ÅRSRAPPORT 2014 KJEMISK FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDE LEIRA-NITELVA. Beregnet til Prosjektgrupper for vassdragene Leira og Nitelva

Transkript

1 Beregnet til Prosjektgrupper for vassdragene Leira og Nitelva Dokument type Rapport Date ÅRSRAPPORT 214 KJEMISK FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDE LEIRA-NITELVA

2 ÅRSRAPPORT 214 Revisjon 1 Dato 215/3/4 Utført av Trine M. Holm og Paul A. Aakerøy Kontrollert av Harriet de Ruiter Godkjent av Trine M. Holm Beskrivelse 214 Årsrapportering for Vannområdet Leira-Nitelva Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 213 Oslo T F

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag 1 1. Innledning Målsetting og bakgrunn overvåkningen Områdebeskrivelse Nitelva Leira 2 2. Metode Prøvestasjoner Vannprøvetaking elver/bekker Prøvetakingsfrekvens Fysisk-kjemisk og bakteriologiske kvalitetselementer Klassifisering av miljøtilstand Metodikk for tilstandsvurdering Vanntyper Leirdekning Beregning av tilstandsklasse Statistikk og Trendanalist 9 3. Resultat og diskusjon Meteorologiske forhold og vannføring Nitelva-vassdraget Leira-vassdraget Overvåkingsresultater og generell tilstand Fosfor, nitrogen og leirdekning Nitelva vassdraget Øvre Nitelva Nedre Nitelva Leira vassdraget Øvre Leira Nedre Leira Klassifisering, trender og statistikk Sammenhenger for fosfor, suspendert stoff og vannføring Årstrender fosfor og nitrogen Tarmbakterier Konklusjon Utfordringer ifht klassifisering av leirvassdrag Oppsummering av årets resultater 26 REFERANSER 28 3 VEDLEGG Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva

4

5 -1 SAMMENDRAG Vannområdet Leira-Nitelva har gitt Rambøll ansvaret for prøvetaking, analyse og rapportering av vannkvalitet mhp fysisk-kjemiske parametere for hovedvassdragene Leira og Nitelva for 214. Rambøll har også gjort vurdering av endringer i vassdragenes tilstand i forhold til tidligere år. Klassifiseringen i denne årsrapporten er basert på data for 213 og 214, mens det i trendanalysen er benyttet data for 28 til og med 214. Vurderingene er basert på gjeldende klassifiseringssystem for økologisk tilstand som er forankret i Vanndirektivet. I henhold til Vannforskriften er det krav om at alle vannforekomster i Norge skal oppnå, og opprettholde minimum god kjemisk og økologisk tilstand innen 221. For Leira, som er med i første planperiode, skal god kjemisk og økologisk tilstand oppnås innen 215. I 214 har hatt Rambøll prøvetakingsansvaret for 21 av 24 lokaliteter i Vannområdet Leira- Nitelva, som består av kommunene Gran, Lunner, Oslo, Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo, Fet, Nittedal, Lørenskog og Rælingen. Prøvetaking blir foretatt etter gjeldene standarder satt av Vanndirektivet. Rambøll vurderer også analyser fra 3 lokaliteter i Rælingen og Skedsmo som har blitt prøvetatt av Nedre Romerike Vannverk. De kjemiske og bakteriologiske analysene er utført ved Eurofins og Nedre Romerike Vannverk, begge akkrediterte laboratorium. Rambøll har sammenstilt resultatene og gjort en vurdering av miljøkvaliteten i vassdraget i henhold til Miljødirektoratets veileder for 2:213 Klassifisering av miljøtilstand av vann (Miljødirektoratet 2:213). Alle data fra overvåkingen i 214 er lastet opp og tilgjengelig i Vannmiljø. Klassifisering av leirvassdrag er foreløpig ikke med i den nye veileder (Miljødirektoratet 2:213) og det er fortsatt ingen fullgod metode for klassifisering av leirvassdrag og derfor blir resultatene kun retningsvisende og Rambøll har ingen konklusjon for disse parameterne. For klassifisering av prøvelokaliteter med leireinnvirkning er anbefalinger fra den foreløpige veileder fra 29 (2:29) blitt brukt og beregninger av neqr (etter veileder Miljødirektoratet 2:213) for hver lokalitet etter beregnet naturtilstand basert på akkumulert leirdekningsgrad. I følge den nye klassifiseringen (neqr etter veileder Miljødirektoratet 2:213) for fosfor og nitrogen som er basert på data for både 213 og 214, er det en generell moderat til dårlig tilstand for både Leira og Nitelva nederst i vassdragene mens øverst tilsvarer nivåene naturtilstand. Trendanalyser fra de siste fem årene basert på data fra fosfor og nitrogen viser en økning i fosfor ved L4 og L5. Fra i fjor er det blitt en endring til det bedre for fosfor trend ved F3 og nitrogen trend ved L5. Ved MÅS3, Gjå og Ulv ble det påvist en nedadgående trend for fosfor. Det er en endring fra 213 mhp trenden for nitrogen, den er nedadgående ved N1, N4, RO, Ulv, Bøl og J14. De øvrige prøvelokalitetene viste ingen trend med hensyn på fosfor og nitrogen. Resultatene fra 214 viser videre at konsentrasjonen av tarmbakterier er svært dårlig ved to (N6, F3) av prøvelokalitetene i Nitelva og ni (L9, MÅS2, MÅS3, Mik, Ulv, L11,L4, Bøl, og J14) i Leiravassdraget. Siden 213 er antall lokaliteter med svært dårlig tilstand endret seg noe, noen har endret fra «svært god» til «god» mens andre har blitt forverret. Generelt er det dårlig tilstand nederst i begge vassdrag. Sigrid Louise Bjørnstad har vært kontaktperson for Rambøll som prosjektledere for Vannområdet. Eli Marie Fuglestein overtok etter Sigrid Louise Bjørnstad høsten 214. Vi takker alle involverte for godt samarbeid i året som er gått.

6 -2 1. INNLEDNING 1.1 Målsetting og bakgrunn overvåkningen Vannområdet Leira-Nitelva har gjennom flere år drevet overvåkning av sine lokale vassdrag. Siden 28 har det med jevne mellomrom blitt tatt ut prøver fra prøvetakingspunkt plassert i Leira, Nitelva og ulike tilløpsvassdrag til disse. Bioforsk og Niva gjorde i 21 en sammenstilling av resultatene som var fremkommet av overvåkningen i perioden (NIVA/Bioforsk, 211). Etter 21 er resultatene fremstilt i årsrapporter (Bioforsk 212, Bioforsk 213, Rambøll 214). I 214 er det tatt ut prøver fra 24 prøvestasjoner i Vannområdet som omfatter kommunene Nannestad, Ullensaker, Nittedal, Gjerdrum, Skedsmo, Sørum, Fet, og Rælingen. 17 av prøvepunktene er plassert i Leira og dens sidebekker, 6 i Nitelva og tilhørende sidebekker og en prøvestasjon i Svellet. Vannområdet Leira-Nitelva vil at de to vassdragene (Leira og Nitelva) skal kunne benyttes til bading, rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning. Dette medfører krav til innhold av blant annet fosfor og tarmbakterier. Miljømålet for vassdragene som er satt av Vanndirektivet er en god økologisk tilstand. Vassdraget Leira er valgt ut av Vanndirektivet som ett av 29 norske pilotområder og er med i første planperiode (29-215). Hensikten med planperioder er en god kjemisk og økologisk tilstand innen et gitt årstall i følge EUs vanndirektiv. Siden Leira er i planperiode nummer én skal denne ha god kjemisk og økologisk tilstand innen 215 mens for Nitelva er året 221. Leira og Nitelva er imidlertid i risikogruppen for ikke å nå miljømålet om god økologisk tilstand. Kjemisk tilstand er foreløpig ikke definert. Resultatoppnåelsen for Leiravassdraget er i tid ikke bundet opp av EUs vannrammedirektiv, og justeres inn i Regional plan vannforvaltningen i Vannregion Glomma , som har vært på høring og skal til sentral godkjenning i løpet av Områdebeskrivelse Vassdragene i Vannområdet Leira-Nitelva har til dels en spesiell vannkvalitet med høye konsentrasjoner av suspendert stoff (mye silt og leire), som medfører utfordringer ved en rekke vannforekomster. Erosjon i vassdraget påvirker i stor grad vannkvaliteten. Dette gjelder vannforekomstene i vannområdet som ligger under marin grense (se Figur 1 under). I disse vannforekomster er forurensningstypen eutrofiering en utfordring. I de øvre delene av vannområdet er vannforekomstene preget av barskog, myr, sur berggrunn og surt jordsmonn med liten bufferkapasitet (NIVA/Bioforsk, 211). Vannforekomstene her er ofte sure med høye konsentrasjoner av naturlig organisk materiale Nitelva Nedbørsfeltet til Nitelva er totalt cirka 455 km 2, der nesten 9 % er skog, og bare cirka 7 % jordbruk. Nedbørfeltet omfatter arealer i kommunene Lunner, Nittedal, Oslo, Gjerdrum, Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet. Nitelva er som Leira et varig vernet vassdrag. Det særpregete ravinelandskapet medfører høye fraksjoner av leire i jordsmonnet, med intensiv erosjon og høyt innhold av leire i vannet over lange strekninger. Dette gir et annet bunnsubstrat og andre lysforhold enn det som ellers finnes i norske vassdrag med lite leire i nedbørfeltet. Lange strekninger er også stilleflytende og meandrerende Leira Leiravassdraget er et varig vernet vassdrag som renner gjennom 2 kommuner i Oppland (Gran og Lunner) og 6 kommuner i Akershus (Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo og Fet). Nedbørsfeltet er totalt cirka 659 km 2, hvor fordelingen er cirka 57 % skog og fjell, cirka 2 % jordbruk, 2 % vannforekomster og cirka 3% er tettstedarealer. Vassdragslengden er cirka 98 km. I øvre delen av Leira er det barskog, myr, sur berggrunn og surt jordsmonn med liten bufferkapasitet (Bioforsk ). Nedre del av Leira er i større grad preget av flatere landskap og større andel av jordbruksarealer. Hele Leira er å betrakte som en leire-elv på grunn av stor naturlig erosjon av blant annet store mengder leire og silt. Miljømål for Leira er at man skal kunne benytte vassdraget til bading, rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning. Dette medfører krav til innhold av fosfor og tarmbakterier.

7 -3 Figur 1 Oversiktskart for undersøkte stasjoner. Skravert område ligger over marin grense (maringrensekart fra NGU) mens områder i blått er saltvannsavsetninger/marine avsetninger (løsmassekart fra NGU).

