ÅRSRAPPORT 2015 KJEMISK OG FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANN- OMRÅDE LEIRA-NITELVA

Transkript

1 Beregnet til Prosjektgrupper for vassdragene Leira og Nitelva Dokument type Rapport Date ÅRSRAPPORT 215 KJEMISK OG FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANN- OMRÅDE LEIRA-NITELVA

2

3 -1 Revisjon 1 Dato 216/3/16 Utført av Trine M. Holm og Paul A. Aakerøy Kontrollert av Anette Heggøy Godkjent av Tom Ø. Jahren Beskrivelse Årsrapportering for Vannområdet Leira-Nitelva 215 Kjemisk fysisk overvåking av vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Årsrapport 215

4 -2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag 3 1. Innledning Målsetting og bakgrunn for overvåkningen Områdebeskrivelse Nitelva Leira 4 2. Metode Prøvestasjoner Vannprøvetaking elver/bekker Prøvetakingsfrekvens Fysisk-kjemisk og bakteriologiske kvalitetselementer Klassifisering av miljøtilstand Metodikk for tilstandsvurdering Vanntyper Leirdekning Beregning av tilstandsklasse Statistikk og Trendanalist Usikkerheter i analyser og klassifiseringsmetoder Vannkjemi Resultat og diskusjon Meteorologiske forhold og vannføring Nitelva-vassdraget Leira-vassdraget Overvåkingsresultater og generell tilstand Fosfor, nitrogen og leirdekning Nitelva vassdraget Øvre Nitelva Nedre Nitelva Leira vassdraget Øvre Leira Nedre Leira Klassifisering, trender og statistikk Årstrender fosfor og nitrogen Termotolerante kolioforme bakterier Konklusjon Utfordringer ihht klassifisering av leirvassdrag Oppsummering av årets resultater 33 Referanser 35 Vedlegg 36

5 -3 SAMMENDRAG Rambøll har på oppdrag fra Vannområde Leira-Nitelva hatt ansvaret for prøvetaking, analyse og rapportering av vannkvalitet for fysisk-kjemiske parametere i hovedvassdragene Leira og Nitelva for 215. Videre har Rambøll vurdert endringer i vassdragenes tilstand i forhold til tidligere år. Klassifiseringen i denne årsrapporten er basert på data for perioden , mens det i trendanalysen er benyttet data for årene 28 til og med 215. De biologiske data for vassdragene i 214 (NIVA, 214) er tatt med i klassifisering og vurderinger. Vurderingene er basert på gjeldende klassifiseringssystem for økologisk tilstand som er forankret i Vanndirektivet. I henhold til Vannforskriften er det krav om at alle vannforekomster i Norge skal oppnå og opprettholde minimum god kjemisk og økologisk tilstand innen 221. For Leira, som er med i første planperiode, skulle god kjemisk og økologisk tilstand oppnås innen 215. Målet for den økologiske tilstanden ble ikke oppnådd i 215 for Leira, kjemisk tilstand er ikke vurdert i denne rapporten. I 215 har Rambøll hatt prøvetakingsansvaret for 19 av 22 lokaliteter i Vannområdet Leira- Nitelva, som består av kommunene Gran, Lunner, Oslo, Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo, Fet, Nittedal, Lørenskog og Rælingen. Prøvetaking er foretatt etter gjeldene standarder satt av Vanndirektivet. Rambøll vurderer også analyser fra 3 lokaliteter i Rælingen og Skedsmo som prøvetas av Nedre Romerike Vannverk. De kjemiske og bakteriologiske analysene er utført ved Eurofins og Nedre Romerike Vannverk, begge akkrediterte laboratorium. Rambøll sammenstilte analyse-resultatene og vurderte miljøkvaliteten i vassdraget i henhold til Miljødirektoratets veileder for 2:213 Klassifisering av miljøtilstand av vann (Miljødirektoratet 2:213). Alle data fra overvåkingen i 215 er lastet opp og er tilgjengelig i Vannmiljø. Klassifisering av leirvassdrag er foreløpig ikke med i den nyeste veileder veilederen for klassifisering av vannforekomster ihht Vanndirektivet (Miljødirektoratet 2:213). NIVA foretok en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for leirpåvirkede elver i 215, men det er ikke fremkommet endringer i metodikken leirpåvirkede vassdrag (Eriksen et al, 215). Det er derfor fortsatt ingen fullgod metode for klassifisering av leirvassdrag. Resultatene i denne rapporten er følgelig kun retningsvisende og Rambøll har ingen endelig konklusjon for disse parameterne. For klassifisering av prøvelokaliteter med leireinnvirkning er anbefalinger fra en foreløpig veileder fra 29 (2:29) blitt brukt, og beregninger av neqr (etter veileder Miljødirektoratet 2:213) for hver lokalitet er beregnet ut fra forventet naturtilstand, beregnet ut fra akkumulert leirdekningsgrad. Analyseresultatene for fosfor og nitrogen (perioden ) gir en moderat til dårlig tilstand for både Leira og Nitelva nederst i vassdragene, mens øverst tilsvarer nivåene naturtilstand. Flere av lokalitetene øverst i vassdragene oppnår god og svært god tilstand i de fysiske/kjemiske støtteparameterene. Tre av disse (lokalitet: N1, N4 og L9) oppnår også vannforskriftens miljømål om god eller svært god økologisk tilstand basert på biologiske kvalitetselementer (NIVA, 214). Det har vært en positiv utvikling med synkende trend (Tot-P og Tot-N siste 6-7 år) for mange av lokalitetene, men det er fortsatt utfordring med eutrofiering nederst i vassdragene. Resultatene fra de mikrobiologiske analysene i 215 viset at konsentrasjon av TKB er svært dårlig ved veldig mange av lokalitetene, i Nitelva er det kun lokalitet N1 som har svært god tilstandog i Leira kun Gjå som har god tilstand. Eli Marie Fuglestein har vært kontaktperson for Rambøll som prosjektledere for Vannområdet. Vi takker prosjektleder og alle involverte i Vannområde Leira-Nitelva for godt samarbeid i året som er gått. Kjemisk fysisk overvåking av vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Årsrapport 215

6 -4 1. INNLEDNING 1.1 Målsetting og bakgrunn for overvåkningen Vannområdet Leira-Nitelva har gjennom flere år drevet overvåkning av sine lokale vassdrag. Siden 28 har det med jevne mellomrom blitt tatt ut prøver fra prøvetakingspunkt plassert i Leira, Nitelva og ulike tilløpsvassdrag til disse. I 21 ble de foretatt en sammenstilling av resultatene som var fremkommet av overvåkningen i perioden (NIVA/Bioforsk, 211). Etter 21 er resultatene fremstilt i årsrapporter (Bioforsk 212, Bioforsk 213, Rambøll 213 og 214). I tillegg ble det gjennomført en biologisk overvåking av vassdragene i 214 (NIVA, 214). I 215 er det tatt ut prøver fra 22 prøvestasjoner i Vannområdet som omfatter kommunene Nannestad, Ullensaker, Nittedal, Gjerdrum, Skedsmo, Sørum, Fet, og Rælingen. 15 av prøvepunktene er plassert i Leira og dens sidebekker, 6 i Nitelva og tilhørende sidebekker og en prøvestasjon i Svellet. Vannområdet Leira-Nitelva vil at de to vassdragene (Leira og Nitelva) skal kunne benyttes til bading, rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning. Dette medfører krav til innhold av blant annet fosfor og TKB. Miljømålet for vassdragene som er satt av Vanndirektivet er en god økologisk tilstand. Vassdraget Leira er valgt ut av Vanndirektivet som ett av 3 norske pilotområder og er med i første planperiode (29-215). Hensikten med planperioder er en god kjemisk og økologisk tilstand innen et gitt årstall i følge EUs Vanndirektiv. Siden Leira er i planperiode nummer én skulle dette vassdraget ha god kjemisk og økologisk tilstand innen 215, mens for Nitelva er året 221. Leira og Nitelva er imidlertid i risikogruppen for ikke å nå miljømålet om god økologisk tilstand. 1.2 Områdebeskrivelse Vassdragene i Vannområdet Leira-Nitelva har til dels en spesiell vannkvalitet med høye konsentrasjoner av suspendert stoff (mye silt og leire), som medfører utfordringer ved en rekke vannforekomster. Erosjon i vassdraget påvirker i stor grad vannkvaliteten. Dette gjelder vannforekomstene i vannområdet som ligger under marin grense (se Figur 1). I disse vannforekomster er forurensningstypen eutrofiering en utfordring. I de øvre delene av vannområdet er vannforekomstene preget av nedbørfelt bestående av barskog, myr, sur berggrunn og surt jordsmonn med liten bufferkapasitet (NIVA/Bioforsk, 211). Vannforekomstene her er ofte sure med høye konsentrasjoner av naturlig organisk materiale Nitelva Nedbørsfeltet til Nitelva er totalt cirka 455 km 2, der nesten 9 % er skog, og bare cirka 7 % jordbruk. Nedbørfeltet omfatter arealer i kommunene Lunner, Nittedal, Oslo, Gjerdrum, Lørenskog, Skedsmo, Rælingen og Fet. Nitelva er som Leira et varig vernet vassdrag. Det særpregede ravinelandskapet innebærer at det er en høy andel leire i jordsmonnet, med intensiv erosjon og høyt innhold av leire i vannet over lange strekninger. Dette gir et annet bunnsubstrat og andre lysforhold enn det som ellers finnes i norske vassdrag med mindre leire i nedbørfeltet. Lange strekninger av elva er også stilleflytende og meandrerende Leira Leiravassdraget er et varig vernet vassdrag som renner gjennom 2 kommuner i Oppland (Gran og Lunner) og 6 kommuner i Akershus (Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo og Fet). Nedbørfeltet er totalt cirka 659 km 2, hvor fordelingen er cirka 57 % skog og fjell, cirka 2 % jordbruk, 2 % vannforekomster og cirka 3% er tettsted-arealer. Vassdragslengden er cirka 98 km. I øvre delen av Leira er det barskog, myr, sur berggrunn og surt jordsmonn med liten bufferkapasitet (Bioforsk ). Nedre del av Leira er i større grad preget av flatere landskap og større andel av jordbruksarealer. Hele Leira er å betrakte som en leire-elv på grunn av stor naturlig erosjon av blant annet store mengder leire og silt. Miljømål for Leira er at man skal kunne benytte vassdraget til bading, rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning. Dette medfører krav til innhold av fosfor og TKB.

7 -5 Figur 1 Oversiktskart for undersøkte stasjoner. De inaktive stasjonene L12 og RO er markert med firkant og ikke sirkel som øvrige stasjoner. Skravert område ligger over marin grense (marin-grensekart fra NGU) mens områder i blått er saltvannsavsetninger/marine avsetninger (løsmassekart fra NGU). Kjemisk fysisk overvåking av vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Årsrapport 215

8 -6 2. METODE Prøvestasjoner Rambølls overvåking innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt omfatter 15 prøvestasjoner i Leira, og 6 i Nitelva samt én stasjon i Svellet (se Figur 1 og Tabell 1). Nannestad kommune avsluttet overvåking for lokalitetene RO og L12 i 214 da prøvetaking over flere år viste tilfredsstillende nivåer av næringssalter. Den økologiske tilstanden ved disse stasjonene vurderes allikevel som utilfredsstillende, og ble i 214 klassifisert som "moderat" grunnet forsuringseffekter. Tabell 1 Oversikt prøvelokaliteter i Vannområdet Leira-Nitelva. Inaktive stasjoner er markert med bakgrunnsfarge. Vannlokalites navn kode navn Vannlokalitets-id (vannmiljø) Elve-/ innsjø vannforekomst Vassdrag Type-nr. vanntype* n GIG type kode** Leirdekning % akkumulert UTM33 Nord (Y) UTM33 Øst (X) Kongsvang N R Nitelva 2 RN Møllerdammen N R Nitelva 2 RN Slattum N R Nitelva 2 RN Fjellhamarelva/ Sagelva F R Nitelva 4 *** Kjellerholen N R Nitelva 4 *** Rud N R Nitelva 4 *** Svellet ØY L Leira 4 LN Skrevemyra L R Leira 2 RN Kringlerdalen L R Leira 4 *** Rotua RO R Leira 2 RN Sogna SOG R Leira 4 *** Kråkfossen L R Leira 5 **** Måsabekken MÅS R Leira 4 *** Måsabekken nedstr. rensepark MÅS R Leira 4 *** Haga Tveia TVE R Leira 4 *** Øvre Gjermåa GJÅ R Leira 2 RN Mikkelsbekken MIK R Leira 4 *** Ulvedalsbekken ULV R Leira 4 *** Hekseberg Gjermåa L R Leira 4 *** Frogner L R Leira 5 **** Bølerbekken BØL R Leira 4 *** Haugli Jeksla J R Leira 4 *** Stilla STI L Leira 4 LN Borgen Bru L R Leira 5 **** * Etter Veileder 1:29 ** Fellestyper med andre nordiske land *** Tilsvarer ingen av n-gig-vanntypene TotP og TotN Har egne klassegrenser for vanntype lavland, moderat kalkrik, humøs **** Tilsvarer ingen av n-gig-vanntypene klassegrenser for leirpåvirkede elver for totp og totn For å ha en liknende skala for Europeiske akvatiske økosystem er det utviklet forskjellige «Geographical Intercalibration Groups» (GIGs). Northern Intercalibrations Group er da n-gig type mens «Type nr» (Tabell 1) er resultat av typifisering av norske ferskvannsforekomster. Mer informasjon finnes på Vannprøvetaking elver/bekker Vannprøver er tatt ut i form av representative stikkprøver i hht Norsk Standard NS-EN ISO : 25 og anbefalinger gitt i veileder 2:29; Overvåkning av miljøtilstand i vann (Veileder for vannovervåking ihht kravene i Vannforskriften). Uttak av prøvene er gjort,2-,5 meter under overflaten, på et punkt der det er god flyt og sammenblanding av vannmasser slik at prøven blir mest mulig representativ for vassdraget. Det er benyttet prøvestang og enkelte ganger vannhen-

