Tiltaksrettet overvåkning og økologisk klassifisering 2018

Transkript

1 Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma Tiltaksrettet overvåkning og økologisk klassifisering 2018 Dato:

2 Side 2 av 83

3 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Helge B. Pedersen Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika, Leif Simonsen Leif Simonsen og Annelene Pengerud Annlaug Meland, Torbjørn Kornstad, Anette Fyhn, Lars Jørgen Rostad. Kjetil J. Haugen og Ina Catharina Storrønning (prøvetakere) J Til kunde anefyh, torkor, anmel, lesim B Til kunde for kommentar anefyh, torkor, anmel, lesim anmel, anpen anmel, anpen lesim lesim Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 3 av 83

4 Sammendrag Norconsult har i 2018 hatt i oppdrag å gjennomføre tiltaksrettet overvåkning i utvalgte vannlokaliteter i Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. Prøvetaking er gjennomført i 2018 fra mai til oktober på 18 lokaliteter i bekk/elv og en lokalitet i innsjø. Denne rapporten omhandler resultatene fra disse undersøkelsene. Det presiseres at dette er en rapport som i hovedsak presenterer resultater fra 2018 og gir en klassifisering av tilstand for dette året. Dette må sees som en delklassifisering basert på en kort periode. En helhetlig og samlet vurdering av bl.a. tilstand, vanntyper, leirproblematikk, påvirkninger, osv. vil komme i senere rapporteringer. Der vil et større og mer helhetlig datasett legges til grunn. For å kunne sammenlikne tilstand er samme vanntype som i NIVAs rapport fra overvåkningen i benyttet. Der det har vært tvil om vanntypen kan karakteriseres som vanntype R111 - leirvassdrag - er dette markert både i faktaarkene og i samletabellen under. Ny veileder for klassifisering av tilstand er benyttet i denne rapporten (veileder 02:2018). Basert på de fysisk-kjemiske parameterne er det indikasjoner på at tilstanden er lik eller noe dårligere i 2018, enn i periodene , og Den fysisk-kjemiske tilstandsklassen har blitt dårligere for tre vannlokaliteter. Mens for to av leirvassdragene er den blitt bedre. Tilstand for fysisk-kjemiske parametere (N og P) for hver enkelt vannlokalitet for , , 2017 og Akronym Vannlok ID Stasjonsnavn VT ** 2018 Hersj_i Hersjøen (over dypeste på innsjøen) L109? - Moderat Moderat Moderat Risa-Ha Risa ved Haga (Risa-Ha) R110 Moderat Moderat God God Risa-Gud Gudmunds-bekken (Risa 2) R110 Moderat God Svært god Svært god Elst-Bjø Bjørtomtbekken R109 Moderat Moderat Moderat Moderat Elst-Tra Transjø-bekken (Elstad 1) R109 Svært god - Svært god - Hæra-Øs Hæra ved Østli (HÆR 1) R111* <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat Hurd Hurdalselva, nederst R206 Svært god Svært god God Moderat Sen Bekk i Eidsvoll sentrum R111 <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat And Andelva ved Bårlidalen R111* <God/Moderat >God/Moderat >God/Moderat >God/Moderat Løykj Løykjebekken R111 <God/Moderat >God/Moderat <God/Moderat >God/Moderat Nessa Nessa nedstrøms Nesfossen (Ne1) R111 >God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat Hols-Ne Jøndalsåa ved utløp i Vorma (Hs 2) R206 Dårlig Moderat God Dårlig Hols-Fl Holsjø-vassdraget ved Fløyta R Svært god - Vo-N-Røkh Bekk ved Måevja (Røkholt) R111 <God/Moderat >God/Moderat <God/Moderat >God/Moderat Vo-N-Dokn Bekk ved Dokknes R111 <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat Vo-S-Brå Brådalsbekken R111* <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat Vo-S-Gul Ilebekken ved Gullhaug R111 <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat Vo-S-Fos Bekk ved Fosserud R111 <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat Sten-Ne Julsrudåa/ Stensbyelva ved Berger (Ste 2). R108 Moderat God Svært god God * Data for STS og S-GR i 2018 indikerer at lokaliteten ikke er tilstrekkelig leirpåvirket til å karakteriseres som vanntype R111. ** Revidert tilstand for 2017 etter korrigering av data Side 4 av 83

5 Innhold 1 Innledning 7 2 Metode 10 Vannprøvetaking 10 Analyse 10 Fysisk-kjemiske parametere og klorofyll-a 10 Planteplanktonindeks 11 Vanntyper og klassifisering av tilstand 11 Vanntyper unntatt leirvassdrag 11 Leirvassdrag 11 E.coli 13 Biologiske kvalitetselementer 13 Helhetlig tilstandsvurdering 13 Korrigering av 2017 data 14 3 Resultater fra overvåkning i Oppsummering alle vannlokaliteter 15 VF Hersjøen ( L) 16 VL Hersjøen, over dypeste (HERSJ_i) 17 VF Risa med tilløpsbekker ( R) 20 VL Risa ved Haga (RISA-HA) 21 VL Gudmundsbekken (RISA-GUD) 23 VF Elstad bekkefelt ( R) 25 VL Bjørtomtbekken (ELST-BJØ) 26 VF Hæra ( R) 28 VL Hæra ved Østli (HÆRA-ØS) 29 VF Høverelva/Hurdalselva ( R) 31 VL Hurdalselva, nederst (HURD) 32 VF Sentrumsbekkene ( R) 34 VL Bekk i Eidsvoll sentrum (SEN) 35 VF Andelva med tilløpsbekker ( R) 37 VL Andelva ved Bårlidalen (AND) 38 VL Løykjebekken (LØYKJ) 40 VF Nessa med tilløpsbekker ( R) 42 VL Nessa nedstrøms Nesfossen (NESSA) 43 VF Holsjøvassdraget med tilløpsbekker ( R) 45 VL Jøndalsåa ved utløp i Vorma (HOLS-NE) 46 VF Tilløpsbekker Vorma nord for Sundet ( R) 48 VL Bekk ved Røkholt/Måevja (VO-N-RØKH) 49 VL Bekk ved Dokknes (VO-N-DOKN) 51 VF Tilløpsbekker Vorma sør Sundet ( R) 53 VL Brådalsbekken (VO-S-BRÅ) Side 5 av 83

6 VL Ilebekken ved Gullhaug (VO-S-GUL) 56 VL Bekk ved Fosserud (VO-S-FOS) 58 VF Stensbyåa ( R) 60 VL Julsrudåa/Stensbyelva ved Berger (STEN-NE) 61 4 Referanser 63 5 Vedlegg Side 6 av 83

7 1 Innledning Generelt Norconsult har i perioden hatt i oppdrag å gjennomføre tiltaksrettet overvåkning i utvalgte vannlokaliteter i Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma (Huvo). Resultatene fra prøvetakingen i 2015, 2016 og 2017 er presentert i egne rapporter [1] og [2]. Prøvetakingen i 2018 ble gjennomført fra mai til oktober på 19 lokaliteter i bekk/elv og en lokalitet i innsjø. Denne rapporten omhandler resultatene fra undersøkelsene i Det er ihht. avtale med oppdragsgiver ikke gått inn i mer detaljerte diskusjoner knyttet til tilstand mm. for hver vannlokalitet i rapporten for Det presiseres at dette er en rapport som i hovedsak presenterer resultater fra 2018 og gir en klassifisering av tilstand for dette året. Dette må sees som en delklassifisering basert på en kort periode. En helhetlig og samlet vurdering av økologisk tilstand basert på resultater fra både fysisk-kjemiske og biologiske kvalitetselementer over tid, vanntyper, leirproblematikk, påvirkninger osv. vil komme i rapporten fra Der vil et større og mer helhetlig datasett legges til grunn, og det vil utføres trendanalyser basert på overvåkningsdata. Hovedbegrunnelsen for å utføre trendanalysene først i 2019 er at datagrunnlaget blir større. Trendanalyser bør fortrinnsvis utføres der man har lengre, sammenhengende tidsserier (helst >10 år) hvor prøvetakingsmetodikk og -frekvens er mest mulig lik mellom år. Flere vannlokaliteter har i dag kortere dataserier enn dette. Begrepsbruk I denne rapporten er det i all hovedsak brukt de parameterkoder som benyttes ved import av resultatene til Vannmiljø. Parameterkoder og forklaring er gitt i tabell 1-1. Det er også lagt vekt på å omtale prøvetakingsstedene som vannlokaliteter i tråd med begrepsbruken i Vannmiljø. Tabell 1-1. Parameterkoder med forklaring slik de benyttes i rapporten. Parameterkode P-TOT P-ORTO-F P-ORTO N-TOT CA FARGE STS S-GR E-KOLI KLFA ASPT PIT AIP PTI Forklaring Total fosfor Løst reaktivt fosfor (LRP) (fosfat filtrert) Totalt reaktivt fosfor (TRP) (fosfat ufiltrert) Total nitrogen Kalsium Farge Suspendert stoff Gløderest av suspendert stoff E. coli Klorofyll-a Artssammensetning (indeks for bunndyr) Artssammensetning eutrofiering (indeks begroingsalger) Artssammensetning forsuring (indeks begroingsalger) Artssammensetning (indeks planteplankton) Vannlokalitetene som er prøvetatt er vist i figur 1-1. Tabell 1-2 viser nærmere detaljer om undersøkte vannlokaliteter Side 7 av 83

8 Figur 1-1. Undersøkte vannlokaliteter i 2018 (røde punkter) Side 8 av 83

9 Tabell 1-2. Vannlokaliteter hvor det er tatt fysisk-kjemiske vannprøver og biologiske prøver i Merk at noen vannlokaliteter ligger i samme vannforekomst. Akronym Hersj_i Risa-Ha Risa-Gud Elst-Bjø3 Elst-Tra Hæra-Øs Hurd Sen And Løykj. Nessa Hols-Ne Vo-N-Røkh Vo-N-Dokn Vo-S-Brå Vo-S-Gul Vo-S-Fos Sten-Ne Hols-Fl Navn vannlokalitet Hersjøen (over dypeste på innsjøen) Risa ved Haga (Risa-Ha) Gudmundsbekken (Risa 2) Bjørtomtbekken Transjø-bekken (Elstad 1) Hæra ved Østli (HÆR 1) Hurdalselva, nederst Bekk i Eidsvoll sentrum Andelva ved Bårlidalen Løykjebekken Nessa nedstrøms Nesfossen (Ne1) Jøndalsåa ved utløp i Vorma (Hs 2) Bekk ved Måevja (Røkholt) Bekk ved Dokknes Brådalsbekken Ilebekken ved Gullhaug Bekk ved Fosserud Julsrudåa/ Stensbyelva ved Berger (Ste 2). Holsjøvassdraget ved Fløyta Vannlokalitet Vannforekomst (VF) navn Hersjøen Risa med 002- tilløpsbekker Elstad bekkefelt Hæra Høverelva/ Hurdalselva Andelva med 002- tilløpsbekker Nessa med tilløpsbekker Holsjøvassdraget med tilløpsbekker Tilløpsbekker Vorma nord for Sundet Tilløpsbekker Vorma sør Sundet Stensbyåa Holsjøvassdraget med tilløpsbekker VF- nr L R R R R Sentrumsbekkene R R R Kommune UTM-33 nord UTM-33 øst Ullensaker Eidsvoll Eidsvoll/ Ullensaker Ullensaker Ullensaker Nannestad Hurdal Eidsvoll Eidsvoll Eidsvoll Eidsvoll R Eidsvoll R R R Eidsvoll Eidsvoll Eidsvoll/ Nes Nes Nes Eidsvoll R Eidsvoll Side 9 av 83