8 -4 2. METODE Prøvestasjoner Overvåkingsprogrammet for Vannområdet Leira- Nitelva omfatter 17 prøvestasjoner i Leira, og 7 i Nitelva samt én stasjon i Svellet (se Figur 1 og Tabell 1). Tabell 1 Oversikt prøvelokaliteter i Vannområdet Leira-Nitelva. Vannlokalites navn kode navn Vannlokalitets-id (vannmiljø) Elve-/ innsjø vannforekomst Vassdrag Type-nr. vanntype* n GIG type kode** Leiregrad % akkumulert Kongsvang N R Nitelva 6 RN 3a Møllerdammen N R Nitelva 6 RN 3a Slattum N R Nitelva 11 *** Fjellhamarelva/ Sagelva F R Nitelva 11 *** Kjellerholen N R Nitelva 11 *** Rud N R Nitelva 11 *** Svellet ØY L Nitelva 11 *** Skrevemyra L R Leira 6 RN 3a Kringlerdalen L R Leira 8 *** Rotua RO R Leira 6 RN 3a Songa SOG R Leira 11 *** Kråkfossen L R Leira 11 *** Måsabekken MÅS R Leira 8 *** Måsabekken nedstr. rensepark MÅS R Leira 8 *** Haga Tveia TVE R Leira 11 *** Øvre Gjermåa GJÅ R Leira 8 *** Mikkelsbekken MIK R Leira 11 *** Ulvedalsbekken ULV R Leira 11 *** Hekseberg Gjermåa L R Leira 11 *** Frogner L R Leira 11 *** Bølerbekken BØL R Leira 11 *** Haugli Jeksla J R Leira 11 *** Stilla STI L Leira 9 RN Borgen Bru L R Leira 11 *** * Etter Veileder 2:213 ** Fellestyper med andre nordiske land *** Tilsvarer ingen av n-gig-vanntypene klassegrenser for leirpåvirkede elver for totp og totn UTM33 Nord (Y) UTM33 Øst (X) For å ha en liknende skala for Europeiske akvatiske økosystem er det utviklet forskjellige «Geographical Intercalibration Groups» (GIGs). Northern Intercalibrations Group er da n-gig type mens «Type nr» (Tabell 1) er resultat av typifisering av norske ferskvannsforekomster. Mer informasjon finnes på Vannprøvetaking elver/bekker Vannprøver ble tatt ut i form av representative stikkprøver i hht Norsk Standard NS-EN ISO : 25 og anbefalinger gitt i veileder 2:29; Overvåkning av miljøtilstand i vann (Veileder for vannovervåking iht kravene i Vannforskriften). Uttak av prøvene er gjort,2-,5 meter under overflaten, på et punkt der det er god flyt og sammenblanding av vannmasser slik at prøven blir mest mulig representativ for vassdraget. Det er benyttet prøvestang og enkelte ganger vannhenter for å komme til på prøvepunkt som er vanskelig tilgjengelig. Ved islagte prøvepunkt ble isbor brukt for å muliggjøre prøvetaking.

9 -5 Ved vannprøvetaking ble det fotografert og registrert visuelle observasjoner (algevekst, lukt, skum, vannfarge, partikkelinnhold osv.) eller andre faktorer som kan påvirke vannkvalitet, for eksempel jordbruksaktiviteter (gjødsling, pløying) og utglidning av jordmasser Prøvetakingsfrekvens Anbefalt frekvens for basisovervåking av næringsstoffinnhold i ferskvannsforekomster er ihht veileder 2:29 (Klif 2:29) månedlig prøvetaking (12 prøvetakinger per år for elver, 6 per år for innsjøer) og ganger per år ved tiltaksovervåking. Prøvetakingsprogrammet skal dekke et helt hydrologisk år, for å gi et så representativt bilde av vannforekomsten som mulig. Prøvetakingsfrekvensen for de ulike stasjonene i Leira og Nitelva har variert mellom 6 og 35. prøvetakinger i 214, og prøvetakingen har blitt utført i perioden januar til desember måned. Samlede resultater fra lokalitetene vises i vedlegg 1. Alle data er i tillegg lastet opp og tilgjengelig i Vannmiljø. 2.2 Fysisk-kjemisk og bakteriologiske kvalitetselementer Rambøll bruker Eurofins og Nedre Romerike Vannverk til vannkjemianalysene. Laboratoriene er akkreditert, og analysene utføres i henhold til Norsk Standard. Prøvetakingen ble organisert og koordinert av Rambøll, med unntak av stasjonene N6 Kjellerholen, F3 Fjellhamarelva/Sagelva og N8 Rud der Nedre Romerike Vannverk foretok dette. 24 stasjoner ble prøvetatt i 213. Prøvetakingsfrekvensen har vært noe ulik ved de forskjellige stasjonene, og varierer mellom 6 35 prøvetakinger fra januar til desember. Overvåkingen som gjennomføres i Leira og Nitelva vassdragene tilhører typen overvåking som i vannforskriften og tilhørende overvåkingsveileder defineres som tiltaksovervåking. I utarbeidelsen av overvåkingsprogrammer for tiltaksovervåking skal man velge analyseparametere ut fra hvilke påvirkningstyper som dominerer i vannforekomstens nedslagsfelt. Hovedsakelig er det definert 5 ulike påvirkninger med tilhørende anbefalte analyseparametere; eutrofiering, organisk belastning, forsuring, miljøgiftpåvirkning og hydromorfologiske endringer (vannstandvariasjon). Det nye klassifiseringssystemet for ferskvann (Miljødirektoratet 2:213) og veileder for vannovervåking i hht. Kravene i Vannforskriften (Veileder 2:29) gir en oversikt over hvilke parametere som bør analyseres på for å vurdere tilstanden i vassdrag med hensyn på ulike typer påvirkninger. I hht disse veilederne må det i de fleste tilfeller gjennomføres både vannkjemiske, biologiske, og i noen tilfeller også hydromorfologiske analyser/vurderinger for å kunne klassifisere en vannforekomst med tilfredsstillende grad av pålitelighet (i hht kravene i vannforskriften). Den endelige klassifiseringen av en vannforekomst gjøres så ved å kombinere de ulike resultatene fra alle analysene; både kjemiske, biologiske og hydromorfologiske parametere, etter gitte kombinasjonsregler (Miljødirektoratet 2:213). Denne rapporten omhandler kun resultater fra vannkjemiske analyser og mikrobiologiske analyser av vassdraget. For å gjøre en helhetlig tilstandsvurdering må disse resultatene sammenstilles med supplerende resultater fra aktuelle biologiske og hydromorfologiske analyser for vannforekomstene. Det ble analysert på parameterne totalt fosfor (P-Tot), fosfat (PO4), totalt nitrogen (N-Tot), turbiditet, totalt organisk karbon (TOC), og termotolerante koliforme bakterier (TKB). En generell beskrivelse av prøveparameterne er gitt i vedlegg 2Alle analyseresultater fra 214 er lastet opp og tilgjengelig i Vannmiljø. 2.3 Klassifisering av miljøtilstand Analysene fra overvåkningen i 214 er så langt som mulig vurdert og klassifisert etter nye klassegrenser angitt i Veileder 2:213; Klassifisering av miljøtilstand i vann (Miljødirektoratet, 2: 213). Vannforskriften har ikke egne krav til tarmbakterier (TKB verdier), og parameteren er ikke inkludert i det nye klassesystemet. Grenseverdier for tarmbakterier i ferskvanns-forekomster er gitt i Miljødirektoratets veileder 97:4 (SFT 1997). Allikevel er klassifisering av bakterier (fo-

10 -6 reløpig basert på 1997-veilederen) høyst relevant når samlet økologisk tilstand for en vannforekomst skal vurderes. Ifølge karakteriseringsveilederen (1:211a) bør en vannforekomst ikke ha GØT (god økologisk tilstand) eller bedre dersom bakterieinnholdet overstiger myndighetenes grenseverdier for vannbruk, slik det er redegjort for i det gjeldende klassifiseringssystemet Metodikk for tilstandsvurdering For de fleste parametere vurderes overvåkingsresultatene ved å benytte middelverdien for det aktuelle kvalitetselementet/bioindikatoren over en periode, helst på minimum 3 år pga. naturlige variasjoner mellom år. Vanligvis beregnes middelverdien av hver enkelt parameter fra hver stasjon hvert år for seg, ellers er det anbefalt at man har 3 års data man midler og beregner økologisk tilstand. For enkelte parametere vurderes resultatene med utgangspunkt i andre grenseverdier. Tarmbakterier (TKB) vurderes basert på 9-persentilen av de årlige datasettene. Samlet vurdering av tilstanden i en vannforekomst gjøres etter «det verste styrer» prinsippet. Vanndirektivet sier det på følgende måte: «For kategorier av overflatevann representeres den økologiske tilstandsklassifiseringen ved den laveste av verdien for biologiske og fysisk-kjemiske overvåkingsresultater for de relevante kvalitetselementene». Det vil altså si at kvalitetselementet med dårligst tilstand bestemmer tilstanden for vannforekomsten. Videre vurderer man tilstanden til en vannforekomst først og fremst basert på resultatene av de biologiske prøvene. Dersom de biologiske kvalitetselementene gir moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand trenger man ikke bruke de abiotiske kvalitetselementene (fysisk/kjemiske eller hydromorfologisk), i klassifiseringen. Dersom de biologiske prøvene imidlertid viser meget god eller god tilstand må de abiotiske elementer også tas med i vurderingene. Dersom for eksempel de fysisk-kjemiske prøvene da tilsier dårligere tilstand enn de biologiske blir dette styrende for klassifiseringen. Fysisk-kjemiske kvalitetselementer kan likevel ikke føre til at tilstanden blir bedømt som dårligere enn moderat, selv om de fysisk-kjemiske kvalitetselementene klassifiseres som dårligere enn moderat. Alle resultater i rapporten er presentert med fargekodingen gitt i Tabell 2 under. Tabell 2 Tilstandsklasser i henhold til Vannforskriften Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand Ut fra de parametere som det er valgt å analysere på i vassdragene Leira og Nitelva, vil konsentrasjonen av fosfor og nitrogen bli bestemmende for hvilken tilstandsklasse vassdraget blir satt i. Disse parameterene er i henhold til tabell 3.1 i veileder Klif 1:29 anbefalt ved hovedbelastning eutrofiering og organisk belastning. Fosfor og nitrogen resultater vurderes etter nye klassegrenser oppgitt i veileder Miljødirektoratet 2:213. Fosfor og nitrogen er parametere som er sensitive for én og samme påvirkning og kombineres ved gjennomsnitt av parametere-verdiene og ikke «det verste styrer prinsippet. Parametere som total organisk karbon (TOC). turbiditet, og suspendert stoff er ansett som karakteriserende parametere i veileder Miljødirektoratet 2:213 og ikke som klassifiserende for miljøtilstand i en vannforekomst Vanntyper I tidligere rapporter har man benyttet et eldre klassifiseringssystem for ferskvann, slik det er presentert i Miljødirektoratets Veileder 97:4, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Til forskjell fra dette systemet, som besto av et enkelt sett med grenseverdier for alle typer vannforekomster, består det nye klassifiseringssystemet i Veileder Miljødirektoratet 2:213 (og den tidligere versjonen Klif 1:29) av flere sett med klassegrenser ment å være bedre tilpasset forventet naturtilstand til ulike typer vannforekomster. For å kunne benytte klassifiseringssystemet i Veileder Miljødirektoratet 2:213 må alle vannforekomster derfor defineres til ulike vanntyper før de kan klassifiseres.