9 -7 ter for å komme til på prøvepunkt som er vanskelig tilgjengelig. Ved islagte prøvepunkt benyttes isbor for å muliggjøre prøvetaking. Ved vannprøvetaking registreres visuelle observasjoner (algevekst, lukt, skum, vannfarge, partikkelinnhold osv.) eller andre faktorer som kan påvirke vannkvalitet, for eksempel jordbruksaktiviteter (gjødsling, pløying) og utglidning av jordmasser. I tillegg tas det bilder av lokaliteten. Det bemerkes at prøvetakingsmetodikken ved de tre lokalitetene i Skedsmo og Rælingen som prøvetas av NRA avviker fra Rambøll sin metodikk. Ved disse lokalitetene er det installert sugeslanger i elveløpet, og det analyseres på ukesblandprøver Prøvetakingsfrekvens Anbefalt frekvens for basisovervåking av næringsstoffinnhold i ferskvannsforekomster er ihht veileder 2:29 (Klif 2:29) månedlig prøvetaking (12 prøvetakinger per år for elver, 6 per år for innsjøer) og ganger per år ved tiltaksovervåking. Prøvetakingsprogrammet skal dekke et helt hydrologisk år, for å gi et så representativt bilde av vannforekomsten som mulig. Prøvetakingsfrekvensen for de ulike stasjonene i Leira og Nitelva har variert mellom 6 og 35 prøvetakinger i 215, og prøvetakingen har blitt utført i perioden januar til desember måned. Samlede resultater fra lokalitetene vises i vedlegg 1. Alle data er i tillegg lastet opp og tilgjengelige i Vannmiljø. 2.2 Fysisk-kjemisk og bakteriologiske kvalitetselementer Rambøll bruker de akkrediterte laboratoriene Eurofins og Nedre Romerike Vannverk til vannkjemianalysene. Analysene utføres i henhold til Norsk Standard og prøvetakingen er organisert og koordinert av Rambøll, med unntak av stasjonene N6 Kjellerholen, F3 Fjellhamarelva/Sagelva og N8 Rud der Nedre Romerike Vannverk foretar dette. 22 stasjoner ble prøvetatt i 215. Overvåkingen som gjennomføres i Leira- og Nitelva vassdragene tilhører typen overvåking som i vannforskriften og tilhørende overvåkingsveileder defineres som tiltaksovervåking. I utarbeidelsen av overvåkingsprogrammer for tiltaksovervåking skal man velge analyseparametere ut fra hvilke påvirkningstyper som dominerer i vannforekomstens nedslagsfelt. Hovedsakelig er det definert fem ulike påvirkninger med tilhørende anbefalte analyseparametere; eutrofiering, organisk belastning, forsuring, miljøgiftpåvirkning og hydromorfologiske endringer (vannstandvariasjon). Klassifiseringssystemet for ferskvann (Miljødirektoratet 2:213) og veileder for vannovervåking iht. kravene i Vannforskriften (Veileder 2:29) gir en oversikt over hvilke parametere som bør analyseres på for å vurdere tilstanden i vassdrag med hensyn på ulike typer påvirkninger. Ihht disse veilederne må det i de fleste tilfeller gjennomføres både vannkjemiske, biologiske, og i noen tilfeller også hydromorfologiske analyser/vurderinger for å kunne klassifisere en vannforekomst med tilfredsstillende grad av pålitelighet (ihht kravene i vannforskriften). Den endelige klassifiseringen av en vannforekomst gjøres så ved å kombinere resultatene fra alle analysene; både kjemiske, biologiske og hydromorfologiske parametere, etter gitte kombinasjonsregler (Miljødirektoratet 2:213). Denne rapporten omhandler primært resultater fra vannkjemiske og mikrobiologiske analyser av vassdraget. For å gjøre en helhetlig tilstandsvurdering må disse resultatene sammenstilles med supplerende resultater fra aktuelle biologiske og hydromorfologiske analyser for vannforekomstene. Etter klassifiseringsveilederen (Miljødirektoratet 2:213) er anbefalt frekvens for biologiske undersøkelser prøvetaking hvert tredje år. Det er derfor implementert i denne rapporten de biologiske resultatene fra vassdragene fra 214 (NIVA, 214). I 215 er det analysert på parameterne totalt fosfor (P-Tot), fosfat (PO4), totalt nitrogen (N-Tot), turbiditet, totalt organisk karbon (TOC), og termotolerante koliforme bakterier (TKB). En generell beskrivelse av prøveparameterne er gitt i Vedlegg 2. Alle analyseresultater fra 215 er lastet opp og tilgjengelig i Vannmiljø. Kjemisk fysisk overvåking av vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Årsrapport 215

10 Klassifisering av miljøtilstand Analysene fra overvåkningen i 215 er så langt som mulig vurdert og klassifisert etter klassegrenser angitt i Veileder 2:213; Klassifisering av miljøtilstand i vann (Miljødirektoratet, 2: 213). Vannforskriften har ikke egne krav til TKB verdier, og parameteren er ikke inkludert i det nye klassesystemet. Allikevel er analyser og vurdering av bakterier) høyst relevant når samlet økologisk tilstand for en vannforekomst skal vurderes. Ifølge karakteriseringsveilederen (1:211a) bør en vannforekomst ikke ha god økologisk tilstand eller bedre dersom bakterieinnholdet overstiger myndighetenes grenseverdier for vannbruk, slik det er redegjort for i det gjeldende klassifiseringssystemet. I denne rapporten er innhold av TKB i vannet vurdert i forhold til grenseverdier for TKB gitt i Miljødirektoratets tidligere veileder for ferskvann 97:4 (SFT 1997) Metodikk for tilstandsvurdering For de fleste parametere vurderes overvåkingsresultatene ved å benytte middelverdien for det aktuelle kvalitetselementet/bioindikatoren over en periode, helst på minimum 3 år pga. naturlige variasjoner mellom år. For enkelte parametere vurderes resultatene med utgangspunkt i andre beregnede verdier. TKB vurderes eksempelvis basert på 9-persentilen av datasettene. Samlet vurdering av tilstanden i en vannforekomst gjøres etter «det verste styrer» prinsippet. Vanndirektivet sier det på følgende måte: «For kategorier av overflatevann representeres den økologiske tilstandsklassifiseringen ved den laveste av verdien for biologiske og fysisk-kjemiske overvåkingsresultater for de relevante kvalitetselementene». Det vil altså si at kvalitetselementet med dårligst tilstand bestemmer tilstanden for vannforekomsten. Videre vurderer man tilstanden til en vannforekomst først og fremst basert på resultatene av de biologiske prøvene. Dersom de biologiske kvalitetselementene gir moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand trenger man ikke bruke de abiotiske kvalitetselementene (fysisk/kjemiske eller hydromorfologisk), i klassifiseringen. Dersom de biologiske prøvene imidlertid viser meget god eller god tilstand må de abiotiske elementer også tas med i vurderingene. Dersom for eksempel de fysisk-kjemiske prøvene da tilsier dårligere tilstand enn de biologiske blir dette styrende for klassifiseringen. Fysisk-kjemiske kvalitetselementer kan likevel ikke føre til at tilstanden blir bedømt som dårligere enn moderat, selv om de fysisk-kjemiske kvalitetselementene klassifiseres som dårligere enn moderat. Alle resultater i rapporten er presentert med fargekodingen gitt i Tabell 2 under. Tabell 2 Tilstandsklasser i henhold til Vannforskriften Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand Ut fra parametere som det er valgt å analysere på i vassdragene Leira og Nitelva, vil konsentrasjonen av fosfor og nitrogen bli bestemmende for hvilken tilstandsklasse vassdraget blir satt i. Disse parameterne er i henhold til tabell 3.1 i veileder Klif 1:29 anbefalt ved hovedbelastning eutrofiering og organisk belastning. Fosfor- og nitrogenresultater vurderes etter nye klassegrenser oppgitt i veileder Miljødirektoratet 2:213. Parametere som total organisk karbon (TOC), turbiditet, og suspendert stoff er ansett som karakteriserende parametere i veileder Miljødirektoratet 2:213 og ikke som klassifiserende for miljøtilstand i en vannforekomst.

11 Vanntyper I tidligere rapporter har man benyttet et eldre klassifiseringssystem for ferskvann, slik det er presentert i Miljødirektoratets Veileder 97:4, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Til forskjell fra dette systemet, som besto av et enkelt sett med grenseverdier for alle typer vannforekomster, består det nye klassifiseringssystemet i Veileder Miljødirektoratet 2:213 (og den tidligere versjonen Klif 1:29) av flere sett med klassegrenser ment å være bedre tilpasset forventet naturtilstand til ulike typer vannforekomster. For å kunne benytte klassifiseringssystemet i Veileder Miljødirektoratet 2:213 må alle vannforekomster derfor defineres til ulike vanntyper før de kan klassifiseres. Ulike vannforekomster har ulik forventet naturtilstand, og har derfor fått ulike grenseverdier for de ulike kvalitetselementene (Tabell 3). Vanntypen til en vannforekomst bestemmes ut fra høyderegion, størrelse, humusinnhold og kalkinnhold. Det er i denne rapporten benyttet de vanntyper som er oppgitt i vann-nett ved tilstandsvurderingen av vannforekomstene. Etter veileder 2:213 er nå vanntypene for lokalitetene i Leira og Nitelva elvetype 6 og 8 øverst i begge vassdrag, mens hovedtyngden nedstrøms begge vassdrag er elvetype 11 leirvassdrag (Tabell 3). Elvetypen 11 er ikke oppført i tabellen for fosfor (Tabell 3) fordi klassen fosfor avhenger av leirdekningsgrad ved lokaliteten. Tabell 3 Total nitrogen og total fosfor klasser basert på vanntyper gitt i Veileder fra Miljødirektoratet 2:213. Høyde-region Elve type NGIG type Total fosfor (Tot P) klasser elv () Typebeskrivelse ref.verdi Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig kalkfattige, 1,2,4,5,18 R-N2a klare, > 6 Lavland og skog Lavland og skog Lavland Lavland Skog Skog og fjell Fjell 3,6,19 R-N3a kalkfattige, humøse moderat 7,9 R-N1 kalkrik, klar moderat 8,1, kalkrik, humøs kalkfattige, 12,13,15,16 R-N5a klare, 14,17,22,25 R-N6a humøse kalkfattige, kalkfattige, 2,21,23,24 R-N7 klare, > > > > > >3 Høyde-region Elve type NGIG type Total nitrogen (Tot N) klasser elv () Typebeskrivelse ref.verdi Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Lavland og Kalkfattige, skog 1,2,3,4,5,18 BF-A1 (R-N2) klare, grunne >135 Kalkfattige, Lavland na na klare, dype >13 Lavland og skog 6,19 BF-O1 (R-N3) Lavland 7,9 Lavland 8,1,11 Skog 12,13,15,16 Skog og fjell 14,17,22,25 Fjell 2,21,23,24 BF-O1 (R-N1/R-N4) BF-O1, BF-A1 (R-N5) Kalkfattige, humøse Kalkrike, klare Kalkrike, humøse Kalkfattige, klare Kalkfattige, humøse Kalkfattige, klare > > > > > >775 Kjemisk fysisk overvåking av vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Årsrapport 215