10 2 Metode Vannprøvetaking Vannprøvetaking er gjennomført etter NS-ISO :1987 for innsjøer (Hersjøen) og NS-ISO :2014 for bekker og elver. Vannprøvene for bekker og elver ble samlet inn med en vannhenter bestående av en plastbeholder med volum på en liter festet på enden av en teleskopisk stang. Vannhenteren er spesiallaget for formålet. Vannet ble deretter overført til plastflasker som var mottatt fra laboratoriet. Vann til analyse av E. coli ble overført til egne sterile flasker. Vannprøver fra Hersjøen i 2018 ble tatt fra båt over det dypeste punktet i innsjøen. Det ble benyttet en Ruttner-vannhenter, og det ble hentet opp vann fra 2 x siktedypet. Siktedypet ble målt med en Secchiskive. Vannet ble samlet i en beholder og fra denne ble det tatt ut en blandprøve. Vannet ble deretter overført til plastflasker som var mottatt fra laboratoriet. Vann til analyse av klorofyll-a ble overført til egne mørke flasker. Vann til analyse av planteplankton ble overført til 100 ml mørke glassflasker og tilsatt en dråpe Lugol. Flaskene ble fortløpende lagt i kjølebag med kjøleelementer (når det var varmt i været). Etter endt prøvetakingsdag ble vannprøvene for fysisk-kjemiske parametere og klorofyll-a levert til ALS Laboratory Group AS og satt direkte i kjøleskap. Innlevering skjedde i hovedsak etter arbeidstid samme dag som prøvene ble tatt. Vannprøvene med planteplankton ble sendt til analyse snarlig etter prøvetaking. Analyse Fysisk-kjemiske parametere og klorofyll-a Tabell 2-1 viser hvilke metoder ALS har benyttet for analyse av de ulike fysisk-kjemiske og biologiske parameterne. Laboratoriet er akkreditert for alle de aktuelle analysene, med unntak av analyse av totalt reaktivt fosfor (P-ORTO), da det ikke foreligger noen enhetlig, standardisert metode for analyse av denne parameteren. Tabell 2-1. Analysemetoder for fysisk-kjemiske og biologiske parametere benyttet av laboratoriet (ALS Laboratory Group AS). For parameterne er det benyttet sammen parameterkode som i Vannmiljø. Parameter Metode Måleusikkerhet P-TOT NS-EN ISO 6878 (2004), EPA /- 15%, (2-100 µg/l) +/- 10 %, (0,10-1,0 ) P-ORTO-F NS-EN ISO 6878 Prøven filtreres før analyse Ikke oppgitt P-ORTO Intern metode avledet fra NS-EN ISO 6878 Ikke oppgitt. Avhenger av partikkelinnholdet. N-TOT DS/EN ISO : % CA ISO 11885, EPA 200.7, EN 16192, EPA 6010 Ikke oppgitt FARGE NS-EN ISO 7887:2011 C 25% rent v., 15% urent v. STS DS-EN 872: % S-GR DS 207: % E-KOLI ISO : MPN / 100 ml Måleusikkerhet: 0,20 log10 KLFA DS-2201, mod. (NS 4767) +/- 10% Side 10 av 83

11 Planteplanktonindeks Analyser av planteplankton fra Hersjøen er utført av Trond Stabell i Faun Naturforvaltning AS. Beregning av PTI-indeks, cyanomax og biomasse er utført etter metode beskrevet i klassifiseringsveilederen 02:2018 [3] som er basert på Ptacnik et al. (2009) [4]. Verdiene for klorofyll-a er hentet fra analyser utført av ALS. Fire indekser skal brukes til klassifisering av planteplankton: klorofyll a, totalt biovolum av planteplankton, indeks for artssammensetning (PTI) og biomasse av cyanobakterier (blågrønnalger). En samlet indeksverdi for disse parameterne angir tilstand for planteplankton, med en egen beregningsmetode for å finne neqr, jf. Klassifiseringsveileder 02:2018 [3] Vanntyper og klassifisering av tilstand Det er ved tilstandsklassifisering tatt utgangspunkt i vanntypene som er angitt i NIVAs rapport fra overvåkningen i 2011, 2012 og 2014 [5], samt Norconsults rapport fra overvåking i 2015, 2016 [1] og 2017 [2]. Dette er gjort for å kunne sammenlikne resultatene som presenteres i denne rapporten med tilstanden fra 2011 til Alle vanntypebetegnelsene er imidlertid oppdatert i henhold til veileder 02:2018 [3]. Vanntyper unntatt leirvassdrag Ved klassifisering av tilstand for fysisk-kjemiske støtteparametere er veileder 02:2018 [3] benyttet. I henhold til den nye veilederen 02:2018 skal bare N-TOT tas med i klassifisering av samlet tilstand dersom vannforekomsten er nitrogenbegrenset. I veilederen står det følgende: «Nitrogenbegrensning kan forekomme dersom N-TOT/ P-TOT forholdet er lavere enn 20 (på vektbasis) (middelverdi for vekstsesongen) og summen av nitrat (NO3) og ammonium (NH4) er under deteksjonsgrensen (dvs. 10 µg/l) på minst ett tidspunkt gjennom vekstsesongen.» [3] For å kunne vurdere dette mangler vi her parameterne nitrat og ammonium. Det gjøres derfor ikke en vurdering av om forholdene ved en vannlokalitet er nitrogenbegrenset. Som tidligere år klassifiseres imidlertid N-TOT. Dette gir også mulighet til sammenlikning av tilstandsklasse for nitrogen over tid. Det er for fysisk-kjemiske støtteparametre (P-TOT og N-TOT) beregnet økologiske kvalitetskvotienter (ecological quality ratio, EQR). Disse varierer mellom 0 og 1, der 1 er best (referansetilstand). For å kunne sammenlikne ulike kvalitetselementer gjennomføres det en såkalt normalisering av EQRverdier (neqr) ifølge en egen formel for dette. Det henvises til veileder 02:2018 og spesielt kapittel 3.5 for nærmere detaljer. Grenseverdien mellom god og moderat tilstand ligger på neqr = 0,6. Beregninger av EQR og neqr er utført basert på gjeldende tilstandsklasser for total fosfor og total nitrogen som angitt i veileder 02:2018. Leirvassdrag Vanntype leirvassdrag Typifisering av leirvassdrag blir ikke behandlet inngående i denne rapporten. Den problemstillingen skal behandles mer grundig og helhetlig basert på et større datasett i senere rapporter. I faktaarkene for hver lokalitet er det imidlertid gjort en selvstendig vurdering av om en vannforekomst eller vannlokalitet er leirpåvirket basert på analyseresultater fra overvåkningen i 2017 og 2018 (og til dels ), samt data om leirdekningsgrad i nedbørfeltet til den enkelte vannlokalitet som oppgitt av Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. Ved vurdering av om vassdraget ned til en vannlokalitet er et leirvassdrag (vanntype R111) er leirdekningsgrad > 20 %, suspendert stoff (STS) > 10 og forholdet mellom gløderest og suspendert stoff (S-GR/STS) > 80 % lagt til grunn. Forholdet mellom S-GR og STS er først beregnet for hver enkelt prøve der disse parameterne er målt, og medianverdien av disse er deretter benyttet Side 11 av 83

12 som forholdstallet for S-GR/STS for vannlokaliteten. Der alle krav ikke er tilfredsstilt er forholdet S- GR/STS tillagt størst vekt i vurderingen. Et viktig forhold ved vurdering av leirdekningsgrad og leirpåvirkning er antagelig hvor leirarealene er plassert i nedbørsfeltet i forhold til vannlokaliteten det måles i. Videre vil antagelig også type leire (bløt og letterodert eller hard og mindre eroderbar) være av betydning. Også utforming av bekkekantene kan ha stor betydning da noen er sterkt utsatt for ras og erosjon, mens andre i mindre grad er utsatt for dette. Denne kompleksiteten taler muligens for at man i mindre grad bør støtte seg på leirdekningsgrad og i større grad benytte innholdet av suspendert stoff og forholdet mellom gløderest og suspendert stoff som hovedretningslinje for valg av vanntype. Fosfor - miljømål Fastsetting av miljømål for fosfor i leirvassdrag er utfordrende og det foreligger ikke interkalibrerte klassegrenser for dette. Det henvises til NIVA-rapport [6] for nærmere diskusjon om temaet. Det er her valgt å benytte forslaget til miljømål satt i veileder 02:2018. Videre er konsentrasjonen av løst fosfat (P-ORTO-F) benyttet som støtteparameter i klassifiseringen der det har vært tvil. Se beskrivelsen i veileder 02:2018 og et utdrag av dette gitt under. «For alle leirvassdrag, og spesielt de med høy erosjon, anbefales å benytte løst ortofosfat (PO4 -P i filtrert vannprøve) til klassifiseringen, i tillegg til P-TOT-konsentrasjonen. Data fra upåvirkede leirvassdrag tilsier at gjennomsnittlig naturlig PO4 -P -konsentrasjon ligger innenfor intervallet 2-6 µg/l. Miljømålet (god/moderat-grensen) for PO4 -P settes til 10 µg/l. Klassifiseringen av PO4 -P må baseres på minimum 8 prøver i året (tatt ved normale vannføringer). Høyere konsentrasjoner tyder på antropogene tilførsler knyttet til spredt avløp, lekkasjer/overløp fra kommunalt avløpsnett, husdyrgjødsel eller andre punktkilder.» Miljømålene er gitt i tabell 2-2. I tabellene for hver vannlokalitet med vanntype R111 er tilstanden for total fosfor vist med grønn skravur over grå bunnfarge dersom tilstanden er bedre enn god/moderatgrensen. Dersom tilstanden er dårligere en god/moderat-grensen er den vist med gul skravur over grå bunnfarge. Dette er gjort for å synliggjøre usikkerhet knyttet til fastsetting av vanntype R111 og tilhørende klassegrenser for fosfor. Dersom vanntypen senere skulle settes som en annen vanntype enn leirvassdrag kan klassifisering og dermed tilstandsklassen endres. Tabell 2-2. Klassegrenser for klassifisering av total fosfor i leirvassdrag fra veileder 02:2018. Tabell hentet fra angitt veileder Side 12 av 83

