvene tatt og analysert i henhold til gjeldende standarder (se 2.2.1). Risiko for kontaminering er dermed redusert, men kan aldri utelukkes. Fare for kontaminering er størst ved prøvetaking og analyse av bakterieprøver. Rapporteringsgrenser og måleusikkerhet Analysenes kvantifiseringsgrenser tilfredsstiller overvåkingsprogrammets krav (gitt i Tabell 1 over). For TKB er det ikke oppgitt noen kvantifiseringsgrense for analysene, men det fremkommer av rapportere resultat i analyserapportene at grenseverdien ligger på 1 cfu/100 ml, altså tilsvarende kravet for overvåkingsprogrammet. Tabellen under viser kvantifiseringsgrense og måleusikkerhet for de forskjellige analysene som er gjennomført. Måleusikkerheten for fosforanalyser varierer mellom 20 og 40 %. For TotN er måleusikkerheten 10 %, og for TOC 30 %. Tabell 6. Rapporteringsgrenser og måleusikkerhet Parameter Kvantifiseringsgrense Måleusikkerhet (%) Ptot 3 µg/l Ntot 10 µg/l 10 TOC 0,5 mg/l 30 TKB 1stk/100 ml Ikke oppgitt Klorofyll a 0,1-0,31 20

10 0-6 Klassifisering Prøvetakingsfrekvens og prøvetakingstidspunkt: Analysersultater fluktuerer gjennom sesongen og påvirkes av klima og vannføring. Hyppigere prøvetaking vil derfor gi mer sikre klassifiseringsresultater. Anbefalt frekvens er minst 12 ganger i året (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, veileder 02:2009; overvåking av miljøtilstand i vann). Dette er mindre relevant når overvåking har vist at konsentrasjonen av stoffet er langt under verdien for økologisk kvalitetsstandard. Veilederen anbefaler også at prøvetakingen fordeles over hele året. For å unngå de største problemene med isdekke er prøvetakingen i Hallingdal gjennomført i perioden 15. mars til 15. november. Sannsynlighet for feilklassifisering: Figuren under viser hvordan usikkerheten i en klassifisering varierer med hvor middelverdien ligger i forhold til klassegrensene (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, Veileder 02:2013). Sannsynligheten for feilklassifisering er avhengig av plassering av middelverdi og standardavvik i forhold til klassegrenser.dersom middelverdien er nær en klassegrense er usikkerheten i klassifiseringen større. Figur 1. Sannsynligheten for feilklassifisering er avhengig av plassering av middelverdi og standardavvik i forhold til klassegrenser Planteplankton For vurdering av eutrofieringspåvirkning i innsjøer skal det i hht Veileder 02:2013 benyttes totalt 4 ulike indekser. Resultatene fra disse gir til sammen et godt bilde av de ulike endringer som skjer i en innsjø ved ulik eutrof belastning. Denne undersøkelsen begrenser seg til analyser av kun en av indikatorene, og gjør dermed resultatet noe mer usikkert. Valget om benyttelse av kun klorofyll a er i hht de foreløpige retningslinjer som ble gitt i den første klassifiseringsveilederen som ble utgitt for oppfølging av vanndirektivet; Veileder 01:2009; Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2009) Samtlige planteplanktonindekser bør i følge veileder 02:2013 være basert på minimum månedlige prøver i vekstsesongen, dvs. 6 prøver i perioden mai-oktober. Færre prøvetakinger øker usikkerheten til den samlede klassifiseringen for en vannforekomst.

