Aa-vann Værnesosvassdraget. Værnesosvassdraget, Rødøy kommune. Fysisk-kjemisk og bakteriologisk tilstand i 2018

Transkript

1 RAPPORT Nr : Aa-vann AS, Rødøy kommune. Fysisk-kjemisk og bakteriologisk tilstand i Rødøy kommune. 1

2 R a p p o r t Aa-vann AS Telefon : E-post : post@-vann.no Adr Hagan Org nr MVA Tittel : i Rødøy kommune. Fysisk-kjemisk og bakteriologisk tilstand, 2018 Dato Forfatter : Karl Jan Aanes Oppdragsgiver : Oppdragsreferanse : Vannområde Ranfjorden og Rødøy/Lurøy Kristin Brekke Klausen Sammendrag Denne undersøkelsen har hatt som mål å kartlegge den fysisk-kjemiske og bakteriologiske tilstanden i i Rødøy kommune. Den er gjennomført i 2018 med innsamling av vannprøver i perioden juni til oktober. Vassdraget mottar noe avrenning fra landbruksaktivitet uten at dette i større grad påvirker vannkvaliteten. Analyseresultatene viser at den fysisk-kjemisk tilstanden er svært god og har en bakteriologisk status som i liten grad avviker fra det en vil forvente er naturtilstanden. Emneord Fysisk-kjemisk og bakteriologisk vannkvalitet Vannressursforvaltning Rødøy kommune Karl Jan Aanes 2

3 Aa vann i Rødøy kommune Fysisk-kjemisk og bakteriologisk tilstand

4 Forord Vannområde Ranfjorden og Rødøy/Lurøy ønsket dokumentasjon av fysiskkjemisk og bakteriologisk tilstand i i Rødøy kommune. Etter en anbudsrunde våren 2018 ble LABORA AS i samarbeid Aa-vann AS tildelt oppgaven. Innsamlingen av vannprøver og ansvarlig for analysering har vært LABORA, mens Aa-vann har hatt oppgaven med å sammenstille, vurdere og utarbeide rapporten fra undersøkelsen, samt å legge dataene inn i vannmiljø databasen. Rapporten presenterer resultatene fra prøvene, som ble hentet inn i perioden fra 27. juni til 2. oktober fra fire stasjoner i vassdraget. Vannforskriftens vurderingssystemer er benyttet for å bestemme vanntype og bedømme ststus med hensyn til næringssaltbelastning. Ansvarlig for prøvetaking og forsendelse av vannprøver til LABORA har vært Robert Storheil, Rødøy kommune. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Kristin Brekke Klausen, vannområdekoordinator for vannområde Ranfjorden og Rødøy/Lurøy miljø og landbruk. Hagan, 3. desember 2018 Karl Jan Aanes Aa-vann AS 4

5 Innhold Sammendrag 6 1. Innledning Undersøkelser I Prøvestasjoner Analyseparametre og prøvetakingsfrekvens Resultater 3.1 Vanntype 3.2 Klassifisering av tilstand 3.3 Fysisk-kjemiske støtteparametere 3.4 Bakteriologisk vannkvalitet Konklusjon Litteratur Vedlegg Del I A og B Foto-dokumentasjon Del II Analyseresultateer

6 Sammendrag er en mindre vannforekomst i Rødøy kommune i vassdragsområdet: Vestre Svartisen og Rødøy kommune med vannlokalitetskode ID: Z. Nedbørfeltet har et areal på 2,77 km 2 og et årlig midlere tilsig på 3,96 mill m 3 / år (Kilde: NVE). Vassdraget har et landskap som er lite preget av menneskelig aktivitet. Fylkesvei 440 fra Straumsvika følger vassdraget til fergestedet Nord-Værnes. I nedre deler er det ett gårdsbruk der besetningen i 2018 var ca 6-8 melkekyr, 2-3 ammekyr, øvrig storfe og voksne sauer (Landbrukskonsulenten, Rødøy kommune). Det er noe rein som beiter i nedbørfeltet til. Undersøkelsene som ble gjennomført i 2018 var på bakgrunn av Vannområdets behov for å hente inn supplerende informasjon om fysisk-kjemisk- og bakteriologisk tilstand. Hensikten var å avdekke om miljømålet om å nå god tilstand i 2021 stod i fare, og eventuelt om det var behov for avbøtende tiltak for å rette opp tilstanden. Resultatene viser at i dag har en vannkvalitet som er svært god. Vassdraget mottar noe avrenning fra landbruksaktiviten i nedre deler uten at dette påvirker tilstanden merkbart. Resipientsituasjonen er meget god og økologisk tilstand forventes å være god. Noe fekal påvirkning registreres, men tilskrives naturlig avrenning fra ville dyr og /eller fra dyr som er på beite. Påvirkningen er beskjeden. Målet i henhold til vannforskriften om en god tilstand synes allerede å være oppfylt. 6