13 Nitrogen miljømål For beregninger av EQR og neqr og klassifisering av tilstand for total nitrogen (N-TOT) i leirvassdrag er det tatt utgangspunkt i klassegrenser som angitt i veileder 02:2018 (elvetype R111). I de nye referanseverdiene er ikke vanntype R111 tatt med, men den skal ifølge veileder 02:2018 følge klassegrensene til kalkrike vassdrag. Det vil si at det brukes klassegrensene til vanntype R108 og R110. E.coli E. coli er klassifisert i henhold til klassegrenser for termotolerante koliforme bakterier (TKB) som angitt i tabell 2-3 hentet fra SFTs veileder 97:04 [7]. Det tas utgangspunkt i 90 persentil, ikke gjennomsnitt. Man kan også klassifisere etter forslag i NIVA rapport [6] der EUs badevannsdirektiv er lagt til grunn, men dette kan oppleves som svært romslige klassegrenser og selv klart bakteriepåvirkede lokaliteter kan havne i god tilstand. Blandede erfaringer med tidligere bruk av disse grenseverdiene har gjort at SFT 97:04 er benyttet i denne rapporten. Veilederen angir klassegrenser for TKB, hvor TKB også omfatter andre termotolerante koliforme bakterier enn kun E. coli, men E. coli vil i de fleste tilfeller utgjøre klart størst andel av total TKB. Flere publikasjoner dokumenterer god korrelasjon mellom påvisning av TKB og E. coli i parallelle vannprøver [8, 9]. E.coli inngår ikke som en klassifiseringsparameter i Vannforskriften, men ligger inne som en av seks bakterieparametere under miljøtilstand i Vann-nett saksbehandler. Det fremgår ikke i veiledere eller beskrivelser av prosesser i Vann-nett hvilke klassegrenser som legges til grunn for denne klassifiseringen. Tabell 2-3. Klassegrenser som er benyttet som grunnlag for klassifisering av tilstand basert på E. coli. Tabellen er hentet fra SFT veileder «Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann» [7]. Planteplankton Biologiske kvalitetselementer I 2018 ble det analysert for klorofyll-a og for alle parameterne som inngår i planteplanktonindeks i Hersjøen. Ved beregning av EQR for planteplankton er det tatt utgangspunkt i klassegrenser som angitt i veileder 02:2018 (innsjøtype R110; NGIG L-N1). Helhetlig tilstandsvurdering Overvåkingen i 2018 omfattet både fysisk-kjemiske støtteparametere, planteplankton (Hersjøen), samt E.coli for alle prøvetakingslokaliteter (elver/bekker og Hersjøen). For både Hersjøen og de 18 elvelokalitetene er det ikke satt samlet økologisk tilstand siden det ikke er tatt biologiske parametere i E.coli er gitt en tilstandsklasse, men inngår ikke ved fastsettelse av samlet tilstand, da bakteriologi ikke er en del av klassifiseringsgrunnlaget for samlet tilstand i henhold til vannforskriften Side 13 av 83

14 Fysisk-kjemisk tilstand for alle vannlokaliteter er gjennomgående satt lik den dårligste av tilstandsklassene til P-TOT og N-TOT (prinsippet om «verste styrer»). Dette er gjort da flere av vannforekomstene er eutrofipåvirket og høye konsentrasjoner av nitrogen ved flere lokaliteter indikerer en negativ påvirkning på vannforekomstene. Tilstand for total nitrogen er også med i de tidligere klassifiseringene som er utført av NIVA. Det er ikke satt samlet økologisk tilstand i noen vannlokaliteter for 2018, siden det ikke ble tatt biologiske parametere dette året. Det eneste unntaket er Hersjøen hvor det ble analysert for planteplankton. Samlet fysisk-kjemisk tilstand for vannforekomster der resultater for flere vannlokaliteter inngår i datagrunnlaget er satt basert på «verste styrer-prinsippet». Det vil si at vannforekomsten er gitt en tilstand tilsvarende den vannlokaliteten med dårligste tilstand. Verdiene som er lagt til grunn for klassifiseringen er gjennomsnittet av alle enkeltkonsentrasjoner uten identifiserte ekstremverdier. Med ekstremverdier forstås her enkeltkonsentrasjoner som er mer enn tre ganger høyere, eller enkeltkonsentrasjoner som multiplisert med tre er lavere enn gjennomsnittet av alle verdier. For E.coli er det ikke brukt gjennomsnitt, men 90 persentil. For øvrig vises det til vedleggene der alle enkeltverdier for alle kvalitetselementer er oppgitt. Korrigering av 2017 data Den 19. april 2018 kom det frem at laboratoriet ALS hadde hatt et alvorlig avvik i sine rutiner når det gjaldt N-TOT prøvene for september Dette medførte at det ble sendt ut prøveresultater med for høye verdier på 11 prøvestasjoner. Når korrigerte verdier legges til grunn vil seks vannlokaliteter få endret tilstand for N-TOT og en vannlokalitet vil også få endret fysisk-kjemisk tilstand. Endringen skyldes at gjennomsnittsverdiene for N-TOT i 2017 går ned og dermed faller inn i ny tilstandsklasse. Tabell 2-4 viser de ulike stasjonene som blir berørt, og gjennomsnittsverdier for N-TOT før og etter korrigering. Tabellen viser også endringen i den fysisk-kjemiske tilstanden for vannlokaliteten før og etter korrigering. Klassifiseringen er gjort ifølge veileder 2013, revidert 2015 som ble brukt i rapporten. Hadde veileder 02:2018 blitt brukt ville det resultatet sett litt annerledes ut grunnet nye grenseverdier. Tabell 2-4. Korrigerte gjennomsnittsverdier for N-TOT i 2017 og fysisk-kjemisk tilstand for de stasjonene der det er endinger i tilstandsklasse eller store endringer i gjennomsnittsverdier. Vannlokalitet Akronym N-TOT 2017 rapportert (µg N/l) N-TOT 2017 korrigert (µg N/l) Tilstand 2017 P og N "verste-styrer" rapportert Tilstand 2017 P og N "verste-styrer" etter korrigering Løykj Moderat God Nessa Moderat Moderat Hols-Ne Moderat God Vo-N-Røkh Dårlig Moderat Vo-N-Dokn Svært dårlig Dårlig Vo-S-Brå Moderat Moderat Vo-S-Gul Dårlig Moderat Vo-S-Fos Svært dårlig Svært dårlig Sten-Ne God Svært god Elst-Tra Svært god Svært god Hols-Fl God Svært god Side 14 av 83

15 3 Resultater fra overvåkning i 2018 Oppsummering alle vannlokaliteter Tabell 3-1 gir en oversikt over klassifiseringsresultatet for 2018 for hver vannlokalitet sammenliknet med tilstand for henholdsvis , og Legg merke til at det er klassifiseringen basert på fysisk-kjemiske parametere (nitrogen og fosfor) som er sammenliknet for de fire periodene. I klassifiseringen er det lagt til grunn samme vanntype som i NIVAs rapport for slik at resultatene er mest mulig sammenliknbare. Som det fremgår av tabellen er noen av leirvassdragene (vanntype R111) merket med *. Her er kriteriene for klassifisering av vannlokaliteten som leirpåvirket ikke tilstrekkelig oppfylt når vi legger tallene fra perioden til grunn. Det presiseres imidlertid at utfordringene knyttet til typifisering og klassifisering av leirvassdrag vil behandles mer dyptgående i senere rapporter. Sommeren 2018 var spesielt tørr med en lang varmeperiode. Dette har ført til lav vannstand og kan igjen gi utslag på analyseresultatene. Elver kan bl.a. få sterkt redusert fortynningseffekt og dermed komme ut med høyere verdier for f.eks. nitrogen eller fosfor resultater enn normalt. Dette gjelder spesielt dersom vannlokaliteten er påvirket av avløp eller husdyr. Tabell 3-1. Tilstand for fysisk-kjemiske parametere for hver enkelt vannlokalitet for , 2017 og 2018 (denne rapport). Akronym Vannlok ID Stasjonsnavn Hersjøen (over dypeste på innsjøen) VT P 2017 ** 2018 Hersj_i L109? - Moderat Moderat Moderat Risa-Ha Risa ved Haga (Risa-Ha) R110 Moderat Moderat God God Risa-Gud Gudmunds-bekken R110 Moderat God Svært god (Risa 2) Svært god Elst-Bjø Bjørtomtbekken R109 Moderat Moderat Moderat Moderat Elst-Tra Transjø-bekken (Elstad R109 Svært god - Svært god 1) - Hæra-Øs Hæra ved Østli (HÆR 1) R111* <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat Hurd Hurdalselva, nederst R206 Svært god Svært god God Moderat Sen Bekk i Eidsvoll sentrum R111 <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat And Andelva ved Bårlidalen R111* <God/Moderat >God/Moderat >God/Moderat >God/Moderat Løykj Løykjebekken R111 <God/Moderat >God/Moderat <God/Moderat >God/Moderat Nessa Nessa nedstrøms R111 >God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat Nesfossen (Ne1) <God/Moderat Hols-Ne Jøndalsåa ved utløp i R206 Dårlig Moderat God Vorma (Hs 2) Dårlig Hols-Fl Holsjø-vassdraget ved R Svært god Fløyta - Vo-N-Røkh Bekk ved Måevja R111 <God/Moderat >God/Moderat <God/Moderat (Røkholt) >God/Moderat Vo-N-Dokn Bekk ved Dokknes R111 <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat Vo-S-Brå Brådalsbekken R111* <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat Vo-S-Gul Ilebekken ved Gullhaug R111 <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat Vo-S-Fos Bekk ved Fosserud R111 <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat Julsrudåa/ Stensbyelva Sten-Ne R108 Moderat God Svært god ved Berger (Ste 2). * Data for STS og S-GR i 2018 indikerer at lokaliteten ikke er tilstrekkelig leirpåvirket til å karakteriseres som vanntype R111. ** Revidert tilstand for 2017 etter korrigering av data God Side 15 av 83

16 VF Hersjøen ( L) Fra 2016 til 2018 ble vannprøvene tatt som blandprøver fra to ganger siktedypet fra båt over det dypeste av innsjøen, dvs. vannlokalitet (figur 3-1). Vannlokalitetens plassering er vist under. Hersjøen ble i 2015 overvåket fra vannlokalitet Her ble vannprøver tatt med en vannhentestang etter å ha vadet noe ut i innsjøen. Tabell 3-2 viser tilstanden for hver vannlokalitet og samlet for vannforekomsten basert på dataene fra Tabell 3-2. Samlet tilstand for vannforekomst Hersjøen ( L) for Vannforekomst Vannlokalitet Økologisk tilstand Hersjøen (HERSJ_u) Dårlig Hersjøen ( L) Hersjøen (HERSJ_i) Moderat Moderat Dårlig Samlet økologisk Dårlig Moderat Moderat Dårlig tilstand Figur 3-1. Vannprøvetaking i Hersjøen. Foto: Helge B. Pedersen. Figur 3-2. Algeoppblomstringen i Hersjøen Foto: Bjørn Hagan Side 16 av 83

