RESIPIENTOVERVÅKING 2002;

Transkript

1 ANØ-rapport nr. 7/ RESIPIENTOVERVÅKING ; Hurdal kommune September

2 ANØ-rapport nr. 7/ Prosjektnr.: 98 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato:.9. Postboks 8, 7 Kjeller Telefon: 8 Telefax: 8 7 E-post: firmapost@ano.no Internett: Tittel: RESIPIENTOVERVÅKING, Hurdal kommune Forfatter(e): Vidar Diseth Ansvarlig for kvalitetssikring: Karin Espvik Oppdragsgiver: Hurdal kommune Sammendrag: Resipientovervåkingen i omfattet prøvetaking fra 9 stasjoner i Hurdalselva med tilførende sidebekker, samt en stasjon ved Gjødingelva ved RV. 8, to stasjoner i Nordgårdsbekken og en ved utløpet av Hegga. Innholdet av næringssalter og suspendert stoff er generelt lavt for alle målestasjonene, med unntak av høyt innhold av total nitrogen i Erikstellbekken før utløp Høverelva og suspendert stoff i Hurdalselva før utløp Hurdalsjøen. For termotolerante koliforme bakterier er det også generelt lave verdier, unntaket her er Høverelva ved Høversjøen og Erikstellbekken før utløp Høverelva. Emneord: Vassdrag Resipientovervåking Hurdal Hurdalselva Gjødingelva Hegga Nordgårdsbekken. Vidar Diseth Prosjektleder. Karin Espvik Ansvarlig for kvalitetssikring

3 F O R O R D Denne rapporten gir en deskriptiv fremstilling av resultatene for den kommunale vassdragsundersøkelsen i Hurdal kommune i. Undersøkelsen skal oppfylle kravet om resipientundersøkelse og overvåking for kommunens utslippstillatelse. Undersøkelsen omfattet en rekke stasjoner i elver og bekker for å kartlegge dagens status i kommunen og dokumenterer tilstanden i forbindelse med aktiviteter i disse områder. Arbeidet er utført på oppdrag fra Hurdal kommune. Feltarbeidet og de kjemiske og bakteriologiske analysene er utført av ANØ Miljøkompetanse. Juni ANØ Miljøkompetanse Vidar Diseth ANØ-rapport nr. 7/

4 I N N H O L D. VANNKVALITET OG STATUS.... VANNKVALITETSMÅL.... KART OVER PRØVESTEDENE.... STATUS OG TILSTAND I FORHOLD TIL MÅLSETNINGER.... SAMMENLIGNING AV VANNKVALITET I VASSDRAGENE I.... VANNKVALITETSUTVIKLING I OG LANGS VASSDRAGENE I PERIODEN METEOROLOGISKE FORHOLD I.... RESIPIENTOVERVÅKING OG PLANARBEID.... HVORFOR RESIPIENTOVERVÅKING?...7. HOVEDPLANER OG VANNBRUKSPLANER...7. VASSDRAGSPROGRAM OG BESKRIVELSE AV VASSDRAGET...8. VASSDRAGSUNDERSØKELSER I...8. BESKRIVELSE AV VASSDRAGENE...8. DRIFT AV KOMMUNALTEKNISKE ANLEGG...8 VEDLEGG... ANØ-rapport nr. 7/

5 . VANNKVALITET OG STATUS. Vannkvalitetsmål Hurdal kommune setter følgende mål for vannkvaliteten i Hurdalsvassdraget (kommunestyrets vedtak i sak nr. /98): Hurdalsjøen skal ha en vannkvalitet som gjør den egnet som råvann for drikkevannsforsyning ved enkel vannbehandling Alle vann og elver/bekker skal ellers ha en vannkvalitet som gjør dem egnet eller godt egnet for friluftsbad, rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning. Kart over prøvestedene # HU # H Garsjøen H H # # Røyse Feiring Fjellsjøkampen Nordlia # Flaen Hurdal Rognstad HU Melby Ødemark kollen Hurdal Verk setra År Kroken Lykkja # Brustad HU HU Knai # # Hurdalhaugen Gj # Middags- Brennkollen # Damstua Vestlia Ng # Tajet Ng # Rustadbruk Bergset # HE Langton Parishøg d Figur. Prøvestasjonene er: Høverelva ved Høversjøen (HU), Brennsæterelva før utløp Høverelva (H), Høverelva ved Erikstellet bro (H), Erikstellbekken før utløp Høverelva (H), Høverelva før samløp Steinsjøelva (HU), Hurdalselva ved bro RV 8 (HU), Hurdalselva før utløp Hurdalsjøen (HU), Gjødingelva ved RV 8 (GJ), Nordgårdsbekken etter utløp Heggetjern (Ng), Nordgårdsbekken før utløp Hurdalsjøen (Ng) og Hegga før utløp Hurdalsjøen (HE).. Status og tilstand i forhold til målsetninger ANØ-rapport nr. 7/

