OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN

Transkript

1 Oppdragsgiver Kongsberg kommune, Grønn Dal v/gunn-hege Laugen Rapporttype Årsrapport OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN

2 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN (82) Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Numedalslågen, sammenstilling av overvåkingsresultater 2014, 2015 og 2016 Revisjon 0 Dato Utarbeidet av Lise Irene Karlsen Kontrollert av Anette Heggøy Prosjektansvarlig Lise Irene Karlsen Beskrivelse Overvåking av Numedalslågen Rambøll Erik Børresens allè 7 Pb 113 Bragernes NO-3001 DRAMMEN T F

3 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Tidligere undersøkelser Landskap, berggrunn og løsmasser Befolkning, arealer og jordbruk PRØVETAKING Prøvesteder Analyserte parametre KLIMASTATISTIKK FOR TILSTANDSKLASSIFISERING Tilstandsklassifisering Vurderinger av resultater for TOC, fargetall,turbiditet og tarmbakterier Vanntyper Leirvassdrag ANALYSERESULTATER OG TILSTAND I HOVEDELVA, Tarmbakterier Næringssalter Fosfor Total nitrogen Organisk stoff Fargetall Kjemisk oksygenforbruk (KOF)/ Total organisk karbon (TOC) Partikler Turbiditet Forsurende stoffer ph EGNETHET FOR BRUK, Egnethet for råvann til drikkevann Egnethet for bading og rekreasjon Egnethet for fritidsfiske Egnethet for jordvanning ÅRSUTVIKLING Langtidsendringer i organisk stoff FORURENSNINGSTILSTAND I SIDEVASSDRAG Nore og Uvdal kommune Rollag kommune Flesberg kommune Kongsberg kommune Lardal kommune, Larvik kommune og Sandefjord kommune(goksjø)53 9. BIOLOGISKE PARAMETRE, TIDLIGERE RAPPORTER Elvemusling Elvemusling i Numedalslågen, Lardal og Larvik kommune, Kartlegging av elvemusling i Numedalslågen, Rollag, Registrering av elvemusling i Storelva i Goksjøvassdraget, Elvemusling i Numedalslågen, Dalelva og Herlandselva, Bunndyr... 55

4 4 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Prøvetaking bunndyr og påvisningsfiske etter ørekyte i 10 sidevassdrag til Numedalslågen Økologisk vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr, Fiskeundersøkelser Prøvefiske i Fønnebøfjorden, Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i 4 hovedområder i Numedalslågen Begroingsalger REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG Vedlegg 1: Generell informasjon om overvåkingen Vedlegg 2: Analyseresultater Vedlegg 3: Analyseresultater sidevassdrag Rambøll

5 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN (82) SAMMENDRAG Overvåkingen av Numedalslågen i regi av Grønn Dal har pågått i en årrekke. I denne rapporten er resultatene for overvåkingen i 2014, 2015 og 2016 sammenstilt og det er vurdert forurensningstilstand og vannets egnethet for bruk til bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordbruksvanning Det ble tatt vannprøver med noe varierende hyppighet på 19 prøvesteder fra Bjønno i Uvdal til Gloppe bru nær utløpet i Larviksfjorden. I tillegg ble det tatt ut prøver fra noen av Lågens sidevassdrag i Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg kommuner som er sammenstilt i denne rapporten i et eget kapittel. Sidevassdrag i Lardal og Larvik kommuner er også prøvetatt, samt at det er tatt prøver i Goksjøvassdraget. Resultatene fra overvåkingen av sidevassdrag i Vestfold-delen av Numedalslågens nedbørfelt sammenstilles i en egen rapport og er ikke tatt med i denne rapporten. Rapporten for perioden er bygd opp på samme måte som tidligere rapporter. Resultatene er vurdert etter retningslinjer som er gitt i Veileder 02:2013 revidert 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2013 revidert 2015). Dette klassifiseringssystemet mangler klassegrenser for mange av parameterne det er analysert for i Numedalslågen. I tråd med anbefalinger gitt i Veileder 02:2013 revidert 2015, er det benyttet gamle klassegrenser (Veileder 97:04; Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997)) for disse parameterne. De viktigste resultatene fra overvåkingen i hovedvassdraget er oppsummert under. Resultater Resultater og tilstandsklassifisering for perioden er vist i tabell 1. Tabellen viser gjennomsnittsverdier for 3-års-perioden. For e.coli viser tabellen gjennomsnitt av 90-persentil for de tre årene. Tabell 2 viser resultater for hvert enkelt år i perioden 2004 til og med Resultatene av kvalitetselementene næringsinnhold og forsuringsindeks som er vurdert etter vannforskriftens klassifiseringssystem (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2013 revidert 2015) viser meget god og god tilstand i hele Numedalslågen for perioden , med unntak av ph-verdier i tilstandsklasse moderat ved Ødegården. For alle parametere (unntatt ph) viser resultatene høyere verdier desto lengre ned i vassdraget man kommer. Bakteriemålingene viser god tilstand øverst i vassdraget og forverres nedover. Det anbefales at overvåkingen fortsetter i perioden framover med prøvetaking av vannprøver og eventuelt med begroingsalger, både for å kunne dokumentere langtidstrender for vannkvaliteten, og for å dokumentere effekter av gjennomførte tiltak for å nå miljømålene på lokalt nivå.

6 6 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Tabell 1: Resultater og klassifisering for prøvepunktene i Numedalslågen Tabellen viser gjennomsnittsverdier for 3-årsperiden. For e.coli viser tabellen gjennomsnitt av 90 persentil for de tre årene. Prøvestasjon Vanntype Total fosfor ¹ Total nitrogen ¹ ph ¹ Turbiditet ² TOC / KOF ² Fargetall ² Tilstandsklasse E. coli ² Uvdalselva v/bjønno 16 4, ,1 0,40 3,7 26 Svært god 35 Uvdalselva v/grøneflåta 16 6, ,9 0,40 3,9 26 Svært god 67 Fønnebøfjorden utløp 16 (innsjø) 4, ,6 0,48 3,1 21 God 6 Tunhovdfjorden utløp 16 (innsjø) 4, ,8 0,45 3,0 20 Svært god 9 Kravikfjorden utløp 16 (innsjø) 5, ,6 0,38 2,6 15 God 1 Ødegården 16 8, ,7 0,52 8,3 75 Moderat 17 Fossan 6 8, ,6 4,3 4,1 30 Svært god 19 Lampeland 6 Svene RA 6 Pikerfoss 5 4, ,7 0,51 3,5 29 Svært god 78 Oppstr. Sellikdal. 5 4, ,5 0,59 3,8 27 God 514 Nedstr. Sellikdal. 5 4, ,7 0,56 3,7 27 Svært god 845 Skollenborg 5 5, ,7 0,56 3,8 27 Svært god 460 Hvittingfoss 6 8, ,8 0,95 4,0 29 Svært god 302 Brufoss 6 5, ,8 1,4 4,5 29 Svært god 224 Gåserud bru 6 7, ,8 1,4 4,4 30 Svært god 210 Holmfoss 6 7, ,8 1,9 4,5 31 Svært god 260 Bommestad 6 8, ,8 2,5 4,5 31 Svært god 216 Gloppe bru 6 8, ,0 2,4 3,9 32 Svært god 156 ¹ Klassifisert etter klassifiseringssystem i Veileder 02:2013-revidert 2015 (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, revidert 2015), ² Klassifisert etter klassifiseringssystem i Veileder 97:04 (SFT, 1997).

7 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN (82) Næringssalter Partikler Tabell 2: Resultater og klassifisering for prøvepunktene i Numedalslågen Tabellen viser gjennomsnittsverdier for hvert enkelt år. For e.coli viser tabellen gjennomsnitt av 90 persentil for hvert år. Vanntype Tot. Fosfor Tot. nitrogen Turbiditet µgp/l µgn/l FTU År Uvdalselva Uvdalselva Fønnebøfjordefjordefjorden gården Sellikdal. Sellikdal. borg foss d bru stad bru Tunhovd- Kravik- Øde- Oppstr. Nedstr. Skollen- Hvitting- Gåseru Bomme- Gloppe Fossan Lampeland Svene RA Pikerfoss Brufoss Holmfoss v/bjønno v/grøneflata innsjø 16 innsjø 16 innsjø ,2 3,9 7,8 5,3 9,4 2,8 9,6 10 7,2 7,4 4,3 5,3 6,5 9,3 8,9 9, ,3 4,5 2,0 3,5 7,7 4,3 5,2 4,4 6,1 5,3 6,0 5,7 7, , ,5 6,0 8,2 6,9 6,4 4,8 3,6 12 6,4 5,6 6,5 7,8 7,6 8, ,3 4,0 4,1 4,6 4,5 3,8 3,7 4,1 3,7 7,7 8,6 6,4 6,4 7,8 6,4 6,7 8,3 8,7 7, ,8 4,4 16 5,4 3,0 2,5 3,1 6,2 5,9 7,1 6,2 5,7 5,4 7,8 7,3 8, < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 4,5 3,8 4,4 3,9 5,7 5,4 4,7 5,3 5,6 5,8 6 6,6 8,3 8,9 10 9,4 5,7 7, ,8 5,6 6,7 7,8 3,8 5,4 4,6 5,8 7, ,0 4,7 4,0 4,0 4,3 5,6 5,4 7,0 12,3 9,4 11 9, , ,7 5,0 5 5,2 6,8 8,5 7,4 6,7 8,1 5,8 7,3 7,0 8, , ,0 5,0 5,0 5,0 5,2 33 6,2 3,2 4,5 5,3 5,7 5,7 6,0 9,5 3, ,4 8,0 4,2 4,8 5,3 5,2 6,0 5,4 7,0 6,8 8,4 8,0 15 4,0* 4,5 * 4,9 * 5,0 * 4,7 * 4,1 4,5 4,6 4,9 15 6,3 8,8 6,4 8,7 8,4 16 4,9 7,0 4,4 4,5 5,1 12 * 9,9 * 4,9 4,4 4,5 4,8 5,3 5,9 5,8 7,9 7,8 8, < * 160 * 180 * 220 * 410 * * 99 * ,3 0,3 0,8 0,5 0,9 0,3 0,7 1,7 1,7 0,8 0,7 0,6 0,8 1,1 1,5 2,3 4,8 2,3 2,5 5 0,3 0,3 0,5 0,2 0,3 0,5 0,4 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 1,7 0,6 0,6 0,7 0,8 0,9 6 0,4 0,3 0,6 0,4 0,5 0,5 0,3 1,2 0,5 0,5 0,7 0,7 0,8 1,9 2,0 1,7 3,4 3,6 3,7 7 0,3 0,3 0,6 0,4 0,4 0,2 0,3 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 1,0 1,0 1,2 2,3 3,0 3,2 8 0,3 0,3 0,7 0,5 0,6 0,3 0,4 0,4 0,7 0,5 0,6 0,7 0,6 0,9 0,9 0,9 1,0 1,4 1,4 9 0,2 0,2 0,6 0,3 0,6 0,6 0,6 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 1,0 1,1 0,9 1,7 1,2 1,4 10 1,3 1,0 1,9 1,3 1,7 0,6 0,5 0,9 0,9 0,7 0,8 0,9 0,9 3,1 7,2 3,5 2,7 3,3 3,6 11 0,4 0,6 1,0 0,6 0,5 0,7 0,9 1,8 1,0 0,7 1,0 0,7 1,1 2,1 3,2 4,1 5,1 7,2 9,5 12 0,2 0,2 0,5 0,3 0,3 0,3 0,2 0,4 0,6 1,1 1,4 1,7 1,6 2,7 7,4 27 5,6 4,5 4,4 13 0,27 0,4 0,5 0,4 0,5 0,7 0,2 0,7 0,4 0,6 0,7 0,6 0,6 2,4 3,2 2,0 8,7 8,8 9,1 14 0,6 5,6 0,5 0,6 0,6 0,6 1,3 1,7 1,9 2,8 3,9 3,3 15 0,4 * 0,4 * 0,5 0,5 * 0,3 * 0,5 0,6 0,5 0,5 0,7 1,1 1,2 1,4 1,5 1,9 16 0,4 0,4 0,5 0,4 0,4 0,3 * 0,4 * 0,5 0,6 0,6 0,5 0,8 1,3 1,1 1,4 1,6 1,6 *Basert på én måling