12 Leirdekning I tillegg til tilstandsklassene for vannkjemi i Tabell 3, er klassegrenser for leirpåvirkede vassdrag benyttet (Tabell 4). Leirvassdrag er definert som elver med partikkelinnhold > 1 mg STS/l basert på middelkonsentrasjon ved normalvannføring, etter fjerning av ekstremverdier (Lyche Solheim, et al. 28). Mange vassdrag under marin grense er sterkt påvirket av erosjon, og avrenning av leirpartikler, og har ofte høyere naturlige bakgrunnsverdier for fosfor og turbiditet. I veileder Klif 1:29 er det gitt egne klassegrenser for fosfor og nitrogen i leirpåvirkede vassdrag (Tabell 4). Desto høyere leirdekningsgrad (dekningsgrad av leirsedimenter i nedbørfeltet) et vassdrag har, desto høyere ligger grensen for god tilstand for disse parameterne. Leirdekningsgraden for ulike nedslagsfelter i Norge kan beregnes fra NGUs løsmassekart (Lyche Solheim, et al. 28). NIVA har foretatt en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for leirpåvirkede elver i 215, men det er ikke fremkommet endringer i metodikken leirpåvirkede vassdrag (Eriksen, et al. 215). Tabell 4: Tilstandsklasser for nitrogen og fosfor i leirvassdrag (Lyche Solheim, et al. 28) Vassdragstype Naturtilstand for TotN - µg/l God/moderat grense for TotN, µg/l God/moderat EQR for TotN Leirvassdrag 2-6* 5-1*,6 Kalkrike vassdrag i lavlandet RN1) 3 5,6 Vassdragstype Naturtilstand for TotP µg/l God/moderat grense for TotP, µg/l God/moderat EQR for TotP Leirvassdrag m 4% leirdekningsgrad Leirvassdrag m 3% Leirvassdrag m 2% leirdekningsgrad 3 6,5 25 5,5 2 4,5 Grenseverdier for total fosfor i leirvassdrag God/moderat-grensen for total fosfor (Tot-P) i leirvassdrag er i dag anslått å ligge fra 4 µg/l til et teoretisk maksimum på 15 µg/l avhengig av leirdekningsgraden. De empiriske dataene fra leirvassdrag tilsier imidlertid at de fleste leirvassdrag sjelden har en naturlig Tot-P over 3 µg/l. I praksis blir derfor den øvregrensen god/moderat for leirvassdrag lik 3/,5 = 6 µg/l (Lyche Solheim, et al. 28). Formel for utregning av naturtilstand og grense god/moderat for total fosfor i leirvassdrag er 8,648+,668*akkumulert leirdekningsgrad (Lyche Solheim, et al. 28). En naturtilstand på 3 og følgelig god/moderat-grense på 6 tilsvarer da en leirdekningsgrad på 32 %. Rambøll har benyttet formelen for utregning av naturtilstand og grensen god/moderat også for de stasjonene som har leirdekning høyere enn 32 %, og benytter dermed god/moderat-grense høyere enn 6 for disse stasjonene. Grenseverdier for total nitrogen i leirvassdrag Det er antatt at det er lite sannsynlig at det er en sammenheng mellom leirdekningsgrad og nitrogenavrenning, da denne type avrenning i liten grad er koblet til leirpartikler. Det er antatt at en grense mellom god om moderat tilstand ligger et sted mellom 5 og 1 µg/l (Lyche Solheim, et al. 28). Vi har i denne rapporten benyttet grense god/moderat på 775, i motsetning til årsrapporten for 214 der 1 ble benyttet Beregning av tilstandsklasse For å kunne sammenligne økologisk tilstand både mellom elvetyper innen samme kvalitetselement og med andre kvalitetselementer, omregnes de absolutte indeksverdiene til normalisert EQR (Ecological Quality Ratio). Normalisert EQR ligger på en skala fra -1 (fra svært dårlig til svært god), og her er klassegrensene like uansett elvetype eller kvalitetselement (Miljødirektoratets veileder 2:213).

13 -11 Det finnes per i dag ingen direkte metode for å beregne neqr for TotP for leirvassdrag i veilederene fra Miljødirektoratet. For å beregne neqr for Tot-P på leirvassdrag i Vannområdet Leira- Nitelva har Rambøll brukt en metode basert på akkumulert leirdekningsgrad og den beregnede naturtilstanden for hver lokalitet som er vanntype 11. Etter normaliseringen av EQR (på gjennomsnittet av neqr for Tot-P og Tot-N) kan resultatet bli fremstilt på hele skalaen for tilstandsklasser (Tabell 2). For beregning av neqr for Vannområdet Leira-Nitelva har gjennomsnittsverdier av Tot-N og Tot-P fra perioden blitt benyttet Statistikk og Trendanalist Trendanalysen har blitt gjennomført for parameterne P-Tot og N-Tot ved hjelp av programmet Trendanalist. Data fra de siste 6-7 årene er blitt brukt for lokalitetene i Leira og Nitelva vassdraget. Ved bruk av en trendanalyse, undersøker man om det kan påvises en signifikant synkende eller økende trend mhp valgte analyseparametere. Et resultat av en statistisk analyse betegnes som signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. Ved analysen i 215 ble både 95 % og 9 % - konfidensintervall benyttet. Trendanalist-programmet undersøker hvordan data i et datasett er fordelt og bruker deretter trendanalysemetoden som passer best for dette datasettet. Fordi dataene for Leira og Nitelva ikke var normalfordelt ble en Mann-Kendall test brukt. Analyseprogrammet er konservativt og krever data fra 5 hele kalenderår for å lage trend. En av lokalitetene (N8) manglet litt data og det ble derfor ingen trend her. 2.4 Usikkerheter i analyser og klassifiseringsmetoder Vannkjemi Kontaminering av prøver For å unngå kontaminering ble prøvene tatt ut og analysert i henhold til gjeldende standarder (se 2.1.2). Risiko for kontaminering er dermed redusert, men kan aldri utelukkes. Fare for kontaminering er i dette prosjektet størst ved prøvetaking og analyse av bakterieprøver. Rapporteringsgrenser og måleusikkerhet Analysenes kvantifiseringsgrenser fra henholdsvis laboratoriene Eurofins og NorAnalyse er gitt i tabellene under (Tabell 5 og Tabell 6). For TKB er det fra laboratoriene ikke oppgitt noen kvantifiseringsgrense for analysene, men det fremkommer av resultatet i analyserapportene at grenseverdien ligger på 1 cfu/1 ml. Tabell 5. Rapporteringsgrenser og måleusikkerhet (Eurofins) Parameter Kvantifiseringsgrense Måleusikkerhet (%) TotP 3 4 % under 1, 2 % over PO4-P 2 3 % under 2, 15 % over TotN 1 3 % under 1, 1 % over TOC,5 mg/l 3 % under 4 mg/l, 2 % over 4 mg/l TKB 1stk/1 ml Beregnes ikke på mikrobiologiske parametere Suspendert stoff 1,5 mg/l 15 % Tabell 6 Rapporteringsgrenser og måleusikkerhet (NorAnalyse) Parameter Kvantifiseringsgrense Måleusikkerhet (%) TotP 2 2 % 2-15 og 1 % >15 PO4-P 2 µg/l 2 % 2-15 og 1 % >15 TotN 1 2 % TOC,5 mg/l,5-5 mg/l: 24 % og >5 mg/l: 12 % TKB 1stk/1 ml ±,32 log (ikke %) Suspendert stoff 1 mg/l <2 mg/l: 3 % og 2-5 mg/l : 2 % og >5 mg/l: 1 % Kjemisk fysisk overvåking av vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Årsrapport 215

14 -12 Klassifisering Prøvetakingsfrekvens og prøvetakingstidspunkt: Analyseresultater fluktuerer gjennom sesongen og påvirkes blant annet av klima og vannføring. Hyppigere prøvetaking vil derfor gi sikrere klassifiseringsresultater. Vassdragene Leira-Nitelva følger stort sett anbefalt frekvens som er minst 12 ganger i året (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, veileder 2:29; overvåking av miljøtilstand i vann). Veilederen anbefaler at prøvetakingen fordeles over hele året. For å unngå de største problemene med isdekke og snø er prøvetakingen for noen av lokalitetene i Leira-Nitelva prøvetatt i perioden fra slutten av mars til slutten av november. Sannsynlighet for feilklassifisering: Figur 2 viser hvordan usikkerheten i en klassifisering varierer med hvor middelverdien ligger i forhold til klassegrensene (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, Veileder 2:213). Sannsynligheten for feilklassifisering er avhengig av plassering av middelverdi og standardavvik i forhold til klassegrenser. Dersom middelverdien er nær en klassegrense er usikkerheten i klassifiseringen større enn der middelverdien ligger midt mellom to klassegrenser. 15 av lokalitetene i Vannområde Leira-Nitelva har vanntype 11 og klassifiseringen av den enkelte parameter er basert på leirdekning (se kap og tabell 4). Klassegrensen for vanntype 11 er da i utgangspunktet veldig usikker og resultatene kun veiledende. For den gjennomsnittlige beregnende EQR for Tot-P og Tot-N er det brukt hele skalaen (Tabell 2), men usikkerheten er stor med tanke på usikkerhet i grunnlaget. Figur 2. Sannsynligheten for feilklassifisering er avhengig av plassering av middelverdi og standardavvik i forhold til klassegrenser. Ved tilfelle A er det liten risiko for feilklassifisering. Ved tilfelle B er risikoen stor.

15 RESULTAT OG DISKUSJON 3.1 Meteorologiske forhold og vannføring 215 Nedbør og vannføring påvirker vannkvaliteten i vassdraget. I perioder med lav vannføring er det liten uttynningseffekt så lokale utslipp får da større konsekvens for vannkvaliteten sammenliknet med perioder med høyere vannføring. Perioder med høy vannføring øker på sin side erosjonen langs vassdraget og kraftige regnskyll kan føre til problemer med håndteringen av overvann, deriblant overløp fra fellesnett (kloakk) Nitelva-vassdraget For Nitelva-vassdraget har Rambøll innhentet vannføringsdata fra Fossen, og klimadata fra Hakadal Jernbanestasjon (stasjon 446). Vannføringsdata er innhentet fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mens klimadata er nedlastet fra eklima. Vannføringsstasjonen ved Fossen (Figur 4) har et nedbørfelt på 225 km 2 og vannføringen (i m 3 /s) vil derfor ikke være korrekt for Nitelvas utløp, men endringene i vannføring i løpet av året vil variere etter mønster tilsvarende som ved Fossen vannføringsstasjon. Figur 3 under viser vannføring gjennom året ved Fossen vannføringsstasjon og når det ble tatt ut månedlige vannprøver. I 215 er kun en av de faste månedlige vannprøvene blitt tatt ut i perioder med høy vannføring (> 1 m 3 /s). Gjennomsnittlig vannføring var 6,2 m 3 /s, og medianen var 4,, basert på døgndata. Typisk vårflom som følge av snøsmelting inntrådte ikke i 215. De tre største flomtoppene i 215 var alle forårsaket av kraftige nedbørsepisoder - en gang i mai og to ganger i september (Figur 3). I september ble nedbørsfeltet til flere av lokalitetene preget av flommen og man så tydelig spor etter leire. 215 var et nedbørsrikt år og det falt 129 % av normalnedbøren ( ). Sammenlignet med normalverdier for nedbør peker månedene januar, mars, mai, september og desember seg ut med høye verdier. I september var nedbørsmengden over dobbelt så høy som normalt for denne måneden. Oktober var den måneden som hadde lavest nedbørsmengde i forhold til normalverdien (12 % av normalen). April hadde nedbørsmengder tilsvarende 25 % av normalen. Kjemisk fysisk overvåking av vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Årsrapport 215

16 Figur 3. 1) Vannføringsdata for Fossen med avmerkede tidspunkt for prøvetaking. 2) Nedbør, snødyp og middeltemperatur ved Hakadal Jernbanestasjon, samt avmerkede datoer for prøvetaking. 3) Månedsnedbør ved stasjonen Hakadal Jernbanestasjon i 215 sammenliknet med normalnedbør ( ). -14

17 Leira-vassdraget For Leira-vassdraget har Rambøll innhentet vannføringsdata fra Kråkfoss (Figur 4), og klimadata fra Ukkestad (stasjon 474) og Gardermoen (stasjonsnummer 478, ligger i nærheten av Ukkestad klimastasjon). Vannføringsdata er innhentet via Glommen og Lågens Brukseierforening (GLB) mens klimadata er nedlastet fra eklima. Vannføringsstasjonen ved Kråkfoss (Figur 4) har et nedbørfelt på 433 km 2 og vannføringen (i m 3 /s) vil derfor ikke være korrekt for Leiras utløp. De endringer man registrerer ved Kråkfoss i løpet av året vil imidlertid gi en god indikasjon på variasjonen i vannføring også ved Leiras utløp. Figur 4 viser vannføring ved Kråkfoss målt gjennom året 215 og når det ble tatt ut månedlige vannprøver. I 215 er kun en av de faste månedlige prøvene tatt under høy vannføring (>2 m 3 /s). Typisk vårflom som følge av snøsmelting inntrådte ikke i 215. De tre største flomtoppene i 215 var alle forårsaket av kraftige nedbørsepisoder (en gang i mai og to ganger i september). I september ble nedbørsfeltet til flere av lokalitetene preget av flommen og man så tydelig spor etter leire. Tveiter bru ved L11 ble stengt noen dager i samme periode grunnet flom over veien. 215 var et nedbørsrikt år og det falt 131 % av normalnedbøren ( ). Sammenliknet med normalverdier for nedbør peker januar, mars, mai, juli, august og september seg ut (Figur 4). I september var nedbørsmengden over dobbelt så høy som normalt for denne måneden. I den andre enden av skalaen kom det mindre nedbør i spesielt oktober (1 % av normalen) og april (2 % av normalen). Kjemisk fysisk overvåking av vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Årsrapport 215

18 Figur 4. 1) Vannføringsdata for Kråkfoss med avmerkede tidspunkt for prøvetaking. 2) Nedbør, snødyp og middeltemperatur ved Gardermoen, samt avmerkede datoer for prøvetaking. 3) Månedsnedbør ved stasjonen Ukkestad i 215 sammenliknet med normalnedbør ( ). -16