7 1. Innledning er en mindre vannforekomst i Rødøy kommune i vassdragsområde: «Vestre Svartisen og Rødøy kommune» med vannlokalitetskode ID: Z. Undersøkelsene som ble gjennomført i 2018 var på bakgrunn av Vannområdets behov for supplerende informasjon om fysiskkjemisk- og bakteriologisk tilstand. Hensikten var å avdekke om miljømålet om å nå god tilstand i 2021 stod i fare, og eventuelt om det var behov for avbøtende tiltak for å rette opp tilstanden. 1.1 har et nedbørfelt på 2,77 km 2, og på kartutsnittet i figur 1 er det vist et omriss av nedbørfeltet. Den største innsjøen er Storvann (18 m.o.h.), som ligger ca 1,6 km fra munningen og har et areal på 0,1285 km 2. Noe lengre nede i vassdraget ligger Osvann, et mindre tjern (0,0029 km 2 ) som ble en del mindre da vannstanden sank noe når kulverten under fylkesvei 440 ble anlagt. Vassdraget munner ut i Værnesosen nordvest for fergestedet Jektvik. Det midlere tilsiget er på 3,96 mill m 3 /år, som gir en midlere vannføring ved utløpet på 45,2 l/s/km 2, mens alminnelig lavvannføring er på 5,9 l/s km 2. Klimaforholdene preges av en gjennomsnittlig årsnedbør som er på 1381 mm. Av dette er 496 og 855 mm henholdsvis sommer og vinternedbør. Ellers er milde vintre og noe kjølige sommere vanlig med en midlere temperatur over året på 4,6 C (Kilde: NVE/Meterologisk Institutt). Figur 1. : Kartutsnitt med inntegnet nedbørfelt (Kilde: NVE Atlas) Data om klimaforhold under prøveperioden er vist i figur 2. Verdiene er hentet fra Myken værstasjon som ligger i Rødøy kommune, 17 m o.h. Det er den nærmeste offisielle målestasjon. Stasjonen ble opprettet i oktober Målingene viser at temperaturen i hele undersøkelses perioden har vært høyere enn normalen. Det var ellers betydelig mindre nedbør tidlig i undersøkelsen. Dette endret seg kraftig og månedene august, september og oktober hadde betydelig mere nedbør enn normal, særlig august og september var nedbørrike (Figur 2) Midlere månedstemperatur Myken værstasjon Månedsum nedbør Myken værstasjon Figur 2. Data om midlere månedstemperatur og månedlig nedbørsum i prøveperioden. Blå søyler er registreringer i 2018, mens brune søyler angir tilsvarende normalverdi. 7