8 År Uvdalselva Uvdalselva Fønnebøfjordefjordefjorden gården Sellikdal. Sellikdal. borg foss d bru stad bru Tunhovd- Kravik- Øde- Oppstr. Nedstr. Skollen- Hvitting- Gåseru Bomme- Gloppe Fossan Lampeland Svene RA Pikerfoss Brufoss Holmfoss v/bjønno v/grøneflata Vanntype innsjø 16 innsjø 16 innsjø (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN ,0 3,1 4,4 3,4 4,0 5,8 4,6 5,0 5,1 4,8 5,2 5,0 4,9 5,3 6,3 6,8 6,7 6,8 6,6 5 2,7 2,8 3,3 2,8 2,3 9,4 3,6 4,1 4,6 4,1 4,3 4,3 4,5 5,1 4,3 4,4 3,9 4,0 3,9 6 3,8 3,4 3,6 5,9 2,8 9,1 3,9 5,6 5,4 4,0 4,3 4,5 4,2 4,2 4,8 5,0 4,5 4,8 4,9 7 2,8 2,5 3 2,5 2,8 5,5 2,5 4,0 4,1 3,7 3,8 4,0 4,0 5,8 4,1 3,7 4,4 5,0 4,4 8 3,7 3,3 3,7 2,8 3,6 10 4,2 4,8 5,8 5,6 4,9 4,8 4,8 4,6 4,8 4,5 4,6 4,8 4,8 9 2,0 2,0 2,0 2,0 3,0 8,7 4,3 4,7 5,3 4,8 5,3 4,7 5,0 5,1 5,6 5,6 4,8 5,2 5,7 10 3,7 3,5 6,0 4,0 4,7 7,0 6,7 6,6 6,5 6,0 6,4 6,9 6,6 7,1 5,5 5,9 6,1 6,4 6,8 11 4,4 4,1 3,3 2,5 3,0 7,0 4,6 5,0 4,8 3,2 3,5 4,4 4,7 4,9 6,8 7,1 6,4 6,5 6,8 12 2,4 2,3 2,4 2,0 2,2 6,4 2,8 3,5 3,6 3,9 4,1 4,1 4,0 4,0 5,3 5,6 5,0 4,8 4,8 13 2,6 3,5 2,8 3,3 3,5 5,3 2,8 4,4 4,6 3,9 4,0 4,6 4,7 4,8 5,5 6,3 5,5 5,4 6,1 14 8,2 4,0 3,9 4,2 4,1 4,4 4,4 5,4 5,2 5,4 5,2 5,3 15 4,0 * 3,9 * 4,2 * 3,7 * 2,5 * 3,4 3,6 3,5 3,6 3,8 3,8 3,9 3,9 4,1 4,0 16 3,5 3,9 2,8 2,7 2,7 8,6 * 4,3 * 3,3 3,5 3,5 3,5 3,9 4,2 3,9 3,9 3,9 3, * 28 * 31 * 26 * 14 * * 32 * ,2 7,0 6,6 7,0 6,6 6,3 6,9 6,7 6,7 6,7 6,7 6,8 6,7 6,7 6,8 6,8 6,8 6,9 6,8 5 7,4 7,0 6,8 7,3 6,9 5,9 6,7 6,9 6,7 6,8 6,8 6,8 6,8 6,8 6,9 6,8 6,9 6,9 6,9 6 7,4 6,9 6,7 7,0 7,0 6,3 6,8 6,7 6,6 6,7 6,7 6,9 6,7 6,8 6,7 6,8 6,8 6,7 6,7 7 7,0 6,7 6,6 6,9 6,9 6,6 6,8 6,9 6,8 6,9 6,9 7,2 6,9 6,9 6,9 6,9 6,8 6,8 6,6 8 7,2 6,9 6,6 6,9 6,8 6,3 6,8 6,7 6,6 6,7 6,7 6,7 6,6 6,8 6,9 6,8 6,8 6,8 6,8 9 7,2 7,1 6,8 7,0 6,8 6,3 6,8 6,8 6,8 6,5 6,5 6,6 6,6 6,7 6,9 6,9 6,9 6,9 6,9 10 3,0 7,0 6,8 6,8 6,7 6,3 6,7 6,7 6,6 6,4 6,5 6,5 6,3 6,6 6,8 6,8 7,0 6,8 6,9 11 7,1 6,8 6,6 7,0 6,7 6,1 6,7 6,6 6,7 6,7 6,7 6,7 6,6 6,8 6,8 6,7 6,7 6,7 6,7 12 7,4 7,0 6,6 6,9 6,8 6,3 6,8 6,8 6,8 6,6 6,6 6,6 6,6 6,7 6,5 6,5 6,5 6,6 6,6 13 7,1 6,9 6,5 6,6 6,6 6,3 6,9 6,7 6,7 6,5 6,5 6,5 6,5 6,6 6,6 6,6 6,6 6,6 6,6 14 5,8 6,7 6,6 6,1 6,6 6,6 6,6 6,6 6,5 6,6 6,5 6,6 15 6,9 * 6,8 * 6,5 * 6,7 * 6,6 * 6,8 6,8 6,8 6,8 6,9 6,9 6,9 6,9 6,9 6,9 16 7,2 6,9 6,6 6,8 6,6 5,5 * 6,4 * 6,8 6,8 6,8 6,8 6,9 6,9 6,9 6,9 6,9 7, * 12 * 2 * 0 * 0 * * 10 * Organiske stoffer Forsuring Bakterier, 90-persentil KOF/TOC Farge ph Tarmbakterier mg /l mg Pt/l ant/100ml *Basert på én måling

9 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Overvåkingen av Numedalslågen i regi av Grønn Dal har pågått i en årrekke. I denne rapporten er resultatene for overvåkingen i 2014, 2015 og 2016 sammenstilt og det er vurdert forurensningstilstand og vannets egnethet for bruk til bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordbruksvanning. Det vises til tidligere rapporter fra prosjektet (BUVA, 2002, 2003; 2004, 2005, 2006, Eurofins 2007a, 2008, 2009, Rambøll 2010, 2011, 2012 og 2013 og Norconsult, 2014). Prøvetakingen er utført av personell fra kommunene. Vannområdet har også tatt ut to prøver i sidevassdrag i Analyser av vannprøver er gjort ved laboratoriene til Eurofins Norsk Miljøanalyse, VestfoldLAB, Alcontrol og Fjellab. 1.2 Tidligere undersøkelser Numedalslågen har vært gjenstand for en rekke vannkvalitetsundersøkelser fra 1960-årene og framover. Allerede i den første rapporten (NIVA, 1967) ble det konstatert at forholdene ovenfor og nedenfor Kongsberg var forskjellige fra naturens side, og at menneskelig aktivitet påvirket vannkvaliteten i negativ retning fra Kongsberg og nedover mot utløpet. I 1977 ble det startet overvåkingsundersøkelser i Numedalslågen i et samarbeid mellom kommunene langs elva og Buskerud og Vestfold fylkeskommuner. Resultatene fra perioden er rapportert av Buskerud Fylkeskommune (1982). Fra og med 1980 kom Numedalslågen med i det statlige program for forurensningsovervåking i regi av SFT med tre stasjoner. Resultatene i perioden er rapportert av NIVA (1981, 1982, 1983 og 1984). Resultatene fra perioden 1977 til 1983 viser at elva er relativt ren oppstrøms Kongsberg, men at det forekom enkelte utslipp av kloakk fra Svene tettsted. Nedstrøms Kongsberg, var elva tydelig påvirket. Kloakkutslipp og avrenning fra jordbruket ble fremhevet som de viktigste forurensningskildene. Fra 1983 til 1989 var det miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud som tok hovedansvaret for overvåkingen av Numedalslågen med varierende intensitet. Resultatene av de fysisk/kjemiske og bakteriologiske undersøkelsene fram til og med 1986 er rapportert av Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (1987). Begroingsundersøkelsene er rapportert av E.A. Lindstrøm ved NIVA (1987).Hun laget også en oppsummeringsrapport av situasjonen for perioden 1967 til 1986 (MVU, 1989) Etter 1986 ble overvåkingsprogrammet i regi av Fylkesmannen redusert til to stasjoner som ble fulgt opp i perioden (Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen, 1989 og 1992). Fra og med 1989 fortsatte Næringsmiddeltilsynet i Kongsberg overvåkingen innenfor Kongsberg kommune og likeledes drev Næringsmiddeltilsynet i Larvik og Lardal overvåking av Lågen i Vestfold. Noen av resultatene herfra er rapportert av Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (2000), og av Næringsmiddel- og miljøtilsynet i Larvik og Lardal (2000 og 2001). Fra juli til september 1992 gjennomførte NIVA en vannkvalitetsundersøkelse på 6 stasjoner på strekningen Mykstufoss til Bommestad som omfattet både fysisk/kjemiske analyser samt bunndyr, begroing og bakteriologi. I rapporten (NIVA, 1992) fremgår det at den bakterielle forurensningen er markert fra Landefoss til Holmfoss, på de andre stasjonene er den moderat. Videre påpekes det at partikkelinnholdet også setter begrensninger på vannets egnethet til ulike bruksformål nedstrøms Kongsberg. Tidsutviklingen av vannkvaliteten viser at forurensningssituasjonen er blitt betydelig bedre siden begynnelsen av 1980-tallet. Videre inngår en stasjon ved Bommestad i et stort internasjonalt prosjekt (OSPAR) som går ut på å kartlegge tilførslene til Nordsjøen av en rekke stoffer. Det foreligger månedlige observasjoner fra 1990 og fram til i dag. Resultatene fram til og med 2003 er rapportert i SFTs rapportserie (Aquateam, 2004).