11 -7 Ulike vannforekomster har ulik forventet naturtilstand, og derfor har fått ulike grenseverdier for de ulike kvalitetselementene (Tabell 3). Vanntypen til en vannforekomst bestemmes ut fra høyderegion, størrelse, humusinnhold og kalkinnhold. Det er i denne rapporten benyttet de vanntyper som er oppgitt i vann-nett ved tilstandsvurderingen av vannforekomstene. Etter veileder 2:213 er vanntypene for lokalitetene i Leira og Nitelva litt endret med årene, nå er det elvetype 6 og 8 øverst i begge vassdrag mens hovedtyngden nedstrøms begge vassdrag er elvetype 11 leirvassdrag (Tabell 3). Elvetypen 11 er ikke oppført i tabellen for fosfor (Tabell 3) fordi klassen fosfor avhenger av leirdekningsgrad ved lokaliteten. Tabell 3 Total nitrogen og total fosfor klasser basert på vanntyper gitt i Veileder fra Miljødirektoratet 2:213. Høyde-region Elve type NGIG type Total fosfor (Tot P) klasser elv (µg/l) Typebeskrivelse ref.verdi Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig kalkfattige, 1,2,4,5,18 R-N2a klare, > 6 Lavland og skog Lavland og skog Lavland Lavland Skog Skog og fjell Fjell 3,6,19 R-N3a kalkfattige, humøse moderat 7,9 R-N1 kalkrik, klar moderat 8,1, kalkrik, humøs kalkfattige, 12,13,15,16 R-N5a klare, 14,17,22,25 R-N6a humøse kalkfattige, kalkfattige, 2,21,23,24 R-N7 klare, > > > > > >3 Høyde-region Elve type NGIG type Total nitrogen (Tot N) klasser elv (µg/l) Typebeskrivelse ref.verdi Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Lavland og Kalkfattige, skog 1,2,3,4,5,18 BF-A1 (R-N2) klare, grunne >135 Kalkfattige, Lavland na na klare, dype >13 Lavland og skog 6,19 BF-O1 (R-N3) Lavland 7,9 Lavland 8,1,11 Skog 12,13,15,16 Skog og fjell 14,17,22,25 Fjell 2,21,23,24 BF-O1 (R-N1/R-N4) BF-O1, BF-A1 (R-N5) Kalkfattige, humøse Kalkrike, klare Kalkrike, humøse Kalkfattige, klare Kalkfattige, humøse Kalkfattige, klare > > > > > >775

12 Leirdekning I tillegg til tilstandsklassene for vannkjemi, er klassegrensen for leirpåvirkede vassdrag benyttet. Mange vassdrag under marin grense er sterkt påvirket av erosjon, og avrenning av leirpartikler, og har ofte høyere naturlige bakgrunnsverdier for fosfor og turbiditet. I veileder Klif 1:29 er det gitt egne klassegrenser for fosfor og nitrogen i leirpåvirkede vassdrag (Tabell 3). Desto høyere leirdekningsgrad (dekningsgrad av leirsedimenter i nedbørfeltet) et vassdrag har, desto høyere ligger grensen for god tilstand for disse parameterne. Leirdekningsgraden for ulike nedslagsfelter i Norge (REGINE-enheter; REGIster over NEdbørfelt) kan beregnes fra NGUs løsmassekart (Lyche Solheim, et al. 28). Tabell 4: Tilstandsklasser for nitrogen og fosfor i leirvassdrag (Lyche Solheim, et al. 28) Vassdragstype Naturtilstand for TotN - µg/l God/moderat grense for TotN, µg/l God/moderat EQR for TotN Leirvassdrag 2-6* 5-1*,6 Kalkrike vassdrag i lavlandet RN1) 3 5,6 Vassdragstype Naturtilstand for TotP µg/l God/moderat grense for TotP, µg/l God/moderat EQR for TotP Leirvassdrag m 4% leirdekningsgrad Leirvassdrag m 3% Leirvassdrag m 2% leirdekningsgrad 3 6,5 25 5,5 2 4,5 Grenseverdier for total fosfor i leirvassdrag God/moderat-grensen for total fosfor (Tot-P) i leirvassdrag er i dag anslått å ligge fra 4 µg/l til et teoretisk maksimum på 15 µg/l avhengig av leirdekningsgraden. De empiriske dataene fra leirvassdrag tilsier imidlertid at de fleste leirvassdrag sjelden har en naturlig Tot-P over 3 µg/l. I praksis blir derfor den øvregrensen god/moderat for leirvassdrag lik 3/.5 = 6 µg/l (Lyche Solheim, et al. 28). Formel for utregning av naturtilstand og grense god/moderat for total fosfor i leirvassdrag er 8,648+,668*akkumulert leirdekningsgrad (Lyche Solheim, et al. 28). Grenseverdier for total nitrogen i leirvassdrag Det er antatt at det er lite sannsynlig at det er en sammenheng mellom leirdekningsgrad og nitrogenavrenning, da denne type avrenning i liten grad er koblet til leirpartikler. Det er antatt at en grense mellom god om moderat tilstand ligger et sted mellom 5 og 1 µg/l (Lyche Solheim, et al. 28). Vi har i denne rapporten benyttet naturtilstand < 5 µg/l, god tilstand 5 1 µg/l, og moderat tilstand > 1 µg/l Beregning av tilstandsklasse For å kunne sammenligne økologisk tilstand både mellom elvetyper innen samme kvalitetselement og med andre kvalitetselementer, omregnes de absolutte indeksverdiene til normalisert EQR (Ecological Quality Ratio). Normalisert EQR ligger på en skala fra -1, og her er klassegrensene like uansett elvetype eller kvalitetselement (Miljødirektoratets veileder 2:213). For å beregne neqr for Tot-P på leirvassdrag i Vannområdet Leira-Nitelva har Rambøll brukt en metode basert på akkumulert leirdekningsgrad og den beregnede naturtilstanden for hver lokalitet som er vanntype 11. Det finnes per i dag ingen direkte metode for dette i veilederene fra Miljødirektoratet. Man beregner akkumulert leirdekningsgrad for den enkelte lokalitet og bruker

13 -9 denne for å beregne naturtilstanden. Etter normaliseringen av EQR kan resultatet bli fremstilt på hele skalaen for tilstandsklasser (Tabell 2). For beregning av neqr for Vannområdet Leira-Nitelva har årlige gjennomsnittsverdier av Tot-N og Tot-P fra 213 og 214 blitt benyttet Statistikk og Trendanalist Trendanalysen har blitt gjennomført for parameterne P-Tot og N-Tot ved hjelp av programmet Trendanalist. Data fra de siste 5 årene er blitt brukt for lokalitetene i Leira og Nitelva vassdraget. N8 har på nåværende tidspunkt en for kort tidsserie til å kunne analyseres for trender. Ved bruk av en trendanalyse, undersøker man om det kan påvises en signifikant dalende eller økende trend. Et resultat av en statistisk analyse betegnes som signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. Trendanalist-programmet undersøker hvordan data i et datasett er fordelt og bruker deretter trendanalysemetoden som passer best for dette datasettet. Fordi dataene ikke var normalfordelt ble en Mann-Kendall test brukt. Ved analysen ble et 95 % -konfidensintervall benyttet. 3. RESULTAT OG DISKUSJON 3.1 Meteorologiske forhold og vannføring 214 Nedbør og vannføring påvirker vannkvaliteten i vassdraget. I perioder med lav vannføring er det liten uttynningseffekt så lokale utslipp får større konsekvens for vannkvaliteten sammenliknet med perioder med høyere vannføring. Perioder med høy vannføring øker på sin side erosjonen langs vassdraget og kraftige regnskyll kan føre til problemer med håndteringen av overvann, deriblant overløp fra fellesnett (kloakk) Nitelva-vassdraget For Nitelva-vassdraget har Rambøll innhentet vannføringsdata fra Fossen, og klimadata fra Hakadal Jernbanestasjon (stasjon 446). Vannføringsdata er innhentet fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mens klimadata er nedlastet fra eklima. Vannføringsstasjonen ved Fossen (Figur 4) har et nedbørfelt på 225 km 2 og vannføringen (i m 3 /s) vil derfor ikke være korrekt for Nitelvas utløp, men endringene i vannføring i løpet av året vil variere etter mønster tilsvarende som ved Fossen vannføringsstasjon. Figur 2 under viser vannføring gjennom året ved Fossen vannføringsstasjon og når det ble tatt ut vannprøver. I 214 er flere av vannprøvene blitt tatt i perioder med høy vannføring ( 1 m 3 /s), mens den perioden med lav vannføring (om lag 5 m 3 /s og mindre) var mellom juli og oktober. Foruten flommen som følge av snøsmeltingen i april var det flere kraftige regnskyll som forårsaket høy vannføring i 214 (Figur 2). 214 var et nedbørsrikt år i forhold til 213. Sammenlignet med normalverdier for nedbør peker månedene januar, februar, mai, august, oktober og november seg ut med høye verdier. September er den måneden som har lavest nedbørsmengde i forhold til normalverdien.

14 - 1 Figur 2 : 1) Vannføringsdata for Fossen med avmerkede tidsp unkt for prøvetaking. 2) Nedbør, snødyp og middeltemperatur ved Hakadal Jernbanestasjon, samt avmerkede datoer for prøvetaking. 3) Måned s- nedbør ved stasjone n Hakadal Jernbanestasjon i 214 sammenliknet med normalnedbør ( ). Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira - Nitelva 214

15 Leira-vassdraget For Leira-vassdraget har Rambøll innhentet vannføringsdata fra Kråkfoss (Figur 4), og klimadata fra Ukkestad og Gardermoen (stasjonsnummer 478, ligger i nærheten av Ukkestad klimastasjon). Vannføringsdata er innhentet via Glommen og Lågens Brukseierforening (GLB) mens klimadata er nedlastet fra eklima. Vannføringsstasjonen ved Kråkfoss (Figur 4) har et nedbørfelt på 433 km 2 og vannføringen (i m 3 /s) vil derfor ikke være korrekt for Leiras utløp. De endringer man registrerer ved Kråkfoss i løpet av året vil imidlertid gi en god indikasjon på variasjonen i vannføring også ved Leiras utløp. Figur 3 viser vannføring ved Kråkfoss målt gjennom året 214 og når det ble tatt ut vannprøver. Flere av vannprøvene er tatt i perioder med høy vannføring (>1 m 3 /s), mens de fleste med vannføring under 1 m 3 /s er i perioden juni til oktober. Foruten flommen som følge av snøsmeltingen i april er det flere kraftige regnskyll som forårsaker høy vannføring. 214 var et nedbørsrikt år i forhold til 213. Sammenliknet med normalverdier for nedbør peker januar, februar, mai, august, oktober og november seg ut (Figur 3). I oktober var nedbørsmengdene over dobbelt så høye som normalt for disse måneden. I den andre enden av skalaen kom det mindre nedbør i spesielt september og desember.

16 - 12 Figur 3 : 1) Vannføringsdata for Kråkfoss med avmerkede tidspunkt for prøvetaking. 2) Nedbør, snødyp og middeltemperatur ved Gardermoen, samt avmerkede datoer for prøvetaking. 3) Månedsnedbør ved stasjonen Ukkes tad i 214 sammenliknet med normaln edbør ( ). Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira - Nitelva 214

