Prosjektplan for vannområde Valdres

Transkript

1 Prosjektplan for vannområde Valdres Innhold Innledning... 2 Målsetting... 2 Vannområde Valdres... 3 Miljøtilstand... 4 Arbeidet i vannområde Valdres... 5 Planleggingsperioden Gjennomføringsfase og rullering i perioden Budsjett... 6 Oppgaver... 7 Lokale handlingsplaner... 7 Tiltak... 7 Andre oppgaver knyttet til vannforskriften... 8 Oppsummering

2 Innledning Vannområde (VO) Valdres er et vannområde i vannregion Vest-Viken. VO Valdres er fastsatt gjennom planprogrammet til regional plan for vannforvaltning Endringer i vannområdets grenser kan komme ved endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven som er varslet Vannområdet har deltatt i vannmiljøarbeidet siden oppstart i 2011, og leverte sitt innspill til regional forvaltningsplan for Vest-Viken i Regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken ble vedtatt i desember 2015 av de berørte fylkestingene. Regional plan for vannforvaltning ble godkjent i Klima- og Miljødepartementet (KLD) Den regionale vannforvaltningsplanen skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen, jf. vannforskriften 29, og plan- og bygningsloven 8-2. Planvedtaket skaper forpliktelser for offentlige myndigheter til å søke å følge opp og gjennomføre planen. Planen vil være et innspill til planlegging og et grunnlag for videre tiltak, budsjetter og enkeltvedtak. Forpliktelsen gjelder både for kommuner, statlige organer og regionale myndigheter. De regionale vannforvaltningsplanene har ikke direkte rettsvirkning overfor den enkelte innbygger. Forvaltningsplanen vil bidra til å ivareta forvaltningsmålene for naturtyper, økosystemer og arter i naturmangfoldloven og krav til kunnskapsgrunnlaget oppfylles gjennom karakterisering, klassifisering og overvåking. I følge vannforskriften skal vannforvaltingsarbeidet holde fram til alle miljømål er nådd. Frister for måloppnåelse er satt hvert sjette år, altså skal miljømålene nås innen,2027 eller senest i Forvaltningsplanene skal rulleres hvert 6. år. Målsetting 1. Gjennom samhandling og informasjonsutveksling, sikre den gode tilstanden for vannforekomster i Valdres. 2. Bidra til at aktører samler og deler informasjon og kompetanse for å sikre en helhetlig og økosystembasert vann og arealforvaltning. 3. Bidra til gjennomføring av tiltak for opprettholdelse, forbedring, og sikring av vannforekomster som ressurs for mennesker, leveområder for planter og dyr, og for bevaring av økosystemtjenester. Informasjon om det nasjonale arbeidet ligger ute på Vannområde Valdres sin side er 2

3 Vannområde Valdres Vannområde Valdres utgjør nedbørsfeltet til Begna og til Krøderen, og inkluderer kommunene Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Ringerike, Hemsedal og Gol, samt mindre deler av noen randkommuner. Figur 1 Fakta om vannområde Valdres Bilde 1 Helin, Vestre Slidre og Vang 3

4 Miljøtilstand Miljøtilstanden i vannområde Valdres er stort sett god eller svært god. Nær 70 % av vannforekomstene antas å nå miljømålene (ingen risiko), og der er det ikke nødvendig med tiltak for å utbedre tilstanden. Der må den gode tilstanden kun opprettholdes. I 30 % av vannforekomstene må det i noen tilfeller gjøres utbedringstiltak, men mange steder mangler det informasjon, og fortsatt overvåking og problemkartlegging er viktige tiltak. Kommunene har forvalteransvar for landbruk og avrenning fra spredt avløp og kommunale avløpsanlegg. I enkelte områder kan avrenningen fra spredt avløp og landbruk bli såpass store at det blir en negativ påvirkning av vassdraget. Dette gjelder spesielt mindre bekker og innsjøer og regulerte vassdrag som er fraført vann. I Vestre Slidre og Nord-Aurdal har vi seks fiskeoppdrettsanlegg som produserer fisk til rakfiskproduksjon dette påvirker også de vassdragene de ligger ved. Vannkraft er en stor påvirker i Valdres, og mange av vannforekomstene har dårligere enn god tilstand på grunn av dette selv om de kan ha god eller svært god tilstand på vannkjemi. Åbjøravassdraget, hele Begna og Øystre Slidrevassdraget er regulert. I tillegg kommer små- og mikrokraftverk, som kan ha negativ påvirkning lokalt. Andre påvirkninger i Valdres er sur nedbør primært i sør, forskjellige vandringshindre for fisk som kulverter, og fremmede arter som ørekyt og gjedde. I tillegg har Begna nedom Bagn en stor bestand med elvemusling. Det er en lav rekruttering i bestanden, og å finne ut av hvorfor er en viktig oppgave for Valdres. Elvemusling er en viktig miljøindikator, på grunn av artens høye krav til vannkvalitet og habitat. Figur 2 Risikovurderingen av vannforekomstene. I 30 % av vannforekomstene må det gjøres tiltak, eller tilstanden må undersøkes. De meste av risikoen er på grunn av fysiske inngrep vannkraftsektoren, den kjemiske og biologiske tilstanden er stort sett god. Vi har veldig lite informasjon om den kjemiske tilstanden i Valdres. Det vil si vi mangler gode data på om vannområdet er forurenset av prioriterte miljøgifter som en del organiske forbindelser og tungmetaller. Det er likevel rimelig å anta at kjemisk forurensing er et lite problem. Det kan knyttes til enkelte (gamle) fyllinger og avfallsplasser, (nedlagt) industri og langtransportert forurensing (spesielt kvikksølv). 4