6 Det er egentlig for få prøvetakinger til å gi noen sikre vurderinger av analyseresultatene i denne rapporten. SFT s veiledning Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann sier at det bør minst være månedlige prøver for å gi noen sikker klassifisering av tilstanden til elvene. Vi har allikevel knyttet tallene opp mot SFT s klassifiseringen, men man må være klar over at det blir litt usikkert med så få prøver. Tabell viser målsetning og analyseresultatene for som årsmiddelverdier. Alle grunnlagsdataene finnes i vedlegg. Tabell. Målsetting og årsmiddelverdier for med parametrene suspendert stoff, totalt fosfor, totalt nitrogen og termotolerante koliforme bakterier. Målestasjonene er: Høverelva ved Høversjøen (HU), Brennsæterelva før utløp Høverelva (H), Høverelva ved Erikstellet bro (H), Erikstellbekken før utløp Høverelva (H), Høverelva før samløp Steinsjøelva (HU), Hurdalselva ved bro RV 8 (HU), Hurdalselva før utløp Hurdalsjøen (HU), Gjødingelva ved RV 8 (GJ), Nordgårdsbekken etter utløp Heggetjern (Ng), Nordgårdsbekken før utløp Hurdalsjøen (Ng) og Hegga før utløp Hurdalsjøen (HE). Virkning av: Næringssalter Partikler Tarmbakterier Parametere TP, µg P/l TN, µg N/l SS mg/l TKB, ant./ml Prøvested Ant.pr. Status Mål Status Mål Status Mål Status Mål Hu 7 <7 8, < H <7, < H <7 8 < H <7 9 < Hu <7 7 < Hu <7 8, < Hu <7,9 < Gj <7 < Ng 7 <7,7 < Ng, <7 < HE <7, < Vannkvaliteten for fosfor avviker ved Høverelva ved Høversjøen, Hurdalselva før utløp Hurdalsjøen og Nordgårdsbekken etter utløp Heggetjern. De andre prøvepunktene er innenfor Hurdal kommunes vannkvalitetsmål hvor vannkvalitet skal være egnet eller godt egnet for friluftsbad, rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning. For tarmbakterier er det bare Høverelva ved Erikstellet bro, Høverelva før samløp Steinsjøelva, Nordgårdsbekken etter utløp Heggetjern og Hegga før utløp Hurdalsjøen som er innen for kommunens vannkvalitetsmål. Tabell viser tilstand og mål i vassdragene på bakgrunn av årsmiddelverdier, klassifisert etter SFT s Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Egnet for friluftsbad ligger i tilstandsklasse II for næringssalter og klasse III for tarmbakterier i SFT s klassifiseringssystem. Tabell viser SFT s Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Tabell. Klassifisering av tilstand, SFT s veiledning 97: Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Tilstandsklasser Virkninger av: Parametre I II III IV V Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Næringssalter TP, µg P/l < > TN, < > Partikler SS, mg/l <,, > Tarmbakterier TKB, / ml < > Organisk stoffer TOC, mg C/l <,, -,, -,, - > Tabell. Årsmiddelverdier for og målsetting klassifisert etter SFT s Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann for prøvestedene i Hurdal kommune for parametrene suspendert ANØ-rapport nr. 7/