17 Overvåkingsresultater og generell tilstand 214 Analyseresultatene og tilstand er fremstilt grafisk både i tabell- og figurform. Rekkefølgene av lokalitetene fremstilt i figurene og tabellene er fra øverst til nederst i henholdsvis Leira og Nitelva vassdraget. Tilstandsklassene i Miljødirektoratets klassifisering er markert som fargede områder i grafene etter følgende koder: Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand I henhold til Veileder fra Miljødirektoratet 2:213 skal en økologisk tilstandsklassifisering baseres på både biologiske og vannkjemiske parametere. Rambøll har ikke biologiske undersøkelser tilgjengelig for Vannområdet Leira-Nitelva i 214, så det er kun klassifisert etter fysiske-kjemiske parametere. For total fosfor og total nitrogen er det klassifisert etter vanntype 6 (N1, N4, L12, RO), 8 (L9 MÅS2, MÅS3, GJÅ) og vanntype 9 (Sti) der det ikke er klassifisert etter vanntype 11 med akkumulert leirdekningsgrad og beregnet naturtilstand. For leirvassdrag er det kun klassene svært god og moderat for konsentrasjoner. TKB klassifisert etter tabell 6.34 i veileder fra 1997 (SFT 1997:4) men ikke tatt med i den endelige tilstandsklassifiseringen. STS og TOC er karakteriserende parametere og ikke derfor ikke klassifisert. I beskrivelsene om lokalitetene under er det konsentrasjon av nitrogen og fosfor som er benyttet til å beskrive tilstanden for lokaliteten. Under beskrivelsene kommer beregninger av neqr som gir klassifisering på hele skalaen av tilstandsklasser Fosfor, nitrogen og leirdekning Gjennomsnittskonsentrasjoner for total fosfor og total nitrogen er gitt i tabell 5 under. For total fosfor er det på grunn av problematikken med leirvassdrag, for de fleste prøvepunktene individuelle grenseverdier utregnet fra leirdekningsgrad (kap 2.3.2). I tabell 5 for Leira og Nitelva er likevel tilstandsklassene for leirvassdrag med 3 % leirdekning gitt som bakgrunn for å gi en indikasjon på hva som er høye og lave verdier. Rambøll har her tatt utgangspunkt i årsrapporten for 211 (NIVA/Bioforsk, 211), men har for noen av lokalitetene kommet frem til andre leirdekningsgrader og følgelig andre grenseverdier (se tabell 1). Der det ikke foreligger tall på leirdekning er disse beregnet ut i fra løsmassekart. Vanntype 11 er beskrevet i tabell 3-6 i veileder Miljødirektoratet 2:213, hvor denne typen gjelder for elver med suspendert tørrstoff over 1 mg/l (median verdi). For noen av lokalitetene i Vannområdet Leira-Nitelva ligger median verdien noe under (tabell 5) men er allikevel oppgitt som vanntype 11. Rambøll har vurdert disse som vanntype 11 på grunnlag av lokalitetens plassering under marin grense. Beregnet akkumulert leirdekningsgrad, naturtilstand og fosfor grenseverdi for vanntype 11 er vist i tabell 5. For total nitrogen er grensen naturtilstand/god satt til 5 µg N/l og god/moderat til 1 µg N/l (Lyche Solheim, et al. 28). Det er her ikke skilt mellom ulik leirdekningsgrad, jordtype eller vegetasjonstype oppstrøms prøvetakingsstasjonene.

18 -14 Tabell 5: Gjennomsnittskonsentrasjon for total fosfor og total nitrogen i 214 for prøvelokalitetene i Nitelva og Leira vassdraget. Klassegrensene for vanntype 11 er gitt etter Tabell 4 og akkumulert leirdekningsgrad(kun skiller mellom hva som er over og under god/moderat grensen). STS er vist her både som ett årlig gjennomsnitt og median, resterende parametere er årlig gjennomsnitt. Nitelva akkumulert grenseverdi Naturtilstand N-TOT P-PO4 P-TOT STS STS TOC leirdeknings P-tot Lokalitet Vanntype µg/l µg/l µg/l mg/l median mg C/l (P-Tot) grad % god/moderat N1 6 31,7 1,5 4,5,7,5 4,7 N4 6 59,2 3,4 8,5 2,2 1,6 5,2 11,3 4 N ,8 8, 16,3 4,2 21, 5,7 17, N ,6 3,1 28,8 12, 7,6 6, 17, F , 16,2 4,2 8,7 7, 7,1 22, N ,3 8,5 26,5 4,5 3, 6,3 17, Øy , 27,7 52,3 26,1 17, 7, Leira N-TOT P-PO4 P-TOT STS STS TOC Naturtilstand akkumulert leirdeknings grad % grenseverdi P-tot god/moderat Lokalitet Vanntype µg/l µg/l µg/l mg/l median mg C/l (P-Tot) L ,7 2, 4,3,9,8 4,3 L ,4 2,6 12,6 6, 4, 4,5 12, 5 24 RO 6 181,7 1,9 3,3,8,8 4,3 Sog ,7 8,6 93,8 9,6 18,5 3,1 34, L ,2 3,3 41,6 34,4 11,8 4,5 22, 2 43 MÅS2 8 18,8 4,6 32,1 9, 7,6 6,7 MÅS ,2 2,9 14,6 3,2 2,6 6,1 TVE ,8 2,3 261,1 243,2 21, 3,5 48, Gjå 8 231,7 1,8 5,7 1,1,8 6,9 Mik ,5 4,8 31,4 12,8 8, 7,2 26, Ulv ,8 13,2 67,9 24,2 11,5 7,4 34, L ,4 4,5 44,7 21,9 22, 7, 24, L , 68,5 11,7 11,3 46,5 7,5 26, Bøl ,8 11,8 133,5 18,2 8,5 14,5 68, J ,8 72,3 99,3 56,7 3,5 13,6 4, Sti 9 742,5 3,1 78,9 18,4 1,8 L ,9 65,5 13, 81,8 34, 8,4 26, Nitelva vassdraget Deler av Nitelva faller ikke under en av de eksisterende elvetypene på grunn av særegne topografiske, geologiske eller biologiske forhold. Egenartede geologiske forhold med mye leire i nedbørfelt og sediment medfører naturlig høye totalkonsentrasjoner av fosfor i vannet. Det har også her vært en endring i vanntypeklassifisering siden sammenstillingsrapporten i 211 (NI- VA/Bioforsk, 211) og siden årsrapporten for 213 (Rambøll 214). Før var lokaliteter i Nitelva over marin grense typifisert til elvetype RN5 og RN3 i 213. Det er nå skiftet til RN3a og er nå oppgitt med norsk vanntype 6. Lokalitetene under marin grense var tidligere registrert som elvetype RN1, nå er vannforekomstene vurdert som leirvassdrag vanntype 11 og avviker dermed fra alle de definerte n-gig-vanntypene (se under tabell 1). Klassegrenser for N- og P-Tot er dermed satt ut fra leirdekning ved tilstandsvurdering av disse prøvepunktene. Nitelva og dens sidebekker overvåkes ved seks stasjoner; Kongsvang (N1), Mølledammen (N4), Slattum (N5), Kjellerholen (N6), Fjellhamar /Sagelva (F3) og Rud i Rælingen (N8). Stasjonsnettet strekker seg fra Kongsvang i øvre del av vassdraget (Hakadalselva) og ned til Rud, samt ved Svellet nedstrøms Lillestrøm.

19 Øvre Nitelva Kongsvang Nitelva (N1) Stasjon N1 er lokalisert øverst i Nitelva og er i hht registreringer i Vann-nett typifisert til vanntype 6. Analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viste at vannkvaliteten ved stasjonen har god økologisk tilstand, samt meget god tilstand med hensyn på P- Tot og moderat tilstand med hensyn på N-Tot. Som i 213 viser også resultatene fra 214 naturtilstand (svært god tilstand) for P-Tot og N-Tot. Tarmbakterieinnhold tilsvarer god tilstand. Ingen økning av TOC (4,7 mg/l) og svak nedgang på innholdet av suspendert materialet (STS,7 mg/l) siden 213. Møllerdammen Nitelva (N4) Stasjon N4 er lokalisert i den øvre delen av Nitelva og er ihht registreringer i Vann-nett typifisert til vanntype 6. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har svært god økologisk tilstand, samt moderat tilstand med hensyn på P-Tot og dårlig tilstand med hensyn på N-Tot. Resultatene fra 214 viser at det er god tilstand på grensen til naturtilstand for P-Tot og N-Tot. Tarmbakterie innhold er i moderat tilstand mens TOC-innhold (5,2 mg/l) og suspendert materialet (2,2 mg/l) er på samme nivå som 213. Slattum Nitelva (N5) Stasjon N5 er lokalisert i den øvre delen av Nitelva og er i hht leirdekningen typifisert til vanntype 11. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har svært god økologisk tilstand, samt moderat-dårlig tilstand med hensyn på P-Tot og god-moderat tilstand med hensyn på N-Tot. Resultatene fra 214 viser moderat tilstand for N-Tot mens Tot-P er bedret siden 213 og er nå i svært god tilstand. Den samlede tilstand (neqr) blir allikevel moderat. Tarmbakterie innhold er i dårlig tilstand mens TOC (5,7 mg/l) er uendret fra 213. Elva er noe påvirket av leire (leirdekningsgrad på 13 %) Nedre Nitelva Kjellerholen Nitelva (N6) Stasjon N6 er lokalisert i den nedre delen av Nitelva vassdraget. Denne vannforekomsten tilsvarer vanntype 11 og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning (13%). Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har dårlig økologisk tilstand, samt god tilstand med hensyn på P-Tot og godmoderat-dårlig tilstand med hensyn på N-Tot. Resultatene fra 214 viser moderat tilstand mhp konsentrasjon av P-Tot og N-Tot. Tarmbakterieinnhold er i svært dårlig tilstand mens TOC (6 mg/l) har en svak økning siden 213. Suspendert materiale (STS 12 mg/l) har halvert innhold siden 213. Fjellhamarelva /Sagelva (F3) Stasjon F3 er lokalisert langt nede i vassdraget i et område preget av urban bebyggelse. Basert på leirdekning (21%) tilsvarer denne vannforekomsten vanntype 11 og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Lokaliteten ligger i større stryk med mye stein i bunnen. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har dårlig økologisk tilstand. Når det gjelder innhold av plantenæringsstoffer har vannet god tilstand med hensyn på P-Tot og god-moderat-dårlig tilstand med hensyn på N- Tot. Resultatene fra 214 viser moderat tilstand mhp P-Tot og N-Tot. Tarmbakterieinnhold er i svært dårlig tilstand. TOC (7,1 mg/l) er uendret mens suspendert materiale (STS 8,7 mg/l) har halvert innhold siden 213. Lokaliteten har overveiende dårlig forhold med hensyn på tarmbakterier, men det er en liten forbedring siden 213. Rud Nidelva (N8) Stasjon N8 er lokalisert i den nedre delen av Nitelva vassdraget. Basert på leirdekning (13%) tilsvarer vannforekomsten vanntype 11 og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har dårlig økologisk tilstand, samt god tilstand med hensyn på P- Tot og moderat-dårlig tilstand med hensyn på N-Tot. Resultatene fra 214 viser naturtilstand (svært god tilstand) for P-Tot og moderat for N-Tot mens den samlede tilstand (neqr) blir allikevel moderat. Tarmbakterieinnhold er i dårlig tilstand mens TOC ligger på 6,3 mg/l og suspendert materiale på 4,5 mg/l.