10 10 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Numedalslågen var et av områdene som var med i første planperiode i arbeidet med gjennomføring av Forskrift om rammer for vannforvaltningen (EUs rammedirektiv for vann). I forbindelse med vannforskriftsarbeidet er det blant annet utarbeidet forslag til overvåkingsplan for Numedalslågen med sidevassdrag (Eurofins 2007b), tiltaksanalyse for Numedalslågens nedslagsfelt (Den Grønne Dalen 2008), Forvaltningsplan for Vannregion Vest-Viken (Vannregionmyndigheten for Vest-Viken), Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (Vannregion Vestviken, 2012), Lokal tiltaksanalyse (Vannregion Vestviken 2014) og Forvaltningsplan for Vannregion Vest-Viken (Vannregion Vest-Viken 2015). 1.3 Landskap, berggrunn og løsmasser Numedalslågen, som er det tredje lengste vassdraget i Norge (352 km), renner gjennom et langt dalføre med en mangfoldig natur. Øverst i vassdraget ligger de store vannene Bjornesfjorden og Halnefjorden langt inne i nasjonalparken på Hardangervidda. Så renner elva gjennom Dagaliseterdalen, Tunhovd, Numedalsbygdene, Kongsberg og Lågendalen. I disse områdene finnes alt fra høyfjellsvidde, fjellbygder, skogbygder og flatbygder fram til munningen der Lågen forenes med salt hav ved Larvik. Numedalslågen drenerer et nedbørfelt på 5576 km 2 og mesteparten av dette området består av fjell, skog, myr og utmark. Den kjemiske sammensetning på vannet fra disse områdene er bestemt av berggrunnens sammensetning, løsmassene, jordsmonnet og av den vegetasjon vannet passerer igjennom før det når vassdraget. Nord for Kongsberg består berggrunnen hovedsakelig av harde bergarter med saltfattig avrenningsvann. Løsavsetningene består hovedsakelig av morenedekke med varierende tykkelse samt breelvmateriale nede i dalføret. Andelen dyrket mark er svært liten, bare 1 %. Sør for Kongsberg krysser elva den marine grense og renner inn i det geologiske området som kalles Oslofeltet. Løsavsetningene nede i dalen består vesentlig av gamle havavsetninger, leire, silt og sand. I denne delen av nedbørfeltet er vesentlig mer av arealet dyrket mark (9 %) som befinner seg i elvas umiddelbare nærhet. Elva vil fra naturens side være mer slamførende på strekningen Kongsberg Larvik på grunn av de lett eroderbare løsmassene. 1.4 Befolkning, arealer og jordbruk De 6 kommunene som omfattes av dette overvåkningsprogrammet har et samlet areal på 5119,8 km 2. Total befolkning i 2016 var personer. Kommunene har også en betydelig andel fritidsboliger, slik at antall personer tilknyttet avløpsanlegg kan være høyere enn kommunens innbyggertall (Tabell 3.1). Tallene i tabellen er hentet fra KOSTRA, og kan erfaringsmessig ha enkelte svakheter, f.eks. er det nok ingen reell nedgang i total lengde ledningsnett i de aktuelle kommunene..

11 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Tabell 3.1: Grunnlagstall fra KOSTRA for kommunalt avløpsnett i kommunene. Nore og Uvdal Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m Lengde nylagt ledningsnett m 130 m 135 m -- Lengde fornyet ledningsnett Lengde nylagt / fornyet ledningsnett m 130 m 135 m -- Rollag Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m Lengde nylagt ledningsnett 800 m 50 m 50 m Lengde fornyet ledningsnett 600 m 700 m 100 m Lengde nylagt / fornyet ledningsnett 1400 m 750 m 150 m Flesberg Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m Lengde nylagt ledningsnett 0 0 m 310 m 0 m Lengde fornyet ledningsnett m -- Lengde nylagt / fornyet ledningsnett 0 0 m 510 m 0 m Kongsberg Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m Lengde nylagt ledningsnett 878 m 518 m 216 m m -- Lengde fornyet ledningsnett 927 m 398 m 560 m 711 m 649 m Lengde nylagt / fornyet ledningsnett 1805 m 916 m 776 m m 649 m Lardal Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m Lengde nylagt ledningsnett 0 0 m 0 m 0 m Lengde fornyet ledningsnett m -- Lengde nylagt / fornyet ledningsnett 0 0 m 0 m -- Larvik Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m Lengde nylagt ledningsnett 2169 m 2947 m m m m Lengde fornyet ledningsnett 2070 m 1327 m m 97 m m Lengde nylagt / fornyet ledningsnett 4239 m 4274 m m m m * kommunalt avløp, anlegg større eller lik 50 pe

12 12 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Nore og Uvdal og Rollag er fjellkommuner med store deler av arealet over 900 meter, Flesberg, Kongsberg og Lardal ligger i skogsområdene, mens Larvik mer kan karakteriseres som en blanding av skogsområde og en lavlands-/kystkommune. I Nore og Uvdal og Rollag er det husdyrhold som er den dominerende driftsformen i jordbruket. I Lardal og Larvik er det dyrking av korn, oljevekster, poteter og andre grønnsaker som er viktigst. I Flesberg og til dels Kongsberg er det om lag like mye areal som brukes til korndyrking som eng til slått og beite, altså overgangskommuner mellom korndyrking og husdyrhold. Tabell 1.4 viser detaljer om den enkelte kommune. Tabell 1.4: Areal, befolkning og jordbruk i den enkelte kommune. Statistikk fra SSB Navn Larvik Lardal Kongsberg Flesberg Rollag Nore og Uvdal Befolkning antall Endring siste 10 år Totalareal km 2 530,3 277,7 792,5 561,7 449,9 2507,7 Jordbruk Jordbruksareal i drift (km 2 ) 73,7 20,3 36,8 10,0 9, Av dette: fulldyrka jord (dekar) Åker og hageareal (dekar) Korn og oljevekster (dekar) Potet(dekar) Eng til slått og beite (dekar) Husdyr Melkekyr, antall Andre storfe, antall Sauer antall

13 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN PRØVETAKING 2.1 Prøvesteder Prøvestedene er de samme som tidligere år (Figur og Tabell 2.1). I Larvik, Lardal og Kongsberg kommuner er disse prøvestedene overvåket kontinuerlig siden 1991, mens Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal har gjennomført prøvetaking siden 2001/2002. De fleste prøvestedene er på elvestrekninger, men i Nore og Uvdal tas det også prøver ved utløpet av Fønnebøfjorden, Kravikfjorden og Tunhovdfjorden. For å få en oppdatert og bedre oversikt over hvor prøvestedene i hovedelva ligger og hvilke påvirkninger som kan ventes på hvert enkelt sted, har kommunens folk tidligere bidratt med lokalkunnskap om stedene i egen kommune, både i hovedvassdraget (Tabell kapittel 2.1) og sidevassdragene (kapittel 8). Opplysninger om prøvestedene i sidevassdrag kan også finnes i overvåkingsplanen iht. vannforvaltningsforskriften (Eurofins 2007b). For å sikre sammenlignbare resultater, er det ønskelig at alle vannprøvene tas ut på samme dag, men dette er ikke alltid praktisk mulig. For kommunene Kongsberg, Lardal og Larvik var tidspunkt for prøveuttak godt samkjørt i perioden For disse kommunene er det stort sett tatt månedlige prøver for bakterier fra februar til oktober, dvs. totalt 8-9 prøverunder, og 5-6 prøverunder for fysisk/kjemiske parametere. Prøvetakingen har ikke vært like godt fulgt opp for kommune Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg. For prøvestedene i Nore og Uvdal er det ikke gjennomført prøvetaking i 2014, og kun én prøvetaking i I Rollag kommune er det ikke gjennomført prøvetaking i 2015, og kun én prøvetaking i For prøvepunktene i Flesberg kommune er det ikke gjennomført prøvetaking i perioden Prøvestasjon Figur 2.1: Oversiktskart over prøvelokaliteter

14 14 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Tabell 2.1: Beskrivelse av prøvestedene Prøvested Uvdalselva v/ Bjønno (kart i Figur 2.1) Uvdalselva v/grøneflata (kart i Figur 2.1) Fønnebøfjorden, nedre (kart i Figur 2.1) Tunhovfjorden (kart i Figur 2.1) Kravikfjorden (kart i Figur 2.1) Stedsangivelse Fra land, ved Nørstebø, oppstrøms alpinanlegget Fra land, 300 m nedstrøms søppelplass Fra land, utløpet av fjorden Fra land, utløpet av fjorden Fra land, utløpet av fjorden Områdebeskrivelse / mulige forurensningskilder Prøvestedet ble flyttet oppstrøms forbi alpinanlegget og landbrukseiendommer før prøvetaking i Ønsket å se om bakterietallet ble lavere da. Influert av søppelplass, og slamlagune. Ellers ikke mye påvirkning. Noe påvirket av vannføringsreguleringer. Utløp av fjorden forventes å gi gode resultater, lite påvirket. Innsjøen er noe påvirket av vannføringsreguleringer (et inntak er plassert øst i innsjøen) Utløp av fjorden forventes å gi gode resultater, lite påvirket. Innsjøen er påvirket av vannføringsreguleringer (Vannkraftsdam). Utløp av fjorden forventes å gi gode resultater, lite påvirket. Noe påvirket av vannføringsreguleringer i øvre del av vassdraget. Figur 2.1: Prøvepunkt i Nore og Uvdal. Innsjøer med lyseblå farge er benyttet som vannkraftsdammer. Røde punkt er prøvetakingsstasjoner for Numedalslågen. Svarte linjer viser vannveier for vannregulering, svarte punkt inntakspunkter og svarte firkanter vannkraftverk.

15 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Ødegården Fossan Fra land, ved Veggli vannverk Fra land, rett oppstrøms kommunegrensa Regulert strekning med liten vannføring. Utslipp Veggli RA (dimensjonert til 700 PE) ca 1 km elvestrekning oppstrøms. Etter utløp elver fra Vegglifjell (Nørdsteåa, Mediåa og Synnsteåa). Noe landbruk. Her har Lågen full vannføring, vann fra reguleringen kommet til. Noe landbruk, ingen andre kjente forurensningskilder. Figur 2.2: Prøvepunkt i Nore og Uvdal. Innsjøer med lyseblå farge er benyttet som vannkraftsdammer. Røde punkt er prøvetakingsstasjoner for Numedalslågen. Svarte linjer viser vannveier for vannregulering, svarte punkt inntakspunkter og svarte firkanter vannkraftverk.

16 16 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Lampeland Svene Fra land, 100 m nedstrøms nedlagt renseanlegg Fra land, 100 m nedstrøms Svene renseanlegg Influert av spredt bebyggelse oppstrøms, samt Lyngdalselva. Influert av renseanlegget, samt oppstrøms bebyggelse på Vestsiden, disse har egne private anlegg. Figur 2.3: Prøvepunkt i/nær Flesberg kommune. Innsjøer med lyseblå farge er benyttet som vannkraftsdammer. Røde punkt er prøvetakingsstasjoner for Numedalslågen. Svarte linjer viser vannveier for vannregulering, svarte punkt inntakspunkter og svarte firkanter er vannkraftverk.

