Oppdragsgiver. Numedalsutvikling IKS - Den Grønne Dalen v/silje Ljøterud Bergan. Rapporttype. Årsrapport

Transkript

1 Oppdragsgiver Numedalsutvikling IKS - Den Grønne Dalen v/silje Ljøterud Bergan Rapporttype Årsrapport OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011

2 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN (85) Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Den Grønne Dalen Revisjon Årsrapport 2011 Dato Utarbeidet av Anette Heggøy Kontrollert av Knut A. Moum Prosjektansvarlig Anette Heggøy Beskrivelse Overvåking av Numedalslågen 2011 Rambøll Erik Børresens allè 7 Pb 113 Bragernes NO-3001 DRAMMEN T F

3 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 INNHOLD OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN I 2011 (KORTVERSJON) INNLEDNING Bakgrunn Tidligere undersøkelser Landskap, berggrunn og løsmasser Befolkning, arealer og jordbruk PRØVETAKING Prøvesteder Analyserte parametre KLIMASTATISTIKK FOR VANNTYPE ANALYSERESULTATER OG TILSTAND I HOVEDELVA, Tarmbakterier Næringssalter Fosfor Total nitrogen Organisk stoff Fargetall Kjemisk oksygenforbruk (KOF)/ Total organisk karbon (TOC) Partikler Turbiditet Forsurende stoffer ph Undersøkelser av begroingsalger EGNETHET FOR BRUK I Egnethet for råvann til drikkevann Egnethet for bading og rekreasjon Egnethet for fritidsfiske Egnethet for jordvanning ÅRSUTVIKLING Langtidsendringer i organisk stoff FORURENSNINGSTILSTAND I SIDEVASSDRAG Nore og Uvdal kommune Rollag kommune Flesberg kommune Kongsberg kommune Lardal kommune Larvik kommune BIOLOGISKE PARAMETRE, TIDLIGERE RAPPORTER Elvemusling Elvemusling i Numedalslågen Hvittingfoss til Larvik by, Registrering av elvemusling i Storelva i Goksjøvassdraget, Elvemusling i Numedalslågen, Dalelva og Herlandselva, Bunndyr Økologisk vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr, REFERANSER... 42

4 4 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 VEDLEGG VEDLEGG Vedlegg 1: Generell informasjon om overvåkingen Vedlegg 2: Analyseresultater 2011 Vedlegg 3: figurer over årsutvikling Vedlegg 4: Analyseresultater sidevassdrag Vedlegg 5: Analyseresultater begroingsalger Rambøll

5 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN I 2011 (KORTVERSJON) Overvåkingen av vannkvaliteten i Numedalslågen i 2011 ble for tolvte år på rad gjennomført i regi av samarbeidet Den Grønne Dalen. Det ble tatt vannprøver med noe varierende hyppighet på 19 prøvesteder fra Bjønno i Uvdal til Gloppe bru nær utløpet i Larviksfjorden. I tillegg er det i 2011 rapportert resultater fra Lågens sidevassdrag i Rollag, Flesberg og Kongsberg kommuner. Vannkvaliteten er vurdert i henhold til Forslag til miljømål for Numedalslågen (Den Grønne Dalen, 2004a) og SFTs Klassifiseringssystem for miljøkvaliteten i ferskvann (SFT, 1997). Klassifiseringen er gjort ut fra forurensningstilstand og vannets egnethet som råvann til drikkevann, bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning. Et nytt klassifiseringssystem for miljøtilstand i vann er under utarbeidelse i henhold til EUs vannrammedirektiv (Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2009). Dette systemet er foreløpig ikke fullstendig, så i denne rapporten forholder vi oss fortsatt til SFT sitt klassifiseringssystem. De viktigste resultatene fra vassdragsovervåkingen er oppsummert her. Resultater Bakterietallene i 2011 var som tidligere år lavest i de øvre delene av vassdraget (Figur 1). Miljømålet for tarmbakterier ble overholdt for Tunhovdfjorden, Fønnebøfjorden og Kravikfjorden. For de resterende prøvepunkt på strekningen Bjønno-Lampeland, ble miljømålet overskredet og resultatene var generelt en god del dårligere enn tidligere år (figur 1). Det er spesielt prøvetakingene og 15/16.08 som trekker resultatene opp i tilstandsklasse dårlig/mindre god ved disse prøvepunktene. Fra Lampeland og nedover ble miljømålet også overskredet. Her var forurensningstilstanden mindre god eller dårlig. De høyeste bakteriemålingene i 2011 er gjort ved Skollenborg og Hvittingfoss prøvepunkter. Resten av vassdraget hadde bakterietall på mer eller mindre samme nivå som tidligere. Uønsket høye bakterietall har vært en av hovedutfordringene i nedre del av Numedalslågen, som i svært mange andre vassdrag. Videre tiltak må til for å nå miljømålene i hele vassdraget. Miljømålet for fosfor ble nådd for alle prøvepunkt på strekningen Bjønno til Lampeland, samt for prøvepunkt Brufoss og Gåserud bru. For prøvepunktene på strekningen Svene Ra til Hvittingfoss og alle prøvepunkt fra Holmfoss og ned ble miljømålet overskredet (figur 1). Som man også har sett antydninger til i enkelte tidligere år, øker fosforkonsentrasjonen i vassdraget nedstrøms Brufoss. Fra Brufoss renner Numedalslågen inn i områder med marin leire og økningen i fosforkonsentrasjoner kan derfor ikke bare forklares med en økning i forurensningstilførsler. Erosjon av leire-avsetninger har sannsynligvis stor effekt på vannkvaliteten i disse områdene, noe som også kan ses tydelig på turbiditetsmålingene fra samme område. For tredje året på rad ble det gjennomført prøvetaking av begroingsalger. Resultatet indikerer påvirkning av næringsstoffer og prøvepunktene viser tilstandsklasse god til mindre god. Langs Numedalslågen fra Brufoss og ned er det lange tidsserier av vannkvalitetsanalyser. Vi har her analysert resultatene for utviklingstrender mhp organisk stoff. Resultatene antyder en økning både i fargetall og kjemisk oksygenforbruk for flere av prøvepunktene i elva. Forsuringstilstanden i Numedalslågen er fortsatt tilfredsstillende, selv om enkelte sidefelter har næringsfattige og sure bergarter. Avrenning fra et slikt felt, Vegglifjell, påvirker forsuringstilstanden på den regulerte strekningen ved Ødegården i Rollag. Prøvetakingen i Numedalslågens sidevassdrag viste varierende resultater i Mye nedbør den gav dårlige resultater for vassdragene i Rollag, og trakk gjennomsnittet kraftig opp i forhold til tidligere år. I Flesberg kommune var årets resultater stort sett gode og innenfor forventet naturtilstand. Sidevassdragene i Kongsberg gav også mye varierende resultater, og flere høye målinger av fosfor og bakterier spesielt i småbekkene som renner gjennom kulturlandskap sør for Kongsberg sentrum. Dette tyder på påvirkning av forurensning fra spredte avløpsløsninger eller beitedyr. Videre oppsporing av kilder og tiltak vil sannsynligvis bidra til å redusere forurensningen i hovedelva. Det anbefales at overvåkingen fortsetter i 2011 med prøvetaking av vannprøver og begroingsalger, både for å kunne dokumentere langtidstrender for vannkvaliteten, og for å

6 6 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 dokumentere effekter av gjennomførte tiltak for å nå miljømålene på lokalt nivå. I henholdt til EUs vannrammedirektiv så anbefaler vi at analyser av kalsium er med i prøveprogrammet for alle prøvepunkter for bestemmelse av vanntyper. Klassegrenser tilpasset vanntype tas i bruk når dette systemet er ferdig utviklet (Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2009). Figur 1. Resultatene for tarmbakterier og fosfor fra vassdragsovervåkingen i perioden Resultatene vises i forhold til SFTs klassifisering av forurensningstilstand og foreslåtte miljømål. Resultatene er basert på et varierende antall stikkprøver hvert år. Bakterietall er oppgitt som 90 % persentil og konsentrasjon av total fosfor oppgitt som tidsveid gjennomsnitt. NB! For prøvestedene i Nore og Uvdal kommune ble det kun tatt en prøve i Tabell 1. Resultater fra vassdragsovervåkingen i regi av Den Grønne Dalen i perioden 2002 til Resultatene fra 2001 er utelatt fra denne tabellen, se tidligere rapporter. I henhold til SFTs klassifiseringssystem er resultatene for termotolerante koliforme bakterier (TKB) oppgitt som 90 % persentil, mens alle andre parametre er oppgitt som tidsveid gjennomsnitt (se neste side). NB! For prøvestedene i Nore og Uvdal kommune er det kun tatt en prøve i 2009.

7 Bakterier Tarmbakterier ant/100ml Forsuring ph Farge mg Pt/l Organiske stoffer KOF mg O/l Partikler Turbiditet FTU Tot. nitrogen µgn/l Næringssalter Tot. fosfor µgp/l OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN (85) Grøneflata Fønnebøfjordefjordefjordegården Sellikdal. Sellikdal. borg foss bru stad bru Tunhovd- Kravik- Øde- Oppstr. Nedstr. Skollen- Hvitting- Gåserud Bomme- Gloppe Bjønno Fossan Lampeland Svene RA Pikerfoss Brufoss Holmfoss År fyllpl. 02 4,2 3,9 7,2 5,9 7,0 4,0 4,8 6,0 5,8 4,2 4,4 6,4 5,0 6,2 8,2 4,7 5,3 8,8 9,0 03 3,4 3,5 3,5 3,6 4,0 7,1 4,4 5,3 4,3 5,7 5,4 9,8 6,1 6, ,2 3,9 7,8 5,3 9,4 2,8 9,6 10 7,2 7,4 4,3 5,3 6,5 9,3 8,9 9, ,0 2,3 4,5 2,0 3,5 7,7 4,3 5,2 4,4 6,1 5,3 6,0 5,7 7, , ,5 6,0 8,2 6,9 6,4 4,8 3,6 11,6 6,4 5,6 6,5 7,8 7,6 8, ,3 4,0 4,1 4,6 4,5 3,8 3,7 4,1 3,7 7,7 8,6 6,4 6,4 7,8 6,4 6,7 8,3 8,7 7, ,8 4,4 16 5,4 3,0 2,5 3,1 6,2 5,9 7,1 6,2 5,7 5,4 7,8 7,3 8, < 10,0 < 10,0 < 10,0 < 10,0 < 10,0 4,5 3,8 4,4 3,9 5,7 5,4 4,7 5,3 5,6 5,8 6,0 6,6 8,3 8,9 10 7,3 4,2 7, ,0 6,1 5,6 7,0 7,8 3,5 3,2 4,5 5,5 9,2 19,9 19,0 12, ,5 11 5,4 6,4 5,4 5 5,6 6,1 5,7 7,3 12,8 9,1 11,2 9,2 10,9 11,8 8,9 10,0 14, , < ,2 0,2 0,5 0,2 0,2 0,2 0,3 0,4 0,4 0,3 0,3 0,5 0,4 0,7 0,8 0,8 1,0 1,5 1,7 03 0,2 0,3 0,5 0,4 0,7 0,4 0,4 0,6 0,5 0,5 0,5 1,6 0,6 1,5 2,0 1,8 5,1 4,2 2,7 04 0,3 0,3 0,8 0,5 0,9 0,3 0,7 1,7 1,7 0,8 0,7 0,6 0,8 1,1 1,5 2,3 4,8 2,3 2,5 05 0,3 0,3 0,5 0,2 0,3 0,5 0,4 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 1,7 0,6 0,6 0,7 0,8 0,9 06 0,4 0,3 0,6 0,4 0,5 0,5 0,3 1,2 0,5 0,5 0,7 0,7 0,8 1,9 2,0 1,7 3,4 3,6 3,7 07 0,3 0,3 0,6 0,4 0,4 0,2 0,3 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 1,0 1,0 1,2 2,3 3,0 3,2 08 0,3 0,3 0,7 0,5 0,6 0,3 0,4 0,4 0,7 0,5 0,6 0,7 0,6 0,9 0,9 0,9 1,0 1,4 1,4 09 0,2 0,2 0,6 0,3 0,6 0,6 0,6 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 1,0 1,1 0,9 1,7 1,2 1,4 10 1,3 1,0 1,9 1,3 1,7 0,6 0,5 0,9 0,9 0,7 0,8 0,9 0,9 3,1 7,2 3,5 2,7 3,3 3,6 11 0,4 0,6 1,0 0,6 0,5 0,7 0,9 1,8 1,0 0,7 1,0 0,7 1,1 2,1 3,2 4,1 5,1 7,2 9,5 02 2,9 2,1 4,4 2,3 8,0 61,0 2,7 3,4 3,4 3,2 3,2 3,3 3,3 3,6 3,9 4,0 3,9 4,2 4,2 03 4,2 3,2 5,8 3,3 2,9 7,1 4,0 3,3 3,0 4,7 4,9 5,4 5,0 4,4 5,1 4,7 5,3 5,1 5,0 04 3,0 3,1 4,4 3,4 4,0 5,8 4,6 5,0 5,1 4,8 5,2 5,0 4,9 5,3 6,3 6,8 6,7 6,8 6,6 05 2,7 2,8 3,3 2,8 2,3 9,4 3,6 4,1 4,6 4,1 4,3 4,3 4,5 5,1 4,3 4,4 3,9 4,0 3,9 06 3,8 3,4 3,6 5,9 2,8 9,1 3,9 5,6 5,4 4,0 4,3 4,5 4,2 4,2 4,8 5,0 4,5 4,8 4,9 07 2,8 2,5 3,0 2,5 2,8 5,5 2,5 4,0 4,1 3,7 3,8 4,0 4,0 5,8 4,1 3,7 4,4 5,0 4,4 08 3,7 3,3 3,7 2,8 3,6 10 4,2 4,8 5,8 5,6 4,9 4,8 4,8 4,6 4,8 4,5 4,6 4,8 4,8 09 2,0 2,0 2,0 2,0 3,0 8,7 4,3 4,7 5,3 4,8 5,3 4,7 5,0 5,1 5,6 5,6 4,8 5,2 5,7 10 3,7 3,5 6,0 4,0 4,7 7,0 6,7 6,6 6,5 6,0 6,4 6,9 6,6 7,1 5,5 5,9 6,1 6,4 6,8 11 4,4 4,1 3,3 2,5 3,0 7,0 4,6 5,0 4,8 3,2 3,5 4,4 4,7 4,9 6,8 7,1 6,4 6,5 6, ,2 7,3 6,8 6,9 6,8 6,4 6,9 6,8 6,8 6,9 6,8 6,7 6,9 6,9 6,8 6,8 6,8 6,7 6,9 03 7,0 7,0 6,7 6,9 6,8 6,1 6,8 6,6 6,6 6,7 6,7 6,5 6,6 6,8 6,8 6,9 6,8 6,8 6,9 04 7,2 7,0 6,6 7,0 6,6 6,3 6,9 6,7 6,7 6,7 6,7 6,8 6,7 6,7 6,8 6,8 6,8 6,9 6,8 05 7,4 7,0 6,8 7,3 6,9 5,9 6,7 6,9 6,7 6,8 6,8 6,8 6,8 6,8 6,9 6,8 6,9 6,9 6,9 06 7,4 6,9 6,7 7,0 7,0 6,3 6,8 6,7 6,6 6,7 6,7 6,9 6,7 6,8 6,7 6,8 6,8 6,7 6,7 07 7,0 6,7 6,6 6,9 6,9 6,6 6,8 6,9 6,8 6,9 6,9 7,2 6,9 6,9 6,9 6,9 6,8 6,8 6,6 08 7,2 6,9 6,6 6,9 6,8 6,3 6,8 6,7 6,6 6,7 6,7 6,7 6,6 6,8 6,9 6,8 6,8 6,8 6,8 09 7,2 7,1 6,8 7,0 6,8 6,3 6,8 6,8 6,8 6,5 6,5 6,6 6,6 6,7 6,9 6,9 6,9 6,9 6,9 10 7,3 7,1 6,7 6,9 6,7 6,3 6,7 6,6 6,6 6,4 6,5 6,5 6,3 6,6 6,8 6,8 7,0 6,8 6,9 11 7,1 6,8 6,6 7,0 6,7 6,1 6,7 6,6 6,7 6,7 6,7 6,7 6,6 6,8 6,8 6,7 6,7 6,7 6, < < 1 < ,