20 -16 Svellet (ØY6) Stasjon ØY6 er en stasjon nederst i Leira/Nitelva med sterkt innsjøpreg. Vannkvaliteten ved denne stasjonen preges av vann fra Nitelva og Leira, der Leira er den største bidragsyter med hensyn på leire og suspendert stoff. Basert på leirdekning (13%) tilsvarer vannforekomsten vanntype 11 og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har dårlig økologisk tilstand, samt moderat dårlig tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. Resultatene fra 214 viser som i 213, en moderat tilstand for P-Tot og N-Tot. Tilstand for tarmbakterier er dårlig, mens TOC ligger på 7,7 mg/l (omtrent som i 213) og suspendert materiale er mer enn halvert siden 213, og har en verdi på 26,1 mg/l. Lokaliteten har som nevnt en akkumulert leirdekningsgrad på 13 %, men grunnet innvirkning fra leirevassdragene er antagelig påvirkning av leire høyere enn antydet leirdekningsgrad. ØY6 er med hensyn på fosfor og nitrogen behandlet som elv og det er benyttet leirdekningsgrad for fastsettelse av grenseverdier Leira vassdraget Øvre Leira Øvre del av vassdraget Leira overvåkes ved 3 stasjoner i hovedelva; Skrevemyra Leira (L12), Kringlerdalen Leira (L9) og Kråkfossen Leira (L2). I tillegg overvåkes 5 stasjoner i sideelver som renner inn i Leira; Sogna (SOG), Rotua (RO), Tveia Haga (T1) og ved innløp og utløp av rensepark i Måsabekken i (MÅS2 og MÅS3). Under følger en kort beskrivelse av lokalitetene før data for 214 presenteres. Skrevemyra Leira (L12) Stasjon L12 er lokalisert i den øvre delen av Leiravassdraget og er i Vann-nett typifisert til vanntype 6. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viste at vannkvaliteten ved stasjonen tilsvarende svært god økologisk tilstand for eutrofipåvirkning, samt god tilstand med hensyn på Tot-P og svært god tilstand med hensyn på N-Tot. Resultatene fra 214 er omtrent like som for i 213. Det vises en svært god tilstand for nitrogen og fosfor. Organisk materiale (TOC) har en verdi på 4,3 mg/l og suspendert materiale på,9 mg/l. Tarmbakteriemåling viser en god tilstand her. Den økologiske klassifiseringen i 28 viste forøvrig at vassdraget fortsatt var forsuringspåvirket (AIP-indeks viste moderat tilstand mht. forsuring) (NI- VA/Bioforsk, 29). Kringlerdalen Leira (L9) Stasjon L9 er lokalisert i den øvre delen av Leira vassdraget. Vannforekomsten er satt til vanntype 8. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viste at vannkvaliteten ved stasjonen tilsvarte svært god økologisk tilstand, samt dårlig tilstand med hensyn på Tot-P (på grunn av mye erosjon i nedbørsfeltet) og moderat tilstand med hensyn på N-Tot. Resultatene for nitrogen og fosfor er i 214 omtrent like som for i 213 og viser en svært god tilstand. Tarmbakterieinnholdet er i svært dårlig tilstand mens organisk materiale (TOC) ligger på 4,5 mg/l og suspendert materiale på 6, mg/l. Rotua (RO) Prøvestasjon RO er lokalisert i en sideelv som renner ut i Leira, og er i Vann-nett typifisert til vanntype 6. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viste at vannkvaliteten ved stasjonen tilsvarte svært god økologisk tilstand samt meget god tilstand med hensyn på Tot-P og god tilstand med hensyn på N-Tot. Resultatene for 214 viser, som i 213, en svært god tilstand for nitrogen og fosfor. Tarmbakterieinnholdet viser en moderat tilstand (god i 213) mens organisk materiale (TOC) ligger på 4,3 mg/l og suspendert materiale på,8 mg/l, hvor sistnevnte er redusert fra 6, mg/l fra fjoråret. Rotua kommer fra innsjøer og bekker med betydelige forsuringsproblemer, men de fleste forsurede vassdragene kalkes slik at vannkvaliteten forbedres. Den økologiske klassifiseringen i 28 viste at vassdraget var helt på grensen mellom god og moderat tilstand mht, forsuringspåvirkning (NIVA/Bioforsk, 29).

21 -17 Sogna (SOG) Prøvestasjon SOG er lokalisert i en sideelv som renner ut i Leira. Basert på leirdekning (4%) tilsvarer vannforekomsten vanntype 11 og klassegrenser for N- og P-tot er satt ut fra leirdekning. Stasjonen er preget av høyt leirinnhold og ligger i et ravinelandskap med kraftig erosjon. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viste at vannkvaliteten ved stasjonen tilsvarer moderat økologisk tilstand, samt moderat tilstand med hensyn på P- Tot og moderat tilstand med hensyn på N-Tot. Resultater fra 214 viser moderat tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. Videre viste resultatene dårlig tilstand for tarmbakterier mens TOC ligger på 3,1 mg/l og suspendert materiale på 9,6 mg/l, hvor sistnevnte er redusert fra 165,6 mg/l i 213. Kråkfossen Leira (L2) Prøvestasjon L2 er lokalisert i den midtre delen av Leira. Basert på leirdekning (19%) tilsvarer vannforekomsten vanntype 11 og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viste at vannkvaliteten ved stasjonen tilsvarte moderat økologisk tilstand, samt moderat tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. Analysene fra 214 viser svært god tilstand mhp N-tot og moderat tilstand mhp P-tot, mens den samlede tilstand (neqr) blir god. Tarmbakterieinnholdet er redusert og er i 214 tilsvarende moderat tilstand (svært dårlig i 213). TOC ligger på 4,5 mg/l og STS har halvert innholdet siden 213 til 34,4 mg/l. Måsabekken (MÅS2 og MÅS3) Stasjon MÅS2 er lokalisert oppstrøms renseparken i Måsbekken og stasjon MÅS 3 nedstrøms renseparken. Basert på registreringer i Vann-nett tilsvarer stasjonene vanntype 8. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viste dårlig tilstand med hensyn på innhold av N-Tot men uten tilstandsklasse på P-Tot. I 214 er det moderat tilstand mhp N-Tot, og svært god tilstand mhp P-Tot ved både MÅS2 og MÅS3 (begge lokaliteter hadde dårlig tilstand for N-Tot i 213, og MÅS 2 hadde moderat tilstand for P-Tot i 213). Den samlede tilstand (neqr) i 214 blir allikevel moderat ved MÅS2 og god ved MÅS3. Tarmbakterieinnholdet er tilsvarende svært dårlig tilstand ved begge lokaliteter. TOC ligger på samme nivåer som i 213 ved MÅS 2 og MÅS3, på henholdsvis 6,7 mg/l o g 6,1 mg/l. STS har økt noe ved begge stasjoner. Tarmbakterieinnholdet, STS og TOC ligger alle på bedre nivåer/lavere verdier ved MÅS3 sammenlignet med MÅS2. Dette antyder at renseparken mellom stasjonen virker positivt inn med tanke på fosforinnholdet, tarmbakterier, suspendert stoff og organisk materiale. Haga Tveia (TVE1) Stasjon T1 ligger langt nede i sidevassdraget som drenerer et nedbørsfelt dominert av landbruk og tettsteder. Prøvepunktet ligger i en ravinedal med mye løvskog og er elva er her tydelig påvirket av leirmassene som elva drenerer. Basert på leirdekning (45%) tilsvarer vannforekomsten vanntype 11 og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viste at vannkvaliteten ved stasjonen tilsvarte dårlig økologisk tilstand, samt moderat-dårlig tilstand med hensyn på P-Tot og N- Tot. I 214 er tilstanden moderat for P-Tot og N-Tot. Tarmbakterieinnholdet er tilsvarende dårlig tilstand, mens TOC ligger på 3,5 mg/l og STS på 243,3 mg/l, hvor sistnevnte er redusert fra 445,8 mg/l i Nedre Leira Nedre Leira består foruten hovedelva av nedbørfeltet Gjermåa som drenerer til Leira i Gjerdrum, Jeksla og Bølerbekken. Nedre Leira overvåkes ved til sammen 9 stasjoner lokalisert i hovedelva Leira og sideelver; Øvre Gjermåa (GJÅ), Mikkelsbekken (MIK), Ulvedalsbekken (ULV), Hekseberg Gjermåa (L11), Frogner Leira (L4), Bølerbekken (BØL), Haugli Jeksla (J14), Stilla (STI) og Borgen Bru Leira (L5). Stasjonsnettet er lagt opp slik at den økende påvirkningen fra menneskelig aktiviteter langs Gjermåa fanges opp. Stasjonen ved Ulvebekken og Mikkelsbekken gir derfor en indikasjon på vannkvaliteten på vannet som tilføres nedre del av Gjermåa fra disse delnedbørfeltene. Øvre Gjermåa (GJÅ) Stasjon GJÅ er lokalisert i den øvre delen av Nedre Leira. Gjermåas øvre deler (over marin grense) tilsvarer ihht registreringer i Vann-nett vanntype 8. Resultater fra 214 viser naturtilstand (svært god tilstand) for P-Tot og N-Tot og tarmbakterieinnholdet viser god tilstand. TOC og STS ligger på henholdsvis 6,9 mg/l og 1,1 mg/l, som er tilsvarende verdier som fjoråret.

22 -18 Mikkelsbekken (MIK) Stasjon MIK er lokalisert øverst i Nedre Leira. Basert på leirdekning (21%) tilsvarer vannforekomsten vanntype 11 og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viste at vannkvaliteten ved stasjonen har moderat økologisk tilstand, samt moderat - dårlig tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. Resultater fra 214 viser (som i 213) en moderat tilstand for N-Tot og naturtilstand (svært god tilstand) for P-Tot, mens den samlede tilstand (neqr) blir god. Tarmbakterieinnholdet tilsvarer svært dårlig økologisk tilstand. TOC ligger på 7,2 mg/l og STS (redusert mer enn halvparten siden 213 og) ligger på 12,8 mg/l. Ulvedalsbekken (ULV) Stasjon ULV er lokalisert i en sidebekk som renner ned i Nedre Leira. Basert på leirdekning (38%) tilsvarer vannforekomsten vanntype 11 og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viste at vannkvaliteten ved stasjonen har dårlig svært dårlig økologisk tilstand, samt moderat - dårlig tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. I 214 viste resultatene moderat tilstand for P-Tot og N-Tot og svært dårlig for tarmbakterier. TOC og suspendert materiale ligger på henholdsvis 7,4 mg/l og 24,2 mg/l, hvor sistnevnte er redusert fra 8,3 mg/l i 213. Hekseberg Gjermåa (L11) Stasjon L11 er lokalisert i den øvre delen av Nedre Leira. Basert på leirdekning (24%) tilsvarer vannforekomsten vanntype 11 og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 28-21(NIVA/Bioforsk, 211) viste at vannkvaliteten ved stasjonen har dårlig økologisk tilstand, samt moderat dårlig tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. Resultatene fra 214 viste en moderat tilstand for konsentrasjonen av N-Tot og P-Tot, mens den samlede tilstand (neqr) blir dårlig. Tarmbakterieinnholdet viser svært dårlig tilstand. TOC og suspendert materiale ligger på 7, mg/l og 21,9 mg/l, hvor sistnevnte er redusert fra 12,2 mg/l i 213. Frogner Leira (L4) Stasjon L4 er lokalisert i nedre del av Leiravassdraget. Basert på leirdekning (26%) tilsvarer vannforekomsten vanntype 11 og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har dårlig økologisk tilstand, samt moderat - dårlig tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. 214 resultatene viser moderat tilstand for P-Tot og N-Tot samt svært dårlig tilstand for tarmbakterier. TOC og STS ligger på 7,5 mg/l og 11,3 mg/l. Bølerbekken (BØL) Stasjon BØL er lokalisert i et sidevassdrag i nedre del av Leiravassdraget. Basert på leirdekning (9%) tilsvarer vannforekomsten vanntype 11 og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har dårlig økologisk tilstand, samt moderat - dårlig tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. 214-resultatene viser moderat tilstand for P-Tot og N-Tot samt svært dårlig for tarmbakterier. TOC ligger på 14,5 mg/l og STS på 18,2 mg/l (STS er redusert fra 314,8 i 213). Elva er svært påvirket av leire fra nedbørsfeltet (leirdekningsgrad på 9,5 %). Det ble i 213 bygget en beverdemning rett ved prøvepunktet, i 214 er demningen revet. En beverdemning kan påvirke vannkvalitet noe negativt. Haugli Jeksla (J14) Stasjon J14 er lokalisert i en sidebekk som renner ned i Nedre Leira. Basert på leirdekning (48%) tilsvarer vannforekomsten vanntype 11 og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden 28-21(NIVA/Bioforsk, 211) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har moderat økologisk tilstand, samt moderat - dårlig tilstand med hensyn på P-Tot og N-Tot. Resultater fra 214 viser en moderat tilstand for konsentrasjon av P- Tot og N-Tot, mens den samlede tilstand (neqr) blir dårlig. Tarmbakterieinnholdet viser svært dårlig tilstand. TOC har omtrent samme verdi som fjoråret og ligger på 13,6 mg/l. STS er redusert (fra 164,1 mg/l) og er i 214 på 56,7 mg/l.

