GOKSJØVASSDRAGET Vannkvalitet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GOKSJØVASSDRAGET. 2004 Vannkvalitet"

Transkript

1 GOKSJØVASSDRAGET 24 Vannkvalitet Samarbeidsgruppa for Goksjø Andebu, Stokke, Larvik og Sandefjord kommuner Januar 25

2 Forord Utgangspunktet for denne undersøkelsen er arbeidet med Områdetiltak i Goksjø som har foregått siden 22. Deler av undersøkelsen er en oppfølging av tidligere undersøkelser, dette gjelder spesielt undersøkelsene i Goksjø. Undersøkelsene lenger oppe i vassdraget vil gi økt kunnskap om vannkvaliteten, som grunnlag for tiltak. En overvåking av Goksjøvassdraget er viktig for å kunne velge de riktige tiltakene i forvaltningen av innsjøene og elvene. Denne rapporten vil være en del av grunnlaget for videre arbeid med vassdraget. Sandefjord Ole Jakob Hansen Prosjektleder 2

3 Sammendrag Hensikten med denne undersøkelsen er å få en oversikt over status for Goksjøvassdraget, som et grunnlag for tiltak og videre forvaltning. Prøvetaking av vannkvalitet ble foretatt 4 steder i Goksjø, ett sted i Askjemvannet, Gallisvannet og Stålerødvannet, 4 steder i Skorgeelva og 3 steder i Storelv. Det ble tatt prøve hver 14. dag i perioden 15. mai oktober 21. Vannkvaliteten i forhold til virkningen av næringssalter er samveid til tilstandsklasse IV "Dårlig" (tabell 1) for alle prøvetakingspunktene i Goksjø. Forventet naturtilstand er tilstandsklasse II "God" (Bratli 1995). Det vil si at Goksjø er negativt påvirket av næringssalter fra menneskelig virksomhet. Tabell 1. Samveiing av de ulike parametrene innenfor virkningstypene for Goksjø. Parametre i kursiv er nøkkelparametre, det vil si at de vektlegges sterkest. Virkningstype Parameter Tilstandsklasse Tilstandsbeskrivelse G1 G2 Bukta Utløp Næringssalter Totalfosfor IV IV IV IV Klorofyll IV IV IV IV Totalnitrogen V V V V Siktedyp IV IV IV Samveiing IV IV IV IV Dårlig Organiske stoffer Oksygeninnhold V V III Siktedyp IV IV IV Samveiing IV IV III Dårlig/ Mindre god Tarmbakterier Termotolerante koliforme bakterier II III III III Samveiing II III III III God /Mindre god Virkningen av organiske stoffer er samveid til tilstandsklasse IV "Dårlig" i hovedbassenget (punkt G1 og G2) og III Mindre god i bukta. Forventet naturtilstand er tilstandsklasse II "God" (Bratli 1995). Goksjø er derfor negativt påvirket av organiske stoffer. Virkningen av tarmbakterier er samveid til tilstandsklasse II "God" for punkt G1 og III Mindre god for punkt G2 og Bukta. Forventet naturtilstand er tilstandsklasse I "Meget god". Goksjø er derfor noe påvirket av tarmbakterier. Det er trolig i perioder med stor vannføring at Goksjø er mest negativt påvirket av tarmbakterier. Årsakene til den dårlige vannkvaliteten i Goksjø er trolig en kombinasjon av kloakktilførsler, punktutslipp fra landbruksvirksomhet og arealavrenning (Kleven 1994). Tabell 2. Samveiing av de ulike parametrene innenfor virkningstypene for Gallis-, Stålerød- og Askjemvannet. Parametre i kursiv er nøkkelparametre, det vil si at de vektlegges sterkest. Virkningstype Parameter Tilstandsklasse Tilstandsbeskrivelse Gallisvannet Stålerødvannet Askjemvannet Næringssalter Totalfosfor IV IV IV Klorofyll V IV V Samveiing IV IV IV Dårlig Tarmbakterier Termotolerante koliforme bakterier III III III Samveiing III III III Mindre god 3