8 8 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN INNLEDNING 1.1 Bakgrunn År 2011 er det tiende året Grønn Dal-samarbeidet står bak felles overvåking av Numedalslågen. Rambøll (tidligere BUVA og Eurofins) har sammenstilt overvåkingsresultatene for hele vassdraget og vurdert forurensningstilstand og vannets egnethet for bruk til bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordbruksvanning, på samme måte som tidligere år (BUVA, 2002; 2003; 2004; 2005; 2006; Eurofins 2007a; 2008, 2009, Rambøll 2010 og 2011). For at rapporten skal være lesbar som et enkeltstående dokument, er en del av de følgende opplysningene om tidligere undersøkelser, landskap, berggrunn og løsmasser, og arealer, befolkning og jordbruk hentet fra rapporten for overvåkingen i 2001 (BUVA, 2002). Prøvetakingen er utført av personell fra kommunene. Analyser av vannprøver er gjort ved laboratoriene til Eurofins Norsk Miljøanalyse AS og Teknologisk institutt mens artsbestemmelse av begroingsalger ble gjort av Limno-Consult (Øyvind Løvstad). 1.2 Tidligere undersøkelser Numedalslågen har vært gjenstand for en rekke vannkvalitetsundersøkelser fra 1960-årene og framover. Allerede i den første rapporten (NIVA, 1967) ble det konstatert at forholdene ovenfor og nedenfor Kongsberg var forskjellige fra naturens side, og at menneskelig aktivitet påvirket vannkvaliteten i negativ retning fra Kongsberg og nedover mot utløpet. I 1977 ble det startet overvåkingsundersøkelser i Numedalslågen i et samarbeid mellom kommunene langs elva og Buskerud og Vestfold fylkeskommuner. Resultatene fra perioden er rapportert av Buskerud Fylkeskommune (1982). Fra og med 1980 kom Numedalslågen med i det statlige program for forurensningsovervåking i regi av SFT med tre stasjoner. Resultatene i perioden er rapportert av NIVA (1981, 1982, 1983 og 1984). Resultatene fra perioden 1977 til 1983 viser at elva er relativt ren oppstrøms Kongsberg, men at det forekom enkelte utslipp av kloakk fra Svene tettsted. Nedstrøms Kongsberg var elva tydelig påvirket. Kloakkutslipp og avrenning fra jordbruket ble fremhevet som de viktigste forurensningskildene. Fra 1983 til 1989 var det miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud som tok hovedansvaret for overvåkingen av Numedalslågen med varierende intensitet. Resultatene av de fysisk/kjemiske og bakteriologiske undersøkelsene fram til og med 1986 er rapportert av Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (1987). Begroingsundersøkelsene er rapportert av E.A. Lindstrøm ved NIVA (1987), hun laget også en oppsummeringsrapport av situasjonen for perioden 1967 til 1986 (MVU, 1989) Etter 1986 ble overvåkingsprogrammet i regi av Fylkesmannen redusert til to stasjoner som ble fulgt opp i perioden (Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen, 1989 og 1992) Fra og med 1989 fortsatte Næringsmiddeltilsynet i Kongsberg overvåkingen innenfor Kongsberg kommune og likeledes drev Næringsmiddelstilsynet i Larvik og Lardal overvåking av Lågen i Vestfold. Noen av resultatene herfra er rapportert av Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (2000), og av Næringsmiddel- og miljøtilsynet i Larvik og Lardal (2000 og 2001). Fra juli til september 1992 gjennomførte NIVA en vannkvalitetsundersøkelse på 6 stasjoner på strekningen Mykstufoss til Bommestad som omfattet både fysisk/kjemiske analyser samt

9 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 bunndyr, begroing og bakteriologi. I rapporten (NIVA, 1992) fremgår det at den bakterielle forurensningen er markert fra Landefoss til Holmfoss, på de andre stasjonene er den moderat. Videre påpekes det at partikkelinnholdet også setter begrensninger på vannets egnethet til ulike bruksformål nedstrøms Kongsberg. Tidsutviklingen av vannkvaliteten viser at forurensningssituasjonen er blitt betydelig bedre siden begynnelsen av 1980-tallet. Videre inngår en stasjon ved Bommestad i et stort internasjonalt prosjekt (OSPAR) som går ut på å kartlegge tilførslene til Nordsjøen av en rekke stoffer. Det foreligger månedlige observasjoner fra 1990 og fram til i dag. Resultatene fram til og med 2003 er rapportert i SFTs rapportserie (Aquateam, 2004). Numedalslågen er valgt ut som et av områdene som inngår i første planperiode i arbeidet med gjennomføring av Forskrift om rammer for vannforvaltningen (EUs rammedirektiv for vann). I den forbindelse er det blant annet utarbeidet forslag til overvåkingsplan for Numedalslågen med sidevassdrag (Eurofins 2007b), tiltaksanalyse for Numedalslågens nedslagsfelt (Den Grønne Dalen 2008) og Forvaltningsplan for Vannregion Vest-Viken (Vannregionmyndigheten for Vest-Viken). 1.3 Landskap, berggrunn og løsmasser Numedalslågen, som er det tredje lengste vassdraget i Norge (352 km), renner gjennom et langt dalføre med en mangfoldig natur. Øverst i vassdraget ligger de store vannene Bjornesfjorden og Halnefjorden langt inne i nasjonalparken på Hardangervidda. Så renner elva gjennom Dagaliseterdalen, Tunhovd, Numedalsbygdene, Kongsberg og Lågendalen. I disse områdene finnes alt fra høyfjellsvidde, fjellbygder, skogbygder og flatbygder fram til munningen der Lågen forenes med salt hav ved Larvik. Numedalslågen drenerer et nedbørfelt på 5576 km 2 og mesteparten av dette området består av fjell, skog, myr og utmark. Den kjemiske sammensetning på vannet fra disse områdene er bestemt av berggrunnens sammensetning, løsmassene, jordsmonnet og av den vegetasjon vannet passerer igjennom før det når vassdraget. Nord for Kongsberg består berggrunnen hovedsakelig av harde bergarter med saltfattig avrenningsvann. Løsavsetningene består hovedsakelig av morenedekke med varierende tykkelse samt breelvmateriale nede i dalføret. Andelen dyrket mark er svært liten, bare 1 %. Sør for Kongsberg krysser elva den marine grense og renner inn i det geologiske området som kalles Oslofeltet. Løsavsetningene nede i dalen består vesentlig av gamle havavsetninger, leire, silt og sand. I denne delen av nedbørfeltet er vesentlig mer av arealet dyrket mark (9%) som befinner seg i elvas umiddelbare nærhet. Elva vil fra naturens side være mer slamførende på strekningen Kongsberg Larvik på grunn av de lett eroderbare løsmassene. 1.4 Befolkning, arealer og jordbruk De 6 kommunene som omfattes av dette overvåkningsprogrammet har et samlet areal på 5119,8 km 2. Total befolkning i 2011 var personer. Kommunene har også en betydelig andel fritidsboliger, slik at antall personer tilknyttet avløpsanlegg kan være høyere enn kommunens innbyggertall (Tabell 2). Tallene i tabellen er hentet fra KOSTRA, og kan erfaringsmessig ha enkelte svakheter, f.eks. er det nok ingen reell nedgang i total lengde ledningsnett i de aktuelle kommunene. Fra og med 2007 er oppgitt antall tilknyttet kommunale renseanlegg for anlegg > 50 pe, og dette kan forklare enkelte store forskjeller i forhold til tidligere år. Grunnen til dette er endringer i rapporteringsrutiner for KOSTRA hos Statistisk Sentralbyrå.

10 10 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Tabell 2. Grunnlagstall fra KOSTRA for kommunalt avløpsnett i kommunene. Nore og Uvdal Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m m Lengde nylagt ledningsnett -- 0 m 0 m m Lengde fornyet ledningsnett m 240 m 80 m Lengde nylagt / fornyet ledningsnett -- 0 m 0 m 130 m 240 m m Rollag Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m m Lengde nylagt ledningsnett m 50 m -- 0 m Lengde fornyet ledningsnett Lengde nylagt / fornyet ledningsnett m 50 m -- 0 m Flesberg Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m Lengde nylagt ledningsnett 0 m 450 m 0 m 0 m -- 0 m Lengde fornyet ledningsnett m m Lengde nylagt / fornyet ledningsnett 0 m 450 m 0 m 0 m -- 0 m Kongsberg Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m m Lengde nylagt ledningsnett m 700 m 53 m m 430 m Lengde fornyet ledningsnett 649 m 775 m 60 m 272 m 700 m 420 m Lengde nylagt / fornyet ledningsnett 649 m m 760 m 325 m m 850 m Lardal Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt 8 000m m m m 8000 m -- Lengde nylagt ledningsnett 0 0 m m -- Lengde fornyet ledningsnett -- 0 m Lengde nylagt / fornyet ledningsnett -- 0 m m -- Larvik Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m m Lengde nylagt ledningsnett m m m 901 m m m Lengde fornyet ledningsnett m m m m 1 500m m Lengde nylagt / fornyet ledningsnett m 9614 m m m m m * Fra 2007: Antall innbyggere tilknyttet anlegg > 50 pe

11 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Nore og Uvdal og Rollag er fjellkommuner med store deler av arealet over 900 meter, Flesberg, Kongsberg og Lardal ligger i skogsområdene, mens Larvik mer kan karakteriseres som en blanding av skogsområde og en lavlands-/kystkommune. I Nore og Uvdal og Rollag er det husdyrhold som er den dominerende driftsformen i jordbruket. I Kongsberg, Lardal og Larvik er det dyrking av korn, oljevekster, poteter og andre grønnsaker som er viktigst. I Flesberg er det om lag like mye areal som brukes til korndyrking som eng til slått og beite, altså en overgangskommune mellom korndyrking og husdyrhold. Tabell 3 viser detaljer om den enkelte kommune. Tabell 3. Areal, befolkning og jordbruk i den enkelte kommune. Data fra jordbrukstellingen Navn Larvik Lardal Kongsberg Flesberg Rollag Nore og Uvdal Befolkning antall Endring siste 10 år Totalareal km 2 530,3 277,7 792,5 561,7 449,9 2507,7 Jordbruks-areal km 2 77,2 22,4 37,5 11,6 9,8 18,2 Korn og oljevekster 52,1 16,5 23,2 4,9 3,4 0,0 Eng til slått og beite 7,3 3,3 9,4 5,6 5,6 13,3 Potetareal 8,6 0,8 1,0 0,05 0,1 0,0 Annet hageareal 8,2 1,3 1,9 0,3 0,2 0,3 Sau antall Melkekyr antall Annet storfe antall

12 12 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN PRØVETAKING 2.1 Prøvesteder Prøvestedene er de samme som tidligere år (Figur 2 og Tabell 4). I Larvik, Lardal og Kongsberg kommuner er disse prøvestedene overvåket de siste 18 årene, mens Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal har 9-10 års overvåking. De fleste prøvestedene er på elvestrekninger, men i Nore og Uvdal tas det også prøver ved utløpet av Fønnebøfjorden, Kravikfjorden og Tunhovdfjorden. For å få en oppdatert og bedre oversikt over hvor prøvestedene i hovedelva ligger og hvilke påvirkninger som kan ventes på hvert enkelt sted, har kommunens folk bidratt med lokalkunnskap om stedene i egen kommune (Tabell 3). Opplysninger om prøvestedene i sidevassdrag kan finnes i overvåkingsplanen iht. vannforvaltningsforskriften (Eurofins 2007b). For å sikre sammenlignbare resultater, er det ønskelig at alle vannprøvene tas ut på samme dag, men dette er ikke alltid praktisk mulig. Tidspunkt for prøveuttak har vært godt samkjørt i 2011, men med noen avvik. Det er tatt månedlige prøver for bakteriemålinger fra februar til oktober, dvs. totalt 9 prøverunder, og 5-6 prøverunder for fysisk/kjemiske parametre. Prøvestasjon Figur 2: Kart over prøvestedene

13 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Tabell 4. Beskrivelse av prøvestedene. Prøvested Uvdalselva v/ Bjønno Uvdalselva v/grøneflata Stedsangivelse Fra land, ved Nørstebø, oppstrøms Alpintanlegget Fra land, 300 m nedstrøms søppelplass Områdebeskrivelse / mulige forurensningskilder Prøvestedet ble flyttet oppstrøms forbi alpinanlegget og landbrukseiendommer før prøvetaking i Ønsket å se om bakterietallet ble lavere da. Influert av søppelplass, og slamlagune. Ellers ikke mye påvirkning. Fønnebøfjorden, nedre Fra land, utløpet av fjorden Utløp av fjorden forventes å gi gode resultater, lite påvirket. Tunhovfjorden Fra land, utløpet av fjorden Utløp av fjorden forventes å gi gode resultater, lite påvirket. Kravikfjorden Fra land, utløpet av fjorden Utløp av fjorden forventes å gi gode resultater, lite Ødegården Fossan Lampeland Svene Fra land, ved Veggli vannverk Fra land, rett oppstrøms kommunegrensa Fra land, 100 m nedstrøms nedlagt renseanlegg Fra land, 100 m nedstrøms Svene renseanlegg påvirket. Regulert strekning med liten vannføring. Utslipp Veggli RA (dimensjonert til 700 PE) ca 1 km elvestrekning oppstrøms. Etter utløp elver fra Vegglifjell (Nørdsteåa, Mediåa og Synnsteåa). Noe landbruk. Her har Lågen full vannføring, vann fra reguleringen kommet til. Noe landbruk, ingen andre kjente forurensningskilder. Influert av spredt bebyggelse oppstrøms, samt Lyngdalselva. Influert av renseanlegget, samt oppstrøms bebyggelse på Vestsiden, disse har egne private anlegg. Pikerfoss Fra land, utløp kraftstasjon Ikke mye bebyggelse, spredt avløp. Oppstrøms Sellikdalen Nedstrøms Sellikdalen Fra land, østsiden, 200 m oppstrøms RA Fra land, østsiden, m nedstrøms RA Sellikdalen RA ligger i nedre del av Kongsberg by. Prøvested spesielt for å se virkningen av renseanlegget. Influert av renseanlegget. Prøvested spesielt for å se virkningen av renseanlegget. Skollenborg (Labro) Fra land, nedenfor Golfbane Før prøvetaking 2003: Prøvested flyttet fra utløp Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Fra land, ved papirfabrikken, godt blandet vannstrøm fra utløp kraftstasjon Fra bru der FV 865 krysser Numedalslågen Fra bru der FV 851 krysser Numedalslågen kraftstasjon pga. vanskelig tilgjengelighet. Spredt bebyggelse, ikke alt avkloakkert. Kobberbergselva og Heistadmoen drenerer hit. Utslipp Hvittingfoss RA (dimensjonert til 1000 PE) ca 1 km elvestrekning oppstrøms. Det meste avkloakkert, men kan være mindre utslipp/dårlige anlegg. Influert av spredt bebyggelse. Stor besetning Hereford ute hele året, avviklet før prøvetaking Ellers noe spredt sau. Influert av spredt bebyggelse. Utslipp fra Svarstad RA ca 20 km elvestrekning oppstrøms. Holmfoss Fra støpt kar ved lakseteine Influert av spredt bebyggelse, noe landbruk, men ikke mye Bommestad Gloppe bru Fra bru der E 18 krysser Numedalslågen Fra bru der RV 303 krysser Numedalslågen beitedyr. Utslipp Kvelde RA (dimensjonert til 700 PE) ca 2 km elvestrekning oppstr. Utslipp Varnes RA (dimensjonert til 300 PE) ca 15 km elvestrekning oppstrøms. Bybebyggelsen i Larvik ligger nedstrøms prøvestedet. Oppstrøms prøvestedet er det spredt bebyggelse, lite er avkloakkert. Nedstrøms tettbygd strøk. Øvre deler av Larvik by drenerer hit. Alle områder avkloakkert, kan være noe overløpsdrift. 2.2 Analyserte parametre I 2011 ble vannprøvene analysert for næringssalter (total fosfor, total nitrogen), organisk stoff (fargetall, kjemisk oksygenforbruk/toc), partikkelinnhold (turbiditet) og forsurende stoffer (ph). Prøvepunktene i Kongsberg kommune er også analysert for kalkinnhold (Ca) for bestemmelse av