17 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Pikerfoss Fra land, utløp kraftstasjon Ikke mye bebyggelse middels påvirkning, spredt avløp. Oppstrøms Sellikdalen Fra land, østsiden, 200 m oppstrøms RA Sellikdalen RA ligger i nedre del av Kongsberg by. Prøvested spesielt for å se virkningen av renseanlegget. Nedstrøms Sellikdalen Fra land, østsiden, m nedstrøms RA Influert av renseanlegget. Prøvested spesielt for å se virkningen av renseanlegget. Skollenborg (Labro) Fra land, nedenfor Golfbane Før prøvetaking 2003: Prøvested flyttet fra utløp kraftstasjon pga. vanskelig tilgjengelighet. Spredt bebyggelse, ikke alt avkloakkert. Kobberbergselva og Heistadmoen drenerer hit. Elvestrekningen nedstrøms dammen er påvirket av vannføringsreguleringer. Hvittingfoss Fra land, ved papirfabrikken, godt blandet vannstrøm fra utløp kraftstasjon Utslipp Hvittingfoss RA (dimensjonert til 1000 PE) ca 1 km elvestrekning oppstrøms. Det meste avkloakkert, men kan være mindre utslipp/dårlige anlegg. Figur 2.4: Prøvepunkt i Kongsberg. Innsjøer med lyseblå farge er benyttet som vannkraftsdammer. Røde punkt er prøvetakingsstasjoner for Numedalslågen. Svarte linjer viser vannveier for vannregulering, svarte punkt inntakspunkter og svarte firkanter er vannkraftverk. Pikerfoss prøvepunkt vises i Figur 2.3 over, mens Hvittingfoss prøvepunkt vises i Figur 2.5 under.

18 18 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Brufoss Gåserud bru Fra bru der FV 865 krysser Numedalslågen Fra bru der FV 851 krysser Numedalslågen Influert av spredt bebyggelse. Stor besetning Hereford ute hele året, avviklet før prøvetaking Ellers noe spredt sau. Influert av spredt bebyggelse. Utslipp fra Svarstad RA ca 20 km elvestrekning oppstrøms. Figur 2.5: Prøvepunkt i/nær Lardal kommune. Innsjøer med lyseblå farge er benyttet som vannkraftsdammer. Røde punkt er prøvetakingsstasjoner for Numedalslågen. Svarte linjer viser vannveier for vannregulering, svarte punkt inntakspunkter og svarte firkanter er vannkraftverk.

19 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Holmfoss Bommestad Gloppe bru Fra støpt kar ved lakseteine Influert av spredt bebyggelse, noe landbruk, men ikke mye beitedyr. Utslipp Kvelde RA (dimensjonert til 700 PE) ca 2 km elvestrekning oppstr. Utslipp Varnes RA (dimensjonert til 300 PE) ca 15 km elvestrekning oppstrøms. Fra bru der E 18 krysser Bybebyggelsen i Larvik ligger nedstrøms prøvestedet. Numedalslågen Oppstrøms prøvestedet er det spredt bebyggelse, lite er avkloakkert. Fra bru der RV 303 krysser Nedstrøms tettbygd strøk. Øvre deler av Larvik by drenerer Numedalslågen hit. Alle områder avkloakkert, kan være noe overløpsdrift. Avfallsdeponi på strekningen kan påvirke i noen grad. Det er også betydelige industriområder (Jotun og Findus) inntil strekningen. Påvirkningsgraden av disse er ukjent. Figur 2.6: Prøvepunkt i Larvik. Innsjøer med lyseblå farge er benyttet som vannkraftsdammer. Røde punkt er prøvetakingsstasjoner for Numedalslågen. Svarte linjer viser vannveier for vannregulering, svarte punkt inntakspunkter og svarte firkanter er vannkraftverk 2.2 Analyserte parametre For årene ble vannprøvene analysert for næringssalter (total fosfor, total nitrogen), organisk stoff (fargetall, kjemisk oksygenforbruk/toc), partikkelinnhold (turbiditet) og forsurende stoffer (ph). Prøvepunktene i flere av kommunene er også analysert for kalkinnhold (Ca) for bestemmelse av vanntype (se kap.4.2). For mikrobiologi / tarmbakterier er det analysert for E.coli. Benyttet analysemetode for E.coli er Colilert-metoden (ISO :22012), men for kommunene Lardal og Larvik er det i 2014 benyttet presumptiv E.coli (NS 4792). En generell beskrivelse av analyserte parametere er gitt i vedlegg 1. Vedlegg 2 og 3 gir en oversikt over alle vannprøveresultater fra hver lokalitet i perioden

20 20 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN KLIMASTATISTIKK FOR Numedalslågens nedbørsfelt er langstrakt i sørøst nordvestlig retning og strekker seg fra høyfjell til kyst i Sørøst-Norge. Det er følgelig store klimatiske variasjoner med hensyn til både nedbør, temperatur og snøforhold. For å beskrive været i årene 2014, 2015 og 2016 er det hentet inn klimastatistikk fra fire av DNMIs målestasjoner (eklima@met.no) (Tabell 3.1): Tunhovd i Nore og Uvdal kommune for å beskrive fjellet, Veggli II for å beskrive dalstrøkene, Kongsberg for å beskrive den midtre dalen, og Larvik for å beskrive kyststrøkene. Tabell 3.1. Klimastasjoner årsnormaler Stasj. nr. Navn M.o.h. Temperatur Årsmiddel ( o C) Nedbør Årsnormal Årsnedbør (mm) Tunhovd mm Veggli II 275 6,3 5,7 5,3 725 mm Kongsberg 170 7,1 6,4 6,1 820 mm Larvik mm Tabellen viser en tydelig nedbørsgradient fra fjellet ned mot havet. Dette er viktig med tanke på lokaltilsigets betydning for vannkvaliteten på de ulike prøvestedene. I 2014 og 2015 var årsnedbøren høyere enn normalen for alle stasjoner. I 2016 var årsnedbøren lavere enn normalen for alle stasjoner med unntak av Tunhovd der den var litt høyere enn normalt dette året. Ved å fordele nedbøren per måned ses nedbørsituasjonen de dagene prøvetakingen i 2014, 2015 og 2016 foregikk (Figur 3.1, 3.2 og 3.3). I 2014 var det nedbør ved flere av prøverundene i nedre deler av vassdraget. Ved Kongsberg var det noe nedbør ved prøvetakingen , , og Prøven tatt i september ( , kun bakterie-prøve) ble tatt ut ved en nedbørsepisode og dagene etter nedbørtopp for Kongsberg i Ved de resterende prøvetakingene ved Kongsberg i 2014 var det ingen eller ubetydelig med nedbør. Ved Larvik var det noe nedbør ved prøvetakingen og Ved prøvetakingene og kom det en god del nedbør (henholdsvis 12 og 11 mm). I 2015 var det noe nedbør ved Kongsberg og Larvik ved prøvetakingen ellers ble prøvene tatt ut ved ingen eller svært lite nedbør. I 2016 ble alle prøvene tatt ut på tørrværsdager, med unntak av prøven da det kom en god del nedbør ved Larvik (17 mm). Prøvene i sidevassdrag for Buskerud tatt ut av vannområdet, ble tatt på dager med noe nedbør, spesielt prøven tatt ut Denne dagen ble det registrert nedbør på alle de tre målestasjonene i Buskerud.

21 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Figur 3.1: Nedbør per døgn for DNMIs stasjoner Tunhovd, Veggli II, Kongsberg og Larvik i Nedbør for de dager hvor det er foretatt prøvetaking, er markert med røde punkter.

22 22 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Figur 3.2: Nedbør per døgn for DNMIs stasjoner Tunhovd, Veggli II, Kongsberg og Larvik i Nedbør for de dager hvor det er foretatt prøvetaking, er markert med røde punkter.

23 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Figur 3.2: Nedbør per døgn for DNMIs stasjoner Tunhovd, Veggli II, Kongsberg og Larvik i Nedbør for de dager hvor det er foretatt prøvetaking, er markert med røde punkter. Prøvetaking gjennomført av vannområdet (VO) i sidevassdrag er markert med grønne punkter.

24 24 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN TILSTANDSKLASSIFISERING 4.1 Tilstandsklassifisering Resultatene fra overvåkningen er så langt som mulig vurdert og klassifisert etter nye klassegrenser angitt i Veileder 02:2013; Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2013 revidert 2015). For resultatene for de øvrige analyserte parameterne (tarmbakterier, turbiditet og TOC) er det benyttet gamle klassegrenser angitt i miljødirektoratets veileder 97:04; Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT,1997) da veileder 02:2013 revidert 2015 ikke har tilstandsklasser for dette. I henhold til vannforskriften er det krav om at alle vannforekomster i Norge skal oppnå, og opprettholde minimum god økologisk tilstand innen Numedalslågen vannområde var med under planfase 1 og utarbeidet tiltak for å oppnå denne målsetningen allerede innen For de fleste parametere vurderes overvåkingsresultatene ved å benytte middelverdien for det aktuelle kvalitetselementet/bioindikatoren helst over en periode på 3 år på grunn av naturlige variasjoner mellom år. Tilstand for hvert enkelt prøvepunkt er vurdert ut i fra en felles middelverdi for perioden Tarmbakterier (e-coli) vurderes basert på 90-persentilen av datasettene. Figur 4.1 Tilstandsklasser i henhold til vannforskriften. Vannmiljømål for vannforekomstene er i henhold til vannforskriften minst god økologisk og god kjemisk tilstand. I vannforekomster der miljømålet ikke er tilfredsstilt må det iverksettes tiltak. Samlet vurdering av tilstanden i en vannforekomst gjøres etter «det verste styrer» prinsippet. Vanndirektivet sier det på følgende måte: «For kategorier av overflatevann representeres den økologiske tilstandsklassifiseringen ved den laveste av verdiene for biologiske og fysisk-kjemiske overvåkingsresultater for de relevante kvalitetselementene». Det vil si at kvalitetselementet med dårligst tilstand bestemmer tilstanden for vannforekomsten. Figur 4.2 viser hvordan resultatene av de biologiske, hydromorfologiske og fysisk-kjemiske analysene kombineres for å vurdere tilstandsklasse for en vannforekomst. Veileder 02:2013-revidert 2015 oppsummerer det slik: «Dersom det verste av de biologiske kvalitetselementene gir moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand trenger man ikke bruke de abiotiske kvalitetselementene i klassifiseringen. Men dersom all biologi er i svært god eller god tilstand, må også de abiotiske kvalitetselementene vurderes.» Tilstandsvurderingene i denne rapporten er kun vurdert etter fysisk-kjemiske analyseresultat.

