Overvåking og klassifisering 2017

Transkript

1 Vannområde Leira-Nitelva Overvåking og klassifisering 2017 Økologiske kvalitetselementer Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: J

2 Oppdragsgiver: Vannområde Leira-Nitelva Oppdragsgivers kontaktperson: Line Gustavsen Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Leif Simonsen Leif Simonsen og Annelene Pengerud Annlaug Meland, Torbjørn Kornstad, Lars Jørgen Rostad. Susanna Burgess (prøvetaker) J Til kunde etter kommentarrunde anmel, lesim, anpen B Til kommentarrunde hos oppdragsgiver anmel, lesim, anpen anpen anpen lesim lesim Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 88

3 Sammendrag Norconsult har i 2017 hatt i oppdrag å gjennomføre tiltaksrettet overvåkning i utvalgte vannlokaliteter i Vannområde Leira-Nitelva. Prøvetaking er gjennomført fra januar til desember i 2017 på 21 vannlokaliteter i bekk/elv. Hyppigheten er en gang per måned for alle lokaliteter unntagen L5 (24), L11 og STI (8). Is på lokaliteten kan imidlertid har redusert hyppigheten. I tillegg rapporteres fysiskkjemiske data fra tre vannlokaliteter overvåket av andre. Resultater fra en undersøkelse av vannplanter, bunndyr og begroingsalger i 2017 utført av andre leverandører er også gjengitt. Denne rapporten omhandler resultatene fra disse undersøkelsene. Resultatene fra tilstandsklassifiseringen er vist i tabell nederst i sammendraget. Når man bare baserer klassifiseringen på tilstanden for fosfor og nitrogen og prinsippet om at verste styrer viser tabellen at syv vannlokaliteter når miljømålet på god eller bedre tilstand, mens 17 lokaliteter haver i moderat eller dårligere tilstand for En av disse havner i svært dårlig tilstand. Sammenliknet med tilstanden fra tidligere rapporteringer for 2013 til 2016 har antall lokaliteter som når målet gått tilbake fra 8 ( ) og 9 lokaliteter ( og ). Ingen lokaliteter var i perioden svært dårlig, mens det altså var en lokalitet i denne tilstanden i Resultatene for fosfor og nitrogen for 2017 kan imidlertid ikke sammenliknes direkte med tilstanden fra foregående år da det der er benyttet aggregert gjennomsnitt av neqr-verdier fra år til år noe som demper variasjonen mellom år. En mer direkte sammenlikning kan gjøres mellom klassifiseringen av samlet tilstand for 2014 og Her inngår både biologiske og fysisk-kjemiske parametere. I 2017 er det bare en vannlokalitet som når målet og har god tilstand, mens det var 3 lokaliteter med god tilstand i Imidlertid er det bare 4 lokaliteter som har svær dårlig tilstand i 2017, mens det var 8 lokaliteter med svært dårlig tilstand i Antall lokaliteter med svært dårlig tilstand har dermed gått ned fra 2014 til I forhold til tilstanden i 2017 basert bare på fosfor og nitrogen har begroingsalger og bunndyr trukket tilstanden ned for 12 vannlokaliteter, gitt uforandret tilstand for 3 vannlokaliteter og trukket opp tilstanden for 3 lokaliteter. Bunndyr har i hovedsak dårligere tilstand enn begroing for mange lokaliteter. Trendanalysene er i utgangspunktet utfør for perioden der det er data for denne perioden. Det viste seg imidlertid å være betydelige mangler i datagrunnlaget, også fra 2008 og fremover. Det foreligger imidlertid en del eldre data, men dette er ikke strukturert på et enhetlig format eller lagt inn i Vannmiljø. Det er derfor avgjort at trendanalysen som skulle vært utført i 2017-rapporten istede skal gjøres ved rapportering for Frem til rapportering for 2018 vil Vannområde Leira- Nitelva sørge for at tidligere data som ikke ligger i vannmiljø kommer inn der Side 3 av 88

4 for fysisk-kjemiske støtteparametere for hver enkelt vannlokalitet for (1), 2015 (2), 2016 (3) og 2017 (denne rapporten). De to siste kolonnene viser samlet tilstandsvurdering 2014 (4) og 2017 som også inkluderer biologiske kvalitetselementer fra Værøy & Torgersen (5). Vanntyper er satt lik som i Rambølls overvåking i 2016, for å kunne sammenligne resultater. STI har innsjøvanntype. TVE1 har ikke fullverdig klassifisering i 2014 og er merket med grå farge. VT P og N "gj.sn. neqr" P og N "gj.sn. neqr" P og N "gj.sn. neqr" 2017 P og N "verstestyrer" Økologisk tilstand 2014** Økologisk tilstand 2017** Akr. Stasjonsnavn Nitelva N1 Kongsvann 6 Svært god Svært god Svært god Svært god God Dårlig N4 Møllerdammen 6 God Svært god God God God Dårlig N5 Slattum 11* Moderat God God Moderat Moderat Moderat N6 Kjellerholen Nitelva N6 11 Moderat Moderat God Moderat Moderat Dårlig F3 Sagelva v/skjetten bro 11 Moderat Moderat Moderat Moderat Svært dårlig Dårlig N8 Rud Nitelva N8 (PA6) 11 Moderat Moderat Moderat Dårlig Dårlig Dårlig SU Sundsbekken Svært god God - Moderat ØY6 Svellet 11 Moderat Moderat Moderat Moderat Dårlig Moderat Leira L12 Skrevemyra 6 Svært god Svært god - Svært god Moderat Moderat L9 Kringlerdalen 8 Svært god Svært god Svært god Svært god God God SOG Sogna 11 Moderat Moderat Moderat Moderat Dårlig - L2 Kråkfossen 11 God God God Moderat Moderat Moderat MÅS2 Måsabekken 8 Moderat Moderat Moderat Moderat Svært dårlig Svært dårlig MÅS3 Måsab. nedstr. rensep. 8 God God God God Svært dårlig Svært dårlig TVE1 Haga Tveia 11 Moderat Moderat Moderat Moderat Svært dårlig Dårlig GJÅ Øvre Gjermåa 8 Svært god Svært god Svært god Svært god Moderat Dårlig MIK Mikkelsbekken 11* God God Moderat Moderat Moderat Moderat ULV Ulvedalsbekken 11 Moderat Moderat Dårlig Dårlig Svært dårlig Svært dårlig L11 Hekseberg Gjermåa 11 Dårlig Moderat Moderat Moderat - - L4 Frogner 11 Moderat Moderat Moderat Dårlig Dårlig Moderat BØL Bølerbekken 11 Moderat Dårlig Moderat Dårlig Svært dårlig Svært dårlig J14 Haugli Jeksla 11 Dårlig Dårlig Dårlig Svært dårl Svært dårlig Dårlig STI Stilla 9 Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Svært dårlig Dårlig L5 Borgen Bru 11 Moderat Moderat Moderat Dårlig Svært dårlig Moderat * Data for STS og S-GR i 2017 indikerer at lokaliteten ikke er tilstrekkelig leirpåvirket til å karakteriseres som vanntype 11. ** Økologisk tilstand bygger på samlet vurdering av tilstanden til biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer Side 4 av 88

5 Innhold Innledning 7 Metode 10 Vannprøvetaking 10 Analyse av fysisk-kjemiske parametere 10 Vanntyper og klassifisering av tilstand 11 Vanntyper unntatt leirvassdrag 11 Fosfor og nitrogen i vanntyper som ikke er leirvassdrag 11 Leirvassdrag 13 E. coli 15 Biologiske kvalitetselementer 16 Trendanalyser 17 Vannføring og meteorologiske forhold Nitelva 19 Leira 20 Resultater fra overvåkningen i Oppsummering alle vannlokaliteter 21 Sammenligning med tidligere undersøkelser 21 Årets resultater 22 Resultater i kart 22 Trendanalyse 24 Nitelva 25 VL Kongsvann (N1) 25 Møllerdammen (N4) 27 Slattum (N5) 29 Kjellerholen Nitelva N6 (N6) 31 Sagelva ved Skjetten bro (F3) 33 Rud Nitelva N8 (PA6) (N8) 35 Sundsbekken (SU) 37 Svellet (Øy6) 39 Leira 41 Skrevemyra (L12) 41 Kringlerdalen (L9) 43 Sogna (SOG) 45 Kråkfossen (L2) Side 5 av 88

6 Måsabekken (MÅS2) 49 Måsabekken nedstr. Renseparken (MÅS3) 51 Haga Tveia (TVE1) 53 Øvre Gjermåa (GJÅ) 55 Mikkelsbekken (MIK) 57 Ulvedalsbekken (ULV) 59 Hekseberg Gjermåa (L11) 61 Frogner (L4) 63 Bølerbekken (BØL) 65 Haugli Jeksla (J14) 67 Stilla (STI) 69 Borgen Bru (L5) 71 Biologiske prøvetakinger i andre vannlokaliteter 73 Ørfiskebekken (ØRF) 73 Libekken ved Liskole (LI) 73 Nedre skysset (NESK) 74 Tøla 74 Rotua (RO) 75 Nordbybekken (NORDBY) 75 Austadbekken (AUST) 76 Grøndal (GRØN) 76 Nordbytjern utløpsbekk (NORD UT) 77 Gjermåa ved RV 428 (GJA) 77 Diskusjon av resultater 78 Utvikling av tilstand 78 Biotilgjengelig fosfor 78 Leirpåvirkede vassdrag vurdering av metodikk og kriterier 80 Usikkerheter ved overvåkingsresultatene 82 Forslag til endringer 84 Referanser 86 Vedlegg Side 6 av 88

7 Generelt Innledning Vannområde Leira-Nitelva er et interkommunalt prosjektorgan som arbeider med å følge opp vannforskriften. Vannområdet er delt i to hovedvassdrag, vassdraget Leira og vassdraget Nitelva. Store deler av vassdragene Leira og Nitelva med tilløpsbekker ligger under marin grense med store marine avsetninger. Deler av vassdragene har blitt klassifisert som leirvassdrag. Vannområde Leira-Nitelva skal bidra til helhetlig vannforvaltning som krever en aktiv samordning av tiltak og virkemidler mellom alle berørte sektorer og myndigheter. Som et ledd i vannområdets arbeid skal det gjennomføres en helhetlig overvåkning og miljøtilstandsvurderinger av vassdragene. Vannområde Leira-Nitelva organiserer overvåkningen på vegne av, og i samarbeid, med kommunene og Fylkesmennene. Norconsult har i 2017 hatt i oppdrag å gjennomføre tiltaksrettet overvåkning i utvalgte vannlokaliteter i Vannområde Leira-Nitelva. Prøvetakingen i 2017 ble gjennomført fra januar til desember i 2017 på 21 lokaliteter i bekk/elv. Denne rapporten omhandler resultatene fra undersøkelsene Norconsult har gjennomført i 2017, samt resultat fra tre vannlokaliteter som Skedsmo kommune har prøvetatt gjennom året. I tillegg er resultatene fra biologiske parametere undersøkt av COWI og Faun i 2017 inkludert i rapporten. Vannlokalitetene som er prøvetatt er vist i figur 1-1. Tabell 1-2 viser nærmere detaljer om undersøkte vannlokaliteter. Begrepsbruk I denne rapporten er det i all hovedsak brukt de parameterkoder som benyttes ved import av resultatene til Vannmiljø. Parameterkoder og forklaring er gitt i tabell 1-1. Det er også lagt vekt på å omtale prøvetakingsstedene som vannlokaliteter i tråd med begrepsbruken i Vannmiljø. Tabell 1-1. Parameterkoder med forklaring slik de benyttes i rapporten. Parameterkode P-TOT P-ORTO-F P-ORTO N-TOT CA FARGE TOC STS S-GR E-KOLI PIT AIP PTI Forklaring Total fosfor Løst reaktivt fosfor (LRP) (fosfat filtrert) Totalt reaktivt fosfor (TRP) (fosfat ufiltrert) Total nitrogen Kalsium Farge Total organisk karbon Suspendert stoff Gløderest av suspendert stoff E. coli Artssammensetning (indeks for bunndyr) Artssammensetning eutrofiering (indeks begroingsalger) Artssammensetning forsuring (indeks begroingsalger) Artssammensetning (indeks planteplankton) Side 7 av 88

8 Figur 1-1. Undersøkte vannlokaliteter i Lokaliteter for fysisk-kjemiske parameter er markert med sirkel eller firkant og farge ihht laboratorium som er benyttet. Svarte prikker markerer lokaliteter der det også er tatt prøve av bunndyr og begroingsalger Side 8 av 88