14 14 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 vanntype (se kap.4). For mikrobiologi / tarmbakterier er det analysert for E.coli. En generell beskrivelse av analyserte parametre er gitt i vedlegg 1. Det ble i 2011 tatt prøver av begroingsalger i september. Tabell 5. Prøvesteder og analysetyper i Prøvesteder som er markert med grå skravering ligger i hovedvassdraget, hvite markerer sidevassdrag. K er kjemiske analyser, B er bakterier, A er begroingsalger, X er prøvetaking i sidevassdrag. Analyserte parametere varierer, se vedlegg 4. Sted Uvdalselva v/ Bjønno K&B K&B 1 A K&B 1 Uvdalselva v/grøneflata K&B K&B 1 A K&B 1 Fønnebøfjorden, nedre K&B K&B 1 A K&B 1 Tunhovfjorden K&B K&B 1 A K&B 1 Kravikfjorden K&B K&B 1 A K&B 1 Ødegården K&B B K&B K&B K&B B K&B A&B K&B Fossan K&B B K&B K&B K&B B K&B A&B K&B Svartlivegen 1 X X Svartlivegen 2 X X Persbuåa X X Sundtjernåa X X Myrefjell X X Sagstuåa X X Lampeland K&B B K&B K&B K&B K&B B&A Svene K&B B K&B K&B K&B K&B B&A Lyngdalselva 1 X X 2 Lyngdalselva 2 X X 2 Holmevatnet innløp X X 2 Ådalselva X X 2 Pikerfoss K&B B K&B K&B K&B B 3 K&B A&B K&B Oppstrøms Sellikdalen K&B B K&B K&B K&B B 3 K&B B K&B Nedstrøms Sellikdalen K&B B K&B K&B K&B B 3 K&B A&B K&B Skollenborg B K&B K&B K&B B 3 K&B A&B K&B Hvittingfoss K&B B K&B K&B K&B B 3 K&B A&B K&B Jondalselva nedstrøms X 4 X 5 Dalselva oppstrøms X 4 X 5 Dalselva nedstrøms X 4 X 5 Kobberbergselva oppstrøms X 4 X 5 Kobberbergselva nedstrøms X 4 X 5 Kjørstadelva X 4 X 5 Spitenevja X X X X Landemosletta X X X X X Øyenlågen innløp X X X X X Kjørstadelva nedstrøms X X X X X Evju Hostvedt X X X X X Lie Hellingene 1 X X X X X Lie Hellingene 2 X X X X X Prestegårdsevja Efteløt X X X X X Sending, Bente X X X X X Stølelva, Passebekk X X X X X Gravdalsbekken X X X X X Brufoss K&B B K&B K&B K&B B K&B B&A K&B Gåserud bru K&B K&B K&B B K&B B&A K&B Holmfoss K&B B K&B K&B K&B B K&B B&A K&B Bommestad K&B B K&B K&B K&B B K&B B&A K&B Gloppe bru K&B K&B K&B B K&B B&A K&B 1: Prøve tatt ut en dag før oppsatt dato 2: Prøve tatt ut : Prøve tatt ut 12.07

15 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN KLIMASTATISTIKK FOR 2011 Numedalslågens nedbørsfelt er langstrakt i sørøst nordvestlig retning og strekker seg fra høyfjell til kyst i Sørøst-Norge. Det er følgelig store klimatiske variasjoner med hensyn til både nedbør, temperatur og snøforhold. For å beskrive været i 2011 er det hentet inn klimastatistikk fra fire av DNMIs målestasjoner (Tabell 6): Tunhovd i Nore og Uvdal kommune for å beskrive fjellet, Veggli II for å beskrive dalstrøkene, Kongsberg for å beskrive den midtre dalen, og Larvik for å beskrive kyststrøkene. Tabell 6. Klimastasjoner årsnormaler Stasjonsnr. Navn M.o.h. Temperatur Årsmiddel Nedbør Årsnormal Årsnedbør Tunhovd 870 3,93 o C 542 mm 647 mm Veggli II 276 5,49 o C 725 mm 1041 mm Kongsberg 170 6,01 o C 820 mm 977 mm Larvik 28 Ikke målt 1050 mm 949 mm 1 Stasjonen har vært i drift fra juli 06 Tabellen viser en tydelig nedbørgradient fra fjellet ned mot havet. Dette er viktig med tanke på lokaltilsigets betydning for vannkvaliteten på de ulike prøvestedene. Årsnedbøren var i 2011 høyere enn normalen for samtlige stasjoner med unntak av Larvik som hadde mindre nedbør enn normalt. Ved å fordele nedbøren per måned ser vi en tydelig årstidsvariasjon i normal-nedbøren (Figur 3). Ved alle stedene er det normalt minst nedbør på ettervinteren og våren, og størst nedbør på sensommeren og høsten. Særlig er det mye høstnedbør i de nedre deler av nedbørfeltet. I 2011 var det mer nedbør enn normalt for alle prøvepunkt i februar, juni, juli, september og desember. Stasjonene oppstrøms Larvik hadde også markert mer nedbør i august sammenlignet med normalen. Det var mindre nedbør enn normalt i mars, april, oktober og november. Figur 3. Nedbør per måned i 2010 for DNMIs stasjoner Uvdal kraftverk, Veggli II, Kongsberg og Larvik.

16 16 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 4. Nedbør per døgn for DNMIs stasjoner Tunhovd, Veggli II, Kongsberg og Larvik. Nedbør for de dager hvor det er foretatt felles prøvetaking i Numedalslågen, er markert med røde punkter. Prøvetaking i sidevassdrag er også markert (gule punkt).

17 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Ved å fordele nedbøren per døgn ser vi nedbørsituasjonen de dagene prøvetakingen i 2011 foregikk (Figur 4). Flere av prøvetakingene ble utført på dager med moderat til mye nedbør. Ved prøvetakingen og var det nedbør ved alle stasjonene var det nedbør ved alle prøvestasjoner med unntak av Tunhovd , 15/16.08, og var det nedbør ved alle stasjoner oppstrøms Larvik. Spesielt mye nedbør ble registrert den På DNMIs stasjon i Kongsberg og Tunhovd er det også registrert snødybde (Figur 5), men det finnes ikke slike data fra stasjonene i Veggli og Larvik. Ved prøvetaking i februar og mars lå det en del snø ved begge stasjoner. Resultatene fra prøvetakingen i mars kan antas å være påvirket av smeltevann i vassdraget. Figur 5. Snødybde per døgn for DNMIs stasjonene Tunhovd og Kongsberg. Snødybde for dager hvor det er foretatt prøvetaking er markert med røde og gule punkter.

18 18 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN VANNTYPE Det nye systemet for klassifisering av miljøtilstand i vann som er under utarbeidelse i forbindelse med gjennomføringen av forskrift om rammer for vannforvaltningen (Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2009) skal gi konkrete klassegrenser for en rekke kjemiske, fysiske og biologiske parametre tilpasset ulike vanntyper. Vanntype bestemmes ut i fra høyderegion, størrelse, kalkinnhold (kalsium) og humusinnhold (fargetall). Parameteren fargetall har vært med i prøveprogrammet siden overvåkingen startet, så for denne parameteren har vi et godt grunnlag for å vurdere vanntype. Som en forberedelse til å bruke det nye systemet ble prøvene fra Kongsberg kommune i 2010 og 2011 også analysert for parameteren kalsium. For prøvepunktene i Kongsberg kommune er det analysert for kalsium i 6 av prøverundene for lågen og i 1 av prøverundene for sidevassdragene (se hhv. vedlegg 2 og 4). Resultater og hvilke vanntyper resultatene indikerer, er vist i tabellen nedenfor (Tabell 7). Tabell 7. Vanntyper for prøvepunkter i Kongsberg kommune i Numedalslågen. Basert på målinger i 2010 og 2011 for kalsium (gjennomsnitt av tidsveid snitt for 2010 og 2011). Basert på målinger for fargetall (gjennomsnitt for tidsveid snitt). Åpne felter for typekode betyr at typekode og klassegrenseverdier ikke er ferdig utarbeidet for vanntypen. Prøvepunkt Høyderegion Størrelse km 2 Ca (mg/l) Fargetall (Fargeenheter) Vanntype Pikerfoss Lavland <200 >1000 2,1 28 Store, kalkfattige, Oppstrøms Sellikdalen Nedstrøms Sellikdalen klare Lavland <200 >1000 2,1* 31 Store, kalkrike, humøse** Lavland <200 >1000 2,3 31 Store, kalkfattige, humøse** Skollenborg Lavland <200 >1000 2,2 31 Store, kalkfattige, humøse** Hvittingfoss Lavland <200 >1000 2,7 32 Store, kalkfattige, humøse** *Tall bare fra En svært høy måling (9,4 mg/l, prøven tatt ut 24.08) trakk 2010 resultatet opp og er derfor utelatt da prøvepunktet oppstrøms Sellikdalen mest sannsynlig vil havne i samme vanntype som prøvepunktet nedstrøms Sellikdalen. ** Grensa mellom humøs og klare elvetyper er satt ved fargetallgrense 30. Analyseresultatene plasserer flere av prøvepunktene på grensa mellom de to vanntypene. Typekode I det nye klassifiseringssystemet (Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2009) er ikke vanntypespesifikke grenseverdier ferdig utarbeidet for alle parametre og vanntyper. Dette gjelder vanntypene som har åpne felter for typekode i tabell 7. Siden de nye klassegrensene ikke er klare for de aktuelle vanntypene forholder vi oss i denne rapporten til klassegrensene gitt i SFTs system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997) for alle prøvepunkter (som beskrevet i vedlegg 1).

19 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN ANALYSERESULTATER OG TILSTAND I HOVEDELVA, 2011 Resultatene for 2011 er fremstilt grafisk som utvikling nedover Numedalslågen, og forurensningstilstanden er vurdert etter virkningstyper. I henhold til SFTs klassifiseringssystem (SFT, 1997) er det brukt 90 % persentil som karakteristisk verdi i vurderingene for bakterier, mens det er brukt tidsveid gjennomsnitt for de andre parametrene. I tillegg er minimums- og maksimumsverdi oppgitt. Tilstandsklassene i SFTs klassifisering er markert som fargede områder i grafene, etter følgende koder: Tilstandsklasser: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig I II III IV V Analyseresultatene for 2011 er også vist i vedlegg 2, systematisert etter prøvested, parameter og prøvedato. En sammenligning av årets resultater med tidligere års overvåkning er gitt i kapittel 7: Årsutvikling. Prøvetaking i Lågens sidevassdrag i 2011 er omtalt i kapittel Tarmbakterier Miljømålet for tarmbakterier i Numedalslågen er definert for termotolerante koliforme bakterier (TKB). Miljømålet er foreslått til tilstandsklasse meget god (90 % -persentilen for ett års målinger < 5 TKB/100 ml 1 ) for Tunhovdfjorden og tilstandsklasse god (< 50 TKB/100 ml) på resten av strekningen Bjønno Lampeland. For strekningen Svene til Larviksfjorden er miljømålet foreslått til < 100 TKB/100 ml, og dette ligger innunder tilstandsklasse mindre god (Den Grønne Dalen, 2004a). Miljømål i forhold til egnethet for bruk omtales i neste kapittel. I 2011 ble miljømålet overholdt for Tunhovdfjorden, Fønnebøfjorden og Kravikfjorden. For de resterende prøvepunkt på strekningen Bjønno-Lampeland, ble miljømålet overskredet og resultatene var generelt en god del dårligere enn tidligere år (figur 6). Det er spesielt prøvetakingene og 15/16.08 som trekker resultatene opp i tilstandsklasse dårlig/mindre god ved disse prøvepunktene. Fra Lampeland og nedover resten av Numedalslågen ble miljømålet også overskredet. Her var forurensningstilstanden mindre god eller dårlig. Bakterietallene i 2011 var som tidligere år lavest i de øvre delene av vassdraget (Figur 6). Ingen økning i bakterietallet er sett nedstrøms utløpet fra Svene renseanlegg sammenlignet med prøvepunktet oppstrøms (Lampeland). For prøvepunktene oppstrøms og nedstrøms Sellikdalen ra, er resultatene i 2011 lavere enn tidligere års målinger. Det er forventet en markert forhøyning av bakterietallene umiddelbart nedstrøms Sellikdalen ra, men i 2011 ble det observert kun en svak økning i bakterietallet her sammenlignet med prøvepunktet oppstrøms (Figur 6). De høyeste bakteriemålingene i 2011 er gjort ved Skollenborg og Hvittingfoss prøvepunkter. I forhold til fjoråret som også hadde høyere målinger her enn tidligere, er situasjonen noe endret. Bakterietallet for Skollenborg er lavere enn i 2010, mens det for Hvittingfoss er målt høyere verdier enn i Resten av vassdraget hadde bakterietall på mer eller mindre samme nivå som tidligere. Uønsket høye bakterietall har vært en av hovedutfordringene i nedre del av Numedalslågen, som i svært mange andre vassdrag. 1 Miljømålet er satt for termotolerante koliforme bakterier (TKB), mens det i denne undersøkelsen er målt E.coli. Tidligere undersøkelser viser at disse målene for tarmbakterier kan anses like i Numedalslågen (BUVA, 2005).

20 Bjønno Grøneflata fylling Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene RA Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmfoss Bommestad Gloppe bru E.coli (ant./ 100 ml) 20 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Miljømål Min. verdi Tidsveid snitt 90% persentil Maks. verdi Figur 6. Øverst tarmbakterier målt som E.coli nedover Numedalslågen i I midten sammenstilte resultater for 90 % -persentil i perioden NB se stortabell for sammenstilte resultater fra

21 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Næringssalter Fosfor Tidsveid gjennomsnitt for total fosfor var i tilstandsklasse meget god til mindre god i 2011 (figur 7). Generelt lå resultatene for prøvepunktene Ødegården og ned noe høyere enn tidligere år. Øverst i vassdraget var nivåene omtrent som tidligere. For prøvepunktene Tunhovdfjorden og Kravikfjorden var resultatene tydelig forbedret i forhold til de høye resultatene registrert i 2010, og lå generelt lavt også i forhold til tidligere år. Miljømålet for total fosfor i Numedalslågen er satt til tilstandsklasse meget god (tidsveid snitt for ett års målinger 7 μg P/l) for strekningen Bjønno Hvittingfoss samt Tunhovdfjorden, og tilstandsklasse god ( 11 μg P/l) for strekningen Brufoss Gloppe bru (Den Grønne Dalen, 2004a). Miljømålet ble nådd for alle prøvepunkt på strekningen Bjønno til Lampeland, samt for prøvepunkt Brufoss og Gåserud bru. Miljømålet ble overskredet for prøvepunktene på strekningen Svene Ra til Hvittingfoss og alle prøvepunkt fra Holmfoss og ned. Det er en liten økning i fosforkonsentrasjonen ved Svene RA, men ingen markant økning er observert nedstrøms Sellikdalen ra sammenlignet med prøvepunktene i nærheten. Renseanlegget ved Sellikdalen ser dermed ikke ut til å være noen betydelig fosforkilde til vassdraget. Som man også har sett antydninger til i enkelte tidligere år, øker fosforkonsentrasjonen i vassdraget nedstrøms Brufoss. Fra Brufoss renner Numedalslågen inn i områder med marin leire, og dette gjør at man forventer en økning i fosforkonsentrasjonen. Fosfor er ofte bundet til leirpartikler som skriver seg fra naturlig erosjon av slike avsetninger. I slike områder ser man ofte at både total fosfor og turbiditet øker ved kraftig regnvær. Årets turbiditetsmålinger viser denne tendensen tydelig i de nedre delene av vassdraget (figur 8). Turbiditetsresultatene er nærmere beskrevet i avsnitt Total nitrogen Tidsveid gjennomsnitt for nitrogen var i tilstandsklasse meget god eller god i hele vassdraget i 2011 (Figur 7). Generelt observerer man ofte de høyeste nitrogenkonsentrasjonene om våren og høsten, fordi råtnende vegetasjon da frigir nitrogen som er bundet i løpet av vekstsesongen. Denne vegetasjonen er både alger, vannplanter og nedfalne blader i vassdraget og ikke minst avrenning fra områdene som drenerer til vassdraget.