5 Figur 3 Kjemisk tilstand i vannforekomstene Bilde 2 Utløpet av Fløafjorden, Nord-Aurdal Arbeidet i vannområde Valdres Planleggingsperioden Vår lokale tiltaksanalyse ble utarbeidet i og omfatter miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømålene. Eller som kan få en forringet miljøtilstand hvis ikke tiltak settes i verk. Arbeidet i vannområdet har vært et faglig innspill til vannregionmyndigheten og vannregionutvalget, og har gått inn som en del av regional forvaltningsplan. Vannområdet har vært organisert med en styringsgruppe, en prosjektgruppe og tre faggrupper. Planene har blitt behandlet i vannregionutvalget, der kommunene og sektorene er representert, og gjennom høring og behandling i fylkeskommunene. Det har også blitt tatt politiske 5

6 avveininger i sentral godkjenning av planene, som noen ganger går på tvers av de lokale og regionale ønskene. Arbeidet med den lokale tiltaksanalysen har forutsatt deltagelse fra aktuelle sektormyndighetene, eierskapet ligger imidlertid hos kommunene. Vannforskriftens frister og mål er satt, og oppfølging krever at nødvendige ressurser blir avsatt til arbeidet. Gjennomføringsfase og rullering i perioden Organiseringen blir som tidligere, med en styringsgruppe, en prosjektgruppe og faggrupper ved behov. Men det kommunale nivået ved rådmannsutvalg og teknisk lederforum må involveres bedre. I tillegg må vannforvaltningsarbeidet forankres bedre i kommunene, og spesielt hos politikerne. Prosjektleder er ansatt ut Fra og med 2019 bør arbeidet over på fast drift i kommunene. Kommune ved rådmannsutvalg/teknisk lederforum Styringsgruppe Prosjektgruppe med prosjektleder Faggrupper ved behov Referansegruppe/ interessenter Figur 4 Organisering i vannområde Valdres Budsjett Prosjektet betales av kommunene. Midler som skulle komme fra vannregionmyndigheten, fylkeskommunen eller fylkesmannen til drift, vil bli tilbakebetalt kommunene i etterkant. Driftsbudsjett prosjekt vannområde Valdres Hva Sum Lønn og sosiale utgifter Husleie Telefon, kontor, faglitteratur, tidsskrift etc Reiseutgifter, administrasjon Møteutgifter

7 Konsulent, støtte til aktiviteter i VO Kurs, konferanser Sum drift per år Oppgaver Lokale handlingsplaner Vannområdet skal utarbeide handlingsplaner for vannområdet årlig, eller for hver planperiode. Handlingsplanen skal godkjennes av styringsgruppa siste kvartal året før den er aktiv. Tiltak Følge opp Regional plan for vannforvaltning vannregion Vest-Viken , med tiltaksprogram og handlingsprogram. Utrede og gjennomføre tiltak, hovedsakelig innenfor landbruk og spredt avløp. Se tabell under, samt vedlegg med oversikt over tiltak. Tabell 1 Oversikt over tiltak. Ansvarlige er kommune (K), Fylkesmann (FM), vannregionmyndighet (VRM), fylkeskommune (FK), Prosjektleder (PL), vannområde (VO), NVE, Miljødirektoratet (M.dir), landbruks- og matdepartementet (LMD) Tiltak Beskrivelse Frist Ansvarlig Jordbrukstiltak Rutinebeskrivelser utarbeides for å sikre at landbruksforvaltningen ivaretar vannmiljøet K Fagdager, markdager K/FM Skogbruk kunnskapsinnhenting Avløpstiltak Skogbrukets bidrag til næringsstofftilførselen i vassdragene bør kartlegges bedre. Hvordan følger kommunene opp skogbruket, med tilsyn e.l. Kartlegging, tilsyn og kontroll spredt avløp. I løpet av denne perioden må alle kommunene ha oversikt over alle sine anlegg, med mål om opprydning senest i neste periode der det er nødvendig VRM, stat K Fiskeoppdrett Nye kommunedelplaner for vann og avløp må vurdere vannforskrift og regional plan for vann. Kommunene som ikke har oppdaterte VVA-planer bør vurdere å utarbeide slike. Fortsette arbeidet med fiskeoppdrettet med mål om å øke produksjon og minske miljøpåvirkning Denne planperio den. K FM, FK, (K) 7