11 KLIMA OG VANNFØRING Vannføring Vannføringen i vassdraget varierer gjennom året, som følge av bl.a. snøsmelting, nedbørvariasjoner og vannkraftregulering. Variasjonene har stor betydning for vannkvaliteten i elva, og i perioder med lav vannføring vil eventuelle forurensningstilførsler ha lav fortynning. Flomperioder vil også ha betydning for vannkvaliteten, da forurensninger både kan vaskes ut i vassdraget i løpet av kort tid og fortynnes ved økte vannmengder. Figuren under viser vannføringen i Hallingdalselva ved Bergheim i 2015 basert på døgndata (tilsendt av E-CO). Høyeste vannføring ble målt i forbindelse med nedbør i september. Dato for prøvetaking er markert med røde punkter i Figur 2 under. Figuren viser at det ikke ble tatt ut prøver på noen flomtopper, men ved prøvetakingen i september var vannføringen stigende, og høyere enn gjennomsnittet. Ved prøvetakingen i august var det nokså lav vannføring. Figur 2. Vannføringen ved Bergheim Dato for prøvetaking er markert med røde punkter. 3.2 Nedbør I tillegg til vannføringen påvirker også nedbør vannkvaliteten i vassdraget. Nedbør kan påvirke vannkvaliteten gjennom økt avrenning av partikler og kraftige regnskyll kan i tillegg føre til problemer med håndteringen av overvann, deriblant overløp fra fellesnett (kloakk). Figur 3 under viser nedbørsdata for 2015 ved Grimeli målestasjon ( Dato for prøvetaking er markert med røde punkter. Prøvetakingen i juni og prøvetakingen i begynnelsen av september tatt ut ved relativt mye nedbør (hhv 14,5 og 27,2 mm). Ved de andre prøvetakingene var det lite eller ingen nedbør.

12 0-8 Figur 3. Nedbør ved Grimeli målestasjon i Dato for prøvetaking er markert med røde punkter. 4. RESULTAT OG DISKUSJON 4.1 Prøvetakingslokalitet I vedlegg 1 er kart over plassering av prøvetakingsstasjonen for resipientovervåking ved Noresund renseanlegg. Bakgrunn for valg av prøvetakingsstasjonene er beskrevet i overvåkingsprogrammet for renseanlegget (Rambøll, 2013). 4.2 Resultater fysisk-kjemiske analyser og bakterier Tabellen under viser en oversikt over analyseresultatene for alle målte fysisk-kjemiske parametere. Som beskrevet under metodikken (2.4) er analyseresultatene for total nitrogen og total fosfor vurdert i henhold til veileder 02:2013 (Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet, 2013) og TKB-verdiene er vurdert i henhold til veileder 97:04 (SFT, 1997). Noresund Ptot (µg/l) Ntot (µg/l) TKB (ant./100ml) TOC (mg/l) Klorofyll a (µg/l) Prøve-punkt uke 20 uke 23 uke 33 uke 36 uke 40 uke 45 middelverdi Noresund nedstrøms 4,6 9,2 3,3 12 7,3 <3 6,3 Noresund nedstrøms Noresund nedstrøms Noresund nedstrøms 2,4 3,0 3,0 3,1 4,9 3,5 3,3 Noresund nedstrøms 1,2 2,8 0,85 2,3 0,98 0,53 1,4 90% perc.* Tabell 7. Analyseresultater prøvetaking nedstrøms renseanlegget (over dypeste punkt i resipienten Krøderen). Verdiene for Ptot og Ntot er vurdert i henhold til Direktoratsgruppa Vanndirektivet, Veileder 02:2013. TKB-verdiene er vurdert i henhold til veileder 97:04. Tilstandsklasse svært god tilstand vises i blått, god tilstand i grønt, moderat tilstand gult, dårlig tilstand oransje og svært dårlig tilstand rød. *I henhold til SFTs veileder vurderes bakterietallet mhp vannkvalitet i forhold til 90 persentil.