4 Virkningen av næringssalter i forhold til vannkvalitet er samveid til tilstandsklasse IV "Dårlig" for Gallis-, Stålerød-, og Askjemvannet (tabell 2). Forventet naturtilstand er tilstandsklasse II "God" (Bratli 1995). Det vil si at vannene er negativt påvirket av næringssalter fra menneskelig virksomhet. Virkningen av tarmbakterier er samveid til tilstandsklasse III Mindre god for både Gallis-, Stålerød-, og Askjemvannet. Forventet naturtilstand er tilstandsklasse I "Meget god". Innsjøene er derfor negativt påvirket av tarmbakterier. Det er trolig i perioder med stor vannføring at den negative påvirkningen av tarmbakterier er størst. Årsakene til den dårlige vannkvaliteten i Gallis-, Stålerød- og Askjemvannet er trolig de samme som for Goksjø. Virkningen av næringssalter er samveid til tilstandsklasse I "Meget god" for Skorgeelva ved Storedalsaga (tabell 3). Forventet naturtilstand i Skorgeelva er tilstandsklasse I (Bratli 1995). Det vil si at Skorgeelva ved Storedalsaga ikke er negativt påvirket av næringssalter fra menneskelig virksomhet. Ved Ådnedammen og Trollsås bru er tilstandsklassen III Mindre god, elva er derfor negativt påvirket av næringssalter her. Ved Slettingdalen er tilstandsklassen II God. Virkningen av tarmbakterier er samveid til tilstandsklasse III Mindre god for alle prøvetakingspunktene i Skorgeelva. Forventet naturtilstand er tilstandsklasse I "Meget god". Skorgeelva er derfor noe påvirket av tarmbakterier. Det er trolig i perioder med stor vannføring at den negative påvirkningen av tarmbakterier er størst. Hovedkildene til forurensningen er trolig kloakktilførsler fra spredt bebyggelse. Tabell 3. Samveiing av de ulike parametrene innenfor virkningstypene for Skorgeelva. Virkningstype Parameter Tilstandsklasse Tilstandsbeskrivelse Stordal Ådne Sletting Trollsås saga dammen dalen brua Næringssalter Totalfosfor I III II III Samveiing I III II III Meget God / God / Mindre god Tarmbakterier Termotolerante koliforme bakterier III III III III Samveiing III III III III Mindre god Vannkvalitet i forhold til virkningen næringssalter er samveid til tilstandsklasse V Meget dårlig ved alle prøvetakingspunktene i Storelv, inkludert Sprena (tabell 4). Forventet naturtilstand er tilstandsklasse III Mindre god eller bedre. Storelv med Sprena er derfor negativt påvirket av næringssalter. Virkningen av tarmbakterier er samveid til tilstandsklasse IV Dårlig for prøvetakingspunktene Nes Bergan og Sprena v/ Toverød. For prøvetakingspunktet Storelv v/ Gjelstad er tilstandsklassen III Mindre god. Forventet naturtilstand er tilstandsklasse I "Meget god". Storelv, inkludert Sprena er derfor negativt påvirket av tarmbakterier. Det er trolig i perioder med stor vannføring at den negative påvirkningen av tarmbakterier er størst. I perioder med den største negative påvirkningen tyder resultatene på at det er kloakktilførsler eller punktutslipp fra landbruket som er kilden. Tabell 4. Samveiing av de ulike parametrene innenfor virkningstypene for Storelv. Virkningstype Parameter Tilstandsklasse Tilstandsbeskrivelse Nes Bergan Sprena v/ Toverød Storelv v/ Gjelstad Næringssalter Totalfosfor V V V Samveiing V V V Meget dårlig Tarmbakterier Termotolerante koliforme bakterier IV IV III Samveiing IV IV III Dårlig / Mindre god 4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 2 SAMMENDRAG 3 1. INNLEDNING 6 2. OMRÅDEBESKRIVELSE 7 3. NEDBØRSFORHOLD 8 4. MATERIAL OG METODE 9 4. VANNKVALITET. RESULTATER OG DISKUSJON FORURENSNINGSTILFØRSLER VANNKVALITET I GOKSJØ VANNKVALITET I ASKJEMVANNET, STÅLERØDVANNET OG GALLISVANNET VANNKVALITET I STORELV OG SKORGEELVA KONKLUSJON 3 6. LITTERATUR VEDLEGG ANALYSERESULTATER 32 5

6 1. Innledning Store deler av goksjøvassdraget er næringsrikt, med flere naturkvaliteter og friluftsinteresser. Samtidig er vassdraget resipient for forurensning fra menneskeskapt virksomhet. Dette kan lett føre til interessekonflikter. Tradisjonelt landbruk drives i nærheten av vassdraget, og er både avhengig av og til tider i konflikt med vassdraget, f. eks. ved flom. Hensikten med denne undersøkelsen er å få en oversikt over status for Goksjøvassdraget, som et grunnlag for tiltak og videre forvaltning. Oppdatert kunnskap som grunnlag for målrettede tiltak er viktig, slik at den ressursen vassdraget representerer kan bli bevart til nytte og glede for dagens og framtidige generasjoner. Hele nedbørsfeltet har blitt utsatt for påvirkninger fra menneskeskapt virksomhet. Goksjø og Storelv er senket, jordbruks- og skogarealene i nedbørsfeltet er drenert, dette har påvirket avrenningsmønsteret. Elvene og innsjøene tilføres næringsstoffer og organisk materiale fra landbruket og ulike avløpsanlegg fra boliger. Vannet i vassdraget blir også benyttet til jordvanning. Totalt sett er det en rekke påvirkninger vassdraget er og har blitt utsatt for. Goksjø har blitt undersøkt en rekke ganger tidligere. Den mest omfattende undersøkelsen ble gjennomført i perioden , som et resultat av behandlinga av Goksjø som reservedrikkevannskilde for Sandefjord. Den gang var det NIVA og Næringsmiddeltilsynet i Sandefjord som utførte undersøkelsene. Undersøkelsene omfattet vannkvalitet i innsjøen og innløpsbekkene, undersøkelse av dyre- og planteplankton, samt gjengroingsundersøkelser. Resultatene er omtalt i NIVA-rapport 1368-II, -7881, og i NMT- rapporten "Kartlegging av forurensningstilførsler til Goksjø". Konklusjonen den gang var at Goksjø tilføres store mengder forurensende stoffer, slik at vannkvaliteten ble dårlig. Produksjonsmessig var allikevel Goksjø stabilt. Goksjø er også undersøkt i og 21 av Sandefjord kommune. Målsetningen med undersøkelsen er å få oppdatert kunnskap om vassdraget som grunnlag for målrettede tiltak for å bedre vannkvaliteten. Undersøkelsen er meget aktuell fra flere synspunkter. I forbindelse med det pågående arbeidet med områdetiltak i vassdraget vil undersøkelsen være viktig. På nasjonalt plan arbeides det med innføring av EU-direktivet for vannforekomster som vil gi store utfordringer og kreve omfattende tiltak dersom det innføres. Denne undersøkelsen vil være viktig i den sammenhengen. 6