8 Aktiviteter i nedbørfeltet Vassdraget har et landskap som er lite preget av menneskelig aktivitet. Fylkesvei 440 fra Straumsvika følger vassdraget (noe gjennomgangstrafikk) til fergestedet Nord-Værnes. I nedre deler er det ett gårdsbruk (Figur 3) med en besetning bestående ca 6-8 melkekyr, 2-3 ammekyr, øvrig storfe og voksne sauer (Data fra Kilde: Landbrukskonsulenten, Rødøy kommune). Ellers er det noe rein som beiter i nedbørfeltet til. 2. Undersøkelsen i 2018 Figur 3. Kartutsnitt med nedre deler av : Gårdsbruk og arealer for gressproduksjon samt fylkesvei 440 = prøvestasjon. (se óg figur 4). (Kilde: Norgeskart.no). 2,1 Prøvestasjoner For å få et godt bilde både av fysisk-kjemiske-, samt bakteriologiske forhold ved vannkvaliteten i ble det hentet inn vannprøver fra 4 stasjoner i vassdraget (Figur 4). Prøvene ble tatt på egne flasker tilsendt fra LABORA AS i Bodø. Etter prøvetaking ble prøvene sendt i retur til laboratoriet, og på samme dag som de ble samlet inn. Under transporten ble vannprøvene oppbevart i kjøleboks med kjøle-elementer. Stasjonsplasseringen ble bestemt under befaringen i forkant av første prøverunde. Plasseringen gjør det mulig å få et godt bilde av hvordan vannkvaliteten endrer seg fra utløpet av Storvatnet og ned til utløpet i Værnesososen (Figur 4). En oversikt over stasjonene som ble benyttet er vist i tabell 1 med stedsangivelse, GPS koordinater og lokalitetskodene som er valgt for stasjonene når dataene fra prøvene skulle legges inn- og senere søkes opp i vannmiljø/vann-nett. Tabell 1. Oversikt over vannprøvestasjoner, stedsangivelse og GPS koordinater, samt lokalitets kode Stasjon Lokalitet: GPS koordinater EU89, Lokalitets kode : UTM-sone 33 Vannmiljø VO 4 Utløpselv Storvannet VO 3 Elv før Osvann VO 2 Elv fra Osvann VO 1 Elv før utløp i sjø

9 2.2 Analyseparametere og prøvetakingsfrekvens Vannområdemyndighetene hadde i forkant av undersøkelsen pekt ut en rekke analysevariabler (parametere) for å kunne dokumentere tilstanden i vassdraget. Disse var valgt for både å kunne typifisere vassdraget og for så senere, å kunne vurdere den fysisk-kjemiske og bakteriologiske tilstanden. Alle analysene er gjennomført av LABORA AS i Bodø, et analyselaboratorium som er akkriditeret for denne type vannprøver, med unntak for totalt organisk stoff (TOC) som ble analyser av en underleverandør. Norgeskart.no Figur 4 Kartutsnitt. med prøvestasjoner for fysisk-kjemiske og bakteriologiske undersøkelser. I tabell 2 er prøvetakingstidspunktene som ble benyttetnår vannprøvene ble hentet inn i 2018 vist. Tilsvarende er det gitt en samlet oversikt over de parameterne som ble benyttet, sammen med analysemetoder og måle-usikkerhet i tabell 3. Tabell 2. Analysefrekvens og prøvetakingsdato, samt visuel observasjon av vannføring Stasjon / Dato St. VO 1 St. VO 2 St. VO 3 St. VO 4 Vannføring Normal Lav Høy Høy 9