19 Overvåkingsresultater og generell tilstand 215 Analyseresultatene og tilstand i 215 er fremstilt grafisk både i tabell- og figurform. Rekkefølgene av lokalitetene fremstilt i figurene og tabellene er fra øverst til nederst i henholdsvis Leira og Nitelva vassdraget. Tilstandsklassene i Miljødirektoratets klassifisering er markert som fargede områder i grafene etter følgende koder: Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand I henhold til Veileder fra Miljødirektoratet 2:213 skal en økologisk tilstandsklassifisering baseres på både biologiske og vannkjemiske parametere. De fysiske/kjemiske støtteparametere (neqr for P-Tot og N-Tot) er sammensatte resultater etter overvåkingen Rambøll har foretatt i årene I tillegg har Rambøll de biologiske undersøkelser tilgjengelig for Vannområdet Leira-Nitelva tatt i 214 (NIVA, 214). Det er det biologiske kvalitetselementet som styrer økologisk tilstand, det er først når all biologi er i svært god eller god tilstand at de abiotiske kvalitetselementene vurderes. For vassdragene Leira-Nitelva betyr det at det er kun ved lokalitetene N1, N4 og L9 at de fysisk/kjemiske støtteparameterene kan nedgradere den samlede økologiske tilstanden. Disse tre lokalitetene er klassifisert som god i den biologiske overvåkingen fra 214 (NIVA,214), se også Tabell 9, og kan da i teorien bli nedgradert til moderat tilstand. De fysisk/kjemiske støtteparameterene viser svært god tilstand ved N1 og L9, mens det er god tilstand ved N4. Det er dermed ikke grunnlag for nedgradering, og den biologiske klassifisering av økologiske tilstand er gjeldene for alle lokalitetene i begge vassdragene. Under beskrivelsene av de enkelte lokalitetene er da den økologiske tilstand basert på de biologiske dataene. Videre er tilstandsklassen for de fysiske/kjemiske støtteparameterene (Tot-P og Tot-N) basert på de siste tre års data. Mens analysedata kun fra 215 er beskrevet tilslutt under hver lokalitet Fosfor, nitrogen og leirdekning Gjennomsnittskonsentrasjoner for total fosfor og total nitrogen er gitt i Tabell 7. For total fosfor er det på grunn av problematikken med leirvassdrag, for de fleste prøvepunktene individuelle grenseverdier utregnet fra leirdekningsgrad (kap 2.3.2). Rambøll har her tatt utgangspunkt i årsrapporten for 211 (NIVA/Bioforsk, 211). Der det ikke foreligger tall på leirdekning er disse beregnet ut i fra løsmassekart. Vanntype 11 er beskrevet i tabell 3-6 i veileder fra Miljødirektoratet 2:213, hvor denne vanntypen gjelder for elver med suspendert tørrstoff over 1 mg/l (median verdi). Beregnet akkumulert leirdekningsgrad, naturtilstand og grenseverdi god/moderat for fosfor er for vanntype 11 vist i Tabell 7. For total nitrogen er grensen god/moderat satt til 775 µg N/l (Lyche Solheim, et al. 28). Det er her ikke skilt mellom ulik leirdekningsgrad, jordtype eller vegetasjonstype oppstrøms prøvetakingsstasjonene. Tilstand for enkeltparametere (nitrogen og fosfor) er gitt i tabell 7. Kjemisk fysisk overvåking av vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Årsrapport 215

20 -18 Tabell 7: Gjennomsnittskonsentrasjon for total fosfor og total nitrogen i 215 for prøvelokalitetene i Nitelva og Leira vassdraget. Klassegrensene for vanntype 11 er gitt etter bruk av Tabell 4 og faglig vurderinger. STS er vist her både som ett årlig gjennomsnitt og median, resterende parametere er årlig gjennomsnitt. Naturtilstand for fosfor er beregnet etter formel (8,648+,668*akk.leird.grad). Grenseverdien god/moderat for leirvassdrag er for fosfor beregnet etter akkumulert leirdekningsgrad %. Stasjoner i vanntype 11 er markert med grå bakgrunnsfarge. Nitelva Akkumulert Naturtilstand Grenseverdi P-TOT N-TOT P-PO4 P-TOT STS STS TOC leirdekningsgrad P-TOT (god/moderat) Lokalitet Vanntype mg/l median mg C/l % N N N N F N Øy Leira Akkumulert Naturtilstand Grenseverdi P-TOT N-TOT P-PO4 P-TOT STS STS TOC leirdekningsgrad P-TOT (god/moderat) Lokalitet Vanntype mg/l median mg C/l % L Sog L MÅS MÅS TVE Gjå Mik Ulv L L Bøl J Sti 9/LN L Nitelva vassdraget Deler av Nitelva faller ikke inn under en av de definerte elvetypene i veilederen (Miljødirektoratet 2:213) på grunn av særegne topografiske, geologiske eller biologiske forhold. Egenartede geologiske forhold med mye leire i nedbørfelt og sediment medfører naturlig høye totalkonsentrasjoner av fosfor i vannet. Vannforekomstene vurdert som leirvassdrag vanntype 11 avviker fra alle de definerte n-gig-vanntypene (se Tabell 1). Klassegrenser for N- og P-Tot er dermed satt ut fra leirdekning ved tilstandsvurdering av disse prøvepunktene. Nitelva og dens sidebekker overvåkes ved seks stasjoner; Kongsvang (N1), Mølledammen (N4), Slattum (N5), Kjellerholen (N6), Fjellhamar /Sagelva (F3) og Rud i Rælingen (N8). Stasjonsnettet strekker seg fra Kongsvang i øvre del av vassdraget (Hakadalselva) og ned til Rud, samt ved Svellet nedstrøms Lillestrøm.

21 Øvre Nitelva Kongsvang Nitelva øvre del (N1) vanntype 6 Stasjon N1 blir prøvetatt fra april til september og har en samlet god økologisk tilstand. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser god tilstand for både eutrofiering og forsuring. Trendanalysen (minimum 5 år) viser signifikante synkende trender i N-Tot (-7 %) ved både 9 % og 95 % konfidensintervall. Ingen trender er funnet mhp P-Tot. Resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere i perioden (Rambøll) viser meget god tilstand. Analysene fra 215 viser også meget god tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. TKB innhold tilsvarer som i 213 og 214 god tilstand. Ingen økning er funnet for TOC (4,9 mg/l) eller i innholdet av suspendert materiale (STS,8 mg/l) siden 214. Møllerdammen Nitelva øvre del (N4) vanntype 6 Stasjon N4 blir overvåket hele året og har en samlet god økologisk tilstand. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser god tilstand for både eutrofiering og forsuring. Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser også god tilstand. Trendanalysen (minimum 5 år) viser signifikante synkende trender både mht P-Tot (-7 %) og N-Tot (-3,5 %) ved både 9 % og 95 % konfidensintervall. Resultatene fra 215 viser svært god tilstand med hensyn på P-Tot og god tilstand med hensyn på N-Tot. TKB innhold er i dårlig tilstand mens TOC-innhold (5,1 mg/l) og suspendert materialet (1,8 mg/l) er på samme nivå som 213 og 214. Slattum Nitelva øvre del (N5) vanntype 11 Stasjon N5 blir prøvetatt cirka hver annen uke hele året. Samlet økologisk tilstand ved stasjonen er moderat. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser moderat tilstand for eutrofiering og svært god for forsuring. Trendanalysen (minimum 5 års data) viser signifikant synkende trend mht N-Tot ved 9 % konfidensintervall ellers ingen trender. Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere i perioden (Rambøll) viser god tilstand. Elva er noe påvirket av leire (leirdekningsgrad på 13 %) og er klassifisert etter dette. Resultatene fra 215 viser svært god tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. TKB innhold er i meget dårlig tilstand mens TOC (5,8 mg/l) er uendret fra 213 og 214. Det har i 215 vært noe anlegg på begge sider av broen, samt noe utbedringsarbeidet på selve broen. Kjemisk fysisk overvåking av vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Årsrapport 215

22 Nedre Nitelva Kjellerholen nedre del Nitelva (N6) vanntype 11, prøvetaking av NRVA Stasjon N6 blir prøvetatt cirka 3 ganger i måneden, og den samlede økologiske tilstanden er moderat. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser moderat tilstand for eutrofiering. Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser også moderat tilstand. Elva er noe påvirket av leire (leirdekningsgrad på 13 %) og er klassifisert etter dette. Det er ingen signifikante trender i P-Tot eller N-Tot i trendanalysen (minimum 5 år). Resultatene fra 215 viser svært god tilstand med hensyn på P-Tot og god tilstand med hensyn på N-Tot. TKB innhold er i dårlig tilstand mens TOC (5,3 mg/l) er uendret siden 214. Suspendert materiale (STS 9,2 mg/l) har halvert innhold siden 213, og er i 215 på samme nivå som i 214. Fjellhamarelva /Sagelva (F3) vanntype 11, prøvetaking av NRVA Stasjon F3 blir prøvetatt cirka 3 ganger i måneden og den samlede økologiske tilstand er svært dårlig. Stasjonen er lokalisert i urban bebyggelse langt nede i vassdraget. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser svært dårlig tilstand mht eutrofiering mens svært god tilstand mht forsuring. Det er ingen signifikante trender i P-Tot eller N-Tot i trendanalysen (minimum 5 år). Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser moderat tilstand. Elva er påvirket av leire (leirdekningsgrad på 21 %) og er klassifisert etter dette. Resultatene fra 215 viser svært god tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. TKB innhold er i svært dårlig tilstand. TOC (6,3 mg/l) er uendret mens suspendert materiale (STS 12,1 mg/l) har økt innhold siden 214 men er fortsatt lavere enn i 213. Rud Nidelva (N8) vanntype 11 prøvetaking av NRVA Stasjon N8 er lokalisert i den nedre delen av Nitelva-vassdraget rett før Svellet. Den samlede økologiske tilstanden er dårlig. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser dårlig tilstand for eutrofiering. Trendanalysen er meget konservativ og lokaliteten har litt for få data for trendanalyse i 215. Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser moderat tilstand. Elva er noe påvirket av leire (leirdekningsgrad på 13 %) og er klassifisert etter dette. Resultatene fra 215 viser svært god tilstand med hensyn på P-Tot og moderat tilstand med hensyn på N-Tot. TKB innhold er i mindre god tilstand. TOC ligger på 5,8 mg/l og suspendert materiale på 3,9 mg/l og dette er uendret siden 214. Svellet (ØY6) nederst i vassdraget vanntype 11 Stasjon ØY6 er lokalisert i Svellet med sterkt innsjøpreg. Vannkvaliteten ved denne stasjonen preges av vann fra Nitelva og Leira, der Leira er den største bidragsyter med hensyn på leire og suspendert stoff. Den samlede økologiske tilstanden er dårlig. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser dårlig tilstand for eutrofiering. Det er ingen signifikante trender i P-Tot eller N-Tot i trendanalysen (minimum 5 år). Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser moderat tilstand. Elva er noe påvirket av leire (leirdekningsgrad på 13 %) og er klassifisert etter dette. I tillegg er stasjonen behandlet som elv i klassifiseringen. Resultatene fra 215 viser moderat med hensyn på P-Tot og N-Tot. TKB innhold er i meget god tilstand. TOC ligger på 7,4 mg/l og er tilnærmet uendret siden 213. Suspendert materiale ligger på 22,5 mg/l og dette er uendret siden 214.

23 Leira vassdraget Øvre Leira Øvre del av vassdraget Leira overvåkes ved to stasjoner i hovedelva; Kringlerdalen Leira (L9) og Kråkfossen Leira (L2). I tillegg overvåkes fire stasjoner i sideelver som renner inn i Leira; Sogna (SOG), Tveia Haga (T1) og ved innløp og utløp av rensepark i Måsabekken i (MÅS2 og MÅS3). Under følger en kort beskrivelse av lokalitetene før data for 215 presenteres. Prøvetaking ved Skrevemyra Leira (L12) og Rotua (RO) opphørte i 214 og har følgelig ingen prøvetakinger i 215. Nannestad kommune vurderer at det er fremskaffet en referansebane mellom vannkvaliteten oppstrøms alle eutrofipåvirkningene, og at det samtidig er tilstrekkelig påvist at miljøtilstanden (miljømålet) er oppnådd (med unntak av AIP-indeksen for forsuring) over minst en 3-års periode. Rambøll anbefaler at lokalitetene blir fulgt opp med kontrollprøvetakinger for å verifisere at situasjonen forblir uendret. Stasjonene fremkommer i kart (Figur 1) markert med firkant. Det ble i 215 tatt ekstra prøvetakinger med påfølgende analyse av TKB ved L9 Kringlerdalen. Dette er beskrevet under lokaliteten L9. Kringlerdalen Leira øvre del (L9) vanntype 8 Stasjon L9 blir overvåket hele året, og har en samlet god økologisk tilstand. De biologiske analysene fra 214 (NI- VA 214) viser god tilstand for både eutrofiering og forsuring. Samlede resultater for fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser svært god tilstand. Det er ingen signifikante trender i P-Tot eller N-Tot i trendanalysen (minimum 5 år). Resultatene fra 215 viser svært god tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. TKB innhold er i dårlig tilstand mens TOC-innhold (4,8 mg/l) og suspendert materialet (4,5 mg/l) er på omtrent samme nivå som 213 og 214. Kringlerdalen øvre del, ekstra målinger opp- og nedstrøms L9 Det var av Nannestad kommune ønsket å få noen ekstra målinger av TKB ved lokaliteten L9 i 215. Bakgrunnen var ønske om å få en indikasjon på status for «opprydding spredt avløp». Den 21. juli 215 ble det tatt 2 duplikatprøver L9_1 og L9_2 som er lokalisert nedstrøms L9 (Figur 5). Analysene viste høyere antall TKB nedstrøms, enn ved broen hvor L9 er lokalisert (Tabell 8). Den 21. september ble det tatt en oppstrøms prøve L9_3 (Figur 5) som viste lavere antall enn ved L9. Det er for få prøver til å konkludere noe sikkert, men dette kan indikere at det er innvirkning av TKB ved broen eller rett nedstrøms broen og L9. De forhøyede verdiene kan skyldes ett direkte utslipp fra privat septikkum oppstrøms prøvetakingsted L9. Tabell 8: TKB målt i Kringlerdalen ved lokalitet L9 lokalitet TKB/1ml TKB/1 ml L9 2 1 L9_1 5 L9_2 5 L9_3 46 Kjemisk fysisk overvåking av vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Årsrapport 215

24 -22 Figur 5. Oversikts kart over ekstra prøvetakingspunkter ved lokalitet L9 i Kringlerdalen. Sogna (SOG) øvre del, sideelv til Leira, vanntype 11 Prøvestasjon SOG blir overvåket hele året og har en samlet dårlig økologisk tilstand. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser dårlig tilstand for eutrofiering og svært god med hensyn på forsuring. Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser moderat tilstand. Det er ingen signifikante trender mht P-Tot eller N- Tot i trendanalysen (minimum 5 år). Elva ligger i et ravinelandskap med kraftig erosjon dermed veldig påvirket av leire (leirdekningsgrad på 39 %), og er klassifisert etter dette. Resultatene fra 215 viser svært god med hensyn på P-Tot og moderat tilstand med hensyn på N-Tot. TKB innhold er i meget dårlig tilstand mens TOC-innhold (6,5 mg/l) har en liten økning fra 214. Suspendert materialet (28,1 mg/l) er en del redusert siden både 213 (165,6 mg/l) og 214 (9,6 mg/l).