9 Tabell 1-2. Vannlokaliteter hvor det er tatt fysisk-kjemiske vannprøver i Mørk grå er analysert hos NorAnalyse. Lys grå er analysert hos ALS. Lokaliteter merket * er prøvetatt av Skedsmo kommune Navn vannlokalitet Akronym Vannlokalitet Vannforekomst (VF) navn VF- nr. Kommune UTM-33 øst UTM-33 nord NITELVA N1 Kongsvann Nitelva til badeplassen ved Åneby R Nittedal N4 Møllerdammen Nitelva Åneby-Slattum R Nittedal N5 Slattum N6* Kjellerholen Nitelva N6 F3* Sagelva ved Skjetten bro (F3) Nedre Nitelva R Skedsmo Fjellhamarelva Sagelva R Skedsmo N8* Rud Nitelva N8 (PA6) Nedre Nitelva R Rælingen/ Skedsmo SU Sundsbekken Tilløpsbekker til Svellet under marin grense R Rælingen ØY6 Svellet Svellet L Fet LEIRA L12 Skrevemyra Leira øvre, Nannestad/Lunner L9 Kringlerdalen Leira med tilløpsbekker Kringler Krokfoss R Nannestad R Nannestad SOG Sogna Songa / Vikka R Nannestad/ Ullensaker L2 Kråkfossen Leira nedstrøms Krokfoss R Nannestad/ Ullensaker MÅS2 Måsabekken MÅS3 Måsabekken nedstr. renseparken Tveia R Ullensaker TVE1 Haga Tveia GJÅ Øvre Gjermåa Gjermåa over marin grense R Gjerdrum MIK Mikkelsbekken Mikkelsbekken R Gjerdrum ULV Ulvedalsbekken Ulvedalsbekken R Gjerdrum L11 Hekseberg Gjermåa Gjermåa nedre R Gjerdrum/ Sørum L4 Frogner Leira nedstrøms Krokfoss R Sørum BØL Bølerbekken Bekkefelt Bøler Farseggen R Skedsmo J14 Haugli Jeksla Jeksla R Sørum STI Stilla Stilla L Skedsmo L5 Borgen Bru Leira nedstrøms Krokfoss R Skedsmo Side 9 av 88

10 Metode Vannprøvetaking Vannprøvetaking er gjennomført etter NS-ISO :2014 for bekker og elver. Alle lokaliteter er prøvetatt med en hyppighet på 12 ganger bortsett fra Borgen bru (L5) som har 24 og L11 og STI som har 8 prøvetakinger i programmet. Det er imidlertid avvik fra dette der vannlokaliteten har vært frosset. Vannprøvene for bekker og elver ble samlet inn med en vannhenter bestående av en plastbeholder med volum på en liter festet på enden av en teleskopisk stang av aluminium og plast. Vannhenteren er spesiallaget for formålet. Vannet ble deretter overført til plastflasker som var mottatt fra laboratoriet. Vann til analyse av E. coli ble overført til egne sterile falsker. Flaskene ble fortløpende lagt i kjølebag med fryseelementer (når det var varmt i været). Etter endt prøvetakingsdag ble vannprøvene for fysisk-kjemiske parametere og klorofyll-a levert til ALS Laboratory Group AS og NorAnalyse, og satt direkte i kjøleskap. Innlevering skjedde i hovedsak etter arbeidstid samme dag som prøvene ble tatt. Analyse av fysisk-kjemiske parametere Tabell 2-1 viser hvilke metoder ALS og NorAnalyse har benyttet for analyse av de ulike fysiskkjemiske og biologiske parameterne. Tabell 2-1. Analysemetoder for fysisk-kjemiske og biologiske parametere benyttet av laboratoriene (ALS Laboratory Group AS og NorAnalyse). For parameterne er det benyttet samme parameterkoder som i Vannmiljø. ALS NorAnalyse Parameter Metode Måleusikkerhet Metode Måleusikkerhet P-TOT NS-EN ISO 6878 (2004), EPA /- 15% (2-100 µg/l) +/- 10 % (0,10-1,0 mg/l) Metode basert på NS-EN ISO 6878 (2004), men ikke automatisert. ± 20% (2-15 µg/l) ± 10 % (>15 µg/l) P-ORTO-F NS-EN ISO Prøven filtreres før analyse ± 15% (2-100 µg/l) ± 25 % (0,10-2 mg/l) Metode basert på NS-EN ISO 6878 (2004), men ikke automatisert. ± 20% (2-15 µg/l) ± 10 % (> 15 µg/l) P-ORTO Intern metode avledet fra NS-EN ISO 6878 Ikke oppgitt. Avhenger av partikkelinnholdet. Intern metode avledet fra NS-EN ISO Ikke oppgitt. Avhenger av partikkelinnholdet. N-TOT DS/EN ISO :1998 ± 20% NS-EN ISO ± 20% CA ISO 11885, EPA 200.7, EN 16192, EPA 6010 Usikkerhet angis for hver spesifikk måling* NS-EN ISO ± 5% FARGE NS-EN ISO 7887:2011 C 25% rent v. 15% urent v. NS-EN ISO 7887:2011 C ± 2 mg Pt/l (2-10) ± 20 % (>10) TOC NS-EN 1484 ± 10% NS-EN 1484 IR ± 24 % (1-5 mg/l) ± 12 % (>5 mg/l) STS DS-EN 872: 1985 ± 10% NS-EN 1484 IR ± 24 % (1-5 mg/l) ± 12 % (>5 mg/l) S-GR DS 207:1985 ± 15% Intern metode basert på NS 4733 med bruk av GTCfiltre istedenfor GFA ± 30% (1-20) ± 20% (20-50) ± 10% (>50) E-KOLI ISO : MPN / 100 ml Måleusikkerhet: 0,20 log10 * Regnes ut individuelt etter fortynning og hvor stabilt instrumentet er. ISO :2012 ± 1 (0-1) ± lg.0,22 (>1) Side 10 av 88

11 Vanntyper og klassifisering av tilstand Vanntyper unntatt leirvassdrag Det er ved tilstandsklassifisering tatt utgangspunkt i vanntypene som er angitt i Rambølls rapport fra overvåkningen i VO Leira-Nitelva i 2016 (3). Dette er gjort for å kunne sammenlikne resultatene som presenteres i denne rapporten for 2017 med tilstandsklasser fra 2016 og tidligere. En vannlokalitet er prøvetatt i 2017 som ikke ble prøvetatt i 2016, og vanntypen for denne vannlokaliteten er basert på resultater fra 2017 og metode for vanntypebestemmelse beskrevet i klassifiseringsveilederen (6). Siden Rambølls vanntyper er brukt er det ikke gjort en ny vurdering av typologi, bortsett fra for leirvassdrag (se eget kapittel). Et annet moment er at det bare er utført en analyse av typologiparameterne kalsium (CA) og farge (FARGE) i 2016 og en analyse i Selv om disse som oftest kan variere mindre enn andre parametere, kan det likevel være en betydelig variasjon gjennom et år. En analyse av CA og FARGE per år oppleves derfor som et lite grunnlag for å vurdere vanntype. I fremtidige vurderinger av vanntype bør man se på dette opp mot et større datasett enten i form av data fra en lengre periode eller et større datasett over en kortere periode. For flere av vannlokalitetene foreligger det eldre typologidata som senere kan brukes i vurdering av typifisering. Fosfor og nitrogen i vanntyper som ikke er leirvassdrag Ved klassifisering av tilstand for fysisk-kjemiske støtteparametere er veileder 02:2013, rev benyttet (6). Det er for fysisk-kjemiske støtteparametre (P-TOT og N-TOT) beregnet økologiske kvalitetskvotienter (ecological quality ratio, EQR). Disse varierer mellom 0 og 1, der 1 er best (referansetilstand). For å kunne sammenlikne ulike kvalitetselementer gjennomføres det en såkalt normalisering av EQRverdier (neqr) ifølge en egen formel for dette. Det henvises til veileder 02:2013, rev og spesielt kapittel 3.5 for nærmere detaljer om dette. Grenseverdien mellom god og moderat tilstand ligger på neqr = 0,6. Figur 2-1 illustrerer omregning fra absoluttverdier til neqr. Beregninger av EQR og neqr er utført basert på gjeldende tilstandsklasser for total fosfor (tabell 2-2) og total nitrogen (tabell 2-3) som angitt i veileder 02:2013, rev Figur 2-1. Illustrasjon av prosessen fra absoluttverdier til fastsetting av EQR og neqr-verdier hentet fra veileder 02:2013, rev (6) Side 11 av 88

12 Tabell 2-2. Referanseverdier og klassegrenser for total fosfor (P-TOT) i elver hentet fra veileder 02:2013, rev (6) Side 12 av 88

13 Tabell 2-3. Referanseverdier og klassegrenser for total nitrogen (N-TOT) i elver og innsjøer hentet fra veileder 02:2013, rev (6). Leirvassdrag Vanntype leirvassdrag Som forklart i kapittel er vanntyper fra tidligere årsrapporter videreført i 2017, også for de vannforekomster som tidligere er typifisert som leirvassdrag. Vanntypene er ifølge tidligere rapporter (3) hentet fra Vann-nett og gjelder hele vannforekomsten og ikke nødvendigvis til det punktet vannlokaliteten ligger. I faktaarkene for hver lokalitet er det imidlertid gjort en selvstendig vurdering av om en vannforekomst eller vannlokalitet kan klassifiseres som leirvassdrag basert på analyseresultater fra overvåkningen i Ved vurdering av om vassdraget ned til en vannlokalitet er et leirvassdrag (vanntype 11) er leirdekningsgrad > 20 %, suspendert stoff (STS) > 10 mg/l og forholdet mellom gløderest og suspendert stoff (S-GR/STS) > 80 % lagt til grunn. Forholdet mellom S-GR og STS er først beregnet Side 13 av 88

14 for hver enkelt prøve der disse parameterne er målt, og medianverdien av disse er deretter benyttet som forholdstallet for S-GR/STS for vannlokaliteten. Der alle krav ikke er tilfredsstilt er forholdet S- GR/STS tillagt størst vekt i vurderingen. Et viktig forhold ved vurdering av leirdekningsgrad og leirpåvirkning er antagelig hvor leirarealene er plassert i nedbørfeltet i forhold til vannlokaliteten det måles i. Videre vil antagelig også type leire (bløt og letterodert eller hard og mindre eroderbar) være av betydning. Også utforming av bekkekantene kan ha stor betydning da noen er sterkt utsatt for ras og erosjon, mens andre i mindre grad er utsatt for dette. I tillegg kan eventuell erosjon fra jordbruksarealer og skogsarealer med nylig hogst være kompliserende faktorer. Denne kompleksiteten taler muligens for at man i mindre grad bør støtte seg på leirdekningsgrad og i større grad benytte innholdet av suspendert stoff og forholdet mellom gløderest og suspendert stoff som hovedretningslinje for valg av vanntype. Fosfor - miljømål Fastsetting av miljømål for fosfor i leirvassdrag er utfordrende og det foreligger ikke interkalibrerte klassegrenser for dette. Det henvises til NIVA-rapport (7) for nærmere diskusjon rundt dette temaet. I forbindelse med arbeidet med ny klassifiseringsveileder har NIBIO gitt en anbefaling om egne klassegrenser også for leirvassdrag med opptil 50 % leirdekningsgrad. En presentasjon av begrunnelsen for dette er bl.a. gitt i et faktaark fra Stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser (8). Den nye klassifiseringsveilederen er ikke publisert enda, og vi vet ikke om forslaget tas inn. Siden noen vannforekomster på Romerike kan ha langt høyere leirdekningsgrad enn 40 % er det i denne rapporten valgt å ta med foreslått klassegrense også for 50 % leirdekning. Klassegrensene for de øvrige leirdekningsgradene er som satt i siste versjon av veileder 02:2013 (6). Miljømålene er gitt i tabell 2-4. Ved valg av klassegrense er leirdekningsgrad rundet av nedover til nærmeste tier fra og med enerverdier på 5 og nedover (f.eks. for 45 % leirdekning er klassegrense for 40% leirdekning benyttet). Øvrige verdier er rundet av oppover. Dette er gjort for å være på den konservative siden når det gjelder valg av grenseverdi mellom god og moderat. I tabellene for hver vannlokalitet med vanntype 11 er tilstanden for total fosfor vist med blå skravur over grå bunnfarge dersom fosforverdien ligger på antatt naturtilstand og grønn skravur over grå bunnfarge dersom tilstanden er bedre enn god/moderat-grensen. Dersom tilstanden er dårligere enn god/moderat-grensen er den vist med gul skravur over grå bunnfarge. Dette er gjort for å synliggjøre usikkerhet knyttet til fastsetting av vanntype 11 og usikkerheten rundt tilhørende klassegrenser for fosfor. Tabell 2-4. Klassegrenser for klassifisering av total fosfor i leirvassdrag fra veileder 02:2013, rev (6) med tillegg for 50 % leirdekning gitt i faktaark fra Stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser (8). Tabell hentet fra angitt faktaark. Nitrogen miljømål For beregninger av EQR og neqr og klassifisering av tilstand for total nitrogen (N-TOT) i leirvassdrag er det tatt utgangspunkt i klassegrenser som angitt i tabell 2-3 (elvetype 11). Dette er til forskjell fra Side 14 av 88

