Overvåking av Numedalslågen 2013

Transkript

1 Den Grønne dal Overvåking av Numedalslågen

2 Revisjon: J Ferdig rapport til kunde Annlaug Meland Leif Simonsen Leif Simonsen Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet: Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Side 2 av 81

3 Revisjon: Innhold 1 Innledning Bakgrunn Tidligere undersøkelser Landskap, berggrunn og løsmasser Befolkning, arealer og jordbruk 11 2 Prøvetaking Prøvesteder Analyserte parametre 21 3 Klimastatistikk for Tilstandsklassifisering Tilstandsklassifisering Vurderinger av resultater for TOC, fargetall og turbiditet Vanntyper Leirvassdrag 31 5 Analyseresultater og tilstand i hovedelven, Tarmbakterier Næringssalter Fosfor Total nitrogen Organisk stoff Fargetall Kjemisk oksygenforbruk (KOF) / Total organisk karbon (TOC) Partikler Turbiditet Forsurende stoffer ph 40 6 Egnethet for bruk i Egnethet for råvann til drikkevann Egnethet for bading og rekreasjon Egnethet for fritidsfiske Egnethet for jordvanning 46 7 Årsutvikling Langtidsendringer i organisk stoff 49 8 Forurensingstilstand i sidevassdrag Nore og Uvdal kommune Rollag kommune Flesberg kommune Side 3 av 81

4 Revisjon: 8.4 Kongsberg kommune Lardal kommune Larvik kommune Sandefjord - Goksjø 56 9 Biologiske parametre, tidligere rapporter Elvemusling Elvemusling i Numedalslågen Hvittingfoss til Larvik by, Registrering av elvemusling i Storelva i Goksjøvassdraget, Elvemusling i Numedalslågen, Dalelva og Herlandselva, Bunndyr Økologisk vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr Begroingsalger Konklusjoner fra begroingsundersøkelser i Numedalslågen (Øyvind Løvstad Limnoconsult) Konklusjon Referanser Vedlegg Side 4 av 81

5 Sammendrag Overvåkingen av vannkvaliteten i Numedalslågen i 2013 ble for fjortende år på rad gjennomført i regi av samarbeidet Den Grønne Dalen. Det ble tatt vannprøver med noe varierende hyppighet på 19 prøvesteder fra Bjønno i Uvdal til Gloppe bru nær utløpet i Larviksfjorden. I tillegg ble det tatt ut prøver fra noen av Lågens sidevassdrag i Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg, Lardal, Larvik og Sandefjord kommuner. I tillegg til disse endringene inneholder årets rapport resultater fra vannovervåkningen som er gjennomført for Goksjø i Sandefjord kommune. Årets rapport er bygd opp på samme måte som Den viktigste endringen er at vurderingene av vannkvaliteten nå er gjennomført etter retningslinjene som er gitt i Veileder 02:2013; Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa, 2013). Det nye klassifiseringssystemet mangler fremdeles klassegrenser for mange av parameterne det er analysert for i Numedalslågen. I tråd med anbefalinger gitt i Veileder 02:2013, er det benyttet gamle klassegrenser (Veileder 97:04; Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997) for disse parameterne. De viktigste resultatene fra overvåkingen i hovedvassdraget er oppsummert under. Resultater Resultatene av kvalitetselementene næringsinnhold og forsuringsindeks som er vurdert etter det nye klassifiseringssystemet (Direktoratsgruppa, 2013) viser god og svært god tilstand i hele Numedalslågen i 2013, med unntak av fosforkonsentrasjoner i dårlig tilstand ved Ødegården, og total nitrogen i moderat tilstand i de tre nederste stasjonene. Prøvepunktene i Nore og Uvdal tilfredsstiller krav til god tilstand for alle parametere utenom e-coli for de tre øverste stasjonene. I Rollag har Ødegården dårlig tilstand for tot-p og turbiditet. Prøvepunktet Ødegården på en regulert elvestrekning med lav vannføring. Det er imidlertid muligheter for at innholdet av organisk materiale på denne strekningen økes unaturlig pga. senkningen i vannføring. Ved Fossan prøvepunkt har elva igjen full vannføring og her er vannkvaliteten registrert til meget god tilstand. Videre nedover lågen viser tilstandsvurderingene en jevnt over dårligere vannkvalitet desto lengre ned i vassdraget man kommer, og dette vises i spesielt i målinger av turbiditet, total nitrogen og fargetall. Prøvepunktene i Flesberg har jf. parametere i klassifiseringsveilederen svært god tilstand, men målingen viser moderat gode tall for turbiditet og e-coli for begge stasjonene. For stasjonene i Kongsberg er tilstanden god eller svært god for de fleste parametre, men for turbiditet og e-coli er det moderat god tilstand. Fra stasjonen Hvittingfoss og nedstrøms er vannforekomstene klassifisert med vanntype 6, som er en humøs vanntype. Dette visers klar i at turbiditeten høynes og det relativt høye fargetall. Total P er også høyere, som kan være et utslag for leirpåvirkning (marine avsetninger) Side 5 av 81

6 Bakteriemålingene fra 2013 viser en tilsvarende trend som for de øvrige parametere. Tilstanden er god øverst i vassdraget og forverres nedover. Prøvepunktene fra Sellikdalen til Brufoss er de prøvepunkter som viser den dårligste tilstanden mhp tarmbakterier (tilstandsklasse dårlig tilstand). Det anbefales at overvåkingen fortsetter i 2013 med prøvetaking av vannprøver og evt med begroingsalger, både for å kunne dokumentere langtidstrender for vannkvaliteten, og for å dokumentere effekter av gjennomførte tiltak for å nå miljømålene på lokalt nivå. I henholdt til EUs vannrammedirektiv så anbefaler vi at analyser av kalsium er med i prøveprogrammet for alle prøvepunkter for bestemmelse av vanntyper. Klassegrenser tilpasset vanntype tas i bruk når dette systemet er ferdig utviklet (Direktoratsgruppa, 2013). Det anbefales for videre bruk av vannprøvedata og analyse og legge resultater inn i Vannmiljø og benytte verktøy Vann-nett for klassifisering av tilstand. Tabell I Resultater og tilstandsklasse for prøvepunkt i Numedalslågen i Klassisifisert i henhold til Klassifiseringsveileder 2:2013, 2 Klassifisert i henhold til SFT 1997, 3 Basert på Tot P, Tot N og ph. *: KOF. Vanntype Total fosfor 1 Total nitrogen 1 ph 1 Turbiditet 2 KOF/TOC 2 Fargetall 2 Tilstandsklasse 3 E-coli 2 Uvdalselva v. Bjønno 16 5,0 213,33 7,10 0,27 2,56 16,67 Svært god 44,8 Uvdalselva v. Grønneflåta 16 5,0 230,0 6,85 0,40 3,45 19,50 Svært god 8,6 Fønnebøfjorden utløp 16 5,0 260,0 6,53 0,53 2,84 19,00 God 30,4 Tunhovdfjorden utløp 16 5,0 140,0 6,63 0,40 3,26 22,67 Svært god 3,2 Kravikfjorden utløp 17 5,20 175,33 6,57 0,50 3,53 20,67 Svært god 2,4 Ødegården 16 33,40 486,67 6,33 0,69 5,33* 48,33 Dårlig 52,8 Fossan 6 6,20 146,67 6,87 0,24 2,83* 18,67 Svært god 4 Lampeland 6 3,17 166,67 6,73 0,67 4,37* 32,67 Svært god 27,4 Svene 6 4,47 163,33 6,70 0,38 4,57* 33,33 Svært god 12,1 Pikerfoss 5 5,32 211,00 6,51 0,58 3,90 29,50 God 99,8 Oppstrøms Selikdalen 5 5,67 216,00 6,50 0,65 4,03 31,33 God 347,2 Nedstrøms Sellikdalen 5 5,68 219,75 6,53 0,63 4,60 37,00 God 166 Skollenborg/Labro 5 5,98 238,0 6,50 0,64 4,73 38,75 God 350,5 Hvittingfoss 6 9,50 349,80 6,56 2,44 4,84 39,40 God 209,8 Brufoss 6 3,71 358,33 6,60 3,18 5,45 32,33 God 226 Gåserud 6 14,0 280,0 6,60 2,00 6,33 41,50 God 150 Holmfoss 6 14,0 418,0 6,60 8,68 5,54 32,00 Moderat 106 Bommestad 6 11,0 458,0 6,58 8,82 5,38 32,00 Moderat 72 Gloppe bru 6 12,75 462,50 6,60 9,10 6,13 36,25 Moderat Side 6 av 81

7 Organiske stoffer KOF mg O/l Tot. nitrogen µgn/l Næringssalter Tot. Fosfor µgp/l Tabell II Vannprøveresultat fra med tilstandsklasser i henhold til SFT (1997) og Direktoratsgruppa (2013) År Bjøn no Grøneflat a fyllpl. Fønnebø - fjorden Tunhovd - fjorden Kravikfjo rden Glopp Øde- Fos Lampe Svene Pikerfos Oppstr. Nedstr. Skollen Hvitting Brufos Gåseru Holmfos Bomme e san land RA s - borg - foss s d bru s - stad gården Sellikdal Sellikda. bru Vanntype ,2 3,9 7,8 5,3 9,4 2,8 9,6 10 7,2 7,4 4,3 5,3 6,5 9,3 8,9 9, ,3 4,5 2 3,5 7,7 4,3 5,2 4,4 6,1 5,3 6 5,7 7, , ,5 6 8,2 6,9 6,4 4,8 3,6 11,6 6,4 5,6 6,5 7,8 7, ,3 4 4,1 4,6 4,5 3,8 3,7 4,1 3,7 7,7 8,6 6,4 6,4 7,8 6,4 6,7 8,3 8,7 7, ,8 4,4 16 5,4 3 2,5 3,1 6,2 5,9 7,1 6,2 5,7 5,4 7,8 7,3 8, < 10,0 < 10,0 < 10,0 < 10,0 < 10,0 4,5 3,8 4,4 3,9 5,7 5,4 4,7 5,3 5,6 5,8 6 6,6 8,3 8,9 10 9,4 5,7 7, ,8 5,6 6,7 7,8 3,8 5,4 4,6 5,8 7,4 17,1 18,9 12, , ,3 5,6 5,4 7 12,3 9,4 11 9,5 11,6 11,7 8,8 9 13, ,6 12 4, ,2 6,8 8,5 7,4 6,7 8,1 5,8 7,3 7 8,5 10, ,8 9, ,2 33,4 6,2 3,17 4,47 5,32 5,67 5,68 5,98 9,5 3, , < , ,33 486,67 146, ,67 163, , ,8 358, , ,1 4,4 3,4 4 5,8 4,6 5 5,1 4,8 5,2 5 4,9 5,3 6,3 6,8 6,7 6,8 6,6 5 2,7 2,8 3,3 2,8 2,3 9,4 3,6 4,1 4,6 4,1 4,3 4,3 4,5 5,1 4,3 4,4 3,9 4 3,9 6 3,8 3,4 3,6 5,9 2,8 9,1 3,9 5,6 5,4 4 4,3 4,5 4,2 4,2 4,8 5 4,5 4,8 4,9 7 2,8 2,5 3 2,5 2,8 5,5 2,5 4 4,1 3,7 3, ,8 4,1 3,7 4,4 5 4,4 8 3,7 3,3 3,7 2,8 3,6 10 4,2 4,8 5,8 5,6 4,9 4,8 4,8 4,6 4,8 4,5 4,6 4,8 4, ,7 4,3 4,7 5,3 4,8 5,3 4,7 5 5,1 5,6 5,6 4,8 5,2 5,7 10 3,7 3, ,7 7 6,7 6,6 6,5 6 6,4 6,9 6,6 7,1 5,5 5,9 6,1 6,4 6,8 11 4,4 4,1 3,3 2, ,6 5 4,8 3,2 3,5 4,4 4,7 4,9 6,8 7,1 6,4 6,5 6,8 12 2,4 2,3 2,4 2 2,2 6,4 2,8 3,5 3,6 3,9 4,1 4, ,3 5,6 5 4,8 4,8 13 2,56 3,45 2,84 3,26 3,53 5,33* 2,83 * 4,37* 4,57* 3,9 4,03 4,6 4,73 4,84 5,45 6,33 5,54 5,38 6, Side 7 av 81

8 Forsuring ph Partikler Turbiditet FTU Farge mg Pt/l Tabell II fortsetter Org anis ke stoff er År Bjøn no Grønefla ta fyllpl. Fønneb ø- fjorden Tunhov d- fjorden Kravikfj orden Øde- gårde n Fossa n Lampelan d Sven e RA Vanntype Pikerfos s ,67 19, ,67 20,67 48,33 18,67 32,67 33,33 29,5 31, ,75 39,4 32,33 41, ,25 4 0,3 0,3 0,8 0,5 0,9 0,3 0,7 1,7 1,7 0,8 0,7 0,6 0,8 1,1 1,5 2,3 4,8 2,3 2,5 5 0,3 0,3 0,5 0,2 0,3 0,5 0,4 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 1,7 0,6 0,6 0,7 0,8 0,9 6 0,4 0,3 0,6 0,4 0,5 0,5 0,3 1,2 0,5 0,5 0,7 0,7 0,8 1,9 2 1,7 3,4 3,6 3,7 7 0,3 0,3 0,6 0,4 0,4 0,2 0,3 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 0, ,2 2,3 3 3,2 8 0,3 0,3 0,7 0,5 0,6 0,3 0,4 0,4 0,7 0,5 0,6 0,7 0,6 0,9 0,9 0,9 1 1,4 1,4 9 0,2 0,2 0,6 0,3 0,6 0,6 0,6 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 1 1,1 0,9 1,7 1,2 1,4 10 1,3 1 1,9 1,3 1,7 0,6 0,5 0,9 0,9 0,7 0,8 0,9 0,9 3,1 7,2 3,5 2,7 3,3 3,6 11 0,4 0,6 1 0,6 0,5 0,7 0,9 1,8 1 0,7 1 0,7 1,1 2,1 3,2 4,1 5,1 7,2 9,5 12 0,2 0,2 0,5 0,3 0,3 0,3 0,2 0,4 0,6 1,1 1,4 1,7 1,6 2,7 7,4 27 5,6 4,5 4,4 13 0,27 0,4 0,53 0,4 0,5 0,69 0,24 0,67 0,38 0,58 0,65 0,63 0,64 2,44 3,18 2 8,68 8,82 9,1 4 7,2 7 6,6 7 6,6 6,3 6,9 6,7 6,7 6,7 6,7 6,8 6,7 6,7 6,8 6,8 6,8 6,9 6,8 5 7,4 7 6,8 7,3 6,9 5,9 6,7 6,9 6,7 6,8 6,8 6,8 6,8 6,8 6,9 6,8 6,9 6,9 6,9 6 7,4 6,9 6, ,3 6,8 6,7 6,6 6,7 6,7 6,9 6,7 6,8 6,7 6,8 6,8 6,7 6, ,7 6,6 6,9 6,9 6,6 6,8 6,9 6,8 6,9 6,9 7,2 6,9 6,9 6,9 6,9 6,8 6,8 6,6 8 7,2 6,9 6,6 6,9 6,8 6,3 6,8 6,7 6,6 6,7 6,7 6,7 6,6 6,8 6,9 6,8 6,8 6,8 6,8 9 7,2 7,1 6,8 7 6,8 6,3 6,8 6,8 6,8 6,5 6,5 6,6 6,6 6,7 6,9 6,9 6,9 6,9 6,9 10 7,2 7 6,8 6,8 6,7 6,3 6,7 6,7 6,6 6,4 6,5 6,5 6,3 6,6 6,8 6,8 7 6,8 6,9 11 7,1 6,8 6,6 7 6,7 6,1 6,7 6,6 6,7 6,7 6,7 6,7 6,6 6,8 6,8 6,7 6,7 6,7 6,7 12 7,4 7 6,6 6,9 6,8 6,3 6,8 6,8 6,8 6,6 6,6 6,6 6,6 6,7 6,5 6,5 6,5 6,6 6,6 13 7,1 6,85 6,53 6,63 6,57 6,33 6,87 6,73 6,7 6,51 6,5 6,53 6,5 6,56 6,6 6,6 6,6 6,58 6,6 Oppstr. Sellikda l. Nedstr. Sellikda l. Skollen - borg Hvitting - foss Brufos s Gåseru d bru Holmfos s Bomme - stad Glopp e bru Side 8 av 81

9 Bakterier Tarmbakterier ant/100ml Tabell II fortsetter År Bjøn no Grønefla ta fyllpl. Fønneb ø- fjorden Tunhov d- fjorden Kravikfj orden Øde- gårde n Fossa n Lampelan d Sven e RA Vanntype Pikerfos s < < 1 < , ,8 8,6 30,4 3,2 2,4 52,8 4 27,4 12,1 99,8 347, ,5 209, Oppstr. Sellikda l. Nedstr. Sellikda l. Skollen - borg Hvitting - foss Brufos s Gåseru d bru Holmfos s Bomme - stad Glopp e bru Side 9 av 81