25 -23 Kråkfossen Leira (L2) midtre del Leira, vanntype 11 Prøvestasjon L2 blir overvåket hele året og har en samlet moderat økologisk tilstand. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser moderat tilstand for både eutrofiering og forsuring. Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser god tilstand. L2 er noe påvirket av leire (leirdekningsgrad på 2 %), og er klassifisert etter dette. Det er ingen signifikante trender i P-Tot eller N- Tot i trendanalysen (minimum 5 år). Resultatene fra 215 viser svært god tilstand med hensyn på P-Tot og moderat tilstand med hensyn på N-Tot. TKB innholdet er i dårlig tilstand. TOC ligger på 5,1 mg/l og er omtrent uendret siden 214. STS (12,8 mg/l) er redusert siden 214 (34,4 mg/l)som da hadde halvert innhold siden 213. Måsabekken (MÅS2) sideelv Leira, oppstrøms rensepark, vanntype 8 Stasjon MÅS2 blir overvåket hele året og har en samlet svært dårlig økologisk tilstand. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser svært dårlig tilstand mht eutrofiering. Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser moderat tilstand. Trendanalysen (minimum 5 år) viser ingen signifikante trender i P-Tot mens for N-Tot er trenden synkende (-4,8 %) både ved 9 % og 95 % signifikans. Resultatene fra 215 viser moderat tilstand med hensyn på P-Tot og god tilstand med hensyn på N-Tot. TKB innhold er i meget dårlig tilstand. TOC-innhold (9,2 mg/l) er litt lavere enn i 214 (6,7 mg/l) mens suspendert materialet (15,2 mg/l) er litt høyere (214: 9 mg/l). Måsabekken (MÅS3) sideelv Leira, nedstrøms rensepark, vanntype 8 Stasjon MÅS3 blir overvåket hele året og har en samlet svært dårlig økologisk tilstand. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser svært dårlig tilstand for eutrofiering samt svært god for forsuring. Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser god tilstand. Trendanalysen (minimum 5 år) viser signifikante trender både i P-Tot (-18,8 %) og N-Tot (-7,1 % og -8 %) hvor trendene er synkende (-4,8 %) ved både ved 9 % og 95 % signifikans. Resultatene fra 215 viser også god tilstand med hensyn på P-Tot og svært god tilstand med hensyn på N-Tot. TKB innhold er i meget dårlig tilstand. Suspendert materialet (3,7 mg/) er en del lavere enn MÅS2 og indikerer at renseparker fungerer på partikler. P-Tot, N-Tot og TOC-innhold (8,4 mg/l) er noe lavere enn ved MÅS2 og kan indikere at renseparken har positiv effekt også på disse parameterne. Kjemisk fysisk overvåking av vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Årsrapport 215

26 -24 Haga Tveia (TVE1), sideelv til Leira, vanntype 11 Stasjon TVE1 blir overvåket hele året og har en samlet svært dårlig økologisk tilstand. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser svært dårlig tilstand for eutrofiering men påpeker at stedet er uegnet for bunndyr. Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser moderat tilstand. Det er ingen signifikante trender i P-Tot eller N-Tot i trendanalysen (minimum 5 år). Tve 1 ligger i en ravinedal med mye løvskog, og elva er her tydelig påvirket av leirmassene som elva drenerer. Lokaliteten er veldig påvirket av leire (leirdekningsgrad på 6 %), og er klassifisert etter dette. Resultatene fra 215 viser moderat tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. TKB innholdet er i dårlig tilstand. Rambøll har observert kummer på jordene oppstrøms og dreneringsrør ned til elven, dette er en mulig negativ påvirkning. TOC er på 6,6 mg/l og har økt litt siden 214 (3,5 mg/l). STS er høy på 157,3 mg/l men er sterkt redusert siden 214 (243,3 mg/l) og 213 (445,8 mg/l) Nedre Leira Nedre Leira består foruten hovedelva av nedbørfeltet Gjermåa som drenerer til Leira i Gjerdrum, Jeksla og Bølerbekken. Nedre Leira overvåkes ved til sammen 9 stasjoner lokalisert i hovedelva Leira og sideelver; Øvre Gjermåa (GJÅ), Mikkelsbekken (MIK), Ulvedalsbekken (ULV), Hekseberg Gjermåa (L11), Frogner Leira (L4), Bølerbekken (BØL), Haugli Jeksla (J14), Stilla (STI) og Borgen Bru Leira (L5). Stasjonsnettet er lagt opp slik at den økende påvirkningen fra menneskelig aktiviteter langs Gjermåa fanges opp. Stasjonen ved Ulvebekken og Mikkelsbekken gir derfor en indikasjon på vannkvaliteten på vannet som tilføres nedre del av Gjermåa fra disse delnedbørfeltene. Øvre Gjermåa (GJÅ), sideelv i øvre del av Nedre Leira, vanntype 8 Mikkelsbekken (MIK) sideelv i øvre del av Nedre Leira, vanntype 11 Stasjon GJÅ blir overvåket hele året og har en samlet moderat økologisk tilstand. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser moderat tilstand for eutrofiering og svært god for forsuring. Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser svært god tilstand. Trendanalysen (minimum 5 år) viser at det er signifikant synkende trender i P-Tot (-5,4 % på 9 % signifikans) og i N-Tot (-7,1 % på både 9 % og 95 % konfidensintervall). Resultatene fra 215 viser svært god tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. TKB innholdet er i god tilstand. TOC ligger på 7,7 mg/l og STS (1,4 mg/l) er omtrent uendret siden 214. Stasjon MIK blir overvåket hele året og har en samlet moderat økologisk tilstand. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser moderat tilstand for eutrofiering og svært god med hensyn på forsuring. Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser god tilstand. Elven er noe påvirket av leire (leirdekningsgrad på 26 %), og er klassifisert etter dette. Det er ingen signifikante trender i P-Tot eller N-Tot i trendanalysen (minimum 5 år). Resultatene fra 215 viser svært god tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. TKB innhold er i meget dårlig tilstand mens TOC-innhold (8,5 mg/l) og suspendert materiale (1,9

27 -25 mg/l) er omtrent på samme nivå som i 214. Ulvedalsbekken (ULV), sidebekk, vanntype 11 Bilder før anlegg tatt i 214 Bilder under anlegg i 215 Stasjon Ulv blir overvåket hele året og har en samlet svært dårlig økologisk tilstand. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser svært dårlig tilstand for eutrofiering og svært god med hensyn på forsuring. Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser moderat tilstand. Elven er noe påvirket av leire (leirdekningsgrad på 38 %), og er klassifisert etter dette. Trendanalysen (minimum 5 år) viser signifikante synkende trender mht P- Tot (-7,5 %) og N-Tot (-13 %) både ved 9 % og 95 % konfidensintervall. Resultatene fra 215 viser svært god tilstand med hensyn på P-Tot og moderat tilstand med hensyn på N-Tot. TKB innhold er i meget dårlig tilstand mens TOC-innhold (9, mg/l) er omtrent som 214. Suspendert materiale (4,1 mg/l) har økning siden 214 (24,2 mg/l) men er fremdeles langt under nivået i 213 (8,3 mg/l). Det var omfattende anleggsarbeider ved Ulv i 215, hvor blant annet deler av elven lå i rør. Det var ofte observert ekstra vann fra anleggsområdet som ble tilført bekken. Det er ikke registrert stor innvirkning på de analyserte parameterne her, selv om det var stor visuell forskjell på elven gjennom året. Hekseberg Gjermåa (L11), sideelv, øvre del av Nedre leira, vanntype 11 Stasjon L11 blir overvåket månedlig fra mars til oktober grunnet vanskelig fremkommelighet vinterstid. Lokaliteten var heller ikke egnet til biologisk prøvetaking så analysene fra 214 gjelder oppstrøms dette punktet. De biologiske analysene på oppstrøms punktet «GJA ved riksvei 428» fra 214 (NIVA 214) viser dårlig tilstand for eutrofiering og svært god med hensyn på forsuring. L11 er noe påvirket av leire (leirdekningsgrad på 24 %), og er klassifisert etter dette. Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser moderat tilstand ved L11. Det er ingen signifikante trender i P-Tot eller N-Tot i trendanalysen (mi- Kjemisk fysisk overvåking av vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Årsrapport 215

28 -26 nimum 5 år). Resultatene fra 215 viser svært god tilstand med hensyn på P-Tot og moderat tilstand med hensyn på N-Tot. TKB innholdet viser svært dårlig tilstand. TOC (9, mg/l) og suspendert materiale (3,6 mg/l) ligger på omtrent samme som i 214, hvor sistnevnte er redusert fra 12,2 mg/l i 213. I september 215 var det flom i området og store deler av nedbørsfeltet ble tilslammet av leire. Elven var så høy at Tveiter bru på riksvei 428 ble stengt, antagelig ved det biologiske punktet som ble prøvetatt i 214 ligger. Prøvetaking ved L11 ble ikke foretatt under flommen. Frogner Leira (L4), vanntype 11 Stasjon L4 blir overvåket hver annen uke vanligvis hele året. I 215 ble prøvetakingsted flyttet cirka 5 meter oppstrøms grunnet vanskelig fremkommelighet og kollapset brygge. Lokaliteten ble derfor ikke prøvetatt fra januar til april i 215. L4 har en samlet svært dårlig økologisk tilstand. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser svært dårlig tilstand for eutrofiering og svært god med hensyn på forsuring. Elven er noe påvirket av leire (leirdekningsgrad på 26 %), og er klassifisert etter dette. Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser moderat tilstand. Trendanalysen (minimum 5 år) viser en signifikant økning i N-Tot (2,3 %) og P-Tot (5,8 %) ved 9 % konfidensintervall ellers ingen trender. Resultatene fra 215 viser moderat tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. TKB innholdet viser svært dårlig tilstand. TOC (7,7 mg/l) ligger på omtrent samme nivå som 214 mens suspendert materiale (57,1 mg/l) er halvert (i ,2 mg/l). Bølerbekken (BØL), sidebekk, nedre del, vanntype 11 Stasjon BØL blir overvåket fra mars til oktober og har en samlet svært dårlig økologisk tilstand. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser svært dårlig tilstand for eutrofiering og svært god med hensyn på forsuring. Elven er veldig påvirket av leire (leirdekningsgrad på 9 %), og er klassifisert etter dette. Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser dårlig tilstand. Det er ingen signifikante trender i P-Tot eller N-Tot i trendanalysen (minimum 5 år). Resultatene fra 215 viser moderat tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. TKB innholdet viser svært dårlig tilstand og det har vært registrert feilkoblinger som har medført kloakkutslipp. Feilkoblingen ble utbedret og forholdene bedret seg. TOC (17 mg/l) ligger på omtrent samme nivå som 214 mens suspendert materiale (57,5 mg/l) er halvert (i ,2 mg/l). Haugli Jeksla (J14), sidebekk i nedre del, vanntype 11 Stasjon J14 blir overvåket hver annen uke hele året og har en samlet svært dårlig økologisk tilstand. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser svært dårlig tilstand for eutrofiering og svært god med hensyn på forsuring. Bekken er endel påvirket av leire (leirdekningsgrad på 48 %), og er klassifisert etter dette. Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser dårlig tilstand. Trendanalysen (minimum 5 år) viser ingen signifikante trender i P-Tot mens for N-Tot er trenden synkende (-7,1 %) både ved 9 % og 95 % konfidensintervall. Resultatene fra 215 viser