15 rapporten for 2016 (3) der 775 µg/l er benyttet som grenseverdi mellom god og moderat tilstand og tilstanden for nitrogen da enten er angitt som moderat eller god. E. coli Analyser av E. coli er benyttet for vurderinger av avløpspåvirkning ved de ulike vannlokalitetene. E. coli er klassifisert i henhold til klassegrenser for termotolerante koliforme bakterier (TKB) som angitt i tabell 2-5 hentet fra SFTs veileder 97:04 (9), hvor det er 90-persentilen som legges til grunn for vurdering opp mot klassegrensene. Laboratoriene har noe ulik praksis med fortynning ved analyse av bakterier dersom det er høye bakterietall i prøven, noe som gir variasjon i måleområdet for E. coli mellom lokaliteter og prøvetakinger. Øvre måleområde har i 2017 variert mellom >2400/100 ml og opp til >24 000/100 ml grunnet ulik fortynning av prøver hos laboratoriene. For å kunne sammenlikne resultater mellom lokaliteter i den statistiske behandlingen av dataene er imidlertid alle verdier >2400/100 ml satt lik 2400/100 ml. I dataarkene i vedleggene fremgår imidlertid de oppgitte verdiene fra laboratoriet. SFT veilederen 97:04 angir klassegrenser for TKB, hvor TKB også omfatter andre termotolerante koliforme bakterier enn kun E. coli, men E. coli vil i de fleste tilfeller utgjøre klart størst andel av total TKB. Flere publikasjoner dokumenterer god korrelasjon mellom påvisning av TKB og E. coli i parallelle vannprøver (10; 11). E. coli inngår ikke som en klassifiseringsparameter i Vannforskriften, men ligger inne som en av seks bakterieparametere under miljøtilstand i Vann-nett saksbehandler per Det fremgår ikke i veiledere eller beskrivelser av prosesser i Vann-nett hvilke klassegrenser som legges til grunn for denne klassifiseringen. Tabell 2-5. Klassegrenser for 90-persentilverdier som er benyttet som grunnlag for klassifisering av tilstand basert på E. coli. Tabellen er hentet fra SFT veileder «Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann» (9) E. coli er i annen rapport fra Norconsult (12) klassifisert ihht. NIVA rapport (7) der EUs badevannsdirektiv er lagt til grunn. «Klassegrensene» (se tabell 2-6) oppleves imidlertid som svært romslige, men også fleksible og til dels uklare. Man kan dermed ende opp med god tilstand for lokaliteter som åpenbart er påvirket av bakterier fra avløp avhengig av hvilke grenseverdier man legger til grunn. Det er derfor valgt å ikke benytte NIVA rapport i klassifisering av bakteriologi. Tabell 2-6. Klassegrenser for klassifisering av tilstand basert på E.coli hentet fra NIVA-rapport Side 15 av 88

16 Biologiske kvalitetselementer Bunndyr og begroingsalger ble i 2017 prøvetatt og analysert av COWI, og er rapportert i egen rapport (5). Vannplanter ble i 2017 prøvetatt og analysert ved fire lokaliteter av Faun (13). svurderinger fra disse rapportene er benyttet i vurdering av økologisk tilstand for vannlokaliteter og vannforekomster i VO Leira-Nitelva. Det henvises til de nevnte rapportene for metode. Det kan likevel nevnes at i rapport for vannplanter er de fire lokalitetene angitt med innsjøtype 9, og tilhørende klassegrenser er benyttet for å angi tilstand (13). Dette samsvarer ikke med vanntyper som ellers er benyttet for tre av de fire lokalitetene i denne rapporten. For lokaliteten Stilla er innsjøtype 9 også benyttet i denne rapporten. For lokalitetene Kjellerholen Nitelva N6, Rud Nitelva N8 (PA6) og Svellet er vanntypen satt til å være en elvetype i denne rapporten, men for vannplanter som kvalitetselement er det ikke satt klassegrenser for elvetyper. Derfor er disse lokalitetene i Fauns rapport gitt den vanntypen i innsjø som er mest passende ut fra forholdene. Det antas at angitt tilstandsklasse vil være representativ for lokalitetene siden de er veldig stilleflytende elver. Den angitte tilstandsklassen for vannplanter er derfor benyttet i den videre tilstandsvurderingen for lokaliteten selv om vanntypen ikke er den samme som ved fysisk-kjemisk klassifisering. Helhetlig tilstandsvurdering Overvåkingen i 2017 omfattet både fysisk-kjemiske støtteparametere, biologiske kvalitetselementer (utført av COWI) samt E. coli for alle prøvetakingslokaliteter. For de 24 elvelokalitetene er det satt en samlet økologisk tilstand basert på biologiske parametere og fysisk-kjemiske støtteparametere. E. coli er gitt en tilstandsklasse, men inngår ikke ved fastsettelse av samlet tilstand, da bakteriologi ikke er en del av klassifiseringsgrunnlaget for samlet tilstand i henhold til vannforskriften. Fysisk-kjemisk tilstand for alle vannlokaliteter er gjennomgående satt lik den dårligste av tilstandsklassene til P-TOT og N-TOT. I henhold til føringer i veileder 02:2013, rev skal total nitrogen (N-TOT) kun benyttes i en samlet klassifisering der man kan anta nitrogenbegrensning, noe som primært forekommer i sterkt eutrofierte vannforekomster. Det er likevel i denne rapporten valgt å benytte total nitrogen i klassifiseringen, da flere av vannforekomstene er sterkt påvirket av nitrogenkilder og høye konsentrasjoner av nitrogen ved flere lokaliteter indikerer en negativ påvirkning på vannforekomstene. for total nitrogen er også med i de tidligere klassifiseringene som er utført av NIVA og Rambøll. Ved bestemmelse av samlet økologisk tilstand basert på både biologiske parametere og fysiskkjemiske parametere, er tilstanden først satt etter «verste styrer»-prinsippet for biologiske parametere når det er flere biologiske parametere per lokalitet. Deretter benyttes fysisk-kjemiske støtteparametere dersom samlet tilstand for biologiske parametere er god eller svært god, mens de fysisk kjemiske støtteparametere har moderat eller dårligere tilstand. Fysisk-kjemiske støtteparametere kan da nedgradere tilstanden ett nivå fra svært god til god eller fra god til moderat, jf. figur 2-2. Se også nærmere forklaring av metoden i klassifiseringsveilederen (6). Som nevnt er COWIs notat med klassifisering av tilstand i 2017 basert på biologisk kvalitetselementer (5) lagt til grunn for vurdering av samlet økologisk tilstand i Et hovedtrekk ved de biologiske parameterne er at begroing i hovedsak har god eller moderat tilstand, mens bunndyr generelt ligger i lavere tilstandsklasser enn begroing. Rambøll forklarer dette med at bunndyr generelt er følsomme for et bredere spekter av påvirkninger enn begroingsalger. Generelt ser vi at biologiske parametere trekker ned samlet tilstand i forhold til klassifisering bare på fysisk-kjemiske parametere for en rekke vannlokaliteter. For noe er det ikke endring og for noen gir de biologiske en svak bedring i tilstand. Det gås i denne rapporten ikke inn i bakenforliggende diskusjoner rundt klassifisering av tilstand basert på bunndyr og begroing. Her vises det til COWIs rapport. Klassifiseringen av samlet tilstand 2017 følger dermed metodikken beskrevet i klassifiseringsveilederen uten ytterligere vurdering av bakenforliggende biologiske data Side 16 av 88

17 Verdiene som er lagt til grunn for klassifiseringen er gjennomsnittet av alle enkeltkonsentrasjoner uten identifiserte ekstremverdier. Med ekstremverdier forstås her enkeltkonsentrasjoner som er mer enn tre ganger høyere, eller enkeltkonsentrasjoner som multiplisert med tre er lavere enn gjennomsnittet av alle verdier. For E. coli er imidlertid 90-persentilen lagt til grunn. For øvrig vises det til vedleggene der alle enkeltverdier for alle kvalitetselementer er oppgitt. Figur 2-2 Flytdiagram som viser hvordan hydromorfologiske og fysisk-kjemiske støtteparametere påvirker klassifiseringen av en vannforekomst. Vær oppmerksom på at spesifikke miljøgiftene i denne sammenhengen er de nasjonale spesifikke miljøgiftene som brukes ved klassifisering av økologisk tilstand. Figuren er hentet fra Klassifiseringsveileder 2013, revidert 2015 (6). Trendanalyser Statistisk trendanalyse for utvikling av konsentrasjoner av total nitrogen (N-TOT) og total fosfor (P- TOT) over tid er utført for alle stasjoner ved bruk av en ikke-parametrisk Partial Mann-Kendall test (14). Trendanalysen er utført med vannføring (Q) som forklaringsvariabel for å «fjerne» den variasjon i konsentrasjoner som skyldes variasjon/endringer i vannføring. Vannføringsdata er hentet fra målestasjonene fra målestasjon Fossen (Nitelva) og Kråkfoss (Leira) (15). Trendanalysene er utført basert på tilgjengelige historiske data i Vannmiljø og data mottatt fra VO Leira-Nitelva, samt resultater fra overvåkningen i For en nærmere beskrivelsen av metoden og eksempler hvor denne er benyttet, henvises det til eksempelvis Stålnacke & Bechmann (16) og Pengerud et al. (17) Side 17 av 88

18 Vannføring og meteorologiske forhold 2017 Vannkvaliteten i vassdrag er påvirket av vannføring og nedbør. Ved høy vannføring er fortynningseffekten på evt. lokale utslipp høy, men samtidig vil det være større erosjon langs vassdraget. En lav vannføring har samtidig lav fortynningseffekt på eventuelle lokale utslipp, og vil dermed få større påvirkning på vannkvaliteten. Ved høy nedbør er det større sannsynlighet for problemer med håndtering av overvann, og fare for overløp er til stede. I tillegg vil høy nedbør også øke avrenning fra nedbørsfeltet. Se også NIVA-rapport (18) for nærmere diskusjon av dette temaet Side 18 av 88

19 mm Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. m3/s Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: J02 Nitelva Vannføringsdata er hentet fra målestasjon Fossen (15) og værdata fra Hakadal målestasjon (4460) (19) (figur 3-1). Vannføringsstasjonen ved Fossen har et nedbørfelt på 225 km 2, og vannføringen (i m 3 /s) vil derfor ikke være representativ for vannføringen ved Nitelvas utløp, men det antas allikevel at vannføringen i løpet av året vil variere etter tilnærmet samme mønster ved de to lokalitetene. Det var en god del episoder med høy nedbør ved Hakadal målestasjon i 2017, og dette viser til dels igjen på vannføringskurven. Seks av prøvetakingene ble utført under perioder med relativt høy vannføring, men om det sammenlignes med nedbør samme dag er det kun to av prøvetakingene som er tatt på en dag med høy nedbør. Dette kan trolig forklares med en forsinkelse fra det er høy nedbør til vannføringen øker Median Prøvetaking Fossen ( ) Middeltemp C Snødyp (cm) Hakadal målestasjon 2017 (4460) Nedbør (mm) Prøvetaking Nedbør 2017 Normal ( ) Hakadal målestasjon (4460) Jan. Feb. Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 3-1 Øverst: Vannføringsdata for Fossen i 2017 samt median (1985), med avmerkede tidspunkt for prøvetaking. Midten: Nedbør, snødyp og middeltemperatur ved Hakadal målestasjon i 2017, inkl. avmerkede datoer for prøvetaking. Nederst: Månedsnedbør ved Hakadal målestasjon i 2017 sammenliknet med normalnedbør ( ) Side 19 av 88

20 mm Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. m3/s Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: J02 Leira Vannføringsdata er hentet fra målestasjon Kråkfoss (15) og værdata fra Gardermoen målestasjon (4780) (19) (figur 3-2). Vannføringsstasjonen ved Kråkfoss har et nedbørfelt på 433 km 2, og vannføringen (i m 3 /s) vil derfor ikke være representativ for vannføringen ved Leiras utløp, men det antas allikevel at vannføringen i løpet av året vil variere etter tilnærmet samme mønster ved de to lokalitetene. Som i Nitelva (Fossen) var det en del episoder med høy nedbør ved Kråkfossen målestasjon i 2017, og dette sees til dels igjen på vannføringskurven. Sju av prøvetakingene ble utført under perioder med relativt høy vannføring, men om det sammenlignes med nedbør samme dag er det færre av prøvetakingene som er tatt på en dag med høy nedbør. Dette kan trolig forklares med en forsinkelse fra det er høy nedbør til vannføringen økes Median Prøvetaking Kråkfossen ( ) Middeltemp Prøvetaking Gardermoen målestasjon 2017 (4780) Nedbør (mm) Nedbør 2017 Normal ( ) Gardermoen målestasjon (4780) Jan. Feb. Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 3-2 Øverst: Vannføringsdata for Kråkfoss i 2017, samt median (1998), med avmerkede tidspunkt for prøvetaking. Midten: Nedbør og middeltemperatur ved Gardermoen målestasjon i 2017, inkl. avmerkede datoer for prøvetaking. Nederst: Månedsnedbør ved Gardermoen målestasjon i 2017 sammenliknet med normalnedbør ( ) Side 20 av 88

