Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr

Transkript

1 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr Vannkvaliteten i hovedvassdragene Leira og Nitelva med sidevassdrag 2012 Summarisk rapport Ståle Haaland og Lars Jakob Gjemlestad Bioforsk Jord og Miljø Deler av Vannområdet med Leira og Nitelva, samt Svellet og utløpet av Glomma til Øyeren (foto: Erlend Bjørtvedt). Forfatter, Bioforsk rapport nr. Side 1

2 Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1430 Ås Tel.: (+47) Bioforsk Jord og Miljø Bioforsk Vannkvalitet og hydrologi Frederik A. Dahls vei 20 N-1430 Ås Tel.: (+47) Tittel/Title: Vannkvaliteten i hovedvassdragene Leira og Nitelva med sidevassdrag 2012 Summarisk rapport Forfatter(e)/Author(s): Ståle Haaland og Lars Jakob Gjemlestad Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Saksnr./Archive No.: Åpen - - Rapport nr./report No.: 8(100) 2013 ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/number of pages: 32 Antall vedlegg/number of appendices: 1 Oppdragsgiver/Employer: Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike (IINR) Stikkord/Keywords: Vanndirektivet, vannkvalitet Sammendrag: Kontaktperson/Contact person: Svein Roald Hetland og Sigrid Louise Bjørnstad Fagområde/Field of work: Overvåking av vannkjemi Rapporten beskriver vannkvaliteten i 2012 i Leira, Nitelva og andre sentrale vassdrag på Romerike. Overvåkningen er igangsatt i henhold til avtale med Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike (IINR). 38 stasjoner har fått en vurdering av tilstand mht de kjemiske støtteparametre tot-p og tot-n, begge sentrale parametre for vurdering opp mot forurensningstypen eutrofiering. I tillegg vurderes vannkvaliteten opp mot en del andre sentrale parametre for å kunne si noe direkte om næringsstoffene (fosfor og nitrogen), samt å forsøke å forstå hvorfor vi måler de næringsstoffkonsentrasjonene vi gjør (erosjon og leire via suspendert stoff, løste ioner via ledningsevne (kond), bakterier fra antropogen aktivitet (TKB), løst karbon fra skog (TOC), osv). Opp mot nøkkelparametrene tot-p og tot-n er vannkvaliteten i Vannområdet om lag som tidligere. Det er som ventet i de nedre deler av vassdraget at utfordringen er størst, både mht fosfor og nitrogen. De fleste stasjonene under marin grense i Leira og Nitelva er sterkt preget av erosjonstilførsler, men de aller fleste lokalitetene har tilførsler av næringsstoff fra flere kilder. Land/Country: Fylke/County: Kommune/Municipality: Sted/Lokalitet: Norge Akershus Fet, Gjerdrum, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Ullensaker Nedre Romerike Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Per Stålnacke Ståle Haaland 1

3 Forord Vannområde Leira-Nitelva byr på spesielle utfordringer for implementering av Vanndirektivet, bland annet fordi store deler av nedbørsfeltet er påvirket av leire. Denne summariske rapporten presenterer resultatene fra kjemisk/fysisk overvåkning av vannområdets vannforekomster i Det har blitt tatt vannprøver ved 38 prøvepunkter i Vannområdet, som favner over kommunene Nannestad, Ullensaker, Nittedal, Gjerdrum, Skedsmo, Sørum, Fet, Rælingen og Nes (Nes ble prøvetatt tom september 2012 grunnet overføring til Vannområde Øyeren). Rapporteringen tar for seg hovedvassdragene Leira og Nitelva spesielt. Prosjektet er en videreføring av overvåkingen som gjennom en årrekke har vært gjennomført i lokal regi. Bioforsk har hatt prosjektansvaret, med gjennomføring av prøvetaking, analyse og rapportering. Svein Roald Hetland (prosjektleder for Vannområde Leira-Nitelva) og Sigrid Louise Bjørnstad (tidl konstituert prosjektleder), har vært kontaktperson for Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike (IINR). Prøvetaking har blitt utført av Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF) avdeling Ask, ved Eli Aasen (Gjerdrum Jeger- og Fiskerforening). NJFF har lang erfaring og innarbeidete rutiner for slike oppdrag. Analysene har blitt utført ved et akkreditert laboratorium - Noranalyse (Nedre Romerike Vannverk, NRV) på Strømmen. Vi takker alle involverte for et godt samarbeid, og håper overvåkingen har gitt nyttige bidrag for videre forvaltning av vannområdets flotte og egenartede vannforekomster. Ståle Haaland og Lars Gjemlestad Ås, mars

4 Innhold 1. Bakgrunn Vanntyper og grensesetting mht forurensningstypen eutrofiering Prøvetakingsprogram analyser og prøvetaking Tilstand Øvre del av Leira Nedre del av Leira Nitelva Kort oppsummering og veien videre Kort oppsummering Veien videre Referanser Vedlegg

5 1. Bakgrunn Norge er delt inn i fler enn 100 Vannområder. Med innføringen av Vanndirektivet, ble Leira valgt ut som ett av 30 norske pilotområder. Vassdraget Leira ble med det med i første planperiode (2009 til 2015), synkronisert med den øvrige implementeringen av EUs vanndirektiv i Europa. Nitelva er med i andre planperiode. 1.1 Vanntyper og grensesetting mht forurensningstypen eutrofiering Nitelva og Leira over marin grense tilhører elvetype RN 5 (tab 1); kalkfattige, klare, små og middelsstore boreale elver på Østlandet (jf Direktoratsgruppa for gjennomføringen av Vanndirektivet 2009; Lindholm mfl 2010; Haaland & Gjemlestad 2012). De samme elvene tilføres mer kalsium når de kommer under marin grense, og grenseverdiene vurderes derfor her ut fra delnedbørfeltenes leirdekningsgrad, der klassifiseringssytemet for leirvassdrag i Lyche Solheim mfl (2008) benyttes. De fleste sidevassdragene som befinner seg over marin grense har et innhold av TOC over 5 mg/l, og tilhører dermed elvetype RN 9 (tab 2); kalkfattige, humøse små og middelsstore boreale elver på Østlandet (jf Haaland & Gjemlestad 2012). Noen av sidevassdragene som befinner seg under marin grense tilhører derimot elvetypen moderat kalkrike, humøse små og middelsstore elver i lavlandet på Østlandet. 1.2 Prøvetakingsprogram analyser og prøvetaking Vi har prøvetatt 38 lokaliteter i Vannområdet Leira-Nitelva (fig 1). Vannprøvene ble samlet inn av Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF), avdeling Akershus (Gjerdrum jeger og fiskeforbund). Vi har benyttet samme laboratorium for samtlige prøver fra kommunene; Noranalyse (Nedre Romerike Vannverk, NRV) på Strømmen. Det har blitt analysert for parametre som er relevante for forurensningstypen eutrofiering i Vanndirektivet; tot-p, tot-n, samt støtteparametrene fosfat, suspendert stoff (SS), ledningsevne, organisk karbon (TOC) og termotolerante koliforme bakterier (TKB). For de bakteriologiske analyser har sterile flasker blitt benyttet. 4