17 Navn VL Hersjøen, over dypeste (HERSJ_i) Foto: Helge B. Pedersen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitetsnavn (akronym) og kode: Vannforekomst_ID: Fakta om nedbørsfelt Hersjøen (HERSJ) Beliggenhet: Ullensaker L Vannforekomst navn: Hersjøen Vanntype: L109 innsjø, kalkrik, klar i lavland Vanntypeparameter: Analysert en gang i året i 2016, 2017 og 2018 CA () 44 (2016), 43 (2017), 41 (2018) FARGE (mg Pt/l) 4 (2016), 5 (2017), 3 (2018) Kommentarer Figur 3-3 viser gjennomsnittsverdiene for P- TOT fra 2016 til Gjennomsnittsverdiene for alle år er dårligere enn tilstand god. Figur 3-3. Plott årlig gjennomsnitt (ev. korrigert snitt) P- TOT. Grensen mellom god/moderat tilstand er vist med grønn linje Side 17 av 83

18 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabellen under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir henholdsvis moderat og svært god tilstand. E. coli er vurdert til god tilstand. Siktedypet var som følger: mai: 3 m, juni: 2,3 m, juli: 1,1 m, august: 1,3 m, sept.: 2,5 m, oktober: 2 m. Tabell 3-3. Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT KLFA ant/100ml µg N/l Gj.snitt/ 90 pers. (E.KOLI) * Standardavvik Median 1, Min < ,2 Maks n EQR - 0, ,32 - neqr - 0, ,54 - *Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Biologi Resultater for biologiske kvalitetselementer viser dårlig tilstand for planteplankton for Grunnen til den dårlige tilstanden for planteplankton skyldes en stor oppblomstring av cyanobakterien Anabena cf. Crassa. Oppblomstringen startet i juni der både cyanobakterien Anabena sp og Aphanothece sp var tilstede i stort antall. I juli hadde Anabena tatt totalt over med en biomasse på 7308 mg/m³. I starten av september var biomassen 1818 mg/m³, mens på slutten av september falt den til 299 mg/m³. I tillegg til Cyanobakterier var det også en god del svelgflagelater og gullalger i samme periode. Det ble ikke påvist levergiften microsystin i vannet ved oppblomstringen i august. Dvs. målingene viste mindre enn 2,0 mikrogram/liter av microcystine-lw totale, da målingen ble tatt Det grønne overflatebelegget hadde da forsvunnet/blandet seg i innsjøen, slik at noe maksverdi i overflatebelegget ikke kunne måles. Grunnen til oppblomstringen er antagelig høye temperaturer og lite nedbør over en lang periode, kombinert med tilstrekkelig mengde tilgjengelig næringsstoffer i vannet. Tabell 3-4. Planteplankton for Hersjøen Klorofyll a Biomasse PTI Cyanomax Planteplankton EQR 0,20 0,50 0,70 0,27 - neqr 0,44 0,28 0,33 0,00 0,23 Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som moderat der verdiene for total fosfor er styrende. Kvalitetselementet planteplankton gir etter en helhetlig vurdering dårlig tilstand. Den dårlige tilstanden på planteplankton skyldes algeoppblomstring grunnet høye temperaturer og lite nedbør. Samlet gir dette dårlig tilstand for vannlokaliteten Side 18 av 83

19 Tabell 3-5. r for utvalgte parametere og samlet tilstand for , 2016, 2017 og Parameter * Fysisk-kjemisk tilstand - Moderat Moderat Moderat Planteplankton - Moderat God** Dårlig Samlet tilstand - Moderat Moderat Dårlig * Denne lokaliteten inngikk ikke i overvåkningen før 2016 og tidligere tilstand er derfor ikke satt. **Tilstand trolig for høy/god i forhold til faglig vurdering gjort av fagressurs på planteplankton Side 19 av 83

20 VF Risa med tilløpsbekker ( R) Risa med tilløpsbekker ble i 2018 som i og 2017 overvåket ved to vannlokaliteter i hovedvassdraget, og Vannlokalitetenes plassering er vist i Figur 3-4. Tabell 3-6 viser tilstanden for hver vannlokalitet og samlet for vannforekomsten basert på dataene fra Tabell 3-6. Samlet fysisk-kjemisk og økologisk tilstand for vannforekomst Risa med tilløpsbekker ( R) for Vannforekomst Vannlokalitet Økologisk tilstand Risa med tilløpsbekker ( R) Risa ved Haga (RISA-Ha) Gudmundsbekke n (RISA GUD) Samlet økologisk tilstand for vannforekomsten Fysisk-kjemisk tilstand Fysisk-kjemisk tilstand 2017 Økologisk tilstand 2017 Fysisk-kjemisk tilstand 2018 Moderat Moderat God Moderat God Moderat God Svært god God Svært god Moderat Moderat Figur 3-4. Mørk blå strek viser hele vannforekomsten slik den fremkommer i Vann-nett per februar De to vannlokalitetene i vannforekomsten er vist med røde prikker sammen med andre nærliggende lokaliteter Side 20 av 83

21 Navn VL Risa ved Haga (RISA-HA) Foto: Helge B. Pedersen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Vannforekomst_ID: Vannforekomst navn: Vanntype: Risa ved Haga (RISA-Ha) R Risa med tilløpsbekker R110 elv, kalkrik, humøs i lavland Vanntypeparameter: Analysert en gang i året i 2016, 2017 og 2018 CA () 42 (2016), 40 (2017), 40(2018) FARGE (mg Pt/l) 5 (2016), 7 (2017), 6 (2018) Fakta om nedbørsfelt Beliggenhet Eidsvoll Kommentarer Figur 3-5 viser gjennomsnittsverdiene for P- TOT fra 2014 til I 2017 og 2018 ligger gjennomsnittet innenfor god tilstand. Figur 3-5. Plott årlig gjennomsnitt (ev. korrigert snitt) P-TOT. Grensen mellom god/moderat tilstand er vist med grønn linje Side 21 av 83

22 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir henholdsvis god og svært god tilstand. E. coli er vurdert til moderat tilstand. Tabell 3-7. Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant/100ml µg N/l Gj.snitt/ 90 pers. (E.KOLI) Standardavvik Median ,5 - Min Maks n EQR - 1, ,46 - neqr - > ,69 - Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som god der verdiene for total fosfor er styrende. Tabell 3-8. r for utvalgte parametere og samlet tilstand for Parameter Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat God God Begroingsalger Moderat - Moderat - Bunndyr God - God - Samlet tilstand Moderat - Moderat Side 22 av 83

23 Navn VL Gudmundsbekken (RISA-GUD) Foto: Helge B. Pedersen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Vannforekomst_ID: Vannforekomst navn: Vanntype: Gudmundsbekken (RISA GUD) R Risa med tilløpsbekker R110 elv, kalkrik, humøs i lavland Vanntypeparameter: Analysert en gang i året i 2016, 2017 og 2018 CA () 42 (2016), 20 (2017), 31 (2018) FARGE (mg Pt/l) 5 (2016), 36 (2017), 12 (2018) Fakta om nedbørsfelt Beliggenhet Ullensaker Kommentarer Figur 3-6 viser gjennomsnittsverdiene for P- TOT fra 2012 til I 2017 og 2018 ligger gjennomsnittet godt innenfor god tilstand Figur 3-6. Plott årlig gjennomsnitt (ev. korrigert snitt) P-TOT. Grensen mellom god/moderat tilstand er vist med grønn linje Side 23 av 83

24 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir svært god tilstand. E. coli gir god tilstand. Tabell 3-9. Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant/100ml µg N/l Gj.snitt/ 90 pers. (E.KOLI) * Standardavvik Median ,5 - Min 27 < Maks n EQR - 0, neqr - 0, >1 - *Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som svært god. Tabell r for utvalgte parametere og samlet tilstand for Parameter Fysisk-kjemisk tilstand Moderat God Svært god Svært god Begroingsalger Moderat - God - Bunndyr God - Svært god - Samlet tilstand Moderat - God Side 24 av 83

25 VF Elstad bekkefelt ( R) Elstad bekkefelt består av vannlokaliteter (Bjørtomtbekken) og (Transjøbekken), de to største bekkene i bekkefeltet. Vannlokalitetenes plassering er vist i Figur 3-7. I 2018 ble det bare tatt prøver fra vannlokaliteten (Bjørtomtbekken). Tabell 3-11 viser tilstanden for vannlokalitetene og samlet for vannforekomsten basert på dataene fra Tabell Samlet fysisk-kjemisk og økologisk tilstand for vannforekomst Elstad bekkefelt ( R) for Vannforekomst Vannlokalitet Økologisk tilstand Fysisk-kjemisk tilstand Fysiskkjemisk tilstand 2017 Økologisk tilstand 2017 Fysiskkjemisk tilstand 2018 Elstad bekkefelt ( R) Samlet økologisk tilstand for vannforekomsten Bjørtomtbekken (ELST- BJØ) Transjøbekken (ELST- TRA) Moderat Moderat Moderat Moderat Moderat Moderat - Svært god Moderat - Moderat Moderat Figur 3-7. Mørk blå strek viser hele vannforekomsten slik den fremkommer i Vann-nett per februar Den overvåkede vannlokaliteten i vannforekomsten er vist med rød prikk sammen med andre nærliggende lokaliteter Side 25 av 83

26 Navn VL Bjørtomtbekken (ELST-BJØ) Foto: Helge B. Pedersen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Vannforekomst_ID: Vannforekomst navn: Vanntype: Bjørtomtbekken (ELST-BJØ) R Elstad bekkefelt R109 elv, kalkrik, klar i lavland Vanntypeparameter: Analysert en gang i året i 2016, 2017 og 2018 CA () 51 (2016), 46 (2017) 48 (2018) FARGE (mg Pt/l) 5 (2016), 5 (2017), 7 (2018) Fakta om nedbørsfelt Beliggenhet Ullensaker Kommentarer Figur 3-8 viser gjennomsnittsverdiene for P-TOT fra 2014 til Gjennomsnitteverdiene viser dårligere enn god tilstand. Men i 2017 og 2018 ligger de helt på grensen mellom god/moderat tilstand. Figur 3-8. Plott årlig gjennomsnitt (ev. korrigert snitt) P-TOT. Grensen mellom god/moderat tilstand er vist med grønn linje Side 26 av 83