21 Resultater fra overvåkningen i 2017 Oppsummering alle vannlokaliteter Sammenligning med tidligere undersøkelser Tabell 4-1 gir en oversikt over klassifiseringsresultatet for 2017 for hver vannlokalitet sammenliknet med tilstand for perioden Legg merke til at klassifiseringen basert på fysisk-kjemiske parametere er sammenliknet for perioden , mens samlet økologisk tilstand er sammenliknet for årene 2014 og Samlet økologisk tilstand for 2014 (biologiske og fysisk-kjemiske parametere) er basert på NIVAs undersøkelser av bunndyr og begroing i 2014, Rambølls rapport på vannkjemi i 2014 og Rambølls notat med resultater fra analyse av biologiske parametere i 2017 herunder ny klassifisering av NIVAs datagrunnlag fra 2014 med oppdatert metode for begroingsalger (5; 20; 1). I klassifiseringen er det lagt til grunn samme vanntype som i Rambølls siste rapport for 2016, slik at resultatene er mest mulig sammenliknbare. Som det fremgår av tabellen er noen av leirvassdragene (vanntype 11) merket med *. Her er kriteriene for klassifisering av vannlokaliteten som leirpåvirket ikke tilstrekkelig oppfylt når vi legger tallene fra perioden for 2017 til grunn. Se mer om dette i kapittel Tabell 4-1. for fysisk-kjemiske støtteparametere for hver enkelt vannlokalitet for (1), 2015 (2), 2016 (3) og 2017 (denne rapporten). De to siste kolonnene viser samlet tilstandsvurdering 2014 (4) og 2017 som også inkluderer biologiske kvalitetselementer fra Værøy & Torgersen (5). Vanntyper er satt lik som i Rambølls overvåking i 2016, for å kunne sammenligne resultater. STI har innsjøvanntype. TVE1 har ikke fullverdig klassifisering i 2014 og er merket med grå farge. VT P og N "gj.sn. neqr" P og N "gj.sn. neqr" P og N "gj.sn. neqr" 2017 P og N "verstestyrer" Økologisk tilstand 2014** Økologisk tilstand 2017** Akr. Stasjonsnavn Nitelva N1 Kongsvann 6 Svært god Svært god Svært god Svært god God Dårlig N4 Møllerdammen 6 God Svært god God God God Dårlig N5 Slattum 11* Moderat God God Moderat Moderat Moderat N6 Kjellerholen Nitelva N6 11 Moderat Moderat God Moderat Moderat Dårlig F3 Sagelva v/skjetten bro 11 Moderat Moderat Moderat Moderat Svært dårlig Dårlig N8 Rud Nitelva N8 (PA6) 11 Moderat Moderat Moderat Dårlig Dårlig Dårlig SU Sundsbekken Svært god God - Moderat ØY6 Svellet 11 Moderat Moderat Moderat Moderat Dårlig Moderat Leira L12 Skrevemyra 6 Svært god Svært god - Svært god Moderat Moderat L9 Kringlerdalen 8 Svært god Svært god Svært god Svært god God God SOG Sogna 11 Moderat Moderat Moderat Moderat Dårlig - L2 Kråkfossen 11 God God God Moderat Moderat Moderat MÅS2 Måsabekken 8 Moderat Moderat Moderat Moderat Svært dårlig Svært dårlig MÅS3 Måsab. nedstr. rensep. 8 God God God God Svært dårlig Svært dårlig TVE1 Haga Tveia 11 Moderat Moderat Moderat Moderat Svært dårlig Dårlig GJÅ Øvre Gjermåa 8 Svært god Svært god Svært god Svært god Moderat Dårlig MIK Mikkelsbekken 11* God God Moderat Moderat Moderat Moderat ULV Ulvedalsbekken 11 Moderat Moderat Dårlig Dårlig Svært dårlig Svært dårlig L11 Hekseberg Gjermåa 11 Dårlig Moderat Moderat Moderat - - L4 Frogner 11 Moderat Moderat Moderat Dårlig Dårlig Moderat BØL Bølerbekken 11 Moderat Dårlig Moderat Dårlig Svært dårlig Svært dårlig J14 Haugli Jeksla 11 Dårlig Dårlig Dårlig Svært dårl Svært dårlig Dårlig STI Stilla 9 Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Svært dårlig Dårlig L5 Borgen Bru 11 Moderat Moderat Moderat Dårlig Svært dårlig Moderat * Data for STS og S-GR i 2017 indikerer at lokaliteten ikke er tilstrekkelig leirpåvirket til å karakteriseres som vanntype 11. ** Økologisk tilstand bygger på samlet vurdering av tilstanden til biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer Side 21 av 88

22 Årets resultater Tabell 4-2 viser tilstanden i 2017 for E. coli, total nitrogen, totalt fosfor, samlet for fysisk-kjemiske og økologisk tilstand inkl. biologiske kvalitetselementer. Tabell for bakteriologi, total nitrogen, totalt fosfor, samlet for fysisk-kjemiske og økologisk tilstand inklusive biologiske parametere. VT E. coli 2017 N-TOT 2017 P-TOT 2017 P og N "verstestyrer" Økologisk tilstand 2017** Akr. Stasjonsnavn Nitelva N1 Kongsvann 6 God Svært god Svært god Svært god Dårlig N4 Møllerdammen 6 Dårlig God Svært god God Dårlig N5 Slattum 11* Svært dårlig Moderat Svært god Moderat Moderat N6* Kjellerholen Nitelva N6 11 Svært dårlig Moderat God Moderat Dårlig F3* Sagelva v/skjetten bro 11 Svært dårlig Moderat God Moderat Dårlig N8* Rud Nitelva N8 (PA6) 11 Dårlig Dårlig God Dårlig Dårlig SU Sundsbekken 19 God God Svært god God Moderat ØY6 Svellet 11 Dårlig Moderat Moderat Moderat Moderat Leira L12 Skrevemyra 6 God Svært god Svært god Svært god Moderat L9 Kringlerdalen 8 Moderat Svært god Svært god Svært god God SOG Sogna 11 Svært dårlig Moderat Moderat Moderat - L2 Kråkfossen 11 Svært dårlig God Moderat Moderat Moderat MÅS2 Måsabekken 8 Svært dårlig Moderat God Moderat Svært dårlig MÅS3 Måsab. nedstr. rensep. 8 Moderat God Svært god God Svært dårlig TVE1 Haga Tveia 11 Dårlig Moderat Moderat Moderat Dårlig GJÅ Øvre Gjermåa 8 God Svært god Svært god Svært god Dårlig MIK Mikkelsbekken 11* Dårlig Moderat Svært god Moderat Moderat ULV Ulvedalsbekken 11 Svært dårlig Dårlig Moderat Dårlig Svært dårlig L11 Hekseberg Gjermåa 11 Svært dårlig Moderat Moderat Moderat - L4 Frogner 11 Svært dårlig Dårlig Moderat Dårlig Moderat BØL Bølerbekken 11 Svært dårlig Dårlig Moderat Dårlig Svært dårlig J14 Haugli Jeksla 11 Svært dårlig Svært dårlig God Svært dårlig Dårlig STI Stilla (innsjøvanntype) 9 Moderat God Dårlig Dårlig Dårlig L5 Borgen Bru 11 Svært dårlig Dårlig Moderat Dårlig Moderat Resultater i kart I figur 4-1 vises økologiske tilstand for 2017 basert på klassifiseringen vist i tabell 4-1. For de stasjonene der det ikke foreligger biologiske data for 2017 (bunndyr og/eller begroing) er tilstanden for fysisk/kjemiske parametere i 2017 vist Side 22 av 88

23 Figur 4-1. Økologisk tilstand 2017 (inkl. bunndyr og begroing). For stasjoner der det ikke foreligger biologiske data er tilstand basert på totalt fosfor og totalt nitrogen benyttet. Stasjoner der det bare foreligger biologiske data er merket med grønn skrift Side 23 av 88

24 Trendanalyse Trendanalysene er i utgangspunktet utfør for perioden der det er data for denne perioden. Det viste seg imidlertid å være betydelige mangler i datagrunnlaget, også fra 2008 og fremover. Det foreligger imidlertid en del eldre data, men dette er ikke strukturert på et enhetlig format eller lagt inn i Vannmiljø. Det er derfor avgjort at trendanalyser skal gjøres ved rapportering for 2018 istede for i 2017-rapporten. Frem til rapportering for 2018 vil Vannområde Leira-Nitelva sørge for at tidligere data som ikke ligger i vannmiljø blir samlet der Side 24 av 88

25 Nitelva VL Kongsvann (N1) Foto: Leif Simonsen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Kongsvann (N1) (Nitelva v/kongsvang) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 148 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 87 % Vannforekomst navn: Nitelva til badeplassen ved Åneby Myr 1,7% Beliggenhet Nittedal Dyrket mark 1 % Sjø 7,6 % Urban 1 % Vanntype: 6 kalkfattig, humøs Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 CA (mg/l) 5 FARGE (mg Pt/l) 26 Kommentarer Side 25 av 88

26 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir svært god tilstand for begge. E. coli er vurdert til god tilstand. Tabell 4-3. Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) <2 <2 3,75 <1 Standardavvik <1 <1 Median <2 <2 4 1 Min <3 390 <2 <2 2 <1 Maks <2 <2 5 1 n EQR - 0, ,84 - neqr - 0, >1 - Biologi De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapport av COWI (5). for 2017 er vurdert som god for begroingsalger og dårlig for bunndyr. Tabell 4-4 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks neqr N1 12 4,9 0,78 God ,1 0,38 Dårlig Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som svært god. Dette er samme fysisk-kjemisk tilstandsklasse som ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Kvalitetselementet begroingsalger viser en god tilstand, mens bunndyr viser dårlig tilstand. Samlet gir dette dårlig tilstand for vannlokaliteten i 2017, hvor tilstanden for bunndyr gir utslag på samlet tilstand. Tabell 4-5. sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Svært god Svært god Svært god Begroingsalger (eutrofiering venstre, forsuring høgre) Svært god God God Bunndyr God Dårlig Samlet tilstand God Dårlig Side 26 av 88

27 Møllerdammen (N4) Foto: Trine M. Holm Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Møllerdammen (N4) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 252,5 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 84,4 % Vannforekomst navn: Nitelva Åneby-Slattum Myr 2 % Beliggenhet Nittedal Dyrket mark 4 % Sjø 6,5 % Urban 1,2 % Vanntype: 6 kalkfattig, humøs Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 CA (mg/l) 4,4 FARGE (mg Pt/l) 32 Kommentarer Side 27 av 88

28 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis svært god og god tilstand. E. coli er vurdert til dårlig tilstand. Tabell 4-6. Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) * 2* 7* 3* Standardavvik <1* <1* 1* - Median Min <2 <2 6 <2 Maks n EQR - 0, ,24 - neqr - 0, >1 - * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapport av COWI (5). for 2017 er vurdert som god for begroingsalger og dårlig for bunndyr. Tabell 4-7 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks neqr N4 17 7,5 0,70 God 6 6 5,1 0,38 Dårlig Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som god. Dette er samme fysisk-kjemiske tilstandsklasse enn det som ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Kvalitetselementet begroingsalger viser en god tilstand, mens bunndyr viser dårlig tilstand. Samlet gir dette dårlig tilstand for vannlokaliteten, hvor tilstanden for bunndyr er bestemmende for samlet tilstand. Vannlokaliteten er noe påvirket av bakterier som kan indikere en svak påvirkning fra avløp eller husdyrgjødsel. Dette ser i liten grad i til å ha påvirket verdiene for nitrogen, fosfor eller begroing, men kan ha hatt en viss påvirkning på bunndyr. Tabell 4-8. sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand God God God Begroingsalger (eutrofiering venstre, forsuring høgre) Svært god God God Bunndyr God Dårlig Samlet tilstand God Dårlig Side 28 av 88

29 Slattum (N5) Foto: Trine M. Holm Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt Slattum (N5) Nedbørsfelt: 309 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 83 % Vannforekomst navn: Nitelva til badeplassen ved Åneby Myr 2,4 % Beliggenhet Nittedal Dyrket mark 5,2 % Sjø 5,8 % Urban 1,8 % Vanntype: 11 leirvassdrag Leirdekningsgrad: 13 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 STS (median) 3 mg/l CA (mg/l) 5,1 S-GR/STS (%) 76 FARGE (mg Pt/l) 33 Leirpåvirket * Nei * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra Kommentarer Side 29 av 88

30 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis over god/moderat (naturtilstand) og moderat tilstand. E. coli gir svært dårlig tilstand. Tabell 4-9. Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) > * 6* 12* 5* Standardavvik * 5* 6* 2* Median Min <2 <2 7 0,5 Maks n EQR - 0, neqr - 0, * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapport av COWI (5). for 2017 er vurdert som moderat for både begroingsalger og bunndyr. Tabell 4-10 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks neqr N5 7 11,2 0,6 Moderat ,8 0,55 Moderat Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som moderat der verdiene for totalt nitrogen er styrende. Dette er en nedgang i fysisk-kjemiske tilstandsklasse enn det som ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Kvalitetselementene begroingsalger og bunndyr viser en moderat tilstand. Samlet gir dette moderat tilstand for vannlokaliteten. Tidvis høye bakterietall og moderat tilstand for nitrogen, begroing og bunndyr tyder på at lokaliteten er påvirket av avløp eller husdyrgjødsel. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Moderat God Moderat Begroingsalger (eutrofiering venstre, forsuring høgre) Moderat - Moderat Bunndyr God Moderat Samlet tilstand Moderat Moderat Side 30 av 88

31 Kjellerholen Nitelva N6 (N6) Foto mangler Foto: Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Kjellerholen Nitelva N6 (N6) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 349 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 81 % Vannforekomst navn: Nedre Nitelva Myr 2,4 % Beliggenhet Skedsmo Dyrket mark 7 % Sjø 5,2 % Urban 2,3 % Vanntype: 11 leirvassdrag Leirdekningsgrad: 13 % Vanntypeparameter: Ikke analysert i 2017 STS (median) 5,3 mg/l CA (mg/l) - S-GR/STS (%) Gløderest ikke analysert 2017 FARGE (mg Pt/l) - Leirpåvirket * Ikke vurdert * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra Kommentarer Side 31 av 88