23 -19 Stilla (STI) Stasjon STI er en isolert kroksjø i nedre Leira som er avskåret fra hovedvassdraget. Vannforekomsten ved lokaliteten er i henhold til registreringer i Vann-nett typifisert til vanntype 9. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viser at vannkvaliteten ved stasjonen har svært dårlig økologisk tilstand. Det er registrert anoksiske bunnforhold, og utlekking av H 2 S gass fra sedimentene, noe som har medført fiskedød resultatene viser en fortsatt en samlet dårlig tilstand (neqr) for denne lokaliteten (N-Tot; moderat, P-Tot; svært dårlig og TKB dårlig). TOC og STS har samme nivåer som i 213. Borgen Bru Leira (L5) Stasjon L5 er lokalisert nederst i Leiravassdraget. Basert på leirdekning (26%) tilsvarer vannforekomsten vanntype 11 og klassegrenser for N- og P-Tot er satt ut fra leirdekning. Tidligere analyser fra overvåking utført i perioden (NIVA/Bioforsk, 211) viste at vannkvaliteten ved stasjonen har dårlig økologisk tilstand, samt moderat - dårlig tilstand med hensyn på P- Tot og N-Tot. Resultater fra 214 viser en moderat tilstand for P-Tot og N-Tot, og dårlig tilstand for tarmbakterier. TOC ligger på samme nivåer som fjoråret, og er på 8,4 mg/l, og STS ligger noe lavere enn i 213 og er nå på 81,8 mg/l. Det ble påbegynt anleggsarbeider ved Borgen Bru høsten 213 og dette fortsetter frem til desember 215. Vannprøver blir tatt rett oppstrøms anleggene. Det er mye utfyllinger ved broa, og en del anleggsvann/overvann som føres ut i elva. Til nå er det er ikke registrert noen forverring i de parameterene som er valgt her. En eventuell innvirkning fra anlegg vil mulig vises i andre parametere og lengre nedstrøms i elven.

24 Klassifisering, trender og statistikk Figur 4 Tilstandsklasser for prøvelokalitetene i Leira og Nitelva basert på klassifisering (neqr) for fosfor og nitrogen. Meterologiske stasjoner er innsatt med sort (Kråkfoss under stasjon L2).

25 -21 Store deler av nedbørsfeltet til Vannområdet Leira-Nitelva er påvirket av leire og dette er utfordrende for klassifiseringen av vassdragene. Tilstandsklasser basert på neqr verdier for 214 er gitt i 4. Øy6 er for fosfor og nitrogen behandlet som en elv siden leirpartiklene ikke har rukket å sedimentere og grenseverdier er satt ut fra leirdekningsgrad. En av hovedutfordringene i Vannområdet er knyttet til eutrofiering (overgjødsling) og organisk belastning (Vannregion Glomma 212). I tillegg er det en naturlig erosjon i vassdragene som fører til relativ stor partikkeltilførsel. Det er nederst i vassdragene utfordringene er størst med hensyn på med hensyn på eutrofiering og leireinnvirkning, da øverste deler av nedbørsfelt er skogområder med sur berggrunn og surt jordsmonn. Man skiller kilden til fosfor ved å se på sammenhengen mellom fosfor og suspendert stoff (eksempelvis leirepartikler i vann). Er sammenhengen god tyder det på leirepåvirkning og erosjon. Høyt innhold av løst fosfor derimot knyttes til kilder som kloakk. Noen lokaliteter kan være påvirket av fosfortilførsel både via erosjon og eksempelvis kloakk. Ved innvirkning av kloakk ved prøvestasjonene vil også tarmbakterieinnholdet være høyt. Klassifiseringer av miljøtilstand er i henhold til Miljødirektoratets klassifiseringssystem (Miljødirektoratet 2:213), det betyr at et årlig gjennomsnitt av verdiene er brukt i vurderingene for å beregne neqr for fosfor og nitrogen. Mens det for tarmbakterier (TKB) er brukt 9 % persentil (dvs. den verdien 9 % av alle måleverdiene ligger under) og dette er forankret i veileder fra 1997 (SFT 1997:4). Tabell 6 Prøvelokaliteter (fra øverst til nederst) i Nitelva og Leira. Tilstandsklassifisering av lokalitetene er satt etter vurdering av 2 års neqr gjennomsnitt for N-Tot og P-Tot. Klassifisering etter leirdekningsgrad skiller kun mellom naturtilstand og god/moderat. Den reelle naturtilstand etter akkumulert leirdekningsgrad er benyttet for elvetype 11 for Tot-P. Termokoliforme bakterier er etter 9 persentilen (SFT 1997:4) og vist med klassegrenser men ikke tatt med i den totale klassifisering av tilstand for lokalitet. Vanntype Tilstand næringssalter Øvrige parametere Prøvepunkt Nitelva Kode etter Samlet tilstand vassdrag navn Veileder TotP TotN næringssalter P-PO4 STS TOC T-Koli 2:213 neqr neqr gj.snitt neqr µg/l mg/l mgc/l (/1 ml) Kongsvang N1 6 1, 1, 1, 1,5,7 4,7 1 Møllerdammen N4 6,94,6,77 3,4 2,2 5,2 168 Slattum N5 11,63,51,57 8, 4,2 5,7 539 Kjellerholen N6 11,59,39,49 3,1 12, 6, 164 Fjellhamarelva/Sagelva F3 11,54,46,5 16,2 8,7 7,1 268 Rud N8 11,67,35,51 8,5 4,5 6,3 222 Svellet Øy6 11,5,39,45 27,7 26,1 7,7 56 Prøvepunkt Leira vassdrag Skrevemyra L12 6 1, 1, 1, 2,,9 4,3 1 Kringlerdalen L9 8,97,98,98 2,6 6, 4,5 15 Rotua RO 6 1, 1, 1, 1,9,8 4,3 16 Sogna SOG 11,5,34,42 8,6 9,6 3,1 84 Kråkfossen L2 11,56,66,61 3,3 34,4 4,5 191 Måsabekken MÅS2 8,55,48,51 4,6 9, 6, Måsabekken nedstr. MÅS3 rensepark 8,89,56,72 2,9 3,2 6,1 19 Haga Tveia TVE1 11,46,39,42 2,3 243,2 3,5 48 Øvre Gjermåa Gjå 8 1, 1, 1, 1,8 1,1 6,9 39 Mikkelsbekken MIK 11,69,53,61 4,8 12,8 7,2 12 Ulvedalsbekken Ulv 11,56,28,42 13,2 24,2 7,4 271 Hekseberg Gjermåa L11 11,53,25,39 4,5 21,9 7, 2 Frogner L4 11,48,4,44 68,5 11,3 7,5 253 Bølerbekken Bøl 11,53,4,47 11,8 18,2 14,5 1 Haugli Jeksla J14 11,52,24,38 72,3 56,7 13,6 226 Stilla Sti 9,,54,27 3,1 18,4 1,8 324 Borgen Bru L5 11,49,4,44 65,5 81,8 8,4 85

26 Sammenhenger for fosfor, suspendert stoff og vannføring I figurene under er de målte konsentrasjoner av fosfor (total fosfor og løst fosfat) vist sammen med variasjonene i registrert vannføring og konsentrasjoner av suspendert stoff. For Leira området har man sammenlignet vannføringsdata fra Kråkfoss ( Figur 5 ) med kjemiske analyseresultat fra prøvepunkt L2 Kråkfossen (begge ligger ved Kråkfoss i Leira) ( Figur 4 ). For N itelva - området er vannføringsregistreringer fra Fossen målestasjon ( Figur 6 ) sammenlignet med prøvetaking stasjon N4 Møllerdammen ( Figur 4 ). Figur 5 : Vannføringsdat a fra Kråkfoss og fosforkonsentrasjoner ved nærmeste nedstrøms lokalitet (L2)til venstre. Til høyre er 214 data (løst fosfat, P - Tot og susp endert stoff)for vist. Figur 6 : Til venstre prøvetakingslokalitet sjon N4 vist. prøvetaking prøvestasjon sl2 er vannføringsdata fra Fossen og fosforkonsentrasjoner ved nærmeste nedstrøms (N4). Til høyre er 214 data (løst fosfat, P - Tot og suspendert stoff)for prøvest a- Data for 214 fra vannføring stasjonene Kråkfoss og Fossen, sammenliknet med deres nærmeste prøvelokaliteter L2 (Kråkfossen) og N4 (Møllerdammen), viser at det er en god samme nheng me l lom konsentra sjonen av suspendert stoff og vannføring (Figur 5 og 6). En høy vannføring vil føre til mer arealavrenning i nedbørsfel tet og økt elv - erosjon som vil lede til høyere mengde pa rtikler ut i elva. Det er ikke like tydelig sammenheng mell om total fosfor og vannføring i 214 d ataene som i 213, men ett god t samsvar på høsten. Siden det er lav mengde av fosfat for de valgte stasjonene kunne det vært antatt at de høye verdiene av totalt fosfor er et resultat av u tvasking/erosjon og ikke utsli pp av kloakk eller husdyrgjødsel ( tabell 5 ). På den andre siden er det ved høy vannføring/nedbør er det også større mulighet for overløp og dermed kan innvirkning fra kloakk ikke utelukkes. Ved utløpet av Leira og ved Nitelva er det høy korrelasjon mell om P- Tot og suspen dert stoff he nholdsvis ved stasjon L5 Borgen Bru (R 2 =,94 for STS og P- Tot ) og N8 (R 2 =,93 for STS og PTot ) ( Figur 7 ) Den ne gode sammenhengen mellom suspendert stoff og total fosfor kan tyde på at l eire er den dominerende kilden til fos for, men det kan også være avrenning fra jordbruksareal. Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira - Nitelva 214

27 - 23 Ved L5 Borgen bru ser man imidlertid også at andelen løst fosf at er høy (markert høyere enn ved N8). I i de tilfellene man har høy andel av fos fat som eksempelvis for L5 Borgen Bru indikerer dette inn virkning fra kloakk/avløp. L5 Borgen Bru er ett eksempel på en lokalitet som kan skifte på hovedkilden til fosfor; mellom erosjon i nedbørsfeltet (naturlig prosess) og utslipp av kloakk (antropogen aktivitet). Figur 7 Løst fosfor, total fosfor og suspe ndert stoff fra lokalitene nederst i vassdraget for Leira ; L5 og for Nitelva; N8 Ved stasjonen ØY6 (R 2 =,95 for STS og P - Tot ) (Figur 8) ser vi de n samme tendensen som for L5 Borgen Bru ( Figur 7 ), selv om stasjonen ligger nedstrøms begge vassdrag og er e n innsjø. I mo t- setning til L5 Borgen Bru har ØY6 i tillegg et renseanlegg opp strøms som kan bidra til utslipp. Andel fosfat er høy her i forhold til P - Tot, å rsakene til dette antas å være de samme som for L5, men i tillegg kan utslipp fra rensean l e gget, sa mt biologiske innsjøprosesser, spille inn. Figur 8 Løst fosfor, total fosfor og suspendert stoff fra lokaliteten ØY6 Svellet som ligger i helt i utløpet av Svellet ( innsjøen Øyeren ). Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira - Nitelva 214