22 22 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 7. Øverst total fosfor nedover Numedalslågen i I midten sammenstilte resultater for total fosfor i perioden Nederst total nitrogen nedover Numedalslågen i NB se stortabell for sammenstilte fosfor-resultater for perioden

23 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Organisk stoff Fargetall og kjemisk oksygenforbruk er ulike mål på organisk stoff Fargetall Fargetallet lå i tilstandsklasse mindre god og dårlig i det meste av vassdraget i 2011 (Figur 8). Ved Tunhovdfjorden og Kravikfjorden var forurensningstilstanden god. Ødegården, som ligger på en regulert strekning og ofte har lav vannføring, hadde også i 2011 høyt fargetall. Ved Ødegården kommer det avrenning fra sidenedbørfelt med mye myr og sure bergarter (Vegglifjell), og dette påvirker vannkvaliteten Kjemisk oksygenforbruk (KOF)/ Total organisk karbon (TOC) Kjemisk oksygenforbruk lå stort sett i tilstandsklasse mindre god i vassdraget i 2011 (Figur 8) Ødegården, Brufoss, Gåserud bru og Gloppe bur lå i klasse dårlig, mens Fønnebøfjorden, Tunhovdfjorden, Kravikfjorden og Pikerfoss lå i tilstandsklasse god. Også for kjemisk oksygenforbruk hadde Ødegården noe forhøyede verdier på grunn av avrenning fra sidenedbørfelt med mye myr og sure bergarter. I 2011 ble organisk stoff for prøvepunktene i Nore og Uvdal, Kongsberg og Lardal og Larvik kommune analysert som total organisk karbon (TOC), mens det for Flesberg og Rollag kommune ble analysert som kjemisk oksygenforbruk (KOF). TOC analysen bygger på bestemmelse av karbon isteden for oksygenforbruk ved nedbryting (KOF). I SFTs klassifiseringssystem er klassegrensene for TOC og KOF de samme. Avløpsrenseanleggene på Svene og i Sellikdalen påvirket heller ikke i 2011 den målte mengden av organisk stoff i vassdraget i vesentlig grad. 5.4 Partikler Turbiditet Turbiditeten lå i tilstandsklasse meget god til meget dårlig i For prøvepunktene i Nore og Uvdal og Rollag var turbiditeten i tilstandsklasse meget god og god. For prøvepunktene fra Svene til Skollenborg lå resultatene i tilstandsklasse god og mindre god (Figur 8). Fra Hvittingfoss og nedvassdraget øker turbiditeten kraftig. Ned til Gåserud bru er vannkvaliteten mhp turbiditet dårlig, mens den for den nederste delen av vassdraget tilsvarer tilstandsklasse meget dårlig. Økningen i turbiditet fra Hvittingfoss og ned skyldes at her renner Numedalslågen inn i områder med marin leire. Naturlig erosjon av disse avsetningene gir en naturlig høy turbiditet, men det kan også være bidrag fra areal- og jordbruksavrenning og kantsoner uten godt nok vegetasjonsdekke.

24 24 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 8. Fargetall, kjemisk oksygenforbruk (KOF) og turbiditet nedover Numedalslågen i NB Kongsberg kommune analyserte for TOC, mens de andre kommunene analyserte for KOF.

25 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Forsurende stoffer Flere av Numedalslågens sidefelt er sure og har vært kalket i flere år (Fylkesmannen i Buskerud, 2005), selv om forsuring ikke har vært noe problem i selve Numedalslågen (NIVA, 1992) ph Forsuringstilstanden var meget god i for de flest prøvepunkter i Et unntak var ved Ødegården hvor forurensningstilstanden var god (Figur 9). Ved Ødegården kommer vannet i hovedsak fra Vegglifjellene hvor bergartene er mer næringsfattige slik at vannet har lavere naturlig bufferevne. Figur 9. ph nedover Numedalslågen i 2011.

26 26 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Undersøkelser av begroingsalger Det ble i 2011 tatt ut prøver av begroingsalger fra 18 prøvepunkter i Numedalslågen ved prøvetakingsrunden i september. Metodebeskrivelse ved bestemming av begroingsalger er gitt i vedlegg 1. Analyseresultatene er vist i vedlegg 5. Høyest indikatorklasse (klasse 3) og masseforekomst av begroingsalger synes å være knyttet til de høyest målte fosfor- og nitrogenkonsentrasjoner (henholdsvis > 5-6 g P/l og > 160 g N/l). Ved sterk tilgroing av elvene kan det være så mye alger at næringskonsentrasjonene synker i de frie vannmassene, spesielt ved lav vannføring. Høy indikatordiversitet (mange indikatorer = indikerer høyt biologisk mangfold) har blitt observert på mange stasjoner, men diversiteten kan svinge mye fra år til år. Resultatene fra undersøkelsen av begroingsalger i 2011 er vist i tabell 8. Alle prøvepunkt med unntak av Holmfoss havner i tilstandsklasse god. Holmfoss havner i tilstandsklasse moderat/mindre god. Undersøkelsen indikerer at SFT s klassifiseringssystem er for lite streng når det gjelder både total fosfor TP og total nitrogen TN (ca. 1 klasse) i dette vassdraget. Dette skyldes antagelig fosforets og nitrogenets høye biotilgjengelighet for alger i slike klarvannssystemer (lite humus og lite erosjon av marin leire). Dette gjelder også TN fordi nitrogen er nær ved å være vekstbegrensende for alger i vassdragets minst påvirkede systemer (lengst oppe i vassdraget). SFT s klassifiseringssystem er ikke nødvendigvis gyldig for hele landet, for eksempel for vassdrag som ligger i eller har sitt utspring i fjellområder. Nye klassifiseringssystemer i forbindelse med implementering av EUs vanndirektiv er under utarbeidelse og vil bli tatt i bruk så snart dette er klart, men konklusjonene vil sannsynligvis ikke endres. Det er viktig å fortsette med overvåkingen av vannkvalitet og begroingsalger da resultatene indikerer påvirkning av næringsstoffer o.a. Det kan observeres masseoppblomstringer av blågrønnalger, kiselalger og grønnalger. Forurensningen skyldes antagelig økt byggeaktivitet i vassdraget og i noen grad klimatiske endringer. Andre observasjoner viser også masseforekomst av begroingsalger også i mindre sideelver av Hallingdalselva og Numedalselva (Løvstad 2005). Tabell 8: Resultater fra undersøkelsen av begroingsalger i Prøvested Uvdalselva v/bjønno Klasse 2 Uvdalselva v/grønneflåta Begroingsalger, klasse Klasse 2 Tunhovdfjorden Klasse 2 Fønnebøfjorden Klasse 2 Kravikfjorden Klasse 2 Ødegården Klasse 2 Fossan Klasse 2 Lampeland Klasse 2 Svene Klasse 2 Brufoss Klasse 2 Gåserud Klasse 2 Holmfoss Klasse 3 Bommestad Klasse 2 Gloppe Klasse 2 Pikerfoss Klasse 2 Hvittingfoss Klasse 2 Sellikdalen Klasse 2 Skollenborg Klasse 2

27 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN EGNETHET FOR BRUK I 2011 Vannets egnethet er klassifisert etter SFTs klassifiseringssystem (SFT, 1997) i forhold til råvann til drikkevann, bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning (Tabell 9-12). I tilfeller der egnetheten får forskjellig klasse ved bruk av ulike parametre, er den dårligste klassen brukt i samlet vurdering. I henhold til SFTs klassifiseringssystem er øverste 90 % persentil brukt som karakteristisk verdi i vurderingene for tarmbakterier, mens tidsveid gjennomsnitt er brukt for de andre parametrene. 6.1 Egnethet for råvann til drikkevann Med råvann menes ubehandlet vann slik det forefinnes i vannkilden, enten det er overflatevann eller grunnvann. Det er vanligvis uproblematisk å fremskaffe et formålstjenelig drikkevann (kranvann) selv om råvannskilden er dårlig. Grenseverdiene for klassene mindre egnet og ikke egnet betegner derfor i dette tilfellet at det er nødvendig med rensetiltak utover enkel vannbehandling. Slike rensetiltak er allerede etablert langs Numedalslågen. Jern, mangan, oksygeninnhold og klorofyll a er parametre for vurdering av vannkvalitet for råvann til drikkevann som ikke er målt i denne undersøkelsen. Som råvannskilde for drikkevann (uten omfattende rensing som siling, desinfisering og phjustering) er Numedalslågen i 2011 ikke egnet ved alle prøvepunktene (Tabell 9). Det er først og fremst bakterieinnholdet og fargetallet som er for høyt. Også turbiditeten er for høy ved vassdragets nederste prøvestasjoner. Tabell 9 Klassifisering av egnethet for råvann til drikkevann. Bakterier er basert øverste 90 % persentil, de andre parametrene er basert på tidsveid gjennomsnitt. Stasjon Tarmbakterier Organisk stoff Fysisk-kjemiske parametre Næringssalter Samlet E.coli Fargetall ph Turb Tot-P vurdering ant/100ml mg Pt/l FTU µgp/l Bjønno ,1 0,4 5,4 4 Grøneflata fyllpl ,8 0,6 6,4 4 Fønnebøfjorden ,6 1,0 5,4 4 Tunhovdfjorden ,0 0, Kravikfjorden ,7 0,5 5,6 4 Ødegården ,1 0,68 6,1 4 Fossan ,7 0,89 5,7 4 Lampeland ,6 1,81 7,3 4 Svene RA ,7 1,02 12,8 4 Pikerfoss ,7 0,66 9,1 4 O. Sellikdalen RA ,7 1,02 11,2 4 N. Sellikdalen RA ,7 0,73 9,2 4 Skollenborg ,6 1,07 10,9 4 Hvittingfoss ,8 2,1 11,8 4 Brufoss ,8 3,2 8,9 4 Gåserud bru ,7 4,1 9,9 4 Holmfoss ,7 5,1 14,2 4 Bommestad ,7 7, Gloppe bru ,7 9,5 16,5 4

28 28 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Egnethet for bading og rekreasjon Med rekreasjon menes vannrelaterte aktiviteter der en kommer i direkte kontakt med vannet. Dette omfatter vannsport og liknende, men bør også omfatte barns lek i og ved vann. Klassifiseringens krav til tarmbakterier er viktige fordi disse kan ha direkte helsemessige effekter. Høy turbiditet og farge gir redusert sikt i vannet slik at det blir mindre tiltalende for bading og vanskeliggjør redningsarbeidet ved ulykker. Fosfor er tatt med i vurderingen som støtteparameter, i hovedsak for å gjenspeile faren for oppblomstring av problemalger (for eksempel blågrønnalger), som kan medføre lukt eller smaksproblemer og evt. giftproduksjon i innsjøer. Klorofyll a og siktedyp er støtteparametere for vurdering av vannkvalitet ved friluftsbad som ikke er målt i denne undersøkelsen. Øverste del av vassdraget var stort sett egnet eller godt egnet til bading og rekreasjon i 2011,med unntak av prøvepunktet ved Grønneflata fyllplass der høye bakterietall den (da det var registrert store nedbørsmengder) gav egnethetsklasse mindre egnet. Foreslått miljømål med hensyn på bading og rekreasjon er godt egnet (< 100 TKB/100 ml 2 ) for hele Numedalslågen (Den Grønne Dalen 2004a). Miljømålet ble nådd for Tunhovdfjorden og Kravikfjorden prøvestasjon (Tabell 10). Fra Ødegården og ned vassdraget var vannkvaliteten mindre egnet til bading og rekreasjon hovedsakelig på grunn av høye bakterietall. Også turbiditet og fosforverdier var begrensende parametre ved en del av prøvepunktene. Generelt gir kraftig regnvær ved prøvetaking ofte høye konsentrasjoner av alle målte parametre, pga. tilførte forurensninger fra arealavrenning og eventuelle kloakkoverløp. Det er derfor verdt å merke seg at overvåkingsresultatene for et helt år ikke nødvendigvis er representative for de tidspunktene hvor det er aktuelt å bade. Tabell 10 Klassifisering av egnethet til bading og rekreasjon. Bakterier er basert på øverste 90 % persentil, de andre parameterne er basert på tidsveid gjennomsnitt. Stasjon Tarmbakterier Fysisk-kjemiske parametre Næringssalter Organisk stoff Samlet E.coli ph Turb Tot-P Fargetall vurdering ant/100ml FTU µgp/l mg Pt/l Bjønno 97 7,1 0,4 5, Grøneflata fyllpl ,8 0,6 6, Fønnebøfjorden 18 6,6 1,0 5, Tunhovdfjorden 1 7,0 0,6 5 17,7 1 Kravikfjorden 8 6,7 0, Ødegården 315 6,1 0,7 6, Fossan 190 6,7 0,9 5, Lampeland 170 6,6 1,8 7, Svene RA 129 6,7 1,0 12, Pikerfoss 182 6,7 0,7 9, O. Sellikdalen RA 210 6,7 1,0 11, N. Sellikdalen RA 260 6,7 0,7 9, Skollenborg 434 6,6 1,1 10, Hvittingfoss 538 6,8 2,1 11, Brufoss 344 6,8 3,2 8, Gåserud bru 172 6,7 4,1 9, Holmfoss 300 6,7 5,1 14, Bommestad 218 6,7 7, Gloppe bru 264 6,7 9,5 16, Miljømålet er satt for termotolerante koliforme bakterier (TKB), mens det i denne undersøkelsen er målt E.coli. Tidligere undersøkelser viser at disse målene for tarmbakterier kan anses like i Numedalslågen (BUVA, 2005).

29 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Egnethet for fritidsfiske Den viktigste forutsetningen for fritidsfiske er at det finnes et ressursgrunnlag for fisket og at de kjemiske og biologiske forhold er gode nok for reproduksjon og oppvekst. Fiskens næringsgrunnlag har dessuten avgjørende betydning. SFTs klassifisering tar utgangspunkt i miljøkravene til laksefisk og deres næringsdyr. Laksefisk er valgt fordi dette er en gruppe man har god kunnskap om, og de stiller de strengeste krav til vannkvalitet. De viktigste parameterne er ph og alkalitet, mens fosfor er tatt med grunnet den negative innvirkningen økt begroing har på gyteområder for laksefisk. Det er flere parametre for klassifisering av egnethet for fritidsfiske som ikke er vurdert i denne undersøkelsen: Oksygeninnhold, kvikksølv i fiskefilet, klorofyll a og siktedyp. I 2011 var vannkvaliteten godt egnet for fritidsfiske ved alle prøvestedene fra Bjønno ned til og med Lampeland (Tabell 11). Nedenfor Lampeland, varierte vannkvaliteten mellom egnet og godt egnet for fritidsfiske. Det er fosforverdiene som begrenser egnetheten her. Lav ph kan være dødelig for fisk selv etter kort eksponering, men forbigående høy fosforkonsentrasjon vil ikke gi de samme uønskede effektene på begroing som en stabil høy konsentrasjon. Fosforverdiene anses derfor som mindre kritisk for vannets egnethet for fritidsfiske enn ph. Tabell 11 Klassifisering av egnethet for fritidsfiske. Alle parametere er basert på tidsveid gjennomsnitt. Tot-P Samlet ph µgp/l vurdering Bjønno 7,1 5,4 1 Grøneflata fyllpl. 6,8 6,4 1 Fønnebøfjorden 6,6 5,4 1 Tunhovdfjorden 7,0 5 1 Kravikfjorden 6,7 5,6 1 Ødegården 6,1 6,1 1 Fossan 6,7 5,7 1 Lampeland 6,6 7,3 1 Svene RA 6,7 12,8 2 Pikerfoss 6,7 9,1 1 O. Sellikdalen RA 6,7 11,2 2 N. Sellikdalen RA 6,7 9,2 1 Skollenborg 6,6 10,9 1 Hvittingfoss 6,8 11,8 2 Brufoss 6,8 8,9 1 Gåserud bru 6,7 9,9 1 Holmsfoss 6,7 14,2 2 Bommestad 6, Gloppe bru 6,7 16,5 2