6 Tabell 1. Grenseverdier for årsmiddelverdier unntatt målinger tatt under flom og tørkeperioder for totalt fosfor (tot-p; µg/l) og totalt nitrogen (tot-n; mg/l), gitt for elvetype RN5, kalkfattige klare, små og middelsstore boreale elver på Østlandet (Lyche-Solheim mfl 2008). Nitelva og Leira over marin grense tilhører denne typen. Referansetilstand Svært god / god tilstand God / moderat tilstand Moderat / dårlig tilstand Dårlig / svært dårlig tilstand Tot-P Tot-N 0,225 0,275 0,325 0,475 0,800 Tabell 2. Grenseverdier for årsmiddelverdier unntatt målinger tatt under flom og tørkeperioder for totalt fosfor (tot-p; µg/l), og totalt nitrogen (tot-n; mg/l), gitt for elvetype RN9 - kalkfattige humøse, små og middels store boreale elver på Østlandet (Lyche-Solheim mfl 2008). De fleste sidevassdrag og mindre elver over marin grense tilhører denne typen. Referansetilstand Svært god / god tilstand God / moderat tilstand Moderat / dårlig tilstand Dårlig / svært dårlig tilstand Tot-P Tot-N 0,275 0,350 0,450 0,675 1,1 5

7 Figur 1. Oversiktskart over stasjonsnettet for fysisk/kjemisk prøvetaking i Vannområde Leira-Nitelva i Det er kun stasjonene i Leira og Nitelva som vurderes i denne rapporten. 6

8 2. Tilstand Øvre del av Leira I de øvre delene av Leira er vannforekomster preget av barskog, myr, sur berggrunn og surt jordsmonn med liten bufferkapasitet. Vannene her er ofte sure med høye konsentrasjoner av naturlig organisk materiale. De tre øverste stasjonene (L12, L9 og Ro) er vurdert etter klassegrensene for vanntype RN5 (jf tab 1; tab 3-4). For de andre er tilstanden og klassegrenser for de vannkjemiske støtteparametrene (tot-p og tot-n) beregnet ut fra estimert leirdekningsgrad ved prøvepunktet. Naturtilstanden i Måsabekken er usikker (jf Lindholm mfl 2010). Analyseresultatene er gitt i vedl 1. Tabell 3. Tilstand og gjennomsnittlige konsentrasjoner for tot-p og tot-n i øvre deler av Leira i Gjennomsnitt er medianverdier og det er rundet opp/ned til nærmeste hele tall. Elvetype RN5 Svært god tilstand Tot-P (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-P (µg/l) Svært god tilstand Tot-N (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-N (µg/l) Skrevemyrene (L12) Kringlerdalen (L9) Rotua (Ro) Måsabekken (Mås2) Usikker 21 Usikker 1050 Måsabekken (Mås3) Usikker 16 Usikker 950 Tabell 4. Leirkorrigert grensekonsentrasjon for god/moderat og gjennomsnittlige leirkorrigerte konsentrasjoner for tot-p og tot-n i øvre deler av Leira i Gjelder for stasjoner i øvre deler av Leira der det må tas hensyn til leirdekningsgrad i nedbørfeltet (jf Haaland & Gjemlestad 2012). Gjennomsnitt er medianverdier og det er rundet opp/ned til nærmeste hele tall. Korrigert for leirdekningsgrad Leirkorrigert grensekonsentrasjon for moderat/god Tot-P (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-P (µg/l) Leirkorrigert grensekonsentrasjon for moderat tilstand Tot-N (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-N (µg/l) Krokfoss (L2) < Songa/Vikka (Sog) < Tveia ved Haga (Tve1) <

9 2.2 Nedre del av Leira Nedre Leira består, foruten hovedelva, av nedbørfeltet Gjermåa som drenerer til Leira i Gjerdrum, og dessuten Jeksla og Bølerbekken. Etter Vanndirektivet er Gjermåas øvre deler (over marin grense) definert som vanntype RN 9 (jf tab 2; tab 5-6). For resten av lokalitetene, er klassegrensen mellom god/moderat tilstand for tot-p og tot-n gitt ut fra leirdekningsgraden i nedbørfeltet. Grensekonsentrasjon for tot-p i Stilla er usikker (jf Lindholm mfl 2010). Analyseresultatene er gitt i vedl 1. Tabell 5. Tilstand og gjennomsnittlige konsentrasjoner for tot-p og tot-n i nedre deler av Leira i Gjennomsnitt er medianverdier og det er rundet opp/ned til nærmeste hele tall. Elvetype RN9 Svært god tilstand Tot-P (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-P (µg/l) Svært god tilstand Tot-N (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-N (µg/l) Øvre Gjermåa (Gjå) Tabell 6. Leirkorrigert grensekonsentrasjon for god/moderat og gjennomsnittlige leirkorrigerte konsentrasjoner for tot-p og tot-n i nedre deler av Leira i Gjelder for stasjoner i øvre deler av Leira der det må tas hensyn til leirdekningsgrad i nedbørfeltet (jf Haaland & Gjemlestad 2012). Gjennomsnitt er medianverdier og det er rundet opp/ned til nærmeste hele tall. Korrigert for leirdekningsgrad Leirkorrigert grensekonsentrasjo n for moderat/god Tot-P (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-P (µg/l) Leirkorrigert grensekonsentrasjon for moderat tilstand Tot-N (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-N (µg/l) Mikkelsbekken (Mik) < Ulvedalsbekken (Ulv) < Gjermåa ved Hexeberg (L11) < Jeksla (J14) < Bølerbekken (Bøl) < Frogner bru (L4) < Borgen bru (L5) < Stilla (Sti) Usikker Usikker