28 Årstrender fosfor og nitrogen Årstrender for total fosfor og total nitrogen er basert på 6 års data fra lokalitetene i vassdragene Leira og Nitelva. For Ro og Sti ble de siste 5 års data brukt mens for N8 var det ikke nok data og ble følgelig ikke brukt. Tabellen (Tabell ) under viser en oversikt over resultatene av trendanalysen for parametere total fosfor og total nitrogen for tidsperioden 28/ Resultatene for total fosfor viser en signifikant nedadgående trend for stasjon MÅS3, Gjå (Øvre Gjermåa) og Ulv (Ulvebekken),mens det ble påvist en økende trend for stasjonene L4 (Frogner) og L5 (Borgen Bru). Videre en signifikant nedadgående trend i nitrogen for ved N1 (Kongsvang), N4 (Møllerdammen), RO (Rotua), Ulv (Ulvebekken), Bøl (Bølerbekken) og J14 (Haugli Jeksla) For de øvrige stasjonene har det ikke blitt påvist en signifikant trend for parameteren total fosfor eller totalt nitrogen. Lokalitetene som har en signifikant trend har hatt en forbedring siden årsrapporten for 213 (Rambøll, 214). Fullstendige trenddiagrammer vises i vedlegg 3. Tabell 7 Resultat fra trendanalyse for 5 års data for P-Tot og N-Tot En nedadgående trend har grønn bakgrunn, økende trend har rød bakgrunn mens ingen trend har gul. Stasjon P-Tot ug/l N-Tot µg/l Nitelva N1 ingen trend -4,5% N4 ingen trend -4,3% N5 ingen trend ingen trend F3 ingen trend ingen trend N6 ingen trend ingen trend Øy6 ingen trend ingen trend Leira L12 ingen trend ingen trend L9 ingen trend ingen trend RO ingen trend -8,3% Sog ingen trend ingen trend L2 ingen trend ingen trend MÅS2 ingen trend ingen trend MÅS3-18,8% ingen trend TVE1 ingen trend ingen trend Gjå -9,3% ingen trend Mik ingen trend ingen trend ULV -12,8% -7,7% L11 ingen trend ingen trend L4 8,% ingen trend Bøl ingen trend -13,8% J14 ingen trend -7,7% Sti ingen trend ingen trend L5 9,% ingen trend

29 Tarmbakterier Figur persentil for TKB i 2 14 for prøvelokalitetene i Nitelva til venstre og Leira til høyre. Til stand s- klasser er hentet fra Miljødirektoratets gamle veil eder 97:4 ( SFT 1997 :4 ). Det er ikke krav til TKB i den økologiske/fysisk - kjemiske klassifiseringen, men a llikevel er klass i- fisering av bakterier (foreløpig basert på veilederen) høyst relevant når samlet økologisk tilstand for en vannforekomst skal vurderes. Ifølge karakteriseringsveilederen (1: 211a) bør en vannforekomst ikke ha «God økologisk tilstand ( GØT ) eller bedre dersom bakterieinnholdet ove r- stiger myndighetenes grenseverdier for vannbruk, slik det er redegjort for i det gjeldende klass i- fis eringssystemet. Man bruker blant annet TKB data til å se på egnethet til bruk i forbindelse med badevann, dri k- kevann til husdyr og vanning. Flere stasjoner i Vannområdet Leira - Nitelva er i dårlig ti l- standsklasse og ville kommet dårlig ut mhp egnethet for b ruk ( Figur 9 ). F3 Sagdalen og MÅS2 skiller seg mest ut med vedvarende høye tall som indikerer direkte kontakt med avløpsvann. 4. KON KLU SJON 4.1 Utfordringer ifht klassifisering av leirvassdrag I den nye veilederen Miljødirektoratet 2: 213 er det ikke tatt med klassifisering av leirvassdrag, men det henvises til den foreløpige veileder (Klif 1:29) og metodikk fra Lycke Solheim et al 28. Den nye veilederen har midlertidig fått med en ny vanntype 11 som er beregnet på leirvassdrag, m en grenseverdier og klass ifisering mangler for fosfor. Generelt er k lassifiseringen av de leirpåvirkede vannforekoms tene mangelfull og er også i den foreløpige veilederen (Klif 1: 29) ukla r og har mange svakheter når det kommer til hvordan man skal behandle og sette grenseverdie r for leirvassdrag (inkludert turbide innsjøer). Selve metodikken med utregning av grenseverdier for totalt fosfor er meget enkel og det tas mange forbehold (Lyche Solheim, et al. 28). En av svakhetene som påpekes er at det ikke fantes tilgjengelige data for vassdrag med leirdekningsgrad høyere enn 29,2 % (vassdrag med høyere leirdekningsgrad er tatt i bruk til landbruksvirksomhet og for å finne naturtilstand behøvdes vassdrag uten så mye menneskelig påvirkning). Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira - Nitelva 214

30 -26 Det virker for Rambøll også noe uklart om man skal gå ut i fra akkumulert leirdekningsdrag eller leirdekningsgrad i den aktuelle REGINE-enheten når man skal regne ut naturtilstand og grenseverdier. Velger man akkumulert leirdekningsgrad, så er det leirdekningsgraden i % i hele nedbørfeltet, og man kan få med store områder uten leire som ligger langt bort fra prøvepunktet og følgelig har liten innvirkning på suspendert material ved prøvetakingspunktet. Benyttes leirdekningsgrad på REGNIE-enhet vil det for mange punkter kun inkluderes areal et stykke oppstrøms der bekken/elva går over i en annen REGINE-enhet. Innad i en REGINE-enhet kan faktisk leirdekningsgrad også variere mye, eksempelvis mellom et prøvetakingspunkt som ligger over og et som ligger under marin grense. Høyeste grense mellom god og moderat for P-Tot er ved 1 % leirdekning (15 µg P/l), og det kan være at flere av de undersøkte lokalitetene i Vannområdet Leira-Nitelva burde ha fått satt klassegrensen god/moderat nærmere dette (enn det leirdekningsgraden tilsier). Dette fordi vannet etter en gitt tid/strekning er mettet med suspendert materiale og da har det liten/ingen påvirkning at det er store områder langt oppstrøms som ikke er turbide/uten marine sedimenter. Det er viktig å presisere at det også for leirvassdrag er de økologiske kvalitetselementene som vektlegges i fastsettelsen av økologisk tilstand og måloppnåelse. Fastsettelse av vanntyper og klassegrenser påvirker ikke vannkvaliteten i vassdragene Leira og Nitelva direkte men dette arbeidet er det viktigste enkeltpunktet å få på plass. Dette fordi arbeidet med vanndirektivet begynner med klassifisering og fastsettelse av miljømål for de ulike parameterne. Det er vanskelig å arbeide effektivt mot målet om god økologisk tilstand når det ikke foreligger klare mål for hva dette innebærer (i form av grenseverdier). Det er i dag ikke godt nok grunnlag i Veilederene fra Miljødirektoratet for å komme med en endelig konklusjon angående tilstanden for Vannområdet Leira-Nitelva med hensyn på fosfor og nitrogen. Rambøll har her forsøkt å tilnærme seg den nye veilederen ved å beregne neqr etter akkumulert leirdekningsgrad og beregnet naturtilstand for hver lokalitet som er vanntype 11. En gjennomsnittelig neqr for nitrogen og fosfor er deretter vurdert på hele skalaen fra «Svært god» til «Svært dårlig». Dette kan gjøre det enklere å sammenlikne med andre resultater, men Rambøll mener det er svært viktig for overvåkingen av Leira og Nitelva at det blir klarhet i klassifiseringen for leirvassdrag og medfølgende grenseverdier. 4.2 Oppsummering av årets resultater Vanntypene for lokalitene i Vannområdet Leira-Nitelva har endret seg både siden rapporten fra 211 (Niva/Bioforsk 211) og fra rapporten 213 (Rambøll, 214). Klassegrensene for de ulike vannforekomstene er endret og fører til at rapportenes vurderinger av tilstand ikke er direkte sammenlignbare med årene før. Trendanalysene i denne rapporten kan imildertid benyttes til å vurdere utviklingen av fosfor og nitrogen i perioden 28 til 214, da disse er basert på rådata uavhengig av vanntype og klassegrenser. I Vannområde Leira-Nitelva har det i 213 blitt tatt vannprøver ved i alt 24 lokaliteter i kommunene Nannestad, Ullensaker, Gjerderum, Sørum, Skedsmo, Fet, Nittedal og Rælingen. I henhold til Vannforskriften er det krav om at alle vannforekomster i Norge skal oppnå, og opprettholde minimum god kjemisk og økologisk tilstand innen 221. For Leira, som er med i første planperiode, skal god kjemisk og økologisk tilstand oppnås innen 215. Siden det per i dag ikke finnes noen fullgod metode for klassifisering av leirvassdrag, blir resultatene for fosfor og nitrogen kun retningsvisende og Rambøll har ingen konklusjon for disse parameterne. I følge den nye klassifiseringen (neqr) for fosfor og nitrogen etter veileder Miljødirektoratet 2:213, er det en generell moderat til dårlig tilstand for både Leira og Nitelva nederst i vassdragene mens øverst tilsvarer nivåene naturtilstand. Trendanalyser fra de siste fem årene basert på data fra fosfor og nitrogen viser en økning i fosfor ved L4 Frogner og L5 Borgen Bru. Fra i fjor er det blitt en endring til det bedre for fosfor trend ved F3 Sagdalen og nitrogen trend ved L5 Borgen Bru. Ved MÅS3, Gjå (Øvre Gjermåa) og Ulv (Ulvebekken) ble det påvist en nedadgående trend for fosfor. Det er en endring fra 213 mhp trenden for nitrogen, den er nedadgående ved N1 (Kongsvang), N4 (Møllerdammen), RO (Rotua),

31 -27 Ulv (Ulvebekken), Bøl (Bølerbekken) og J14 (Haugli Jeksla). De øvrige prøvelokalitetene viste ingen trend med hensyn på fosfor og nitrogen. Resultatene fra 214 viser videre at konsentrasjonen av tarmbakterier er svært dårlig ved to (N6 Sagelva, F3 Kjellerholen) av prøvelokalitetene i Nitelva og ni (L9 Kringlerdalen, MÅS2 Måsabekken, MÅS3 nedstrøms rensepark, Mik Mikkelsbekken, Ulv Ulvebekken, L11 Hekseberg Gjermåa, L4 Frogner, Bøl Bølerbekken, og J14 Haugli Jeksla) i Leiravassdraget. Siden 213 er antall lokaliteter med svært dårlig tilstand endret seg noe, noen har endret fra «svært god» til «god» mens andre har blitt forverret. Generelt er det dårlig tilstand nederst i begge vassdrag.

32 -28 REFERANSER Bioforsk 212, Vannområdet Leira og Nitelva -Vannkvalitete 211. Vol. 7 Nr Bioforsk 213, Vannkvaliteten i hovedvassdragene Leira og Nitelva med sidevassdrag Vol. 8 Nr Klif (1:29). Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften, Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet Veileder 1. Klif (2:29). Overvåking av miljøtilstand i vann Veileder for vannovervåking i hht. kravene i Vannforskriften. Veileder 2. Lyche Solheim, et al. (28). Forslag til miljømål og klassegrenser for fysisk-kjemiske parametrei innsjøer og elver, inkludert leirvassdrag og kriterier for egnethetfor brukerinteresser. Supplement til veileder i økologisk klassifisering, NIVA. Miljødirektoratet (2:213) Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 213). NIVA/Bioforsk (29). Overvåking Romerike 28. Rapport L.NR NIVA/Bioforsk. (211). Overvåking av vassdrag på romerike 21 og samlet vurdering av økologisk tilstand for perioden Oslo: NIVA. Rambøll (214). Årsrapport 213. Kjemisk og fysisk overvåking av vannforekomster i vannområdet Leira-Nitelva. SFT (1997:4). "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT-veiledning 97:4." TA- 1468/1997. Vannregion Glomma. (212). Vesentlige vannforvaltningsspørsmål, Vannområde Leira-Nitelva.