7 2. Områdebeskrivelse Goksjøvassdraget ligger nord for Raet ved Sandefjord. Størstedelen av selve innsjøen Goksjø ligger i Sandefjord kommune, men både Larvik og Andebu kommune har arealer i Goksjø. Nedbørsfeltet til Goksjø er på hele 191 km 2, og størstedelen av nedbørsfeltet ligger nord for innsjøen (figur 1). Nedbørsfeltet ligger i kommunene Stokke, Lardal og Re, i tillegg til de kommunene som har areal i selve innsjøen. Innsjøens areal er på ca. 3. km 2. Re Lardal Åletjern Trollsvann Kleivern Storedalsaga X X Nes Bergan Ådnedammen X Stålerødvannet X Askjemvannet X Slettingdalen X Andebu X Sprena v/ Toverød Gallisvannet X Stokke X Storelv v/ Gjelstad Trollsåsbrua X Utløp X X G2 Sandefjord X G1 X Bukta Figur 1. Nedbørsfelt, Goksjøvassdraget. Omarbeidet av Ole Jakob Hansen 7

8 Andre innsjøer i Goksjøvassdraget er Gallisvannet, Stisvannet, Askjemvannet, Stålerødvannet, Kleivern, Trollsvann og Åletjern. Det er 2 store elver, Skorgeelva og Storelv. En stor sideelv til Storelv er Sprena. Utløpselva fra Goksjø er Hagneselva som går ned til Åsrumvannet og videre inn i Numedalslågen. 3. Nedbørsforhold Værdata er innhentet fra DNMI (Det Norske Meteorologiske Institutt). Dataene er svært viktig ved tolkning av resultatene. Tabell 5 under viser at januar 24 var svært nedbørsrik måned sammenlignet med normalen. April var også noe over normalen. Mai og juni var nedbørfattige, mens august og oktober var nedbørsrike. Totalt sett for perioden jan okt var det 32 % mer nedbør enn normalen. Værsituasjonen i 24, og spesielt sommersesongen, var preget av korte, lokale og intense regnskyll. Tabell 5. Nedbørsdata for Stasjon 276 Sandefjord, år 24 (DNMI 24) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt. Sum ,8 44,9 59,3 63,4 43,1 51,8 73,1 149,9 117,7 183,3 97,3 Normal Avvik 116,8-3,1,3 17,4-19,9-11,2-1,9 53,9 16,7 64,3 233,3 % avvik 36,5 16,9 1,5 137,8 68,4 82,2 97,5 156,1 116,5 154, 131,7 8

9 4. Material og metode Prøvetaking ble foretatt 4 steder i Goksjø (G1, G2, Bukta, Utløp), ett sted i Askjemvannet, Gallisvannet og Stålerødvannet, 4 steder i Skorgeelva (Storedalssaga, Ådnedammen, Slettingdalen, Trollsås bru) og 3 steder i Storelv (Nes Bergan, Storelv v/ Gjelstad, Sprena v/ Toverød) som vist i figur 1. Det ble tatt prøve hver 14. dag i perioden 15. mai oktober 21. Til sammen ble det tatt prøver 11 ganger. I tillegg ble det tatt dybdeprofil av oksygen 24. august og 7. september ved punkt G1, G2 og Bukta i Goksjø. Parametrene som ble analysert for alle prøvetakingspunktene var: Total- fosfor (NS 4725) Ortofosfat Termotolerante koliforme bakterier (NS 4792) I Goksjø, Gallis-, Stålerød- og Askjemvannet ble i tillegg disse parameterne analysert: Total- nitrogen (Intern metode ved NMT) Klorofyll (NS 4767) Kun i Goksjø ble følgende parametre analysert: Oksygenkonsentrasjon i dybdeprofil (Intern metode ved NMT) Siktedyp (ISO 727) Ved prøvetaking i innsjøene ble det tatt blandprøver ved 2 x siktedypet for analysering av fosfor, nitrogen, klorofyll og termotolerante koliforme bakterier. Siktedyp ble målt ved hjelp av en secciskive. Dybdeprofilene av oksygen ble tatt hver 5. meter ned til bunnen. I elvene ble det tatt prøve direkte på flaske. Ved diskusjon av verdiene for fosfor, nitrogen, klorofyll, siktedyp, fargetall og turbiditet ble det regnet ut aritmetisk middelverdi, det vil si summen av alle konsentrasjonene dividert på antall målinger. For termotolerante koliforme bakterier (TKB) ble det benyttet 9 % persentil, det vil si den nest høyeste verdi av 1 målinger. Ved vurdering av oksygen ble den laveste verdien lagt til grunn. 9