30 30 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Egnethet for jordvanning Klassifiseringen av egnethet for jordvanning stiller strenge krav til hygienisk vannkvalitet. Dette gjelder særlig hvis det vannes senere enn to uker før høsting. Hvis dette kan unngås, eller at det vannes med dryppvanning, er kravene noe mindre strenge. Det skilles også mellom tre kategorier vekster: I. Frukt, bær, salat, kinakål, blomkål, brokkoli, gulrot og andre typer grønnsaker som blir spist rå uten å skrelles. II. Vekster som skrelles eller varmebehandles før de spises, for eksempel potet, hodekål, løk og fôrvekster som ikke tørkes eller ensileres. III. Korn eller belgvekster, fôrvekster som tørkes eller ensileres, samt vekster i idretts- og parkanlegg. Egnethet for jordvanning er klassifisert ut fra de hygieniske aspektene, og grensen for tarmbakterier er satt svært lavt. Vannet som er ikke egnet skal ikke brukes på noen typer vekster. Vannet som er mindre egnet skal ikke under noen omstendighet brukes på vekster i kategori I. Det kan imidlertid brukes til vekster i kategori II inntil to uker for innhøsting, og det kan brukes restriksjonsfritt for vekster i kategori III. E.coli brukes som indikatorbakterie på kloakkforurensning, og hvis denne gruppen bakterier finnes i vanningsvann, er det også en mulighet for at det forekommer farligere mikroorganismer, som f.eks. Salmonella eller Giardia. Algegifter samt lukt og smaksstoffer fra sterkt overgjødslede (eutrofe) innsjøer, eller elvevann nedstrøms slike innsjøer, kan imidlertid også representere et problem. Slike innsjøer er relativt vanlige i områder med vanningsinteresser. Derfor har man også valgt å ta total fosfor og klorofyll a (ikke målt i denne undersøkelsen) med i vurderingen. Tabellen over egnethet for jordvanning for hele 2011 er blitt utelatt fra årets rapport da det er uaktuelt å vanne gjennom hele året. Det er i stedet lagt vekt på egnetheten for jordvanning de dagene det er aktuelt å vanne, i vekstsesongen (tabell 12). Foreslått miljømål for Numedalslågen er at vannkvaliteten skal være egnet til jordvanning (< 20 TKB/100 ml 3 ) når jordvanning er aktuelt (Den grønne Dalen, 2004a). Ser man på resultatene for de aktuelle dagene, er dette målet nådd bare for prøvepunktene ved Tunhovdfjorden og Kravikfjorden. Miljømålet ble imidlertid også nådd ved flere andre prøvesteder ved ulike tidspunkt, se tabell 11. Prøvepunktene fra Kongsberg og nedover har generelt noe dårligere egnethet for jordvanning enn prøvepunktene oppstrøms. Verdt å merke seg er at det ved prøvetakingen 14.06, og spesielt 15.08, falt en del nedbør (figur 4), noe som trolig gjorde det uaktuelt å vanne. Forhold rundt Numedalslågens egnethet til jordvanning er nærmere undersøkt i flere rapporter. Bakterietallet i vassdraget trenger nødvendigvis ikke være det samme som når vanningsvannet treffer åkeren og egnetheten til jordvanning for prøvene tatt ut på prøvetakingsdagene i dette prøveprogrammet trenger ikke nødvendigvis å være representative for de dagene det faktisk vannes. Rapporten Jordvanning med vann fra Numedalslågen- Endringer av TKB-verdier gjennom større jordvanningsanlegg (Den Grønne Dalen, 2004b) konkluderer blant annet med dette: Generelt faller TKB-verdiene i vanningsvannet fra inntaket ved Lågen til det går ut ved hydrant eller spreder. Denne undersøkelsen tyder også på at TKB-verdiene faller fra spreder til vannet treffer 3 Miljømålet er satt for termotolerante koliforme bakterier (TKB), mens det i denne undersøkelsen er målt E.coli. Tidligere undersøkelser viser at disse målene for tarmbakterier kan anses like i Numedalslågen (BUVA, 2005).

31 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 planten. De to analysene som er gjort av vannede grønnsaker viser < 10 TKB/g plantemasse. Dette er laveste verdi som oppgis for analysemetoden og anses i praksis som null. Rapporten TKB-verdier i vanningsvann fra Numedalslågen (Aasestad, 2008) konkluderer blant annet med: Klassifisering av Lågens egnethet til jordvanning over en kortere periode (sommersesong) eller lengre periode (90-persentil for året) gir ikke et bilde av egnetheten den dagen det faktisk vannes. TKB verdiene i Lågen er generelt lave når det vannes og ligger innenfor kravet til egnet for vanning. Resultatene fra undersøkelsen viser at det ikke er noen tendens til at TKB verdiene reduseres fra lågen til plante i de undersøkte vanningsanleggene. Det er ikke påvist TKB på nylig vannet plantemateriale. Tabell 12 Klassifisering av egnethet for jordvanning ved utvalgte dager i Stasjon Tarmbakterier (ant. E.coli/100ml) Samlet vurdering Bjønno Grøneflata fyllpl Fønnebøfjorden Tunhovdfjorden Kravikfjorden Ødegården Fossan Lampeland Svene RA Pikerfoss O. Sellikdalen RA N. Sellikdalen RA Skollenborg Hvittingfoss Brufoss Gåserud bru Holmfoss Bommestad Gloppe bru

32 32 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN ÅRSUTVIKLING Overvåkingsprogrammet for Numedalslågen i regi av Grønn Dal samarbeidet har nå pågått i 10 år, og for kommunene Kongsberg, Lardal og Larvik er denne overvåkingen en videreføring av et program som har pågått siden 1991, henholdsvis Det finnes også tidligere overvåkingsprogrammer av vassdraget, utført av Fylkesmannens miljøvernavdeling (1987) og av NIVA (se referanser i BUVA, 2002). Noen prøvesteder er beholdt på samme sted over lang tid, andre er flyttet eller utelatt og atter andre har kommet til. For å kunne skille naturlig variasjon fra systematiske trender, presenteres tidsutvikling for alle parametre på alle nåværende prøvesteder (Vedlegg 3, Figur 15-33). Der hvor data fra tidligere overvåking har vært tilgjengelig elektronisk, er disse også tatt med i figurene. Sammenstillingen for prøvestedene Brufoss og Bommestad er i hovedsak utført av Bjørn Alsaker-Nøstdahl (BUVA, 2002). Det finnes data frambrakt av flere forskjellige oppdragsgivere som av tidshensyn ikke er tatt med i denne oversikten. Dette kan om ønskelig suppleres. Generelt sett trenger man data fra flere års overvåking for å kunne si noe sikkert om utviklingstrender. Observerte variasjoner og svingningene må hovedsakelig tilskrives naturlig variasjon, men grunnlaget er godt for å se endringer på sikt. De nederste prøvestedene i vassdraget har lengre tidsserier. Her kan man se en samvariasjon mellom total fosfor og turbiditet fra Brufoss og ned (BUVA, 2006). 7.1 Langtidsendringer i organisk stoff Sammenstillingen av tidsutvikling ved de ulike prøvestedene gir også grunnlag for statistisk testing av samvariasjon mellom ulike parametre. For de nedre delene av Numedalslågen ble det i 2004 gjennomført trendanalyser på tidsserier med data fra til Disse dataene viste en markant økning i organisk stoff (både fargetall og kjemisk oksygenforbruk) ved prøvestedene fra Brufoss og ned, altså prøvestedene under marin grense. Prøvestedene Pikerfoss, Skollenborg og Hvittingfoss hadde ikke en slik økning. Resultatene fra 2011 viser en videre økning i organisk stoff (både fargetall og kjemisk oksygenforbruk) for prøvepunktene Brufoss, Gåserud bru, Holmfoss, Bommestad og Gloppe bru. Med unntak av Pikerfoss, er det også ved de andre prøvepunktene tendenser til en stigende trend i fargetall, men spesielt høye målinger de siste to årene har muligens en sterk påvirkning på statistikken og det behøves lengre tidsserier for å kunne si noe mer sikkert her. For prøvepunktet ved Pikerfoss er det ingen tydelige trender verken i målingene av kjemisk oksygenforbruk eller i fargetall (figur 10 og 11). Vassdragsovervåkingen av Numedalslågen skjer ved stikkprøver, og antall prøver og tidspunktet prøvene ble tatt har variert i løpet av tidsserien. Dette bidrar til usikkerhet i beregningene. En langsiktig økning i humus og organisk stoff er også observert andre steder, og settes ofte i sammenheng med klimaendringer. Mer intens nedbør med påfølgende avrenning, regn og bar mark også om vinteren fører til at den totale mengden humus og organisk stoff som føres ut i vassdragene øker.

33 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 10. Lineære regresjoner på tidsveid gjennomsnitt for kjemisk oksygenforbruk mot årstall for de prøvestasjonene som har lengst prøveserier. P - verdi < 0,05 betyr at resultatet ikke skyldes tilfeldig variasjon, men at trenden er tydelig (statistisk signifikant).

34 34 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 11. Lineære regresjoner på tidsveid gjennomsnitt for fargetall mot årstall for de prøvestasjonene som har lengst prøveserier. P-verdi < 0,05 betyr at resultatet ikke skyldes tilfeldig variasjon, men at trenden er tydelig (statistisk signifikant).

35 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN FORURENSNINGSTILSTAND I SIDEVASSDRAG Kommunene tar i varierende grad også ut vannprøver fra Numedalslågens sidevassdrag. Siden problemstillingene mhp. forurensningstilstand varierer langs vassdraget, er det også fornuftig med noe ulike prøveprogram, parametervalg osv. Analyseresultatene er vist i vedlegg 4, systematisert etter prøvested, parameter og prøvedato. Ytterligere informasjon om prøvestedene finnes i overvåkingsplanen for Numedalslågen med sidevassdrag (Eurofins, 2007b). I denne typen arbeid er det viktig å huske på: Forurensningstilstanden i en sidebekk er ofte dårligere enn i hovedelva, på grunn av lavere vannføring og mindre effektiv fortynning av tilførsler. Derfor vil ikke en slavisk sammenlikning av forurensningstilstand nødvendigvis gi et riktig bilde av hva som er god nok vannkvalitet. Likevel vil en sammenstilling med konsentrasjonene målt i hovedelva gi verdifull informasjon om hvorvidt sidebekken bidrar til en forverring eller en forbedring av vannkvaliteten i hovedelva. Avrenning fra beiteområder kan vanskelig skilles fra kloakkutslipp rent analyseteknisk. Det anbefales derfor å bruke lokalkunnskap om alle typer aktiviteter i nedbørfeltet, f.eks. beiteskifte, gjødselhauger osv. Kloakkutslipp varierer ofte betydelig over tid, og for lettere å kunne spore kilde og kunne gjøre riktige tiltak bør man skille mellom kontinuerlige og episodiske tilførsler. En del kilder vil ofte gi episodiske tilførsler, f.eks. enkelthus, beiteskifte osv. I bekker som har høy konsentrasjon av total fosfor, vil andelen løst fosfat si noe om hva som er sannsynlig fosforkilde (Figur 14). Rundt 60 % løst fosfat tilsvarer direkte utslipp av avløpsvann, mens høyere andel løst fosfat antyder at det har skjedd en filtrering eller sedimentasjon av partikler gjennom f.eks. slamavskillere, spredegrøfter eller naturlig infiltrasjon i terrenget. Lavere andel løst fosfat antyder at fosforkilden er kjemisk renset avløpsvann eller erosjon / arealavrenning. Man kan imidlertid også tenke seg at en andel løst fosfat på rundt 60 % kommer av en blanding mellom fosforkilder med høy andel løst fosfat (f.eks. spredegrøfter) og andre kilder med lav andel løst fosfat (erosjon). Dette kan avgjøres ved samtidig å analysere på turbiditet, som er en god parameter for å påvise erosjon og utvasking av jord og leire. Det er alltid viktig å aktivt bruke tilgjengelig lokalkunnskap i denne typen undersøkelser. Det er tydelig enkelte sidebekker som skiller seg ut, både med høye bakterietall og høy fosforkonsentrasjon (Figur 12). Alle prøvestedene er drøftet for seg i tabell Nore og Uvdal kommune Resultatene fra Nore og Uvdals vannprøver er behandlet sammen med prøvene fra hovedvassdraget. 8.2 Rollag kommune Rollag kommune har prøvetaking i Nørdsteåi og Medåi på Vegglifjell. Hovedformålet med prøvetakingen er å overvåke vannkvaliteten i forhold til hytteinteressene i området (Tabell 13 Figur 12 og 13). Det ble tatt ut to prøver i Prøvetakingen gav markert dårligere resultater mhp bakterier enn prøvetakingen den Sammenlignes resultatet med tidligere års målinger,

36 36 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 skiller målingen den seg også klart ut. En del nedbør på prøvedagen antas å ha hatt innvirkning på dette resultatet. Tabell 13 Beskrivelse av forurensningssituasjonen ved prøvestedene i Rollag kommune. Prøvested Svartlivegen 1 Svartlivegen 2 Persbuåa Sundtjernåa Myrefjell Sagstuåa Beskrivelse av forurensningstilstand Det er påvist svært lave verdier (meget god tilstand) for tarmbakterier ved målingene. Fosforkonsentrasjonen er lav (tilstandsklasse meget god) og tilsvarer det man forventer å finne i uberørte områder. Målingene av tarmbakterier tilsvarer tilstandsklasse god. Dette er noe dårligere enn forventet naturtilstand (tilstandsklasse meget god). Resultatet trekkes opp av målingen den Også fosforkonsentrasjonen den er høyere enn normalt og gir tilstandsklasse mindre god for prøvepunktet. En høy måling sammenlignet med første prøvetaking gir tilstandsklasse mindre god for tarmbakterier. Fosforkonsentrasjonen er lav (tilstandsklasse meget god) og tilsvarer det man forventer å finne i uberørte områder. Også for dette prøvepunktet er det målt høye verdier for tarmbakterier den Dette gir tilstandsklasse mindre god mhp tarmbakterier. Fosforkonsentrasjonen er lav og tilsvarer det man forventer å finne i uberørte områder. En svært høy måling av tarmbakterier trekker resultatet mhp tarmbakterier opp i tilstandsklasse dårlig for prøvepunktet. Også fosfor-konsentrasjonen den er noe høy og gir tilstandsklasse mindre god mhp denne parameteren. Målingen trekker resultatet for tarmbakterier opp i tilstandsklasse mindre god. Fosforkonsentrasjonen er lav og tilsvarer det man forventer å finne i uberørte områder. 8.3 Flesberg kommune Hovedformålet med prøvetakingen til Flesberg kommune er å overvåke vannkvaliteten i fjellområdene (Tabell 14 Figur 12 og 13). Det ble tatt ut to prøver i For de fleste av prøvetakingsstedene var resultatene for bakterietall og fosforverdier innenfor forventet naturtilstand (tilstandsklasse meget god). Unntakene var Lyngdalselva prøvepunkt 1 som hadde resultater tilsvarende tilstandsklasse god, samt fosformålingene for Holmevatnet, også i tilstandsklasse god. Tabell 14 Beskrivelse av forurensningssituasjonen ved prøvestedene i Flesberg kommune. Prøvested Lyngdalselva 1 Lyngdalselva 2 Holmevatnet innløp Ådalselva Beskrivelse av forurensningstilstand Det er påvist tarmbakterier og fosforkonsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse god (som overstiger forventet naturtilstand i uberørte områder) ved prøvetakingen Prøvetakingen gav resultater tilsvarende meget god tilstand. Mhp fosfor havner resultatene i tilstandsklasse god. Tarmbakteriemålingene tilsvarer tilstandsklasse meget god for prøvepunktet. Også fosforkonsentrasjonen tilsvarer det man forventer å finne i uberørte områder. Det ble ikke påvist tarmbakterier ved dette prøvepunktet i Målt fosforkonsentrasjon tilsvarer tilstandsklasse god som er høyere enn forventet naturtilstand i uberørte områder. Mhp tarmbakterier er det i 2011 målt nivåer tilsvarende tilstandsklasse meget god for dette prøvepunktet. Fosforkonsentrasjonen tilsvarer også det man forventer å finne i uberørte områder. 8.4 Kongsberg kommune Kongsberg kommune har i flere år hatt en overvåking av større sideelver, dvs. Jondalselva, Dalselva og Kobberbergselva. Her analyseres de samme parameterne som i Numedalslågen (Tabell