25 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Figur 4.2: Den relative rollen mellom de biologiske kvalitetselementene og de hydromorfologiske og fysiskkjemiske parametere. Kilde: veileder 02:2013 revidert 2015 Parameterne for organisk materiale (TOC/KOF og fargetall) samt turbiditet er ikke tatt med i endelig tilstandsvurdering for prøvepunktene da de er vurdert etter gammelt klassifiseringssystem (SFT 1997) der klassegrensene ikke er tilpasset de ulike vanntypene Vurderinger av resultater for TOC, fargetall,turbiditet og tarmbakterier I henhold til veileder 02:2013 revidert 2015, skal vannforekomstenes tilstand vurderes basert på følgende fysisk-kjemiske kvalitetselementer (for elver); organisk materiale, næringsstatus, forsuringsindeks og miljøgifter. Under disse elementene er følgende parametere angitt som mest aktuelle: organisk materiale: Farge og TOC næringsstatus: Total Fosfor, forsuringsindeks; blant annet ph miljøgifter; konsentrasjoner av kvantitativt betydelige miljøgifter. Sikt i vannet er mest aktuelt for innsjøer da målt ved parameteren siktedyp. Andre aktuelle parametere er turbiditet og farge. Det er ikke analysert for miljøgifter i Numedalslågen, men de øvrige kvalitetselementer er inne i overvåkingsprogrammet. Når det gjelder vurdering av kvalitetselementet organisk materiale og turbiditet, er det som nevnt ikke utarbeidet klassegrenser tilpasset ulike vanntyper. Fargetall som er et mål på humus i vannet, er en av parameterne som også benyttes til å bestemme vanntypen til en vannforekomst (se

26 26 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN kapittel 4.2 under.) Humusforbindelser (organiske forbindelser) tilføres vannet fra vegetasjon, jord og myr i nedslagsfeltet til vannforekomsten, og mange vannforekomster har et naturlig humusinnhold langt høyere enn det som tilsvarer tilstandsklasse god tilstand i det gamle klassifiseringssystemet (SFT, 1997). I mange tilfeller er verdiene for TOC (totalt organisk karbon) også høye i disse vannforekomstene som en naturlig følge av at humusinnholdet i vannet er høyt (dvs. høyt organisk innhold i vannet). Ved en vurdering av en vannforekomsts tilstand påvirker ikke parameterne TOC, farge og turbiditet den endelige tilstandsvurderingen. Dette da klassegrensene som tidligere nevnt ikke er tilpasset de ulike vanntypene. Vannforskriften har heller ingen krav til tarmbakterier (TKB og E.coli), og er ikke inkludert i det nye klassesystemet. Målte verdier for tarmbakterier gir dermed ikke utslag på vurderingen av tilstandsklasser slik det er presentert i tabell 5.1 under. Nivåer av tarmbakterier er likevel verdt å vektlegge i overvåkingen av vannforekomster som kan være påvirket av avløpsvann, avrenning fra jordbruk og beiteområder. Grenseverdier for tarmbakterier i ferskvannsforekomster er gitt i veileder 97:04 (SFT, 1997). Her er det også gitt grenseverdier for tarmbakterier i forhold til vannforekomstenes egnethet til jordvanning, bading og drikkevann. 4.2 Vanntyper Det nye klassifiseringssystemet (Veileder 02:2013-revidert 2015) er basert på at vannforekomstene som skal klassifiseres er delt inn i ulike vanntyper. Ulike grenseverdier for ulike vanntyper skal gjøre at det tas større hensyn til vannforekomstens forventede naturtilstand ved klassifisering av vannforekomstens tilstand. Eksempelvis vil vannforekomster med høyt humusinnhold (som elver som drenerer myrområder) ofte ha en forventet ph verdi som er lavere enn vannforekomster med lavere humusinnhold. Elver som drenerer områder med løsmasser dominert av leire vil ha naturlig forhøyede verdier av partikler (turbiditet) og gjerne også høyere verdier av fosfor. Vanntypen til en vannforekomst bestemmes ut fra høyderegion, størrelse, humusinnhold og kalkinnhold. Det er i denne rapporten hovedsaklig benyttet samme vanntyper som i rapporten for 2013 (Norconsult 2014). Unntak er prøvepunktet Kravikfjorden utløp (målinger indikerer vanntype 17, ikke vanntype 16 som ble benyttet i 2013 rapporten. For prøvepunktene som er tatt ved utløp av innsjøer (Fønnebøfjorden,Tunhovdfjorden og Kravikfjorden) er vanntype for innsjø benyttet da dette vil være mest riktig. Vanntypen som er benyttet for hver av vannforekomstene er presentert i tabell samen med resultatene fra prøvepunktet (se eksempelvis andre kolonne i Tabell.1). De fysisk kjemiske målingene er vurdert ut i fra klassegrenser oppgitt i klassifiseringsveileder 02:2013-revidert 2015 (Tabell 4.1).

27 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Tabell 4.1 Tilstandsklasser for total nitrogen, total fosfor og ph for ulike vanntyper gitt i Veileder 02:2013- revidert 2015.

28 28 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Leirvassdrag Numedalslågen renner inn i områder under marin grense omtrent når den passerer Kongsberg by (Figur 4.3). Løsmassekartet fra NGU (Figur 4.3) viser innslag av marine avsetninger (hav- og fjordvasetnigner; lys blå farge i kartet) i dalbunnen nedover langs elveløpet. Mange vassdrag under marin grense er sterkt påvirket av erosjon, og avrenning av leirpartikler, og har ofte høyere naturlige bakgrunnskonsentrasjoner for fosfor og turbiditet. I Veileder 01:2009 ble det gitt egne klassegrenser for fosfor og nitrogen i leirpåvirkede vassdrag. Desto høyere leirdekningsgrad (dekningsgrad av leirsedimenter i nedbørfeltet) et vassdrag har, desto høyere ligger grensen for god tilstand for disse parameterne. Leirdekningsgraden for ulike nedslagsfelter i Norge (REGINE-enheter; REGIster over Nedbørfelt) kan beregnes fra NGUs løsmassekart (NIVA, 2008) Det er funnet at 10 av nedslagsfeltene som drenerer direkte til Numedalslågen har en leirdekningsgrad på over 20 % (Rambøll, 2013). Basert på kartene kan det antas at f.o.m. Hvittingfoss er prøvene påvirket av avrenning fra marine avsetninger. Ingen av vannforekomstene som Numedalslågen er delt inn i, er imidlertid definert som leirvassdrag i Vann-nett. Det er i den reviderte klassifiseringsveilederen 02:2013-revidert 2015 ikke angitt noen klassegrenser for leirvassdrag, da disse er under utarbeidelse. Derfor er resultatene fra alle stasjoner nedenfor Hvittingfoss også vurdert fra ordinære vanntyper (ikke leirvassdrag). Likevel er det i teksten tatt i betraktning at prøvepunkter ligger under marin grense, og dermed kan resultatene påvirkes noe av leire.

29 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Figur 4.3: Løsmassekart over nedre deler av Numedalslågen. Lys blå felt viser marine løsmasser; hav og fjordavsetninger. Mørk blå farge viser marine havavsetninger

30 ANALYSERESULTATER OG TILSTAND I HOVEDELVA, Resultatene for er fremstilt i Tabell.1 under. Prøvepunktene er presentert i rekkefølge fra øverst til nederst i Lågen for å vise utviklingen nedover vassdraget best mulig. I henhold til SFTs klassifiseringssystem (SFT, 1997) er det brukt 90 persentil som karakteristisk verdi i vurderingene for bakterier, mens det er brukt aritmetisk middelverdi for 3-årsperioden for de andre parameterne. Antall prøver varierer, og gjennomsnittene er basert på ulikt antall prøver for de ulike kommunene, se kapittel 2.1. For hver verdi er det angitt tilstandsklasser ved hjelp av fargekoding som følger: Parametere som er vurdert etter nytt klassifiseringssystem (TotP, TotN og ph) vises i Tabell.1 med en klar farge, mens resultatene for de øvrige parameterne har fått en skravert og dermed lysere farge i tabellen. Alle analyseresultater for er vist i vedlegg 2, systematisert etter prøvested, parameter og prøvedato. Tabell 5.1: Resultater og klassifisering for prøvepunktene i Numedalslågen Tabellen viser gjennomsnittsverdier for 3-årsperiden. For e.coli viser tabellen gjennomsnitt av 90 persentil for de tre årene. Prøvestasjon Vanntype Total fosfor ¹ Total nitrogen ¹ ph ¹ Turbiditet ² TOC / KOF ² Fargetall ² Tilstandsklasse E. coli ² Uvdalselva v/bjønno 16 4, ,1 0,40 3,7 26 Svært god 35 Uvdalselva v/grøneflåta 16 6, ,9 0,40 3,9 26 Svært god 67 Fønnebøfjorden utløp 16 (innsjø) 4, ,6 0,48 3,1 21 God 6 Tunhovdfjorden utløp 16 (innsjø) 4, ,8 0,45 3,0 20 Svært god 9 Kravikfjorden utløp 16 (innsjø) 5, ,6 0,38 2,6 15 God 1 Ødegården 16 8, ,7 0,52 8,3 75 Moderat 17 Fossan 6 8, ,6 4,3 4,1 30 Svært god 19 Lampeland 6 Svene RA 6 Pikerfoss 5 4, ,7 0,51 3,5 29 Svært god 78 Oppstr. Sellikdal. 5 4, ,5 0,59 3,8 27 God 514 Nedstr. Sellikdal. 5 4, ,7 0,56 3,7 27 Svært god 845 Skollenborg 5 5, ,7 0,56 3,8 27 Svært god 460 Hvittingfoss 6 8, ,8 0,95 4,0 29 Svært god 302 Brufoss 6 5, ,8 1,4 4,5 29 Svært god 224 Gåserud bru 6 7, ,8 1,4 4,4 30 Svært god 210 Holmfoss 6 7, ,8 1,9 4,5 31 Svært god 260 Bommestad 6 8, ,8 2,5 4,5 31 Svært god 216 Gloppe bru 6 8, ,0 2,4 3,9 32 Svært god 156 ¹ Klassifisert etter klassifiseringssystem i Veileder 02:2013-revidert 2015 (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, revidert 2015), ² Klassifisert etter klassifiseringssystem i Veileder 97:04 (SFT, 1997). Resultatene av kvalitetselementene næringsinnhold og forsuringsindeks som er vurdert etter vannforskriftens klassifiseringssystem (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2013-revidert 2015) viser svært god og god tilstand i hele Numedalslågen for treårsperioden , med unntak av ph i tilstandsklasse moderat ved Ødegården (Tabell 5.1). Alle prøvepunktene i Nore og Uvdal som ligger ved utløp av innsjøer tilfredsstiller krav til svært god eller god tilstand for alle parametere. I Rollag kommune er det ved Ødegården prøvepunkt, registrert ph tilsvarende moderat tilstand og organisk materiale tilsvarende tilstandsklasse dårlig (5.1). Prøvepunktet Ødegården er på en regulert elvestrekning med lav vannføring. Det er muligheter for at innholdet av organisk materiale på denne strekningen økes unaturlig på grunn av senkningen i vannføring. Ved Fossan prøvepunkt har elva igjen full vannføring og her er vannkvaliteten registrert til svært god tilstand (Tabell.1).