10 4. Vannkvalitet. Resultater og diskusjon 4.1. Forurensningstilførsler Forurensningen som tilføres Goksjøvassdraget kommer vesentlig fra arealavrenning fra dyrka mark og husholdningskloakk (Kleven 1994). Det er særlig fosfor og nitrogen det fokuseres på, p.g.a. deres uønskede effekt med tanke på eutrofiering og forringelse av god vannkvalitet. Men også organisk stoff har meget uheldige virkninger, da det kan oppstå oksygenmangel i bunnvannet, som igjen kan føre til økt næringssaltinnhold. Nord for Raet i Sandefjord kommune er det ikke utbygd kommunalt ledningsnett, slik at rundt 5 personer har privat avløpsordning. En del av husstandene har tett tank, men nær halvparten av personene som bor i dette området har septiktank med slamavskiller. Septiktank med slamavskillere har en renseeffekt på mellom 5 og 1 % for fosfor og nitrogen (Bratli 1995 ). Det betyr at avløp i spredt bebyggelse bidrar med næringsstoffer til vassdraget. Det er rimelig å anta at disse tallene er gjeldende også for de andre kommunene i nedbørsfeltet, der det ikke er utbygd kommunalt nett. Avrenning fra dyrka mark har økt som følge av kanaliseringspolitikk og industrialisering av jordbruket (Grue 1998). Det er ofte den beste og mest næringsrike jorda som forsvinner ved erosjon og avrenning. Avrenningen kan deles i punktutslipp og diffus avrenning. Avrenningen varierer med jordart, helling på jordet og hellingslengder, men gjennomsnittlig årlig stofftap fra dyrka mark i Norge er vist i tabell 6. Tabell 6. Årlig stofftap fra dyrka mark i Norge (Grue 1998) Næringsstoff kg / dekar Jordpartikler 1 6 Fosfor,4 -,6 Nitrogen 2 9 Arealavrenningen bidrar til økte konsentrasjoner av fosfor og nitrogen i Goksjøvassdraget, men også tilførsel av jordpartikler. Store deler av nedbørsfeltet til Goksjø består av dyrka mark, slik at tilførselen av næringsstoffer fra jordbruket er betydelig. Beregninger fra 1994 viser at ca. 5,5 tonn fosfor og 163 tonn nitrogen tilføres Goksjø hvert år (Kleven 1994). Av dette er ca. 3 % naturlige tilførsler (figur 2). Arealavrenning fra jordbruket er den største tilførselskilden for både fosfor og nitrogen til Goksjø, henholdsvis 38 og 61 %. Kloakkutslipp fra hus i spredt bebyggelse bidrar med 22 % av fosfortilførslene, og er således også en stor bidragsyter. % Naturlige tilførsler Jordbruks tilførsler Befolknings tilførsler Nitrogen Fosfor Figur 2. Nitrogen- og fosfortilførsler til Goksjø i %, fordelt på naturlige bakgrunnstilførsler, jordbrukstilførsler og befolkningstilførsler. Omarbeidet etter Kleven Hvor kommer så forurensinga fra geografisk? De viktigste forurensningskildene til Goksjø finnes i Andebu, Sandefjord og Stokke. Det henger sammen med at størsteparten av 1

11 nedbørsfeltet ligger i disse kommunene. Fosfortilførslene til Goksjø fordelt på kommunene ble kartlagt i forbindelse med undersøkelsen av Goksjø i Resultatene den gang viste at Andebu bidro med 49 %, Sandefjord 26 % og Stokke 2 %. Denne fordelingen har trolig forandret seg siden den gang, som en følge av rensetiltak i Andebu kommune Vannkvalitet i Goksjø Ved vurdering av vannkvalitet i Goksjø er veilederen "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann" fra Statens forurensningstilsyn benyttet (Bratli 1997). Systemet er inndelt i klasser som gir et standardisert grunnlag for å sammenligne vannkvalitet. Måleresultatet er sammensatt av komponentene forventet naturtilstand og forurensning. Goksjø kan på bakgrunn av middeldypet klassifiseres som en grunn innsjø under marin grense. Det er naturlig at slike innsjøer inneholder en god del næringsstoffer. Dette faktum vil bli tatt med i diskusjonen. Klassifiseringssystemet er delt inn i 6 virkningstyper, der virkningen av; næringssalter, tarmbakterier og organiske stoffer er vurdert som aktuelle for denne undersøkelsen. Virkningstypene er karakterisert ved en eller flere fysiske / kjemiske parametre, der nøkkelparametre skal tillegges størst vekt. Tilstandsklassene er: I "Meget god", II "God", III "Mindre god", IV "Dårlig" og V "Meget dårlig". Resultatene er sammenlignet med undersøkelsen foretatt i 21 (Hansen 21), (Hansen 1999) og av Næringsmiddeltilsynet og NIVA (Solli 1984), samt undersøkelser foretatt i Akersvannet (Fjeld m. fl. 1995) og Borrevannet (Lund 1998). Virkningstype næringssalter Næringssalter er i første rekke uorganiske forbindelser av nitrogen og fosfat som stimulerer plantevekst. Det er som regel fosfor som er begrensende faktor for algevekst i ferskvann. Moderat tilførsel av næringsstoffer kan være gunstig for økosystemet i innsjøen, men ved økte tilførsler kan det oppstå en situasjon med opphopning av plantemateriale i form av algeoppblomstringer og tilgroing av vannplanter. Problemene dette medfører er flere. Ved nedbrytning av plantematerialet forbrukes oksygen. Med store mengder materiale kan det da bli benyttet så mye oksygen til nedbrytning at det oppstår oksygenmangel. Dette kan videre føre til fiskedød p.g.a. kvelning. Oksygensvinnet kan også medføre at fosfor lagret i bunnsedimentet gjennom flere år kan frigjøres og føre til dramatisk økning av næringssalter i innsjøen (Økland og Økland 1995). Av de tilførte næringsstoffene er det bare en viss andel som er direkte tilgjengelig for algeproduksjon. Resten sedimenterer i innsjøen og lagres i bunnsedimentene. Derfor er denne frigjøringen av næringssalter uheldig. Ved store fosfortilførsler kan imidlertid nitrogen bli begrensende faktor for plantevekst i innsjøen. Dette stimulerer blågrønnalgene, som kan ta opp nitrogengassen som finnes løst i vannet. Flere arter av blågrønnalger er giftproduserende, i tillegg til at de produserer vond lukt. Dette kan da føre til massedød av vannlevende organismer, i tillegg til at vannet blir uegnet til bading og som drikkevann for husdyr. 11