10 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN I 2013 ble det gjennomført en samlet overvåkning av Numedalslågen for tolvte året på rad. I denne rapporten er resultatene sammenstilt for hele vassdraget og det er vurdert forurensingstilstand og vannets egnethet for bruk til bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordbruksvanning. Det vises til tidligere rapporter fra prosjektet (BUVA, 2002; 2003; 2004; 2005; 2006; Eurofins 2007a; 2008, 2009, Rambøll 2010, 2011, 2012 og 2013) Prøvetakingen er utført av personell fra kommunene. Analyser av vannprøver er gjort ved laboratoriene til Eurofins Norsk Miljøanalyse AS, Fjellab og VestfoldLAB. 1.2 TIDLIGERE UNDERSØKELSER Numedalslågen har vært gjenstand for en rekke vannkvalitetsundersøkelser fra 1960-årene og framover. Allerede i den første rapporten (NIVA, 1967) ble det konstatert at forholdene ovenfor og nedenfor Kongsberg var forskjellige fra naturens side, og at menneskelig aktivitet påvirket vannkvaliteten i negativ retning fra Kongsberg og nedover mot utløpet. I 1977 ble det startet overvåkingsundersøkelser i Numedalslågen i et samarbeid mellom kommunene langs elva og Buskerud og Vestfold fylkeskommuner. Resultatene fra perioden er rapportert av Buskerud Fylkeskommune (1982). Fra og med 1980 kom Numedalslågen med i det statlige program for forurensningsovervåking i regi av SFT med tre stasjoner. Resultatene i perioden er rapportert av NIVA (1981, 1982, 1983 og 1984). Resultatene fra perioden 1977 til 1983 viser at elva er relativt ren oppstrøms Kongsberg, men at det forekom enkelte utslipp av kloakk fra Svene tettsted. Nedstrøms Kongsberg var elva tydelig påvirket. Kloakkutslipp og avrenning fra jordbruket ble fremhevet som de viktigste forurensningskildene. Fra 1983 til 1989 var det miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud som tok hovedansvaret for overvåkingen av Numedalslågen med varierende intensitet. Resultatene av de fysisk/kjemiske og bakteriologiske undersøkelsene fram til og med 1986 er rapportert av Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (1987). Begroingsundersøkelsene er rapportert av E.A. Lindstrøm ved NIVA (1987), hun laget også en oppsummeringsrapport av situasjonen for perioden 1967 til 1986 (MVU, 1989) Etter 1986 ble overvåkingsprogrammet i regi av Fylkesmannen redusert til to stasjoner som ble fulgt opp i perioden (Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen, 1989 og 1992) Fra og med 1989 fortsatte Næringsmiddeltilsynet i Kongsberg overvåkingen innenfor Kongsberg kommune og likeledes drev Næringsmiddelstilsynet i Larvik og Lardal overvåking av Lågen i Vestfold. Noen av resultatene herfra er rapportert av Fylkesmannen i Buskerud, Side 10 av 81

11 Miljøvernavdelingen (2000), og av Næringsmiddel- og miljøtilsynet i Larvik og Lardal (2000 og 2001). Fra juli til september 1992 gjennomførte NIVA en vannkvalitetsundersøkelse på 6 stasjoner på strekningen Mykstufoss til Bommestad som omfattet både fysisk/kjemiske analyser samt bunndyr, begroing og bakteriologi. I rapporten (NIVA, 1992) fremgår det at den bakterielle forurensningen er markert fra Landefoss til Holmfoss, på de andre stasjonene er den moderat. Videre påpekes det at partikkelinnholdet også setter begrensninger på vannets egnethet til ulike bruksformål nedstrøms Kongsberg. Tidsutviklingen av vannkvaliteten viser at forurensningssituasjonen er blitt betydelig bedre siden begynnelsen av 1980-tallet. Videre inngår en stasjon ved Bommestad i et stort internasjonalt prosjekt (OSPAR) som går ut på å kartlegge tilførslene til Nordsjøen av en rekke stoffer. Det foreligger månedlige observasjoner fra 1990 og fram til i dag. Resultatene fram til og med 2003 er rapportert i SFTs rapportserie (Aquateam, 2004). Numedalslågen er valgt ut som et av områdene som inngår i første planperiode i arbeidet med gjennomføring av Forskrift om rammer for vannforvaltningen (EUs rammedirektiv for vann). I den forbindelse er det blant annet utarbeidet forslag til overvåkingsplan for Numedalslågen med sidevassdrag (Eurofins 2007b), tiltaksanalyse for Numedalslågens nedslagsfelt (Den Grønne Dalen 2008) og Forvaltningsplan for Vannregion Vest-Viken (Vannregionmyndigheten for Vest-Viken). Sistnevnte dokument beskriver arbeidet og prosessen frem mot godkjent forvaltningsplan for vannregionen i Det er i 2014 utarbeidet tiltaksanalyse for vannområde Numedalslågen (Høiseth, R. 2014). 1.3 LANDSKAP, BERGGRUNN OG LØSMASSER Numedalslågen, som er det tredje lengste vassdraget i Norge (352 km), renner gjennom et langt dalføre med en mangfoldig natur. Øverst i vassdraget ligger de store vannene Bjornesfjorden og Halnefjorden langt inne i nasjonalparken på Hardangervidda. Så renner elva gjennom Dagaliseterdalen, Tunhovd, Numedalsbygdene, Kongsberg og Lågendalen. I disse områdene finnes alt fra høyfjellsvidde, fjellbygder, skogbygder og flatbygder fram til munningen der Lågen forenes med salt hav ved Larvik. Numedalslågen drenerer et nedbørfelt på 5576 km 2 og mesteparten av dette området består av fjell, skog, myr og utmark. Den kjemiske sammensetning på vannet fra disse områdene er bestemt av berggrunnens sammensetning, løsmassene, jordsmonnet og av den vegetasjon vannet passerer igjennom før det når vassdraget. Nord for Kongsberg består berggrunnen hovedsakelig av harde bergarter med saltfattig avrenningsvann. Løsavsetningene består hovedsakelig av morenedekke med varierende tykkelse samt breelvmateriale nede i dalføret. Andelen dyrket mark er svært liten, bare 1 %. Sør for Kongsberg krysser elva den marine grense og renner inn i det geologiske området som kalles Oslofeltet. Løsavsetningene nede i dalen består vesentlig av gamle havavsetninger, leire, silt og sand. I denne delen av nedbørfeltet er vesentlig mer av arealet dyrket mark (9 %) som befinner seg i elvas umiddelbare nærhet. Elva vil fra naturens side være mer slamførende på strekningen Kongsberg Larvik på grunn av de lett eroderbare løsmassene. 1.4 BEFOLKNING, AREALER OG JORDBRUK De 6 kommunene som omfattes av dette overvåkningsprogrammet har et samlet areal på 5119,8 km2. Total befolkning i 2013 var personer. Kommunene har også en betydelig andel fritidsboliger, slik at antall personer tilknyttet avløpsanlegg kan være høyere enn kommunens Side 11 av 81

12 innbyggertall (tabell 1-1). Tallene i tabellen er hentet fra KOSTRA, og kan erfaringsmessig ha enkelte svakheter, f.eks. er det nok ingen reell nedgang i total lengde ledningsnett i de aktuelle kommunene. For 2013 mangler det tall for totalt ledningsnett. Tabell 1-1 Grunnlagstall fra KOSTRA for kommunalt avløpsnett i kommunen. Antall innbyggere tilknyttet anlegg > 50 pe Nore og Uvdal Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp Lengde ledningsnett totalt (m) Lengde nylagt ledningsnett (m) Lengde fornyet ledningsnett (m) Lengde nylagt/fornyet ledningsnett (m) Rollag Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp Lengde ledningsnett totalt (m) Lengde nylagt ledningsnett (m) Lengde fornyet ledningsnett (m) Lengde nylagt/fornyet ledningsnett (m) Flesberg Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp Lengde ledningsnett totalt (m) Lengde nylagt ledningsnett (m) Lengde fornyet ledningsnett (m) Lengde nylagt/fornyet ledningsnett (m) Kongsberg Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp Lengde ledningsnett totalt (m) Lengde nylagt ledningsnett (m) Lengde fornyet ledningsnett (m) Lengde nylagt/fornyet ledningsnett (m) Lardal Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp Lengde ledningsnett totalt (m) Lengde nylagt ledningsnett (m) Lengde fornyet ledningsnett (m) Lengde nylagt/fornyet ledningsnett (m) Side 12 av 81

13 Larvik Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp Lengde ledningsnett totalt (m) Lengde nylagt ledningsnett (m) Lengde fornyet ledningsnett (m) Lengde nylagt/fornyet ledningsnett (m) Nore og Uvdal og Rollag er fjellkommuner med store deler av arealet over 900 meter, Flesberg, Kongsberg og Lardal ligger i skogsområdene, mens Larvik mer kan karakteriseres som en blanding av skogsområde og en lavlands-/kystkommune. I Nore og Uvdal og Rollag er det husdyrhold som er den dominerende driftsformen i jordbruket. I Kongsberg, Lardal og Larvik er det dyrking av korn, oljevekster, poteter og andre grønnsaker som er viktigst. I Flesberg er det om lag like mye areal som brukes til korndyrking som eng til slått og beite, altså en overgangskommune mellom korndyrking og husdyrhold. Tabell 1-2 viser detaljer for den enkelte kommune. Tabell 1-2 Areal, befolkning og jordbruk i enkelte kommuner. Data fra jordbrukstelling 2012 Navn Nore og Uvdal Rollag Flesberg Kongsberg Lardal Larvik Befolkning antall (2013) Endring siste 10 år Totalareal km ,7 449,9 561,7 792,5 277,7 530,3 Jordbruksareal i drift km 2 17,201 9,109 9,962 36,848 20,251 73,749 Fulldyrka jord (dekar) Korn og oljevekster (dekar) Eng til slått og beite (dekar) Potetareal (dekar) Åker og hage (dekar) Sau antall Melkekyr antall Annet storfe antall Side 13 av 81

14 2 Prøvetaking 2.1 PRØVESTEDER Prøvestedene er de samme som tidligere år (Figur 2-1) I Larvik, Lardal og Kongsberg kommuner er disse prøvestedene overvåket de siste 19 årene, mens Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal har års overvåking. De fleste prøvestedene er på elvestrekninger, men i Nore og Uvdal tas det også prøver ved utløpet av Fønnebøfjorden, Kravikfjorden og Tunhovdfjorden. For å få en oppdatert og bedre oversikt over hvor prøvestedene i hovedelva ligger og hvilke påvirkninger som kan ventes på hvert enkelt sted, har kommunens folk tidligere bidratt med lokalkunnskap om stedene i egen kommune, både i hovedvassdraget (tabell 2-1, tabell 2-2 og tabell 2-3) og sidevassdragene (kap. 8). Opplysninger om prøvestedene i sidevassdrag kan også finnes i overvåkingsplanen iht. vannforvaltningsforskriften (Eurofins 2007b). For å sikre sammenlignbare resultater, er det ønskelig at alle vannprøvene tas ut på samme dag, men dette er ikke alltid praktisk mulig. Tidspunkt er ikke helt samkjørt i Det er tatt i noen kommuner (Kongsberg, Lardal og Larvik) månedlige prøver for bakteriemålinger fra februar til oktober, dvs. totalt 8-9 prøverunder, og 5-6 prøverunder for fysisk/kjemiske parametere. I Nore og Uvdal, Flesberg og Rollag er det tatt 3-4 prøver i året Side 14 av 81

15 Figur 2-1 Oversiktskart over prøvelokaliteter Side 15 av 81

16 Tabell 2-1 Beskrivelse av prøvesteder i Nore og Uvdal og Rollag Prøvested Kommune Stedsangivelse Områdebeskrivelse/ mulige forurensningskilder Koordinater UTM 32 Uvdalselva v/ Bjønno Nore og Uvdal Fra land, ved Nørstebø, oppstrøms Alpinanlegget Prøvestedet ble flyttet oppstrøms forbi alpinanlegget og landbrukseiendommer før prøvetaking i Uvdalselva v/grøneflata Fønnebøfjorden, nedre Tunhovfjorden Kravikfjorden Nore og Uvdal Nore og Uvdal Nore og Uvdal Nore og Uvdal Fra land, 300 m nedstrøms søppelplass Fra land, utløpet av fjorden Fra land, utløpet av fjorden Fra land, utløpet av fjorden Ødegården Rollag Fra land, ved Veggli vannverk Fossan Rollag Fra land, rett oppstrøms kommunegrensa Influert av søppelplass, og slamlagune. Ellers ikke mye Utløp av fjorden forventes å gi gode resultater, lite påvirket. Innsjøen er noe påvirket av vannføringsreguleringer (et inntak er plassert øst i innsjøen) Utløp av fjorden forventes å gi gode resultater, lite påvirket. Innsjøen er påvirket av vannføringsreguleringer (Vannkraftsdam). Utløp av fjorden forventes å gi gode resultater, lite påvirket. Noe påvirket av vannføringsreguleringer i øvre del av vassdraget. Regulert strekning med liten vannføring. Utslipp Veggli RA (dimensjonert til 700 PE) ca 1 km elvestrekning oppstrøms. Etter utløp elver fra Vegglifjell (Nørdsteåa, Mediåa og Synnsteåa). Noe landbruk. Her har Lågen full vannføring, vann fra reguleringen kommet til. Noe landbruk, ingen andre kjente forurensningskilder , , , , Side 16 av 81

17 Figur 2-2 Prøvepunkt i Rollag. Innsjøer med lyseblå farge er benyttet som vannkraftsdammer Røde punkt er prøvetakingsstasjoner for Numedalslågen. Svarte linjer viser vannveier for vannregulering, svarte punkt inntakspunkter og svarte firkanter vannkraftverk Side 17 av 81

18 Tabell 2-2 Prøvesteder i Flesberg og Kongsberg kommuner Prøvested Kommune Stedsangivelse Områdebeskrivelse/ mulige forurensningskilder Koordinater UTM 32 Lampeland Flesberg Fra land, 100 m nedstrøms nedlagt renseanlegg Svene Flesberg Fra land, 100 m nedstrøms Svene renseanlegg Pikerfoss Kongsberg Fra land, utløp kraftstasjon Oppstrøms Sellikdalen Nedstrøms Sellikdalen Skollenborg (Labro) Kongsberg Kongsberg Kongsberg Fra land, østsiden, 200 m oppstrøms RA Fra land, østsiden, m nedstrøms RA Fra land, nedenfor Golfbane Hvittingfoss Kongsberg Fra land, ved papirfabrikken, godt blandet vannstrøm fra utløp kraftstasjon Influert av spredt bebyggelse oppstrøms, samt Lyngdalselva. Influert av renseanlegget, samt oppstrøms bebyggelse på Vestsiden, disse har egne private anlegg. Ikke mye bebyggelse middels påvirkning, spredt avløp. Sellikdalen RA ligger i nedre del av Kongsberg by. Prøvested spesielt for å se virkningen av renseanlegget. Influert av renseanlegget. Prøvested spesielt for å se virkningen av renseanlegget. Før prøvetaking 2003: Prøvested flyttet fra utløp kraftstasjon pga. vanskelig tilgjengelighet. Spredt bebyggelse, ikke alt avkloakkert. Kobberbergselva og Heistadmoen drenerer hit. Elvestrekningen nedstrøms dammen er påvirket av vannføringsreguleringer. Utslipp Hvittingfoss RA (dimensjonert til 1000 PE) ca 1 km elvestrekning oppstrøms. Det meste avkloakkert, men kan være mindre utslipp/dårlige anlegg , , , , , Side 18 av 81

19 Figur 2-3 Prøvepunkt i/nær Flesberg kommune og Kongsberg kommune. Innsjøer med lyseblå farge er benyttet som vannkraftsdammer. Røde punkt er prøvetakingsstasjoner for Numedalslågen. Svarte linjer viser vannveier for vannregulering, svarte punkt inntakspunkter og svarte firkanter er vannkraftverk Side 19 av 81