29 -27 moderat tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. TKB innholdet viser svært dårlig tilstand. TOC (12,4 mg/l) og suspendert materiale (57,8 mg/l) ligger på omtrent samme nivå som 214. Rambøll har observert en uheldig dumping av materialer og stein/betong rett ved bekken som mulig kan ha negativ påvirkning på lokaliteten. Stilla (STI), kroksjø avskåret fra Leira, vanntype 9/LN8 Stasjon STI blir overvåket fra mars til oktober og har en samlet svært dårlig økologisk tilstand. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser svært dårlig tilstand for eutrofiering. Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser dårlig tilstand. Trendanalysen (minimum 5 år) viser ingen signifikante trender i N-Tot mens for P-Tot er trenden stigende (8,6 %) både ved 9 % og 95 % konfidensintervall. Resultatene fra 215 viser svært dårlig tilstand med hensyn på P-Tot og dårlig tilstand mht N-Tot. TKB innholdet viser dårlig tilstand. TOC (1,5 mg/l) og suspendert materiale (11,2 mg/l) ligger på omtrent samme nivå som i både 214 og 213. Borgen Bru Leira (L5) nedre del, vanntype 11 Stasjon L5 blir overvåket hver annen uke hele året og har en samlet svært dårlig økologisk tilstand. De biologiske analysene fra 214 (NIVA 214) viser svært dårlig tilstand for eutrofiering og svært god med hensyn på forsuring. Elven er noe påvirket av leire (leirdekningsgrad på 26 %), og er klassifisert etter dette. Samlede resultater fra fysiske/kjemiske støtteparametere (Rambøll) viser moderat tilstand. Trendanalysen (minimum 5 år) viser en signifikant økning mht N-Tot (2,3 %) ved 9 % konfidensintervall, ellers ingen trender. Resultatene fra 215 viser moderat tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. TKB innholdet viser dårlig tilstand. TOC (8 mg/l) ligger på omtrent samme nivå som i både 214 og 213 mens suspendert materiale (48 mg/l) er sterkt redusert (81,8 mg/l i 214). Det har vært anleggsarbeider ved lokaliteten i hele 215, ferdig i desember. Vannprøver er blitt tatt oppstrøms og er ikke påvirket av anleggsarbeidet. Utbygger har tatt egne prøver nedstrøms for å følge med på vannkvaliteten. Kjemisk fysisk overvåking av vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Årsrapport 215

30 Klassifisering, trender og statistikk Figur 6. Tilstandsklasser for prøvelokalitetene i Leira og Nitelva basert på klassifisering (neqr) for fosfor og nitrogen. Meteorologiske stasjoner er innsatt med sort (Kråkfoss under stasjon L2). Inaktive stasjoner er vist med firkant og gitt farge ut i fra tilstand ved siste overvåkings år.

31 -29 Tabell 9 Tabell fra Biologisk overvåking av Vannområde Leira-Nitelva i 214 (NIVA, 214). Store deler av nedbørsfeltet til Vannområdet Leira-Nitelva er påvirket av leire og dette er utfordrende for klassifiseringen av vassdragene. Tilstandsklasser basert på neqr verdier for 215 er gitt i Figur 6 og Tabell 1. Prøvepunktet Øy6 i Svellet er for fosfor og nitrogen behandlet som en elv siden leirpartiklene ikke har rukket å sedimentere og grenseverdier er satt ut fra leirdekningsgrad. For enkeltparameterne nitrogen og fosfor benyttes henholdsvis grensene god/moderat og naturtilstand/god/moderat, mens den samlede tilstanden ved bruk av neqr benytter hele skalaen fra svært god til svært dårlig. En av hovedutfordringene i Vannområdet er knyttet til eutrofiering (overgjødsling) og organisk belastning (Vannregion Glomma 212). I tillegg er det naturlig erosjon i vassdragene som fører til relativ stor partikkeltilførsel. Det er nederst i vassdragene at utfordringene er størst med hensyn på eutrofiering og leirepåvirkning, da de øverste deler av nedbørsfelt ligger over marin grense og er skogområder med sur berggrunn og surt jordsmonn. Nederst i nedbørsfeltet til begge vassdragene fremstår jordbruket som en viktig bidragsyter til fosfortilførselen. Naturlig erosjon vil også bidra til fosfortilførselen. Man skiller kilden til fosfor ved å se på sammenhengen mellom fosfor og suspendert stoff (eksempelvis leirpartikler i vann). Er sammenhengen god tyder det på leirepåvirkning. Høyt innhold av løst fosfor kan derimot knyttes til kilder som kloakk. Noen lokaliteter kan være påvirket av fosfortilførsel både via erosjon og eksempelvis kloakk. Ved innvirkning av kloakk ved prøvestasjonene vil også TKB innholdet være høyt, men dette gjelder kun kort tid etter utslipp fordi TKB dør etter cirka 24 timer. Klassifiseringer av miljøtilstand i denne rapporten er i henhold til Miljødirektoratets klassifiseringssystem (Miljødirektoratet 2:213), det betyr at et gjennomsnitt av de tre siste års data er brukt i vurderingene for å beregne neqr for fosfor og nitrogen. Mens det for TKB er brukt 9 % persentil (dvs. den verdien 9 % av alle måleverdiene ligger lavere enn) og dette er forankret i veileder fra 1997 (SFT 1997:4). Kjemisk fysisk overvåking av vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Årsrapport 215

32 -3 Tabell 1 Prøvelokaliteter (fra øverst til nederst) i Nitelva og Leira. For klassifisering av tilstand er det for nitrogen kun benyttet grensen god/moderat, mens det for fosfor er benyttet naturtilstand/god/moderat. Tilstandsklassifisering (samlet tilstand utifra nitrogen og fosfor) er satt etter vurdering av 3 års neqr gjennomsnitt for N-Tot og P-Tot, og her benyttes hele skalaen (fra svært god til svært dårlig). Termokoliforme bakterier er etter 9 persentilen (SFT 1997:4) og vist med klassegrenser, men ikke tatt med i den totale klassifisering av tilstand for lokalitet. Inaktive stasjoner er markert med bakgrunnsfarge. Samlet tilstand næringssalter P-PO4 STS TOC T-Koli Prøvepunkt Kode grad (%) Nitelva vassdrag navn 2:213 TotP TotN neqr neqr gj.snitt neqr mg/l mgc/l (/1 ml) Kongsvang N1 6 1,35,91 1,13 1,8,8 5,5 5 Møllerdammen N4 6,97,63,8 3,3 1,8 7,9 295 Slattum N ,68,53,61 6,8 3,9 14,6 11 Kjellerholen N ,82,43,53 2,8 9,2 21, 65 Fjellhamarelva/Sa F3 gelva 11 21,56,48,52 11,5 12,1 4,7 638 Rud N ,69,36,53 5,7 3,9 2,1 176 Svellet Øy ,51,41,46 26,1 22,5 45,5 15 Prøvepunkt Leira vassdrag Skrevemyra L12 6 1,4 1,26 1,33 Kringlerdalen L9 8,99 1, 1, 2,7 4,5 9,9 29 Rotua RO 6 1,1 1,18 1,9 Sogna SOG 11 39,53,37,45 13,4 28,1 49,3 428 Kråkfossen L2 11 2,6,7,65 4,2 12,8 22,5 9 Måsabekken MÅS2 8,56,52,54 2,1 15,2 29,1 487 Måsabekken MÅS3 nedstr. rensepark 8,9,59,74 3,2 3,7 13,6 119 Haga Tveia TVE1 11 6,47,44,46 2,5 157,3 156,5 75 Øvre Gjermåa Mikkelsbekken Gjå MIK Vanntype etter Veileder Akkumulert leirdeknings Tilstand næringssalter Øvrige parametere 8 1,37 1,15 1,26 2,6 1,4 6, ,69,56,63 5,3 1,9 34,3 13 Ulvedalsbekken Ulv 11 38,58,31,44 14, 4,1 65,8 286 Hekseberg L11 Gjermåa 11 24,55,29,42 6,1 3,6 48,3 168 Frogner L ,5,41,45 51,2 57,1 74,6 22 Bølerbekken Bøl 11 9,54,18,36 145,4 57,5 186, 3427 Haugli Jeksla J ,53,23,38 71,2 57,8 98,7 187 Stilla Sti 9,,51,26 24,5 11,2 82,6 267 Borgen Bru L ,5,37,43 48,2 48, 7,7 928

33 Årstrender fosfor og nitrogen Årstrender for total fosfor og total nitrogen er basert på 6-7 års data fra lokalitetene i vassdragene Leira og Nitelva. For N8 var det ikke nok data og ble følgelig ikke brukt. Tabell 11 viser en oversikt over resultatene av trendanalysen for tidsperioden 28/ Resultatene for total fosfor viser en signifikant nedadgående trend for stasjon N4, N5, MÅS3, Gjå og Ulv mens det ble påvist en økende trend for stasjonene L4 og Sti. Videre en signifikant nedadgående trend i nitrogen for ved N1, N4, RO, MÅS 2, MÅS 3, Gjå, Ulv, og J14. For de øvrige stasjonene har det ikke blitt påvist noen signifikant trend. Det er oppløftende for arbeidet i Vannområdet at det nå er flere lokaliteter som viser synkende trender, sammenliknet med funnene i årsrapporten for 214. Det har blitt analysert trend for både 9 % og 95 % konfidensintervall i % konfidensintervall betyr at det er 1 % sannsynlighet for at det det aktuelle funnet er forårsaket av tilfeldigheter. Det medfører at funn av trend ved bruk av 95 % er "strengere" og følgelig «stiller høyere krav» til sammenhengen i datamaterialet. Datasett, der sannsynligheten for at funnet er forårsaket av tilfeldigheter ligger mellom 5 og 1 %, forårsaker forskjellen i om man finner trend for de to konfidensintervallene 9 og 95 %. Fullstendige trenddiagrammer vises i vedlegg 3. Tabell 11 Resultat fra trendanalyse for 5 års data for P-Tot og N-Tot En nedadgående trend har grønn bakgrunn, økende trend har rød bakgrunn mens ingen trend har gul. P 9 % 95 % 9 % 95 % Stasjon P-Tot ug/l P-Tot ug/l N-Tot N-Tot Nitelva N1 ingen trend ingen trend -4,7% -4,7% N4-7,% -7,% -3,5% -3,5% N5-2,9% ingen trend ingen trend ingen trend F3 ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend N6 ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend Øy6 ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend Leira L12 ingen trend Ingen trend ingen trend Ingen trend L9 ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend RO ingen trend ingen trend -8,3% -8,3% Sog ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend L2 ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend MÅS2 ingen trend ingen trend -4,8% -4,8% MÅS3-18,8% -18,8% -8,% -7,1% TVE1 ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend Gjå -5,4% ingen trend -3,8% -3,8% Mik ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend ULV -7,5% -7,5% -13,% -13,% L11 ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend L4 5,4% ingen trend 3,% ingen trend Bøl ingen trend ingen trend ingen trend ingen trend J14 ingen trend ingen trend -7,1% -7,1% Sti 8,6% 8,6% ingen trend ingen trend L5 ingen trend ingen trend 2,3% ingen trend Kjemisk fysisk overvåking av vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Årsrapport 215

34 Termotolerante kolioforme bakterier Figur 7. 9-persentil for TKB i 215 for prøvelokalitetene i Nitelva til venstre og Leira til høyre. Tilstandsklasser er hentet fra Miljødirektoratets gamle veileder 97:4 (SFT 1997:4). Det er ikke krav til TKB i den økologiske/fysisk-kjemiske klassifiseringen ihht vannforskriften, men allikevel er klassifisering av bakterier (foreløpig basert på 1997-veilederen) høyst relevant når samlet økologisk tilstand for en vannforekomst skal vurderes. Ifølge karakteriseringsveilederen (1:211a) «bør en vannforekomst ikke vurderes til god økologisk tilstand eller bedre dersom bakterieinnholdet overstiger myndighetenes grenseverdier for vannbruk, slik det er redegjort for i det gjeldende klassifiseringssystemet (Miljødirektoratet 1:211a). Man bruker blant annet TKB data til å se på egnethet til bruk i forbindelse med badevann, drikkevann til husdyr og vanning. Flere stasjoner i Vannområdet Leira-Nitelva er i dårlig tilstandsklasse og ville kommet dårlig ut mhp egnethet for bruk (Figur 7). F3, SOG, MÅS2, Ulv, og Bøl skiller seg mest ut med vedvarende høye bakterietall som indikerer direkte kontakt med avløpsvann. Tilstandsklassen basert på 1997 veileder setter 1 T-koli/1 ml som grense ved svært dårlig tilstand. Dette er også grensen hvor vannet har så mye bakterier at det ikke er egnet som badevann, mindre egnet badevann ligger mellom 1-1 T-koli/1 ml. Det er også problemer med jordvanning ved høyt TKB innhold (SFT 1997:4). Kun Gjå og N1 ligger i klassen egnet som badevann (Figur 7).