37 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Figur 12 og 13). Det er tatt ut to prøver i 2011 ved disse prøvepunktene. Vannkvaliteten mhp fosfor og tarmbakterier ligger stort sett i tilstandsklasse god og mindre god i Kobberbergelva har noe bedre resultater enn de øvrige elvene der høye enkeltmålinger trekker resultatet opp. TOC og fargemålingene er også i år jevnt dårlige. Dette skyldes sannsynligvis naturlig utvasking fra myr- og skogområder i nedbørfeltet. De øvrige målte parametre (totn og ph) har gode resultater. For å få bedre oversikt over mulige forurensningskilder for avløpsvann langs vassdraget, startet man i 2006 også uttak av vannprøver i mindre bekker i kulturlandskapet sør for Kongsberg sentrum. Her analyseres det E.coli, total fosfor og løst fosfat (Tabell 15; Figur 12 og 13). Det er tatt ut 5 prøver i 2011 ved disse prøvepunktene. Ved de tre siste prøvetakingene falt det en del nedbør (figur 4). Spesielt prøvepunktene Landemosletta, Øyenlågen innløp, Evju Hostvedt, Lie Hellingene 1 og Gravdalsbekken kom dårlig ut i Tabell 15 Beskrivelse av forurensningssituasjonen ved prøvestedene Kongsberg kommune. Prøvested Jondalselva nedstrøms Dalselva oppstrøms og nedstrøms Kobberbergselva oppstrøms og nedstrøms Kjørstadelva nedstrøms Spitenevja Landemosletta Øyenlågen innløp Beskrivelse av forurensningstilstand Det er mye variasjon i resultatene for dette prøvepunktet i Tarmbakterier og totalfosfor havner i tilstandsklasse mindre god. Nitrogen, turbiditet og ph i hhv tilstandsklasse meget god og god og meget god. Organisk stoff og fargetall har jevnt høye målte verdier, dette skyldes sannsynligvis naturlig utvasking fra myr- og skogområder i nedbørfeltet. Også for disse prøvepunktene varierer målingene en del. Tarmbakterier og total fosfor havner i tilstandsklasse mindre god, turbiditet i tilstandsklasse mindre god/dårlig, men total nitrogen og ph i hhv. tilstandsklasse god og meget god. Organisk stoff har jevnt høye målte verdier, dette skyldes sannsynligvis naturlig utvasking fra myr- og skogområder i nedbørfeltet. Resultatene for Kobberbergselva er noe bedre enn for Dalselva. Kobberbergselva oppstrøms har gode resultat for både bakterier, næringsstoffer, turbiditet og ph. Prøvepunktet nedstrøms har noe dårligere resultater for total fosfor og turbiditet (klasse mindre god) Ved begge prøvepunkt har organisk stoff og fargetall noe høye målte verdier, dette skyldes sannsynligvis naturlig utvasking fra myr- og skogområder i nedbørfeltet. Foruten total nitrogen (tilstandsklasse god) og ph (meget god tilstand), ligger samtlige parametre i tilstandsklasse mindre god. Det er spesielt prøvetakingen den som gir de høyeste verdiene. Resultatene varierer mellom tilstandsklasse meget god og mindre god for både tarmbakterier og total fosfor. Det er ingen tydelig sammenheng mellom parameterne i disse variasjonene. Gjennomsnittlig andel løst fosfat ligger nært opptil det som forventes ved påvirkning av urenset avløpsvann på vannkvaliteten i et vassdrag, men enkeltverdiene varierer mye mellom hver prøvetakning. Viser generelt høye verdier for både tarmbakterier og fosfor. Andel løst fosfat varierer i Andelen løst fosfat er stort sett lavere enn det som forventes ved utslipp av urenset avløpsvann. Også Øyenlågen har nokså høye verdier for bakterier og total fosfor. Andelen løst fosfat er imidlertid relativt stabil og lav og ligger nærmere verdier som er vanlige ved påvirkning fra naturlig erosjon. Evju Hostvedt Både bakterietall og fosforkonsentrasjon er svært høye for dette prøvepunktet i Andelen løst fosfat ligger stabilt lavere enn det som forventes ved utslipp av urenset avløpsvann. Lie Hellingene 1 & 2 Flere høye målinger for både bakterier og fosfor for Lie Hellingene 1. Andelen løst fosfat ligger stabilt lavere enn det som forventes ved utslipp av urenset avløpsvann. For Lie Hellingene 2 er resultatene generelt en del bedre og varierer mellom tilstandsklasse meget god opp til dårlig. Med unntak av en måling (18.10) ligger andel løst fosfat generelt for lavt i forhold til vanlige forholdstall ved påvirkning fra urenset avløpsvann.

38 38 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Prøvested Prestegårdsevja Efteløt Sending, Bente Stølelva, Passebekk Gravdalsbekken Beskrivelse av forurensningstilstand Tarmbakterieverdiene varierer mye; fra meget god til meget dårlig tilstand. Fosforverdiene er hovedsakelig i tilstandsklasse dårlig. Andelen løst fosfat varierer men ligger generelt lavere enn forholdstall som antyder påvirkning fra urenset avløpsvann. Bakteriemålingene gir tilstandsklasse god. Fosforkonsentrasjonene er også lave og tilsvarer tilstandsklasse meget god. Resultatene varierer mellom tilstandsklasse meget god, god og mindre god. Dette gir tilstandsklasse mindre god mhp tarmbakterier og god mhp fosfor. Andel løst fosfat ligger lavere enn det som forventes ved påvirkning fra urenset avløpsvann. Resultatene varierer mye (klasse god- meget dårlig). En svært høy måling gir tilstandsklasse meget dårlig mhp bakterier. Total fosfor ligger i tilstandsklasse dårlig. Andel løst fosfat ligger lavere enn det som forventes ved påvirkning fra urenset avløpsvann. 8.5 Lardal kommune Lardal kommune har ingen egen overvåking av sidevassdrag. 8.6 Larvik kommune Larvik kommune tok ikke prøver i sidevassdrag i Resultater fra prøvetaking av sidevassdrag i Larvik kommune i 2006 og 2007 er vist i vedlegg 4. Figur 12. Analyseresultater fra Numedalslågens sidevassdrag. Søylene viser gjennomsnitt, vertikale linjer viser maksimums- og minimumsverdi. Basert på 2 målinger for prøvepunktene Svartlivegen 1 til og med Kobberbergelva nedstrøms, 5 målinger for prøvepunktene Spitenevja til og med Gravdalsbekken

39 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 13. Andel løst fosfat målt i Numedalslågens sidevassdrag. Søylene viser gjennomsnitt, vertikale linjer viser maksimums- og minimumsverdi. Basert på 2 målinger for prøvepunktene Svartlivegen 1 til og med Kobberbergelva nedstrøms, 5 målinger for prøvepunktene Spitenevja til og med Gravdalsbekken

40 40 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN BIOLOGISKE PARAMETRE, TIDLIGERE RAPPORTER 9.1 Elvemusling Elvemusling er godt egnet som miljøindikator fordi arten har høye krav til vannkvalitet og habitat, den foretrekker næringsfattig, kjølig vann med relativt høy strømhastighet. Elvemuslingen kan ved filtrering rense % av vannet som strømmer igjennom. Elvemuslingen har en viktig rolle i den naturlige vannrensingen, og den er av stor betydning for økosystemet som helhet (Simonsen, 2008). Det er en svært stor bestand av elvemusling i Lågen, kanskje en av de største enkeltpopulasjonene i Europa, og det er svært viktig at livsgrunnlaget for muslingen i Lågen opprettholdes. Aktuelle tiltak er reduksjon i tilførsel av fosfor og organisk material, sikre tilstrekkelig høy sommervannføring og hindre erosjon (Simonsen, 2008). Leif Simonsen fra Naturplan har kartlagt forekomsten av elvemusling i deler av Numedalslågen, se sammendrag nedenfor. Det henvises til hovedrapporten for mer utfyllende resultater, se referanselisten Elvemusling i Numedalslågen Hvittingfoss til Larvik by, 2008 I 2006 ble 86 % av de 72 km fra Hvittingfoss til munningen ved Larvik kartlagt med hensyn til utbredelse av elvemusling. Det ble funnet elvemusling på m, dvs 59 % av strekningen (Simonsen 2008). På bakgrunn av kartlegging og tetthetsmålinger ble det estimert at antallet muslinger i Lågen var på 19 millioner individer (Simonsen, 2008). I 2008 ble det ved dykking foretatt tetthetsmåling på en stasjon nedstrøms Hvåra bru i Hvarnes (Larvik kommune) og ved to stasjoner ved Husktrøm bru i Svarstad (Lardal kommune). I 2005 ble i tillegg en stasjon ved Hvåra bru undersøkt. På stasjonen ned for Hvåra bru, undersøkt i 2008, ble det ikke funnet muslinger mindre enn 3 cm, mens 13 % av muslingene var mindre enn 5 cm. På den andre stasjonen ved Hvarnes undersøkt i 2005, ble det funnet at 11 % av muslingene var mindre enn 3 cm, mens 39 % av muslingene var mindre enn 5 cm. Her synes forholdene akseptable for muslingens reproduksjon. På de to stasjonene ved Svarstad ble det ikke funnet muslinger mindre enn 5 cm noe som tyder på at det ikke har foregått reproduksjon av elvemusling her siste 20 år. Lengdemåling av muslingen tyder på at det har vært reproduksjonssvikt i en periode for år siden på alle de fire undersøkte lokalitetene (Simonsen, 2008) Registrering av elvemusling i Storelva i Goksjøvassdraget, 2008 Stasjonen ble lagt ved stedet Fjøre der veien går i bru over Storelva. Til sammen 1000 m 2 av bunnen ble undersøkt. Det ble funnet 22 levende og 3 døde muslinger. Tettheten av elvemusling er lav på den undersøkte lokaliteten. Viktigere er det at aldersforskjellen er svært skjev med flest store og gamle individer. Basert på funn av levende individer kan det ikke dokumenters vellykket rekruttering på stasjonen på om lag 20 år, men funn av skall fra et dødt individ kan tyde på rekruttering de siste år lenger opp i elva dersom individet døde nylig. Årsakene til lav tetthet kan delvis forklares i fysiske forhold på lokaliteten, men rekrutteringssvikten har mest sannsynlig sin hovedårsak i eutrofiering og lokale forurensninger (Simonsen og Johansson, 2008) Elvemusling i Numedalslågen, Dalelva og Herlandselva, 2005 Målsettingen for denne undersøkelsen var å påvise eventuelle bestander av elvemusling i Lågens hovedløp samt i Herlandselva og Daleelva og beregne tetthet og aldersfordeling på de bestandene som ble funnet (Simonsen, 2005). Det ble ikke funnet elvemusling i Daleelva. I Herlandselva ble det funnet ca 130 individer og tettheten i kjerneområdet var 0,29 stk/m 2. Bestanden var forgubbet med flest gamle individer og svært få unge individer. I Lågen ble det ikke funnet elvemusling ved Landefoss eller Vollen bru. Det ble funnet et fåtall enkeltindivider nedstrøms

41 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Hvittingfoss samt en liten koloni på ca 50 individer. Ved Hvarnes ble det funnet en stor bestand. Tettheten på en undersøkt flate var 84 stk/m 2 og forekomsten strakk seg ca 6 km nedstrøms. Bestanden ved Hvarnes er estimert til individer, men datagrunnlaget for dette estimatet er lite (Simonsen, 2005). 9.2 Bunndyr Bunndyr er viktige indikatorer på vannkvalitet. Artssammensetning og tetthet av ulike bunndyr i et vassdrag gir et helhetlig bilde av vannkvaliteten og gjenspeiler de fysiske forhold i en lengre periode før prøvetakningen. Bunndyr er spesielt egnet til å indikere organisk forurensning (kloakkutslipp) og vil kunne avsløre tidligere utslipp som ikke fanges opp i like stor grad av de kjemiske analysene. I henhold til EUs vannrammedirektiv, skal bunndyrundersøkelser være en fast bestanddel i dagens vassdragsovervåkning Økologisk vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr, 2008 Rapporten økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 (Simonsen, 2008) konkluderer med: Basert på ASPT indeksen med tilhørende forslag til tilstandsklassifisering kan den økologiske tilstanden ved Skjønne (Nore og Uvdal kommune) klassifiseres som svært god. Ved Toskje (Flesberg kommune) og Bommestad (Larvik kommune) kan den økologiske tilstanden klassifiseres som god. Ved Fjære i Goksjøvassdraget kan den økologiske tilstanden klassifiseres som moderat. Tilstandsklassene ved Bommestad og Fjære harmonerer med forekomsten av elvemusling på de to lokalitetene.

42 42 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN REFERANSER Aasestad I., TKB-verdier i vanningsvann fra Numedalslågen, oppsummering av prøveresultatene for perioden Naturplan. 9 s. Aquateam (2004): Riverine inputs and direct discharges to Norwegian costal waters OSPAR Commission. A: Principles and discussion. B: Data report. Aquateam rapport s. SFT-rapport TA-2069/ Buskerud fylkeskommune (1982): Numedalslågen. Overvåkingsundersøkelse Skaugerud,Ø. BUVA (2002): Overvåking av Numedalslågen i BUVA rapport 02/1. 38s. Alsaker-Nøstdahl, B. BUVA (2003): Overvåking av Numedalslågen i BUVA rapport 03/23. 37s. Alsaker-Nøstdahl, B. BUVA (2004): Overvåking av Numedalslågen i BUVA rapport 04/02. 70s. Alstad Rukke, N. BUVA (2005): Overvåking av Numedalslågen i BUVA rapport 05/01. 76s. Alstad Rukke, N. BUVA (2006): Overvåking av Numedalslågen i BUVA rapport 06/02. 81s. Alstad Rukke, N. Den Grønne Dalen (2004a): Forslag til miljømål for Numedalslågen. Hovedrapport høringsutkast. Versjonsdato: L. Simonsen. Den Grønne Dalen (2004b): Jordvanning med vann fra Numedalslågen. Endring av TKB-verdier gjennom større jordvanningsanlegg. Vekstsesong 2003 og Temarapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet Miljømål for Numedalslågen Høringsutkast. Versjonsdato: L. Simonsen. Den Grønne Dalen 2008: Tiltaksanalyse for Numedalslågens nedslagsfelt. 113s. Simonsen, L. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet 2009: Klassifisering av miljøtilstand i vann, økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 01: Eurofins Overvåking av Numedalslågen i Eurofins rapport 09/07. 74s. Karlsen, L.I og C. Rinck. Eurofins Overvåking av Numedalslågen i Eurofins rapport 08/01. 73s. Alstad Rukke, N Eurofins (2007a). Overvåking av Numedalslågen i Eurofins rapport 07/03. 78s. Alstad Rukke,N. Eurofins (2007b). Overvåkingsplan for Numedalslågen med sidevassdrag ihht. forskrift om rammer for vannforvaltningen. Eurofins rapport 07/41. 44s. Alstad Rukke, N. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (1987): Vassdragsundersøkelser i Numedalslågen FM-Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr s. Fagernæs, K.E. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (1989): Vannforurensningsovervåking. Vannkvalitet og brukeregnethet til Lierelva, Numedalslågen, Begna/Storelva og Sogna. FM-Buskerud, Miljøvernavdelingen rapport s. Bratli, J.L. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (1992): vassdragsundersøkelser i Numedalslågen FM-Buskerud, Miljøvernavdelingen rapport nr s. Semb, R. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (2000): Vannkvalitet i vassdragene i Buskerud, FM-Buskerud, Miljøvernavdelingen og Landbruksavdelingen. Rapport nr s. Tysse, Å. og T.M. Wivestad. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (2005): Status for fiskebestander i kalka vatn i Buskerud Rapport nr s. Anderson, B. og E. Garnås. Løvstad, Ø., Blågrønnalger og kiselalger som indikatorer på forurensning i bekker og

43 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 elver. Vannkvalitetsklassifisering. SFT-rapport. Løvstad, Ø. & Stabell, T LIMNOLOVA Limnologisk, lokal vannkvalitets-overvåking. Rapport. Ski kommune. 28 s. LØVSTAD, Ø., ANALYSE AV BENTISKE(FASTSITTENDE) ALGER I RENNENDE VANN (KISEL-OG BLÅGRØNNALGER).PROSEDYRE 07. Løvstad, Ø og Bjørnskau, K Limnologisk, lokal vannkvalitetsovervåking. Kvalitetssikringsmanual LØVSTAD, Ø., VURDERING AV SKARSELVVASSDRAGET, GULSVIK, I FORBINDELSE MED HYTTEBYGGING.. RAPPORT. LIMNO-CONSULT (WORD-FIL FLÅ-05) LØVSTAD, Ø., RESIPIENTUNDERSØKELSE AV VASSDRAGENE VED VEGGLI, ROLLAG KOMMUNE I FORBINDELSE MED HYTTEBYGGING. RAPPORT. LIMNO-CONSULT (WORD- FIL VEG-05) MVU (1989): Forsknings og referansevassdrag Numedalslågen. Begroingssamfunn i Numedalslågen. En sammenstilling av observasjoner fra MVU-rapport B73. 29s. Lindstrøm, E.A. NIVA (1967): Beskrivelse og undersøkelse av vannforekomster. Del 2, Numedalslågen. Utredning for Østlandskomiteen. 50s. Kristiansen, H. NIVA (1981): Rutineundersøkelse i Numedalslågen. Årsrappport fra NIVA-rappport 1309, 44s. Skaugerud, Ø. og D. Berge. NIVA (1982): Rutineovervåking i Numedalslågen NIVA-rapport s. Berge, D. NIVA (1983): rutineovervåking i Numedalslågen NIVA-rapport s. Berge, D. og M. Mjelde. NIVA (1984): Rutineovervåking av Numedalslågen 1983, NIVA-rapport s. Berge, D. NIVA (1987): Reguleringsvirkninger i Numedalslågen ved Pikerfoss kraftverk og I/S Skollenborg kraftverk. NIVA-rapport s. Lindstrøm, E.A. NIVA (1990): Biotilgjengelighet av fosfor i jordbruksavrenning sammenliknet med andre forurensningskilder. Sluttrapport. NIVA-rapport O s. Berge, D. og T. Källquist. NIVA (1992): Vannkvalitetsundersøkelse i Numedalslågen. NIVA-rapport s. Johansen, S.W. et al. Næringsmiddeltilsynet for Larvik og Lardal. (2000): Numedalslågen Næringsmiddeltilsynet for Larvik og Lardal (2001): Numedalslågen Rambøll 2010 Overvåking av Numedalslågen i Rambøll rapport. 83s. Karlsen, L.I og C. Rinck. SFT (1997): Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT veiledning 97: s. Simonsen, L Elvemusling i Numedalslågen, Daleelva og Herlandselva. Naturplan. 20 s. Simonsen, L Elvemusling i Numedalslågen, Hvittingfoss til Larvik by. Naturplan. 27 s. Simonsen, L. og Johansson, G. R Registrering av elvemusling i Storelva i Goksjøvassdraget. Naturplan. 8 s. Simonsen, L Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i Naturplan. 11 s. Vannregionmyndigheten for Vest-Viken. Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken Økland J. og K.A. Økland (1998): Vann og vassdrag. Kjemi, fysikk og miljø. Vett & Viten. 206 s.