13 0-9 Total fosfor og total nitrogen Figurene under viser resultatene for total fosfor og total nitrogen nedstrøms Noresund renseanlegg sammenlignet med vanndirektivets tilstandsklasser for denne vanntype. P (µg/l) Noresund Ptot Moderat tilstand God tilstand Svært god tilstand Noresund nedstrøms (Krøderen) Figur 4. Målte Ptot-verdier nedstrøms Noresund renseanlegg N (µg/l) Noresund Ntot Moderat tilstand God tilstand Svært god tilstand Noresund nedstrøms (Krøderen) Figur 5. Målte Ntot-verdier nedstrøms Noresund renseanlegg. For total fosfor varierer konsentrasjonene nedstrøms renseanlegget fra svært god tilstand til moderat tilstand. Resultatene for total nitrogen varierer etter lignende mønster som fosfor, men konsentrasjonene er lavere mhp tilstandsklasse og ligger innenfor tilstandsklasse svært god til god tilstandstand. Samlet for overvåkingsåret er tilstanden hhv god og svært god mhp total fosfor og total nitrogen. TKB Figurene under viser resultatene for TKB nedstrøms Noresund renseanlegg sammenlignet med grenseverdiene for tarmbakterier i ferskvanns-forekomster gitt i Miljødirektoratets (tidl. SFT) veileder 97:04 (SFT 1997).

14 0-10 Analyseresultatene viser at innhold av TKB i vannet ligger på god tilstand for alle prøvetakingene, med unntak av prøvetakingen som viser moderat tilstand. Samlet sett havner prøvepunktet i tilstandsklasse moderat tilstand, pga. den høye målingen i september. TKB (ant./100ml) Noresund TKB Moderat tilstand God tilstand Meget god tilstand Noresund nedstrøms (Krøderen) Figur 6. Målte TKB-verdier nedstrøms Noresund renseanlegg. Organisk stoff og suspendert stoff Tabell 7 viser at verdiene for organisk stoff (TOC) ligger på et jevnt lavt nivå, bortsett fra for prøvetakingen som viser en litt høtere verdi (4,9 mg/l). Som beskrevet under metodikken (2.4) brukes parametere som TOC i klassifiseringsveilederen som karakteriserende parametere (for å bestemme vanntype) og ikke som klassifiserende for miljøtilstand i en vannforekomst. Det er derfor ikke angitt klassegrenser for disse parameterne i veileder 02:2013. TOC-verdiene ligger under 5 mg/l, som er karakteristisk for vanntypen som Krøderen er bestemt til (vanntype 6, kalkfattig klar vanntype). Siktedyp Siktedyp ble i 2015 registrert i feltlogg av kommunens prøvetakere (se resultat i vedlegg 2). Alle målingene for siktedyp viser verdier under 3 m (gjennomsnitt for målingene er 2,13 m). I henhold til til veileder 02:2013 tilsvarer dette svært dårlig tilstand (se tabell 3, siktedyp). Eldre målinger av siktedyp på lokaliteter i nærheten av prøvepunktet i Krøderen hentet fra databasen vannmiljø ( viser bedre siktedyp. I en stor klar og dyp innsjø som Krøderen kan en forvente å finne et bedre siktedyp en det målingene viser. Det anbefales derfor at en følger opp målingene av siktedyp i 2016 før en legger vekt på disse målingene i vurderingene. 4.3 Resultater biologiske kvalitetselementer (planteplankton) Tabell 8 under viser resultatene fra klorofyllanalysene ved Noresund renseanlegg Klassifisering av resultatene viser svært god tilstand i Krøderen nedstrøms renseanleggets utslippspunkt. Tabell 8. Resultater av planteplankton-undersøkelser, Noresund renseanlegg 2015 Prøvepunkt norsk vanntype NGIG snitt chla (µg/l) EQR neqr Krøderen 6 L-N2b & L-N-M101 1,40 0,93 0,96