20 Tabell 2-3 Prøvesteder i Lardal og Larvik kommune Prøvested Kommune Stedsangivelse Områdebeskrivelse/ mulige forurensningskilder Koordinater UTM 32 Brufoss Lardal Fra bru der FV 865 krysser Numedalslågen Gåserud bru Lardal Fra bru der FV 851 krysser Numedalslågen Holmfoss Larvik Fra støpt kar ved lakseteine Bommestad Larvik Fra bru der E 18 krysser Numedalslågen Gloppe bru Larvik Fra bru der RV 303 krysser Numedalslågen Influert av spredt bebyggelse. Stor besetning Hereford ute hele året, avviklet før prøvetaking Ellers noe spredt sau. Influert av spredt bebyggelse. Utslipp Influert av spredt bebyggelse, noe landbruk, men ikke mye beitedyr. Utslipp Kvelde RA (dimensjonert til 700 PE) ca 2 km elvestrekning oppstr. Utslipp Varnes RA (dimensjonert til 300 PE) ca 15 km elvestrekning oppstrøms. Bybebyggelsen i Larvik ligger nedstrøms prøvestedet. Oppstrøms prøvestedet er det spredt bebyggelse, lite er avkloakkert. Nedstrøms tettbygd strøk. Øvre deler av Larvik by drenerer hit. Alle områder avkloakkert, kan være noe overløpsdrift. Avfallsdeponi på strekningen kan påvirke i noen grad. Det er også betydelige industriområder (Jotun og Findus) inntil strekningen. Påvirkningsgraden av disse er ukjent , , , , , Side 20 av 81

21 LARDAL Figur 2-4 Prøvepunkt i Lardal og Larvik kommuner. Innsjøer med lyseblå farge er benyttet som vannkraftsdammer. Røde punkt er prøvetakingsstasjoner for Numedalslågen. Svarte linjer viser vannveier for vannregulering, svarte punkt inntakspunkter og svarte firkanter er vannkraftverk 2.2 ANALYSERTE PARAMETRE I 2013 ble vannprøvene analysert for næringssalter (total fosfor, total nitrogen), organisk stoff (fargetall, kjemisk oksygenforbruk/toc), partikkelinnhold (turbiditet) og forsurende stoffer (ph). I tillegg ble kalsium (Ca) målt for de fleste stasjoner og fosfat (PO 4 ) ble målt i prøvene fra Nore og Uvdal og Flesberg. For mikrobiologi / tarmbakterier er det analysert for E.coli, og enkelte prøver også koliforme bakterier. En generell beskrivelse av analyserte parametre er gitt i vedlegg 1. Vedlegg 2 og 3 gir en oversikt over alle vannprøveresultat fra hver lokalitet i Side 21 av 81

22 3 Klimastatistikk for 2013 Numedalslågens nedbørsfelt er langstrakt i sørøst nordvestlig retning og strekker seg fra høyfjell til kyst i Sørøst-Norge. Det er følgelig store klimatiske variasjoner med hensyn til både nedbør, temperatur og snøforhold. For å beskrive været i 2013 er det hentet inn klimastatistikk fra fire av DNMIs målestasjoner (tabell 3-1): Tunhovd i Nore og Uvdal kommune for å beskrive fjellet, Veggli II for å beskrive dalstrøkene, Kongsberg for å beskrive den midtre dalen, og Larvik for å beskrive kyststrøkene. Tabellen viser en nedbørsgradient fra fjellet ned mot havet. Dette er viktig med tanke på lokaltilsigets betydning for vannkvaliteten på de ulike prøvestedene. Årsnedbøren var i 2013 høyere enn normalen for samtlige stasjoner med unntak av Larvik som hadde mindre nedbør enn normalt. Tabell 3-1 Klimastasjoner - Gjennomsnittstemperatur 2013, nedbør årsnormal ( ) og årsnedbør 2013 Stasjons-nr. Navn M.o.h. Temperatur Årssnitt 2013 Nedbør Årsnormal Årsnedbør Tunhovd 642 Ikke målt 542 mm 627,9 mm Veggli II 276 4,5 C 725 mm 851,5 mm Kongsberg 170 5,1 C 820 mm 832,9 mm Larvik 28 Ikke målt 1050 mm 893,6 mm Ved å fordele nedbøren per døgn ses nedbørsituasjonen de dagene prøvetakingen i 2013 foregikk (figur 3-1 og figur 3-2). Flere av prøvetakingene ble utført på dager med moderat til mye nedbør. Ved prøvetakingen 17.04, og var det nedbør ved alle stasjonene (relativt små mengder ved flere). Den og var det nedbør ved alle prøvestasjoner med unntak av Larvik. Spesielt mye nedbør ble registrert ved Veggli og Uvdal, samt 7.08 ved Kongsberg (42,5 mm) og Larvik (22 mm) Side 22 av 81

23 Figur 3-1 Nedbør per døgn for DNMIs stasjoner Tunhovd og Veggli II. Prøvetakingsdager markert Side 23 av 81

24 Figur 3-2 Nedbør per døgn for DNMIs stasjoner Kongsberg og Larvik. Prøvetakingsdager markert. På DNMIs stasjon i Kongsberg og Tunhovd er det også registrert snødybde (figur 3-3), men det finnes ikke slike data fra stasjonene i Veggli og Larvik. Ved prøvetaking i februar og mars lå det en del snø ved begge stasjoner. Resultatene fra prøvetakingen i mars og april kan antas å være påvirket av smeltevann i vassdraget Side 24 av 81

25 Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des (mm) Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des (mm) Snødybde 2013, Tunhovd Snødybde 2013, Kongsberg Figur 3-3 Snødybde i 2013 ved værstasjonene Veggli II og Kongsberg. Prøvetakingsdager markert. Vannføringskurve fra Holmfoss i Numedalslågen, Larvik kommune, er gitt i figur Side 25 av 81

26 Figur 3-4 Vannføring ved Holmfoss i Numedalslågen, Larvik kommune i 2013 (kilde: Side 26 av 81

27 4 Tilstandsklassifisering 4.1 TILSTANDSKLASSIFISERING Resultatene fra overvåkningen er så langt som mulig vurdert og klassifisert etter nye klassegrenser angitt i Veileder 02:2013; Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa, 2013). Resultatene for de øvrige analyserte parameterne (tarmbakterier, turbiditet og TOC) er det benyttet gamle klassegrenser angitt i miljødirektoratets veileder 97:04; Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT 1997), da veileder 02:2013 (Direktoratsgruppa, 2013) foreløpig ikke har tilstandsklasser for dette. I henhold til vannforskriften er det krav om at alle vannforekomster i Norge skal oppnå, og opprettholde minimum god økologisk tilstand innen 2021 (figur 4-1). Numedalslågen vannområde ligger under planfase 1 og skal oppnå denne målsetningen allerede innen For de fleste parametere vurderes overvåkingsresultatene ved å benytte middelverdien for det aktuelle kvalitetselementet/bioindikatoren helst over en periode på 3 år pga. naturlige variasjoner mellom år. Vanligvis beregnes middelverdien av hver enkelt parameter fra hver stasjon hvert år for seg, før man slår sammen til en felles middelverdi for perioden på 3 år, og beregner økologisk tilstand. Da dette er andre året at det nye systemet benyttes i rapporten for Numedalslågen, er det valgt å vurdere vannforekomstene bare ut fra resultatene fra Dette også pga. tidsbegrensningene i oppdraget. TKB og e-coli vurderes basert på 90-persentilen av de årlige datasettene. Figur 4-1. Vanndirektivet og den norske vannforskriften forutsetter at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Dette betyr at i vannforekomster der miljømålene ikke er tilfredsstilt, må miljøforbedrende og/eller gjenopprettende tiltak iverksettes. Forebyggende tiltak for å hindre forringelse i de Side 27 av 81

28 vannforekomstene som i dag tilfredsstiller miljømålene (god eller svært god tilstand) må også vurderes. Samlet vurdering av tilstanden i en vannforekomst gjøres etter «det verste styrer» prinsippet. Vannforskriften sier det på følgende måte: «For kategorier av overflatevann representeres den økologiske tilstandsklassifiseringen ved den laveste av verdiene for biologiske og fysisk-kjemiske overvåkingsresultater for de relevante kvalitetselementene». Det vil si at det kvalitetselementet med dårligst tilstand bestemmer tilstanden for vannforekomsten. Figur 4-2, viser hvordan resultatene av de biologiske, hydromorfologiske og fysisk-kjemiske analysene kombineres for å vurdere tilstandsklasse for en vannforekomst. Veileder 02:2013 oppsummerer det slik: «Dersom det verste av de biologiske kvalitetselementene gir moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand trenger man ikke bruke de abiotiske kvalitetselementene i klassifiseringen. Men dersom all biologi er i svært god eller god tilstand, må også de abiotiske kvalitetselementene vurderes». Det er i 2013 kun tatt biologisk måling i Goksjø i Sandefjord kommune. For vurdering av Goksjø er det derfor tatt hensyn til "verste- styrer konseptet" og følgende kulepunkt fra Direktoratsgruppa (2013) er tatt til følge: "En vannforekomst som er vurdert å være i svært god eller god tilstand ut fra de biologiske kvalitetselementene vil kunne nedgraderes til moderat tilstand kun dersom fysisk-kjemiske kvalitetselementer indikerer at tilstanden er dårligere enn god (tilfredsstiller ikke biologiens krav til god eller bedre tilstand) 6, og/eller dersom EQS verdien for en eller flere av de spesifikke miljøgiftene er overskredet." ( 6 : Dersom biologien er svært god eller god, men de fysisk-kjemiske støtteparameterne indikerer at tilstanden er dårligere enn moderat kan samlet økologisk tilstand likevel ikke settes til dårligere enn moderat. neqr settes da lik 0,5 som er midt i tilstandsklassen.) De resterende prøvepunktene er kun vurdert etter fysisk-kjemiske analyseresultat Side 28 av 81

29 Figur 4-2 Flytdiagram som viser hvordan hydromorfologiske og fysisk-kjemiske støtteparametere påvirker klassifiseringen av en vannforekomst. Vær oppmerksom på at spesifikke miljøgiftene i denne sammenhengen er de nasjonale spesifikke miljøgiftene som brukes ved klassifisering av økologisk tilstand. Ved en vurdering av vannforekomstens tilstand basert på kvalitetselementet organisk materiale (vurdert etter det gamle klassifiseringssystemet) sammen med de øvrige kvalitetselementene (vurdert etter nytt klassifiseringssystem basert på vanntyper) påvirker ikke de parameterne TOC, farge og turbiditet den endelige tilstandsvurderingen. Dette da klassegrensene ikke er tilpasset de ulike vanntypene. Vannforskriften har ingen krav til tarmbakterier (TKB verdier og e-coli), og dette er ikke inkludert i det nye klassesystemet. Målte verdier for tarmbakterier gir dermed ikke utslag på vurderingen av tilstandsklasser slik det er presentert i tabell 5-1. Nivåer av tarmbakterier er likevel verdt å vektlegge i overvåkingen av vannforekomster som kan være påvirket av avløpsvann, avrenning fra jordbruk og beiteområder. Grenseverdier for tarmbakterier i ferskvannsforekomster er gitt i KLIFs veileder 97:04 (SFT 1997). Her er det også gitt grenseverdier for TKB i forhold til vannforekomstenes egnet til jordvanning, bading og drikkevann Side 29 av 81

30 4.1.1 Vurderinger av resultater for TOC, fargetall og turbiditet I henhold til veileder 02:2013 (Direktoratsgruppa, 2013), skal vannforekomstenes tilstand vurderes basert på følgende fysisk-kjemiske kvalitetselementer (for elver); organisk materiale, næringsstatus, forsuringsindeks og miljøgifter. Under disse elementene er følgende parametere angitt som mest aktuelle: organisk materiale: Farge og TOC, næringsstatus: Total Fosfor, forsuringsindeks; blant annet ph miljøgifter; konsentrasjoner av kvantitativt betydelige miljøgifter. Sikt i vannet er mest aktuelt for innsjøer da målt ved parameteren siktedyp. Andre aktuelle parametere er turbiditet og farge. Det er ikke analysert for miljøgifter i Numedalslågen, men de øvrige kvalitetselementer er inne i overvåkingsprogrammet. Når det gjelder vurdering av kvalitetselementet organisk materiale og turbiditet, er det som nevnt enda ikke utarbeidet nye klassegrenser tilpasset ulike vanntyper. Fargetall som er et mål på humus i vannet, er en av parameterne som også benyttes til å bestemme vanntypen til en vannforekomst (se kapittel 4.2 under.) Humusforbindelser (organiske forbindelser) tilføres vannet fra vegetasjon, jord og myr i nedslagsfeltet til vannforekomsten, og mange vannforekomster har et naturlig humusinnhold langt høyere enn det som tilsvarer tilstandsklasse: god tilstand i det gamle klassifiseringssystemet (SFT, 1997). I mange tilfeller er verdiene for TOC (totalt organisk karbon) også høye i disse vannforekomstene som en naturlig følge av at humusinnholdet i vannet er høyt (dvs. høyt organisk innhold i vannet). Ved en vurdering av vannforekomstens tilstand basert på kvalitetselementet organisk materiale (vurdert etter det gamle klassifiseringssystemet) sammen med de øvrige kvalitetselementene (vurdert etter nytt klassifiseringssystem basert på vanntyper) påvirker ikke de parameterne TOC, farge og turbiditet den endelige tilstandsvurderingen. Dette da klassegrensene ikke er tilpasset de ulike vanntypene Vanntyper Det nye klassifiseringssystemet (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2013) er basert på at vannforekomstene som skal klassifiseres er delt inn i ulike vanntyper. Ulike grenseverdier for ulike vanntyper skal gjøre at det tas større hensyn til vannforekomstens forventede naturtilstand ved klassifisering av vannforekomstens tilstand. Eksempelvis vil vannforekomster med høyt humusinnhold (som elver som drenerer myrområder) ofte ha en forventet ph verdi som er lavere enn vannforekomster med lavere humusinnhold. Elver som drenerer områder med løsmasser dominert av leire vil ha naturlig forhøyede verdier av partikler (turbiditet) og gjerne også høyere verdier av fosfor (se vedlegg 1 for mer informasjon). Vanntypen til en vannforekomst bestemmes ut fra høyderegion, størrelse, humusinnhold og kalkinnhold. Det er i denne rapporten hovedsakelig benyttet data om vanntype registrert i Vann-nett (vann-nett.no), og oppgitt typologikode. I tilfeller hvor vanntyper er oppgitt for vannforekomsten er denne benyttet, ellers er vanntypen funnet ut fra nivåer angitt i Vann-nett. Vanntypen som er benyttet for hver av vannforekomstene er presentert i tabell 5-1, og er gitt i henhold til registrering i Vann-nett. Det er gitt en kjemisk tilstand for parameterne i henhold til klassegrenser oppgitt i Klassifiseringsveileder 02:2013 (figur 4-3) Side 30 av 81

31 Figur 4-3 Klassegrenser for ph, total fosfor og total nitrogen fra klassifiseringsveileder 02:2013 (Direktoratsgruppa, 2013). 4.2 LEIRVASSDRAG Numedalslågen renner inn i områder under marin grense omtrent når den passerer Kongsberg by (figur 4-4). Løsmassekartet fra NGU viser innslag av marine avsetninger (hav- og fjordavsetninger; lys blå farge i kartet) i dalbunnen nedover langs elveløpet. Mange vassdrag under marin grense er sterkt påvirket av erosjon, og avrenning av leirpartikler, og har ofte høyere naturlige bakgrunnsverdier for fosfor og turbiditet. I veileder 01:2009 ble det gitt egne klassegrenser for fosfor og nitrogen i leirpåvirkede vassdrag. Desto høyere leirdekningsgrad Side 31 av 81

32 (dekningsgrad av leirsedimenter i nedbørfeltet) et vassdrag har, desto høyere ligger grensen for god tilstand for disse parameterne. Leirdekningsgraden for ulike nedslagsfelter i Norge (REGINEenheter; Register over Nedbørfelt) kan beregnes fra NGUs løsmassekart (Solheim, 2008). Det er funnet at 10 av nedslagsfeltene som drenerer direkte til Numedalslågen har en leirdekningsgrad på over 20 %. Basert på kart kan det antas at f.o.m. Hvittingfoss er prøvene påvirket av avrenning fra marine avsetninger. Ingen av vannforekomstene som Numedalslågen er delt inn i, er imidlertid definert som leirvassdrag i Vann-nett. Det er i den reviderte klassifiseringsveilederen (02:2013) ikke angitt noen klassegrenser for leirvassdrag da disse er under utarbeidelse. Derfor er det resultatene fra alle stasjoner nedenfor Hvittingfoss også vurdert fra vanntyper angitt i den reviderte klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa, 2013). Likevel er det i teksten tatt til betraktning at prøvepunkter ligger under marin grense, og dermed kan resultatene påvirkes noe av leire. Figur 4-4 Løsmassekart over nedre deler av Numedalslågen. Lys blå felt viser marine løsmasser; hav og fjordavsetninger. Mørk blå farge viser marine havavsetninger Side 32 av 81