31 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Videre nedover lågen viser tilstandsvurderingene en jevnt over dårligere vannkvalitet desto lengre ned i vassdraget man kommer. I alle tilfeller skyldes dette høyere verdier for turbiditet og innhold av organisk materiale (Tabell.1). Noe høyere verdier for total fosfor og turbiditet fra Hvittingfoss og videre nedover kan være et utslag for leirpåvirkning (marin grense). For tarmbakterier er tilstanden god øverst i vassdraget (med unntak av Uvdalselva ved Grønneflåta, der én høy måling bidrar til moderat tilstand). Fra Pikerfoss og videre nedover er tilstanden moderat eller dårlig. 5.1 Tarmbakterier Miljømålet for tarmbakterier i Numedalslågen er definert for termotolerante koliforme bakterier (TKB). Miljømålet er foreslått til tilstandsklasse meget god (90 % -persentilen for ett års målinger < 5 TKB/100 ml 1 ) for Tunhovdfjorden og tilstandsklasse god (< 50 TKB/100 ml) på resten av strekningen Bjønno Lampeland. For strekningen Svene til Larviksfjorden er miljømålet foreslått til < 100 TKB/100 ml, og dette ligger innunder tilstandsklasse mindre god (Den Grønne Dalen, 2004a). Miljømål i forhold til egnethet for bruk omtales i neste kapittel. I Numedalslågen er det målt for e.coli og ikke for TKB, men e.coli er som regel hovedtypen av bakterietypene målt med TKB, og benyttes derfor opp mot miljømålet. For treårsperioden ble miljømålet overholdt for alle prøvepunkter i øvre deler av vassdraget med unntak av Uvdalselva ved Grønneflåta og ved utløp av Tunhovdfjorden (Figur 5.1). For disse to prøvepunktene er det én måling, prøven tatt ut , som har høye verdier for tarmbakterier og bidrar til at 90 persentilen blir høy og overskrider miljømålet. Denne prøven ble tatt ut dagen etter kraftig nedbør. Fra prøvepunktet oppstrøms Selikdalen renseanlegg og videre nedover resten av Numedalslågen ble miljømålet overskredet. Her var forurensningstilstanden mindre god eller dårlig med hensyn på tarmbakterier (Figur 5.1). I vassdragets nedre deler, spesielt for prøvepunktene i Kongsberg kommune er det målt mange høye verdier for tarmbakterier i 2014 sammenlignet med 2015 og 2016 (se resultater for hvert prøvepunkt i vedlegg 2). I 2014 var det flere prøver som ble tatt ut i forbindelse med regnværsepisoder enn de to andre årene, og dette påvirker bakterieinnholdet i prøvene. Denne tendensen er ikke så påfallende for prøvepunktene i Lardal og Larvik kommuner. En bør være oppmerksom på at det er benyttet en annen analysemetode for e.coli for Lardal og Larvik i 2014 (presumptiv E.coli, NS 4792).) enn for (Colilert-metoden, ISO :22012). De andre kommunene har brukt Collilert-metoden alle tre årene. Presumptiv E.coli kan gi et noe mindre nøyaktig resultat enn Colilert-metoden. Samlet for perioden er det målt høyere bakterieinnhold ved prøvepunktet nedstrøms Sellikdalen enn ved prøvepunktet oppstrøms Sellikdalen renseanlegg. I 2014 var 90 persentilen på samme nivå oppstrøms og nedstrøms renseanlegget, mens den i 2015 og 2016 var mye høyere nedstrøms enn oppstrøms. Sommeren 2016 var det oppstart av anleggsarbeid i forbindelse med utbygging av ny E134 i området rundt Sellikdalen renseanlegg. Dersom en sammenligner 90-persentilen for perioden med forrige tre-års periode fra (figur 5.1) viser resultatene at verdiene for ligger på et noe lavere nivå for de fleste prøvepunkter enn for forrige tre-års periode. For prøvepunktet nedstrøms Sellikdalen renseanlegg og for de tre nederste prøvepunktene ved Larvik er 90 persentilen høyere for perioden sammenlignet med Miljømålet er satt for termotolerante koliforme bakterier (TKB), mens det i denne undersøkelsen er målt E.coli. Tidligere undersøkelser viser at disse målene for tarmbakterier kan anses like i Numedalslågen (BUVA, 2005).

32 32 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Prøvepunktene Hvittingfoss, Brufoss og Gåserud bru er mulig påvirket av lekkasjer fra spredt avløp og enkelte utslippspunkter fra mindre renseanlegg. Tilført vann fra kraftproduksjon tynner ut vannet ved Hvittingfoss og kan forklare de noe lavere verdiene som er registrert her sammenlignet med de øvrige prøvepunkt på strekningen (se kap 2.1 for informasjon og kart over prøvepunktene). Uønsket høye bakterietall har vært en av hovedutfordringene i nedre del av Numedalslågen, som i svært mange andre vassdrag. 700 E.coli 600 Miljømål 90% persentil Bjønno Grøneflåta Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmfoss E.coli (ant./ 100 ml) Bommestad Gloppe bru 90% persentil Figur 5.1: Resultater for e.coli (90-persentil) for perioden med miljømål og resultater fra forrige tre-års periode. Bakgrunnsfarger viser tilstand i henhold til gammelt klassifiseringssystem (SFT,1997).

33 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Næringssalter Fosfor Resultatene for total fosfor er vurdert ved hjelp av klassifiseringssystem slik det er framstilt i Veileder 02:2013 revidert For alle prøvepunkt med unntak av Ødegården (tilstandsklasse god) viser resultatene tilstandsklasse meget god i perioden (Tabell 5.1, Figur 5.2). Det lokale miljømålet for total fosfor i Numedalslågen ned til Hvittingfoss er satt til tilstandsklasse meget god etter gammelt klassifiseringssystem (SFT, 1997) i forbindelse med den tidligere miljøprosessen som er kjørt for vassdraget. Det vil si tidsveid snitt for ett års målinger 7 μg P/l for strekningen Bjønno Hvittingfoss. Grenseverdiene etter det nye systemet er fra 5 til 17 µg/l for svært god tilstand avhengig av vanntype. Miljømålet for nedre deler av vassdraget er i 2013 justert til grenseverdier for god tilstand etter det nye klassifiseringssystemet (veileder 02:2013 revidert 2015). Det fører til at miljømålet nå er mindre ambisiøst enn det var tidligere, og ligger på <24 µg/l for vannforekomster av vanntype 6 (som er vanntypen nedre deler av Numedalslågen defineres som). Det lokale miljømålet ble nådd for alle prøvepunkter med unntak av Ødegården og Fossan som ligger så vidt over. Prøvepunktet ved Ødegården er som tidligere nevnt på regulert strekning med lav vannføring. Det er gjennomført få målinger ved disse to prøvepunktene (5 for Ødegården og 3 for Fossan) så enkelte litt høye verdier gjør stort utslag på gjennomsnittet. Sammenlignet forrige tre-års periode (figur 5.2) ligger resultatene for perioden på samme nivå eller noe lavere enn for perioden For alle prøvepunktene fra og med Pikerfoss og videre nedover i vassdraget var gjennomsnitt lavere for siste tre-års periode. Ingen markant økning i fosforkonsentrasjoner er observert nedstrøms Sellikdalen ra sammenlignet med prøvepunktene i nærheten. Renseanlegget ved Sellikdalen ser dermed ikke ut til å være noen betydelig fosforkilde til vassdraget. Det har vært observert antydninger til at fosforkonsentrasjonen i vassdraget øker nedstrøms Brufoss. Fra Brufoss renner Numedalslågen inn i områder med marin leire, og dette gjør at man forventer en økning i fosforkonsentrasjonen. Fosfor er ofte bundet til leirpartikler som skriver seg fra naturlig erosjon av slike avsetninger. I tillegg kommer tap av jord og næringsstoffer fra landbruket. I slike områder ser man ofte at både total fosfor og turbiditet øker ved kraftig regnvær. Turbiditetsmålingene viser denne tendensen i de nedre delene av vassdraget (Figur 5.5).

34 34 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Total fosfor Total fosfor (μg/l) Deteksjonsgrense Miljømål Gjennomsnitt Gjennomsnitt Bjønno Grøneflåta Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmfoss Bommestad Gloppe bru Figur 5.2: Resultater for total fosfor, gjennomsnitt for tre-års perioden med miljømål og resultater fra forrige tre-års periode. Bakgrunnsfarger viser tilstand i henhold til vannforskriftens klassifiseringsveileder (veileder 02:2013 revidert 2015) Total nitrogen Gjennomsnitt for nitrogen var i tilstandsklasse meget god i hele vassdraget i perioden (Tabell 5.1, Figur 5.3) Nivåene er omtrent på samme nivå i hele vassdraget, men øker noe i de nederste delene. Generelt observerer man ofte de høyeste nitrogenkonsentrasjonene om våren og høsten, fordi råtnende vegetasjon da frigir nitrogen som er bundet i løpet av vekstsesongen. Denne vegetasjonen er både alger, vannplanter og nedfallene blader i vassdraget og ikke minst avrenning fra områdene som drenerer til vassdraget Total nitrogen Gjennomsnitt Gjennomsnitt Bjønno Grøneflåta Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmfoss Bommestad Gloppe bru Total nitrogen (μg/l) Figur 5.3: Resultater for total nitrogen, gjennomsnitt for tre-års perioden og resultater fra forrige tre-års periode. Bakgrunnsfarger viser tilstand i henhold til vannforskriftens klassifiseringsveileder (veileder 02:2013 revidert 2015).

35 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Organisk stoff Fargetall og kjemisk oksygenforbruk er ulike mål på organisk stoff. Begge parametere er vurdert etter gammelt klassifiseringssystem gitt i SFT-veileder 97: Fargetall Fargetallet lå i tilstandsklasse god/mindre god i de øvre delene i vassdraget i perioden (Tabell 5.1, Figur 5.3). Ødegården, som ligger på en regulert strekning og ofte har lav vannføring, hadde som tidligere år høyt fargetall. Ved Ødegården kommer det avrenning fra sidenedbørfelt med mye myr og sure bergarter (Vegglifjell), og dette påvirker vannkvaliteten. Fra Fossan og ned lå fargetallet i tilstandsklasse mindre god (Figur 5.3). Fargetall Fargetall (mg Pt/l) Gjennomsnitt Gjennomsnitt Bjønno Grøneflåta Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmfoss Bommestad Gloppe bru Figur 5.3: Resultater for fargetall, gjennomsnitt for tre-års perioden og resultater fra forrige tre-års periode. Bakgrunnsfarger viser tilstand i henhold til gammelt klassifiseringssystem (SFT,1997) Kjemisk oksygenforbruk (KOF)/ Total organisk karbon (TOC) Måleresultatene for total organisk karbon/kjemisk oksygenforbruk viser en lignende trend som fargetallanalysene. Tilstandsklasse god/mindre god i de øvre delene i vassdraget, tilstandsklasse dårlig ved Ødegården og tilstandsklasse mindre god fra Fossan og ned (Tabell 5.1,Figur 5.4). I perioden ble prøvepunktene i Nore og Uvdal, Kongsberg og Lardal og Larvik kommune analysert som total organisk karbon (TOC), mens det for Rollag kommune ble analysert som kjemisk oksygenforbruk (KOF). TOC analysen bygger på bestemmelse av karbon isteden for oksygenforbruk ved nedbryting (KOF). I SFTs klassifiseringssystem er klassegrensene for TOC og KOF de samme. Avløpsrenseanlegget i Sellikdalen påvirket ikke den målte mengden av organisk stoff i vassdraget i vesentlig grad i perioden

36 36 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN KOF / TOC (mg/l) Gjennomsnitt Gjennomsnitt Organisk stoff (KOF/TOC) 0 Bjønno Grøneflåta Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmfoss Bommestad Gloppe bru Figur 5.4: Resultater for KOF/TOC, gjennomsnitt for tre-års perioden og resultater fra forrige tre-års periode. Bakgrunnsfarger viser tilstand i henhold til gammelt klassifiseringssystem (SFT,1997). 5.4 Partikler Turbiditet Turbiditeten lå i tilstandsklasse meget god til meget dårlig i perioden Alle prøvepunktene ned til og med Hvittingfoss hadde resultater tilsvarende meget god eller god tilstand. Unntaket er Fossan som viser dårlig tilstand. Det er én prøve med høy verdi for turbiditet tatt ut som bidrar til at gjennomsnittet blir høyt. Det er kun tatt tre prøver ved Fossan, så en høy måling gir stort utslag på gjennomsnittet. Denne prøven ble tatt ut etter en nedbørsperiode, noe som kan ha påvirket turbiditeten i elva. Prøvepunktene i Lardal og Larvik hadde resultater tilsvarende mindre god eller dårlig tilstand (Tabell.1, Figur 5.5). Som tidligere nevnt renner Numedalslågen inn i områder med marin leire omtrent når den passerer Kongsberg by (Figur 4.3). Naturlig erosjon av disse avsetningene gir en naturlig høy turbiditet, spesielt ved kraftig nedbør. I tillegg kan det også være bidrag fra areal- og jordbruksavrenning og kantsoner uten godt nok vegetasjonsdekke.