32 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis over god/moderat og moderat tilstand. E. coli er vurdert til svært dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) * - 23* 8* Standardavvik * - 13* 5* Median Min <2-7 <1 Maks > n EQR - 0, neqr - 0, * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi De biologiske parameterne vannplanter er rapport av Faun (13). for 2017 er vurdert som dårlig for vannplanter. Tabell 4-13 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Vannplanter Tlcindeks EQR Tlc- neqr Tlc N6 0 0,59 0,38* Dårlig * neqr er satt etter innsjøtype: moderat kalkrike, humøse (nr 9) (13) Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som moderat. Dette er en nedgang for fysisk-kjemiske tilstandsklasse sammenlignet med tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Kvalitetselementet vannplanter viser en dårlig tilstand. Samlet gir dette dårlig tilstand for vannlokaliteten. Tidvis høye bakterietall og moderat tilstand for nitrogen kan tyde på at lokaliteten er noe påvirket av avløp eller husdyrgjødsel. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Moderat God Moderat Begroingsalger - - Bunndyr - - Vannvegetasjon Moderat Dårlig Samlet tilstand Moderat Dårlig Side 32 av 88

33 Sagelva ved Skjetten bro (F3) Foto mangler Foto: Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Sagelva ved Skjetten bro (F3) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 109 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 70 % Vannforekomst navn: Fjellhamarelva - Sagelva Myr 2,5 % Beliggenhet Skedsmo Dyrket mark 7 % Sjø 5 % Urban 9,4 % Vanntype: 11 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 21 % Vanntypeparameter: Ikke analysert i 2017 STS (median) 7,6 mg/l CA (mg/l) - S-GR/STS (%) Gløderest ikke analysert 2017 FARGE (mg Pt/l) - Leirpåvirket * Ikke vurdert * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra Kommentarer Side 33 av 88

34 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis over god/moderat og moderat tilstand. E. coli er vurdert til svært dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) > * * Standardavvik * * Median Min Maks n EQR - 0, neqr - 0, * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi Biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapport av COWI (5). for 2017 er vurdert som moderat for begroingsalger og dårlig for bunndyr. Tabell 4-16 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks neqr F3 3 26,5 0,42 Moderat 9 9 5,1 0,38 Dårlig Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som moderat. Dette er samme fysisk-kjemiske tilstandsklasse enn det som ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Kvalitetselementet begroingsalger viser en moderat tilstand, mens bunndyr viser dårlig tilstand. Samlet gir dette dårlig tilstand for vannlokaliteten, hvor tilstanden for bunndyr gir utslag på samlet tilstand. Tidvis høye bakterietall og moderat tilstand for nitrogen og begroing samt dårlig tilstand for bunndyr kan tyde på at lokaliteten er påvirket av avløp eller husdyrgjødsel. Samlet tilstand er imidlertid forbedret fra 2014 basert på bedre tilstand for bunndyr i Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat Moderat Begroingsalger (eutrofiering venstre, forsuring høgre) Moderat Svært god Moderat Bunndyr Svært dårlig Dårlig Samlet tilstand Svært dårlig Dårlig Side 34 av 88

35 Rud Nitelva N8 (PA6) (N8) Foto mangler Foto: Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Rud Nitelva N8 (PA6) (N8) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 482 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 75,6 % Vannforekomst navn: Nedre Nitelva Myr 2,3 % Beliggenhet Rælingen/Skedsmo Dyrket mark 7,7 % Sjø 5 % Urban 5,3 % Vanntype: 11 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 13 % Vanntypeparameter: Ikke analysert i 2017 STS (median) 2,7 mg/l CA (mg/l) - S-GR/STS (%) Gløderest ikke analysert 2017 FARGE (mg Pt/l) - Leirpåvirket * Ikke vurdert * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2017 Kommentarer Side 35 av 88

36 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis over god/moderat og dårlig tilstand. E. coli er vurdert til dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) * * Standardavvik * * Median Min <1 830 <2-8 <1 Maks n EQR - 0, neqr - 0, * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi De biologiske parameterne vannplanter er rapport av Faun (13). for 2017 er vurdert som dårlig for vannplanter. Tabell 4-19 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Vannplanter Tlcindeks EQR Tlc- neqr Tlc N8-15 0,50 0,30* Dårlig * neqr er satt etter innsjøtype: moderat kalkrike, humøse (nr 9) (13) Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som dårlig. Dette er dårligere fysisk-kjemiske tilstandsklasse enn ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Kvalitetselementet vannplanter viser en dårlig tilstand. Samlet gir dette dårlig tilstand for vannlokaliteten. Stasjonen ligger i nedre deler av Nitelva nedstrøms Lillestrøm. Påvirkningsbildet er sammensatt med avrenning fra de fleste typer menneskelig påvirkning. Det er utfordrende å peke på spesifikke kilder basert på analyseresultatene. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat Dårlig Begroingsalger Bunndyr Vannvegetasjon Dårlig - Dårlig Samlet tilstand Dårlig - Dårlig Side 36 av 88

37 Sundsbekken (SU) Foto: Susanna Burgess Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Sundsbekken (SU) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 3 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 91 % Vannforekomst navn: Tilløpsbekker til Svellet under marin grense Myr 2,6 % Beliggenhet Rælingen Dyrket mark 0 % Sjø 0,04 % Urban 2,3 % Vanntype: 19 Moderat kalkrik, humøs Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 CA (mg/l) 15,1 FARGE (mg Pt/l) 28 Kommentarer Side 37 av 88

38 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis svært god tilstand og god tilstand. E. coli er vurdert til god tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) Standardavvik Median Min < < Maks n EQR - 0, ,82 - neqr - 0, ,92 - Biologi De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapport av COWI (5). for 2017 er vurdert som moderat for begroingsalger. Det ble ikke gjort undersøkelse av bunndyr i Tabell 4-22 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks SU 6 19,2 0,50 Moderat Samlet økologisk tilstand neqr Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som god. Dette er dårligere fysisk-kjemiske tilstandsklasse enn ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Kvalitetselementet begroingsalger viser en moderat tilstand, mens det ikke er analysert for bunndyr. Samlet gir dette moderat tilstand for vannlokaliteten, hvor tilstanden for begroingsalger gir utslag på samlet tilstand. Fosfor og filtrer ortofosfat viser lave verdier og fosfor er klassifisert til svært god tilstand, nitrogen til god tilstand. Begroingsalger viser likevel en viss organisk belastning ifølge COWIs vurdering. De lave bakterietallene tyder på at det ikke er vesentlig avrenning fra avløpssystemer i området. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand - Svært god God Begroingsalger - - Moderat Bunndyr Samlet tilstand - - Moderat Side 38 av 88

39 Svellet (Øy6) Foto: Susanna Burgess Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt Svellet (ØY6) Nedbørsfelt: 1185 km 2 Vannforekomst_ID: L Skog 70 % Vannforekomst navn: Svellet Myr 3,1 % Beliggenhet Fet Dyrket mark 14,5 % Sjø 4,4 % Urban 4,9 % Vanntype: 11 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 13 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 STS (median) 16 mg/l CA (mg/l) 7,8 S-GR/STS (%) 91 % FARGE (mg Pt/l) 56 Leirpåvirket * Ja * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2017 Kommentarer Side 39 av 88

40 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis under god/moderat og moderat tilstand. E. coli er vurdert til svært dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) > * 36* 61 17* Standardavvik * 29* 50 8* Median Min < Maks n EQR - 0, neqr - 0, * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi De biologiske parameterne vannplanter er rapport av Faun (13). for 2017 er vurdert som god for vannplanter. Tabell 4-25 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Vannplanter Tlcindeks EQR Tlc- neqr Tlc Øy6 38 0,82 0,82 God * neqr er satt etter innsjøtype: moderat kalkrike, humøse (nr 9) (13) Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som moderat. Dette er samme fysisk-kjemiske tilstandsklasse enn det som ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten Kvalitetselementet vannplanter viser en god tilstand. Samlet gir dette god tilstand for vannlokaliteten. Stasjonen ligger i Svelle nedstrøms Lillestrøm. Påvirkningsbildet er sammensatt med avrenning fra de fleste typer menneskelig påvirkning. Det er utfordrende å peke på spesifikke kilder, men tidvis høye bakterietall tyder på avrenning fra avløp som en av mange påvirkninger. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat Moderat Begroingsalger - - Bunndyr - - Vannvegetasjon Dårlig God Samlet tilstand Dårlig Moderat Side 40 av 88

41 Leira Skrevemyra (L12) Foto: Leif Simonsen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt Skrevemyra (L12) Nedbørsfelt: 193 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 86 % Vannforekomst navn: Leira øvre, Nannestad/Lunner Myr 6 % Beliggenhet Nannestad/Lunner Dyrket mark 0,2 % Sjø 7 % Urban 0 % Vanntype: 6 kalkfattig, humøs Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 CA (mg/l) 1,9 FARGE (mg Pt/l) 12 Kommentarer Side 41 av 88

42 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir svært god tilstand for begge. E. coli er vurdert til god tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) 19, * <1* Standardavvik * <1* Median <1 Min < <1 Maks n EQR - 1, ,63 - neqr - > ,84 - * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapport av COWI (5). for 2017 er vurdert som god for begroingsalger og moderat for bunndyr. Tabell 4-28 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks neqr L ,0 0,93 God ,9 0,58 Moderat Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som svært god. Dette er samme fysisk-kjemiske tilstandsklasse som ved tidligere undersøkelse på vannlokaliteten. Kvalitetselementet begroingsalger viser en god tilstand, mens bunndyr viser moderat tilstand. Samlet gir dette moderat tilstand for vannlokaliteten, hvor tilstanden for bunndyr gir utslag på samlet tilstand. Stasjonen ligger langt oppe i Leira der nedslagsfeltet domineres av skog og utmark. Nitrogen, fosfor, bakterier og begroing tyder på liten belastning side alle er i god eller bedre tilstand, Bunndyr ligger i moderat som kan være vanskelig å forklare. Denne var i 2014 i god tilstand. neqr for bunndyr er nær klassegrensen mellom moderat og god. Bunndyr forsuringsindeks viser god så det er ikke denne som trekker bunndyrtilstanden ned. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Svært god - Svært god Begroingsalger (eutrofiering venstre, forsuring høgre) Svært god Moderat God Bunndyr God Moderat Samlet tilstand Moderat Moderat Side 42 av 88

43 Kringlerdalen (L9) Foto: Leif Simonsen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt Kringlerdalen (L9) Nedbørsfelt: 265 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 85 % Vannforekomst navn: Leira med tilløpsbekker Kringler - Krokfoss Myr 5,6 % Beliggenhet Nannestad Dyrket mark 2,7 % Sjø 5,6 % Urban 0,3 % Vanntype: 8 Moderat kalkrik, humøs Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 CA (mg/l) 2,5 FARGE (mg Pt/l) 23 Kommentarer Side 43 av 88

44 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir svært god tilstand for begge. E. coli er vurdert til dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) * 12 3* Standardavvik * 7 1* Median Min <1 Maks n EQR - 0, ,91 - neqr - 0, ,96 - * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapport av COWI (5). for 2017 er vurdert som god for begroingsalger. Det ble ikke utført bunndyrundersøkelse i Tabell 4-31 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks L9 9 5,7 0,75 God Samlet økologisk tilstand neqr Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som svært god. Dette er samme fysisk-kjemiske tilstandsklasse som ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Kvalitetselementet begroingsalger viser en god tilstand, mens det ikke ble tatt bunndyrprøver i Samlet gir dette god tilstand for vannlokaliteten, hvor tilstanden for begroingsalger gir utslag på samlet tilstand. Stasjonen ligger i Leira et godt stykke ned i jordbrukspåvirkede områder. Litt forhøyede bakterietall kan tyde på noe belastning fra avløp eller husdyrgjødsel, men dette er ikke på et slikt nivå at det påvirker de øvrige kvalitetselementene i betydelig grad. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Svært god Svært god Svært god Begroingsalger (eutrofiering venstre, forsuring høgre) Svært god God - God Bunndyr God - - Samlet tilstand God - God Side 44 av 88

45 Sogna (SOG) Foto: Trine M. Holm Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt Sogna (SOG) Nedbørsfelt: 35 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 39 % Vannforekomst navn: Songa / Vikka Myr 0,1 % Beliggenhet Nannestad/Ullensaker Dyrket mark 26 % Sjø 0,01 % Urban 33 % Vanntype: 11- leirvassdrag Leirdekningsgrad: 39 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 STS (median) 69 mg/l CA (mg/l) 49,8 S-GR/STS (%) 93 % FARGE (mg Pt/l) 16 Leirpåvirket * Ja * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2017 Kommentarer Side 45 av 88

46 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis under god/moderat og moderat tilstand. E. coli er vurdert til svært dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) * 118* Standardavvik * 108* Median Min Maks n EQR - 0, neqr - 0, * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi Det ble ikke utført undersøkelse av biologiske kvalitetselementer ved stasjon SOG i Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som moderat. Dette er samme fysisk-kjemiske tilstandsklasse som ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Det kan ikke settes en samlet tilstand siden det ikke er gjort analyse av biologiske kvalitetselement i Dette er en typisk leirpåvirket ravinebekk med avrenning fra større bakenforliggende ravinesystemer og jordbruksområder. Bekken er tidvis klart bakteriologisk belastet fra avløp eller husdyrgjødsel. en for nitrogen og fosfor er nok også klart påvirket av den kraftige leirpåvirkningen sammen med øvrig påvirkning fra jordbruksdriften og eventuelle husdyr og avløp. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat Moderat Begroingsalger - - Bunndyr Dårlig - Samlet tilstand Dårlig Side 46 av 88