12 Fosfor Gjennomsnittlig innhold av total-fosfor i Goksjø var i undersøkelsesperioden 26,2 ug/l ved punkt G1, 27,8 ug/l ved punkt G2, 29,5 ug/l ved punkt Bukta, og 29,4 ug/l ved punkt utløp. Dette tilsvarer tilstandsklasse IV "Dårlig" for alle punktene, og viser at Goksjø er sterkt belastet med fosfortilførsler. Høyeste konsentrasjon ble observert i oktober ved punkt G2, som da hadde 14 ug/l, dette var imidlertid en spesiell situasjon med mye avrenning og kan ikke sees på som en normalverdi som kan legges til grunn for diskusjon av resultatene (figur 3). Den relativt høye vårkonsentrasjonen skyldes trolig de økte nedbørsmengdene i april sammen med snøsmelting med dertil stor avrenning fra jordbruksarealene som da er blottlagt. Utover høsten økte fosforinnholdet og var høyest mot slutten av september og oktober. Det hadde da regnet mer enn normalt i august og spesielt september og oktober, i tillegg til at disse månedene normalt er nedbørsrike. Jordbearbeidingen på dyrka mark kan da også være i gang. Dette, sammen med kloakktilførsler, var trolig årsakene til de høye fosforkonsentrasjonene. Det var også lite oksygen i bunnvannet i august og september som kan ha ført til intern mobilisering av fosfor. Det er ikke vesentlige forskjeller i verdiene ved de ulike prøvetakingspunktene i Goksjø gjennom sesongen. Totalfosfor (ug/l) G1: Tot-P, ug/l Bukta G1 G2 Goksjø utløp Figur 3. Totalfosforkonsentrasjonen i Goksjø 24. Figur 4: Fosforkonsentrasjon ved G1 i Goksjø i perioden Utviklingen i fosforkonsentrasjonene i Goksjø har ikke vært markert, men målingene i perioden viser noe nedadgående tendens, mens 24 var den høyeste av alle målingene. Det er imidlertid store årsvarisasjoner, trolig avhengig av nedbørintensitet og temperatur (figur 4). Innholdet er uansett over 2 ug/l. Man kunne forvente en større nedgang i fosforkonsentrasjonene, da tiltak for å begrense kloakktilførslene fra Andebu er iverksatt, samtidig som det er gjennomført forurensningsbegrensende tiltak i landbruket. Fosforinnholdet i Goksjø er noe lavere enn i Akersvannet i Stokke og Borrevannet i Horten. Innholdet av totalfosfor har vært på rundt 4-6 ug/l i Akersvannet de siste 1 årene (Fjeld m.fl. 1995). De samme tallene for Borrevannet er rundt 25-3 ug/l (Lund 1998). Fosforkonsentrasjonen i Borrevannet har imidlertid avtatt på 9-tallet. 12

13 Ortofosfat Ortofosfat er det frie tilgjengelige fosforet i vann som ikke er bundet til partikler, og som er lett tilgjengelig for algevekst. Andelen ortofosfat i forhold til den totale mengden fosfat (Tot-P) kan også gi grunnlag for å antyde hva som er forurensningskilden. Generelt vil en høy andel av ortofosfat indikere avløpsvann, mens lav andel av ortofosfat indikerer arealavrenning, der en stor andel av fosforet er bundet til partikler. Ved punkt G1 varierte ortofosfatverdiene fra 2 og ned til ug/l, gjennomsnittsverdien var 8,4 ug/l (figur 5). Høyeste verdi var i mai. Andelen ortofosfat varierte fra 5 og ned til %. Høyeste verdi var i slutten av september. Ved punkt G2 varierte ortofosfatverdiene fra litt over 2 og ned til 3,5 ug/l, gjennomsnittsverdien var 1,2 ug/l. Den 5. oktober var en ekstremverdi av fosfat, og store deler av fosfatet forekom som ortofosfat. Andelen ortofosfat varierte fra 1 % og ned til litt under 2. Ved punkt Bukta var høyeste ortofosfatverdi 18 ug/l, laveste var 4, gjennomsnittsverdien var 9, ug/l. Høyeste verdier var i mai og oktober. Andelen ortofosfat var 67 % den 5. oktober, og var nede i 14 % i juli. I utløpet av Goksjø var ortofosfatverdiene høyest i september og oktober, med over 4 ug/l. Laveste verdi var i august, 1,5 ug/l. Gjennomsnittsverdien var 11,6 ug/l.andelen av ortofosfat var over 7 % i oktober, og ned til 11 % i august. Resultatene indikerer at tilført fosfor kommer både fra arealavrenning fra landbruket og avløpsvann fra husholdninger. Det kan heller ikke utelukkes punktutslipp fra landbruket, for eksempel ved sig fra gjødselkjellere. Naturlig erosjon og arealavrenning har lav andel løst fosfor (under 25 %, kilde : BUVA) G G Ortofosfat (ug/l) Tot-P (ug/l) Andel ortofosfat % Ortofosfat (ug/l) Tot-P (ug/l) Andel ortofosfat % Bukta Ortofosfat (ug/l) Tot-P (ug/l) Goksjø utløp Andel ortofosfat % Ortofosfat (ug/l) Tot-P (ug/l) Andel ortofosfat % Figur. 5. Fosfat-, ortofosfatverdier og andelen ortofosfat ved punkt G1, G2, Bukta og utløp av Goksjø 13