27 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir henholdsvis moderat og svært god tilstand. E. coli gir moderat tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant/100ml µg N/l Gj.snitt/ 90 pers. (E.KOLI) Standardavvik Median 41, ,5 - Min Maks n EQR - 0, ,35 - neqr - 0, ,58 - Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som moderat der verdiene for total fosfor er styrende. Som i 2017 ligger verdien like under grensen til god tilstand. Tabell r for utvalgte parametere og samlet tilstand for , , 2017 og Parameter Fysisk-kjemisk tilstand Moderat Moderat Moderat Moderat Begroingsalger Moderat - Svært god - Bunndyr Moderat - God - Samlet tilstand Moderat - Moderat Side 27 av 83

28 VF Hæra ( R) Hæra ble i 2018 overvåket ved en vannlokalitet i den største bekken i bekkefeltet Vannlokalitetens plassering er vist i figur 3-9. Tabell 3-14 viser tilstanden for vannlokaliteten og samlet for vannforekomsten basert på dataene fra Tabell Samlet fysisk-kjemisk og økologisk tilstand for vannforekomst Hæra ( R) for , ,2017 og Vannforekomst Vannlokalitet Økologisk tilstand Hæra ( R) Hæra ved Østli (HÆRA-ØS) Samlet økologisk tilstand for vannforekomsten Fysisk-kjemisk tilstand Fysisk-kjemisk tilstand 2017 Økologisk tilstand 2017 Fysisk-kjemisk tilstand 2018 Svært dårlig <God/Moderat <God/Moderat Moderat <God/Moderat Svært dårlig - - Moderat - Figur 3-9. Mørk blå strek viser hele vannforekomsten slik den fremkommer i Vann-nett per februar Den overvåkede vannlokaliteten i vannforekomsten er vist med rød prikk Side 28 av 83

29 Navn VL Hæra ved Østli (HÆRA-ØS) Foto: Helge B. Pedersen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Vannforekomst_ID: Vannforekomst navn: Hæra ved Østli (HÆRA-ØS) R Hæra Fakta om nedbørsfelt Beliggenhet Vanntype: R111 leirvassdrag Leirdekningsgrad: 39 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i året i 2016, 2017 og 2018 Nannestad, Eidsvoll STS (median) 2 (2015/2016), 1 (2017), 1,3 (2018) CA () 24 (2016), 20 (2017), 25 (2018) S-GR/STS (%) 71 (2015/2016), 56 (2017), 62 (2018) FARGE (mg Pt/l) 37 (2016), 50 (2017), 48 (2018) Leirpåvirket * Nei * Hvis STS > 10 og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2015/2016, 2017 og Kommentarer Figur 3-10 viser gjennomsnittsverdiene for P-TOT fra 2012 til 2018, utenom Gjennomsnittet er innenfor tilstand god for alle årene. Dette er med utgangspunkt i at vannlokaliteten er leirpåvirket med en leirdekningsgrad på 30 %. Bortsett fra leirdekningsgrad tilfredsstilles ikke kravet til STS og S-GR/STS med tanke på leirvassdrag. Inntil videre opprettholdes vanntype R111 for å kunne sammenlikne resultater fra tidliger år (se også metodekapittelet), men vanntype bør antagelig justeres til R110 når vanntyper skal vurderes på nytt. Figur Plott årlig gjennomsnitt (ev. korrigert snitt) P-TOT. Grensen mellom god/moderat tilstand er vist med grønn stiplet linje for R111 og gul stiplet linje for R Side 29 av 83

30 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir henholdsvis under god/moderat og dårlig tilstand. E. coli gir svært dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant/100ml µg N/l Gj.snitt/ 90 pers. (E.KOLI) ** 2,2* Standardavvik ,2 Median ,3 Min <0.2 Maks ,4 n EQR - 0, neqr - 0, *Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. ** Tilstand for P-TOT er angitt med grønn skravur (mulig god dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er under grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Bedre avklaring rundt leirvassdrag og vanntype vil gjøres i senere rapporter. Dersom vanntypen endres kan dette føre til at tilstanden for total fosfor også endres. Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som <God/moderat der verdiene for total nitrogen er styrende. Dette er en tilstandsklasse ned fra Tabell r for utvalgte parametere og samlet tilstand for , , 2017 og Parameter Fysisk-kjemisk tilstand <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat Begroingsalger Moderat - Moderat - Bunndyr Svært dårlig Samlet tilstand Svært dårlig - Moderat Side 30 av 83

31 VF Høverelva/Hurdalselva ( R) Høverelva/Hurdalselva ble i 2018 overvåket i en vannlokalitet nederst i hovedvassdraget Vannlokalitetens plassering er vist i figur Tabell 3-17 viser tilstanden for vannlokaliteten og samlet for vannforekomsten basert på dataene fra Tabell Samlet fysisk-kjemisk og økologisk tilstand for vannforekomst Høverelva/Hurdalselva ( R) for Vannforekomst Vannlokalitet Økologisk tilstand Høverelva/Hurdalselva ( R) Hæra ved Østli Hurdalselva (HURD) Fysiskkjemisk tilstand Fysiskkjemisk tilstand 2017 Økologisk tilstand 2017 Fysiskkjemisk tilstand 2018 God Svært god God God Moderat Samlet økologisk tilstand for vannforekomsten God God Figur Mørk blå strek viser hele vannforekomsten slik den fremkommer i Vann-nett per februar Den overvåkede vannlokaliteten i vannforekomsten er vist med rød prikk Side 31 av 83

32 Navn VL Hurdalselva, nederst (HURD) Foto: Helge B. Pedersen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Vannforekomst_ID: Vannforekomst navn: Vanntype: Fakta om nedbørsfelt Hurdalselva (HURD) Beliggenhet Hurdal, Østre Toten R Høverelva/Hurdalselva R206 elv, kalkfattig, humøs i skog Vanntypeparameter: Analysert en gang i året i 2016, 2017 og 2018 CA () 3 (2016), 3 (2017),4 (2018) FARGE (mg Pt/l) 41 (2016), 24 (2017), 14 (2018) Kommentarer Figur 3-12 viser gjennomsnittsverdiene for P-TOT fra 2012 til 2018, utenom Gjennomsnittsverdiene for alle årene er innenfor tilstand god. Figur Plott årlig gjennomsnitt (ev. korrigert snitt) P-TOT. Grensen mellom god/moderat tilstand er vist med grønn linje Side 32 av 83

33 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir svært god og moderat tilstand. E. coli gir moderat tilstand. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant/100ml µg N/l Gj.snitt/ 90 pers. (E.KOLI) * - Standardavvik Median 67, Min <2 - <2 - Maks n EQR - 0, ,33 - neqr - 0, >1 - *Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som moderat. Dette er en nedgang i tilstandsklasse for fysisk-kjemiske parametere i forhold til Tabell r for utvalgte parametere og samlet tilstand for , , 2017 og Parameter Fysisk-kjemisk tilstand Svært god Svært god God Moderat Begroingsalger God - Svært god - Bunndyr God - God - Samlet tilstand God - God Side 33 av 83

34 VF Sentrumsbekkene ( R) Sentrumsbekkene ble i 2018 overvåket med en vannlokalitet i bekken som renner gjennom Eidsvoll sentrum. Vannlokalitetens plassering er vist i figur Tabell 3-20 viser tilstanden for hver vannlokalitet og samlet for vannforekomsten basert på dataene fra Tabell Samlet fysisk-kjemisk og økologisk tilstand for vannforekomst Sentrumsbekkene ( R) for , , 2017 og Vannforekomst Vannlokalitet Økologisk tilstand Sentrumsbekken e ( R) Sentrumsbekk en (SEN) Samlet økologisk tilstand for vannforekomsten Fysisk-kjemisk tilstand Fysisk-kjemisk tilstand 2017 Økologisk tilstand 2017 Fysisk-kjemisk tilstand 2018 <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat Dårlig <God/Moderat Svært dårlig Dårlig Figur Mørk blå strek viser hele vannforekomsten slik den fremkommer i Vann-nett per februar Den overvåkede vannlokaliteten i vannforekomsten er vist med rød prikk Side 34 av 83

35 Navn VL Bekk i Eidsvoll sentrum (SEN) Foto: Helge B. Pedersen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Vannforekomst_ID: Vannforekomst navn: Sentrumsbekken (SEN) R Sentrumsbekkene Fakta om nedbørsfelt Beliggenhet Eidsvoll Vanntype: R111 leirvassdrag Leirdekningsgrad: 47 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i året i 2016, 2017 og 2018 STS (median) 9 (2015/2016), 8 (2017), 1,7 (2018) CA () 35 (2016), 36 (2017), 40 (2018) S-GR/STS (%) 87 (2015/2016), 81 (2017), 71 (2018) FARGE (mg Pt/l) 25 (2016), 44 (2017), 41 (2018) Leirpåvirket * Ja** * Hvis STS > 10 og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2015/2016, 2017 og ** Selv om STS ikke er over 10 er den svært nær og vannlokaliteten vurderes derfor til å være leirpåvirket. Kommentarer Figur 3-14 viser gjennomsnittsverdiene for P- TOT fra 2012 til 2018, utenom Siden 2016 har alle gjennomsnittsverdiene ikke ligget innenfor god tilstand. Dette er med utgangspunkt i at vannlokaliteten er leirpåvirket med en leirdekningsgrad på 40 %. Vanntypen kan også være R110, men dette vil avklares i senere rapporter. Figur Plott årlig gjennomsnitt (ev. korrigert snitt) P-TOT. Grensen mellom god/moderat tilstand er vist med grønn stiplet linje for R111 og gul stiplet linje for R Side 35 av 83

36 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir henholdsvis under god/moderat og dårlig tilstand. E. coli gir svært dårlig tilstand. Sommeren 2018 ble det gjennomført vesentlige gravearbeider og hydrotekniske tiltak i landbruket, noe som antas å påvirke vannkjemiske resultatene for vannlokaliteten. Tabell Analyseresultater for 2017 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO- F P-TOT STS ant/100ml µg N/l Gj.snitt/ 90 pers. (E.KOLI) */** 2,2* Standardavvik ,2 Median ,5 56 1,7 Min ,6 Maks n EQR - 0, neqr - 0, *Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. ** Tilstand for P-TOT er angitt med gul skravur (mulig moderat dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er over grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Bedre avklaring rundt leirvassdrag og vanntype vil gjøres i senere rapporter. Dersom vanntypen endres kan dette føre til at tilstanden for total fosfor også endres. Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som <God/moderat, der verdien av total nitrogen er styrende. Tabell r for utvalgte parametere og samlet tilstand for , , 2017 og Parameter Fysisk-kjemisk tilstand <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat Begroingsalger Moderat - Moderat - Bunndyr Svært dårlig - Dårlig - Samlet tilstand Svært dårlig - Dårlig Side 36 av 83