10 Tabell 3. Vannprøver Vernesosvassdraget: Oversikt over de analysevariablene som i 2018 ble benyttet i overvåkingen, med angitt enhet, metode, kvantifiseringsgrense og måleusikkerhet. Parameter Enhet Metode Akkreditert metode Kvantifiseringsgrense Måle-usikkerhet ph ph NS-EN ISO 10523:2012 4,0 ± 0,2 Konduktivitet ms/m NS-EN ISO 7888: % Fargetall mg 2-9,9: 20 % NS-EN ISO 7887: Pt/l : 15 % mg 0,1-0,49: 10 % Kalsium NS-EN ISO 7980: ,1 Ca/ l 0,5-500: 5 % Ja NS-EN/ISO ,2-0,99: 25 % Turbiditet FNU 0,2 1:2016 1,0-1000: 20 % Suspendert stoff STS Totalt org. mg stoff TOC* C/l Total fosfor µg Tot -P P/l Total nitrogen µg Tot-N N/l Termotol. koliforme bakterier TKB cfu/ Presumtiv 100 ml E. coli Intestinale enterokokker * Bruk av underleverandør mg/l NS-EN 872: ,9: ±1 5,0-19,9: 20 % : 15 % EN ,50 20 % NS-EN ISO 6878: 2004 Ja 3 NS-EN ISO 4743:2: ,9: ± 1 5-9,9: 20 % : 15 % Ja : 15 % NS 4792: 1990 Ja 0 0,2 (log 2 ) NS 4792: 1990 Ja 0 0,2 (log 2 ) NS-EN ISO : 2000 Ja 0 0,1 (log 2 ) 3 Resultater For å få bedre kunnskap om Værnesosvasasdraget og for å kunne vurdere eventuelle effekter fra aktiviteter i nedbørfeltet, ble det gjort en befaring til vassdraget den 27. juni Det ble da også fastlagt stasjonsplassering og hentet inn vannprøver for å beskrive fysisk-kjemisk status, samt lagt en plan for videre prøvetaking. Det ble under befaringen og senere tatt en del foto som beskriver dette vassdraget. Disse er vist i vedlegget bak i rapporten (Del I A og B). 3.1 Vanntype For å kunne vurdere vannkvaliteten i vassdraget er det først nødvendig å bestemme vanntypen, som blir fastlagt ved å ta hensyn til naturtilstanden og innholdet av humus og kalk i vannet (tabell 4). På de fire lokalitetene som ble undersøkt betegnes vanntypen på de to øverste stasjonene (st. VO 3 og VO 4) som kalkfattig og klar, og tilsvarende hadde de to stasjonene nedstrøms Osvatnet (st. VO 1 og 2) en kalkfattig og humøs vanntype. Basert på resultatene fra analysene av fargetall og innholdet av kalsium (se analyseresultatene i vedlegg II) tilhørte de undersøkte vassdragsavsnittene dermed elve-typene 5/6 og 9 (tabell 5). Typifisering og klassifisering av tilstanden i er gjort på bakgrunn av analyseresultatene fra prøvetakingen i 2018, og er vurdert etter kriteriesett i henhold til vannforskriftens veileder revidert i 2015 (Anonym 2015). 10

11 Tabell 4. Analyseresultater for farge og kalsium. Midlere verdi (n=4) for undersøkelsen i Stasjon VO 1 VO 2 VO 3 VO 4 Fargetall mg/l Pt Kalsium mg Ca/l. 3,33 2,93 1,70 1,68 Tabell 5. Data om vanntypene i i henhold til vannforskriften og ut fra midlere verdier for kalsiuminnhold og fargetall. Klimaregion: Skog Typebeskrivelse N-GIG type Elvetype Kalsium mg Ca/l Farge mg Pt/l Stasjoner Kalkfattig og klar 16 R-N 5/ VO 3 og VO 4 Kalkfattig og humøs 17 R-N VO 1 og VO Vurdering av tilstand For å kunne kvantifisere avvik fra naturtilstanden på en lokalitet i et vassdrag er det i vannforskriften laget kriteriesett med grenseverdier for et utvalg fysisk-kjemiske støtteparametre knyttet til de ulike vanntypene. Disse er vist for denne vanntypen med hensyn til næringssaltene nitrogen og fosfor i tabell 6. For å vurdere konsentrasjonen av suspendert stoff (STS) og turbiditet (FNU) er det benyttet tidligere SFT system (Andersen mfl. 1997) for å vurdere og klassifisere miljøkvalitet i ferskvann med hensyn på disse påvirkningstypene (tabell 7). Betegnelsen "støtteparametre" varsler at de fysisk-kjemiske variablene har en kompletterende funksjon til de biologiske kvalitetselementene (som f.eks. undersøkelser av bunndyrsamfunnenes strukturelle og funksjonelle oppbygning i vassdraget). Tabell 6., referanseverdier og klassegrenser for total fosfor og total nitrogen. Total fosfor (Tot P) i elver, µg P/l Høyderegion Elvetype Svært Svært Ref. verdi God Moderat Dårlig god dårlig 5* Skog > 83 * Elvetype 5 er benyttet klassegrensene er her noe strengere enn for elvetype 6 Høyderegion Elvetype Ref. verdi Total nitrogen (Tot N) i elver, µg N/l Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Lavland og skog > 1325 Skog og fjell 9* > 1500 * Referanseverdier og klassegrenser for elvetype 9 og høyderegion skog er ikke fastlagt. Det er derfor benyttet klassegrensene for N-GIG 17 skog og fjell. (de er noe strengere enn tilsvarende verdier for elvetype 9 lavland). 11