14 Nitrogen Gjennomsnittlig innhold av totalnitrogen i undersøkelsesperioden var 1627 ug/l ved punkt G1, 1675 ug/l ved G2, 1539 ug/l ved punkt Bukta og 1475 ug/l ved utløp Goksjø. Dette tilsvarer tilstandsklasse IV "Dårlig", og viser at Goksjø er sterkt belastet med nitrogentilførsler. Verdiene var høyest i begynnelsen av mai og lavest i midten av august (figur 6). Årsaken til de høye nitrogenverdiene vår og høst er trolig avrenning fra jordbruksarealene som da ligger åpne for erosjon. Sommeren 24 var også delvis preget av intense regnskyll med økende fare for arealavrenning. Verdiene ved de ulike prøvetakingspunktene følger samme tendens gjennom prøvetakingsesongen, og er ikke vesentlig forskjellig. G1: Tot-N, ug/l Tot-N (ug/l) Bukta G1 G2 Goksjø utløp Figur 6. Nitrogeninnhold i Goksjø 24 Figur 7. Nitrogeninnhold i Goksjø i perioden Sammenlignet med 21 har det vært en markert økning i nitrogenkonsentrasjonene, og er mer på nivå med verdiene fra Dette er noe overraskende, da nedbørsforholdene ikke er vesentlig forskjellig fra 21 til 24. Årsaken til dette kan skyldes at nedbøren i 24 var mer intens enn i 21. Nitrogentilførslene stammer i hovedsak fra arealavrenning i landbruket, og vil således variere med nedbørintensiteten. Det kan være en svak nedgang i nitrogeninnholdet i Goksjø, hvis man ser på perioden (figur 7), men det er vanskelig å se noen klar tendens, da årsvariasjonene er store. Sett i forhold til Akersvannet har innholdet av nitrogen i Goksjø vært nogenlunde likt, men 21 var markert lavere. De siste 1-årene har gjennomsnittlig nitrogenkonsentrasjon i Akersvannet vært på 1-16 ug/l. N : P - forhold Forholdet mellom nitrogen og fosfor har betydning for hvilke algetyper som potensielt kan blomstre opp. Blågrønnalger kan ta opp nitrogen direkte fra løst gass i vannet, og får dermed en konkurransemessig fordel ved lave nitrogenkonsentrasjoner (Wetzel 1975). Det er vanlig å anta at begrensende faktor for algevekst er nitrogen når N:P -forholdet er mindre enn 22 (Cole 1994). N: P -forholdet i Goksjø var høyere enn 22 gjennom hele undersøkelsesperioden bortsett fra punkt G2 den 5. oktober som var en unormal verdi (figur 8). Dette viser at det var fosfor som var begrensende faktor for algevekst. Dermed har ikke blågrønnalgene noe konkurransemessig fordel i Goksjø. Dette stemmer også bra med planktonanalysene fra 21, 14

15 som viser at det var lite blågrønnalger. 12 N:P-forhold Bukta G1 G2 Grense Figur 8. N:P i Goksjø 24. Linje viser grense for antatt begrensende faktor for algevekst. I Akersvannet er N:P- forholdet rundt 25-26, altså lavere enn i Goksjø. Blågrønnalgene kan derfor ha en større konkurransemessig fordel i Akersvannet enn i Goksjø. Klorofyll Klorofyll er det stoffet i alger og planter som er i stand til å produsere karbohydrater ved fotosyntese. Klorofyll benyttes i denne sammenhengen som et mål på algemengdene i vannet, og dermed virkningen av næringssalter. Klorofyllinnholdet i Goksjø ved punkt G1 var på 11,4 ug/l i gjennomsnitt. Ved punkt G2 var verdien 13, ug/l, mens den ved punkt Bukta var på 13,9 ug/l. Dette tilsvarer tilstandsklasse IV " Dårlig". Konsentrasjonene var høyest i september, mot slutten av vekstsesongen (figur 9). Da var klorofyllinnholdet ved punkt G2 på 32 ug/l. Det tilsvarer tilstandsklasse V " Meget dårlig". Den relativt høye høstkonsentrasjonen skyldes trolig en kombinasjon av økt avrenning p.g.a. nedbør i august, høy temperatur og at vekstsesongen gikk mot sitt klimaks. Konsekvensene av den relativt høye algebiomassen på høsten resulterte i oksygensvinn i bunnvannet p.g.a. økt nedbrytning av algebiomasse. Resultatene for fosfor indikerer også at det har vært tilfelle. Klorofyll (ug/l) G1: Klorofyll (ug/l) Bukta G1 G Figur 9. Klorofyllinnholdet i Goksjø 24 Figur 1. Klorofyllinnholdet i Goksjø

16 Klorofyllkonsentrasjonen var svært høy i 24, sammenlignet med tidligere år (figur 1). Dette gjelder spesielt i forhold til 21, noe som også fører til at vi ikke kan se noen trend. Det er uansett bekymringsfullt at klorofyllverdien var så høy i 24 i forhold til tidligere år. Samtidig kan årsvariasjonene være store. Vannkvaliteten avhenger trolig mye av nedbør og temperatur. I Akersvannet har innholdet av klorofyll variert veldig mye opp gjennom tidene. I 1992 og 1993 var middelkonsentrasjonen på 17 ug/l. Uansett år er derfor konsentrasjonen av klorofyll lavere i Goksjø. Siktedyp Siktedyp er også en sentral parameter ved vurdering av virkningstype næringssalter. Siktedypet i Goksjø i perioden mai - oktober 24 var i gjennomsnitt 1,75 meter ved punkt G1, 1,48 meter ved punkt Bukta og 1,51 meter ved punkt G2. Dette tilsvarer tilstandsklassen IV Dårlig". Siktedypet varierte en del gjennom sesongen, fra under 1 meter i mai til over 3 meter sommerstid (figur 11). Årsakene til variasjoner i siktedypet henger sammen med mengden alger i vannet og avrenning ved nedbør, med påfølgende høyt partikkelinnhold. Generelt sett avtar siktedypet ved økt mengde alger og mye nedbør med påfølgende stor partikkeltransport. 5. oktober var det flom i Storelv og siktedypet var da bare,25 meter ved punkt G2. Siktedyp (m) G1: Siktedyp (m) Bukta G1 G Figur 11. Siktedyp i Goksjø 21. Figur 12. Gjennomsnittlig siktedyp i Goksjø årene og I forhold til 21 var siktedypet mindre i 24 (figur 12). Sammenlignet med peioden fra 1979 har det vært en negativ utvikling. Til sammenligning har siktedypet i Akersvannet de siste 1 årene har vært på,9-1,9 meter. 16