7 stoff, totalt fosfor, totalt nitrogen og termotolerante koliforme bakterier. Målestasjonene er : Høverelva ved Høversjøen (HU), Brennsæterelva før utløp Høverelva (H), Høverelva ved Erikstellet bro (H), Erikstellbekken før utløp Høverelva (H), Høverelva før samløp Steinsjøelva (HU), Hurdalselva ved bro RV 8 (HU), Hurdalselva før utløp Hurdalsjøen (HU), Gjødingelva ved RV 8 (GJ), Nordgårdsbekken etter utløp Heggetjern (Ng), Nordgårdsbekken før utløp Hurdalsjøen (Ng) og Hegga før utløp Hurdalsjøen (HE). Virkning av: Næringssalter Partikler Tarmbakterier Parametere TP, µg P/l TN, µg N/l SS mg/l TKB, ant./ml Prøvested Ant.pr. Tilstand Mål Tilstand Mål Tilstand Mål Tilstand Mål Hu II I II II III IV II H I I I I III II II H I I II I III II II H I I V I III IV II Hu I I III I III II II Hu I I III II III II II Hu III I III IV III II II Gj I I II I III II II Ng II I I II III II II Ng I I III I III III II HE I I I I III II II Hovedvekten av de undersøkte vassdragene har vannkvalitet meget god (klasse I) for næringssalter og partikler, og vannkvalitet god (klasse II) for tarmbakterier. (Se tabell ). De største unntakene er totalt nitrogen og TKB i Erikstellbekken før utløp Høverelva (H) (klasse V og IV), suspendert stoff i Hurdalselva før utløp Hurdalsjøen (Hu) (klasse IV) og TKB i Høverelva ved Høversjøen (HU) (klasse IV).. Sammenligning av vannkvalitet i vassdragene i ANØ-rapport nr. 7/

8 Figur viser sammenligning av årmiddelverdiene for parametrene suspendert stoff, totalt fosfor, totalt nitrogen og TKB for på prøvestedene: Høverelva ved Høversjøen (HU), Brennsæterelva før utløp Høverelva (H), Høverelva ved Erikstellet bro (H), Erikstellbekken før utløp Høverelva (H), Høverelva før samløp Steinsjøelva (HU), Hurdalselva ved bro RV 8 (HU), Hurdalselva før utløp Hurdalsjøen (HU), Gjødingelva ved RV 8 (GJ), Nordgårdsbekken etter utløp Heggetjern (Ng), Nordgårdsbekken før utløp Hurdalsjøen (Ng) og Hegga før utløp Hurdalsjøen (HE). Suspendert stoff Totalt fosfor 8 mg/l 7 8 Hu H H H Hu Hu Hu Gj Ng Ng HE Hu H H H Hu Hu Hu Gj Ng Ng HE Totalt nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 8 Ant. bakt./ml Hu H H H Hu Hu Hu Gj Ng Ng HE Hu H H H Hu Hu Hu Gj Ng Ng HE Figur. Sammenligning av vannkvalitet på de forskjellige prøvestedene. Konsentrasjonen av alle fire parametrene er generelt lavt ved alle prøvepunktene. Unntakene er Hurdalselva før utløp Hurdalsjøen (HU) for suspendert stoff og totalt fosfor. Det er her en enkeltmåling som er tatt.9. som trekker veldig mye opp for disse to parametrene, men med bare prøvetakinger i året er det vanskelig å si om dette er en enkelttilfelle eller om det varer over en lengere periode. For totalt nitrogen er unntaket Erikstellbekken før utløp Høverelva (H), mens for TKB er unntakene Høverelva ved Høversjøen (HU) og Erikstellbekken før utløp Høverelva (H). Det høye TKB innholdet i HU skyldes også en enkeltmåling tatt.9... Vannkvalitetsutvikling i og langs vassdragene i perioden ANØ-rapport nr. 7/

9 Figur viser vannkvalitetsutviklingen i Høverelva ved Høversjøen (HU) i perioden 999. Suspendert stoff Totalt fosfor 9 8, 7 mg/l, Totalt nitrogen Termotolerante koliforme bakterier Figur. Viser vannkvalitetsutvikling i Høverelva ved Høversjøen (HU) i perioden 999. Det er veldig få prøver per år, så tallene blir nokså usikre (dette gjelder for alle målepunktene), men innholdet av alle analyserte parametrene har økt i perioden 999 til. ANØ-rapport nr. 7/

10 Figur viser vannkvalitetsutviklingen i Brennsæterelva før utløp Høverelva (H) i perioden. Suspendert stoff Totalt fosfor mg/l,8,,,,8,,, 7 Totalt nitrogen Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt/ml 8 8 Figur. Viser vannkvalitetsutvikling i Brennsæterelva før utløp Høverelva (H) i perioden. Innholdet av alle parametrene har holdt seg relativt stabilt i perioden til. Unntaket er TKB innholdet i. Forskjellene fra og de andre år skyldes nok at det ble tatt for få prøver til å ta med seg variasjonene i elva. ANØ-rapport nr. 7/

11 7 Figur viser vannkvalitetsutviklingen i Høverelva ved Erikstellet bro (H) i perioden. Suspendert stoff Totalt fosfor, 7, mg/l,,8,,, Totalt nitrogen Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt/ml 8 8 Figur. Viser vannkvalitetsutvikling i Høverelva ved Erikstellet bro (H) i perioden. Innholdet av suspendert stoff, totalt fosfor og TKB varierer fra år til år uten å gi noen sikre trender. For totalt nitrogen ser det ut til at det er en nedgang i perioden til. ANØ-rapport nr. 7/