33 5 Analyseresultater og tilstand i hovedelven, 2013 Resultatene for 2013 er fremstilt i tabell 5-1. Prøvepunktene er presentert i rekkefølge fra øverst til nederst i Lågen for å vise utviklingen nedover vassdraget best mulig. Det er brukt 90 persentil som karakteristisk verdi i vurderingene for bakterier (SFT, 1997), mens det er brukt aritmetisk middelverdi for de andre parameterne (Direktoratsgruppa, 2013). For hver verdi er det angitt tilstandsklasser ved hjelp av fargekoding som følger: Parametere som er vurdert etter nytt klassifiseringssystem (Tot-P, Tot-N og ph) vises i tabell 5-1 med én klar farge, mens resultatene for de øvrige parameterne har fått en skravert og dermed lysere farge i tabellen. Vanntyper for de ulike prøvepunktene er også angitt i tabell 5-1. Tabell 5-1 Resultater og tilstandsklasse for prøvepunkt i Numedalslågen i Klassisifisert i henhold til Klassifiseringsveieleder 2:2013, 2 Klassifisert i henhold til SFT 1997, 3 Basert på Tot P, Tot N og ph. *: KOF. Vanntypene er gitt etter Vann-nett. Vanntype Total fosfor 1 Total nitrogen 1 ph 1 Turbiditet 2 KOF/TOC 2 Fargetall 2 Tilstandsklasse 3 E-coli 2 Uvdalselva v. Bjønno 16 5,0 213,33 7,10 0,27 2,56 16,67 Svært god 44,8 Uvdalselva v. Grønneflåta 16 5,0 230,0 6,85 0,40 3,45 19,50 Svært god 8,6 Fønnebøfjorden utløp 16 5,0 260,0 6,53 0,53 2,84 19,00 God 30,4 Tunhovdfjorden utløp 16 5,0 140,0 6,63 0,40 3,26 22,67 Svært god 3,2 Kravikfjorden utløp 17 5,20 175,33 6,57 0,50 3,53 20,67 Svært god 2,4 Ødegården 16 33,40 486,67 6,33 0,69 5,33* 48,33 Dårlig 52,8 Fossan 6 6,20 146,67 6,87 0,24 2,83* 18,67 Svært god 4 Lampeland 6 3,17 166,67 6,73 0,67 4,37* 32,67 Svært god 27,4 Svene 6 4,47 163,33 6,70 0,38 4,57* 33,33 Svært god 12,1 Pikerfoss 5 5,32 211,00 6,51 0,58 3,90 29,50 God 99,8 Oppstrøms Selikdalen 5 5,67 216,00 6,50 0,65 4,03 31,33 God 347,2 Nedstrøms Sellikdalen 5 5,68 219,75 6,53 0,63 4,60 37,00 God 166 Skollenborg/Labro 5 5,98 238,0 6,50 0,64 4,73 38,75 God 350,5 Hvittingfoss 6 9,50 349,80 6,56 2,44 4,84 39,40 God 209,8 Brufoss 6 3,71 358,33 6,60 3,18 5,45 32,33 God 226 Gåserud 6 14,0 280,0 6,60 2,00 6,33 41,50 God 150 Holmfoss 6 14,0 418,0 6,60 8,68 5,54 32,00 Moderat 106 Bommestad 6 11,0 458,0 6,58 8,82 5,38 32,00 Moderat 72 Gloppe bru 6 12,75 462,50 6,60 9,10 6,13 36,25 Moderat Side 33 av 81

34 Resultatene av kvalitetselementene næringsinnhold og forsuringsindeks som er vurdert etter det nye klassifiseringssystemet (Direktoratsgruppa, 2013) viser god og svært god tilstand i hele Numedalslågen i 2013, med unntak av fosforkonsentrasjoner i dårlig tilstand ved Ødegården, og total nitrogen i moderat tilstand i de tre nederste stasjonene. Prøvepunktene i Nore og Uvdal tilfredsstiller krav til god tilstand for alle parametere utenom e-coli for de tre øverste stasjonene. I Rollag har Ødegården dårlig tilstand for tot P og turbiditet. Prøvepunktet Ødegården er på en regulert elvestrekning med lav vannføring. Det er imidlertid muligheter for at innholdet av organisk materiale på denne strekningen økes unaturlig pga. senkningen i vannføring. Ved Fossan prøvepunkt har elva igjen full vannføring og her er vannkvaliteten registrert til meget god tilstand. Videre nedover lågen viser tilstandsvurderingene en jevnt over dårligere vannkvalitet desto lengre ned i vassdraget man kommer, og dette vises i spesielt i målinger av turbiditet, total nitrogen og fargetall. Prøvepunktene i Flesberg har jf. parametere i klassifiseringsveilederen svært god tilstand, men målingen viser moderat gode tall for turbiditet og e-coli for begge stasjonene. For stasjonene i Kongsberg er tilstanden god eller svært god for de fleste parametre, men for turbiditet og e-coli er det moderat god tilstand. Fra stasjonen Hvittingfoss og nedstrøms er vannforekomstene klassifisert med vanntype 6, som er en humøs vanntype. Dette visers klar i at turbiditeten høynes og det relativt høye fargetall. Total P er også høyere, som kan være et utslag for leirpåvirkning (marine avsetninger). 5.1 TARMBAKTERIER Miljømålet for tarmbakterier i Numedalslågen er definert for termotolerante koliforme bakterier (TKB). Miljømålet er foreslått til tilstandsklasse meget god (90 % -persentilen for ett års målinger < 5 TKB/100 ml1) for Tunhovdfjorden og tilstandsklasse god (< 50 TKB/100 ml) på resten av strekningen Bjønno Lampeland. For strekningen Svene til Larviksfjorden er miljømålet foreslått til < 100 TKB/100 ml, og dette ligger innunder tilstandsklasse mindre god (Den Grønne Dalen, 2004a). Miljømål i forhold til egnethet for bruk omtales i kapittel 6. Det er kun gjort målinger av E- coli i Numedalslågen, men E-coli er hovedtypen av bakterietypene målt med TKB og derfor benyttes denne opp mot miljømålet. I 2013 ble miljømålet overholdt for alle prøvepunkt med unntak av Ødegården i Rollag, Ødegården, og alle stasjonene fra Oppstrøms Sellikdalen til og med Gåserud (figur 5-1). De høyeste verdiene er målt ved prøvepunktene fra Skollenborg og oppstrøms Sellikdalen. Flere av de høyeste målingene ved prøvepunktene i Kongsberg ble mål på våren og på høsten, men det er ikke registrert noen store nedbørsmengder ved gitte tidspunkt. Likevel for vårprøvene ble noen tatt under snøsmeltingen. Bakterietallene i 2013 var som tidligere år lavest i de øvre delene av vassdraget (figur 5-1). For prøvepunktene fra Sellikdalen til Gåserud bru er resultatene noe lavere enn tidligere år. Ingen økning i bakterietallet er sett nedstrøms utløpet fra Svene renseanlegg sammenlignet med prøvepunktet oppstrøms (Lampeland). Det kan forventes at prøvepunktet nedstrøms Sellikdalen har høyere bakterienivåer enn prøvepunktet oppstrøms Sellikdalen renseanlegg, men i 2013 var målingene høyere oppstrøms enn nedstrøms. Særlig er det en måling 29. april på 840 bakterier/100 ml på prøvepunktet oppstrøms Sellikdalen som gir utslag på 90-persentilen Side 34 av 81

35 antall/100 ml Prøvepunktene ved Sellikdalen og Skollenborg er de første prøvepunkter etter at lågen har passert Kongsberg by. Dette er antagelig årsaken til økningen i bakterietall for prøvepunktene videre nedover elva. Prøvepunktene Hvittingfoss, Brufoss og Gåserud bru er mulig påvirket av lekkasjer fra spredt avløp og enkelte utslippspunkter fra mindre renseanlegg. Tilført vann fra kraftproduksjon tynner ut vannet ved Hvittingfoss og kan forklare de noe lavere verdiene som er registrert her sammenlignet med prøvepunktet Skollenborg/Labro se kap 2.1 for informasjon og kart over prøvepunktene). Uønsket høye bakterietall har vært en av hovedutfordringene i nedre del av Numedalslågen, som i svært mange andre vassdrag Meget dårlig Dårlig Moderat God Meget god Miljømål E-coli Figur 5-1 E-coli målinger fra 2013, 2012, og 2010, med henvisning til miljømål og klassegrenser for tilstand (SFT 1997). 5.2 NÆRINGSSALTER Fosfor Resultatene for total fosfor er vurdert ved hjelp av nytt klassifiseringssystem slik det er framstilt i Veileder 02:2013 (Direktoratsgruppa, 2013). For alle prøvepunkt med unntak av Ødegården viser resultatene tilstandsklasse svært god i 2013 (figur 5-2). Det lokale miljømålet for total fosfor i Numedalslågen ned til Hvittingfoss er satt til tilstandsklasse meget god etter gammelt klassifiseringssystem (SFT 1997) i forbindelse med den tidligere miljømålprosessen som er kjørt for vassdraget. Det vil si et tidsveid snitt for ett års målinger 7 μg P/l for strekningen Bjønno Hvittingfoss. Grenseverdiene etter det nye systemet er fra 8 til 17 μg P/l for svært god tilstand avhengig av vanntype. Miljømålet for nedre deler av vassdraget er i 2013 justert til grenseverdier for god tilstand etter det nye klassifiseringssystemet (Direktoratsgruppa, 2013). Det fører til at miljømålet nå er mindre ambisiøst enn det var tidligere. Det var da 11 μg P/l fra Hvittingfoss og ned. Nå ligger det på 17 μg P/l for svært god og mellom 17 og 24 μg P/l for Side 35 av 81

36 µg/l god tilstand for vannforekomster av vanntype 6 som er vanntypen nedre deler av Numedalslågen defineres som. Prøvepunktet ved Ødegården er som tidligere nevnt på regulert strekning med lav vannføring, derfor kan denne ha ulik fordeling av blant annet organisk materiale som kan gi utslag på fosforkonsentrasjonene. Det er særlig en måling (85 µg/l) i midten av april som gir utslag på gjennomsnittsmålingen på Ødegården, og det er usikkert hva dette skyldes. Sammenlignet med tidligere år ligger resultatene fra 2013 omtrent på tilsvarende nivå som tidligere. Som tidligere år er det i 2013 også antydning til at fosforkonsentrasjonen i vassdraget øker nedstrøms Brufoss (figur 5-2). Fra Brufoss renner Numedalslågen inn i områder med marin leire, og dette gjør at man forventer en økning i fosforkonsentrasjonen. Fosfor er ofte bundet til leirpartikler som skriver seg fra naturlig erosjon av slike avsetninger. I tillegg kommer tap av jord og næringsstoffer fra jordbruket. I slike områder ser man ofte at både total fosfor og turbiditet øker ved kraftig regnvær. Årets turbiditetsmålinger viser denne tendensen tydelig i de nedre delene av vassdraget Total fosfor Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Miljømål Figur 5-2 Total fosfor målinger fra 2013, 2012, 2011 og 2010, med henvisning og klassegrenser for tilstand (Direktoratsgruppa, 2013). Rød strek indikerer miljømål Total nitrogen Tidsveid gjennomsnitt for nitrogen var i tilstandsklasse meget god eller god i hele vassdraget i 2013 utenom Ødegården og de tre nederste stasjonen (figur 5-3). Særlig er det målinger fra datoen 20. april som har høye verdier for de fleste stasjoner fra Ødegården og nedover vassdraget. Det var ikke store nedbørsmengder eller høy vannføring i elven på dette tidspunktet som kan forklare nivåene. Det er derfor usikkert hva dette skyldes Side 36 av 81

37 µg/l Nivåene er omtrent på samme nivå i hele vassdraget, men øker noe i de nederste delene. Generelt observerer man ofte de høyeste nitrogenkonsentrasjonene om våren og høsten, fordi råtnende vegetasjon da frigir nitrogen som er bundet i løpet av vekstsesongen. Denne vegetasjonen er både alger, vannplanter og nedfallene blader i vassdraget og ikke minst avrenning fra områdene som drenerer til vassdraget Total nitrogen Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Middelverdi Figur 5-3 Total nitrogen målinger fra 2013, 2012, 2011 og 2010, med henvisning og klassegrenser for tilstand (Direktoratsgruppa, 2013). 5.3 ORGANISK STOFF Fargetall Fargetallet lå i tilstandsklasse god i de øvre delene i vassdraget i 2013 ovenfor Ødegården (figur 5-4). Fra Lampeland og ned er middelverdiene innenfor tilstand: mindre god. For prøvepunktene Ødegården og Gåserud er viser middelverdiene en dårlig tilstand. Likevel er det viktig å påpeke at klassegrensene for farge ikke er tilpasset ulike vanntyper (benytter gammelt klassifiseringssystem fra SFT 1997), og høyere fargetall kan være nærmere normaltilstanden for enkelte vannforekomster. Prøvepunktene Pikerfoss til Skollenborg/Labro ligger i vannforekomster som er klare, mens Ødegården til Svene samt stasjonene nedenfor Labro hører til vannforekomster som er humøse. Det er derfor forventet et høyere fargetall hos sistnevnte prøvepunkt. Ødegården, som ligger på en regulert strekning og ofte har lav vannføring, hadde også i 2013 høyt fargetall. Ved Ødegården kommer det avrenning fra sidenedbørfelt med mye myr og sure bergarter (Vegglifjell), og dette påvirker vannkvaliteten Side 37 av 81

38 Pt/l Farge Meget dårlig Dårlig Mindre god God Meget god Middelverdi Figur 5-4 Fargemålinger fra 2013, 2012, 2011 og 2010, med henvisning og klassegrenser for tilstand (SFT, 1997) Kjemisk oksygenforbruk (KOF) / Total organisk karbon (TOC) I 2013 er det tatt målinger av TOC ved alle stasjoner utenom på prøvepunktene: Ødegården, Fossan, Lampeland og Svene der det er tatt KOF-målinger. TOC analysen bygger på bestemmelse av karbon isteden for oksygenforbruk ved nedbryting (KOF). I SFTs klassifiseringssystem er klassegrensene for TOC og KOF like. Måleresultatene for kjemisk oksygenforbruk/ total organisk karbon viser en lignende trend som fargetallanalysene i 2013 (figur 5-5). Tilstandsklasse god i de øvre delene i vassdraget, og tilstandsklasse mindre god ved Ødegården og fra Lampeland og ned (Figur 5.5). Som for fargetall viser prøvene fra Ødegården også høye verdier for KOF. Avløpsrenseanleggene på Svene og i Sellikdalen påvirket heller ikke i 2013 den målte mengden av organisk stoff i vassdraget i vesentlig grad Side 38 av 81

39 mg O/l TOC og KOF Meget dårlig Dårlig Mindre god God Meget god Figur 5-5 TOC og KOF målinger fra 2013, 2012, 2011 og 2010, med klassegrenser for tilstand (SFT, 1997). Merk at prøver fra Ødegården, Fossan, Lampeland og Svene er analysert for KOF, mens de resterende er målt for TOC. Resultat fra 2010 er kun KOF-målinger, mens 2011 og 2012 er kun målt for TOC. 5.4 PARTIKLER Turbiditet Turbiditeten i 2013 lå som de siste årene i tilstandsklasse meget god til meget dårlig. Alle prøvepunkt i Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg samt noen i Kongsberg hadde resultater tilsvarende meget god eller god tilstand (figur 5-6). Fra stasjonen Hvittingfoss og nedstrøms er det en tendens til at turbiditeten øker, og tilstanden er fra mindre god til meget dårlig. Klart dårligst turbiditet har de tre nederste stasjonene; Holmfoss, Bommestad og Gloppe bru. Ser man nærmere på resultatene av hver prøve er det tydelig at det er en bestemt prøvetakingsdato som forårsaker de dårlige turbiditetsresultatene i nedre deler av vassdraget. Prøvene fra 16.4 viser markert dårligere resultater enn de øvrige prøvene. Dette samsvarer også med høye målinger av total fosfor og total nitrogen, og det er ikke registrert spesielt høye vannføringer eller nedbør på denne eksakte datoen. Derfor er det usikker hva disse høye målingen forårsakes av. Som tidligere nevnt renner Numedalslågen inn i områder med marin leire omtrent når den passerer Kongsberg by. Naturlig erosjon av disse avsetningene gir en naturlig høy turbiditet, spesielt ved kraftig nedbør. I tillegg kan det også være bidrag fra areal- og jordbruksavrenning og kantsoner uten godt nok vegetasjonsdekke Side 39 av 81

40 FTU Turbiditet Meget dårlig Dårlig Mindre god God Meget god ,4 Figur 5-6 Tubiditetsmålinger fra 2013, 2012, 2011 og 2010, med klassegrenser for tilstand (SFT, 1997). 5.5 FORSURENDE STOFFER ph Flere av Numedalslågens sidefelt er sure og har vært kalket i flere år (Fylkesmannen i Buskerud, 2005), selv om forsuring ikke har vært noe problem i selve Numedalslågen (NIVA, 1992). ph-resultatene fra 2012 er i figur 5-7 vurdert etter nye klassegrenser gitt i Veileder 02:2013 (Direktoratsgruppa 2013). Forsuringstilstanden var god og svært god for alle prøvepunkter i Målingene er relativt jevne over hele vassdraget, men ved Ødegården er det som tidligere funnet markant lavere ph-verdier enn i resten av vassdraget. Her kommer vannet i hovedsak fra Vegglifjellene hvor bergartene er mer næringsfattige slik at vannet har lavere naturlig bufferevne. Dette resulterer ofte i surere vann Side 40 av 81