33 -29 VEDLEGG 1 Lokalitet dato STS P-PO4 P-Tot N-Tot TOC T-koli mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /1ml BØL BØL BØL BØL BØL BØL BØL BØL J J J J J J J J J J J J J J J J J J J J J J J J L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L

34 -3 Lokalitet dato STS P-PO4 P-Tot N-Tot TOC T-koli mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /1ml L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N

35 -31 Lokalitet dato STS P-PO4 P-Tot N-Tot TOC T-koli mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /1ml STI STI STI STI STI STI STI STI Øy Øy Øy Øy Øy Øy Øy Øy Øy Øy Øy N N N N N N N N N N N N N F F F F F F F F F F F F F

36 -32 Lokalitet dato STS P-PO4 P-Tot N-Tot TOC T-koli mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /1ml N N N N N N N N N N N N N Gjå Gjå Gjå Gjå Gjå Gjå Gjå Gjå Gjå Gjå Gjå Gjå L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L

37 -33 Lokalitet dato STS P-PO4 P-Tot N-Tot TOC T-koli mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /1ml L L L L L L L L L L L Mik Mik Mik Mik Mik Mik Mik Mik Mik Mik Mik MÅS MÅS MÅS MÅS MÅS MÅS MÅS >15 MÅS MÅS >15 MÅS MÅS MÅS MÅS MÅS MÅS MÅS MÅS MÅS MÅS MÅS MÅS MÅS MÅS MÅS Ro Ro Ro Ro Ro Ro

38 -34 Lokalitet dato STS P-PO4 P-Tot N-Tot TOC T-koli mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg C/l /1ml Sog Sog Sog Sog Sog Sog Sog Sog Sog Sog Sog Sog TVE TVE TVE TVE TVE TVE TVE TVE TVE TVE TVE TVE Ulv Ulv Ulv Ulv Ulv Ulv Ulv Ulv Ulv Ulv Ulv Ulv Antall N-TOT (µg N/l) P-PO4 (µg P/l) P-TOT (µg P/l) STS (mg/l) T-Koli /1 ml TOC (mg C/l) prøver Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks N1 6,2,3,4 1, 1,5 3, 4, 4,5 5,,5,7 1, ,5 4,7 5,1 N4 12,4,5,7 1, 3,4 11, 5, 8,5 21,,5 2,2 7, , 5,2 6,7 N5 24,4,7 1,3 1, 8, 57, 7, 16,3 71, 1,1 4,2 13, ,3 5,7 7,5 N6 13,6 1, 1,8 1, 3,1 7, 9, 28,8 89, 2,1 12, 44, ,5 6, 8,7 F3 13,6,8 1,3 7, 16,2 33, 21, 4,2 61, 1,7 8,7 32, ,3 7,1 8,9 N8 13,9 1,4 2, 2, 8,5 31, 1, 26,5 6,,5 4,5 15, ,9 6,3 7,5 Øy6 11,7 1,1 1,7 5, 27,7 69, 18, 52,3 11, 3,7 26,1 71, ,4 7,7 9,4 L12 6,1,2,2 1, 2, 3,2 1,5 4,3 6,8,8,9 1,7, ,7 4,3 4,7 L9 11,1,3,6 1, 2,6 6,3 6,1 12,6 41, 1,8 6, 25,, ,2 4,5 6,3 RO 6,2,2,2 1, 1,9 3,1 1,5 3,3 8,5,8,8, ,6 4,3 5, Sog 12,6 1,4 2,6 5,8 8,6 13, 19, 93,8 59, 4,4 9,6 71,, ,2 3,1 5,6 L2 12,2,5 1,4 1, 3,3 8, 13, 41,6 27, 2,6 34,4 26,, , 4,5 6,6 MÅS2 12,7 1,1 1,9 1, 4,6 23, 12, 32,1 85,,8 9, 19, ,5 6,7 11, MÅS3 12,5,9 1,2 1, 2,9 7, 5,4 14,6 26,,8 3,2 7, ,9 6,1 11, TVE1 12,3 1,1 2,9 6,2 2,3 37, 83, 261,1 79, 69, 243,2 79, ,7 3,5 5,8 Gjå 12,1,2,3 1, 1,8 2,8 1,5 5,7 11,,8 1,1 3,, ,1 6,9 9,9 Mik 11,3,8 1,4 1, 4,8 14, 8,5 31,4 75, 2,4 12,8 6, ,1 7,2 9,5 Ulv 12,8 1,5 2,4 5,2 13,2 29, 37, 67,9 2, 3,4 24,2 12, ,7 7,4 9,8 L11 7,6 1,8 3,3 1, 4,5 1, 17, 44,7 77, 11, 21,9 31, ,8 7, 8, L4 2,3 1,1 2,9 14, 68,5 23, 25, 11,7 4, 9,9 11,3 53, ,1 7,5 9,8 Bøl 8,7 1,4 2,3 26, 11,8 21, 26, 133,5 3, 7,8 18,2 3, , 14,5 2, J , 1,9 7,2 36, 72,3 18, 42, 99,3 31, 7,7 56,7 22, , 13,6 18, Sti 8,6,7,9 16, 3,1 63, 41, 78,9 12, 6,7 18,4 43, ,3 1,8 16, L5 22,4 1,2 2,1 6, 65,5 34, 21, 13, 56, 7,4 81,8 63, ,4 8,4 15,

39 - 35 VE D LE GG 2 Total fosfor og fosfat Total fosfor ( P- Tot ) omfatter fosfor både i partikulær og i løst form. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst. Fosfor tilføres vannet naturlig fra berggrunn, løsmasser og vegetasjonen når den råtner. Vassdrag som drenerer områ der over m arin grense er fra naturens side næringsfattige, og naturlig bakgrunnsverdi for midlere konsentr asjon av total fosfor er på 5 µg/l eller mindre. For områder under marin grense vil mindre, sakt eflytende elver naturlig kunne ha opp mot tredobbelt k onsentrasjon. Økt tilførsel av fosfor resulterer i økt produksjon av organisk stoff i vannet. Menneskelig aktivitet i form av kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av fosfor ( Økland and Økland 1998 ). Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 1,8 g fosfor per person per døg n. Fosforet i avløpsvannet stammer i hovedsak fra avføring, men også noe fra vaskemidler med mer. Renseanleggene tar i varierende grad hånd om slike tilførsler. Løst fosfat (PO43 - ) kalles også ortofosfat, reaktivt fosfat eller biotilgjengelig fosfat. Den ne fo rmen av fosfor tas lettest opp av planter. I innsjøer utgjør naturlig mengde løst fosfat som oftest under 1 % av total fosfor konsentrasjon. Resten av fosforet som foreligger er bundet til levende eller døde organismer, organisk stoff, jordpartikler i vannet osv. Ved å beregne andelen løst fo sfat av den totale fosformengden, kan man basert på tidligere erfaringer antyde noe om tilførsel skildene for fosfat til vassdrag og innsjø ( Figur 2 ). Figur 2 Erfaringstall fosfor ved avrenning for midlere andel biologisk tilgjengelig fosfor (tilsvarer fra ulike fosforkilder, etter NIVA ( Berge and Källquist løst fosfat) 199 ). av tilført total Total nitrogen Total nitrogen ( N- Tot ) omfatter nitrogen både i partikulær og løst form. Nitrogen er, i likhet med fosfor, viktig for plantevekst. Nitrogen, som fosfor, tilføres vannet naturlig fra berggrunn, løsa vsetninger, atmosfæren (fordampet sjøvann) og vegetasjonen når den råtner. Nitrogen tilføres også via nedbør og tørravsetninger (transporterte partikler). Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens si de næringsfattige, og naturlig bakgrunnsverdi for midlere konsentrasjon av total nitrogen ligger rundt 2 µg/l. For områder under marin grense vil min dre, sakteflytende elver naturlig kunne ha helt opp mot tredobbelt konsentrasjon. I ferskvann er det va nligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst. Det er dermed kun ved høye fosforkonsentrasjoner at tilførsel av nitrogen vil resultere i økt produksjon av organisk stoff i vannet. Menneskelig aktivitet i form av industrivirksomhet, klo akkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av nitrogen ( Økland and Økland 1998 ). Ure nset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 12 g nitrogen per person per døgn. Årsrapport Kjemisk fysisk overvåking i vannforekomster i Vannområde Leira - Nitelva 214

40 -36 Organisk stoff Organisk stoff er målt som TOC, og denne analysen bygger på bestemmelse av karbon. Organisk stoff forekommer enten oppløst i vannet eller som partikulært materiale. Fra naturens side vil vann som drenerer fjellområder, og områder der morenemateriale dominerer løsavsetningene, ha TOC-verdier på opptil 2 mg/l. Områder med skog, og spesielt mye myr kan imidlertid være så humuspåvirket at det organiske innholdet kan være 3 til 4 ganger så høyt. I tillegg til de naturlige tilførslene av humusstoffer fra skog og myrområder, kommer tilførsler som skyldes menneskelig aktivitet. Eksempler på dette er kloakk, visse typer industriutslipp (næringsmiddelindustri, treforedling etc.) og jordbruksvirksomhet (f.eks. silosaft og gjødselbinger). I tillegg kommer produksjon av organisk materiale i selve vannforekomsten i form av planktonorganismer, alge-, sopp- og bakterievekst samt høyerestående planter. Turbiditet Partikkelinnholdet i vann måles som turbiditet og angis i FNU-enheter. Vanligvis er partikkelinnholdet med unntak av breelver lavt i norske vassdrag. Fra,5 til 1, FNU eller lavere er vanlige bakgrunnsverdier. Under flom vil turbiditeten naturlig bli langt høyere, spesielt i leirpåvirkede vassdrag. Slam eller økt konsentrasjon av partikulært materiale i et vassdrag oppstår som følge av erosjon. Erosjonsprosessene styres av vannføringen, og partikkelinnholdet er derfor stort under snøsmelting og i andre flomsituasjoner. Erosjon kan være en naturlig prosess eller for eksempel skyldes jordbruksvirksomhet som pløying og bakkeplanering, eller komme som følge av anleggsvirksomhet i eller langs vassdraget. Økt avrenningsintensitet som følge av anleggelse av tette flater (hustak, veier, parkeringsplasser osv) kan øke erosjonen nedstrøms på grunn av høyere flomtopper og vannhastighet. Utslipp av kommunalt eller industrielt avløpsvann kan også øke partikkelinnholdet, og naturlige prosesser som algevekst i vannet kan også føre til det samme. Tarmbakterier Termotolerante koliforme bakterier (TKB) er et vanlig brukt mål på vannets innhold av tarmbakterier, disse dyrkes ved 44 o C og benevningen er antall bakterier per 1 ml vann. Denne gruppen består av en rekke bakteriearter som kan stamme fra tarmen til dyr eller mennesker. TKB som stammer fra tarmen, og er tilpasset et liv der, vil ikke vokse og formere seg i vann. Overlevelsestiden i vann er avhengig av en rekke forhold; f.eks. temperatur i vannet (lengre overlevelse i kaldt vann enn varmt vann), lysintensitet, ph, saltholdighet, mengde organisk stoff og konkurrerende mikroflora. Forekomst av TKB i drikkevannet viser derfor bare en mulig, men ikke sikker, forurensing med tarmbakterier. I kaldt vann kan TKB som stammer fra tarmen til varmblodige dyr overleve i bortimot to uker.

41 µg/l -37 VEDLEGG 3 Trenddiagrammene viser resultatene fra trendanalysene. Estimert trendlinjen vises i rødfarge. Trenddiagrammene viser i tillegg -linjen (locally weighted scatterplot smoothing) som brukes i situasjoner der de klassiske prosedyrene ikke gir gode resultater. Lowes-metoden er en kombinasjon av lineære og ikke lineære metoder og er ikke relevant for dette prosjektet. Fulgt prosedyre korreksjon for uteliggere (kilde: veileder til Trendanalist) Trendplot Ntot (Bøl)