12 8 Figur viser vannkvalitetsutviklingen i Erikstellbekken før utløp Høverelva (H) i perioden. Suspendert stoff Totalt fosfor, 7 mg/l,8,,, Totalt nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 8 Ant.bakt/ml Figur. Viser vannkvalitetsutvikling i Erikstellbekken før utløp Høverelva (H) i perioden. Innholdet av suspendert stoff har holdt seg stabilt, mens totalt fosfor og TKB har variert fra år til år uten å gi noen sikre trender. For totalt nitrogen har innholdet vært økende. ANØ-rapport nr. 7/

13 9 Figur 7 viser vannkvalitetsutviklingen i Høverelva før samløp Steinsjøelva (HU) i perioden 999. Suspendert stoff Totalt fosfor 9, 8 7 mg/l,, Totalt nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 999 Ant.bakt/ml Figur 7. Viser vannkvalitetsutvikling i Høverelva før samløp Steinsjøelva (HU) i perioden 999. Innholdet av suspendert stoff og totalt fosfor har gått ned de tre siste årene, mens totalt nitrogen har en økning de fire siste årene. For TKB har innholdet variert fra år til år uten å gi noen sikre trender. ANØ-rapport nr. 7/

14 Figur 8 viser vannkvalitetsutviklingen i Hurdalselva ved bro RV 8 (HU) i perioden 999. Suspendert stoff Totalt fosfor, mg/l, Totalt nitrogen Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt./ml Figur 8. Viser vannkvalitetsutvikling i Hurdalselva ved bro RV 8 (HU) i perioden 999. Innholdet av suspendert stoff har økt de fire siste årene, mens totalt fosfor har holdt seg stabilt. For totalt nitrogen og TKB har innholdet variert fra år til år uten å gi noen sikre trender. Totalt nitrogen har kanskje en synkende tendens. Den hadde i hvert fall det i mellom 999 til, men i gikk verdien opp igjen. ANØ-rapport nr. 7/

15 Figur 9 viser vannkvalitetsutviklingen i Hurdalselva før utløp Hurdalsjøen (HU) i perioden 999. Suspendert stoff Totalt fosfor 8 mg/l Totalt nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 8 Ant.bakt./ml Figur 9. Viser vannkvalitetsutvikling i Hurdalselva før utløp Hurdalsjøen (HU) i perioden 999. Innholdet av suspendert stoff og totalt fosfor har en økende tendens. Spesielt gjelder dette fra til hvor det er høye verdier. Det er her en enkeltmåling som er tatt.9. som trekker veldig mye opp for disse to parametrene, men med bare prøvetakinger i året er det vanskelig å si om dette er et enkelttilfelle eller om det varer over en lengere periode. Vannføringen var liten og utseende var litt farget på prøvetidspunktet. Innholdet av totalt nitrogen har en liten synkende tendens, mens TKB varierer fra år til år uten å gi noen sikre trender. ANØ-rapport nr. 7/

16 Figur viser vannkvalitetsutviklingen i Gjødingelva ved RV 8 (GJ) i perioden 998. Suspendert stoff Totalt fosfor mg/l,, Totalt nitrogen Termotolerante koliforme bakterier 7 Ant.bakt./ml Figur. Viser vannkvalitetsutvikling i Gjødingelva ved RV 8 (GJ) i perioden 998. Innholdet av suspendert stoff og totalt fosfor har vært relativt stabile fra 998 til. Suspendert stoff hadde en høyere konsentrasjon i, mens totalt fosfor hadde det i 999. For totalt nitrogen og TKB varierer konsentrasjonene fra år til år uten å gi noen sikre trender. ANØ-rapport nr. 7/

17 Figur viser vannkvalitetsutviklingen i Nordgårdsbekken etter utløp Heggetjern (Ng) i perioden 998. Suspendert stoff Totalt fosfor 9 mg/l,, 8 7, Totalt nitrogen Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt/ml Figur. Viser vannkvalitetsutvikling i Nordgårdsbekken etter utløp Heggetjern (Ng) i perioden 998. Innholdet av suspendert stoff varierer fra år til år uten å gi noen entydig tendens. Totalt fosfor og totalt nitrogen er de parameterene som er mest stabile, og varierer lite fra 998 til. Konsentrasjonen av TKB ser ut til å ha en synkende tendens fra 998 til. ANØ-rapport nr. 7/