17 Virkningstype tarmbakterier Med tarmbakterier menes her termotolerante koliforme bakterier (TKB). Forekomst av TKB indikerer fersk fekal forurensning, d.v.s. ferske ekskrementer fra mennesker og / eller andre varmblodige dyr. Denne type forurensning kan være sykdomsfremkallende hos mennesker og dyr, og dermed representere en helserisiko. Ved analysering av TKB-verdiene har laboratoriet ved høye verdier av TKB ikke klart å bestemme mengden nærmere enn >15 / 1 ml. Der resultatene viser >15 / 1 ml. kan derfor verdiene være alt fra 15 og opp til flere tusen. Dette er beklagelig. Innholdet av tarmbakterier i Goksjø i 24 var varierende. Ved 8 av målingene var det kun beskjedne verdier (figur 13). Den 13. juli var det høyere verdier av TKB, spesielt ved punkt G2 og utløp. Den 29.9 og 5.1 var det også høye verdier, da spesielt i Bukta og utløp. TKB-verdier under 1 / 1 ml anses som gode, verdier på 15 / 1 ml tilsvarer tilstandsklasse III Mindre god. Prøvetakingspunktene Bukta, G2 og Utløp hadde verdier tilsvarende tilstandsklasse III Mindre god, G1 hadde verdier tilsvarende tilstandsklasse II God.Ved undersøkelsen i 21 var det kun lave verdier av tarmbakterier i Goksjø. Mengden TKB henger trolig sammen med nedbørintensitet. Resultatene indikerer at bakterienivået stiger ved økende flom. 5 TKB/ 1 ml Bukta G1 G2 Goksjø utløp Figur 13. Innholdet av tarmbakterier i Goksjø i undersøkelsesperioden mai - oktober 24. Analyseresultatene som viser 15 TKB / 1 ml. kan være mye høyere på grunn av feil ved laboratoriet. 17

18 Virkningstype organiske stoffer Organiske stoffer er proteiner, karbohydrater, fett og nukleinsyrer som alle har organisk bundet karbon til seg. De har ikke direkte giftvirkninger, men forurenser ved å bidra til at oksygenkonsentrasjonen avtar, som en følge av økt nedbrytning. Dette kan igjen føre til fiskedød. De viktigste kildene til tilførsel av organiske stoffer i Goksjø er trolig kloakkutslipp, og punktutslipp fra gjødselkjellere o.l. Nedbrytningsprodukter fra stubb-, rot- og hagavfallsfyllinger bidrar trolig også med tilførsler til Goksjø. Ved vurdering av organiske stoffer i Goksjø er parametrene oksygeninnhold og siktedyp tatt med. Oksygen Ved vurdering av oksygeninnholdet i innsjøer, skal den laveste verdien ved målingene legges til grunn. Det var ikke oksygen ved 15 og 2 meter i Goksjø ved punkt G2 den 7. september. Dette tilsvarer tilstandsklasse V "Meget dårlig. Også ved punkt Bukta og G1 var det lave verdier av oksygen. Figur 14 viser at oksygenkonsentrasjonen avtok dramatisk nedover i dypet både i august og september. Sett i forhold til forventet naturtilstand var også verdiene dramatisk lave Figur 14. Oksygenmengdene i Goksjø ved punkt G og Konsekvensene av den lave oksygenverdien er at fosfor lagret i sedimentene kan tilføres innsjøen og føre til økning av innsjøens fosforkonsentrasjon, med påfølgende algeoppblomstring. Fisk og andre dyr kan heller ikke oppholde seg i det oksygenfrie bunnvannet. Det har vært oksygensvinn i bunnvannet i Goksjø tidligere, både i 21, 1999 og 1982 (Holtan og Brettum 1982). Til sammenligning er det også registrert oksygenfritt bunnvann i Akersvannet på seinsommeren. Siktedypet er også en sentral parameter ved vurdering av organisk materiale. Gjennomsnittlig siktedyp ved punkt G1 i perioden var 1,75 meter, det tilsvarer tilstandsklasse IV "Dårlig". Sett i forhold til perioden fra 1979 er dette en forverrring. 18