37 VF Andelva med tilløpsbekker ( R) Andelva med tilløpsbekker ble i 2018 overvåket ved to vannlokaliteter. En lokalitet i hovedvassdraget ( ) og en i den største sidebekken Løykjebekken ( ). Vannlokalitetenes plassering er vist i figur Tabell 3-23 viser tilstanden for hver vannlokalitet og samlet for vannforekomsten basert på dataene fra , , 2017 og Tabell Samlet fysisk-kjemisk og økologisk tilstand for vannforekomst Andelva med tilløpsbekker ( R) for , , 2017 og Vannforekomst Vannlokalitet Økologisk tilstand Andelva med tilløpsbekker ( R) Samlet økologisk tilstand for vannforekomsten Andelva (AND) Løykjebekken (LØYKJ) Fysisk-kjemisk tilstand Fysisk-kjemisk tilstand 2017 Økologisk tilstand 2017 Fysisk-kjemisk tilstand 2018 Moderat >God/Moderat >God/Moderat God >God/Moderat Moderat >God/Moderat <God/Moderat Moderat >God/Moderat Moderat Moderat Figur Mørk blå strek viser hele vannforekomsten slik den fremkommer i Vann-nett per februar De overvåkede vannlokalitetene i vannforekomsten er vist med rød prikk sammen med andre nærliggende lokaliteter Side 37 av 83

38 Navn VL Andelva ved Bårlidalen (AND) Foto: Helge B. Pedersen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Vannforekomst_ID: Vannforekomst navn: Fakta om nedbørsfelt Andelva (AND) Beliggenhet Eidsvoll R Andelva med tilløpsbekker Vanntype: R111 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 46 %** Vanntypeparameter: Analysert en gang i året i 2016, 2017 og 2018 STS (median) 3 (2015/2016), 1,85 (2017), 1,8 (2018) CA () 31 (2016), 6 (2017), 31 (2018) S-GR/STS (%) 75 (2015/2016), 73 (2017), 65 (2018) FARGE (mg Pt/l) 9 (2016), 13 (2017), 8 (2018) Leirpåvirket * Nei * Hvis STS > 10 og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2015/2016, 2017 og **Oppgitt leirdekningsgrad er angitt for restfeltet til denne vannlokaliteten nedstrøms Hurdalssjøen, og ikke for alt vannvolum samlet.. Kommentarer Figur 3-16 viser gjennomsnittsverdiene for P-TOT fra 2014 til Gjennomsnittsverdiene for alle årene er innenfor tilstand god. Dette er med utgangspunkt i at vannlokaliteten er leirpåvirket med en leirdekningsgrad på 40 %. Vanntype R109 virker mer naturlig for fremtidig klassifisering, men R111 er lagt til grunn ihht metodekapittelet i denne rapporten. Figuren til høyre viser imidlertid også grenseverdi mellom god og moderat for fosfor dersom R109 legges til grunn. Selv med vanntype R109 ligger de fleste år på god tilstand. Figur Plott årlig gjennomsnitt (ev. korrigert snitt) P-TOT. Grensen mellom god/moderat tilstand er vist med grønn stiplet linje for R111 og gul stiplet linje for R109, og denne er basert på leirdekningsgraden Side 38 av 83

39 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir henholdsvis over god/moderat og svært god tilstand. E. coli gir moderat tilstand. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant/100ml µg N/l Gj.snitt/ 90 pers. (E.KOLI) ** 2,6* Standardavvik ,9 Median 22, ,5 9,5 17,5 1,8 Min ,6 Maks n EQR - 0, neqr - 0, *Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. ** Tilstand for P-TOT er angitt med grønn skravur (mulig god dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er under grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Bedre avklaring rundt leirvassdrag og vanntype vil gjøres i senere rapporter. Dersom vanntypen endres kan dette føre til at tilstanden for total fosfor også endres, men dersom R109 legges til grunn vil man fortsatt oppnå god for P-TOT og svært god for N-TOT. Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som over god/moderat der verdiene for total fosfor er styrende. Tabell r for utvalgte parametere og samlet tilstand for , , 2017 og Parameter Fysisk-kjemisk tilstand <God/Moderat >God/Moderat >God/Moderat >God/Moderat Begroingsalger Moderat - God - Bunndyr Moderat - God - Samlet tilstand Moderat - God Side 39 av 83

40 Navn VL Løykjebekken (LØYKJ) Foto: Helge B. Pedersen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Vannforekomst_ID: Vannforekomst navn: Løykjebekken (LØYKJ) R Andelva med tilløpsbekker Fakta om nedbørsfelt Beliggenhet Eidsvoll Vanntype: R111 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 25 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i året i 2016, 2017 og 2018 STS (median) 8 (2015/2016), 5 (2017), 1,5 (2018) CA () 55 (2016), 31 (2017), 57 (2018) S-GR/STS (%) 83 (2015/2016), 80 (2017) 63 (2018) FARGE (mg Pt/l) 9 (2016), 23 (2017), 11 (2018) Leirpåvirket * Ja** (2016), Ja** (2017), Nei (2018) * Hvis STS > 10 og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2015/2016, 2017 og ** Selv om STS ikke er over 10 vurderes vannlokaliteten allikevel som leirpåvirket grunnet høy leirdekningsgrad og høy S- GR/STS. Kommentarer Figur 3-17 viser gjennomsnittsverdier for P-TOT fra 2014 til Alle verdiene fra 2015 og senere er innenfor god tilstand. Dette er med utgangspunkt i at vannlokaliteten er leirpåvirket med en leirdekningsgrad på 20 %. Figur Plott årlig gjennomsnitt (ev. korrigert snitt) P- TOT. Grensen mellom god/moderat tilstand er vist med grønn stiplet linje, denne er basert på leirdekningsgraden Side 40 av 83

41 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir henholdsvis over god/moderat og god tilstand. E. coli gir svært dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant/100ml µg N/l Gj.snitt/ 90 pers. (E.KOLI) ** 1,6 Standardavvik Median ,5 1,5 Min ,6 Maks ,8 n EQR - 0, neqr - 0, ** Tilstand for P-TOT er angitt med grønn skravur (mulig god dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er under grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Bedre avklaring rundt leirvassdrag og vanntype vil gjøres i senere rapporter. Dersom vanntypen endres kan dette føre til at tilstanden for total fosfor også endres. Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som >god/moderat. Dette er samme fysisk-kjemiske tilstandsklasse som tidligere år for denne vannlokaliteten. Tabell r for utvalgte parametere og samlet tilstand for , , 2017 og Parameter Fysisk-kjemisk tilstand <God/Moderat >God/Moderat >God/Moderat* >God/Moderat Begroingsalger Moderat - God - Bunndyr God Samlet tilstand Moderat - God* - *Etter korrigering av N-TOT 2017 pga feil i analyseresultater (jfr. kap. 2.4) Side 41 av 83

42 VF Nessa med tilløpsbekker ( R) Nessa med tilløpsbekker ble i 2018 overvåket i en vannlokalitet beliggende i hovedbekken. Vannlokalitetens plassering er vist i figur Tabell 3-28 viser tilstanden for vannlokaliteten og samlet for vannforekomsten basert på dataene fra Tabell 3-28 Samlet fysisk-kjemisk og økologisk tilstand for vannforekomst Nessa med tilløpsbekker ( R) for , , 2017 og Vannforekomst Vannlokalitet Økologisk tilstand Nessa med tilløpsbekker ( R) Nessa (NESSA) Samlet økologisk tilstand for vannforekomsten Fysisk-kjemisk tilstand Fysisk-kjemisk tilstand 2017 Økologisk tilstand 2017 Fysisk-kjemisk tilstand 2018 >God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat Moderat <God/Moderat Moderat Moderat Figur Mørk blå strek viser hele vannforekomsten slik den fremkommer i Vann-nett per februar Den overvåkede vannlokaliteten i vannforekomsten er vist med rød prikk Side 42 av 83

43 Navn VL Nessa nedstrøms Nesfossen (NESSA) Foto: Helge B. Pedersen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Vannforekomst_ID: Vannforekomst navn: Fakta om nedbørsfelt Nessa (NESSA) Beliggenhet Eidsvoll R Nessa med tilløpsbekker Vanntype: R111 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 33 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i året i 2016, 2017 og 2018 STS (median) 6 (2015/2016), 6 (2017), 2,8 (2018) CA () 25 (2016), 17(2017), 35 (2018) S-GR/STS (%) 85 (2015/2016), 88 (2017) 66 (2018) FARGE (mg Pt/l) 24 (2016), 19 (2017), 27 (2018) Leirpåvirket * Ja** (2015/2017), Nei (2018) * Hvis STS > 10 og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2015/2016, 2017 og ** Selv om STS ikke er over 10 vurderes vannlokaliteten allikevel som leirpåvirket grunnet høy leirdekningsgrad og høy S- GR/STS. Kommentarer Figur 3-19 viser alle gjennomsnittsverdier for P-TOT fra 2012 til 2018 utenom Alle gjennomsnittsverdiene utenom 2015 og 2016 er innenfor tilstand god. Dette er med utgangspunkt i at vannlokaliteten er leirpåvirket med en leirdekningsgrad på 30 %. Figur Plott årlig gjennomsnitt (ev. korrigert snitt) P- TOT. Grensen mellom god/moderat tilstand er vist med grønn stiplet linje, og denne er basert på leirdekningsgraden Side 43 av 83

44 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir henholdsvis over god/moderat og moderat tilstand. E. coli gir dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant/100ml µg N/l Gj.snitt/ 90 pers. (E.KOLI) ** 3,4 Standardavvik Median 139, ,5 9,5 30 2,8 Min ,4 Maks n EQR - 0, neqr - 0, ** Tilstand for P-TOT er angitt med grønn skravur (mulig god dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er under grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Bedre avklaring rundt leirvassdrag og vanntype vil gjøres i senere rapporter. Dersom vanntypen endres kan dette føre til at tilstanden for total fosfor også endres. Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som <God/moderat der verdiene for total nitrogen er styrende. Tabell r for utvalgte parametere og samlet tilstand for , , 2017 og Parameter Fysisk-kjemisk tilstand >God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat* <God/Moderat Begroingsalger Moderat - Moderat - Bunndyr Moderat - Moderat - Samlet tilstand Moderat - Moderat - *Etter korrigering av N-TOT 2017 pga feil i analyseresultater (jfr. kap. 2.4) Side 44 av 83

45 VF Holsjøvassdraget med tilløpsbekker ( R) Holsjøvassdraget med tilløpsbekker består av to vannlokaliteter, Jøndalsåa ( ) beliggende nederst i hovedbekken og ved utløpet av Fløyta ( ) som ligger omtrent midt i vannforekomsten. I 2018 ble bare Jøndalsåa ( ) prøvetatt. Vannlokalitetenes plassering er vist i figur Tabell 3-31 viser tilstanden for vannlokaliteten og samlet for vannforekomsten basert på dataene fra Tabell Samlet fysisk-kjemisk og økologisk tilstand for vannforekomst Holsjøvassdraget med tilløpsbekker ( R) for , , 2017 og Vannforekomst Vannlokalitet Økologisk tilstand Fysisk-kjemisk tilstand Fysiskkjemisk tilstand 2017 Økologisk tilstand 2017 Fysiskkjemisk tilstand 2018 Jøndalsåa (HOLS-NE) Holsjøvassdraget Moderat Moderat Moderat Moderat Dårlig med tilløpsbekker Holsjøvasssdraget ved ( R) - - God Moderat - Fløyta (Hols-Fl) Samlet økologisk tilstand for vannforekomsten Moderat - Moderat Moderat - Figur Mørk blå strek viser hele vannforekomsten slik den fremkommer i Vann-nett per februar De overvåkede vannlokalitetene i vannforekomsten er vist med rød prikk sammen med andre nærliggende lokaliteter Side 45 av 83