10 2.3 Nitelva Nitelva overvåkes ved seks stasjoner som strekker seg fra Kongsvang i øvre del (Hakadalselva) og ned til Rud, samt ved Svellet nedstrøms Lillestrøm. I tillegg overvåkes sidevassdraget Fjellhamarelva/Sagelva med 1 stasjon i Sagdalen. De to øverste stasjonene (N1 og N4) er etter Vanndirektivet definert som vanntype RN 5 (tab 1; tab 7). På stasjoner nedenfor Mølledammen er klassegrensen mellom god/moderat beregnet ut fra estimert leirdekningsgrad i nedbørfeltet (tab 8). Tabell 7. Tilstand og gjennomsnittlige konsentrasjoner for tot-p og tot-n i Nitelva i Gjennomsnitt er medianverdier og det er rundet opp/ned til nærmeste hele tall. Elvetype RN5 Svært god tilstand Tot-P (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-P (µg/l) Svært god tilstand Tot-N (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-N (µg/l) Kongsvang (N1) Mølledammen (N4) Tabell 8. Leirkorrigert grensekonsentrasjon for god/moderat og gjennomsnittlige leirkorrigerte konsentrasjoner for tot-p og tot-n i Nitelva i Gjelder for stasjoner i Nitelva der det må tas hensyn til leirdekningsgrad i nedbørfeltet (jf Haaland & Gjemlestad 2012). Gjennomsnitt er medianverdier og det er rundet opp/ned til nærmeste hele tall. Korrigert for leirdekningsgrad Leirkorrigert grensekonsentrasjon for moderat /god Tot-P (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-P (µg/l) Leirkorrigert grensekonsentrasjon for moderat tilstand Tot-N (µg/l) Gj.sn 2012 Tot-N (µg/l) Åros bru (N11) < Kjellerholen (N6) < Sagelva/Fjellhamarelva (F3) < Rud i Rælingen (N8) < Svellet i Fet (Øy6) <

11 3. Kort oppsummering og veien videre Opp mot nøkkelparametrene tot-p og tot-n er vannkvaliteten i Vannområdet om lag som tidligere (jf fig 2; Haaland & Gjemlestad 2012). Det er i de nedre deler av vassdraget at utfordringen er størst, både mht fosfor og nitrogen. Figur 2. Tilstand i Leira og Nitelva mht tot-p og tot-n i Symbolene >, < og = er brukt i tillegg til fargekodene der det er korreksjon for leirdekningsgrad, og klassifiseringen betyr da enten bedre enn (>), dårligere enn (<) eller tilsvarende (=) moderat tilstand. Jf tabell 4, 6 og 8. 10

12 3.1 Kort oppsummering Vannområdet kan mht næringstilførsler deles inn i tilførsler fra erosjonsprosesser under marin grense, samt lokaliteter som får tilført brorparten av næringsstoffene via andre kilder som kloakk fra spredt bebyggelse og lignende. De fleste stasjonene under marin grense i Leira og Nitelva er sterkt preget av erosjonstilførsler, men de aller fleste har tilførsler av næringsstoff fra flere kilder. Hva som er hovedkilden til næringsstofftilførselen ved lokalitetene kan ofte skilles relativt greit: I de tilfellende der leire er den dominerende kilden til fosfor vil det være gode sammenhenger mellom konsentrasjonen av suspendert stoff (som betyr stoff som ikke er oppløst i vann, men som svever rundt i vannfasen, som for eksempel leirepartikler) og fosfor da fosfor binder seg lett til partikler. Disse lokalitetene kan ha episoder med veldig høye konsentrasjoner av suspendert stoff. Ledningsevnen som måles (som kan sees på som et slags mål på oppløste stoffer, dvs stoffer som ikke er bundet til partikler), vil i disse lokalitetene ofte endres relativt lite gjennom året, men ofte være omvendt proporsjonal med vannføring pga fortynning etter nedbørepisoder eller snøsmelting (dvs når vannføringen øker, synker ledningsevnen pga fortynning). På norsk kan vi oppsummere disse lokalitetene med å si at mye av næringsstoffene for alger og vannplanter (her: fosfor) sitter fast på leirepartikler og her er tilførselen fra erosjon i nedbørfeltet viktigst. Et eksempel på en slik lokalitet er Songa/Vikka, en stasjon som her deles mellom Nannestad og Ullensaker (jf fig 3). Mange andre lokaliteter faller også inn under denne kategorien (stasjonene i Fet, Gjerdrum, Nittedal, en del i Sørum og Ullensaker (for eksempel Hynna, Tveia og Rømua). Så har vi den andre typen av lokaliteter, med kilder til næringsstoffer fra for eksempel fra kloakk fra spredt bebyggelse. Her vil næringsstoffene i større grad være løst i vannfasen, og vi vil derfor ha en god sammenheng mellom ledningsevnen (som nevnt er et indirekte mål på løste stoffer i vann) og næringsstoffer. Eksempler på slike sammenhenger finnes for eksempel i Nes (Sagåa, Drogga og mulig Ua) (jf fig 4; data i vedl 1). Typisk for slike stasjoner er ofte også et høyt bakterietall (TKB). 11