44 44 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 VEDLEGG 1: GENERELL INFORMASJON OM OVERVÅKINGEN Det følgende er en generell beskrivelse av de analyseparametrene som er brukt i dette overvåkingsprogrammet. Tarmbakterier I vann finnes det en naturlig bakterieflora som stammer fra tilsig fra jordbunn og overflateavrenning eller som er til stede i vannmassene eller i sedimentene. I tillegg kan vannet periodisk eller ved konstante utslipp av ekskrementer tilføres tarmbakterier fra mennesker og dyr. Bakterier fra varmblodige organismer har ikke optimale forhold i vannet og dør ut etter relativt kort tid. I 2006 ble E.coli brukt som mål på vannets innhold av tarmbakterier, dette regnes som det mest presise målet på antall ekte tarmbakterier fra forurensning av fersk avføring i vann. E.coli dyrkes ved 44 o C og angis per 100 ml vann. Kimtall Koliforme TKB Termostabile koliforme E. coli Om påvist avføring stammer fra kloakk fra mennesker eller avrenning fra kulturbeite og gjødselkjellere kan i enkelte tilfeller vær vanskelig å avgjøre. Kloakk blir samlet i rør og ført til renseanlegg eller andre renseanordninger og dessverre fortsatt av og til direkte ut i elver eller bekker. Ved stor nedbør eller snøsmelting vil avløpsnettet ofte ta inn fremmedvann og bli overbelastet, og da vil en del av kloakken kunne lekke ut eller gå i overløp og på den måten raskt kunne nå elva. Tilsig av husdyrgjødsel er mer diffus og avhengig av nedbør, avrenningsforhold og topografi. Overløp fra gjødselkjellere går sjelden direkte ut i vassdrag. Høy bakteriebelastning skyldes derfor i hovedsak kloakkpåvirkning. Totalt fosfor Totalt fosfor (Tot-P) omfatter fosfor både i partikulær og i løst form. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst. Fosfor tilføres vannet naturlig fra berggrunn og løsavsetninger og fra vegetasjonen når den råtner. Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige. Naturlig bakgrunnsverdier for en midlere Tot-P-konsentrasjon er på 5 μg/l eller mindre. For områder under marin grense vil mindre, sakteflytende elver naturlig kunne ha helt opp mot det tredobbelte av det ovennevnte fosforinnholdet. Økt tilførsel av fosfor resulterer i økt produksjon av organisk stoff i vannet. Menneskelig aktivitet i form av kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av fosfor (Økland og Økland, 1998): Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 1,7 g fosfor per person per døgn. Dette er i hovedsak avføring, men med noe tillegg av vaskemidler m.m. Renseanleggene tar i hånd om slike tilførsler. Et balanseregnskap fra 1990 for jordbrukets tilførsler av fosfor i alle typer gjødsel viste at 60 % av fosforet ikke gikk inn i landbruksproduksjonen, men havnet i jord eller vassdrag. I 1994 viste en næringsstoffbalanse for norske jordbruksarealer at det var et overskudd på 0,7 kg fosfor per dekar som ikke ble tatt opp av jordbruksvekstene. Dette har blitt bedre ettersom man har fått økt fokus på gjødselsplanlegging basert på jordprøver. Løst fosfat Løst fosfor foreligger som fosfat (PO 4 3- ) og kalles også ortofosfat eller reaktivt fosfat. Det er løst fosfat som tas mest effektivt opp av planter. I innsjøer er naturlig mengde løst fosfat oftest under 10 % av total fosfor. Resten av fosforet er bundet i for eksempel levende eller døde organismer (plankton eller bakterier), organisk stoff, jordpartikler i vannet osv. Ved å beregne andelen løst fosfat av den totale fosformengden, kan man basert på tidligere erfaringer antyde noe om tilførselskilden for fosfat (Figur 14).

45 Naturlig erosjon Korndyrking Kjemisk renset avløpsvann Silolekkasjer Urenset avløpsvann Flomavrenning naturgjødsel Tøyvaskemidler Sig fra gjødselkjellere Sandfiltrert avløpsvann OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Andel Andel løst løst fosfat av total forfor fosfor (%) (%) Figur 14. Erfaringsbaserte tall for midlere andel biologisk tilgjengelig fosfor (tilsvarer løst fosfat) av tilført total fosfor ved avrenning fra ulike fosforkilder, etter NIVA (1990). Total nitrogen Total nitrogen (Tot-N) omfatter nitrogen både i partikulær og i løst form. Nitrogen er, i likhet med fosfor, viktig for plantevekst. Nitrogen tilføres vannet naturlig fra berggrunn og løsavsetninger og fra vegetasjonen når den råtner. Nitrogen tilføres også via nedbør og tørravsetninger (langtransportert støv ). Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige. Naturlig bakgrunnsverdier for en midlere Tot-N vil være på 200 μg/l. For områder under marin grense vil mindre sakteflytende elver naturlig kunne ha helt opp mot det tredobbelte av det ovennevnte nitrogeninnhold. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst. Det er dermed kun ved høye fosforkonsentrasjoner at tilførsel av nitrogen vil resultere i økt produksjon av organisk stoff i vannet. Menneskelig aktivitet i form av industrivirksomhet, kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av nitrogen (Økland og Økland, 1998): Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 12 g nitrogen per person per døgn. Et balanseregnskap for Norge i 1990 viste at 70 % av nitrogenet som ble tilført jordbruket som gjødsel ikke ble utnyttet i landbruksproduksjonen, men havnet i jord eller vassdrag. I 1994 viste en næringsstoffbalanse for norske jordbruksarealer at det var et overskudd på 7,6 kg nitrogen per dekar som ikke ble tatt opp av jordbruksvekstene. Innføringen av egen gjødslings- og driftsplan for hvert enkelt bruk bedrer utnyttelsen av gjødselen.

46 46 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Fargetall Fargetall en viktig vannkvalitetsparameter som mål for organisk stoff. Det er hovedsakelig humusforbindelser som farger vannet. Humus er produkter fra nedbrytning av planterester. Humus tilføres vannet fra vegetasjon, jord og myr i nedbørfeltet. Fargen måles ved å sammenligne vannfargen i en vannprøve med en standardisert fargeskala (Pt-skalaen). Fargeskalaen skal være et uttrykk for ulike humuskonsentrasjoner. Er fargen mindre enn 15 mg Pt/l er vannet nærmest fargeløst, svak gul-brunt og høyere enn 45 sterkt brunaktig. Er vannet sterkt farget kan dette gi negativ estetisk opplevelse hos brukerne, og vannet kan ha dårlig smak. Kjemisk oksygenforbruk (KOF) Organisk stoff er i denne undersøkelsen også målt som KOF (kjemisk oksygenforbruk). I denne analysemetoden brytes det organiske innholdet i vannet ned kjemisk, og forbruket av oksidasjonsmiddel måles og angis som tilsvarende mengde oksygen. Organisk stoff/materiale forekommer enten oppløst i vannet eller som partikulært materiale. Fra naturens side vil vann som drenerer fjellområder og områder der morenemateriale dominerer løsavsetningene ha KOF-verdier på 2 mg O/l eller mindre. Områder med skog og spesielt mye myr kan imidlertid fra naturens side være så humuspåvirket at det organiske innholdet kan være 3 til 4 ganger så stort. I tillegg til de naturlige tilførslene av humusstoffer fra skog og myrområder kommer tilførsler som skyldes menneskelig aktivitet kloakkvann, visse industriutslipp (næringsmiddelindustri, treforedling etc.) og jordbruksvirksomhet, f.eks. silosaft, samt produksjon av organisk materiale i selve vannforekomsten i form av planktonorganismer, alge- og soppvekst samt høyere planter. ph ph er et mål på konsentrasjonen av hydrogenioner (H + - ioner) i vannet og beskriver vannets sure eller basiske egenskaper. Ikke forsuret nedbør har en ph på 5,6 på grunn av CO 2 -innholdet (karbondioksid/kullsyre) i lufta. Når regnvann kommer i kontakt med vegetasjon, løsmasser og berggrunn påvirkes/nøytraliseres den. Ikke forsurede elver og innsjøer i Norge har vanligvis en ph fra 6,5 til 7. Fra naturens side har nedbørfelt ulik evne til å nøytralisere nedbøren, kalkholdige bergarter og marin leire er gunstig for nøytraliseringsevnen. Ved lavere ph enn 6 er det tydelig forsuring i et vassdrag. Alkalitet Alkaliteten er et mål på vannets innhold av stoffer som kan nøytralisere sure tilførsler. Vannets bufferkapasitet eller alkalitet er avgjørende for en eventuell forsuringsutvikling i et vassdrag. Vannforekomster der vannets alkalitet er høy, (> 100 μmol/l) kan vannet motta betydelige mengder sur nedbør uten at det blir vesentlig surere. Er derimot alkaliteten lav, ( < 25 μmol/l) vil vannet reagere raskt på endringer i nedbørens surhetsgrad. En forsuringstendens merkes først på en nedgang i alkalitet før ph blir berørt. Turbiditet Partikkelinnholdet i vann måles som turbiditet og angis i FTU-enheter. Vanligvis er partikkelinnholdet med unntak av breelver lavt i norske vassdrag. Fra 0,5 til 1,0 FTU og lavere er vanlige bakgrunnsverdier. I flom vil turbiditeten naturlig bli langt høyere spesielt i leirpåvirkede elver. Slam eller økt konsentrasjon av partikulært materiale i et vassdrag oppstår som følge av erosjon. Erosjonsprosessene styres av vannføringen og partikkelinnholdet er derfor stort under snøsmelting og i andre flomsituasjoner. Erosjon kan være en naturlig prosess eller for eksempel skyldes jordbruksvirksomhet som pløying og bakkeplanering, eller komme som følge av anleggsvirksomhet i eller langs vassdraget. Utslipp av kommunalt eller industrielt avløpsvann kan også øke partikkelinnholdet. Naturlige prosesser som algevekst i vannet kan også føre til det samme. Kalsium Innholdet av kalsium i vann måles i mg/l. Høyt kalsiuminnhold i vann og vassdrag skyldes kalkrik berggrunn. Kalking av sure vassdrag kan også gi et bidrag. Analyser av kalsium gir et bilde på om vannet er kalkfattig eller kalkrikt. I henhold til veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet 2009), er kalsium en av parametrene som benyttes for å bestemme vanntype.

47 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 SFTs klassifisering av forurensningstilstand og egnethet for bruk Miljøkvaliteten til vannforekomstene ble vurdert med utgangspunkt i SFTs veileder for klassifisering av vannkvalitet i ferskvann (SFT, 1997). Vannkvaliteten ble klassifisert etter tilstand og etter egnethet til ulike bruksområder (råvann til drikkevann, bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning). Klassifisering av tilstand er basert på målte verdier av ulike vannkvalitetsparametre. Siden så å si alle vannforekomster i Norge er mer eller mindre påvirket av mennesker, vil et måleresultat derfor i prinsippet være sammensatt av to hovedkomponenter; tilførsler som skyldes naturlige prosesser i nedbørfeltet (forventet naturtilstand) og tilførsler som følge av menneskelig aktivitet (forurensning). Klassifisering av egnethet bygger på miljømyndighetenes og helsemyndighetenes vurdering av hvilke krav som bør stilles til miljøkvalitet i forhold til ulike bruksformål. Tabell 16 gir en skjematisk oversikt over begreper og klasseinndeling. Tabell 16. SFTs klassifiseringssystem. Forurensningstilstand Egnethet for bruk Klasser Fem klasser: Fire klasser: I = Meget god 1 = Godt egnet II = God 2 = Egnet III = Mindre god 3 = Mindre egnet IV = Dårlig 4 = Ikke egnet V = Meget dårlig Klassifiseringssystemet for ferskvann er delt inn i seks virkningstyper, dvs virkningen av: Næringssalter, organiske stoffer, forsurende stoffer, miljøgifter, partikler og tarmbakterier. I denne undersøkelsen er det gjort analyser som muliggjør vurdering av 5 av disse virkningstypene. Det er ikke analysert på miljøgifter. Tabell 17 gir en oversikt over hvilke parametre i denne undersøkelsen som er knyttet til de ulike virkningstypene. De parametre som skal tillegges størst vekt (nøkkelparametre) er skrevet i uthevet kursiv. Tabell 17. Virkningstyper og nøkkelparametere. Bakterier Næringssalter Organiske stoffer Forsurende stoffer Miljøgifter Partikler E.coli Totalt fosfor Fargetall Alkalitet Turbiditet Løst fosfat KOF ph Totalt nitrogen Klassifiseringsgrenser for tilstandsvurdering og egnethetsvurdering er gitt i SFTs veileder Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997). Tidsveid gjennomsnitt I denne undersøkelsen er det brukt tidsveid gjennomsnitt for å angi middelverdien gjennom prøvetakingsperioden. Tidsveid gjennomsnitt (Cm) kan uttrykkes slik: Cm = S (ci ti) / S ti, hvor ci er midlere konsentrasjon mellom to etterfølgende prøvetakinger og ti er antall dager mellom prøvetakingsdatoene og S markerer summen av disse. Tidsveid gjennomsnitt brukes når det er et varierende tidsintervall mellom prøvetakingene.