37 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Turbiditet (FTU) Bjønno Grøneflåta Gjennomsnitt Gjennomsnitt Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Turbiditet Fossan Lampeland Svene Pikerfoss Oppstøms Sellikdalen Nedstrøms Sellikdalen Figur 5.5: Resultater for turbiditet, gjennomsnitt for tre-års perioden og resultater fra forrige tre-års periode. Bakgrunnsfarger viser tilstand i henhold til gammelt klassifiseringssystem (SFT,1997). 5.5 Forsurende stoffer Flere av Numedalslågens sidefelt er sure og har vært kalket i flere år (Fylkesmannen i Buskerud, 2005), selv om forsuring ikke har vært noe problem i selve Numedalslågen (NIVA, 1992) ph ph-resultatene fra Numedalslågen i periodene er i Tabell 5.1 vurdert etter klassegrenser gitt i Veileder 02:2013 revidert Forsuringstilstanden var meget god eller god for alle prøvepunkter i perioden 2014 til Målingene er relativt jevne over hele vassdraget, men ved Ødegården er det som tidligere funnet markant lavere ph-verdier enn i resten av vassdraget. Her kommer vannet i hovedsak fra Vegglifjellene hvor bergartene er mer næringsfattige slik at vannet har lavere naturlig bufferevne. Dette resulterer ofte i surere vann. 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 Bjønno Grøneflåta Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene Pikerfoss Oppstr. Sellikdalen Nedstr. Sellikdalen Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmsfoss Bommestad Gloppe bru Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmsfoss Bommestad Gloppe bru ph Gjennomsnitt Gjennomsnitt ph Figur 5.6: Resultater for ph, gjennomsnitt for tre-års perioden og resultater fra forrige tre-års periode. Bakgrunnsfarger viser tilstand i henhold til vannforskriftens klassifiseringsveileder (veileder 02:2013 revidert 2015).

38 38 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN EGNETHET FOR BRUK, Vannets egnethet er klassifisert etter SFTs klassifiseringssystem (SFT, 1997) i forhold til råvann til drikkevann, bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning. I tilfeller der egnetheten får forskjellig klasse ved bruk av ulike parametere, er den dårligste klassen brukt i samlet vurdering. I henhold til SFTs klassifiseringssystem er øverste 90 % persentil brukt som karakteristisk verdi i vurderingene for tarmbakterier, mens gjennomsnitt er brukt for de andre parameterne. 6.1 Egnethet for råvann til drikkevann Med råvann menes ubehandlet vann slik det forefinnes i vannkilden, enten det er overflatevann eller grunnvann. Det er vanligvis uproblematisk å fremskaffe et formålstjenlig drikkevann (kranvann) selv om råvannskilden er dårlig. Grenseverdiene for klassene mindre egnet og ikke egnet betegner derfor i dette tilfellet at det er nødvendig med rensetiltak utover enkel vannbehandling. Slike rensetiltak er allerede etablert langs Numedalslågen. Det er flere parametere for klassifisering av egnethet for råvann til drikkevann som ikke er vurdert i denne undersøkelsen: Jern, mangan, oksygeninnhold og klorofyll a. Som råvannskilde for drikkevann (uten omfattende rensing som siling, desinfisering og phjustering) er Numedalslågen i ikke egnet ved alle prøvepunktene (Tabell 6.1). Det er først og fremst bakterieinnholdet og fargetallet som er for høyt. Tabell 6.1 Klassifisering av egnethet for råvann til drikkevann. Bakterier er basert øverste 90 persentil, de andre parameterne er basert på gjennomsnitt for treårsperioden Stasjon Tarmbakterier Organisk stoff Fysisk-kjemiske parametre Næringssalter Samlet E.coli Fargetall ph Turb Tot-P vurdering ant/100ml mg Pt/l FTU µgp/l Bjønno ,1 0,40 4,7 4 Grøneflåta ,9 0,40 6,4 4 Fønnebøfjorden ,6 0,48 4,5 4 Tunhovdfjorden ,8 0,45 4,7 4 Kravikfjorden ,6 0,38 5,0 4 Ødegården ,7 0,52 8,3 4 Fossan ,6 4,3 8,5 4 Lampeland Svene RA Pikerfoss ,7 0,51 4,4 4 O. Sellikdalen RA ,5 0,59 4,6 4 N. Sellikdalen RA ,7 0,56 4,8 4 Skollenborg ,7 0,56 5,0 4 Hvittingfoss ,8 0,95 8,9 4 Brufoss ,8 1,4 5,9 4 Gåserud bru ,8 1,4 7,1 4 Holmfoss ,8 1,9 7,1 4 Bommestad ,8 2,5 8,3 4 Gloppe bru ,8 2,4 8,3 4 Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet

39 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Egnethet for bading og rekreasjon Med rekreasjon menes vannrelaterte aktiviteter der en kommer i direkte kontakt med vannet. Dette omfatter vannsport og liknende, men bør også omfatte barns lek i og ved vann. Klassifiseringens krav til tarmbakterier er viktige fordi disse kan ha direkte helsemessige effekter. Høy turbiditet og farge gir redusert sikt i vannet slik at det blir mindre tiltalende for bading og vanskeliggjør redningsarbeidet ved ulykker. Fosfor er tatt med i vurderingen som støtteparameter, i hovedsak for å gjenspeile faren for oppblomstring av problemalger (for eksempel blågrønnalger), som kan medføre lukt eller smaksproblemer og evt. giftproduksjon i innsjøer. Det er flere parametere for klassifisering av egnethet for bading og rekreasjon som ikke er vurdert i denne undersøkelsen: Oksygeninnhold, kvikksølv i fiskefilet, klorofyll a og siktedyp. Resultatene fra badesesongen 2014, 2015 og 2016 er presentert i Tabell 6.2, 6.3 og 6.4. Den viktigste parameteren å følge med på med hensyn på badevannskvalitet er forekomsten av tarmbakterier i vannmassene. Derfor er det utarbeidet egne oversikter over målte bakterienivå i prøvene som er hentet ut i løpet av sommersesongene. Foreslått miljømål med hensyn til bading og rekreasjon er godt egnet (< 100 TKB/100 ml 2 ) for hele Numedalslågen (Den Grønne Dalen 2004a). Med hensyn på bakterienivå ble miljømålet overskredet ved flere av prøvetakingene i nedre deler av Numedalslågen. Generelt gir kraftig regnvær ved prøvetaking ofte høye konsentrasjoner av alle målte parametere, pga. tilførte forurensninger fra arealavrenning og eventuelle kloakkoverløp. Tabell 5.2: Vurdering av badevannskvalitet med hensyn på. bakterier sommeren 2014 Stasjon Bjønno Grøneflata fyllpl. Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden 2014 Tarmbakterier (ant. E.coli/100ml) samlet vurdering Kravikfjorden Ødegården Fossan 8 1 Lampeland Svene RA Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss* 50 < Gåserud bru* Holmfoss* 20 < Bommestad* Gloppe bru* <10 < Miljømålet er satt for termotolerante koliforme bakterier (TKB), mens det i denne undersøkelsen er målt E.coli. Tidligere undersøkelser viser at disse målene for tarmbakterier kan anses like i Numedalslågen (BUVA, 2005).

40 40 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Tabell 6.3: Vurdering av badevannskvalitet med hensyn på. bakterier sommeren Stasjon 2015 Tarmbakterier (ant. E.coli/100ml) samlet vurdering Bjønno 4 1 Grøneflata fyllpl Fønnebøfjorden 2 1 Tunhovdfjorden 0 1 Kravikfjorden 0 1 Ødegården Fossan Lampeland Svene RA Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmfoss Bommestad Gloppe bru Tabell 6.4: Vurdering av badevannskvalitet med hensyn på. bakterier sommeren Stasjon 2016 Tarmbakterier (ant. E.coli/100ml) samlet vurdering Bjønno 1 1 Grøneflata fyllpl. 8 1 Fønnebøfjorden 8 1 Tunhovdfjorden 1 1 Kravikfjorden 1 1 Ødegården 5 1 Fossan 10 1 Lampeland Svene RA Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmfoss < Bommestad Gloppe bru

41 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Også ph, turbiditet, næringsstoffer og organisk innhold har betydning for badevannskvaliteteten. Resultatene av disse parameterne over perioden er oppsummert i Tabell 6.5 under. Med hensyn på disse parameterne er vannkvaliteten stort sett egnet for bading og rekreasjon. For en del prøvepunkter nederst i vassdraget er turbiditetsmålingene og næringssaltnivåene (totp) periodevis noe høye. Tabell 6.5: Klassifisering av egnethet til bading og rekreasjon , vannkvalitetsparametere eksl TKB. Alle verdier er angitt som middelverdi av 3-årsperiodens målinger. Stasjon Fysisk-kjemiske parametre Næringssalter Organisk stoff Samlet ph Turb Tot-P Fargetall vurdering FTU µgp/l mg Pt/l Bjønno 7,4 0,2 4, Grøneflata fyllpl. 7,0 0,2 5, Fønnebøfjorden 6,6 0,5 5, Tunhovdfjorden 6,9 0,3 5 11,3 1 Kravikfjorden 6,8 0, Ødegården 6,3 0,3 8, Fossan 6,8 0,2 7, Lampeland 6,8 0,4 6, Svene RA 6,8 0,6 8, Pikerfoss 6,6 1,1 5, O. Sellikdalen RA 6,6 1,4 7, N. Sellikdalen RA 6,6 1,7 7, Skollenborg 6,6 1,6 8, Hvittingfoss 6,7 2,7 10, Brufoss 6,5 7,4 15, Gåserud bru 6,5 27,4 34, Holmfoss 6,5 5,6 9, Bommestad 6,6 4, Gloppe bru 6,6 4,4 9, Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet Egnethet for fritidsfiske Den viktigste forutsetningen for fritidsfiske er at det finnes et ressursgrunnlag for fisket og at de kjemiske og biologiske forhold er gode nok for reproduksjon og oppvekst. Fiskens næringsgrunnlag har dessuten avgjørende betydning. SFTs klassifisering tar utgangspunkt i miljøkravene til laksefisk og deres næringsdyr. Laksefisk er valgt fordi dette er en gruppe man har god kunnskap om, og de stiller de strengeste krav til vannkvalitet. De viktigste parameterne er ph og alkalitet, mens fosfor er tatt med grunnet den negative innvirkningen økt begroing har på gyteområder for laksefisk. Det er flere parametere for klassifisering av egnethet for fritidsfiske som ikke er vurdert i denne undersøkelsen: Oksygeninnhold, kvikksølv i fiskefilet, klorofyll a og siktedyp. I perioden var vannkvaliteten godt egnet for fritidsfiske ved alle prøvestedene, med unntak av Ødegården, som var egnet for fritidsfiske (Tabell 6.6). Det er ph som begrenser egnetheten her.