41 ph ph Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Figur 5-7 ph målinger fra 2013, 2012, 2011 og 2010, med henvisning og klassegrenser for tilstand (Direktoratsgruppa, 2013) Side 41 av 81

42 6 Egnethet for bruk i 2013 Vannets egnethet er klassifisert etter SFTs klassifiseringssystem (SFT, 1997) i forhold til råvann til drikkevann, bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning. I tilfeller der egnetheten får forskjellig klasse ved bruk av ulike parametere, er den dårligste klassen brukt i samlet vurdering. I henhold til SFTs klassifiseringssystem er øverste 90 % persentil brukt som karakteristisk verdi i vurderingene for tarmbakterier, mens tidsveid gjennomsnitt er brukt for de andre parameterne. 6.1 EGNETHET FOR RÅVANN TIL DRIKKEVANN Med råvann menes ubehandlet vann slik det forefinnes i vannkilden, enten det er overflatevann eller grunnvann. Det er vanligvis uproblematisk å fremskaffe et formålstjenlig drikkevann (kranvann) selv om råvannskilden er dårlig. Grenseverdiene for klassene mindre egnet og ikke egnet betegner derfor i dette tilfellet at det er nødvendig med rensetiltak utover enkel vannbehandling. Slike rensetiltak er allerede etablert langs Numedalslågen. Jern, mangan, oksygeninnhold og klorofyll a er parametere for vurdering av vannkvalitet for råvann til drikkevann som ikke er målt i denne undersøkelsen. Som råvannskilde for drikkevann (uten omfattende rensing som siling, desinfisering og phjustering) er Numedalslågen i 2013 ikke egnet ved noen av prøvepunktene (tabell 6-1). Det er først og fremst bakterieinnholdet og fargetallet som er for høyt Side 42 av 81

43 Tabell 6-1 Klassifisering av egnethet for råvann til drikkevann. Bakterier er basert 90 persentil, de andre parameterne er basert på aritmetisk gjennomsnitt. Fargekoding for egnethet jf. SFT Tarmbakterier e.coli ant/100 ml Organiske stoff Fargetall mg Pt/l ph Turbiditet FTU Total fosfor µg/l Uvdalselva v. Bjønno 44,8 16,67 7,10 0,27 5,00 4 Uvdalselva v. Grønneflåta 8,6 19,50 6,85 0,40 5,00 4 Fønnebøfjorden utløp 30,4 19,00 6,53 0,53 5,00 4 Tunhovdfjorden utløp 3,2 22,67 6,63 0,40 5,00 4 Kravikfjorden utløp 2,4 20,67 6,57 0,50 5,20 4 Ødegården 52,8 48,33 6,33 0,69 33,40 4 Fossan 4 18,67 6,87 0,24 6,20 4 Lampeland 27,4 32,67 6,73 0,67 3,17 4 Svene 12,1 33,33 6,70 0,38 4,47 4 Pikerfoss 99,8 29,50 6,51 0,58 5,32 4 Oppstrøms Selikdalen 347,2 31,33 6,50 0,65 5,67 4 Nedstrøms Sellikdalen ,00 6,53 0,63 5,68 4 Skollenborg 350,5 38,75 6,50 0,64 5,98 4 Hvittingfoss 209,8 39,40 6,56 2,44 9,50 4 Brufoss ,33 6,60 3,18 3,71 4 Gåserud ,50 6,60 2,00 14,00 4 Holmfoss ,00 6,60 8,68 14,00 4 Bommestad 72 32,00 6,58 8,82 11,00 4 Gloppe bru 70 36,25 6,60 9,10 12,75 4 Samlet vurdering Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet EGNETHET FOR BADING OG REKREASJON Med rekreasjon menes vannrelaterte aktiviteter der en kommer i direkte kontakt med vannet. Dette omfatter vannsport og liknende, men bør også omfatte barns lek i og ved vann. Klassifiseringens krav til tarmbakterier er viktige fordi disse kan ha direkte helsemessige effekter. Høy turbiditet og farge gir redusert sikt i vannet slik at det blir mindre tiltalende for bading og vanskeliggjør redningsarbeidet ved ulykker. Fosfor er tatt med i vurderingen som støtteparameter, i hovedsak for å gjenspeile faren for oppblomstring av problemalger (for eksempel blågrønnalger), som kan medføre lukt eller smaksproblemer og evt. giftproduksjon i innsjøer. Klorofyll a og siktedyp er støtteparametere for vurdering av vannkvalitet ved friluftsbad som ikke er målt i denne undersøkelsen. Resultatene fra badesesongen 2013 er presentert i tabell 6-2 og tabell 6-3 under. Den viktigste parameteren å følge med på med hensyn på badevannskvalitet er forekomsten av tarmbakterier i vannmassene. Derfor er det utarbeidet en egen oversikt over målte bakterienivå i prøvene som er hentet ut i løpet av sommersesongen 2012 (tabell 6-2) Side 43 av 81

44 Foreslått miljømål med hensyn til bading og rekreasjon er godt egnet (< 100 TKB/100 ml2) for hele Numedalslågen (Den Grønne Dalen 2004a). Med hensyn på bakterienivå ble miljømålet nådd for alle stasjoner utenom oppstrøms Sellikdalen, nedstrøms Sellikdalen, Hvittingfoss og Brufoss. For prøvepunktene: Brufoss, Gåserud, Holmfoss, Bommestas og Gloppe bru ble det kun angitt et bakterietall <100 eller < 200 for datoen , og disse maksnivåene er tatt inn i 90- persentilen. (tabell 6-2). Ved de øvrige prøvestasjonene er vannkvaliteten for det meste mindre egnet til bading og rekreasjon med hensyn på bakterietallene. Også parametere som ph, turbiditet, næringsstoffer og organisk innhold har påvirkning på badevannskvaliteteten. For enkelthets skyld er resultatene av disse parameterne vurdert basert på et helt års prøveresultater i tabell 6-3. Med hensyn på disse parameterne er vannkvaliteten stort sett egnet for bading. Noen steder nederst i vassdraget er turbiditetsmålingene og næringssaltnivåene (tot-p) periodevis relativt høye; Ødegården, Gåserud, Holmfoss, Bommestad og Gloppe bru. Tabell 6-2 Vurdering av badevannskvalitet med hensyn på bakterier sommeren Målinger gjort nederst i elva ble ikke gitt eksakt bakterieantall, og 90 persentilen er basert på tall med maksnivået. Derfor er trolig 90-persentilen en del lavere persentil Uvdalselva v. Bjønno 0 0 Uvdalselva v. Grønneflåta 9 9 Fønnebøfjorden utløp Tunhovdfjorden utløp 4 4 Kravikfjorden utløp 0 0 Ødegården 1 1 Fossan Lampeland ,1 Svene ,2 Pikerfoss ,9 Oppstrøms Sellikdalen ,5 Nedstrøms Sellikdalen ,6 Skollenborg/Labro ,9 Hvittingfoss ,8 Brufoss < <10 <10 72,5 Gåserud <100 <10 < ,5 Holmfoss <100 <10 < ,5 Bommestad <100 <10 < ,5 Gloppe bru <100 <10 < , Side 44 av 81

45 Tabell 6-3 Klassifisering av egnethet til bading og rekreasjon 2012, andre vannkvalitetsparametere. Alle verdier er angitt som aritmetisk middelverdi av et helt års prøveresultater. Fargetall mg Pt/l ph Turbiditet FTU Total fosfor µg/l Totalvurdering Uvdalselva v. Bjønno 16,67 7,10 0,27 5,00 1 Uvdalselva v. Grønneflåta 19,50 6,85 0,40 5,00 1 Fønnebøfjorden utløp 19,00 6,53 0,53 5,00 1 Tunhovdfjorden utløp 22,67 6,63 0,40 5,00 1 Kravikfjorden utløp 20,67 6,57 0,50 5,20 1 Ødegården 48,33 6,33 0,69 33,40 4 Fossan 18,67 6,87 0,24 6,20 1 Lampeland 32,67 6,73 0,67 3,17 2 Svene 33,33 6,70 0,38 4,47 2 Pikerfoss 29,50 6,51 0,58 5,32 2 Oppstrøms Selikdalen 31,33 6,50 0,65 5,67 2 Nedstrøms Sellikdalen 37,00 6,53 0,63 5,68 2 Skollenborg / Labro 38,75 6,50 0,64 5,98 2 Hvittingfoss 39,40 6,56 2,44 9,50 3 Brufoss 32,33 6,60 3,18 3,71 3 Gåserud 41,50 6,60 2,00 14,00 3 Holmfoss 32,00 6,60 8,68 14,00 4 Bommestad 32,00 6,58 8,82 11,00 4 Gloppe bru 36,25 6,60 9,10 12,75 4 Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet EGNETHET FOR FRITIDSFISKE Den viktigste forutsetningen for fritidsfiske er at det finnes et ressursgrunnlag for fisket og at de kjemiske og biologiske forhold er gode nok for reproduksjon og oppvekst. Fiskens næringsgrunnlag har dessuten avgjørende betydning. SFTs klassifisering tar utgangspunkt i miljøkravene til laksefisk og deres næringsdyr. Laksefisk er valgt fordi dette er en gruppe man har god kunnskap om, og de stiller de strengeste krav til vannkvalitet. De viktigste parameterne er ph og alkalitet, mens fosfor er tatt med grunnet den negative innvirkningen økt begroing har på gyteområder for laksefisk. Det er flere parametere for klassifisering av egnethet for fritidsfiske som ikke er vurdert i denne undersøkelsen: Oksygeninnhold, kvikksølv i fiskefilet, klorofyll a og siktedyp. I 2013 var vannkvaliteten godt egnet for fritidsfiske ved alle prøvestedene fra Bjønno ned til og med Brufoss, med unntak av Ødegården, som var mindre egnet for fritidsfiske (tabell 6-4). Det er fosforverdiene som begrenser egnetheten her. For prøvepunktene Gåserud, Holmfoss og Gloppe bru er fosfornivåene litt høye og derfor blir vannkvaliteten egnet for fritidsfiske. Lav ph kan være dødelig for fisk selv etter kort eksponering, men forbigående høy fosforkonsentrasjon vil ikke gi de samme uønskede effektene på begroing som en stabil høy Side 45 av 81

46 konsentrasjon. Fosforverdiene anses derfor som mindre kritisk for vannets egnethet for fritidsfiske enn ph. Tabell 6-4 Klassifisering av egnethet for fritidsfiske Alle parametere er basert på aritmetisk middelverdi. ph Total fosfor µg/l Samlet vurdering Uvdalselva v. Bjønno 7,10 5,00 1 Uvdalselva v. Grønneflåta 6,85 5,00 1 Fønnebøfjorden utløp 6,53 5,00 1 Tunhovdfjorden utløp 6,63 5,00 1 Kravikfjorden utløp 6,57 5,20 1 Ødegården 6,33 33,40 3 Fossan 6,87 6,20 1 Lampeland 6,73 3,17 1 Svene 6,70 4,47 1 Pikerfoss 6,51 5,32 1 Oppstrøms Sellikdalen 6,50 5,67 1 Nedstrøms Sellikdalen 6,53 5,68 1 Skollenborg / Labro 6,50 5,98 1 Hvittingfoss 6,56 9,50 1 Brufoss 6,60 3,71 1 Gåserud 6,60 14,00 2 Holmfoss 6,60 14,00 2 Bommestad 6,58 11,00 1 Gloppe bru 6,60 12, EGNETHET FOR JORDVANNING Klassifiseringen av egnethet for jordvanning stiller strenge krav til hygienisk vannkvalitet. Dette gjelder særlig hvis det vannes senere enn to uker før høsting. Hvis dette kan unngås, eller at det vannes med dryppvanning, er kravene noe mindre strenge. Det skilles også mellom tre kategorier vekster: I. Frukt, bær, salat, kinakål, blomkål, brokkoli, gulrot og andre typer grønnsaker som blir spist rå uten å skrelles. II. III. Vekster som skrelles eller varmebehandles før de spises, for eksempel potet, hodekål, løk og fôrvekster som ikke tørkes eller ensileres. Korn eller belgvekster, fôrvekster som tørkes eller ensileres, samt vekster i idretts- og parkanlegg. Egnethet for jordvanning er klassifisert ut fra de hygieniske aspektene, og grensen for tarmbakterier er satt svært lavt. Vannet som er ikke egnet skal ikke brukes på noen typer vekster. Vannet som er mindre egnet skal ikke under noen omstendighet brukes på vekster i kategori I. Det kan imidlertid brukes til vekster i kategori II inntil to uker for innhøsting, og det kan brukes restriksjonsfritt for vekster i kategori III Side 46 av 81

47 E.coli brukes som indikatorbakterie på kloakkforurensning, og hvis denne gruppen bakterier finnes i vanningsvann, er det også en mulighet for at det forekommer farligere mikroorganismer, som f.eks. Salmonella eller Giardia. Algegifter samt lukt og smaksstoffer fra sterkt overgjødslede (eutrofe) innsjøer, eller elvevann nedstrøms slike innsjøer, kan imidlertid også representere et problem. Slike innsjøer er relativt vanlige i områder med vanningsinteresser. Derfor har man også valgt å ta total fosfor og klorofyll a (ikke målt i denne undersøkelsen) med i vurderingen. Tabellen over egnethet for jordvanning for hele 2013 er blitt utelatt fra årets rapport da det er uaktuelt å vanne gjennom hele året. Det er i stedet lagt vekt på egnetheten for jordvanning de dagene det er aktuelt å vanne, i vekstsesongen (tabell 6-5). Den samlede vurdering av egnethet gjengitt i tabellen viser 90-persentil for e-coli og koliforme bakterier, samt gjennomsnittsverdier for total fosfor gjennom vekstsesongen. Foreslått miljømål for Numedalslågen er at vannkvaliteten skal være egnet til jordvanning (< 20 TKB/100 ml3) når jordvanning er aktuelt (Den grønne Dalen, 2004a). Ser man på resultatene for de aktuelle dagene, er dette målet nådd for prøvepunktene ved Bjønno, Grøneflåta, Tunhovdfjorden, Kravikfjorden og Svene (tabell 6-5). Miljømålet ble imidlertid også nådd ved flere andre prøvesteder ved ulike tidspunkt, se tabell 6-6. Prøvepunktene fra Kongsberg (prøvepunkt oppstrøms Sellikdalen ra) og nedover har generelt noe dårligere egnethet for jordvanning enn prøvepunktene oppstrøms (tabell 6-6). Forhold rundt Numedalslågens egnethet til jordvanning er nærmere undersøkt i flere rapporter. Bakterietallet i vassdraget trenger nødvendigvis ikke være det samme som når vanningsvannet treffer åkeren og egnetheten til jordvanning for prøvene tatt ut på prøvetakingsdagene i dette prøveprogrammet trenger ikke nødvendigvis å være representative for de dagene det faktisk vannes. Rapporten Jordvanning med vann fra Numedalslågen- Endringer av TKB-verdier gjennom større jordvanningsanlegg (Den Grønne Dalen, 2004b) konkluderer blant annet med dette: Generelt faller TKB-verdiene i vanningsvannet fra inntaket ved Lågen til det går ut ved hydrant eller spreder. Denne undersøkelsen tyder også på at TKB-verdiene faller fra spreder til vannet treffer planten. De to analysene som er gjort av vannede grønnsaker viser < 10 TKB/g plantemasse. Dette er laveste verdi som oppgis for analysemetoden og anses i praksis som null. Rapporten TKB-verdier i vanningsvann fra Numedalslågen (Aasestad, 2008) konkluderer blant annet med: Klassifisering av Lågens egnethet til jordvanning over en kortere periode (sommersesong) eller lengre periode (90-persentil for året) gir ikke et bilde av egnetheten den dagen det faktisk vannes. TKB verdiene i Lågen er generelt lave når det vannes og ligger innenfor kravet til egnet for vanning. Resultatene fra undersøkelsen viser at det ikke er noen tendens til at TKB verdiene reduseres fra Lågen til plante i de undersøkte vanningsanleggene. Det er ikke påvist TKB på nylig vannet plantemateriale Side 47 av 81