13 Rømua i Sørum er kanskje et bra eksempel på en lokalitet som er en del påvirket av både fosfortilførsler via erosjon (leirpartikler), men også betydelig av andre kilder. Typisk for en slik stasjon vil være et relativt høyt bakterietall (TKB) fra antropogene kilder, i kombinasjon med tildels høye og varierende konsentrasjoner av suspendert stoff som ikke alltid dominerer vannprøven mht fosforkilde (jf vedl 1). Her vil hovedkildene til fosfor (tot-p) skifte mellom å være erosjon i nedbørfeltet (en til dels naturlig prosess) og utslipp av næringsstoffer via antropogen aktivitet (som kloakkutslipp). En oppsummering som viser vannkvalitet mht innhold av leire (suspendert stoff) og bakterier (TKB) ved prøvepunktene er vist i tab 9. Uansett kilde til næringstoffer ved lokalitetene vil det være gode sammenhenger mellom tot-p og fosfat. Det er også tilsvarende sammenhenger ved lokaliteter lenger opp i nedbørfeltet, som i Leira i Nannestad ved Skrevemyrene, Kringlerdalen og Rotua, men her er det relativt lite suspendert stoff, ledningsevnen er lavere ( tynnere vann) og bakterietallet er også vesentlig lavere. Variasjonen i fosforkonsentrasjonen skyldes her i større grad naturlige klimavariasjoner som via naturlig utvasking av næringsstoffer (inkl TOC, tot-p og tot-n), samt svingning i konsentrasjonen av suspendert stoff (og dermed tot-p og fosfat) via naturlig erosjon i skrinnere jordsmonn. Når det gjelder svingninger i vannkvalitet pga naturlig variasjon av klimavariable (nedbør og avrenning), kan det i fravær av vannføringsdata være greit å benytte medianverdier som middeltall for året, spesielt i slike nedbørfelt der hydrologi vil være i stor grad bestemmende for vannkvaliteten ved en rekke av prøvelokalitetene (som i dette vannområdet mht erosjon og leireutvasking). 12

14 Figur 3. Sammenhenger mellom parametre i vannprøver fra Songa (Nannestad/Ullensaker) i Vannkvaliteten ved lokaliteten er preget av mye naturlig erosjon i nedbørfeltet som gir høye konsentrasjoner av suspendert stoff og høye konsentrasjoner av tot-p og fosfat. Skalaen på aksene er justert for å fremheve forskjeller mellom sammenhenger ifht fig 4. Korrelasjonen er fra hele datasettet ved Songa (jf data i vedl 1). 13

15 Figur 4. Sammenhenger mellom parametre i vannprøver fra Drogga i Nes kommune i Vannkvaliteten ved lokaliteten preges av moderate konsentrasjoner med suspendert stoff og relativt høye konsentrasjoner av termofile koliforme bakterier (TKB; fra antropogene kilder). I forhold til Songa er næringsstoffene i mindre grad knyttet opp mot suspendert stoff og det er gode korrelasjoner mellom totalt mengde oppløste ioner (målt som ledningsevne) og næringsstoffene, og også mellom tot-p og tot-n (som her foreligger i større grad løst i vannet). Skalaen på aksene er justert for å fremheve forskjeller mellom sammenhenger ifht fig 3. Korrelasjonen er fra hele datasettet ved Drogga (jf data i vedl 1). 14

16 Tabell 9. Prøvelokaliteter sortert mht innhold av leire (suspendert stoff) og bakterier (TKB). Mye leire kan skyldes sterk naturlig erosjon i nedbørfeltet. Høye bakterietall kan bety næringsstoffutslipp fra antropogene kilder. 15

17 3.2 Veien videre Det er viktig for Vannområdet å fokusere på tiltak som reduserer konsentrasjonen av næringsstoffer fra antropogen påvirkning. I store deler av Vannområdet preges vannkvaliteten av leirpåvirkning. Det er som nevnt lagt til rette for enkle korreksjoner mht dette i Lyche Solheim mfl (2008). Datagrunnlaget for disse korreksjonene er basert på et relativt tynt datamateriale og det er ikke meningen at naturlig erosjon (som i stor grad styres av naturlig variasjon av klima; nedbør og avrenning fra nedbørfeltet) skal begrenses for å oppnå mål satt av vanndirektivet (derav begrepet referansetilstand eller naturtilstand). Når det gjelder klima så varierer det mye gjennom og mellom år. En kartlegging av omfanget av erosjon er nyttig, med tanke på hva som må gjøres av sanering (dvs målrettede tiltak i nedbørfeltet for å begrense utlekking av næringsstoffer) i delnedbørfeltene. Der det er menneskelig påvirkning, enten via anleggsdrift eller masseflytting som kan gi økte konsentrasjoner av fosfor via erosjon (suspendert stoff), eller utlekking av næringsstoffer fra landbruk eller kloakk, er tiltak greiere å iverksette. Det er også viktig for Vannområdet å holde seg orientert om de biologiske/økologiske indekser som etter hvert kommer og som er det som det i prinsippet skal fokuseres på. De kjemisk/fysiske parametrene som presenteres i denne rapporten er støtteparametere for denne forurensningstypen vi snakker om her (eutrofiering). Utvalget av parametre er gjort med tanke på å si noe direkte om næringsstoffene (fosfor og nitrogen), samt å si noe mer om hvorfor vi måler det vi måler (erosjon og leire via suspendert stoff, løste ioner via ledningsevne (kond), bakterier fra antropogen aktivitet (TKB), løst karbon fra skog (TOC), osv). Forurensningstypen forsuring er i prinsippet aktuell i området (for eksempel øverst i Nitelva), men området kalkes og tas hånd om på denne måten, så analyser på ph og aluminium har blitt tatt ut av programmet. Prøvetakingsprogrammet som benyttes i dag ble laget for å kunne gi mer informasjon om Vannområdet som helhet enn tidligere (samt å opprettholde langtidsseriene fra tidligere). Denne type fokus (prøver og analyser) er viktig mht fokusering og besparelse, inkl det å bruke samme laboratorium for å være mest mulig sikker på at årlige analyser kan sammenliknes (det er ofte av en eller annen grunn en del variasjon på resultater av mål på totalkonsentrasjoner av næringsstoffer mellom (akkrediterte) laboratorier, som jo er viktig her mht forurensningstypen eutrofiering). Fokuset på presise og 16

18 informative data, i kombinasjon med å forstå hva som faktisk er kravet i Vanndirektivet og hva som for eksempel er naturlige variasjoner i Vannområdet er noen av de viktigste momentene for å lykkes med forvaltningen av vannforekomstene. Mange lokaliteter har per i dag en god vannkvalitet, men ikke alle. Dette er som for de fleste andre Vannområder. Vi ønsker lykke til videre med arbeidet! Ståle Haaland og Lars Jakob Gjemlestad Bioforsk, mars