42 42 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Lav ph kan være dødelig for fisk selv etter kort eksponering. Forbigående høy fosforkonsentrasjon vil ikke gi de samme uønskede effektene på begroing som en stabil høy konsentrasjon. Fosforverdiene anses derfor som mindre kritisk for vannets egnethet for fritidsfiske enn ph. Tabell 6.6: Klassifisering av egnethet for fritidsfiske Alle parametere er basert på middelverdi for hele perioden. Tot-P Samlet ph µgp/l vurdering Bjønno 7,1 4,7 1 Grøneflata fyllpl. 6,9 6,4 1 Fønnebøfjorden 6,6 4,5 1 Tunhovdfjorden 6,8 5 1 Kravikfjorden 6,6 5,0 1 Ødegården 5,7 8,3 2 Fossan 6,6 8,5 1 Lampeland Svene RA Pikerfoss 6,7 4,4 1 O. Sellikdalen RA 6,5 4,6 1 N. Sellikdalen RA 6,7 4,8 1 Skollenborg 6,7 5,0 1 Hvittingfoss 6,8 8,9 1 Brufoss 6,8 5,9 1 Gåserud bru 6,8 7,1 1 Holmsfoss 6,8 7,1 1 Bommestad 6,8 8,3 1 Gloppe bru 6,8 8,3 1 Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet

43 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Egnethet for jordvanning Klassifiseringen av egnethet for jordvanning stiller strenge krav til hygienisk vannkvalitet. Dette gjelder særlig hvis det vannes senere enn to uker før høsting. Hvis dette kan unngås, eller at det vannes med dryppvanning, er kravene noe mindre strenge. Det skilles også mellom tre kategorier vekster: I. Frukt, bær, salat, kinakål, blomkål, brokkoli, gulrot og andre typer grønnsaker som blir spist rå uten å skrelles. II. Vekster som skrelles eller varmebehandles før de spises, for eksempel potet, hodekål, løk og fôrvekster som ikke tørkes eller ensileres. III. Korn eller belgvekster, fôrvekster som tørkes eller ensileres, samt vekster i idretts- og parkanlegg. Egnethet for jordvanning er klassifisert ut fra de hygieniske aspektene, og grensen for tarmbakterier er satt svært lavt. Vannet som er ikke egnet skal ikke brukes på noen typer vekster. Vannet som er mindre egnet skal ikke under noen omstendighet brukes på vekster i kategori I. Det kan imidlertid brukes til vekster i kategori II inntil to uker for innhøsting, og det kan brukes restriksjonsfritt for vekster i kategori III. E.coli brukes som indikatorbakterie på kloakkforurensning, og hvis denne gruppen bakterier finnes i vanningsvann, er det også en mulighet for at det forekommer farligere mikroorganismer, som f.eks. Salmonella eller Giardia. Algegifter samt lukt og smaksstoffer fra sterkt overgjødslede (eutrofe) innsjøer, eller elvevann nedstrøms slike innsjøer, kan imidlertid også representere et problem. Slike innsjøer er relativt vanlige i områder med vanningsinteresser. Derfor har man også valgt å ta total fosfor og klorofyll a (ikke målt i denne undersøkelsen) med i vurderingen. Når det gjelder egnethet for jordvanning er det lagt vekt på egnetheten for jordvanning de dagene det er aktuelt å vanne, i vekstsesongen (Tabell 6.7, 6.8 og 6.9). Foreslått miljømål for Numedalslågen er at vannkvaliteten skal være egnet til jordvanning (< 20 TKB/100 ml 3 ) når jordvanning er aktuelt (Den grønne Dalen, 2004a). Ser man på resultatene for de aktuelle dagene, er dette målet nådd for prøvepunktene øverst i vassdraget. Miljømålet ble også nådd ved flere prøvesteder i nedre deler av Numedalslågen ved ulike tidspunkt, setabell Tabell Prøvepunktene fra Kongsberg og nedover har generelt noe dårligere egnethet for jordvanning enn prøvepunktene oppstrøms. Forhold rundt Numedalslågens egnethet til jordvanning er nærmere undersøkt i tidligere rapporter. Bakterietallet i vassdraget trenger nødvendigvis ikke være det samme som når vanningsvannet treffer åkeren og egnetheten til jordvanning for prøvene tatt ut på prøvetakingsdagene i dette prøveprogrammet trenger ikke nødvendigvis å være representative for de dagene det faktisk vannes. Rapporten Jordvanning med vann fra Numedalslågen- Endringer av TKB-verdier gjennom større jordvanningsanlegg (Den Grønne Dalen, 2004b) konkluderer blant annet med dette: Generelt faller TKB-verdiene i vanningsvannet fra inntaket ved Lågen til det går ut ved hydrant eller spreder. Denne undersøkelsen tyder også på at TKB-verdiene faller fra spreder til vannet treffer planten. De to analysene som er gjort av vannede grønnsaker viser < 10 TKB/g plantemasse. Dette er laveste verdi som oppgis for analysemetoden og anses i praksis som null. 3 Miljømålet er satt for termotolerante koliforme bakterier (TKB), mens det i denne undersøkelsen er målt E.coli. Tidligere undersøkelser viser at disse målene for tarmbakterier kan anses like i Numedalslågen (BUVA, 2005).

44 44 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Rapporten TKB-verdier i vanningsvann fra Numedalslågen (Aasestad, 2008) konkluderer blant annet med: Klassifisering av Lågens egnethet til jordvanning over en kortere periode (sommersesong) eller lengre periode (90-persentil for året) gir ikke et bilde av egnetheten den dagen det faktisk vannes. TKB verdiene i Lågen er generelt lave når det vannes og ligger innenfor kravet til egnet for vanning. Resultatene fra undersøkelsen viser at det ikke er noen tendens til at TKB verdiene reduseres fra lågen til plante i de undersøkte vanningsanleggene. Det er ikke påvist TKB på nylig vannet plantemateriale. Tabell 6.7: Egnethet for jordvanning med hensyn på tarmbakterier sommersesongen Stasjon 2014 Tarmbakterier (ant. E.coli/100ml) Bjønno Grøneflata fyllpl. Fønnebøfjorden samlet vurdering Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Fossan 8 2 Lampeland Svene RA Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss* 50 < Gåserud bru* Holmfoss* 20 < Bommestad* Gloppe bru* <10 < * Analysemetode: E. Coli presumptivt for Lardal og Larvik, collilert for de andre kommunene Tabell 6.8: Egnethet for jordvanning med hensyn på tarmbakterier sommersesongen Stasjon 2015 Tarmbakterier (ant. E.coli/100ml) samlet vurdering Bjønno 4 2 Grøneflata fyllpl Fønnebøfjorden 2 2 Tunhovdfjorden 0 1 Kravikfjorden 0 1 Ødegården Fossan Lampeland Svene RA Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmfoss Bommestad Gloppe bru

45 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Tabell 6.9: Egnethet for jordvanning med hensyn på tarmbakterier sommersesongen Stasjon 2016 Tarmbakterier (ant. E.coli/100ml) samlet vurdering Bjønno 1 1 Grøneflata fyllpl. 8 2 Fønnebøfjorden 8 2 Tunhovdfjorden 1 1 Kravikfjorden 1 1 Ødegården 5 2 Fossan 10 2 Lampeland Svene RA Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmfoss < Bommestad Gloppe bru

46 46 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN ÅRSUTVIKLING Overvåkingsprogrammet for Numedalslågen i regi av Grønn Dal samarbeidet har nå pågått i en årrekke, og for kommunene Kongsberg, Lardal og Larvik er denne overvåkingen en videreføring av et program som har pågått siden 1991, henholdsvis Det finnes også tidligere overvåkingsprogrammer av vassdraget, utført av Fylkesmannens miljøvernavdeling (1987) og av NIVA (se referanser i BUVA, 2002). Noen prøvesteder er beholdt på samme sted over lang tid, andre er flyttet eller utelatt og atter andre har kommet til. 7.1 Langtidsendringer i organisk stoff Sammenstillingen av tidsutvikling ved de ulike prøvestedene gir også grunnlag for statistisk testing av samvariasjon mellom ulike parametere. For de nedre delene av Numedalslågen ble det i 2004 gjennomført trendanalyser på tidsserier med data fra til Disse dataene viste en markant økning i organisk stoff (både fargetall og kjemisk oksygenforbruk) ved prøvestedene fra Brufoss og ned, altså prøvestedene under marin grense. Prøvestedene Pikerfoss, Skollenborg og Hvittingfoss hadde ikke en slik økning. Når en tar med resultatene fram til og med 2016 er det en videre økning i organisk stoff (både fargetall og kjemisk oksygenforbruk) for prøvepunktene Brufoss og Gåserud. Bommestad viser en fortsatt økning i organisk stoff med hensyn på KOF/TOC men ikke med hensyn på fargetall. Alle prøvepunktene med unntak av Holmfoss og Bommestad har fortsatt en signifikant øking i organisk stoff med hensyn på fargetall (Figur 7.1 og 7.2). Vassdragsovervåkingen av Numedalslågen skjer ved stikkprøver, og antall prøver og tidspunktet prøvene ble tatt har variert i løpet av tidsserien. Dette bidrar til usikkerhet i beregningene. En langsiktig økning i humus og organisk stoff er også observert andre steder, og settes ofte i sammenheng med klimaendringer. Mer intens nedbør med påfølgende avrenning, regn og bar mark også om vinteren fører til at den totale mengden humus og organisk stoff som føres ut i vassdragene øker.

47 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Figur 7.1. Lineære regresjoner på tidsveid gjennomsnitt (for data til og med 2010) og aritmetisk gjennomsnitt (for data fra og med 2011) for kjemisk oksygenforbruk mot årstall for de prøvestasjonene som har lengst prøveserier. P - verdi < 0,05 betyr at resultatet ikke skyldes tilfeldig variasjon, men at trenden er tydelig (statistisk signifikant) (statistisk signifikant).

48 48 (82) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Figur 7.2. Lineære regresjoner på tidsveid gjennomsnitt (for data til og med 2010) og aritmetisk gjennomsnitt (for data fra og med 2011) fargetall mot årstall for de prøvestasjonene som har lengst prøveserier. P - verdi < 0,05 betyr at resultatet ikke skyldes tilfeldig variasjon, men at trenden er tydelig (statistisk signifikant).