12 Tabell 7. Grenseverdier for miljøtilstand i ferskvann mht. innhold av partikler (Andersen mfl. 1997) Fysisk-kjemiske støtteparametere Analyseresultatene fra vannprøvene som ble samlet inn i 2018 er sammenstilt i vedlegget (Del II). I tabell 8 er resultatene fra de fysisk-kjemiske støtteparametrene vist som middelverdier og vurdert ved hjelp av fatgekoder etter klassegrensene for tilsvarende vanntype i vannforkriften (Tabell 6 og 7). Når det gjelder vanntypene i så går det et skille ved stasjon VO 2 - Osvatnet. De to stasjonene oppstrøms denne innsjøen har en kalkfattig og klar vanntype mens de to stasjonene nedstrøms har en klar, men humøs vanntype (Tabell 4 og 5). Osvatnet og da særlig stasjon VO 2 like oppstrøms markerer et skille med hensyn på jordbruksaktiviteten i vassdraget (figur 3). Tabell 8.. Gjennomsnittsverdier: Analyseresultater fra vannprøver hentet inn i Fargen markerer tilstand i henhold til klassegraneser i vannforskriften. Stasjon / Param. ph Kond ms/m STS mg/l Turb. FNU TOC mg C/l Farge mg Pt/l Tot-N μg N/l Tot-P μg P/l VO 1 7,05 8,15 <2 O,45 4, ,68 VO 2 6,9 7,70 3,5 0, ,95 VO 3 7,0 6,78 < 2 0,25 3, ,25 VO 4 7,0 6,75 < 2 0,30 3, ,35 ph surhetsgrad Resultatene fra ph målingene viser at Væresosvassdraget har en tilstand som med hensyn til ph (surhetsgrad) er svært nær nøytralpunktet (ph 7,0), og klassifiseres mht. vannkvalitet som Svært god på alle de fire stasjonene. Samlet sett for vassdraget varierte ph målingene mellom ph 6,8 og 7,3. Suspendert stoff Analysene av suspendert partikulært materiale (STS) ga verdier som stort sett var mindre enn 2 mg/l, som er metodens kvantifiseringsgrense. Enkelte resultater fra stasjon VO 2 i juni og august viste her et noe høyere innhold av partikler, på henholdsvis 9 og 3 mg/l. Det er ikke funnet noen forklaring på dette. Alle målingene ellers i vassdraget gjennom undersøkelsesperioden viste et innhold av partikler som var mindre enn 2 mg/l. Pressisjonen i resultatene for STS er for dårlig til å benytte kriterisettet som SFT (Andersen mfl. 1997) fikk utviklet (Tabell 7). En årsak til periodevis høye verdier og da knyttet til erosjon på grunn av høy vannføringen i vassdraget er lite sansynlig da denne var normal i juni og lav i august. 12