19 Referanser Direktoratsgruppa for gjennomføringen av Vanndirektivet Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Veileder 01: s. Haaland, S. & Gjemlestad, L.J Vannområdet Leira-Nitelva - Vannkvalitet Bioforsk Rapport 7(91). 57 s. Lindholm, M., Haaland, S. & Gjemlestad, L Overvåking av vassdrag på Romerike 2010 og samlet vurdering av økologisk tilstand for perioden NIVA-rapport s. Lyche-Solheim, A. & Schartau, A.K Revidert typologi for norske elver og innsjøer. Tilleggsrapport til første versjon av typologien for ferskvann. NIVArapport s. Lyche-Solheim, A., Berge, D., Schartau, A.-K., Hesthagen, T., Kroglund, F. Borch, H., Eggestad, H.O., Engebretsen, A., Skarbøvik, E., Tjomsland, T. & Tryland, I Forslag til miljømål og klassegrenser for fysisk-kjemiske parametere i innsjøer og elver, og kriterier for egnethet for brukerinteresser. NIVA rapport s. 18

20 Vedlegg 1 Fet Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml BIO-SVELLET- FET 45, ,9 6, BIO-SVELLET- FET 9, , BIO-SVELLET- FET 11, ,39 4, BIO-SVELLET- FET 18, ,13 4, BIO-SVELLET- FET 16, ,7 8, BIO-SVELLET- FET 9, ,82 7, BIO-SVELLET- FET 15, ,99 6, BIO-SVELLET- FET ,89 7, BIO-SVELLET- FET 7, ,81 7, Nannestad Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml BIO-KRING-NANN 6, ,74 4, BIO-KRING-NANN 3,8 2,4 <2 4 0,31 3,9 < BIO-KRING-NANN 3 2,2 <2 5 0,29 4, BIO-KRING-NANN 4,3 2, ,91 4, BIO-KRING-NANN 2,6 2, ,29 5, BIO-KRING-NANN 3 1,3 <2 6 0,27 4, BIO-KRING-NANN 3,4 1,2 <2 4 0,34 5, BIO-KRING-NANN 3,7 3, ,46 5, BIO-KRING-NANN ,41 5,5 < BIO-ROTUA-NANN 1,7 1,2 <2 3 0,26 4,4 < BIO-ROTUA-NANN 1,7 <1,0 <2 3 0,24 5 < BIO-ROTUA-NANN 1,8 1 <2 4 0, BIO-ROTUA-NANN 1,6 <1,0 <2 4 0,24 5, BIO-ROTUA-NANN 1,9 1,1 <2 4 0,25 6, BIO-ROTUA-NANN 1,8 1 <2 3 0, BIO-SKREV-NANN 3,2 <1,0 <2 3 0,21 4,1 < BIO-SKREV-NANN 2,4 <1, ,21 4,5 < BIO-SKREV-NANN 2,9 <1,0 <2 3 0,19 3, BIO-SKREV-NANN 2,4 1,5 <2 7 0,5 6, BIO-SKREV-NANN 2,2 <1,0 <2 3 0,19 4, BIO-SKREV-NANN 2,4 2,2 <2 3 0,26 5,4 <10 19

21 Nannestad/Ullensaker Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml BIO-LEIRA-NAUL 11,7 4, ,56 4, BIO-LEIRA-NAUL 17, ,83 3, BIO-LEIRA-NAUL 12, ,17 5, BIO-LEIRA-NAUL 6, ,55 5, BIO-LEIRA-NAUL 14, ,8 5, BIO-LEIRA-NAUL 7, ,66 2, BIO-LEIRA-NAUL 6,2 7, ,45 5, BIO-LEIRA-NAUL 11,3 2, ,44 4, BIO-LEIRA-NAUL 7,1 5, ,52 6, BIO-LEIRA-NAUL 4, ,59 6, BIO-SOVI-NAUL 32, ,22 2, BIO-SOVI-NAUL 30, ,69 3, BIO-SOVI-NAUL 34, ,06 2, BIO-SOVI-NAUL 37, ,17 1, BIO-SOVI-NAUL , BIO-SOVI-NAUL 37, , BIO-SOVI-NAUL 36, ,16 2, BIO-SOVI-NAUL 38, ,88 3, BIO-SOVI-NAUL 37, ,06 5, BIO-SOVI-NAUL ,03 7, BIO-SOVI-NAUL 39, ,89 4, BIO-SOVI-NAUL 36, ,97 7, BIO-SOVI-NAUL 39,2 4, ,8 3, BIO-SOVI-NAUL 40,5 7, ,87 4, BIO-SOVI-NAUL 36, ,14 5, BIO-SOVI-NAUL 25, ,

22 Ullensaker Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml BIO-HYNNA-ULL 45, ,23 5, BIO-HYNNA-ULL 65, ,5 4, BIO-HYNNA-ULL 43, ,48 9, BIO-HYNNA-ULL 50, ,32 5, BIO-HYNNA-ULL 68, ,08 5, BIO-HYNNA-ULL 40, ,64 7, BIO-HYNNA-ULL 24, , BIO-HYNNA-ULL 51, ,03 8, BIO-HYNNA-ULL , BIO-HYNNA-ULL 25, , BIO-HYNNA-ULL 47, , BIO-MÅS2-ULL 35, ,03 5, BIO-MÅS2-ULL 39,2 4, ,21 5, BIO-MÅS2-ULL 28, ,71 7, BIO-MÅS2-ULL 25,7 7, ,1 5, BIO-MÅS2-ULL 36, ,12 5, BIO-MÅS2-ULL 16,6 7, ,77 2, BIO-MÅS2-ULL 35 2, ,98 6, BIO-MÅS2-ULL 36,7 7, ,05 6, BIO-MÅS2-ULL 31,3 3, ,84 7, BIO-MÅS2-ULL 26,9 3, ,09 9, BIO-MÅS2-ULL 38, ,28 9, BIO-MÅS3-ULL 32,8 3, ,9 5, BIO-MÅS3-ULL 36,2 5, ,07 5, BIO-MÅS3-ULL 26, ,67 6, BIO-MÅS3-ULL 28,7 3, ,99 5, BIO-MÅS3-ULL 32,4 2, ,96 5, BIO-MÅS3-ULL 31,2 3, ,95 4, BIO-MÅS3-ULL 33,7 3, ,92 6, BIO-MÅS3-ULL 36,8 3, ,91 5, BIO-MÅS3-ULL 30,7 2, ,83 7, BIO-MÅS3-ULL 26,4 2, , BIO-MÅS3-ULL 38, ,23 9,