15 Samlet klassifisering Tabellen viser normaliserte EQR-verdier og samlet klassering for prøvepunktene nedstrøms renseanlegget. Basert på data fra 2015 vurderes tilstanden som god ved prøvepunktet i Krøderen nedstrøms Noresund renseanlegg. Tabell 9. Samlet tilstandsvurdering, Noresund renseanlegg 2015 Fysisk-kjemiske Biologiske kvalitetselement kvalitetselement Samlet Prøvepunkt begroingsalger planteplankton næringssalter tilstand neqr neqr gjennomsnitt neqr Krøderen 0,96 0,80 God 4.5 Diskusjon Med hensyn på de kjemiske prøvene er det lite som tyder på at renseanlegget tilfører vassdraget noen betydelig belastning mhp de analyserte parametrene. Det er registrert enkelte tilfeller av fosforkonsentrasjoner tilsvarende moderat tilstand ved prøvepunktet, men samlet tilstand tilsvarer god og svært god tilstand mhp TotP og TotN. Mhp TOC er konsentrasjonene også som ventet for vanntypen. Resultatene av klorofyll-analysene viser ingen tegn på betydelig eutrofieringspåvirkning på innsjøen. Med hensyn på TKB er det målt konsentrasjoner som tilsvarer god tilstand for alle prøvene med unntak av prøven som viser moderat tilstand. De høye målingene samsvarer ikke med variasjonene i næringsstoffkonsentrasjoner ved prøvepunktene. 5. KONKLUSJON 5.1 Resultater resipientovervåking Resultatene av de undersøkte parameterene viser ingen tegn på at renseanlegget tilfører vassdraget noen betydelig belastning Egnethet prøvepunkter Utslipp fra Noresund renseanlegg slippes til Krøderen som er en stor innsjø med lang teoretisk oppholdstid. Prøvepunktet for resipientovervåkingener plassert midt i innsjøen, langt unna utslippspunktet, prøvepunktet ligger utenfor innblandingssonen og er godt egnet.

16 ANBEFALINGER TIL PRØVETAKING Feltregistreringer Det anbefales at en fortsetter med registrering av data i felt, inkludert måling av siktedyp. En bør legge vekt på at metodikken for måling av siktedyp blir gjenomført riktig, for å få representative målinger. 6.2 Tidspunkt for overvåking Som det er beskrevet i overvåkingsplanen anbefales det å fortsette med 6 prøver i vekstsessongen som er i perioden fra mars til oktober.

17 0-13 REFERANSER BSI Water quality. Guidance standard for the surveying, sampling and laboratory analysis of phytobenthos in shallow running water. BS EN 15708:2009. Fylkesmannen i Buskerud Vedtak om endrede krav til resipientovervåking ved større avløpsanlegg i Buskerud, datert Fylkesmannen i Buskerud Instruks_Uttak av vannprøver_innsjø. Vannmiljo/Nye-instrukser-for-vannprovetaking/ Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet Overvåking av miljøtilstand i vann. Direktoratsgruppa Vanndirektivet, Veileder 01:2009, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa Vanndirektivet, Veileder 02:2013, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Miljødirektoratet Veileder 46:2013, Veileder for fastsetting av innblandingssoner. Rambøll Program for resipientovervåking 2014 Krødsherad, Nes, Hol og Hemsedal kommune. SFT Veileder 97:04, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann.

18 0-14 VEDLEGG 1: KART PRØVEPUNKTER Figur 7: Oversiktskart over benyttet prøvepunkt for resipientovervåkingen for Noresund renseanlegg Prøvepunktet ble benyttet både for prøvetaking av fysisk-kjemiske og biologiske prøver.

19 0-15 Figur 8: oversiktskart over prøvepunktet som ble benyttet for resipientovervåkingen for Noresund renseanlegg 2014.

20 0-16 VEDLEGG 2: RESULTATER, FELTREGISTRERINGER Parameter Uke 20 Uke 23 Uke 33 Uke 36 Uke 40 Uke 45 Siktedyp 1 2,6 2,3 2,5 1 2,3 2,4 Siktedyp 2 2,5 2,2 2,4 0,9 2,2 2,3 Siktedyp - snitt 2,55 2,25 2,45 0,95 2,25 2,35 Farge mot Secchi skive temperatur dybde 1 5,1 8,1 18,5 13,1 11,1 7,8 temperatur dybde 2 4,9 7,9 18,1 12,9 10,9 7,5 temperatur dybde 3 4,8 7,8 17,6 12,8 10,5 7 Værforhold Lett regn Sol Sol Kraftig regn Skyet Lett skyet Lufttemperatur 9.5 grader 21 grader 22 grader ,5 Vannføring Liten Normal Normal Flom Normal Normal

21 0-17 VEDLEGG 3: RESULTATER FRA EUROFINS

22 0-18