47 Kråkfossen (L2) Foto: Leif Simonsen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt Kråkfossen (L2) Nedbørsfelt: 431,6 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 76,2 % Vannforekomst navn: Leira nedstrøms Krokfoss Myr 4,4 % Beliggenhet Nannestad/Ullensaker Dyrket mark 11,1 % Sjø 4 % Urban 3,2 % Vanntype: 11- leirvassdrag Leirdekningsgrad: 20 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 STS (median) 9,7 mg/l CA (mg/l) 7,8 S-GR/STS (%) 92 % FARGE (mg Pt/l) 21 Leirpåvirket * Ja** * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2017 **Selv om STS ikke er over 10 mg/l er den svært nær og vannlokaliteten vurderes derfor til å være leirpåvirket. Kommentarer Side 47 av 88

48 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis under god/moderat og god tilstand. E. coli er vurdert til svært dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) * 14* 66* 35* Standardavvik * 7* 59* 19* Median ,5 10 Min Maks n EQR - 0, neqr - 0, * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapport av COWI (5). for 2017 er vurdert som moderat for både begroingsalger og for bunndyr. Tabell 4-36 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks neqr L2 7 20,1 0,49 Moderat ,3 0,42 Moderat Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som moderat. Dette er dårligere fysisk-kjemiske tilstandsklasse enn ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Kvalitetselementene begroingsalger og bunndyr viser begge en moderat tilstand. Samlet gir dette moderat tilstand for vannlokaliteten. Stasjonen ligger i hovedelva og viser tidvis klar påvirkning av bakterier, noe som kan peke tilbake på avrenning fra avløp eller husdyrgjødsel. Elva er klart leirpåvirket og dette kan forklare noen av de høye fosforverdiene. Nitrogen er imidlertid i god tilstand. Begroing og bunndyr ser ut til å stemme overens med det øvrige påvirkningsbildet. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand God God Moderat Begroingsalger (eutrofiering venstre, forsuring høgre) Moderat God Moderat Bunndyr God Moderat Samlet tilstand Moderat Moderat Side 48 av 88

49 Måsabekken (MÅS2) Foto: Hans Olav Sømme Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Måsabekken (MÅS2) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 6 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 64,7% Vannforekomst navn: Tveia Myr 0 % Beliggenhet Ullensaker Dyrket mark 6,4 % Sjø 0 % Urban 22 % Vanntype: 8 moderat kalkrik, humøs Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 CA (mg/l) 40,4 FARGE (mg Pt/l) 28 Kommentarer Side 49 av 88

50 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis god tilstand og moderat tilstand. E. coli er vurdert til svært dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) * 10* 15* 24* 8* Standardavvik * 6* 7* 6* 5* Median Min Maks n EQR - 0, ,46 - neqr - 0, ,69 - * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapport av COWI (5). for 2017 er vurdert som svært dårlig for bunndyr. Det var for få indikatorarter ved MÅS2 til å sette en tilstand for begroingsalger. Tabell 4-39 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks neqr MÅS2 1 49,4 - * 4 5 2,8 0,12 Svært dårlig * Økologisk tilstand kan ikke settes grunnet for få arter Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som moderat. Dette er samme fysisk-kjemiske tilstandsklasse som ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Kvalitetselementet bunndyr viser svært dårlig tilstand, mens det ikke var mulig å sette en tilstand for begroingsalger grunnet lite datamateriale. Samlet gir dette svært dårlig tilstand for vannlokaliteten, hvor tilstanden for bunndyr gir utslag på samlet tilstand. Stasjonen mottar overvann fra Jessheim sentrum som tidvis inneholder høye konsentrasjoner av metaller som antas å gi utslag på bunndyr og begroingsalger (21) Tidvis høye bakterietall og nitrogenverdier sammen med svært dårlig tilstand for bunndyr tyder på at denne lokaliteten er påvirket av avløp. Relativt høye TOC-verdier kan også tyde på at det er en viss organisk belastning i bekken. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat Moderat Begroingsalger (eutrofiering venstre, forsuring høgre) * * - Bunndyr Svært dårlig Svært dårlig Samlet tilstand Svært dårlig Svært dårlig * for få indikatorarter til å sette tilstand (20) Side 50 av 88

51 Måsabekken nedstr. Renseparken (MÅS3) Foto: Leif Simonsen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Måsabekken nedstr. Renseparken (MÅS3) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 6,07 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 64,2 % Vannforekomst navn: Tveia Myr 0 % Beliggenhet Ullensaker Dyrket mark 6,8 % Sjø 0 % Urban 22 % Vanntype: 8 moderat kalkrik, humøs Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 CA (mg/l) 35 FARGE (mg Pt/l) 13 Kommentarer Side 51 av 88

52 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis svært god tilstand og god tilstand. E. coli er vurdert til dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) * Standardavvik * Median Min <1 Maks n EQR - 0, ,76 - neqr - 0, ,89 - * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapport av COWI (5). for 2017 er vurdert som moderat for begroingsalger og svært dårlig for bunndyr. Tabell 4-42 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks neqr MÅS3 4 15,3 0,55 Moderat 7 8 3,6 0,16 Svært dårlig Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som god. Dette er samme fysisk-kjemiske tilstandsklasse som ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Kvalitetselementet begroingsalger viser en moderat tilstand, mens bunndyr viser svært dårlig tilstand. Samlet gir dette svært dårlig tilstand for vannlokaliteten, hvor tilstanden for bunndyr gir utslag på samlet tilstand. en er klart bedre enn for MÅS2 for nitrogen, fosfor og bakterier, men svært dårlig tilstand for bunndyr gir samme samlede tilstand som for MÅS2. Dammene mellom MÅS2 og MÅS3 ser dermed ut til å ha en renseeffekt, men det gir ikke utslag på bunndyr. Dette kan skyldes at renseparken har liten effekt ved høy nedbør (21). Under vannprøvetaking utenfor hekkesesongen er det tidvis observert større mengder med ender i dammene mellom de to MÅS-stasjonene. Dette kan ha betydning for måleresultatene. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand God God God Begroingsalger (eutrofiering venstre, forsuring høgre) Svært god Svært god Moderat Bunndyr Svært dårlig Svært dårlig Samlet tilstand Svært dårlig Svært dårlig Side 52 av 88

53 Haga Tveia (TVE1) Foto: Hans Olav Sømme Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Haga Tveia (TVE1) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 29,3 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 45,5 % Vannforekomst navn: Tveia Myr 20 % Beliggenhet Ullensaker Dyrket mark 32,1 % Sjø 1,4 % Urban 13,7 % Vanntype: 11 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 60 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 STS (median) 200 mg/l CA (mg/l) 40 S-GR/STS (%) 96 % FARGE (mg Pt/l) 23 Leirpåvirket * Ja * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2017 Kommentarer Side 53 av 88

54 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis under god/moderat og moderat tilstand. E. coli er vurdert til dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) * 27* 146* * Standardavvik * 10* 59* * Median Min Maks n EQR - 0, neqr - 0, * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapport av COWI (5). for 2017 er vurdert som dårlig for bunndyr. Det ble ikke utført begroingsalgeundersøkelse i Tabell 4-45 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks neqr TVE ,7 0,27 Dårlig Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som moderat. Dette er samme fysisk-kjemiske tilstandsklasse som ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Kvalitetselementet bunndyr viser dårlig tilstand, mens det ikke ble utført begroingsalgeundersøkelse. Samlet gir dette dårlig tilstand for vannlokaliteten. Dette er en typisk leirpåvirket ravinebekk med avrenning fra større bakenforliggende ravinesystemer og jordbruksområder. Bekken er tidvis bakteriologisk belastet fra avløp eller husdyrgjødsel. en for nitrogen og fosfor er nok også klart påvirket av den kraftige leirpåvirkningen sammen med øvrig påvirkning fra jordbruksdriften. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat Moderat Begroingsalger Bunndyr (Svært dårlig)* - Dårlig Samlet tilstand (Svært dårlig)* - Dårlig * Bunndyrundersøkelser tyder på en forverring i økologisk tilstand i Tveia, men resultatene er svært usikre (4) Side 54 av 88

55 Øvre Gjermåa (GJÅ) Foto: Trine M. Holm Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Øvre Gjermåa (GJÅ) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 43,6 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 86 % Vannforekomst navn: Gjermåa over marin grense Myr 8,1 % Beliggenhet Gjerdrum Dyrket mark 0 % Sjø 5,5 % Urban 0 % Vanntype: 8 moderat kalkrik, humøs Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 CA (mg/l) 3 FARGE (mg Pt/l) 72 Kommentarer Side 55 av 88

56 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis svært god tilstand for begge. E. coli er vurdert til god tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) * 8* 10* <1* Standardavvik * 3* 3* <1* Median <1 Min <1 150 <2 <2 3 <1 Maks n EQR - 1, ,16 - neqr - >1 - - >1 - * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapport av COWI (5). for 2017 er vurdert som dårlig for både begroingsalger og bunndyr. Tabell 4-48 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks neqr GJÅ 2 40,4 0,25 Dårlig ,2 0,40 Dårlig Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som svært god. Dette er samme fysisk-kjemiske tilstandsklasse som ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Kvalitetselementet begroingsalger og bunndyr viser begge en dårlig tilstand. Samlet gir dette dårlig tilstand for vannlokaliteten. Vannlokaliteten har i all hovedsak skog og utmark i sitt nedslagsfelt. Svært god tilstand for nitrogen og fosfor samt lave bakterietall tyder på liten påvirkning fra menneskelig aktivitet. Det er derfor overraskende at tilstanden er dårlig for bunndyr og begroing. COWI beskriver utfordrende forhold ved bunndyrprøvetakingen og GJÅ er det dårligste av alle undersøkte lokaliteter med tanke på begroing. Fra 2014 til 2017 har begroing har gått fra svært god til dårlig og bunndyr fra moderat til dårlig. Det er ikke kjent om det har vært noe økt negativ påvirkning ved vannlokaliteten, men det er lite samsvar mellom bakterier og vannkjemiske parametere sett opp mot biologiske kvalitetselementer. Samlet sett kan det derfor vurderes om samlet tilstand burde vært satt til moderat. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Svært god Svært god Svært god Begroingsalger (eutrofiering venstre, forsuring høgre) Svært god Svært god - Dårlig Bunndyr Moderat - Dårlig Samlet tilstand Moderat - Dårlig Side 56 av 88

57 Mikkelsbekken (MIK) Foto: Leif Simonsen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Mikkelsbekken (MIK) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 25,6 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 75,5 % Vannforekomst navn: Mikkelsbekken Myr 5 % Beliggenhet Gjerdrum Dyrket mark 16,2 % Sjø 0,9 % Urban 1,1 % Vanntype: 11 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 26 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 STS (median) 7 mg/l CA (mg/l) 6 S-GR/STS (%) 67 % FARGE (mg Pt/l) 87 Leirpåvirket * Nei * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2017 Kommentarer Side 57 av 88

58 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis over god/moderat og moderat tilstand. E. coli er vurdert til dårlig tilstand. Det skal foreligge en DNA-analyse som viser at hest er kilde til 84% og menneske 1% av bakteriene (L. Gustavsen pers. medd.). Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) * * Standardavvik * * Median Min Maks n EQR - 0, neqr - 0, * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapport av COWI (5). for 2017 er vurdert som moderat for bunndyr. Det var for få indikatorarter ved MÅS2 til å sette en tilstand for begroingsalger. Tabell 4-51 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks neqr MIK * ,9 0,58 Moderat * Økologisk tilstand kan ikke settes grunnet for få arter Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som moderat. Dette er samme fysisk-kjemiske tilstand som ved tidligere undersøkelse. Bunndyr viser moderat tilstand, mens det ikke var mulig å sette en tilstand for begroingsalger grunnet lite datamateriale. Samlet gir dette moderat tilstand for vannlokaliteten. Lokaliteten er leirpåvirket og har avrenning fra et større ravinesystem med jordbruksområder, men også en vesentlig del fra skog på Romeriksåsen. Lokaliteten er tidvis bakteriebelastet fra avløp eller husdyrgjødsel. en for nitrogen og fosfor er nok også klart leirpåvirket sammen med øvrig påvirkning fra jordbruk selv om nitrogen ligger nær grensen for god tilstand og fosfor er bedre en god/moderat-grensen. Samlet tilstand på moderat for 2017 virker derfor rimelig. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand God Moderat Moderat Begroingsalger (eutrofiering venstre, forsuring høgre) Moderat - - Bunndyr Moderat Moderat Samlet tilstand Moderat Moderat Side 58 av 88

59 Ulvedalsbekken (ULV) Foto: Leif Simonsen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Ulvedalsbekken (ULV) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 15,4 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 62,2 % Vannforekomst navn: Ulvedalsbekken Myr 3,3 % Beliggenhet Gjerdrum Dyrket mark 25 % Sjø 0,2 % Urban 7,6 % Vanntype: 11 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 38 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 STS (median) 20 mg/l CA (mg/l) 15 S-GR/STS (%) 93 % FARGE (mg Pt/l) 79 Leirpåvirket * Ja * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2017 Kommentarer Side 59 av 88