23 Ullensaker (forts.) Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml BIO-RISA-ULL 23,8 1, ,52 1,4 < BIO-RISA-ULL 23,6 <1, ,48 <1,0 < BIO-RISA-ULL 20,4 3, ,27 1,3 < BIO-RISA-ULL 23,5 1,5 <2 16 0,24 1,6 < BIO-RISA-ULL 21,4 4, ,22 1,7 < BIO-RISA-ULL 21, ,3 4, BIO-RISA-ULL 21,6 1,3 <2 17 0,21 5,1 < BIO-RISA-ULL 23,1 1, ,23 5,7 < BIO-RISA-ULL 23,3 1, ,32 2,7 < BIO-RISA-ULL 23,3 <1, ,4 7,3 < BIO-RØMUA-ULL 16,4 7, ,33 5, BIO-RØMUA-ULL 19,3 4, ,51 4, BIO-RØMUA-ULL 16, ,7 6, BIO-RØMUA-ULL 14, ,55 6, BIO-RØMUA-ULL 22,5 6, ,43 3, BIO-RØMUA-ULL 14, ,5 9, BIO-RØMUA-ULL 10, , BIO-RØMUA-ULL 20,4 8, ,58 5, BIO-RØMUA-ULL 12, , BIO-RØMUA-ULL 10, , BIO-RØMUA-ULL 19, , BIO-TVEIA-ULL 37, ,8 2, BIO-TVEIA-ULL 36, ,41 19 < BIO-TVEIA-ULL ,25 3 < BIO-TVEIA-ULL 35, ,66 2, BIO-TVEIA-ULL 34, ,41 3, BIO-TVEIA-ULL 34, ,1 3,

24 Gjerdrum Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml BIO-GJE-GJERD 10, ,13 5, BIO-GJE-GJERD ,34 6, BIO-GJE-GJERD 7, ,09 6, BIO-GJE-GJERD 6, , BIO-GJE-GJERD 11, , BIO-GJE-GJERD 12, , BIO-GJE-GJERD 9, , BIO-GJE-GJERD 9, ,29 9, BIO-GJÅ-GJERD 2,1 1, ,27 6, BIO-GJÅ-GJERD 2, ,25 6, BIO-GJÅ-GJERD 2,4 1, ,26 7, BIO-GJÅ-GJERD 2,1 1, , BIO-GJÅ-GJERD 2,3 1, ,32 9, BIO-GJÅ-GJERD 2,3 1, ,3 8, BIO-GJÅ-GJERD 2, ,28 9, BIO-GJÅ-GJERD 2, ,29 7, BIO-GJÅ-GJERD 2, ,28 7, BIO-MIKK-GJERD 6, ,22 6, BIO-MIKK-GJERD 6, , BIO-MIKK-GJERD 7 8, ,88 4, BIO-MIKK-GJERD 5,9 7, ,26 8, BIO-MIKK-GJERD 4,9 7, ,6 8, BIO-MIKK-GJERD 6,9 5, ,75 9, BIO-MIKK-GJERD 8, , BIO-MIKK-GJERD 4,9 6, ,57 9, BIO-MIKK-GJERD 4,2 8, ,52 7, BIO-ULV-GJERD 12, ,76 5, BIO-ULV-GJERD 16, ,51 5, BIO-ULV-GJERD 16, ,49 6, BIO-ULV-GJERD 11, ,33 7, BIO-ULV-GJERD 14, ,16 9, BIO-ULV-GJERD 17, , BIO-ULV-GJERD 10, , BIO-ULV-GJERD 11, , BIO-ULV-GJERD 8, ,86 9, BIO-ULV-GJERD 24, ,09 9,

25 Nes Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml BIO-DROGGA-NES 13, , BIO-DROGGA-NES 41 7, , BIO-DROGGA-NES 26, ,74 9, BIO-DROGGA-NES , BIO-DROGGA-NES 68,2 7, , BIO-DROGGA-NES 23, , BIO-DROGGA-NES 11, , BIO-DYSTÅA-NES 4, , BIO-DYSTÅA-NES 5,4 3, , BIO-DYSTÅA-NES 7, ,91 9, BIO-DYSTÅA-NES 5,8 8, , BIO-DYSTÅA-NES 7, , BIO-DYSTÅA-NES 7, , BIO-DYSTÅA-NES , BIO-KAMPÅA-NES 3, , BIO-KAMPÅA-NES 3,5 3, ,44 11 < BIO-KAMPÅA-NES 4, ,66 9, BIO-KAMPÅA-NES 3,2 9, ,47 9, BIO-KAMPÅA-NES 3, ,35 9, BIO-KAMPÅA-NES 3,6 5, , BIO-KAMPÅA-NES 3,1 4, , BIO-SAG-NES 3, , BIO-SAG-NES 4,3 3, , BIO-SAG-NES 4, , BIO-SAG-NES 4, , BIO-SAG-NES 6, , BIO-SAG-NES 7, , BIO-SAG-NES 2, , BIO-UA-NES 2,6 3, , BIO-UA-NES 2,7 1, , BIO-UA-NES 3,3 5, ,47 9, BIO-UA-NES 2,7 5, , BIO-UA-NES 2, , BIO-UA-NES 3,1 3, , BIO-UA-NES 2, ,