46 Navn VL Jøndalsåa ved utløp i Vorma (HOLS-NE) Foto: Helge B. Pedersen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Vannforekomst_ID: Vannforekomst navn: Vanntype: Fakta om nedbørsfelt Jøndalsåa (HOLS-NE) Beliggenhet Eidsvoll, Nord-Odal R Holsjøvassdraget med tilløpsbekker R206 elv, kalkfattig, humøs i skog Vanntypeparameter: Analysert en gang i året i 2016, 2017 og 2018 CA () 4 (2016), 4 (2017), 6,4 (2018) FARGE (mg Pt/l) 115 (2016), 53 (2017), 85 (2018) Kommentarer Figur 3-21 viser gjennomsnittsverdiene for P-TOT fra 2012 til 2018, utenom I 2012, 2016 og 2017 var gjennomsnittsverdiene akkurat innenfor god tilstand, i 2018 har dette endret seg til dårligere enn god tilstand. Det kan diskuteres om vanntypen heller er R109. Det er imidlertid lokalt mye leire, men det er forholdsvis liten påvirkning. Samlet diskusjon om leirvassdrag vil tas på et senere tidspunkt. Figur Plott årlig gjennomsnitt (ev. korrigert snitt) P- TOT. Grensen mellom god/moderat tilstand er vist med grønn linje Side 46 av 83

47 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir henholdsvis dårlig og god tilstand. E. coli gir dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant/100ml µg N/l Gj.snitt/ 90 pers. (E.KOLI) * 2,5* Standardavvik ,7 Median ,5 29,5 2,3 Min ,4 Maks ,5 n EQR - 0, ,19 - neqr - 0, ,34 - *Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som dårlig der verdiene for total fosfor er styrende. Tabell r for utvalgte parametre og samlet tilstand for , , 2017 og Parameter Fysisk-kjemisk tilstand Dårlig Moderat God* Dårlig Begroingsalger Moderat - God - Bunndyr God - Svært god - Samlet tilstand Moderat - Moderat* - *Etter korrigering av N-TOT 2017 pga. feil i analyseresultater (jfr. kap. 2.4) Side 47 av 83

48 VF Tilløpsbekker Vorma nord for Sundet ( R) Tilløpsbekker Vorma nord for Sundet ble i 2018 overvåket i to vannlokaliteter i forskjellige sidebekker og Vannlokalitetenes plassering er vist i figur Tabell 3-34 viser tilstanden for hver vannlokalitet og samlet for vannforekomsten basert på dataene fra Tabell Samlet fysisk-kjemisk og økologisk tilstand for vannforekomst Tilløpsbekker Vorma nord for Sundet ( R) for , , 2017 og Vannforekomst Vannlokalitet Økologisk tilstand Tilløpsbekker Vorma nord for Sundet ( R) Bekk ved Måevja (VO- N-RØKH) Bekk ved Dokknes (VO- N-DOKN) Fysisk-kjemisk tilstand Fysisk-kjemisk tilstand 2017 Økologisk tilstand 2017 Fysisk-kjemisk tilstand 2018 Dårlig >God/Moderat <God/Moderat Moderat >God/Moderat - <God/Moderat <God/Moderat Moderat <God/Moderat Samlet økologisk tilstand for vannforekomsten Dårlig - - Moderat - Figur Mørk blå strek viser hele vannforekomsten slik den fremkommer i Vann-nett per februar De overvåkede vannlokalitetene i vannforekomsten er vist med rød prikk sammen med andre nærliggende lokaliteter Side 48 av 83

49 Navn VL Bekk ved Røkholt/Måevja (VO-N-RØKH) Foto: Helge B. Pedersen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Vannforekomst_ID: Vannforekomst navn: Bekk ved Røkholt/Måevja (VO- N-RØKH) R Tilløpsbekker Vorma, nord for Sundet Fakta om nedbørsfelt Beliggenhet Eidsvoll Vanntype: R111 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 57 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i året i 2016, 2017 og 2018 STS (median) 4 (2015/2016), 3 (2017), 1,95 (2017) CA () 40 (2016), 24 (2017), 52 (2018) S-GR/STS (%) 81 (2015/2016), 83 (2017) 53 (2018) FARGE (mg Pt/l) 18 (2016), 19 (2017), 21 (2018) Leirpåvirket * Ja** (2015/2017) Nei (2018) * Hvis STS > 10 og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2015/2016, 2017 og ** Selv om STS ikke er over 10 vurderes vannlokaliteten allikevel som leirpåvirket grunnet høy leirdekningsgrad og høy S-GR/STS. Kommentarer Figur 3-23 viser gjennomsnittsverdiene for P-TOT fra 2012 til 2018, utenom Alle gjennomsnittsverdiene er innenfor tilstand god. Dette er med utgangspunkt i at vannlokaliteten er leirpåvirket med en leirdekningsgrad på 50 %. Figur Plott årlig gjennomsnitt (ev. korrigert snitt) P- TOT. Grensen mellom god/moderat tilstand er vist med grønn stiplet linje, denne er basert på leirdekningsgraden Side 49 av 83

50 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir henholdsvis over god/moderat og god tilstand. E. coli gir moderat tilstand. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant/100ml µg N/l Gj.snitt/ 90 pers. (E.KOLI) ** 4,3* Standardavvik ,1 Median 27, ,95 Min ,2 Maks n EQR - 0, neqr - 0, *Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. ** Tilstand for P-TOT er angitt med grønn skravur (mulig god dersom vannlokaliteten virkelig er vanntyper111 for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er under grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Bedre avklaring rundt leirvassdrag og vanntype vil gjøres i senere rapporter. Dersom vanntypen endres kan dette føre til at tilstanden for total fosfor også endres. Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametre som >god/moderat der verdiene for total nitrogen er styrende. Tabell r for utvalgte parametre og samlet tilstand for , , 2017 og Parameter Fysisk-kjemisk tilstand <God/Moderat >God/Moderat <God/Moderat* >God/Moderat Begroingsalger Dårlig - Moderat - Bunndyr Dårlig Samlet tilstand Dårlig - Moderat - *Etter korrigering av N-TOT 2017 pga feil i analyseresultater (jfr. kap. 2.4) Side 50 av 83

51 Navn VL Bekk ved Dokknes (VO-N-DOKN) Foto: Helge B. Pedersen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Vannforekomst_ID: Vannforekomst navn: Bekk ved Dokknes (VO-N- DOKN) R Tilløpsbekker Vorma, nord for Sundet Fakta om nedbørsfelt Beliggenhet Eidsvoll Vanntype: R111 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 57 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i året i 2016, 2017 og 2018 STS (median) 4 (2015/2016), 10 (2017), 23,5 (2018) CA () 30 (2016), 24 (2017), 33 (2018) S-GR/STS (%) 75 (2015/2016), 85 (2017) 86 (2018) FARGE (mg Pt/l) 29 (2016), 7 (2017), 19 (2018) Leirpåvirket * Nei (2016), Ja (2017), Ja (2018) * Hvis STS > 10 og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2015/2016, 2017 og Kommentarer Figur 3-24 viser gjennomsnittsverdiene for P-TOT fra 2012 til 2018, utenom Gjennomsnitsverdiene har vært litt varierende i 2014, 2015 og 2017 var de innenfor god tilstand, mens i 2016 og 2018 dårligere enn god. Dette er med utgangspunkt i at vannlokaliteten er leirpåvirket med en leirdekningsgrad på 50%. Figur Plott årlig gjennomsnitt (ev. korrigert snitt) P- TOT. Grensen mellom god/moderat tilstand er vist med grønn stiplet linje, og denne er basert på leirdekningsgraden Side 51 av 83

52 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir henholdsvis under god/moderat og dårlig tilstand. E. coli gir svært dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant/100ml µg N/l Gj.snitt/ 90 pers. (E.KOLI) * 11 89*/** 101* Standardavvik ,5 Median ,5 23,5 Min ,6 Maks > n EQR - 0, neqr - 0, *Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. ** Tilstand for P-TOT er angitt med ful skravur (mulig moderat dersom vannlokaliteten virkelig er vanntyper111 for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er under grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Bedre avklaring rundt leirvassdrag og vanntype vil gjøres i senere rapporter. Dersom vanntypen endres kan dette føre til at tilstanden for total fosfor også endres. Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som >god/moderat der verdiene for total nitrogen er styrende. Tabell r for utvalgte parametere og samlet tilstand for , , 2017 og Parameter Fysisk-kjemisk tilstand <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat* <God/Moderat Begroingsalger - - God - Bunndyr Samlet tilstand - - Moderat - *Etter korrigering av N-TOT 2017 pga feil i analyseresultater (jfr. kap. 2.4) Side 52 av 83

53 VF Tilløpsbekker Vorma sør Sundet ( R) Tilløpsbekker Vorma sør Sundet ble i 2018 overvåket i tre vannlokaliteter i utvalgte sidebekker. Lokalitetene var , og Vannlokalitetenes plassering er vist i figur Tabell 3-39 viser tilstanden for hver vannlokalitet og samlet for vannforekomsten basert på dataene fra Tabell Samlet fysisk-kjemisk og økologisk tilstand for vannforekomst Tilløpsbekker Vorma sør Sundet ( R) for , , 2017 og Vannforekomst Vannlokalitet Økologisk tilstand Fysisk-kjemisk tilstand Fysisk-kjemisk tilstand 2017 Økologisk tilstand 2017 Fysisk-kjemisk tilstand Brådalsbekken (VO-S- Tilløpsbekker Moderat <God/Moderat <God/Moderat Moderat <God/Moderat BRÅ) Vorma sør Sundet Ilebekken ved Gullhaug ( R) Moderat <God/Moderat <God/Moderat Moderat <God/Moderat (VO-S-GUL) Bekk ved Fosserud (VO-S-FOS) Dårlig <God/Moderat <God/Moderat Moderat <God/Moderat Samlet økologisk tilstand for vannforekomsten Dårlig - - Moderat - Figur Mørk blå strek viser hele vannforekomsten slik den fremkommer i Vann-nett per februar De overvåkede vannlokalitetene i vannforekomsten er vist med rød prikk sammen med andre nærliggende lokaliteter Side 53 av 83