13 Turbidet Målinger av turbiditet sier også noe om partikkelinnholdet i vannprøven. Resultatene fra st. VO 2 som hadde et økt partikkeinnhold i juni og august viser også noe forhøyde turbiditets verdier på denne stasjon ved disse to tidspunktene, men den høyeste turbiditet (0,9 FTU) ble målt i september på denne stasjonen. Benytter vi klassegrensene i tabell 7 på resultatene fra turbiditetesmålingene får alle stasjonene Meget god tilstand med unntak av st. VO 2 som får God tilstand. Totalt organisk innhold Det er små variasjoner i TOC verdiene, og de øker som forventet nedover i vassdraget, en liten økning etter utløpet av Osvatnet knyttes til utløpseffekt (drift av organisk materiale produsert i innsjøen) og ellers er det en naturlig samvariasjon med fargetall og innhold av humus i vannprøven. Fosfor og nitrogen Konsentrasjonen av de to næringssaltene fosfor og nitrogen var lave og i henhold til vannforskriftens klassegrenser for denne vanntypen gir vurderingen av resultatene en Svært god tilstand. Dette gjelder både for total fosfor og for total nitrogen (Tabell 8) Bakteriologisk vannkvalitet. Koliforme bakterier er bakterier som stammer fra tarmen (colon) på varmblodige dyr og mennesker og benyttes som en indikator på at vannforekomsten er utsatt for slik påvirkning. Påvises denne type bakterier kan det være tegn på at en rekke ulike smittestoffer også kan være tilstede. Potensialet er dermed tilstede for at inntak av vann fra vannforekomsten påfører oss smitte om vi drikker dette uten videre behandling. E. coli eller intestinale enterokokker skal ikke påvises i behandlet vann eller nettvann, da dette er bakterier som regnes som sikre indikatorer på at vannet er påvirket av avføring fra mennesker ogeller dyr. Det ble i vannprøvene fra analysert på tre parametere (Termotolerante koliforme bakterier (TKB), Escherichia coli. og Intestinale enterokokker) for å beskrive mikrobiologisk påvirkning. Funn av TKB indikerer fekal påvirkning av vannprøven. Disse bakteriene overlever noe lengre ute i naturen enn E.coli. Analysen av E.coli er mer presis og funn indikerer med sikkerhet at vannkilden er påvirket av tarminnhold fra mennesker og/eller dyr. Funn indikerer at vannet også kan inneholde andre sykdomsfremkallende bakterier og/eller virus. Dette er bakterier som dør når de ikke er i et varmblodig dyr, men de kan overleve noen uker i naturen. Ved funn av E.coli må vannet kokes eller desinfiseres på annen måte før det kan drikkes eller brukes til matlaging. Krav til drikkevann er av myndighetene satt for TKB og E.coli er at innholdet i vannprøven skal være mindre enn 1cfu/100ml. En annen valig variabel for å beskrive fekal påvirkning er Intestinale enterokokker. De finnes i tarminnholdet fra mennesker og dyr, men overlever noe lengre i naturen enn de koliforme bakteriene. Tilstedeværelse av disse bakteriene samtidig som det ikke påvises koliforme bakterier gir derved en god indikasjon på at det tidligere har vært en forurensing av vannet av tarminnhold, men samtidig at virus kan være tilstede. Ved funn av intestinale enterokokker må vannet kokes eller desinfiseres på annen måte før det kan drikkes eller brukes til matlaging. 13

14 Tabell 9.. Resultater av bakteriolagiske analyser i 2018 Stasjon / parameter Termotolerante koliforme bakterier TKB (cfu/100 ml) Presumtiv E. coli (cfu/100 ml) Intestinale enterokokker (cfu/100 ml) VO VO VO > 26 VO >26 Resultatene fra de bakteriologiske analysene er sammenstillt vedlegg II og midlere konsentrasjonsverdier er vist i tabell 9. På alle stasjonene ble det registrert bakteriell påvirkning noe som ikke er unaturlig, men verdiene er ikke spesielt høye. Mest sannsynlig er dette knyttet til overflateavrenning fra nedbørfeltet til vassdraget og da som fekal påvirkning fra ville dyr og husdyr på beite. De høyeste konsentrasjonene av tarmbakterier i vannprøvene ble målt i august og tendensen er som forventet, en økning nedover vassdraget mot utløpet. Kravene til badevannskvalitet for friluftsbad når det gjelder innhold av E. coli og Intestinale enterokokker i vannprøven er henholdsvis < 400 /100 ml og 1000 /100 ml vannprøve. Ingen av resultatene fra overvåkningen i 2018 overskred disse konsentrasjonene. 4 Konklusjon har i dag en fysisk-kjemisk vannkvalitet som er svært god. Vassdraget mottar noe avrenning fra landbruksaktiviten i nedre deler av nedbørfeltet uten at dette påvirker kjemisk tilstand. Resipientsituasjonen er meget god og økologisk tilstand forventes å være god. Noe fekal påvirkning registreres, men tilskrives naturlig avrenning fra ville dyr og /eller fra dyr som er på beite. Påvirkningen er beskjeden. Målet i henhold til vannforskriften om en god tilstand synes allerede å være oppfylt. 14