18 Figur viser vannkvalitetsutviklingen i Nordgårdsbekken før utløp Hurdalsjøen (Ng) i perioden 998. Suspendert stoff Totalt fosfor,, 8 mg/l,, Totalt nitrogen Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt/ml Figur. Viser vannkvalitetsutvikling i Nordgårdsbekken før utløp Hurdalsjøen (Ng) i perioden 998. Innholdet av suspendert stoff og totalt nitrogen har vært stabilt fra 998 til, unntaket er suspendert stoff i hvor bekken har en høyere verdi. For totalt fosfor hadde innholdet en økning fra 998 til, men i gikk verdiene ned igjen til 998 nivå. Konsentrasjonene av TKB har en synkende tendens i perioden 998 til. ANØ-rapport nr. 7/

19 Figur viser vannkvalitetsutviklingen i Hegga før utløp Hurdalsjøen (HE) i perioden 998. Suspendert stoff Totalt fosfor mg/l,, Totalt nitrogen Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt./ml Figur. Viser vannkvalitetsutvikling i Hegga før utløp Hurdalsjøen (HE) i perioden 998. Innholdet av suspendert stoff, totalt fosfor og totalt nitrogen har vært relativt stabilt i tidsrommet 998 til. For konsentrasjonen av TKB har verdien vært synkende fra 998 til med størst konsentrasjon i Meteorologiske forhold i ANØ-rapport nr. 7/

20 Nedbørsdata fra Det norske meteorologiske institutts registreringer fra Gardermoen for er gjengitt i figur og. DØGNNEDBØR VED GARDERMOEN, MM NEDBØR Figur. Viser nedbørsdata ved Gardermoen for. Det var her generelt mer nedbør enn normalt fra januar til juli, spesielt fra mai til juli. Det var mye mindre nedbør enn normalt fra august til desember. TEMPERATURER VED GARDERMOEN, GRADER Figur. Viser døgnmiddeltemperaturen ved Gardermoen i. For var det høyere temperaturer enn normalt fra januar til september. Fra oktober til desember var det kaldere enn normalt.. RESIPIENTOVERVÅKING OG PLANARBEID ANØ-rapport nr. 7/

21 7. Hvorfor resipientovervåking? Den kommunale resipientovervåkingen er en forutsetning i Utslippstillatelse for kommunalt avløpsvann. Utslippstillatelsen gis av Fylkesmannen, og den er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og avfall av. mars 98. Kommunene skal utføre regelmessige undersøkelser og overvåking av de vannforekomstene som berøres av avløpsvann. Med avløpsvann menes utslipp fra renseanlegg, regnvannsoverløp, nødoverløp, overvannsutslipp og større lekkasjepunkter i ledningsnettet. Det er en viktig forutsetning for fornuftige valg av framtidige avløpsløsninger at kommunene har miljøstatus for de berørte vannforekomstene, og at det finnes en god oversikt over viktige utslipp. Også for framtidig evaluering av de gjennomførte tiltakene er det nødvendig med god kunnskap om vannforekomstenes miljøstatus. Kommunen skal arbeide for å begrense utslippsmengdene til et minimum, utover det som følger av utslippstillatelsen, for å bedre vannkvaliteten nedstrøms utslippene og for å oppfylle sine egne miljømål.. Hovedplaner og vannbruksplaner. Vannbruksplanarbeid er et spesielt godt egnet arbeidsforum der et vassdrag berører flere kommuner. I den første fasen av arbeidet kan det ofte være nødvendig med en registrering av brukerinteressene knyttet til vassdraget. De vanligste og mest aktuelle brukerinteressene er bading og rekreasjon, jordvanning og fritidsfiske. Deretter vil SFTs system for Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann angi hvilke vannkvalitetsmål som korresponderer til brukerinteressene. I vannbruksplaner vil det ofte være strengere vannkvalitetsmål i de øvre delene av et vassdrag p.g.a. at vannkvaliteten generelt blir dårligere nedover i vassdraget, og at det vil koste alt for mye å ha like ambisiøse mål nederst i et vassdrag som øverst. Når det gjelder tiltak for å redusere forurensningstilførselen til vassdraget vil det ofte bli slik at vannkvalitetsmålet må overoppfylles i de øvre delene, for å kunne nå vassdragsmålet i de nedre delene av vassdraget. For å nå et mål nederst i et vassdrag må tiltak oftest settes inn i hele vassdragets lengde. For å nå kommunens miljømål og for å nå de miljømålene som er fastsatt gjennom interkommunalt samarbeid i f.eks. vannbruksplansammenheng, er kommunens hovedplanarbeid viktig som styringsverktøy. Hovedplan for avløp legger vekt på å få fram sammenhengen mellom ønsket bruk av vannforekomstene (vannkvalitetsmål) og nødvendige tiltak med tilhørende kostnader for å nå en vannkvalitet som korresponderer med det ønskede brukerkravet. ANØ-rapport nr. 7/