26 Nittedal Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml BIO-KONG-NIT 5,4 <1,0 <2 4 0,39 2,9 < BIO-KONG-NIT 5,6 2,6 <2 4 0,49 3,3 < BIO-KONG-NIT 5,7 3, ,43 3, BIO-KONG-NIT 5,8 1,5 <2 4 0,37 4 < BIO-KONG-NIT 5,7 1,1 <2 4 0,33 4,7 < BIO-KONG-NIT 5,6 2,2 <2 5 0,38 4,2 < BIO-MØLL-NIT 6, ,81 4, BIO-MØLL-NIT 6, ,86 4, BIO-MØLL-NIT 5,4 2, ,57 3, BIO-MØLL-NIT 5, ,56 3, BIO-MØLL-NIT 6, ,39 4, BIO-MØLL-NIT 5,3 2, ,46 4, BIO-MØLL-NIT 6 1 <2 11 0,51 4, BIO-MØLL-NIT 5,2 6, ,71 7, BIO-MØLL-NIT 5,1 5, ,6 5, BIO-MØLL-NIT 4, , BIO-ÅROS-NIT 11, ,31 4, BIO-ÅROS-NIT 8,2 7, ,04 3, BIO-ÅROS-NIT 8,4 7, ,8 3, BIO-ÅROS-NIT 10,4 6, ,67 6, BIO-ÅROS-NIT 6, ,62 4, BIO-ÅROS-NIT 9,7 5, ,92 5, BIO-ÅROS-NIT 8,1 9, ,01 5, BIO-ÅROS-NIT 7, ,97 6, BIO-ÅROS-NIT 6, ,8 6,

27 Skedsmo Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB /100m P røvedato M erking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l l BIO-BORGEN-SKED 15, ,03 4, BIO-BORGEN-SKED 17, ,64 5, BIO-BORGEN-SKED 13, , BIO-BORGEN-SKED 9, ,85 4, BIO-BORGEN-SKED 12, ,11 4, BIO-BORGEN-SKED 20,3 6, ,85 4,2 < BIO-BORGEN-SKED 19, ,08 5, BIO-BORGEN-SKED 15, ,95 5, BIO-BORGEN-SKED 7, ,84 8, BIO-BORGEN-SKED 10, , BIO-BORGEN-SKED ,69 6, BIO-BORGEN-SKED 14, ,11 7, BIO-BORGEN-SKED 19, ,34 5, BIO-BORGEN-SKED 17, ,3 6, BIO-BORGEN-SKED 11, ,9 7, BIO-BORGEN-SKED 7, ,94 7, BIO-BORGEN-SKED 10, ,17 8, BIO-BØLER-SKED 49, ,93 4, BIO-BØLER-SKED 55, ,75 5, BIO-BØLER-SKED 76, , BIO-BØLER-SKED 86, ,16 3, BIO-BØLER-SKED , BIO-BØLER-SKED 75, ,17 6, BIO-BØLER-SKED 81 5, ,84 6, BIO-BØLER-SKED 64, ,2 8, BIO-STILLA-SKED ,55 3,5 < BIO-STILLA-SKED 21,3 7, ,61 4,5 < BIO-STILLA-SKED 21, ,53 4, BIO-STILLA-SKED 24 7, ,59 4, BIO-STILLA-SKED 16,8 5, ,86 6,4 < BIO-STILLA-SKED 14,4 2, ,49 6, BIO-STILLA-SKED 16, ,59 7, BIO-STILLA-SKED 14,9 9, ,51 6,8 <10 26

28 Sørum Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml BIO-BINGS-SØR 4,3 <1,0 <2 5 0,47 4, BIO-BINGS-SØR 4,8 <1,0 <2 4 0,46 4, BIO-BINGS-SØR 4,3 <1,0 <2 3 0,47 3, BIO-BINGS-SØR 4,3 <1,0 <2 3 0, BIO-BINGS-SØR 4,6 <1,0 <2 4 0, BIO-BINGS-SØR 4,8 5, , BIO-BINGS-SØR 5 5, ,6 3, BIO-BINGS-SØR 4,6 3, ,53 4,3 < BIO-BINGS-SØR 4,4 2,6 <2 9 0,44 3, BIO-BINGS-SØR 4,5 3, ,43 3,6 < BIO-BINGS-SØR 4,4 2, ,46 3, BIO-BINGS-SØR 3,4 5, ,41 5, BIO-BINGS-SØR 3,7 4, ,38 4, BIO-BINGS-SØR 3, ,44 4, BIO-BINGS-SØR 3,5 6, ,35 4, BIO-BINGS-SØR 3, , BIO-BINGS-SØR 3, ,39 3, BIO-BINGS-SØR 4,5 2,7 <2 7 0,39 2, BIO-BINGS-SØR 4,1 4, ,46 2, BIO-BINGS-SØR 3,9 5, ,44 3, BIO-BINGS-SØR 4,5 2, ,45 3, BIO-BINGS-SØR 4,3 5, ,44 3, BIO-BINGS-SØR 3,7 5, ,48 5, BIO-BINGS-SØR 3,9 5, ,4 4, BIO-BINGS-SØR 4 7, ,45 4, BIO-BINGS-SØR 3,8 5, ,42 4, BIO-BINGS-SØR 3,7 4, ,38 5, BIO-BINGS-SØR 4,1 2,7 <2 7 0, BIO-BINGS-SØR 3,9 3, ,38 5, BIO-BINGS-SØR 3,8 2,6 <2 7 0,48 4, BIO-BINGS-SØR 4 1,7 <2 6 0,4 3, BIO-BINGS-SØR 4,1 2,2 <2 7 0,46 3, BIO-BINGS-SØR 3,9 1,8 <2 6 0,45 4, BIO-BINGS-SØR 4,5 5, ,48 6, BIO-BINGS-SØR 3,9 2 <2 6 0,42 5, BIO-BINGS-SØR 3,9 1,7 <2 6 0,41 4, BIO-BINGS-SØR 3,7 7, ,51 7, BIO-BINGS-SØR 4 6, ,49 6, BIO-BINGS-SØR 3,8 7, , BIO-BINGS-SØR 3,4 2, ,36 6, BIO-BINGS-SØR 4,3 2, ,43 4, BIO-BINGS-SØR 4,2 1 <2 5 0,48 4,