60 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis under god/moderat og dårlig tilstand. E. coli er vurdert til svært dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) > * 37* Standardavvik * 12* Median Min Maks n EQR - 0, neqr - 0, * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapport av COWI (5). for 2017 er vurdert som moderat for begroingsalger og svært dårlig for bunndyr. Tabell 4-54 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks neqr ULV 7 23,1 0,46 Moderat 4 6 2,5 0,11 Svært dårlig Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som dårlig. Dette er samme fysisk-kjemiske tilstandsklasse som ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Kvalitetselementet begroingsalger viser en moderat tilstand, mens bunndyr viser svært dårlig tilstand. Samlet gir dette svært dårlig tilstand for vannlokaliteten, hvor tilstanden for bunndyr gir utslag på samlet tilstand. Høye bakterietall sammen med høye nitrogenverdier tyder på påvirkning fra avløp eller husdyrgjødsel. Leirpåvirkningen er også antagelig en betydelig faktor for fosforverdiene. en for begroing og bunndyr ser ut til å samsvare med bildet fra fysisk-kjemiske parametere. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Dårlig Dårlig Begroingsalger (eutrofiering venstre, forsuring høgre) Moderat Svært god Moderat Bunndyr Svært dårlig Svært dårlig Samlet tilstand Svært dårlig Svært dårlig Side 60 av 88

61 Hekseberg Gjermåa (L11) Foto: Trine M. Holm Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Hekseberg Gjermåa (L11) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 115,4 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 67 % Vannforekomst navn: Gjermåa nedre Myr 5 % Beliggenhet Gjerdrum/Sørum Dyrket mark 22,2 % Sjø 2,3 % Urban 2,4 % Vanntype: 11 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 24 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 STS (median) 37 mg/l CA (mg/l) 9 S-GR/STS (%) 94 % FARGE (mg Pt/l) 73 Leirpåvirket * Ja * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2017 Kommentarer Side 61 av 88

62 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis under god/moderat og moderat tilstand. E. coli er vurdert til svært dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) * 65* 39* Standardavvik * 30* 17* Median Min Maks n EQR - 0, neqr - 0, * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi Det ble ikke utført undersøkelse av biologiske kvalitetselementer ved stasjon L11 i Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som moderat. Dette er samme fysisk-kjemiske tilstandsklasse som ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Det kan ikke settes en samlet tilstand siden det ikke er gjort analyse av biologiske kvalitetselement i Tidvis høye bakterietall sammen med høye nitrogenverdier tyder på påvirkning fra avløp eller husdyrgjødsel. Leirpåvirkningen er også antagelig en betydelig faktor for fosforverdiene. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Dårlig Moderat Moderat Begroingsalger - - Bunndyr - - Samlet tilstand Side 62 av 88

63 Frogner (L4) Foto: Trine M. Holm Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt Frogner (L4) Nedbørsfelt: 618 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 70 % Vannforekomst navn: Leira nedstrøms Krokfoss Myr 4 % Beliggenhet Sørum Dyrket mark 17,4 % Sjø 3,4 % Urban 3,7 % Vanntype: 11 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 26 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 STS (median) 44 mg/l CA (mg/l) 12 S-GR/STS (%) 94 % FARGE (mg Pt/l) 86 Leirpåvirket * Ja * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2017 Kommentarer Side 63 av 88

64 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis under god/moderat og moderat tilstand. E. coli er vurdert til svært dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) > * 94* 154* 225* Standardavvik * 73* 138* 163* Median Min < Maks n EQR - 0, neqr - 0, * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapport av COWI (5). for 2017 er vurdert som moderat for både begroingsalger og bunndyr. Tabell 4-59 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks neqr L4 3 22,99 0,46 Moderat 4 5 5,3 0,42 Moderat Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som dårlig. Dette er dårligere fysisk-kjemisk tilstandsklasse enn ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Kvalitetselementene begroingsalger og bunndyr viser begge moderat tilstand. Samlet gir dette moderat tilstand for vannlokaliteten. Tidvis høye bakterietall sammen med høye nitrogenverdier tyder på påvirkning fra avløp eller husdyrgjødsel. Leirpåvirkningen er også antagelig en betydelig faktor for fosforverdiene. en for begroing og bunndyr ser ut til å samsvare med bildet fra fysisk-kjemiske parametere. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat Dårlig Begroingsalger (eutrofiering venstre, forsuring høgre) Svært god - Moderat Bunndyr Dårlig Moderat Samlet tilstand Dårlig Moderat Side 64 av 88

65 Bølerbekken (BØL) Foto: Leif Simonsen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Bølerbekken (BØL) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 3 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 36,6 % Vannforekomst navn: Bekkefelt Bøler - Farseggen Myr 0 % Beliggenhet Skedsmo Dyrket mark 27,3 % Sjø 0 % Urban 27 % Vanntype: 11 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 90 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 STS (median) 35 mg/l CA (mg/l) 51 S-GR/STS (%) >100 % (kun 1 stk. S-GR-måling i 2017 mot 12 STS) FARGE (mg Pt/l) 29 Leirpåvirket * Ja * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2017 Kommentarer Side 65 av 88

66 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis under god/moderat og moderat tilstand. E. coli er vurdert til svært dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) * 63* 102* 88* Standardavvik * 29* 41* 43* Median Min Maks n EQR - 0, neqr - 0, * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapport av COWI (5). for 2017 er vurdert som svært dårlig for bunndyr. Det ble ikke utført begroingsalgeundersøkelse i Tabell 4-62 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks neqr BØL ,4 0,20 Svært dårlig Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som dårlig. Dette er dårligere fysisk-kjemisk tilstandsklasse enn ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Kvalitetselementet bunndyr viser dårlig tilstand, mens det ikke er utført begroingsalgeundersøkelse på lokaliteten. Samlet gir dette svært dårlig tilstand for vannlokaliteten. Høye bakterietall sammen med tidvis svært høye nitrogen- og fosforverdier samt beliggenheten nær bebyggelse tyder på en klar avløpspåvirkning selv om eventuelle husdyr i nedbørsfeltet også kan være påvirkning. Leirpåvirkningen er antagelig også en betydelig faktor for fosforverdiene. en for bunndyr ser ut til å samsvare med bildet fra fysisk-kjemiske parametere. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat Dårlig Begroingsalger Bunndyr Svært dårlig - Svært dårlig Samlet tilstand Svært dårlig - Svært dårlig Side 66 av 88

67 Haugli Jeksla (J14) Foto: Leif Simonsen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Haugli Jeksla (J14) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: 14,8 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 40 % Vannforekomst navn: Jeksla Myr 1 % Beliggenhet Sørum Dyrket mark 43,5 % Sjø 0 % Urban 13,4 % Vanntype: 11 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 48 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 STS (median) 21 mg/l CA (mg/l) 22 S-GR/STS (%) 92 FARGE (mg Pt/l) 95 Leirpåvirket * Ja * Hvis STS > 10 mg/l og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2017 Kommentarer Side 67 av 88

68 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis under god/moderat og svært dårlig tilstand. E. coli er vurdert til svært dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) * 35* Standardavvik * 20* Median Min Maks n EQR - 0, neqr - 0, * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapport av COWI (5). for 2017 er vurdert som dårlig for bunndyr. Det ble ikke utført begroingsalgeundersøkelse i Tabell 4-65 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks neqr J ,6 0,25 Dårlig Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som svært dårlig. Dette er dårligere fysisk-kjemisk tilstandsklasse enn ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Kvalitetselementet bunndyr viser dårlig tilstand, mens det ikke er utført begroingsalgeundersøkelse på lokaliteten. Samlet gir dette svært dårlig tilstand for vannlokaliteten. Høye bakterietall sammen med svært høye nitrogenverdier tyder på påvirkning fra avløp eller husdyrgjødsel. Fosforverdiene er imidlertid langt bedre enn grenseverdien for god/moderat med aktuell leirdekningsgrad. en for bunndyr ser ut til å samsvare med bildet fra fysiskkjemiske parametere. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Dårlig Dårlig Svært dårlig Begroingsalger - - Bunndyr Svært dårlig Dårlig Samlet tilstand Svært dårlig Dårlig Side 68 av 88

69 Stilla (STI) Foto: Trine M. Holm Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt Stilla (STI) Nedbørsfelt: 658,1 km 2 Vannforekomst_ID: L Skog 67,7 % Vannforekomst navn: Stilla Myr 3,8 % Beliggenhet Skedsmo Dyrket mark 19,3 % Sjø 3,2 % Urban 4,2 % Vanntype: 9 Moderat kalkrik, klar (innsjøtype) Vanntypeparameter: Analysert en gang i 2017 CA (mg/l) 15 FARGE (mg Pt/l) 19 Kommentarer Side 69 av 88

70 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis dårlig tilstand og god tilstand. E. coli er vurdert til moderat tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) * Standardavvik * Median Min < Maks n EQR - 0, ,14 - neqr - 0, ,28 - * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi De biologiske parameterne vannplanter er rapport av Faun (13). for 2017 er vurdert som dårlig for vannplanter. Tabell 4-68 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Vannplanter Tlcindeks EQR Tlc- neqr Tlc STI -33 0,39 0,21 Dårlig Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som dårlig. Dette er samme fysisk-kjemiske tilstandsklasse som ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Kvalitetselementet vannplanter viser en dårlig tilstand. Samlet gir dette dårlig tilstand for vannlokaliteten. Stilla er en kroksjø med liten vannutskifting. Den er svakt påvirket av bakterier, noe som kan komme fra nærliggende bebyggelse. Bakterienivået kan også bli påvirket hvis det f.eks. er større mengder vannfugl i kroksjøen. Fosforverdiene er imidlertid høye og tyder på en annen ytre påvirkning. Innsjødynamikken i slike kroksjøer er imidlertid utfordrende og det er dermed vanskelig å tolke hva som kan være årsaken til tilstanden. Innsjøinterne prosesser kan imidlertid være en årsak til de målte fosforverdiene. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Dårlig Dårlig Dårlig Begroingsalger Bunndyr Vannvegetasjon Svært dårlig - Dårlig Samlet tilstand Svært dårlig - Dårlig Side 70 av 88

71 Borgen Bru (L5) Foto: Trine M. Holm Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt Borgen Bru (L5) Nedbørsfelt: 664,7 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 67,4 % Vannforekomst navn: Leira nedstrøms Krokfoss Myr 3,8 % Beliggenhet Skedsmo Dyrket mark 19,4 % Sjø 3,2 % Urban 4,2 % Vanntype: 11 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 26 % Vanntypeparameter: Analysert to ganger i 2017 STS (median) 28 mg/l CA (mg/l) 13 og 6 S-GR/STS (%) 93 FARGE (mg Pt/l) 27 og 65 Leirpåvirket * Ja Kommentarer Side 71 av 88

72 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2017 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og totalt nitrogen gir henholdsvis under god/moderat og dårlig tilstand. E. coli er vurdert til svært dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO-F P-ORTO P-TOT STS ant./100 ml µg N/l µg P/l µg P/l µg P/l mg/l Gjennomsnitt (E-koli:90 persentil) * 58* 82* 80* Standardavvik * 54* 68* 73* Median Min < Maks n EQR - 0, neqr - 0, * Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapport av COWI (5). for 2017 er vurdert som moderat for både begroingsalger og bunndyr. Tabell 4-71 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks neqr L5 8 14,3 0,56 Moderat ,3 0,42 Moderat Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2017 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som dårlig. Dette er dårligere fysisk-kjemiske tilstandsklasse enn ved tidligere undersøkelser på vannlokaliteten. Kvalitetselementene begroingsalger og bunndyr viser en moderat tilstand. Samlet gir dette moderat tilstand for vannlokaliteten. Lokaliteten er tidvis klart påvirket av bakterier og har tidvis også høye nitrogenverdier. Dette tyder på påvirkning fra avløp eller husdyrgjødsel, men kan også være nitrogenpåvirkning fra kunstgjødsling i jordbruket. Stasjonen ligger imidlertid nederst i Leira og representere en miks av alle påvirkninger oppover i vassdraget. Fosforverdiene er høye, men mye skyldes nok også leirpåvirkningen i nedslagsfeltet. Relativt lave verdier for filtrert fosfat kan tyde på at avløpsdelen av fosforbelastningen er av mindre betydning. en for begroing og bunndyr ser ut til å være litt bedre enn tilstanden for fysisk-kjemiske parametere skulle tilsi. Tabell sklasser for utvalgte parametre fra og samlet tilstand for 2014 og Parameter sklasse P og N "gjennomsnitt neqr" sklasse 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat Dårlig Begroingsalger (eutrofiering Moderat Svært god Moderat venstre, forsuring høgre) Bunndyr Svært dårlig Moderat Samlet tilstand Svært dårlig Moderat Side 72 av 88