48 Tabell 6-5 Klassifisering av egnethet for jordvanning sommersesongen *90 persentilen er inkludert maksnivået angitt (tabell 6-6). Koliforme bakterier E-coli Total fosfor µg/l Samlet vurdering Uvdalselva v. Bjønno 1,0 0 5,0 1 Uvdalselva v. Grønneflåta 64,0 9 5,0 2 Fønnebøfjorden utløp 70,0 35 5,0 3 Tunhovdfjorden utløp 14,0 4 5,0 2 Kravikfjorden utløp 1,0 0 5,2 1 Ødegården 1 33,4 3 Fossan 6,2 1 Lampeland 31,1 3,2 3 Svene 12,2 4,5 2 Pikerfoss 25,9 5,3 3 Oppstrøms Selikdalen 195,5 5,7 4 Nedstrøms Sellikdalen 167,6 5,7 4 Skollenborg / Labro 85,9 6,0 3 Hvittingfoss 116,8 9,5 4 Brufoss 72,5* 3,7 3 Gåserud 42,5* 14,0 3 Holmfoss 37,5* 14,0 3 Bommestad 37,5* 11,0 3 Gloppe bru 42,5* 12,8 3 Tabell 6-6 Egnethet for jordvanning i forhold til e-coli sommersesongen Merk at for datoen 14.5 er det ikke angitt mer eksakt bakterienivå enn <200 og <100 fra Brufoss og nedstrøms.*90 persentilen er inkludert maksnivået persentil Uvdalselva v. Bjønno 0 0 Uvdalselva v. Grønneflåta 9 9 Fønnebøfjorden utløp Tunhovdfjorden utløp 4 4 Kravikfjorden utløp 0 0 Ødegården <1 1 Fossan Lågen Lampeland ,1 Lågen Svene ,2 Pikerfoss ,9 Oppstrøms RA ,5 Nedstrøms RA ,6 Skollenborg / Labro ,9 Hvittingfoss papirfabrikk ,8 Brufoss < <10 <10 72,5* Gåserud <100 <10 < ,5* Holmfoss <100 <10 < ,5* Bommestad <100 <10 < ,5* Gloppe bru <100 <10 < ,5* Side 48 av 81

49 7 Årsutvikling Overvåkingsprogrammet for Numedalslågen i regi av Grønn Dal samarbeidet har nå pågått i 12 år, og for kommunene Kongsberg, Lardal og Larvik er denne overvåkingen en videreføring av et program som har pågått siden 1991, henholdsvis Det finnes også tidligere overvåkingsprogrammer av vassdraget, utført av Fylkesmannens miljøvernavdeling (1987) og av NIVA (se referanser i BUVA, 2002). Noen prøvesteder er beholdt på samme sted over lang tid, andre er flyttet eller utelatt og atter andre har kommet til. 7.1 LANGTIDSENDRINGER I ORGANISK STOFF Sammenstillingen av tidsutvikling ved de ulike prøvestedene gir også grunnlag for statistisk testing av samvariasjon mellom ulike parametere. For de nedre delene av Numedalslågen ble det i 2004 gjennomført trendanalyser på tidsserier med data fra til Disse dataene viste en markant økning i organisk stoff (både fargetall og kjemisk oksygenforbruk) ved prøvestedene fra Brufoss og ned, altså prøvestedene under marin grense. Prøvestedene Pikerfoss, Skollenborg og Hvittingfoss hadde ikke en slik økning. Resultatene fra 2012 viser en statistisk signifikant økning i organisk stoff (både fargetall og kjemisk oksygenforbruk) for samtlige av de undersøkte prøvepunkt med unntak av Pikerfoss når det gjelder KOF/TOC (figur 7-1 og Feil! Fant ikke referansekilden.). Vassdragsovervåkingen av Numedalslågen skjer ved stikkprøver, og antall prøver og tidspunktet prøvene ble tatt har variert i løpet av tidsserien. Dette bidrar til usikkerhet i beregningene. En langsiktig økning i humus og organisk stoff er også observert andre steder, og settes ofte i sammenheng med klimaendringer. Mer intens nedbør med påfølgende avrenning, regn og bar mark også om vinteren fører til at den totale mengden humus og organisk stoff som føres ut i vassdragene øker Side 49 av 81

50 mg O/l mg O/l mg O/l mg O/l mg O/l mg O/l 8 Pikerfoss 8 Brufoss y = 0,0072x - 9,948 R² = 0,0095 P= >0, y = 0,0771x - 149,26 R² = 0,5291 P=<0, Gåserud bru Holmfoss y = 0,3455x - 684,91 R² = 0,2017 P=<0, y = 0,0956x - 186,33 R² = 0,5224 P=<0, Bommestad 8 Gloppe bru y = 0,0762x - 147,59 R² = 0,4714 P=<0, y = 0,0866x - 168,17 R² = 0,4241 P=<0,05 Figur 7-1 Lineære regresjoner på tidsveid gjennomsnitt for kjemisk oksygenforbruk /TOC mot årstall for de prøvestasjonene som har lengst prøveserier. P - verdi < 0,05 betyr at resultatet ikke skyldes tilfeldig variasjon, men at trenden er tydelig (statistisk signifikant) Side 50 av 81

51 mg P/t mg P/t mg P/l mg P/t mg P/t mg P/t mg P/t mg P/t Pikerfoss y = 0,3548x - 683,05 R² = 0,2597 P=<0, Skollenborg, Labro y = 0,9149x ,3 R² = 0,4686 P=<0, Hvittingfoss Brufoss y = 0,8363x ,7 R² = 0,3552 P=<0, y = 0,8467x ,9 R² = 0,4348 P=<0, Gåserud bru y = 1,0889x ,3 R² = 0,4716 P=<0, Holmfoss y = 0,9323x ,2 R² = 0,2071 P=<0, Bommestad y = 0,849x ,7 R² = 0,2881 P=<0, Gloppe bru y = 0,9591x ,1 R² = 0,3859 P=<0, Figur 7-2 Lineære regresjoner på tidsveid gjennomsnitt for fargetall mot årstall for de prøvestasjonene som har lengst prøveserier. P - verdi < 0,05 betyr at resultatet at trenden er tydelig (statistisk signifikant) Side 51 av 81

52 8 Forurensingstilstand i sidevassdrag Kommunene tar i varierende grad også ut vannprøver fra Numedalslågens sidevassdrag. Siden problemstillingene med hensyn på. forurensningstilstand varierer langs vassdraget, er det også fornuftig med noe ulike prøveprogram, parametervalg osv. Analyseresultatene er vist i vedlegg 3, systematisert etter prøvested, parameter og prøvedato. Ytterligere informasjon om prøvestedene finnes i overvåkingsplanen for Numedalslågen med sidevassdrag (Eurofins, 2007b). I denne typen arbeid er det viktig å huske på: Forurensningstilstanden i en sidebekk er ofte dårligere enn i hovedelva, på grunn av lavere vannføring og mindre effektiv fortynning av tilførsler. Derfor vil ikke en slavisk sammenlikning av forurensningstilstand nødvendigvis gi et riktig bilde av hva som er god nok vannkvalitet. Likevel vil en sammenstilling med konsentrasjonene målt i hovedelva gi verdifull informasjon om hvorvidt sidebekken bidrar til en forverring eller en forbedring av vannkvaliteten i hovedelva. Avrenning fra beiteområder kan vanskelig skilles fra kloakkutslipp rent analyseteknisk. Det anbefales derfor å bruke lokalkunnskap om alle typer aktiviteter i nedbørfeltet, f.eks. beiteskifte, gjødselhauger osv. Kloakkutslipp varierer ofte betydelig over tid, og for lettere å kunne spore kilde og kunne gjøre riktige tiltak bør man skille mellom kontinuerlige og episodiske tilførsler. En del kilder vil ofte gi episodiske tilførsler, f.eks. enkelthus, beiteskifte osv. I bekker som har høy konsentrasjon av total fosfor, vil andelen løst fosfat si noe om hva som er sannsynlig fosforkilde. Rundt 60 % løst fosfat tilsvarer direkte utslipp av avløpsvann, mens høyere andel løst fosfat antyder at det har skjedd en filtrering eller sedimentasjon av partikler gjennom f.eks. slamavskillere, spreiegrøfter eller naturlig infiltrasjon i terrenget. Lavere andel løst fosfat antyder at fosforkilden er kjemisk renset avløpsvann eller erosjon / arealavrenning. Man kan imidlertid også tenke seg at en andel løst fosfat på rundt 60 % kommer av en blanding mellom fosforkilder med høy andel løst fosfat (f.eks. spreiegrøfter) og andre kilder med lav andel løst fosfat (erosjon). Dette kan avgjøres ved samtidig å analysere på turbiditet, som er en god parameter for å påvise erosjon og utvasking av jord og leire. Det er alltid viktig å aktivt bruke tilgjengelig lokalkunnskap i denne typen undersøkelser. Det er tydelig enkelte sidebekker som skiller seg ut, både med høye bakterietall og høy fosforkonsentrasjon. Alle prøvestedene er drøftet for seg i de følgende kapitler (kap 9.1 til kap 9.7) Side 52 av 81

53 8.1 NORE OG UVDAL KOMMUNE Nore og Uvdal har gjennomført prøvetaking av to sidevassdrag i 2012; Smådølsåi og Juvsåi. Smådølsåi renner gjennom Smådøldalen og løper sammen med Uvdalselva like oppstrøms Rødberg. Prøvepunktet er plassert der elva renner gjennom et myrområde like ved avkjørselen til Fausko i Smådøldalen ca. 740moh. Aktuelle påvirkninger på Smædølelva er spredt avløp fra hytter som ikke er tilknyttet avløpsnett, samt noe avrenning fra en grusvei som følger elva i lengre perioder. Juvsåi prøvepunkt er plassert nederst i et sidevassdrag som har utløp til Frygnefjorden i sørlig ende. Elva består av vann fra Eidsåe med opprinnelse fra Kvannehøgdin vest for Frygnefjorden og sideelver til denne med utspring blant annet fra Gampegrønatten. Antatte viktigste belastninger er spredt bebyggelse og hytter ikke tilknyttet avløpsnett. Overvåkningen i 2013 bestod av tre prøvetakninger fra hvert av prøvepunktene. Resultatene viser Svært god tilstand i Juvsåi, og moderat tilstand i Smådølåi (tabell 8-1). Smådølåi fikk moderat tilstand grunnet noe lav ph. Tabell 8-1 Vannprøveresultat fra sidevassdrag i Nore og Uvdal kommune. *90 persentil Stasjon Vanntype E- coli* ph Farge Turb. Ca TOC TOT N TOT P Fosfat PO4 Koliforme bakterier* Tilstandsklasse** Juvsåi 16 0,00 6, ,23 2,07 2, <5 18,4 Svært god Smådølåi 16 17,00 6, ,37 2,07 3, <5 <5 170,8 Moderat 8.2 ROLLAG KOMMUNE Rollag kommune har prøvetaking i tilløpsbekker til Nørdsteåi og Medåi på Vegglifjell. Hovedformålet med prøvetakingen er å overvåke vannkvaliteten i forhold til hytteinteressene i området. De viktigste påvirkningsfaktorer til disse vannforekomstene er spredt avløp fra hytter og beitedyr. Ved Persbuåa kan vannkvaliteten også være påvirket av utslipp fra et renseanlegg. Det ble tatt ut en prøve ved hvert av prøvepunktene i Alle prøvene viste meget god eller god for både fosfor og bakterier (e-coli) (tabell 8-2). Tabell 8-2 Vannprøveresultat for sidebekker i Rollag kommune Tilstandsklasse angis ikke med grunnlag i en vannprøve. *90 persentil Stasjon Vanntype Dato E- coli* TOT P Fosfat PO4 Tilstandsklasse Elvevann <1 8,1 3 Myrefjell <1 10 4,2 Persbuåa ,7 3,3 Sagstuåa <1 7,7 3,2 Svartlivegen ,8 3 Svartlivegen <1 9, Side 53 av 81

54 8.3 FLESBERG KOMMUNE Hovedformålet med prøvetakingen til Flesberg kommune er å overvåke vannkvaliteten i fjellområdene. Det ble tett en prøve oppstrøms og en prøve nedstrøms renseanlegg i Beinselva i De viktigste påvirkninger for samtlige av punktene er renseanlegg til hyttefelt, spredt avløp/landbruk og avrenning fra veianlegg. Det ble tatt ut en prøve ved hvert av prøvepunktene i Alle prøvene viste meget god tilstand for total fosfor og meget god og god for bakterier (e-coli) (tabell 8-3) Tabell 8-3 Vannprøveresultat fra sidebekker i Flesberg kommune, Tilstandsklasse angis ikke med grunnlag i en vannprøve. *90 persentil Stasjon Vanntype Dato E-coli* TOT P Beinselva nedstrøms ,4 <2 Beinselva oppstrøms ,1 <2 Fosfat PO4 Tilstandsklasse 8.4 KONGSBERG KOMMUNE Større sideelver Kongsberg kommune har i flere år hatt en overvåking av større sideelver, dvs. Jondalselva, Dalselva og Kobberbergselva. Her analyseres de samme parameterne som i Numedalslågen (Tabell 8). Det er tatt ut to prøver i 2013 ved disse prøvepunktene. Resultatene viser relativt gode vannkvalitet mhp fosfor, nitrogen og ph. Resultatene av analysene for organisk materiale, farge og turbiditet viser at vassdraget har relativt høye verdier mhp disse parameterne (moderat til meget dårlig tilstand). Det gjøres oppmerksom på at samtlige av disse vassdragene er karakterisert som vanntype 6 og 17 dvs. kalkfattige og humøse vassdrag i hhv lavland og skogsområder. Dette indikerer at de høye verdiene for en stor del kan skyldes naturlig utvasking fra myr- og skogområder i nedbørfeltet. Dette spesielt siden de øvrige målte parametre (totp, totn og ph) har gode resultater. Ved prøvepunktet: "Kopperbergselva nedstrøms" er det målt høye målinger av bakterier , men null bakterier ble funnet ved den andre malingen i mai. Det var ikke store nedbørsmengder i forkant av denne målingen. I Kjørstadelva ble det også tatt prøver, og tilstanden er svært god med utgangspunkt i ph, tot P og tot N. Mindre bekker i kulturlandskapet sør for Kongsberg For å få bedre oversikt over mulige forurensningskilder for avløpsvann langs vassdraget, startet man i 2006 også uttak av vannprøver i mindre bekker i kulturlandskapet sør for Kongsberg sentrum. Her analyseres det E.coli, total fosfor og løst fosfat (tabell 8-4). Det er tatt ut 5 prøver i 2013 ved disse prøvepunktene. For mange av disse punktene er det registrert svært varierende nivå av bakterier i Høye verdi ble målt i alle prøvepunkt utenom Meskedalselva Disse målingene ble tatt i etterkant av 10 mm nedbør i Kongsberg. Med utgangspunkt i tot p målingen har samtlige små elve svært god tilstand Side 54 av 81

55 Miljømålene for sidevassdrag rundt Kongsberg (ovenfor Skollenborg: <7 μg P/l, <50 TKB/100ml, nedenfor Skollenborg: <11 μg P/l, <100 TKB/100ml), ble overholt ved alle stasjonene for total fosfor utenom Dalselva som nesten når målet. For bakterier nås målet ved alle prøvepunkt utenom: Dalselva nedst., Koppergbergselva nedst., Spiten Evja, Lindtvedthalvøya og Oterengen. Stasjon Tabell 8-4 Vannprøveresultat fra sidebekker i Kongsberg kommune, * 90 persentil. Vanntype E- coli* ph Farge Turb. Kalsium, AES TO C Tot N Tot P Løst P Tilstandsklasse Jondalselva nedst ,3 5,9 85 0,585 1,4 9, ,15 God Dalselva oppst. 6 20,2 6, ,715 4,045 8,7 301, 5 7,05 God 6,7 Dalselva nedst ,5 0,835 4,32 8, ,05 God Kopperbergselva oppst. 6 12,8 6,1 55,5 0,565 1,57 7, ,8 God Kopperbergselva nedst ,3 54,5 0,625 2,035 7, ,65 God Kjørstadselva nedst ,4 7, ,51 13,8 5, ,9 3,1 Svært god Spiten Evja ,5 5,66 Svært god 10,0 Lindtvedthalvøya ,8 4 5,48 Svært god Meskedalselva ,62 3,1 Svært god Oterengen ,7 6,12 Svært god 8.5 LARDAL KOMMUNE I 2013 er det kun gjennomført overvåking av sidevassdragene i kommunen i form av badevannsanalyser i Herlandselva ved Bruahølen. Det er tatt ut 3 prøver fra Herlandselva. Resultatene indikerer god badevannskvalitet ved begge prøvepunkt i 2012 (tabell 8-5). Tabell 8-5 Vannprøveresultat fra sidebekk i Lardal kommune, * 90 persentil Kalsium, Tilstands Vanntype E-coli* ph Farge Turbiditet TOC TOT N TOT P AES klasse Herlandselva ,8 24,67 0,7 3, ,17 493,3 7,5 God 8.6 LARVIK KOMMUNE Det er gjennomført overvåking i to sidevassdrag i Larvik kommune i I hver bekk ble det tatt en prøve 10.september. Seierstadbekken hører til en leirpåvirket vannforekomst, og det er ikke angitt tilstandsklassegrenser for slike vannforekomster ved gitt tidspunkt. I begge bekken er det funnet høye nivå av bakterier og total nitrogen tabell 8-6. Dette samsvarer med store nedbørsmengder på prøvedatoen i Larvik (27 mm), og forklarer nok noe de forhøyede nivåene. Turbiditeten er også høy Side 55 av 81