15 5 Litteratur: Andersen, J. R., J. L. Bratli, E. Fjeld, B. Faafeng, M. Grande, L. Hem, H. Holtan, T. Krogh, Vidar Lund, D. Rosseland, B. O. Rosseland og K. J. Aanes Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. - Classification of environmental quality In freshwater. SFT rapport nr 1468/ s. Oppdragsgiver: Statens forurensingstilsyn (SFT). Anonym. 2009, 2013, revidert i Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. Iversen, A. (leder). Veileder 02:2013: Klassifisering av miljøtilstand vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. 267 s. 6 Vedlegg : Vedlegg I A og B : Foto dokumentasjon fra. Vedlegg II :. Analyseresultater: Fysisk-kjemiske og sanitær-bakteriologiske forhold basert på vannprøver hentet inn i

16 Vedlegg I A: Foto dokumentasjon fra. Foto i forb. med befaring 27. juni 2018 ( Foto: K. J. Aanes, Aa-vann AS ) Stasjon VO 1 Stasjon VO 2 Osvatnet Stasjon VO 3 Stasjon VO 4 16

17 Vedlegg I B: Foto dokumentasjon fra. Foto: 29. november 2018 ( Foto: Robert Storheil, Rødøy kommune) Stasjon VO 1 Stasjon VO 2 Stasjon VO 3 Stasjon VO 1 17

18 Vedlegg II :. Analyseresultater: Fysisk-kjemiske og sanitærbakteriologiske forhold basert på vannprøver hentet inn i 2018 Surhetsgrad - ph ,1 7,0 7,0 7, ,3 7,0 7,2 7, ,9 6,9 7,0 7, ,9 6,8 6,9 6,9 Middel 7,05 6,9 7,0 7,0 Min 6,9 6,8 6,9 6,9 Maks 7,3 7,0 7,2 7,2 Kond (ms/m) ,6 7,4 6,8 6, ,4 9,3 7,1 7, ,3 7,1 6,6 6, ,3 7,0 6,6 6,6 Middel 8,15 7,70 6,78 6,75 Min 7,3 7,0 6,6 6,6 Maks 10,4 9,3 7,1 7,0 Kalsium (mg Ca/l) ,8 2,5 1,7 1, ,9 4,7 1,9 1, ,6 2,6 1,7 1, ,0 1,9 1,5 1,5 Middel 3,33 2,93 1,70 1,68 Min 2,0 1,9 1,5 1,5 Maks 5,9 4,7 1,9 1,8 Turbiditet (FNU) ,4 0,5 0,3 0, ,6 0, , ,4 0,9 0,3 0, ,4 0,5 0,4 0,4 Middel 0,45 0,65 0,25 0,30 Min 0,4 0,5 0,3 0,2 Maks 0.6 0,9 0,4 0,4 18

19 Suspendert stoff STS (mg /l) < 2 9 < 2 < < 2 3 < 2 < < 2 < 2 < 2 < < 2 < 2 < 2 < 2 Middel < 2 < 3,5* < 2 < 2 Min < 2 < 2 < 2 < 2 Maks < 2 < 2 < 2 < 2 *ved verdier mindre enn (<) er halve verdien benyttet for beregning av middelverdien Farge (mg Pt/l) Middel Min Maks Totalt organisk karbon TOC (mg C/l) ,8 4,1 3,0 3, ,2 4,4 3,5 2, ,4 5,3 3,8 4, ,1 3,7 3,1 3,2 Middel 4,13 4,38 3,35 3,3 Min 3,1 3,7 3,0 2,7 Maks 5,4 5,3 3,8 4,0 Total fosfor -Tot-P (μg P/l) ,0 7,2 2,2 2, < 3 ( 2,2 ) < 3 ( 1,8 ) ,2 < 3 ( 2,4 ) ,7 7,6 < 3 ( 2,6 ) < 3 ( 2,8 ) Middel 9,68 11,95 2,55 2,35 Min 6,0 7,2 < 3 < 3 Maks ,2 < 3 19

20 Total nitrogen - Tot-N (μg N/l) Middel 177, ,5 120 Min Maks Termotolerante koliforme bakterier TKB (cfu/100 ml) Middel 35,3 58,3 36,8 24,3 Min Maks Presumtiv E. coli (cfu/100 ml) Middel 34 58,3 36,8 24,3 Min Maks Intestinale enterokokker (cfu/100 ml) > 100 > Middel 24,8 27 > 25,8 > 26 Min Maks > 100 >100 20

21 21

22 22