29 Sørum (forts.) Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml BIO-FROGNER-SØR ,8 4, BIO-FROGNER-SØR 8, ,51 4, BIO-FROGNER-SØR 11, ,18 4, BIO-FROGNER-SØR ,73 4, BIO-FROGNER-SØR 10, ,9 4, BIO-FROGNER-SØR 20, ,09 5, BIO-FROGNER-SØR 13, ,79 5, BIO-FROGNER-SØR 12, ,42 5, BIO-FROGNER-SØR 7, ,86 8, BIO-FROGNER-SØR 8, ,01 8, BIO-FROGNER-SØR 9, , BIO-FROGNER-SØR 13, ,06 7, BIO-FROGNER-SØR 16, ,45 5, BIO-FROGNER-SØR 16, ,59 6, BIO-FROGNER-SØR 10, ,91 6, BIO-FROGNER-SØR 6, ,81 7, BIO-FROGNER-SØR 8, ,97 7, BIO-JEKSLA-SØR 66, ,45 6, BIO-JEKSLA-SØR 99,6 9, ,74 4, BIO-JEKSLA-SØR 71, ,99 5, BIO-JEKSLA-SØR 38, ,9 5, BIO-JEKSLA-SØR 38, ,19 7, BIO-JEKSLA-SØR 25, ,81 8, BIO-JEKSLA-SØR 56, ,44 5, BIO-JEKSLA-SØR 51, , BIO-JEKSLA-SØR 94, , BIO-JEKSLA-SØR 66, ,88 5, BIO-JEKSLA-SØR 58, ,3 6, BIO-JEKSLA-SØR , BIO-JEKSLA-SØR 35, , BIO-JEKSLA-SØR 66, , BIO-JEKSLA-SØR 44, ,38 9, BIO-JEKSLA-SØR 106 4, ,77 7, BIO-JEKSLA-SØR 73,9 6, ,93 8, BIO-JEKSLA-SØR 52, ,94 9, BIO-JEKSLA-SØR 37, , BIO-JEKSLA-SØR 30, , BIO-JEKSLA-SØR ,

30 Sørum (forts.) Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml BIO-KNAUS-SØR 7, ,35 8, BIO-KNAUS-SØR 11, ,86 7, BIO-KNAUS-SØR 10, ,08 9, BIO-KNAUS-SØR 20,1 5, ,86 7, BIO-KNAUS-SØR 11, , BIO-KNAUS-SØR 12, , BIO-KNAUS-SØR 13, , BIO-KNAUS-SØR 8, , BIO-KNAUS-SØR 7, , BIO-RØMUA-SØR 47,1 2, ,46 3, BIO-RØMUA-SØR 47,2 4, ,14 3, BIO-RØMUA-SØR 53,8 8, ,59 6, BIO-RØMUA-SØR 56, ,23 5, BIO-RØMUA-SØR 61, ,89 6, BIO-RØMUA-SØR 55, , BIO-RØMUA-SØR 41, ,61 7, BIO-RØMUA-SØR 42, ,66 7, BIO-RØMUA-SØR 33,1 9, ,56 6, BIO-RØMUA-SØR 27, , BIO-RØMUA-SØR 21, , BIO-RØMUA-SØR 16, , BIO-RØMUA-SØR 11, , BIO-RØMUA-SØR 17, , BIO-RØMUA-SØR 17, , BIO-RØMUA-SØR 45,7 1, ,42 4, BIO-RØMUA-SØR 46,2 3, ,6 6, BIO-RØMUA-SØR 32, ,43 9, BIO-RØMUA-SØR 16, , BIO-RØMUA-SØR , BIO-RØMUA-SØR 42, ,

31 Sørum (forts.) Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml BIO-SLORA-SØR 4,3 3, , BIO-SLORA-SØR 4,3 3, , BIO-SLORA-SØR 5, , BIO-SLORA-SØR 4, , BIO-SLORA-SØR 6, ,92 9, BIO-SLORA-SØR 5 7, , BIO-SLORA-SØR 3, , BIO-SLORA-SØR 3, , BIO-SLORA-SØR 5,2 9, , BIO-SLORA-SØR 6,4 6, , BIO-SLORA-SØR 7, , BIO-SLORA-SØR 4,1 7, , BIO-SLORA-SØR , BIO-SLORA-SØR 6,5 7, , BIO-SLORA-SØR , BIO-SLORA-SØR 7,1 8, , BIO-SLORA-SØR 5, , BIO-SLORÅA-SØR 5, , BIO-SLORÅA-SØR 6, ,97 9, BIO-SLORÅA-SØR 4, , BIO-SLORÅA-SØR 10, , BIO-SLORÅA-SØR 5, , BIO-SLORÅA-SØR 8, , BIO-SLORÅA-SØR 13, , BIO-SLORÅA-SØR 8, , BIO-SLORÅA-SØR 6, , BIO-ÅA-SØR 9,3 6, , BIO-ÅA-SØR 7, ,35 9, BIO-ÅA-SØR 9, ,56 8, BIO-ÅA-SØR 8, , BIO-ÅA-SØR , BIO-ÅA-SØR 8,1 9, , BIO-ÅA-SØR 10, , BIO-ÅA-SØR 14, , BIO-ÅA-SØR 10, , BIO-ÅA-SØR 8, ,

32 Rælingen Kond SS Fosfat Tot P Tot N TOC TKB Prøvedato Merking ms/m mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /100ml N6 18 <2 34 0, N6 5 <2 14 1,18 4, N6 4, ,46 3, N ,07 4, N ,95 3, N6 4,7 <2 16 0,93 3, N6 4, ,87 5, N ,83 4, N ,7 5, N6 6, ,98 4, N ,83 6, N ,86 5, N6 2,1 <2 10 0,69 5, F3 8, ,75 5, F3 2, ,76 5, F ,36 4, F ,14 4, F ,24 4, F3 6, ,84 4, F , F ,92 5, F ,68 6, F3 7, ,72 6, F ,66 6, F ,81 6, F3 5, ,66 6, N ,13 5, N8 8, ,86 5, N8 3, ,02 4, N ,34 4, N8 7, ,5 3, N , N8 6, ,61 4, N8 6, ,02 6, N8 4, ,84 6, N8 6, ,42 5, N ,03 6, N ,13 6, N8 5, ,97 6,