56 Tabell 8-6 Vannprøveresultat fra sidebekker i Larvik kommune, * 90 persentl. Tilstandsklasse angis ikke med grunnlag i en vannprøve. E- coli* ph Farge Turb. Kalsium, AES TOC TOT N TOT P Vanntype REL 1303 Seierstadbekken (11?) 60 7,3 23 3,1 27, ,5 Møllerstadbekken ,4 58 6,2 33,5 9, ,7 8.7 SANDEFJORD - GOKSJØ Resultatene fra overvåkingen av Goksjø i 2013 er presentert i tabell 8-7. Det ble tatt ut prøver fra juni og juli ved seks ulike datoer. Vannprøveresultatene er til hentet fra Andersen, 2013 og fra vannprøvedata levert fra Sandefjord kommune. For Goksjø er den viktigste påvirkningen betydelige tilførsler fra fulldyrket mark, blant annet fra Storelv som har sitt innløp til innsjøen. Andre viktige påvirkninger er spredt avløp fra bebyggelse samt vannføringsregulering; innsjøen ble sist senket med 1,3 m i ca Goksjø er en del av et leirvassdrag og det kan forventes at resultatene påvirkes noe av dette. Resultatene av vannprøvene fra 2013 viser klorofyllnivåer tilsvarende tilstandsklasse gode tilstand (tabell 8-7). Likevel viser de fysisk/kjemiske prøvene moderat og dårlig tilstand, derfor gis den totale tilstanden for Goksjø moderat tilstand (se Figur 4-2 i kap 4.1). Tabell 8-7 Vannprøveresultat fra Goksjø i Sandefjord kommune. * 90 persentil for bakterieresultatene, merk at det er angitt <100, <10 og <20. Stasjon Vanntype E-coli* Intestinale eneterokokker* TOT P TOT N Klorofyll a Siktedyp Tilstandsklasse Tilstandsklasse Goksjø 9 (L-N8) , ,37 Moderat Side 56 av 81

57 9 Biologiske parametre, tidligere rapporter Dette kapittelet er kun kopiert fra årsrapporten for 2012, da det ikke er gjort nye biologiske undersøkelser. 9.1 ELVEMUSLING Elvemusling er godt egnet som miljøindikator fordi arten har høye krav til vannkvalitet og habitat, den foretrekker næringsfattig, kjølig vann med relativt høy strømhastighet. Elvemuslingen kan ved filtrering rense % av vannet som strømmer igjennom. Elvemuslingen har en viktig rolle i den naturlige vannrensingen, og den er av stor betydning for økosystemet som helhet (Simonsen, 2008). Det er en svært stor bestand av elvemusling i Lågen, kanskje en av de største enkeltpopulasjonene i Europa, og det er svært viktig at livsgrunnlaget for muslingen i Lågen opprettholdes. Aktuelle tiltak er reduksjon i tilførsel av fosfor og organisk material, sikre tilstrekkelig høy sommervannføring og hindre erosjon (Simonsen, 2008). Leif Simonsen fra tidligere Naturplan har kartlagt forekomsten av elvemusling i deler av Numedalslågen, se sammendrag nedenfor. Det henvises til hovedrapporten for mer utfyllende resultater, se referanselisten Elvemusling i Numedalslågen Hvittingfoss til Larvik by, 2008 I 2006 ble 86 % av de 72 km fra Hvittingfoss til munningen ved Larvik kartlagt med hensyn til utbredelse av elvemusling. Det ble funnet elvemusling på m, dvs 59 % av strekningen (Simonsen 2008). På bakgrunn av kartlegging og tetthetsmålinger ble det estimert at antallet muslinger i Lågen var på 19 millioner individer (Simonsen, 2008). I 2008 ble det ved dykking foretatt tetthetsmåling på en stasjon nedstrøms Hvåra bru i Hvarnes (Larvik kommune) og ved to stasjoner ved Husktrøm bru i Svarstad (Lardal kommune). I 2005 ble i tillegg en stasjon ved Hvåra bru undersøkt. På stasjonen ned for Hvåra bru, undersøkt i 2008, ble det ikke funnet muslinger mindre enn 3 cm, mens 13 % av muslingene var mindre enn 5 cm. På den andre stasjonen ved Hvarnes undersøkt i 2005, ble det funnet at 11 % av muslingene var mindre enn 3 cm, mens 39 % av muslingene var mindre enn 5 cm. Her synes forholdene akseptable for muslingens reproduksjon. På de to stasjonene ved Svarstad ble det ikke funnet muslinger mindre enn 5 cm noe som tyder på at det ikke har foregått reproduksjon av elvemusling her siste 20 år. Lengdemåling av muslingen tyder på at det har vært reproduksjonssvikt i en periode for år siden på alle de fire undersøkte lokalitetene (Simonsen, 2008) Side 57 av 81

58 9.1.2 Registrering av elvemusling i Storelva i Goksjøvassdraget, 2008 Stasjonen ble lagt ved stedet Fjøre der veien går i bru over Storelva. Til sammen 1000 m2 av bunnen ble undersøkt. Det ble funnet 22 levende og 3 døde muslinger. Tettheten av elvemusling er lav på den undersøkte lokaliteten. Viktigere er det at aldersforskjellen er svært skjev med flest store og gamle individer. Basert på funn av levende individer kan det ikke dokumenters vellykket rekruttering på stasjonen på om lag 20 år, men funn av skall fra et dødt individ kan tyde på rekruttering de siste år lenger opp i elva dersom individet døde nylig. Årsakene til lav tetthet kan delvis forklares i fysiske forhold på lokaliteten, men rekrutteringssvikten har mest sannsynlig sin hovedårsak i eutrofiering og lokale forurensninger (Simonsen og Johansson, 2008) Elvemusling i Numedalslågen, Dalelva og Herlandselva, 2005 Målsettingen for denne undersøkelsen var å påvise eventuelle bestander av elvemusling i Lågens hovedløp samt i Herlandselva og Daleelva og beregne tetthet og aldersfordeling på de bestandene som ble funnet (Simonsen, 2005). Det ble ikke funnet elvemusling i Daleelva. I Herlandselva ble det funnet ca 130 individer og tettheten i kjerneområdet var 0,29 stk/m2. Bestanden var forgubbet med flest gamle individer og svært få unge individer. I Lågen ble det ikke funnet elvemusling ved Landefoss eller Vollen bru. Det ble funnet et fåtall enkeltindivider nedstrøms Hvittingfoss samt en liten koloni på ca 50 individer. Ved Hvarnes ble det funnet en stor bestand. Tettheten på en undersøkt flate var 84 stk/m2 og forekomsten strakk seg ca 6 km nedstrøms. Bestanden ved Hvarnes er estimert til individer, men datagrunnlaget for dette estimatet er lite (Simonsen, 2005). 9.2 BUNNDYR Bunndyr er viktige indikatorer på vannkvalitet. Artssammensetning og tetthet av ulike bunndyr i et vassdrag gir et helhetlig bilde av vannkvaliteten og gjenspeiler de fysiske forhold i en lengre periode før prøvetakningen. Bunndyr er spesielt egnet til å indikere organisk forurensning (kloakkutslipp) og vil kunne avsløre tidligere utslipp som ikke fanges opp i like stor grad av de kjemiske analysene. I henhold til EUs vannrammedirektiv, skal bunndyrundersøkelser være en fast bestanddel i dagens vassdragsovervåkning Økologisk vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr Rapporten økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 (Simonsen, 2008) konkluderer med: Basert på ASPT indeksen med tilhørende forslag til tilstandsklassifisering kan den økologiske tilstanden ved Skjønne (Nore og Uvdal kommune) klassifiseres som svært god. Ved Toskje (Flesberg kommune) og Bommestad (Larvik kommune) kan den økologiske tilstanden klassifiseres som god. Ved Fjære i Goksjøvassdraget kan den økologiske tilstanden klassifiseres som moderat. Tilstandsklassene ved Bommestad og Fjære harmonerer med forekomsten av elvemusling på de to lokalitetene. 9.3 BEGROINGSALGER Øyvind Løvstad fra Limnoconsult har utarbeidet en oppsummerende rapport fra begroingsundersøkelsene som har blitt gjennomført i løpet av de siste årene ( ) Side 58 av 81

59 9.3.1 Konklusjoner fra begroingsundersøkelser i Numedalslågen (Øyvind Løvstad Limnoconsult) Det er nedenfor forsøkt å lage en sammenstilling av resultater med hensyn til begroingsalger og næringsstoffer (TP = total fosfor, TN = total nitrogen) for på ca. 18 stasjoner i Numedalslågen. Konklusjonene synes å stemme overens med resultater fra Hallingdalsvassdraget (Løvstad 2013) Middelverdien for total fosfor (TP) varierte fra under deteksjonsgrensa (< 2,5 μg P/l) til over 15 μg P/l (figur 9-1). Høye TP konsentrasjoner er ofte knyttet til erosjon eller avløp. Middelverdien av total nitrogen (TN) varierte fra ca. 100 til over 400 μg N/l. Minimumsverdiene av total nitrogen i vekstsesongen kan være < 50 μg N/l). Fargetallet (et mål på konsentrasjonen av humussoffer i vannet) er ofte < 30 g Pt/l og Kalsium er ofte < 4 mg Ca/l hvilket indikerer en høy biotilgjengelighet av fosfor og nitrogen. De laveste TN-konsentrasjonene kan indikere nitrogenbegrenset vekst hos algene i tillegg til fosfor. Figur 9-1 Midlere årskonsentrasjon av total nitrogen (TN) som funksjon av total fosfor (TP) på de fleste stasjoner i perioden Høyest indikatorklasse (klasse 3) og masseforekomst av begroingsalger synes å være knyttet til de høyest målte fosfor- og nitrogenkonsentrasjoner (henholdsvis > 5- sterk tilgroing av elvene kan det være så mye alger at næringskonsentrasjonene synker i de frie vannmassene, spesielt ved lav vannføring. Det synes som det er en variasjon på ca. 1 klasse på mange av stasjonene, noe som understøttes av tilsvarende variasjoner i fosfor- og nitrogenkonsentrasjoner. Høy indikatordiversitet (mange indikatorer = indikerer høyt biologisk mangfold) har blitt observert nå og da i prøver fra mange stasjoner men diversiteten svinger også imidlertid mye fra år til år. Vassdraget er noe påvirket av næringsstoffer på flere av stasjonene og ugunstige utslipps-, klima- og vannføringsforhold slår ut i økt algebegroing enkelte år. Undersøkelsen indikerer at SFT s klassifiseringssystem er for lite streng når det gjelder både total fosfor TP og total nitrogen TN (ca. 1 klasse) i dette vassdraget. Dette skyldes antagelig fosforets og nitrogenets høye biotilgjengelighet for alger i slike klarvannssystemer (lite humus og lite erosjon av marin leire). Dette gjelder også TN fordi nitrogen er nær ved å være Side 59 av 81

60 vekstbegrensende for alger i vassdragets minst påvirkede systemer (lengst oppe i vassdraget). SFT s klassifiseringssystem er ikke nødvendigvis gyldig for hele landet, for eksempel for vassdrag som ligger i eller har sitt utspring i fjellområder. Forslag til nytt klassifiseringssystem i forbindelse med implementering av EUs vanndirektiv foreligger, men for denne typen vassdrag med hensyn til påvirkningstypen eutrofiering, er ikke forskjellen fra SFTs system endret i nevneverdig grad (et forbedret klassifiseringssystem var lovet i mai 2013, men er ikke publisert per dags dato). Man kan forvente varierende vannkvalitet (innen visse grenser) både fra år til år og gjennom året på de ulike stasjonene. Vannkvaliteten og økologisk status kan deles inn i 5 klasser (De undersøkte stasjoner har næringsstoffbasert vannkvalitet i klasse 1-3): God til meget god økologisk status (etter EU-direktivet) er som regel knyttet til de tre første klassene. Klasse 1. Meget god. (<3 μg TP-P/l, TP = totalfosfor). TN < 160 Moderate mengder med rentvannsindikatorer (kiselalger, blågrønnalger og grønnalger) Klasse 2. God. (3-6 μg TP-P/l μg TN-N/l) Masseforekomst av blågrønnalger (for eksempel Stigonema, Tolypothrix og Schizothrix) og kiselalger (spesielt Tabellaria) kan forekomme (noen ganger fullstendig tilgroing av elvebunnen - dette gjelder også masseforekomst av trådformige grønnalger) Ofte stort biomangfold med mange rentvannsarter. Klasse 3. Moderat god. (6 12,5 μg TP-P/l). Stor fare for masseforekomst av kiselalger og trådformige grønnalger (se også klasse 2). Ofte stort biomangfold med mange rentvannsarter og tolerante arter. Vannkvalitet klasse 3 vil representere en moderat økologisk status, men vannkvaliteten medfører spesielt stor risiko for uheldig vekst av kiselalger og trådformige grønnalger. Rentvannsindikatorer av blågrønnalgene vil kunne bli utkonkurrert øverst i klasse 3. Klasse 4. Dårlig. (12,5 25 μg TP-P/l). Ofte stort mangfold av alger, dersom fysisk kompleksitet (høy habitat-kompleksitet) i elveløpet (Steinet bunnsubstrat, strykpartier, innbuktninger osv.). Slimaktig biofilm av blågrønnalger (av typen Phormidium/Oscillatoria) og kiselalger kan oppstå (uønskede alger). Synkende biomangfold. Klasse 5. Meget dårlig. (> 25 μg TP-P/l). Slimaktig biofilm av blågrønnalger og kiselalger. Enkelte grønnalger og andre alger kan være indikatorer på kraftig næringsspåvirkning Konklusjon Det er viktig å fortsette med overvåkingen av vannkvalitet og begroingsalger da resultatene indikerer at mange stasjoner er påvirket av fosfor og spesielt nitrogen. Det observeres oftere masseoppblomstringer av blågrønnalger, kiselalger og grønnalger. Dårlig vannkvalitet med masseoppblomstring av begroingsalger enkelte år skyldes antagelig spesielt økt byggeaktivitet i vassdraget, landbruksavrenning noen steder og i noen grad klimatiske endringer. Egne observasjoner viser også masseforekomst av begroingsalger også i sideelver (se Løvstad 2005) var meget spesielt med mange flomsituasjoner noe som medførte erosjon Side 60 av 81

61 10 Referanser Aasestad, I., TKB-verdier i vanningsvann fra Numedalslågen, oppsummering av prøveresultatene for perioden Naturplan. 9 s. Andersen, K. C. Goksjø 2013, Sandefjord kommune, 6 s Aquateam (2004): Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters OSPAR Commission. A: Principles and discussion. B: Data report. Aquateam rapport s. SFT-rapport TA-2069/ Buskerud fylkeskommune (1982): Numedalslågen. Overvåkingsundersøkelse Skaugerud,Ø. BUVA (2002): Overvåking av Numedalslågen i BUVA rapport 02/1. 38s. Alsaker-Nøstdahl, B. BUVA (2003): Overvåking av Numedalslågen i BUVA rapport 03/23. 37s. Alsaker-Nøstdahl, B. BUVA (2004): Overvåking av Numedalslågen i BUVA rapport 04/02. 70s. Alstad Rukke, N. BUVA (2005): Overvåking av Numedalslågen i BUVA rapport 05/01. 76s. Alstad Rukke, N. BUVA (2006): Overvåking av Numedalslågen i BUVA rapport 06/02. 81s. Alstad Rukke, N. Den Grønne Dalen (2004a): Forslag til miljømål for Numedalslågen. Hovedrapport høringsutkast. Versjonsdato: L. Simonsen. Den Grønne Dalen (2004b): Jordvanning med vann fra Numedalslågen. Endring av TKB-verdier gjennom større jordvanningsanlegg. Vekstsesong 2003 og Temarapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet Miljømål for Numedalslågen Høringsutkast. Versjonsdato: L. Simonsen. Den Grønne Dalen 2008: Tiltaksanalyse for Numedalslågens nedslagsfelt. 113s. Simonsen, L. Direktoratsgruppa Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 02:2013. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet 2009: Klassifisering av miljøtilstand i vann, økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 01: Eurofins Overvåking av Numedalslågen i Eurofins rapport 09/07. 74s. Karlsen, L.I og C. Rinck Side 61 av 81