8 Sur nedbør, Kalking Kalking av sure vassdrag Kontinuer lig til behovet opphører. Fysiske inngrep - tiltak Det foregår revisjon av Åbjøravassdraget og Aurdalsfjorden. Det er ikke fremmet krav om revisjon av konsesjonsvilkårene i de andre reguleringene i Valdres. Det kan skje i neste planperiode FM, frivillig NVE Det er foreslått noen habitatforbedrende tiltak som kan gjennomføres uten revisjon FM Andre oppgaver knyttet til vannforskriften I denne planperioden skal vi gjennomføre tiltak, som beskrevet i forrige avsnitt, men vi skal også rullere planen, og innarbeide vannforskriftsarbeidet i kommunal og regional virksomhet. En viktig oppgave i vannforvaltningen er å hindre forringelse av tilstanden vi må opprettholde den gode tilstanden vi har, og kommunal planlegging er her et viktig verktøy. Målrettet arbeid med å forankre arbeidet bedre på politisk nivå, samt bedre informasjon og muligheter for medvirkning for innbyggerne i vannområdet må bli en hovedoppgave for vannområdet i denne planperioden. Tabell 2 Fremdriftsplan Lokale, regionale og nasjonale frister. VO = vannområde, VRM = vannregionmyndighet, FM = Fylkesmann. Oppgave Beskrivelse Frist Ansvarlig Implementering av vedtatt reguleringsplan i kommunene/sektorene Vedtatt forvaltningsplan for vann er retningsgivende for sektorenes virke. Kontinuerlig Sektormyndig heter Handlingsplan for VO Gi innspill til regionalt planprogram, regional plan osv. Utarbeide handlingsplan for tiltaksgjennomføring, overvåking, rullering med mer i vannområdet handlingsplanen skal vedtas i styringsgruppa året før den skal gjelde Alle sektorer, inkludert alle kommunene i VO Valdres bør gi innspill og høringssvar til regionalt planprogram, forvaltningsplan og andre aktiviteter i vannregionen Årlig Når aktuelt VO Sektormyndig heter, K 8

9 Jobbe med forankring av vannforskriften/vannarbeid et i kommunene Oppdatering av Vannportalen Oppdatering av Vann-Nett Vannovervåkningsprogram Fagsamlinger Rapportering Ny kommuneturné Gjennomgang av organiseringen av vannområdet Informasjon og forankring av vannforskriftsarbeidet var ikke god nok i første planperiode. Dette bør bli en prioritert oppgave i denne planperioden Vannportalen siden for vannområdet: prosjektplan, møtereferater, aktuelt stoff. Databasen med tiltak, tilstand, risikovurdering m.m. Pågående overvåkningsprogram Valdres (feltarbeid, kontrakt med analyselab, Innlegging i Vannmiljø/Vann-nett). Delta på og videreformidle/oppfølging i vannområdet, - initiativ fra nasjonale og regionale samlinger og bistå til å formidle vannområdets s utfordringer. Årlig rapport til VRM fra vannområdet, etter bestilling. Prosjektleder, FM og fk bør ta ne ny runde til alle kommunene for å informere og skape engasjement rundt vannarbeidet Vannforskriften kom i 2007 og har foreløpig siste frist for måloppnåelse i Det er med andre ord en varig oppgave mer enn et prosjekt, og vannarbeidet i kommunene bør over på en mer varig form enn et prosjekt. Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Årlig VO/K VO Primært FM, den enkelte sektor på sine tiltak FM, kommune, VO VRM/MDir/FK / VO Årlig VO 2018 VO, FM, fk 2018 VO/K Oppsummering Tilstanden i vannområde Valdres er stort sett god til svært god. Det viktigste arbeidet i vannområdet er å opprettholde den gode tilstanden. Samtidig er det nødvendig å gjøre noen tiltak. For kommunenes del er det hovedsakelig snakk om tiltak innenfor landbrukssektoren og spredt avløp. Innen utgangen av 2018 bør alle kommunene være i gang med å kartlegge og føre tilsyn og kontroll over spredt avløp i egne kommuner, slik de har oversikt over hvilke utslipp som kan komme fra avløpssektoren ikke bare fra større renseanlegg. 9

10 Fiskeoppdrett til rakfiskproduksjon er en viktig næring og merkevare i for Valdres. Samtidig medfører fiskeoppdrettet noe utslipp. I tiden frem mot vil bli jobbet med fiskeoppdrett, med tanke på å minske utslippene til fjordene samtidig som produksjonen ikke blir begrenset. Siden oppstarten av vannområdet i 2011 har kommunene drevet overvåking med stor egeninnsats og med midler fra Fylkesmannen i Oppland. Vi har etter hvert fått god oversikt over tilstanden i vassdragene. Dette arbeidet må fortsette. En viktig oppgave i denne planperioden blir å få en bedre forståelse og forankring av vannarbeidet i kommunene. Arbeid ut mot allmennheten bør også styrkes hvordan det står til med vannet er noe alle bør være interessert i. Vann er grunnleggende for alt liv og god vannkvalitet er en viktig ressurs i et samfunn. Vann har attraksjonsverdi. Vannforekomster i god miljøtilstand styrker stedets attraksjonskraft, med ringvirkninger til næringsutvikling, boligformål, rekreasjon og folkehelse. Ansvaret for vannet må tas på lokalt nivå, der det renner. 10