73 Biologiske prøvetakinger i andre vannlokaliteter I dette kapitelet rapporteres resultater fra biologiske data prøvetatt og analysert av COWI (5) fra vannlokaliteter hvor det ikke ble tatt vannprøver i overvåkingsprogrammet utført av Norconsult i Resultatene er kun gjengitt, men ikke diskutert noe nærmere i andre kapitler. Ørfiskebekken (ØRF) Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Fakta om nedbørsfelt Ørfiskebekken (Ørf) Nedbørsfelt: 25,9 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 85,7 % Vannforekomst navn: Ørfiskesystemet med bekker Myr 4,4 % Hovedvassdrag Nitelva Dyrket mark 0,4 % Kommune Nittedal Sjø 5,0 % Urban 3,6 % De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapportert av COWI (5). for 2017 er vurdert som moderat for begroingsalger og god for bunndyr. Samlet økologisk status for biologiske parametere vurderes da som moderat. Tabell 4-73 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Begroingsalger Bunndyr antall PITindeknEQR PIT taksa indeks PIT- Antall - Lokalitet antall neqr indikatorarter indekstaka ØRF ,58 Moderat ,2 0,65 God Libekken ved Liskole (LI) Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Libekken ved Liskole (Li) Fakta om nedbørsfelt Nedbørsfelt: Ikke oppgitt Vannforekomst_ID: R Skog Ikke oppgitt Vannforekomst navn: Tilførselsbekker til Nitelva, Rotnes- Kjeller Myr Ikke oppgitt Hovedvassdrag Nitelva Dyrket mark Ikke oppgitt Kommune Nittedal Sjø Ikke oppgitt De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapportert av COWI (5). for 2017 er vurdert som moderat for både begroingsalger og bunndyr. Samlet økologisk status for biologiske parametere vurderes da som moderat. Tabell 4-74 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Begroingsalger Bunndyr antall PITindeknEQR PIT taksa indeks PIT- Antall - Lokalitet antall neqr indikatorarter indekstaka LI 3 23,7 0,45 Moderat ,7 0,52 Moderat Side 73 av 88

74 Nedre skysset (NESK) Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Fakta om nedbørsfelt Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Nedre skysset (NESK) Nedbørsfelt: 4,5 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 63,7 % Vannforekomst navn: Tilførselsbekker til Nitelva, Rotnes- Kjeller Myr 2 % Hovedvassdrag Nitelva Dyrket mark 0,3 % Kommune Nittedal Sjø 0,2 % Urban 29,5 % De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapportert av COWI (5). for 2017 er vurdert som moderat for begroingsalger og svært dårlig for bunndyr. Samlet økologisk status for biologiske parametere vurderes da som svært dårlig. Tabell 4-75 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa neqr NESK 4 21,6 0,48 Moderat ,1 0,19 Svært dårlig Tøla Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Fakta om nedbørsfelt Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Tøla Nedbørsfelt: 20,7 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 78,7 % Vannforekomst navn: Leira med tilløpsbekker Vårlaugmoen - Kringler Myr 1,2 % Hovedvassdrag Leira Dyrket mark 12,1 % Kommune Nannestad Sjø 1,7 % Urban 2,6 % De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapportert av COWI (5). for 2017 er vurdert som svært dårlig for bunndyr. Det ble ikke utført begroingsalgeundersøkelse i Tabell 4-76 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks PITindeks PITnEQR indeks neqr TØLA 6 7 3,5 0,16 Svært dårlig Side 74 av 88

75 Rotua (RO) Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Fakta om nedbørsfelt Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Rotua RO Nedbørsfelt: 55,7 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 90,1 % Vannforekomst navn: Rotua med tilløpsbekker Myr 4,6 % Hovedvassdrag Leira Dyrket mark 0,1 % Kommune Nannestad Sjø 4,8 % Urban 0 % De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapportert av COWI (5). for 2017 er vurdert som god for bunndyr. Det ble ikke utført begroingsalgeundersøkelse i Tabell 4-77 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa neqr RO ,5 0,71 God Nordbybekken (NORDBY) Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Fakta om nedbørsfelt Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Nordbybekken (Norby) Nedbørsfelt: 352,6 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 84,3 % Vannforekomst navn: Leira med tilløpsbekker Kringler - Krokfoss Myr 5,3 % Hovedvassdrag Leira Dyrket mark 4,2 % Kommune Nannestad Sjø 5 % Urban 0,3 % De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapportert av COWI (5). for 2017 er vurdert som moderat for begroingsalger og svært dårlig for bunndyr. Samlet økologisk status for biologiske parametere vurderes da som svært dårlig. Tabell 4-78 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks PITindeks PITnEQR indeks neqr NORDBY 3 11,6 0,6 Moderat ,18 Svært dårlig Side 75 av 88

76 Austadbekken (AUST) Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Fakta om nedbørsfelt Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Austadbekken (Aust) Nedbørsfelt: 5,9 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 40,7 % Vannforekomst navn: Leira med tilløpsbekker Kringler - Krokfoss Myr 0,7 % Hovedvassdrag Leira Dyrket mark 55,4 % Kommune Nannestad Sjø 0,2 % Urban 0,1 % De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapportert av COWI (5). for 2017 er vurdert som dårlig for bunndyr. Det var ikke nok indikatorarter tilstede i vannlokaliteten for å gi en tilstand for begroingsalger. Tabell 4-79 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa neqr AUST ,5 0,22 Dårlig Grøndal (GRØN) Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Fakta om nedbørsfelt Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Grøndal (Grøn) Nedbørsfelt: 8,4 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 62 % Vannforekomst navn: Leira med tilløpsbekker Kringler - Krokfoss Myr 0,9 % Hovedvassdrag Leira Dyrket mark 31,8 % Kommune Nannestad Sjø 0,5 % Urban 3,9 % De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapportert av COWI (5). for 2017 er vurdert som svært dårlig for bunndyr. Det var ikke nok indikatorarter tilstede i vannlokaliteten for å gi en tilstand for begroingsalger. Tabell 4-80 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. PITindeks PITnEQR indeks Begroingsalger Bunndyr antall PITindeknEQR PIT taksa indeks PIT- Antall - Lokalitet antall neqr indikatorarter indekstaka GRØN ,4 0,20 Svært dårlig Side 76 av 88

77 Nordbytjern utløpsbekk (NORD UT) Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Fakta om nedbørsfelt Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Austadbekken (Aust) Nedbørsfelt: 12,4 km 2 Vannforekomst_ID: R Skog 60,3 % Vannforekomst navn: Tveia Myr 0,2 % Hovedvassdrag Leira Dyrket mark 6,6 % Kommune Ullensaker Sjø 2,9 % Urban 19,7 % De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapportert av COWI (5). for 2017 er vurdert som moderat for både begroingsalger og bunndyr. Samlet økologisk status for biologiske parametere vurderes da som moderat. Tabell 4-81 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa neqr NORD UT 6 1,4 0,57 Moderat ,8 0,55 Moderat Gjermåa ved RV 428 (GJA) Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Fakta om nedbørsfelt Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Gjermåa ved RV 428 (GJA) Nedbørsfelt: Ikke oppgitt Vannforekomst_ID: R Skog Ikke oppgitt Vannforekomst navn: Gjermåa nedre Myr Ikke oppgitt Hovedvassdrag Leira Dyrket mark Ikke oppgitt Kommune Gjerdrum Sjø Ikke oppgitt Urban Ikke oppgitt De biologiske parameterne begroingsalger og bunndyr er rapportert av COWI (5). for 2017 er vurdert som dårlig for både begroingsalger og bunndyr. Samlet økologisk status for biologiske parametere vurderes da som dårlig. Tabell 4-82 Analyseresultater for biologiske kvalitetselementer i Fargekoder indikerer tilstandsklasse. Lokalitet Begroingsalger antall indikatorarter PIT Bunndyr antall indekstaka Antall taksa PITindeks PITnEQR indeks PITindeks PITnEQR indeks neqr GJA 2 40,4 0,25 Dårlig ,35 Dårlig Side 77 av 88

78 Diskusjon av resultater Utvikling av tilstand Figur 5-1 viser utviklingen av eutrofitilstand fra 2013 til 2017 vist som samlet tilstand for total fosfor og total nitrogen. Fremstillingen er basert på figur 4-1. en har vært ganske lik fra 2013 til 2016, men for 2017 har antall lokaliteter i tilstandsklasse «svært dårlig» økt fra 0 til 1 og antall i tilstandsklasse «dårlig» økt fra 3 til 6. Det kan dermed se ut til at eutrofitilstanden har forverret seg i 2017 ved at antall lokaliteter med dårlig og svært dårlig tilstand har økt, mensantallet lokaliteter i god og moderat tilstand er tilsvarende redusert. Figuren kan imidlertid være noe misvisende da tilstanden fra 2013 til 2016 ( , og ) er gjennomsnitt av neqr-verdier for det enkelte år og den enkelte vannlokalitet. Dette betyr at årlige variasjoner i liten grad vises da de i økende grad jevnes ut i gjennomsnittstallet. I tillegg er det slik at tidligere rapporter bare klassifiserer tilstand for nitrogen i leirvassdrag som enten god eller moderat basert på en grenseverdi på 775 µg/l (3). Dette betyr at leirvassdrag med svært høye nitrogenverdier bare har havnet i moderat, mens hvis de hadde blitt klassifisert etter metoden benyttet i 2017 ville havnet i dårlig eller svært dårlig. Utviklingen vist i figuren må derfor tolkes med forsiktighet. Figur 5-1. Endring av tilstand over tid basert på samlet tilstand for totalt fosfor og totalt nitrogen. Prinsippet om «verste styrer» er brukt for bestemmelse av samlet tilstand. Merk at søylene for er akkumulerte gjennomsnitt av neqr-verdier, mens 2017 baseres bare på 2017-tall. Biotilgjengelig fosfor Biotilgjengelighet av fosfor som tilføres vassdrag og respons i resipientene avhenger av en rekke ulike forhold, så som dominerende form av fosfor, partikkelkonsentrasjon i vannet, og komplekse fysiske og biogeokjemiske prosesser i nedbørfelt og resipient. Som biotilgjengelig fosfor regnes her kvalitetselementet fosfat analysert på henholdsvis filtrert og ufiltrert prøve (vannmiljø parameterkoder P-ORTO-F og P-ORTO). Det som kvantifiseres som P-ORTO-F regnes som tilnærmet fullstendig tilgjengelig for algevekst, mens P-ORTO også vil omfatte potensielt biotilgjengelig fosfor svakt bundet til partikler Side 78 av 88

79 Figur 5-2 viser gjennomsnittlig andel fosfat av total fosfor (P-ORTO-F/P-TOT og P-ORTO/P-TOT) for hver lokalitet basert på resultatene fra overvåkingen i Andel fosfat av total fosfor kan gi en indikasjon på avløpspåvirkning eller avrenning fra husdyrgjødsel i nedbørsfeltene, hvor den relative andelen fosfat øker med økt påvirkning. Men andelen fosfat av total fosfor er ikke nødvendigvis representativ for avløpspåvirkning alene. Dersom avrenningen er jordbrukspåvirket og særlig påvirket av avrenning fra leirområder kan bildet fort bli mer komplisert. Her vil andelen også kunne variere sterkt avhengig av forhold så som eksempelvis dominerende transportvei (overflate- eller grøfteavrenning) og partikkelkonsentrasjonen i vannet, se eks. (22). Slike forhold kan medføre at lokaliteter med eksempelvis høye verdier for E. coli som indikator på avløpspåvirkning ikke nødvendigvis har høy andel fosfat når det måles i vannlokaliteten. Noen av vannlokalitetene som antagelig har størst påvirkning fra avløp eller husdyrgjødsel basert på høye verdier E.coli og total nitrogen, er Haugli Jeksla (J14), Bølerbekken (BØL) og Frogner (L4). Disse lokalitetene har alle et middels eller relativt lavt forholdstall (figur 5-2). Også lokaliteter med lave verdier for totalt fosfor kan få en høy andel fosfat. Dette er tilfelle for Øvre Gjermåa (GJÅ) som i all hovedsak har avrenning fra skog, som har svært god tilstand for fosfor og nitrogen og har lave tall for E.coli. Påvirkningen fra avløps- eller husdyrgjødsel er antagelig minimal. Likevel er verdien for fosfat tett opp mot totalt fosfor slik at forholdstallet blir høyt. Noe av de samme forholdene gjør seg gjeldende for Kringlerdalen (L9). Bruk av forholdet mellom fosfat og totalt fosfor som en indikasjon på avløpseller husdyrpåvirkning er dermed lite egnet for vannlokaliteter i Leiras nedbørsfelt. For Nitelvas vannlokaliteter er det mindre variasjon i forholdstallet, men også her ser vi at VL Kongsvann (N1) som ligger i skog øverst i vassdraget har nest høyest forholdstall. Dermed virker bruk av fosfat/fosfor-forholdet som indikasjon på avløpspåvirkning også å være mindre egnet for Nitelva Side 79 av 88

80 Figur 5-2. Gjennomsnittlig andel fosfat (P-ORTO-F og P-ORTO) av total fosfor (P-TOT) for hver vannlokalitet basert på resultater for Leirpåvirkede vassdrag vurdering av metodikk og kriterier Klassegrensene for fosfor i leirpåvirkede vassdrag er som nevnt i metodekapittelet hentet fra veileder 02:2013 med et tillegg for leirdekningsgrader på 50 % basert på innspill i et faktaark fra Stiftelsen fondet jord- og myrundersøkelser (se kapittel 2.3.3). Grunnlaget for målene i veilederen er hentet fra NIVA-rapport (7) der det presenteres en regresjonsmodell for beregning av naturtilstand for total fosfor i leirvassdrag basert på empirisk sammenheng mellom naturlig bakgrunnsavrenning og dekningsgrad av leirsedimenter under marin grense: For vannlokaliteter med leirdekning på inntil 50 % har regresjonsmodellen liten interesse da klassegrensene satt i henviste metodekapittel er basert nettopp på denne modellen. For Side 80 av 88