48 48 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Metodebeskrivelse ved bestemming av begroingsalger Prøveuttak for analyse av begroingsalger i 2011 ble gjort etter metodikk som beskrevet av Øivind Løvstad, Limno-Consult (Løvstad & Stabell, 1997; Løvstad, 2002; Løvstad & Bjørnskau, 2004). Formålet med prøvetakingen er å dokumentere vannkvaliteten i vassdraget for å kunne si noe om utviklingen av eventuell forurensning over tid. Prøvene ble tatt fra områder i elva med god bevegelse av vannet. For hvert prøvested ble lokaliteten avgrenset til å strekke seg 1-2 m langs elva. Det ble tatt prøver fra steiner i elveløpet Steinene ble løftet opp, og algematerialet ble børstet av og overført til 10 ml reagensrør av plast med propp. På bløtbunnslokaliteter ble algene forsiktig skrapt opp med en fin børste. Til hvert rør ble det tilsatt åtte dråper Lugols løsning med pasteurpipette. Korken ble satt forsiktig på slik at ikke plastrøret skulle sprekke. Det ble ristet godt slik at Lugols løsning blandet seg godt med prøven. Alle prøvene ble mikroskopert med et Nikon TMS omvendtmikroskop og sikker forekomst av de enkelte algeindikatorer ble angitt med ett kryss (x). Sjeldne arter ble følgelig ikke notert. På grunnlag av algeindikatorer i bekken eller elva kan den generelle vannkvalitetstilstand (trofigraden) bestemmes. Den generelle vannkvalitetstilstand ble beregnet ved å summere de observerte algenes indikatorverdi i henhold til Løvstad (1991) modifisert metode (Tabell 18), og deretter ble summen delt på antall indikatorer. Verdien opphøyes til nærmeste hele tall for å få den aktuelle tilstandsklasse. Dette systemet er fosforbasert og i samsvar med SFTs klassifikasjonssystem som anvender fem klasser (SFT, 1997). Generelt er det derfor ofte samsvar mellom SFTs klassifiering og tilstand mhp. begroingsalger. Begroingsalgene kan imidlertid også fange opp forurensninger som ikke så lett måles i tradisjonelle vannprøver. I klarvannssystemer kan tilført løst (biotilgjengelig) fosfor rask tas opp i alger, slik at algesamfunnet kan endres selv om det ikke måles økte fosforkonsentrasjoner i vannet. Videre er biologiske parametre som begroingsalger nyttige i forhold til episodisk forurensning, f.eks. som følge av turistsesongen. Tabell 18. Algenes indikatorverdi i forhold til SFTs klassifiseringssystem for ferskvann (Løvstad, 1991) Blågrønnalger Indikatorverdi Kiselalger Indikatorverdi Gloeocapsa 1 Didymosphaenia geminata 1 Nostoc 1 Eunotia 1 Stigonema mamillosum 1 Tabellaria flocculosa 1.5 Calothrix 1 Achnanthes 2 Tolypothrix 1 Cymbella 2 Phormidium 4.5 Ceratoneis arcus 2.5 Oscillatoria 4.5 Fragilaria 3 Spirulina 5 Synedra (- S. ulna) 3 Anabaena constricta 5 Meridion circulare 3* Diatoma vulgare 3 Pinnularia 3.5 Gomphonema 3.5 Cocconeis 3.5 Synedra ulna 4.5 Melosira varians 4.5 Surirella 5 Navicula 5 Nitzschia 5 *5 sammen med bare Surirella og/eller Navicula

49 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Man kan forvente varierende vannkvalitet (innen visse grenser) både fra år til år og gjennom året på de ulike stasjonene. Vannkvaliteten og økologisk status kan deles inn i 5 klasser: Klasse 1. Meget god. (<3 μg TP-P/l, TP = totalfosfor). TN < 160 Moderate mengder med rentvannsindikatorer (kiselalger, blågrønnalger og grønnalger) Klasse 2. God. (3-6 μg TP-P/l μg TN-N/l) Masseforekomst av blågrønnalger (for eksempel Stigonema, Tolypothrix og Schizothrix) og kiselalger (spesielt Tabellaria) kan forekomme (noen ganger fullstendig tilgroing av elvebunnen). Ofte stort biomangfold med mange rentvannsarter. Klasse 3. Moderat god. (6 12,5 μg TP-P/l). Stor fare for masseforekomst av kiselager og trådformige grønnalger (se også klasse 2). Ofte stort biomangfold med mange rentvannsarter og tolerante arter. Vannkvalitet klasse 3 vil representere en moderat økologisk status, men vannkvaliteten medfører spesielt stor risiko for uheldig vekst av kiselalger og trådformige grønnalger. Rentvannsindikatorer av blågrønnalgene vil kunne bli utkonkurrert øverst i klasse 3. Klasse 4. Dårlig. (12,5 25 μg TP-P/l). Ofte stort mangfold av alger, dersom fysisk kompleksitet (høy habitat-kompleksitet) i elveløpet (Steinet bunnsubstrat, strykpartier, innbuktninger osv.). Slimaktig biofilm av blågrønnalger (av typen Phormidium/Oscillatoria) og kiselalger kan oppstå (uønskede alger). Synkende biomangfold. Klasse 5. Meget dårlig. (> 25 μg TP-P/l). Slimaktig biofilm av blågrønnalger og kiselalger.

50 50 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER 2011 Nore og Uvdal: Uvdalselva E. coli Total Total fosfor v/ Bjønno Colilert nitrogen Turbiditet TOC ph Fargetall Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg C/l mg Pt/l ,0 0, ,50 3,3 7, , ,50 5,9 7, , ,10 2,4 7, Tidsveid snitt 62 <5, ,42 4,4 7,1 40 Maks. verdi , ,50 5,9 7,1 57 Min. verdi 2 0, ,10 2,4 7, persentil 97 Uvdalselva E. coli Total Total fosfor Turbiditet TOC ph Fargetall v/grønneflata Colilert nitrogen Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg C/l mg Pt/l , ,50 2,9 6, , ,90 5,5 6, , ,20 2,4 6,7 15 Tidsveid snitt 276 <6, ,64 4,1 6,8 37 Maks. verdi , ,90 5,5 6,9 55 Min. verdi 0 0, ,20 2,4 6, persentil 440,6 Fønnebøfjorden, E. coli Total Total fosfor Turbiditet TOC ph Fargetall nedre Colilert nitrogen Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg C/l mg Pt/l , ,50 3,5 6, , ,4 3,7 6, , ,50 2,1 6,8 15 Tidsveid snitt <12 <5, ,0 3,3 6,6 29 Maks. verdi 22 10, ,4 3,7 6,8 36 Min. verdi 1 0, ,50 2,1 6, persentil 18 E. coli Total Tunhovdfjorden Total fosfor Turbiditet TOC ph Fargetall Colilert nitrogen Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg C/l mg Pt/l , ,3 3,2 6, ,30 2,2 7, , ,20 2,1 6,9 15 Tidsveid snitt <1 <5 <140 0,58 2,5 7,0 18 Maks. verdi ,3 3,2 7,1 19 Min. verdi 0 0, ,20 2,1 6, persentil 1

51 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 E. coli Total Kravikfjorden Total fosfor Turbiditet TOC ph Fargetall Colilert nitrogen Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg C/l mg Pt/l , ,50 2,6 6, ,60 3,4 6, , ,40 2,7 6,8 20 Tidsveid snitt <5,5 <5, ,53 3,0 6,7 24 Maks. verdi ,60 3,4 6,8 29 Min. verdi 1 0, ,40 2,6 6, persentil 8 Rollag: E. coli Total Ødegården Total fosfor Turbiditet KOF ph Fargetall Colilert nitrogen Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l , ,88 2,3 6, , ,1 6,9 5, , ,54 4,4 6,7 27, , ,32 8,4 6, , ,79 9,8 5, , ,42 5,9 6, Tidsveid snitt 85 6, ,68 7 6,1 65 Maks. verdi 345 8, ,1 10 6,7 103 Min. verdi 1 3, ,32 2,3 5, persentil 315 Fossan E. coli Total Total fosfor Colilert nitrogen Turbiditet KOF ph Fargetall Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l ,3 74 0,75 1,7 7, , ,90 4,9 6, , ,89 3,4 6, , ,72 5,3 6, , ,4 6,7 6, , ,28 3,0 6, Tidsveid snitt 74 5, ,89 4,6 6,7 36 Maks. verdi 435 9, ,4 6,7 7,1 64 Min. verdi 1 3,0 74 0,28 1,7 6, persentil 190 Flesberg: Lampeland E. coli Total Total fosfor Colilert nitrogen Turbiditet KOF ph Fargetall Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l , ,42 1,7 6, , ,2 8,0 6, ,8 5, ,0 3 7, , ,66 6,2 6, , ,1 3,6 6, Tidsveid snitt 94 7, ,87 5,0 6,6 41 Maks. verdi 260 9, ,2 8 7,0 70 Min. verdi 2,8 4, ,42 1,7 6, persentil 170

52 52 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Svene E. coli Total Total fosfor Colilert nitrogen Turbiditet KOF ph Fargetall Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l ,45 1,9 6, ,7 6,0 6, , ,0 3,4 7, , ,96 7,0 6, ,72 3,7 6, Tidsveid snitt 78 12, ,0 4,8 6,7 36 Maks. verdi ,7 7,0 7,0 56 Min. verdi 10 3, ,45 1,9 6, persentil 129 Kongsberg: E. coli Total Pikerfoss Total fosfor Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Colilert nitrogen Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg C/l mg Pt/l mg/l , ,20 2,1 6,9 12 2, , ,80 5,8 6,5 53 2, , ,50 2,4 6,9 18 2, , ,70 6,6 47 2, , ,90 5,2 6,8 65 2, , ,50 2,7 6,9 24 2,2 Tidsveid snitt 94 9, ,66 3,2 6,7 42 2,1 Maks. verdi , ,90 5,8 6,9 65 2,5 Min. verdi 31 3, ,20 2,1 6,5 12 2,0 90-persentil 182 Oppstrøms E. coli Total Total fosfor Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Sellikdalen Colilert nitrogen Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg C/l mg Pt/l mg/l , ,20 2,1 6,8 12 2, , ,00 5,8 6,5 59 <2, , ,5 2,4 6,9 18 2, , ,80 6,6 50 <2, , ,10 6,3 6,7 77 <2, , ,50 3,1 6,9 24 2,2 Tidsveid snitt 113 <11, ,02 3,5 6,7 47 >2,1 Maks. verdi , ,1 6,3 6,9 77 2,5 Min. verdi 37 3, ,20 2,1 6,5 12 2,2 90-persentil 210

53 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Nedstrøms E. coli Total Total fosfor Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Sellikdalen Colilert nitrogen Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg C/l mg Pt/l mg/l ,0 10,0 240,0 0,2 2,2 6,7 12,0 3, , , ,90 5,8 6,5 59 <2, , ,5 2,8 6,9 17 2, , ,70 6,6 50 2, , , ,10 6,4 6,6 76 <2, , ,50 2,9 6,8 25 3,1 Tidsveid snitt 150 <9, ,73 4,4 6,7 46 <2,4 Maks. verdi , ,1 6,4 6,9 76 3,1 Min. verdi 55 4, ,20 2,2 6,5 12 2,1 90-persentil 260

54 54 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 E. coli Total Skollenborg Total fosfor Turbiditet KOF/TOC ph Fargetall Kalsium Colilert nitrogen Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l , ,00 5,9 6,4 59 <2, , ,6 2,8 6,8 18 2, , ,70 6,2 51 2, , ,90 6,7 6,7 79 <2, , ,50 2,9 6,8 26 2,1 Tidsveid snitt 228 <10, ,07 4,7 6,6 51 <2,1 Maks. verdi , ,9 6,7 6,8 79 2,5 Min. verdi 67 4, ,50 2,8 6,2 18 2,0 90-persentil 434 E. coli Total Hvittingfoss Total fosfor Turbiditet KOF/TOC ph Fargetall Kalsium Colilert nitrogen Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l ,3 2,14 6,7 13 2, , ,20 6,0 6,6 60 2, , ,9 3,7 7,0 21 2, , ,40 6,8 56 2, , ,1 7,0 6,6 80 2, , ,50 3,0 7,1 26 2,4 Tidsveid snitt 230 <11, ,05 4,9 6,8 50 2,6 Maks. verdi , ,5 7,0 7,1 80 2,9 Min. verdi 26 4, ,30 2,1 6,6 13 2,4 90-persentil 538 Lardal: E. coli Total Brufoss Total fosfor Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Colilert nitrogen Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg C/l mg Pt/l mg/l , ,52 2,7 6,4 12 2, , ,2 8,7 6,8 44 2, , ,4 3,7 6,6 21 2, , ,2 7,4 6,9 49 2, , ,6 9,8 7,0 77 2, , ,1 3,9 7,1 26 2,4 Tidsveid snitt 178 8, ,2 6,8 6,8 45 2,7 Maks. verdi , ,8 7,1 77 2,9 Min. verdi 22 5, ,52 2,7 6,4 12 2,4 90-persentil 344 E. coli Total Gåserud bru Total fosfor Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Colilert nitrogen Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l ,0 370,0 3,0 8,6 6,8 45 2, ,0 320,0 1,7 3,7 6,7 23 2, , ,3 7,7 6,7 50 2, , ,2 9,3 6,7 58 2, , ,5 4,5 6,9 28 2,4 Tidsveid snitt ,1 7,1 6,7 44 2,7 Maks. verdi ,2 9,3 6,9 58 2,8 Min. verdi 10 6, ,7 3,7 6,7 23 2,4 90-persentil 172

55 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Larvik: E. coli Total Holmfoss Total fosfor Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Colilert nitrogen Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l , ,67 2,7 6,5 13 3, , ,5 8,3 6,7 48 2, , ,0 6,8 24 2, , ,4 7,7 6,6 52 2, ,6 61 2, , ,1 4,4 6,8 28 2,4 Tidsveid snitt , ,1 6,4 6,7 42 2,7 Maks. verdi ,8 81 3,0 Min. verdi 10 8, ,67 2,7 6,5 13 2,4 90-persentil 300 E. coli Total Bommestad Total fosfor Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Colilert nitrogen Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l ,86 2,8 6,6 14 3, , ,0 8,3 6,7 43 2, ,9 6,8 24 2, , ,0 7,6 6,6 53 3, ,2 6,6 65 2, , ,7 4,7 7,0 32 2,4 Tidsveid snitt ,2 6,5 6,7 43 2,9 Maks. verdi ,3 7,0 65 3,2 Min. verdi 14 9, ,86 2,8 6,6 14 2,4 90-persentil 218 E. coli Total Gloppe bru Total fosfor Turbiditet TOC ph Fargetall Kalsium Colilert nitrogen Prøvedato Ant. / 100 ml μg P/l μg N/l FNU mg O/l mg Pt/l mg/l ,0 18, ,2 8,4 6,8 42,0 2, , ,8 3,9 6,8 24 3, , ,8 7,7 6,6 55 3, ,4 6,6 59 2, , ,4 4,5 6,8 31 2,4 Tidsveid snitt , ,5 6,8 6,7 46 2,8 Maks. verdi ,4 6,8 59 3,1 Min. verdi 10 9, ,8 3,9 6,6 24 2,4 90-persentil 264

56 56 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 VEDLEGG 3: FIGURER OVER ÅRSUTVIKLING Figur 15. Tidsutvikling på prøvestasjonen Bjønno i Nore og Uvdal kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter. Det ble kun tatt en prøve i 2009.

57 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 16. Tidsutvikling på prøvestasjonen Grønneflata fylling i Nore og Uvdal kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter. Det ble kun tatt en prøve i 2009.

58 58 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 17. Tidsutvikling på prøvestasjonen Fønnebøfjorden i Nore og Uvdal kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter. Det ble kun tatt en prøve i 2009.

59 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 18. Tidsutvikling på prøvestasjonen Tunhovdfjorden i Nore og Uvdal kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter. Det ble kun tatt en prøve i 2009.

60 60 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 19. Tidsutvikling på prøvestasjonen Kravikfjorden i Nore og Uvdal kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter. Merk, det er kun tatt en prøve i 2009.

61 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 20. Tidsutvikling på prøvestasjonen Ødegården i Rollag kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

62 62 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 21. Tidsutvikling på prøvestasjonen Fossan i Rollag kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

63 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 22. Tidsutvikling på prøvestasjonen Lampeland i Flesberg kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

64 64 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 23. Tidsutvikling på prøvestasjonen Svene renseanlegg i Flesberg kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

65 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 24. Tidsutvikling på prøvestasjonen Pikerfoss i Kongsberg kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter. For år hvor kun tidsveid snitt er oppgitt, er data hentet fra Fylkesmannens miljøvernavdeling (2000).

66 66 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 25. Tidsutvikling på prøvestasjonen oppstrøms Sellikdalen renseanlegg i Kongsberg kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

67 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 26. Tidsutvikling på prøvestasjonen nedstrøms Sellikdalen renseanlegg i Kongsberg kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

68 TKB (ant./100 ml) 68 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN Maks Tidsveid snitt Min. Figur 27. Tidsutvikling på prøvestasjonen Skollenborg i Kongsberg kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter

69 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011

70 70 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 29. Tidsutvikling på prøvestasjonen Brufoss i Lardal kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

71 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 30. Tidsutvikling på prøvestasjonen Gåserud bru i Lardal kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

72 72 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 31. Tidsutvikling på prøvestasjonen Holmfoss i Larvik kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

73 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 32. Tidsutvikling på prøvestasjonen Bommestad i Larvik kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.

74 74 (85) OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 Figur 33. Tidsutvikling på prøvestasjonen Gloppe bru i Larvik kommune. Antall prøver per år varierer, se tidligere årsrapporter.