35 KONKLUSJON 4.1 Utfordringer ihht klassifisering av leirvassdrag I veilederen til Miljødirektoratet 2:213 er det ikke tatt med klassifisering av leirvassdrag, men det henvises til den foreløpige veileder (Klif 1:29) og metodikk fra Lycke Solheim et al 28. Denne veilederen har midlertidig en ny vanntype 11 som er beregnet på leirvassdrag, men grenseverdier og klassifisering mangler for fosfor. Generelt er klassifiseringen av de leirpåvirkede vannforekomstene mangelfull og er også i den foreløpige veilederen (Klif 1:29) uklar og har mange svakheter når det kommer til hvordan man skal behandle og sette grenseverdier for leirvassdrag (inkludert turbide innsjøer). Selve metodikken som er presentert i rapporten til Lyche et al, med utregning av grenseverdier for totalt fosfor, er meget enkel og det tas mange forbehold (Lyche Solheim, et al.28). En av svakhetene som påpekes er at det ikke fantes tilgjengelige data for naturtilsatnd i vassdrag med leirdekningsgrad høyere enn 29,2 % da disse er tatt i bruk til landbruksvirksomhet. Det virker for Rambøll også noe uklart om man skal gå ut i fra akkumulert leirdekningsdrag eller leirdekningsgrad i den aktuelle REGINE-enheten når man skal regne ut naturtilstand og grenseverdier. Benyttes akkumulert leirdekningsgrad, er det leirdekningsgraden for prøvepunktest nedbørfelt. Man kan da få med store områder uten leire som ligger langt bort fra prøvepunktet og følgelig har liten innvirkning på suspendert material ved prøvetakingspunktet. Benyttes leirdekningsgrad på REGINE-enhet vil det for mange punkter kun inkluderes areal et stykke oppstrøms der bekken/elva går over i en annen REGINE-enhet. Innad i en REGINE-enhet kan også leirdekningsgrad variere mye, eksempelvis mellom et prøvetakingspunkt som ligger over og et som ligger under marin grense. Høyeste grense mellom god og moderat for P-Tot er ved 1 % leirdekning (15 µg P/l), og det kan være at flere av de undersøkte lokalitetene i Vannområdet Leira-Nitelva burde ha fått satt klassegrensen god/moderat nærmere dette (enn det leirdekningsgraden tilsier). Dette fordi vannet etter en gitt tid/strekning er mettet med suspendert materiale og da har det liten/ingen betydning at det er store områder langt oppstrøms som ikke er turbide/uten marine sedimenter. Fastsettelse av vanntyper og klassegrenser påvirker ikke vannkvaliteten i vassdragene Leira og Nitelva direkte men dette arbeidet er det viktigste enkeltpunktet å få på plass. Dette fordi arbeidet med vanndirektivet begynner med klassifisering og fastsettelse av miljømål for de ulike parameterne. Det er vanskelig å arbeide effektivt mot målet om god økologisk tilstand når det ikke foreligger klare mål for hva dette innebærer (i form av grenseverdier). Det er i dag ikke godt nok grunnlag i Veilederne fra Miljødirektoratet for å komme med en endelig konklusjon angående tilstanden for Vannområdet Leira-Nitelva med hensyn på fosfor og nitrogen. Rambøll har her forsøkt å tilnærme seg den nyeste veilederen ved å beregne klassegrenser og neqr ut fra akkumulert leirdekningsgrad og forventet naturtilstand for hver lokalitet som er vanntype 11. En gjennomsnittlig neqr for nitrogen og fosfor er deretter vurdert på hele skalaen fra «Svært god» til «Svært dårlig». Dette kan gjøre det enklere å sammenlikne med andre resultater, men Rambøll mener det er svært viktig for overvåkingen av Leira og Nitelva at det blir klarhet i klassifiseringen for leirvassdrag og medfølgende grenseverdier. NIVA hadde i 214 (Eriksen et al, 215) en gjennomgang av kunnskapsgrunnlag uten at det medførte noen konkrete endringer i klassifisering av leirvassdrag. 4.2 Oppsummering av årets resultater Definisjonen av vanntypene for lokalitene i Vannområdet Leira-Nitelva har endret seg både siden rapporten fra 211 (Niva/Bioforsk 211) og fra rapporten 213 (Rambøll, 214). Klassegrensene for de ulike vannforekomstene er følgelig også endret. Dette fører til at rapportenes vurderinger av tilstand ikke er direkte sammenlignbare med rapporter fra tidligere år siden klassifiseringssystemet har endret seg underveis. Trendanalysene i denne rapporten kan imidlertid benyttes til å vurdere utviklingen av fosfor og nitrogen i perioden 28 til 215, da disse er basert på rådata uavhengig av vanntype og klassegrenser. For 215 er trendanalysen kjørt ved både 9 % og 95 % konfidensintervall. I Nitelva viste det en signifikant synkende trend i fosfor for N4 og N5, mens for nitrogen var det signifikant synkende for N1 og N4. I Leira vassdraget er det en signifikant synkende trend i fosfor og nitrogen ved lokalitetene MÅS3, Gjå og Ulv og i tillegg en synkende trend i nitrogen ved MÅS2 og J14. Lokalitetene L4 og Sti har derimot en økende trend i fosfor. Kjemisk fysisk overvåking av vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Årsrapport 215

36 -34 For de øvrige lokalitetene har det ikke blitt påvist noen signifikant trend. Det er oppløftende for arbeidet i Vannområdet at det nå er flere lokaliteter som viser synkende trender, sammenliknet med funnene i årsrapporten for 214. I henhold til Vannforskriften er det krav om at alle vannforekomster i Norge skal oppnå, og opprettholde minimum god kjemisk og økologisk tilstand innen 221. For Leira, som er med i første planperiode, skulle god kjemisk og økologisk tilstand oppnås innen 215. Siden det per i dag ikke finnes noen fullgod metode for klassifisering av leirvassdrag, blir resultatene for fosfor og nitrogen kun retningsvisende og Rambøll har ingen endelig konklusjon for disse parameterne. I følge den klassifiseringen (neqr) for fosfor og nitrogen etter veileder Miljødirektoratet 2:213, er det en generell moderat til dårlig tilstand for både Leira og Nitelva nederst i vassdragene mens øverst tilsvarer nivåene naturtilstand. Flere av lokalitetene øverst i vassdragene oppnår god og svært god tilstand i de fysiske/kjemiske støtteparameterene. Tre av disse (lokalitet: N1, N4 og L9) oppnår også vannforskriftens miljømål om god eller svært god økologisk tilstand basert på biologiske kvalitetselementer (NIVA, 214). For Leira, som er med i første planperiode, skulle god kjemisk og økologisk tilstand oppnås innen 215. Målet for den økologiske tilstanden ble ikke oppnådd i 215 for Leira, kjemisk tilstand er ikke vurdert i denne rapporten. Resultatene fra de mikrobiologiske analysene i 215 viset at konsentrasjon av TKB er svært dårlig ved veldig mange av lokalitetene, i Nitelva er det kun N1 som har svært god og i Leira kun Gjå som har god.

37 -35 REFERANSER Bioforsk 212. Vannområdet Leira og Nitelva -Vannkvalitet 211. Vol. 7 Nr Bioforsk 213. Vannkvaliteten i hovedvassdragene Leira og Nitelva med sidevassdrag Vol. 8 Nr Eriksen, et al. (215). Vurdering av kunnskapsgrunnlag for leirpåvirkede elver. Rapport NIVA. Klif (1:29). Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften, Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet Veileder 1. Klif (2:29). Overvåking av miljøtilstand i vann Veileder for vannovervåking i hht. kravene i Vannforskriften. Veileder 2. Lyche Solheim, et al. (28). Forslag til miljømål og klassegrenser for fysisk-kjemiske parametere i innsjøer og elver, inkludert leirvassdrag og kriterier for egnethet for brukerinteresser. Supplement til veileder i økologisk klassifisering, NIVA. Miljødirektoratet (2:213) Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 213). Miljødirektoratet (1:211a) Karakterisering og analyse. Metodikk for karakterisering og risikovurdering av vannforekomster etter vannforskriftens 15. NIVA (214) Biologisk overvåking i Vannområde Leira-Nitelva 214. Rapport L.NR NIVA/Bioforsk. (211). Overvåking av vassdrag på Romerike 21 og samlet vurdering av økologisk tilstand for perioden Oslo: NIVA. Rambøll (215). Årsrapport 214. Kjemisk og fysisk overvåking av vannforekomster i vannområdet Leira-Nitelva. Rambøll (214). Årsrapport 213. Kjemisk og fysisk overvåking av vannforekomster i vannområdet Leira-Nitelva. SFT (1997:4). "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT-veiledning 97:4." TA- 1468/1997. Vannregion Glomma. (212). Vesentlige vannforvaltningsspørsmål, Vannområde Leira-Nitelva. Kjemisk fysisk overvåking av vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Årsrapport 215

38 -36 VEDLEGG 1. Rådata og min, snitt og maks 2. Beskrivelse av parametere 3. Trenddiagrammer

39 Fosfat (PO4- P) Suspendert stoff Termotolerante koliforme Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) Suspendert stoff gløderest Lokalitet Dato mg/l cfu/1 ml mg/l mg/l mg/l N ,5 5 4,4 4,3 N ,36 4,3 N ,27 4,5 N ,3 5 8,26 5 N ,5 5 4,32 4,5 N ,5 5 7,35 6,8 N ,2 1 6,69 5,1 N ,3 1 6,63 4,2 N ,2 9 5,56 4 N ,39 4,5 N ,41 4,4 N ,4 25 8,52 4,8 N ,2 3 9,47 5,1 N ,63 5 N ,3 34 8,43 6,8 N ,67 6 N ,3 9 13,72 5,9 N ,3 4 1,63 5,5 N ,2 24 8,87 5,5 N , ,4 5,5 N ,1 33 8,93 5,1 N ,6 5 9,92 5,2 N , ,86 5,1 N , ,77 5,2 N ,4 55 9,48 4,7 N ,3 45 8,46 5 N ,63 6,1 N ,58 5,3 N ,5 37 9,54 5,3 N , ,69 5 N , ,75 5,3 2,9 N ,5 4 18,62 5,7 N ,8 4 1,48 5,8 1,3 N ,3 15 9,8 5 N ,7 19 1,45 5,8 2,1 N ,8 6 14,54 7 N , ,73 6,3 2,5 N ,93 6,2 N ,5 8 37,9 8,7 7,3 N , ,1 6,8 N , ,71 6,4 1,5

40 Fosfat (PO4- P) Suspendert stoff Termotolerante koliforme Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) Suspendert stoff gløderest Lokalitet Dato mg/l cfu/1 ml ug/l mg/l mg/l mg/l N , ,83 6,3 N , ,8 5,1 N , ,11 5,4 N , ,21 N , ,17 N , ,26 N , ,3 N , ,82 N , ,89 N ,65 N ,1 2 1,56 N ,4 5 13,46 N ,4 13 9,62 N ,83 N , ,13 N ,6 N , ,79 N , ,88 N , ,99 N , ,87 N ,68 N ,75 N , ,91 N ,59 N , ,56 N ,65 N ,2 8 7,63 N ,5 34 5,83 N ,5 5 7,97 N , ,28 N ,53 N , ,99 N ,13 N , ,87 N ,7 7 19,81 F ,9 6,5 F , ,75 6,1 F , ,7 F ,8 9 24,74 F ,1 F ,89

41 Fosfat (PO4- P) Suspendert stoff Termotolerante koliforme Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) Suspendert stoff gløderest Lokalitet Dato mg/l cfu/1 ml ug/l mg/l mg/l mg/l F , ,64 F , ,81 F , ,57 F ,54 F ,6 1 29,78 F ,67 F , ,8 F ,19 F ,49 F , ,61 F ,7 F ,2 F , ,88 F , ,77 F ,79 F ,78 F , ,71 F ,67 F , ,61 F ,74 F ,8 6 22,56 F ,81 F , ,73 F , ,77 F ,27 F , ,1 F ,49 F ,89 F , ,8 N , ,9 5,7 N , ,98 5,9 N , ,82 N , ,8 N , ,25 N , ,42 N , ,21 N , ,6 N ,12 N , ,16 N , ,15 N , ,61

42 Fosfat (PO4- P) Suspendert stoff Termotolerante koliforme Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) Suspendert stoff gløderest Lokalitet Dato mg/l cfu/1 ml ug/l mg/l mg/l mg/l N ,5 5 11,97 N ,24 N , ,25 N , ,39 N ,2 5 16,98 N , ,4 N ,6 5 21,96 N , ,23 N ,6 1 33,77 N ,6 1 15,84 N , ,78 N ,1 5 17,7 N , ,43 N , ,8 N , ,86 N ,6 N , ,58 N , ,39 N , ,28 N , ,14 Øy ,6 9,2 Øy ,4 6,3 Øy ,63 5,7 Øy ,71 6,1 Øy ,77 6,7 Øy ,88 7,9 Øy ,2 3 36,97 6,6 5,6 Øy ,94 8,6 22 Øy ,71 7,8 16 Øy ,44 9,1 14 Øy ,51 7,9 44 L ,75 1 3,7,31 4,3 L ,2 12 6,43 4,1 L ,2 6 8,4,5 4,4 L ,1 7,2 4 7,4,23 4,9 L ,1 1,5 3 4,6,21 4,7 L ,5 7,5 3 16,41 4,7 L ,3 2,3 2 8,4,28 4,3 L ,1 5,6 5 12,14 4,3 L ,1 6,8 1 13,26 6,2 L ,7 1 11,29 4,8