54 Navn VL Brådalsbekken (VO-S-BRÅ) Foto: Helge B. Pedersen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Vannforekomst_ID: Brådalsbekken (VO-S-BRÅ) R Vannforekomst navn: Tilløpsbekker Vorma sør for Sundet Fakta om nedbørsfelt Beliggenhet Vanntype: R111 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 26 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i året i 2016, 2017 og 2018 Eidsvoll, Nes STS (median) 6 (2015/2016), 5 (2017) CA () 8 (2016), 6 (2017), 16 (2018) S-GR/STS (%) 71 (2015/2016), 72 (2017), 69 (2018) FARGE (mg Pt/l) 146 (2016), 50 (2017), 83 (2018) Leirpåvirket * * Hvis STS > 10 og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2015/2016, 2017 og Kommentarer Figur 3-26 viser gjennomsnittsverdiene for P-TOT fra 2014 til Alle gjennomsnitsverdiene har tilstand dårlig. Dette er med utgangspunkt i at vannlokaliteten er leirpåvirket med en leirdekningsgrad på 20 %. Alternativ vanntype kan være R108, men endring av vanntype gjøres ikke i denne rapporten. Se for øvrig metodekapittel om typifisering. Nei Figur Plott årlig gjennomsnitt (ev. korrigert snitt) P- TOT. Grensen mellom god/moderat tilstand er vist med grønn stiplet linje, denne er basert på leirdekningsgraden Side 54 av 83

55 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir henholdsvis under god/moderat og svært dårlig tilstand. E. coli gir dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant/100ml µg N/l Gj.snitt/ 90 pers. (E.KOLI) * 66* 138* 7,3* Standardavvik Median ,6 Min ,6 Maks n EQR - 0, neqr - 0, *Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. ** Tilstand for P-TOT er angitt med gul skravur (mulig moderat dersom vannlokaliteten virkelig er vanntyper111 for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er under grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Bedre avklaring rundt leirvassdrag og vanntype vil gjøres i senere rapporter. Dersom vanntypen endres kan dette føre til at tilstanden for total fosfor også endres. Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som <god/moderat der verdiene for total nitrogen er styrende. Tabell r for utvalgte parametere og samlet tilstand for , , 2017 og Parameter Fysisk-kjemisk tilstand <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat* <God/Moderat Begroingsalger Moderat - Moderat - Bunndyr God - God - Samlet tilstand Moderat - Moderat - *Etter korrigering av N-TOT 2017 pga feil i analyseresultater (jfr. kap. 2.4) Side 55 av 83

56 Navn VL Ilebekken ved Gullhaug (VO-S-GUL) Foto: Helge B. Pedersen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Vannforekomst_ID: Ilebekken ved Gullhaug (VO-S- GUL) R Vannforekomst navn: Tilløpsbekker Vorma sør for Sundet Fakta om nedbørsfelt Beliggenhet Vanntype: R111 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 46 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i året i 2016, 2017 og 2018 STS (median) Eidsvoll, Nes 23 (2015/2016), 8 (2017), 3 (2018) CA () 19 (2016), 17 (2017), 56 (2018) S-GR/STS (%) 90 (2015/2016), 82 (2017) 68 (2018) FARGE (mg Pt/l) 105 (2016), 97 (2017), 32 (2018) Leirpåvirket * Ja (2016), Ja** (2017), Nei (2018) * Hvis STS > 10 og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2015/2016, 2017 og ** Selv om STS ikke er over 10 vurderes vannlokaliteten allikevel som leirpåvirket grunnet høy leirdekningsgrad og høy S- GR/STS. Kommentarer Figur 3-27 viser gjennomsnittsverdiene for P-TOT fra 2012 til 2018 untatt Alle gjennomsnittsverdiene utenom 2012 og 2016 er innenfor tilstand god. Dette er med utgangspunkt i at vannlokaliteten er leirpåvirket med en leirdekningsgrad på 40 %. Figur Plott årlig gjennomsnitt (ev. korrigert snitt) P- TOT. Grensen mellom god/moderat tilstand er vist med grønn stiplet linje, denne er basert på leirdekningsgraden Side 56 av 83

57 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir henholdsvis over god/moderat og dårlig tilstand. E. coli gir svært dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant/100ml µg N/l Gj.snitt/ 90 pers. (E.KOLI) ** 7* Standardavvik ,5 Median ,5 35 3,2 Min ,4 Maks n EQR - 0, neqr - 0, *Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. ** Tilstand for P-TOT er angitt med grønn skravur (mulig god dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er under grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Bedre avklaring rundt leirvassdrag og vanntype vil gjøres i senere rapporter. Dersom vanntypen endres kan dette føre til at tilstanden for total fosfor også endres. Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som <god/moderat der verdiene for total nitrogen er styrende. Tabell r for utvalgte parametere og samlet tilstand for , , 2017 og Parameter Fysisk-kjemisk tilstand <God/Moderat <God/Moderat <God/Moderat* <God/Moderat Begroingsalger Moderat - God - Bunndyr God - God - Samlet tilstand Moderat - Moderat - *Etter korrigering av N-TOT 2017 pga feil i analyseresultater (jfr. kap. 2.4) Side 57 av 83

58 Navn VL Bekk ved Fosserud (VO-S-FOS) Foto: Helge B. Pedersen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Vannforekomst_ID: Vannforekomst navn: Bekk ved Fosserud (VO-S- FOS) R Tilløpsbekker Vorma sør for Sundet Fakta om nedbørsfelt Beliggenhet Vanntype: R111 - leirvassdrag Leirdekningsgrad: 62 % Vanntypeparameter: Analysert en gang i året i 2016, 2017 og 2018 STS (median) Eidsvoll, Nes 9 (2015/2016), 5 (2017), 1 (2018) CA () 30 (2016), 37 (2017), 59 (2018) S-GR/STS (%) 89 (2015/2016), 88 (2017),89 (2018) FARGE (mg Pt/l) 73 (2016), 72 (2017), 31 (2018) Leirpåvirket * * Hvis STS > 10 og uorganisk andel er > 80 % anses vannlokaliteten som leirpåvirket. Vurdering basert på tall fra 2015/2016, 2017 og ** Selv om STS ikke er over 10 vurderes vannlokaliteten allikevel som leirpåvirket grunnet høy leirdekningsgrad og høy S- GR/STS. Kommentarer Figur 3-28 viser gjennomsnitsverdiene for P-TOT fra 2012 til 2018 untatt Gjennomsnitsverdiene i 2018 var de første som har vært god tilstand siden Dette er med utgangspunkt i at vannlokaliteten er leirpåvirket med en leirdekningsgrad på 50 %. Ja** Figur Plott årlig gjennomsnitt (ev. korrigert snitt) P- TOT. Grensen mellom god/moderat tilstand er vist med grønn stiplet linje, denne er basert på leirdekningsgraden Side 58 av 83

59 Vannprøver Resultatene fra et utvalg parametere analysert i 2018 er vist i tabell under. Klassifisering av tilstand basert på total fosfor og total nitrogen gir henholdsvis over god/moderat og svært dårlig tilstand. E. coli gir dårlig tilstand. Tabell Analyseresultater for 2018 fra et utvalg parametere. Fargekoder indikerer tilstandsklasse. E-KOLI N-TOT P-ORTO P-ORTO-F P-TOT STS ant/100ml µg N/l Gj.snitt/ 90 pers. (E.KOLI) ** 1,8* Standardavvik ,4 Median ,5 29,5 47 1,6 Min ,2 Maks ,1 n EQR - 0, neqr - 0, *Ekstremverdier er utelatt ved beregning av gjennomsnitt og standardavvik. ** Tilstand for P-TOT er angitt med grønn skravur (mulig god dersom vannlokaliteten virkelig er vanntype R111) for å synliggjøre at målt gjennomsnittsverdi er under grenseverdi god/moderat. P-ORTO-F er brukt som en støtteparameter ved usikkerhet. Det er stor usikkerhet knyttet til karakterisering og klassifisering av leirvassdrag. Bedre avklaring rundt leirvassdrag og vanntype vil gjøres i senere rapporter. Dersom vanntypen endres kan dette føre til at tilstanden for total fosfor også endres. Samlet økologisk tilstand Basert på resultater fra overvåkningen i 2018 klassifiseres tilstanden for fysisk-kjemiske støtteparametere som <god/moderat der verdiene for total nitrogen er styrende. Tabell r for utvalgte parametere og samlet tilstand for , , 2017 og Parameter Fysisk-kjemisk tilstand <God/moderat <God/Moderat <God/Moderat* <God/Moderat Begroingsalger Dårlig - Moderat Bunndyr - - Moderat Samlet tilstand Dårlig - Moderat *Etter korrigering av N-TOT 2017 pga feil i analyseresultater (jfr. kap. 2.4) Side 59 av 83

60 VF Stensbyåa ( R) Stensbyåa ble i 2018 overvåket i en vannlokalitet i hovedvassdraget, Vannlokalitetenes plassering er vist i figur Tabell 3-46 viser tilstanden for vannlokaliteten og samlet for vannforekomsten basert på dataene fra Tabell Samlet fysisk-kjemisk og økologisk tilstand for vannforekomst Stensbyåa ( R) for , , 2017 og Vannforekomst Vannlokalitet Økologisk tilstand Fysiskkjemisk tilstand Fysiskkjemisk tilstand 2017 Økologisk tilstand 2017 Fysiskkjemisk tilstand 2018 Julsrudåa/Stensbyelva ved Stensbyåa (002- Berger (STEN-NE) R) Moderat God* God God Moderat Samlet økologisk tilstand for vannforekomsten Moderat - - God - *Se merknader for vannlokaliteten på neste side knyttet til fysisk-kjemisk tilstand Figur Mørk blå strek viser hele vannforekomsten slik den fremkommer i Vann-nett per februar Den overvåkede vannlokaliteten i vannforekomsten er vist med rød prikk Side 60 av 83

61 Navn VL Julsrudåa/Stensbyelva ved Berger (STEN-NE) Foto: Helge B. Pedersen Fakta om vannforekomst og vannlokaliteter Vannlokalitet navn (akronym) og kode: Vannforekomst_ID: Vannforekomst navn: Vanntype: Julsrudåa/Stensbyelva ved Berger (STEN-NE) R Stensbyåa R108 elv, moderat kalkrik, klar i lavland Vanntypeparameter: Analysert en gang i året i 2016, 2017 og 2018 CA () 16 (2016), 15 (2017), 14 (2018) FARGE (mg Pt/l) 20 (2016), 17 (2017), 24 (2018) Fakta om nedbørsfelt Beliggenhet Eidsvoll Kommentarer Figur 3-30 viser gjennomsnittsverdiene for P-TOT fra 2012 til 2018, utenom Siden 2016 har alle gjennomsnittsverdiene ligget innenfor god tilstand. Figur Plott årlig gjennomsnitt (ev. korrigert snitt) P- TOT. Grensen mellom god/moderat tilstand er vist med grønn linje Side 61 av 83