22 8. VASSDRAGSPROGRAM OG BESKRIVELSE AV VASSDRAGET. Vassdragsundersøkelser i Det ble tatt vannprøver ved stasjoner i juni til september i, prøver på 7 prøvesteder, prøver på prøvested og prøver på prøvesteder. Prøvene i Hurdalselva/Høverelva og sidebekker er tatt ved følgende stasjoner: Hurdalselva/Høverelva ved Høversjøen (HU) Brennsæterelva, rett før utløp Hurdalselva/Høverelva (H) Hurdalselva/Høverelva, ved bro Erikstellet (H) Erikstellbekken, før utløp Høverelva (H) Hurdalselva/Høverelva, før samløp med Steinsjøelva (HU) Hurdalselva, ved bro RV 8 (HU) Hurdalselva, rett før utløp Hurdalssjøen (HU) Prøvene i Nordgårdsbekken, Gjødingelva og Hegga er tatt ved følgende stasjoner: Nordgårdsbekken etter utløp Heggetjern (NO) Nordgårdsbekken før utløp Hurdalsjøen (NO) Gjødingelva ved RV 8 (GJ) Hegga før utløp Hurdalsjøen (HE) En oversikt over de kjemiske analyseparametrene som ble analysert, er gitt i tabell i vedlegget. Samtidig med prøvetakingen ble det gjort notater om vannføring, eventuell lukt samt værforhold.. Beskrivelse av vassdragene Hurdalsjøens nedbørfelt ligger geologisk i det vesentligste i det såkalte Oslofeltet. Bergartene består i hovedsak av permiske dyperuptive bergarter. I den sørøstlige delen av nedbørfeltet er det grunnfjell bestående av gneiser og granitter. I den sørvestlige delen er det kambrosiluriske bergarter bestående av leirskifer og kalkstein. Hurdalselva er den største tilførselselv til Hurdalssjøen. Nedbørfeltet er på km og middelvannføringen er på om lag,8 m /s. Det er noe jordbruk og spredt bosetning langs elva. Det er utslipp fra ett kommunalt renseanlegg via ett infiltrasjonsbasseng rett før utløpet i Hurdalsjøen. Gjødingelva er den nest største tilførselselva til Hurdalssjøen. Nedbørsfeltet er på km og middelvannføringen er på om lag, m /s. Det er noe jordbruk og spredt bosetning langs elva. Hegga har sitt utspring fra Øyangen (m.o.h). Vannet hit drenerer fra myr og skogområdene nordvest for Øyangen. Elva renner kun den siste kilometeren gjennom spredt bebyggelse. Nordgårdsbekken har utspring fra Heggetjern. Omlag halve elvestrekningen renner elva gjennom jordbruksareal og spredt bebyggelse frem til Hurdalssjøen.. DRIFT AV KOMMUNALTEKNISKE ANLEGG ANØ-rapport nr. 7/

23 9 Det er utslipp fra et kommunalt renseanlegg. Hurdal sentr. går via ett infiltrasjonsbasseng, for avløpsvann i Hurdal, utslippspunktet er i Hurdalselva. Det er også et privat renseanlegg som heter Hurdal Rehab. Senter. For begge renseanleggene er Hurdalsjøen hovedresipienten. Det private har utslipp rett i sjøen. Utslippsmengden er gjengitt i tabell. Det kommunale renseanlegget oppfylte utslippskravet i. Det er ikke rapportert om utslipp fra overløpsdrift ved anlegget. Tabell. Utslippsmengde fra Hurdal renseanlegg i. Renseanlegg Kg fosfor renset Volum Kg fosfor ved Sum kg fosfor avløpsvann Overløp RA regnvannsoverløp Hurdal sentr. 9,,9, Hurdal Rehab. senter,, Det er i tillegg utslipp fra private renseenheter som er beregnet til 9, kg fosfor pr. år. ANØ-rapport nr. 7/

24 I VEDLEGG ANØ-rapport nr. 7/