62 Eurofins Overvåking av Numedalslågen i Eurofins rapport 08/01. 73s. Alstad Rukke, N Eurofins (2007a). Overvåking av Numedalslågen i Eurofins rapport 07/03. 78s. Alstad Rukke,N. Eurofins (2007b). Overvåkingsplan for Numedalslågen med sidevassdrag ihht. forskrift om rammer for vannforvaltningen. Eurofins rapport 07/41. 44s. Alstad Rukke, N. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (1987): Vassdragsundersøkelser i Numedalslågen FM-Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr s. Fagernæs, K.E. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (1989): Vannforurensningsovervåking. Vannkvalitet og brukeregnethet til Lierelva, Numedalslågen, Begna/Storelva og Sogna. FM-Buskerud, Miljøvernavdelingen rapport s. Bratli, J.L. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (1992): vassdragsundersøkelser i Numedalslågen FM-Buskerud, Miljøvernavdelingen rapport nr s. Semb, R. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (2000): Vannkvalitet i vassdragene i Buskerud, FM-Buskerud, Miljøvernavdelingen og Landbruksavdelingen. Rapport nr s. Tysse, Å. og T.M. Wivestad. Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen (2005): Status for fiskebestander i kalka vatn i Buskerud Rapport nr s. Anderson, B. og E. Garnås. Høiseth, R. (leder) Numedalslågen vannområde, Lokal tiltaksanalyse. Versjon nr 1 / Løvstad, Ø., Vurdering av skarselvvassdraget, gulsvik, i forbindelse med hyttebygging.. Rapport. Limno-consult (word-fil flå-05) Løvstad, Ø., Resipientundersøkelse av vassdragene ved veggli, rollag kommune i forbindelse med hyttebygging. Rapport. Limno-consult (word-fil veg-05) MVU (1989): Forsknings og referansevassdrag Numedalslågen. Begroingssamfunn i Numedalslågen. En sammenstilling av observasjoner fra MVU-rapport B73. 29s. Lindstrøm, E.A. NIVA (1967): Beskrivelse og undersøkelse av vannforekomster. Del 2, Numedalslågen. Utredning for Østlandskomiteen. 50s. Kristiansen, H. NIVA (1981): Rutineundersøkelse i Numedalslågen. Årsrappport fra NIVA-rappport 1309, 44s. Skaugerud, Ø. og D. Berge. NIVA (1982): Rutineovervåking i Numedalslågen NIVA-rapport s. Berge, D. NIVA (1983): rutineovervåking i Numedalslågen NIVA-rapport s. Berge, D. og M. Mjelde. NIVA (1984): Rutineovervåking av Numedalslågen 1983, NIVA-rapport s. Berge, D Side 62 av 81

63 NIVA (1987): Reguleringsvirkninger i Numedalslågen ved Pikerfoss kraftverk og I/S Skollenborg kraftverk. NIVA-rapport s. Lindstrøm, E.A. NIVA (1990): Biotilgjengelighet av fosfor i jordbruksavrenning sammenliknet med andre forurensningskilder. Sluttrapport. NIVA-rapport O s. Berge, D. og T. Källquist. NIVA (1992): Vannkvalitetsundersøkelse i Numedalslågen. NIVA-rapport s. Johansen, S.W. et al. Næringsmiddeltilsynet for Larvik og Lardal. (2000): Numedalslågen Næringsmiddeltilsynet for Larvik og Lardal (2001): Numedalslågen Rambøll 2013, O. Overvåking av Numedalslågen i Rambøll rapport. 85 s. Heggøy, A. Rambølll 2012 Overvåking av Numedalslågen i Rambøll rapport. 85 s. Heggøy, A. Rambøll 2011 Overvåking av Numedalslågen i Rambøll rapport. Rambøll 2010 Overvåking av Numedalslågen i Rambøll rapport. 83s. Karlsen, L.I og C. Rinck. SFT, 1997 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT veiledning 97: s. Simonsen, L Elvemusling i Numedalslågen, Daleelva og Herlandselva. Naturplan. 20 s. Simonsen, L Elvemusling i Numedalslågen, Hvittingfoss til Larvik by. Naturplan. 27 s. Simonsen, L. og Johansson, G. R Registrering av elvemusling i Storelva i Goksjøvassdraget. Naturplan. 8 s. Simonsen, L Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i Naturplan. 11 s. Vannregionmyndigheten for Vest-Viken. Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken Økland J. og K. A. Økland (1998): Vann og vassdrag. Kjemi, fysikk og miljø. Vett & Viten. 206 s Side 63 av 81

64 11 Vedlegg VEDLEGG 1: GENERELL INFORMASJON OM OVERVÅKINGEN Det følgende er en generell beskrivelse av de analyseparametrene som er brukt i dette overvåkingsprogrammet. Tarmbakterier I vann finnes det en naturlig bakterieflora som stammer fra tilsig fra jordbunn og overflateavrenning eller som er til stede i vannmassene eller i sedimentene. I tillegg kan vannet periodisk eller ved konstante utslipp av ekskrementer tilføres tarmbakterier fra mennesker og dyr. Bakterier fra varmblodige organismer har ikke optimale forhold i vannet og dør ut etter relativt kort tid. I 2006 ble E.coli brukt som mål på vannets innhold av tarmbakterier, dette regnes som det mest presise målet på antall ekte tarmbakterier fra forurensning av fersk avføring i vann. E.coli dyrkes ved 44 C og angis per 100 ml vann. Om påvist avføring stammer fra kloakk fra mennesker eller avrenning fra kulturbeite og gjødselkjellere kan i enkelte tilfeller vær vanskelig å avgjøre. Kloakk blir samlet i rør og ført til renseanlegg eller andre renseanordninger og dessverre fortsatt av og til direkte ut i elver eller bekker. Ved stor nedbør eller snøsmelting vil avløpsnettet ofte ta inn fremmedvann og bli overbelastet, og da vil en del av kloakken kunne lekke ut eller gå i overløp og på den måten raskt kunne nå elva. Tilsig av husdyrgjødsel er mer diffus og avhengig av nedbør, avrenningsforhold og topografi. Overløp fra gjødselkjellere går sjelden direkte ut i vassdrag. Høy bakteriebelastning skyldes derfor i hovedsak kloakkpåvirkning. Totalt fosfor Totalt fosfor (Tot-P) omfatter fosfor både i partikulær og i løst form. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst. Fosfor tilføres vannet naturlig fra berggrunn og løsavsetninger og fra vegetasjonen når den råtner. Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige. Naturlig bakgrunnsverdier for en midlere Tot-P-konsentrasjon er på 5 μg/l eller mindre. For områder under marin grense vil mindre, sakteflytende elver naturlig kunne ha helt opp mot det tredobbelte av det ovennevnte fosforinnholdet Side 64 av 81

65 Økt tilførsel av fosfor resulterer i økt produksjon av organisk stoff i vannet. Menneskelig aktivitet i form av kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av fosfor (Økland og Økland, 1998): Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 1,7 g fosfor per person per døgn. Dette er i hovedsak avføring, men med noe tillegg av vaskemidler m.m. Renseanleggene tar i hånd om slike tilførsler. Et balanseregnskap fra 1990 for jordbrukets tilførsler av fosfor i alle typer gjødsel viste at 60 % av fosforet ikke gikk inn i landbruksproduksjonen, men havnet i jord eller vassdrag. I 1994 viste en næringsstoffbalanse for norske jordbruksarealer at det var et overskudd på 0,7 kg fosfor per dekar som ikke ble tatt opp av jordbruksvekstene. Dette har blitt bedre ettersom man har fått økt fokus på gjødselsplanlegging basert på jordprøver. Løst fosfat Løst fosfor foreligger som fosfat (PO43-) og kalles også ortofosfat eller reaktivt fosfat. Det er løst fosfat som tas mest effektivt opp av planter. I innsjøer er naturlig mengde løst fosfat oftest under 10 % av total fosfor. Resten av fosforet er bundet i for eksempel levende eller døde organismer (plankton eller bakterier), organisk stoff, jordpartikler i vannet osv. Ved å beregne andelen løst fosfat av den totale fosformengden, kan man basert på tidligere erfaringer antyde noe om tilførselskilden for fosfat (Figur II) Figur II Erfaringsbaserte tall for midlere andel biologisk tilgjengelig fosfor (tilsvarer løst fosfat) av tilført total fosfor ved avrenning fra ulike fosforkilder, etter NIVA (1990). Total nitrogen Total nitrogen (Tot-N) omfatter nitrogen både i partikulær og i løst form. Nitrogen er, i likhet med fosfor, viktig for plantevekst. Nitrogen tilføres vannet naturlig fra berggrunn og løsavsetninger og fra vegetasjonen når den råtner. Nitrogen tilføres også via nedbør og tørravsetninger (langtransportert støv ). Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige. Naturlig bakgrunnsverdier for en midlere Tot-N vil være på 200 μg/l. For områder under marin grense vil mindre sakteflytende elver naturlig kunne ha helt opp mot det tredobbelte av det ovennevnte nitrogeninnhold Side 65 av 81

66 I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst. Det er dermed kun ved høye fosforkonsentrasjoner at tilførsel av nitrogen vil resultere i økt produksjon av organisk stoff i vannet. Menneskelig aktivitet i form av industrivirksomhet, kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av nitrogen (Økland og Økland, 1998): Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 12 g nitrogen per person per døgn. Et balanseregnskap for Norge i 1990 viste at 70 % av nitrogenet som ble tilført jordbruket som gjødsel ikke ble utnyttet i landbruksproduksjonen, men havnet i jord eller vassdrag. I 1994 viste en næringsstoffbalanse for norske jordbruksarealer at det var et overskudd på 7,6 kg nitrogen per dekar som ikke ble tatt opp av jordbruksvekstene. Innføringen av egen gjødslings- og driftsplan for hvert enkelt bruk bedrer utnyttelsen av gjødselen. Fargetall Fargetall en viktig vannkvalitetsparameter som mål for organisk stoff. Det er hovedsakelig humusforbindelser som farger vannet. Humus er produkter fra nedbrytning av planterester. Humus tilføres vannet fra vegetasjon, jord og myr i nedbørfeltet. Fargen måles ved å sammenligne vannfargen i en vannprøve med en standardisert fargeskala (Pt-skalaen). Fargeskalaen skal være et uttrykk for ulike humuskonsentrasjoner. Er fargen mindre enn 15 mg Pt/l er vannet nærmest fargeløst, svak gul-brunt og høyere enn 45 sterkt brunaktig. Er vannet sterkt farget kan dette gi negativ estetisk opplevelse hos brukerne, og vannet kan ha dårlig smak. Kjemisk oksygenforbruk (KOF) Organisk stoff er i denne undersøkelsen også målt som KOF (kjemisk oksygenforbruk). I denne analysemetoden brytes det organiske innholdet i vannet ned kjemisk, og forbruket av oksidasjonsmiddel måles og angis som tilsvarende mengde oksygen. Organisk stoff/materiale forekommer enten oppløst i vannet eller som partikulært materiale. Fra naturens side vil vann som drenerer fjellområder og områder der morenemateriale dominerer løsavsetningene ha KOF-verdier på 2 mg O/l eller mindre. Områder med skog og spesielt mye myr kan imidlertid fra naturens side være så humuspåvirket at det organiske innholdet kan være 3 til 4 ganger så stort. I tillegg til de naturlige tilførslene av humusstoffer fra skog og myrområder kommer tilførsler som skyldes menneskelig aktivitet kloakkvann, visse industriutslipp (næringsmiddelindustri, treforedling etc.) og jordbruksvirksomhet, f.eks. silosaft, samt produksjon av organisk materiale i selve vannforekomsten i form av planktonorganismer, alge- og soppvekst samt høyere planter. ph ph er et mål på konsentrasjonen av hydrogenioner (H+ - ioner) i vannet og beskriver vannets sure eller basiske egenskaper. Ikke forsuret nedbør har en ph på 5,6 på grunn av CO2-innholdet (karbondioksid/kullsyre) i lufta. Når regnvann kommer i kontakt med vegetasjon, løsmasser og berggrunn påvirkes/nøytraliseres den. Ikke forsurede elver og innsjøer i Norge har vanligvis en ph fra 6,5 til 7. Fra naturens side har nedbørfelt ulik evne til å nøytralisere nedbøren, kalkholdige bergarter og marin leire er gunstig for nøytraliseringsevnen. Ved lavere ph enn 6 er det tydelig forsuring i et vassdrag. Alkalitet Alkaliteten er et mål på vannets innhold av stoffer som kan nøytralisere sure tilførsler. Vannets bufferkapasitet eller alkalitet er avgjørende for en eventuell forsuringsutvikling i et vassdrag. Vannforekomster der vannets alkalitet er høy, (> 100 μmol/l) kan vannet motta betydelige mengder sur nedbør uten at det blir vesentlig surere. Er derimot alkaliteten lav, ( < 25 μmol/l) vil vannet reagere raskt på endringer i nedbørens surhetsgrad. En forsuringstendens merkes først på en nedgang i alkalitet før ph blir berørt Side 66 av 81

67 Turbiditet Partikkelinnholdet i vann måles som turbiditet og angis i FTU-enheter. Vanligvis er partikkelinnholdet med unntak av breelver lavt i norske vassdrag. Fra 0,5 til 1,0 FTU og lavere er vanlige bakgrunnsverdier. I flom vil turbiditeten naturlig bli langt høyere spesielt i leirpåvirkede elver. Slam eller økt konsentrasjon av partikulært materiale i et vassdrag oppstår som følge av erosjon. Erosjonsprosessene styres av vannføringen og partikkelinnholdet er derfor stort under snøsmelting og i andre flomsituasjoner. Erosjon kan være en naturlig prosess eller for eksempel skyldes jordbruksvirksomhet som pløying og bakkeplanering, eller komme som følge av anleggsvirksomhet i eller langs vassdraget. Utslipp av kommunalt eller industrielt avløpsvann kan også øke partikkelinnholdet. Naturlige prosesser som algevekst i vannet kan også føre til det samme. Kalsium Innholdet av kalsium i vann måles i mg/l. Høyt kalsiuminnhold i vann og vassdrag skyldes kalkrik berggrunn. Kalking av sure vassdrag kan også gi et bidrag. Analyser av kalsium gir et bilde på om vannet er kalkfattig eller kalkrikt. I henhold til veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet 2009), er kalsium en av parametrene som benyttes for å bestemme vanntype. Miljødirektoratets klassifisering av forurensningstilstand og egnethet for bruk (SFT 1997) Den nye foreløpige veilederen for klassifisering av vannforekomster etter vannforskriften, inneholder ikke nye klassifiseringssystem for vurdering av egnethet. Miljøkvaliteten til vannforekomstene er derfor fremdeles vurdert med utgangspunkt i SFTs veileder for klassifisering av vannkvalitet i ferskvann (SFT, 1997). Vannkvaliteten ble klassifisert etter tilstand og etter egnethet til ulike bruksområder (råvann til drikkevann, bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning). Klassifisering av tilstand er basert på målte verdier av ulike vannkvalitetsparametre. Siden så å si alle vannforekomster i Norge er mer eller mindre påvirket av mennesker, vil et måleresultat derfor i prinsippet være sammensatt av to hovedkomponenter; tilførsler som skyldes naturlige prosesser i nedbørfeltet (forventet naturtilstand) og tilførsler som følge av menneskelig aktivitet (forurensning). Klassifisering av egnethet bygger på miljømyndighetenes og helsemyndighetenes vurdering av hvilke krav som bør stilles til miljøkvalitet i forhold til ulike bruksformål. Tabell 16 gir en skjematisk oversikt over begreper og klasseinndeling. Tabell VIII SFTs klassifiseringssystem. Klassifiseringssystemet for ferskvann er delt inn i seks virkningstyper, dvs virkningen av: Næringssalter, organiske stoffer, forsurende stoffer, miljøgifter, partikler og tarmbakterier. I denne undersøkelsen er det gjort analyser som muliggjør vurdering av 5 av disse virkningstypene. Det er ikke analysert på miljøgifter. Tabell 17 gir en oversikt over hvilke parametre i denne undersøkelsen Side 67 av 81

68 som er knyttet til de ulike virkningstypene. De parametre som skal tillegges størst vekt (nøkkelparametre) er skrevet i uthevet kursiv. Tabell IX Virkningstyper og nøkkelparametere. Klassifiseringsgrenser for tilstandsvurdering og egnethetsvurdering er gitt i SFTs veileder Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997). Tidsveid gjennomsnitt I denne undersøkelsen er det brukt tidsveid gjennomsnitt for å angi middelverdien gjennom prøvetakingsperioden. Tidsveid gjennomsnitt (Cm) kan uttrykkes slik: Cm = S (ci ti) / S ti, hvor ci er midlere konsentrasjon mellom to etterfølgende prøvetakinger og ti er antall dager mellom prøvetakingsdatoene og S markerer summen av disse. Tidsveid gjennomsnitt brukes når det er et varierende tidsintervall mellom prøvetakingene Side 68 av 81