43 Fosfat (PO4- P) Suspendert stoff Termotolerante koliforme Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) Suspendert stoff gløderest Lokalitet Dato mg/l cfu/1 ml ug/l mg/l mg/l mg/l L , ,35 5,1 L ,8 2, ,32 5,4 SOG , ,94 2,6 SOG , ,4 1,9 SOG , ,6 7,5 SOG , ,95 6,4 SOG , ,8 6,4 SOG ,9 5,8 SOG ,8 6,5 22 SOG ,92 7,7 35 SOG ,9 8,1 12 SOG ,93 6 2,8 SOG , SOG ,7 7,6 17 L ,5 9,2 2 16,64 4,1 L , ,87 3,7 L , ,84 5,1 L , ,26 4,8 L , ,9,48 5 L , ,52 5,3 L ,3 2 18,38 4,7 4,6 L , ,31 5,2,75 L , ,47 5,9 11 L , ,55 5,6,75 L , ,68 6,2 17 L ,8 5,9 9,2 MÅS ,69 8,2 MÅS ,82 8,1 MÅS , ,83 1 MÅS ,2 4,8 7 18,83 8,4 MÅS , ,77 8,5 MÅS ,6 3,7 7 14,77 7,8 MÅS , ,72 8,9 MÅS ,2 7 15,41 8,3 MÅS ,93 12 MÅS , ,85 8 MÅS ,8 1 22,67 11 MÅS ,2 5 12,68 11 MÅS ,6 3,2 3 12,76 5,9 MÅS ,6 8 12,81 9,2 MÅS , ,88 9,7

44 Fosfat (PO4- P) Suspendert stoff Termotolerante koliforme Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) Suspendert stoff gløderest Lokalitet Dato mg/l cfu/1 ml ug/l mg/l mg/l mg/l MÅS , ,9,77 8,2 MÅS ,5 3,7 1 7,9,55 6,7 MÅS ,3 12 1,41 6,3 MÅS ,5 5,3 2 17,52 7,1 MÅS ,8 5, ,43 11 MÅS ,9 2,3 2 1,87 1 MÅS ,9 2, ,73 9 MÅS ,4 1 23,81 7,7 MÅS ,4 2,6 4 11,66 1 TVE ,3 3,9 TVE ,5 3,9 TVE ,5 8 TVE ,68 6,6 TVE ,7 6,7 TVE ,51 6,5 TVE ,34 6,7 14 TVE ,61 7,5 13 TVE ,8 5,6 51 TVE ,41 6,8 12 TVE ,37 8,7 25 TVE ,4 8,7 73 GJÅ ,75,5 5,3,23 7,3 GJÅ ,75 5 4,1,28 7,3 GJÅ ,6,5 5,23 6,8 GJÅ ,7 2,5 6,8,23 6 GJÅ ,1 2,3 1 6,8,19 6,7 GJÅ ,6 1,5 48 6,1,19 7,3 GJÅ ,4,75 5 5,7,25 8 GJÅ ,4 2,4 6 8,5,6 7,6 GJÅ , ,7,26 9,2 GJÅ ,1,75 5 5,9,22 8,4 GJÅ , ,28 9,6 GJÅ ,6,75 2 3,4,27 8,2 MIK ,4 9,8 7 22,72 7,1 MIK , ,67 7,1 MIK , ,32 7,2 MIK ,3 7,6 9 9,1,78 8,1 MIK , , 11 MIK ,5 6,3 9 22,55 9,3 4,7 MIK , ,59 8,4 1 MIK , ,51 8,5,75

45 Fosfat (PO4- P) Suspendert stoff Termotolerante koliforme Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) Suspendert stoff gløderest Lokalitet Dato mg/l cfu/1 ml ug/l mg/l mg/l mg/l MIK ,3 8, ,7 9,9 4,8 MIK , ,66 8,3 13 MIK ,4 8,4 7,1 ULV ,7 6,6 ULV , ,3 6 ULV ,92 7,8 ULV , 7,9 ULV , ,1 8 ULV , ,4 8,5 ULV , ULV ,7 11,75 ULV , , ULV , ,4 1 6,8 ULV ,24 8,9 18 ULV , L , ,5 6,5 L , , 7,6 L , ,8 9 L , , L ,4 9,3 34 L ,7 4,5 2 36,97 8,7 3 L ,6 12 7,2 L ,43 5,3 L ,86 6,9 L ,74 5,8 L ,86 6,6 L ,36 8,9 L , L ,95 7,5 L ,75 8,5 24 L ,58 6,6 L ,68 7,2 32 L ,83 8,1 L ,34 7,2 12 L ,59 7,9 L ,65 9,6 71 L ,46 1 L ,92 7,8 41 L ,68 8,3 Bøl ,42 14 Bøl ,15 12

46 Fosfat (PO4- P) Suspendert stoff Termotolerante koliforme Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) Suspendert stoff gløderest Lokalitet Dato mg/l cfu/1 ml ug/l mg/l mg/l mg/l Bøl ,29 14 Bøl ,67 17 Bøl , Bøl , Bøl ,31 7,6 35 Bøl , J ,36 11 J ,66 8,8 J ,7 12 J ,86 9,7 J ,46 9,8 J ,7 11 J ,22 11 J ,4 13 J ,5 13 J ,79 14 J ,4 12 J ,47 13 J , J ,29 16 J , J ,74 12 J ,47 9,2 19 J ,34 14 J , ,4 J ,47 14 J , J ,47 11 J , J ,92 13 Sti ,2 5 76,71 8,1 Sti ,1 5 58,52 9,1 Sti , ,62 1 Sti ,27 11 Sti ,57 12 Sti ,8 5 22,36 9,5 Sti ,83 12 Sti ,78 12 L ,61 8,4 L ,4 7,8 L ,81 8,1

47 Fosfat (PO4- P) Suspendert stoff Termotolerante koliforme Total Fosfor Total Nitrogen Total organisk karbon (TOC/NPOC) Suspendert stoff gløderest Lokalitet Dato mg/l cfu/1 ml ug/l mg/l mg/l mg/l L ,8 7,3 L ,36 6,9 L ,7 6,7 L ,45 5,6 L ,9 7,6 L ,66 5,9 L ,9 7 L ,8 6,4 L , ,11 7,6 4,2 L ,97 8,1 L , L ,11 6,6 L ,93 7,8 21 L ,95 8,4 L ,32 7,5 9,6 L ,61 8,4 L , L ,15 1 L ,47 8,5 37 L ,68 1 <-verdi satt til 5% av oppgitt verdi. Eksempel: <2 er satt til 1 >-verdi satt til oppgitt verdi. Eksempel: >1 er satt til 1

48 N-TOT () P-TOT () P-PO4 () STS (mg/l) T-KOLI/1 ml TOC (mg/l) Lokalitet Antall prøver Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks N ,5 1 1, ,3 5 6,8 N , ,8 N , ,7 6 8,7 N , ,1 5 5,4 F ,1 6 6,5 N , ,7 6 5,9 Øy , ,7 7 9,2 L , ,75 4 7, ,1 5 6,2 SOG , , L , ,4 4 6,2 5, ,7 5 6,2 MÅS ,6 2, , MÅS , , , , TVE ,9 7 8,7 GJÅ , ,6,75 1 2,4, ,6 MIK , , , ULV , L , , , L ,3 8 1 Bøl , J , Sti , , L , ,6 8 15

49 VEDLEGG 2 1. TOTAL FOSFOR OG FOSFAT Total fosfor (P-Tot) omfatter fosfor både i partikulær og i løst form. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst. Fosfor tilføres vannet naturlig fra berggrunn, løsmasser og vegetasjonen når den råtner. Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige, og naturlig bakgrunnsverdi for midlere konsentrasjon av total fosfor er på 5 μg/l eller mindre. For områder under marin grense vil mindre, sakteflytende elver naturlig kunne ha opp mot tredobbelt konsentrasjon. Økt tilførsel av fosfor resulterer i økt produksjon av organisk stoff i vannet. Menneskelig aktivitet i form av kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av fosfor (Økland and Økland 1998). Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 1,8 g fosfor per person per døgn. Fosforet i avløpsvannet stammer i hovedsak fra avføring, men også noe fra vaskemidler med mer. Renseanleggene tar i varierende grad hånd om slike tilførsler. Løst fosfat (PO43-) kalles også ortofosfat, reaktivt fosfat eller biotilgjengelig fosfat. Denne formen av fosfor tas lettest opp av planter. I innsjøer utgjør naturlig mengde løst fosfat som oftest under 1 % av total fosfor konsentrasjon. Resten av fosforet som foreligger er bundet til levende eller døde organismer, organisk stoff, jordpartikler i vannet osv. Ved å beregne andelen løst fosfat av den totale fosformengden, kan man basert på tidligere erfaringer antyde noe om tilførselskildene for fosfat til vassdrag og innsjø (Figur 1). Figur 1 Erfaringstall for midlere andel biologisk tilgjengelig fosfor (tilsvarer løst fosfat) av tilført total fosfor ved avrenning fra ulike fosforkilder, etter NIVA (Berge and Källquist 199). 2. TOTAL NITROGEN Total nitrogen (N-Tot) omfatter nitrogen både i partikulær og løst form. Nitrogen er, i likhet med fosfor, viktig for plantevekst. Nitrogen, som fosfor, tilføres vannet naturlig fra berggrunn, løsavsetninger, atmosfæren (fordampet sjøvann) og vegetasjonen når den råtner. Nitrogen tilføres også via nedbør og tørravsetninger (transporterte partikler). Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige, og naturlig bakgrunnsverdi for midlere konsentrasjon av total nitrogen ligger rundt 2 μg/l. For områder under marin grense vil mindre, sakteflytende elver naturlig kunne ha helt opp mot tredobbelt konsentrasjon. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst. Det er dermed kun ved høye fosforkonsentrasjoner at tilførsel av nitrogen vil resultere i økt produksjon av

50 organisk stoff i vannet. Menneskelig aktivitet i form av industrivirksomhet, kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av nitrogen (Økland and Økland 1998). Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 12 g nitrogen per person per døgn. 3. ORGANISK STOFF Organisk stoff er målt som TOC, og denne analysen bygger på bestemmelse av karbon. Organisk stoff forekommer enten oppløst i vannet eller som partikulært materiale. Fra naturens side vil vann som drenerer fjellområder, og områder der morenemateriale dominerer løsavsetningene, ha TOCverdier på opptil 2 mg/l. Områder med skog, og spesielt mye myr kan imidlertid være så humuspåvirket at det organiske innholdet kan være 3 til 4 ganger så høyt. I tillegg til de naturlige tilførslene av humusstoffer fra skog og myrområder, kommer tilførsler som skyldes menneskelig aktivitet. Eksempler på dette er kloakk, visse typer industriutslipp (næringsmiddelindustri, treforedling etc.) og jordbruksvirksomhet (f.eks. silosaft og gjødselbinger). I tillegg kommer produksjon av organisk materiale i selve vannforekomsten i form av planktonorganismer, alge-, sopp- og bakterievekst samt høyerestående planter. 4. TURBIDITET Partikkelinnholdet i vann måles som turbiditet og angis i FNU-enheter. Vanligvis er partikkelinnholdet med unntak av breelver lavt i norske vassdrag. Fra,5 til 1, FNU eller lavere er vanlige bakgrunnsverdier. Under flom vil turbiditeten naturlig bli langt høyere, spesielt i leirpåvirkede vassdrag. Slam eller økt konsentrasjon av partikulært materiale i et vassdrag oppstår som følge av erosjon. Erosjonsprosessene styres av vannføringen, og partikkelinnholdet er derfor stort under snøsmelting og i andre flomsituasjoner. Erosjon kan være en naturlig prosess eller for eksempel skyldes jordbruksvirksomhet som pløying og bakkeplanering, eller komme som følge av anleggsvirksomhet i eller langs vassdraget. Økt avrenningsintensitet som følge av anleggelse av tette flater (hustak, veier, parkeringsplasser osv) kan øke erosjonen nedstrøms på grunn av høyere flomtopper og vannhastighet. Utslipp av kommunalt eller industrielt avløpsvann kan også øke partikkelinnholdet, og naturlige prosesser som algevekst i vannet kan også føre til det samme. 5. TERMOTOLERANTE KOLIOFORME BAKTERIER (TKB) Termotolerante koliforme bakterier (TKB) er et vanlig brukt mål på vannets innhold av tarmbakterier, disse dyrkes ved 44 o C og benevningen er antall bakterier per 1 ml vann. Denne gruppen består av en rekke bakteriearter som kan stamme fra tarmen til dyr eller mennesker. TKB som stammer fra tarmen, og er tilpasset et liv der, vil ikke vokse og formere seg i vann. Overlevelsestiden i vann er avhengig av en rekke forhold; f.eks. temperatur i vannet (lengre overlevelse i kaldt vann enn varmt vann), lysintensitet, ph, saltholdighet, mengde organisk stoff og konkurrerende mikroflora. Forekomst av TKB i drikkevannet viser derfor bare en mulig, men ikke sikker, forurensing med tarmbakterier. I kaldt vann kan TKB som stammer fra tarmen til varmblodige dyr overleve i bortimot to uker.

51 Vedlegg 3 Trenddiagrammene viser resultatene fra trendanalysene. Estimert trendlinjen vises i rødfarge. For dataene fra 215 er trendanalyse for fosfor (Ptot) og nitrogen (Ntot) kjørt på både 9 % og 95 % konfidensintervall. Grafene har veldig små eller ingen forskjeller. Trendplot for 9 % konfidensintervall for fosfor først, deretter 9 % konfidensintervall for nitrogen. Så tilslutt 95 % konfidensintervall for fosfor og deretter 95 % konfidensintervall for nitrogen. Trenddiagrammene viser i tillegg -linjen (locally weighted scatterplot smoothing) som brukes i situasjoner der de klassiske prosedyrene ikke gir gode resultater. Lowes-metoden er en kombinasjon av lineære og ikke lineære metoder og er ikke relevant for dette prosjektet. Fulgt prosedyre korreksjon for uteliggere (kilde: veileder til Trendanalist).