19 Samveiing av parametrene innenfor hver virkningstype For å få oversikt over de ulike forurensningstypene skal parametrene innenfor hver virkningstype samveies, d.v.s. sees i sammenheng. Virkningstypene skal allikevel vurderes uavhengig av hverandre. Virkningstype næringssalter er samveid til tilstandsklasse IV "Dårlig" (tabell 7) for alle prøvetakingspunktene i Goksjø. Forventet naturtilstand er tilstandsklasse II "God" (Bratli 1995). Det vil si at Goksjø er negativt påvirket av næringssalter fra menneskelig virksomhet. Hovedårsakene til påvirkningen er kloakktilførsler fra spredt bebyggelse og arealavrenning (Kleven 1994). Intern belastning p.g.a. oksygensvikt i bunnvannet er trolig også en forklarende faktor, men dette kommer også som en indirekte følge av menneskeskapt forurensning. Virkningstype organiske stoffer er samveid til tilstandsklasse IV "Dårlig" i hovedbassenget (punkt G1 og G2) og III Mindre god i bukta. Forventet naturtilstand er tilstandsklasse II "God" (Bratli 1995). Goksjø er derfor negativt påvirket av organiske stoffer. Årsakene til dette er trolig generelle kloakktilførsler, men også punktutslipp fra landbruksvirksomhet som f.eks. gjødselkjellere, samt avrenning fra deponier med organisk avfall som stubb, rot og hageavfall. Virkningstype tarmbakterier er samveid til tilstandsklasse II "God" for punkt G1 og III Mindre god for punkt G2 og Bukta. Forventet naturtilstand er tilstandsklasse I "Meget god". Goksjø er derfor noe påvirket av tarmbakterier. Det er trolig i perioder med stor vannføring at Goksjø er mest negativt påvirket av tarmbakterier. Tabell 7. Samveiing av de ulike parametrene innenfor virkningstypene for Goksjø. Parametre i kursiv er nøkkelparametre, det vil si at de vektlegges sterkest. Virkningstype Parameter Tilstandsklasse Tilstandsbeskrivelse G1 G2 Bukta Utløp Næringssalter Totalfosfor IV IV IV IV Klorofyll IV IV IV IV Totalnitrogen V V V V Siktedyp IV IV IV Samveiing IV IV IV IV Dårlig Organisk materiale Oksygeninnhold V V III Siktedyp IV IV IV Samveiing IV IV III Dårlig/ Mindre god Tarmbakterier Termotolerante koliforme bakterier II III III III Samveiing II III III III God /Mindre god 19

20 4.3. Vannkvalitet i Askjemvannet, Stålerødvannet og Gallisvannet Virkningstype næringssalter Fosfor Innholdet av fosfor var i gjennomsnitt 27,1 ug/l i Askjemvannet, 29,6 ug/l i Stålerødvannet og 46,3 ug/ l i Gallisvannet. Dette tilsvarer tilstandsklasse IV Dårlig i henhold til SFTs tilstandsklasser for vannkvalitet. I Gallisvannet var den høyeste konsentrasjonen av fosfor 75 ug/l den 29. juni (figur 15). Dette tilsvarer tilstandsklasse V Meget dårlig. I denne perioden var det en algeoppblomstring i Gallisvannet (se kap. klorofyll). Totalfosfor (ug/l) Gallis-vannet Stålerød-vannet Askjem-vannet Figur 15. Totalfosforkonsentrasjon i Gallis-, Stålerød- og Askjemvannet mai-okt. 24. I mai og midten av juli var det mye fosfor i Stålerødvannet, over 4 ug/l. Jevnt over hele sesongen var det høyt nivå av fosfor i Stålerødvannet. I Askjemvannet steg fosforverdien utover høsten med høyeste verdi 5. oktober, 74 ug/l. Det var da flom og trolig mye arealavrenning fra dyrket mark. Samtidig var det trolig en del kloakktilførsler, verdiene under kapittelet om tarmbakterier viser også dette. Sett i forhold til Goksjø var verdiene i Stålerødvannet og Gallisvannet høye, Askjemvannet hadde verdier på nivå med Goksjø. 2

21 Ortofosfat Ortofosfat er det frie tilgjengelige fosforet i vann som ikke er bundet til partikler, og som er lett tilgjengelig for algevekst. Andelen ortofosfat i forhold til den totale mengden fosfat (Tot-P) kan også gi grunnlag for å antyde hva som er forurensningskilden. Generelt vil en høy andel av ortofosfat indikere avløpsvann, mens lav andel av ortofosfat indikerer arealavrenning, der en stor andel av fosforet er bundet til partikler. I Gallisvannet varierte ortofosfatverdiene fra 37 ug/l tidlig i juli til den laveste verdien 3 ug/l mot slutten av juli (figur 16). Gjennomsnittsverdien var 13,6 ug/l. Det var også høyest andel ortofosfat den 13. juli, 76 %. Dette indikerer at Gallisvannet i denne perioden var påvirket av avløpsvann fra boliger. For øvrig varierte verdiene mye over korte tidsintervaller Gallisvannet Ortofosfat (ug/l) Tot-P (ug/l) Andel ortofosfat % Figur 16. Ortofosfat og fosfatverdier i Gallisvannet mai-okt I Stålerødvannet varierte ortofosfatverdiene fra 5,5 ug/l den 27. juli til 28 ug/l den 5. oktober (figur 17). Gjennomsnittsverdien var 12,4 ug/l. Andelen ortofosfat varierte mellom ca. 25 og 4 % fra mai til september, for så å stige mot slutten av sesongen. Den høye andelen ortofofsfat mot slutten av sesongen skyldes trolig utslipp av avløpsvann, dette stemmer også bra med tarmbakterieverdiene. I Askjemvannet varierte ortofosfatverdiene fra ug/l den 1. august til 6 ug/l den 5. oktober (figur 18). Gjennomsnittsverdien var 1,8 ug/l. Andelen ortofosfat varierte fra til 81 %. Andelen av ortofosfat var høyest i begynnelsen og mot slutten av sesongen. Den høye andelen av ortofosfat mot slutten av sesongen skyldes trolig tilførsel av avløpsvann, dette stemmer også bra med resultatene fra tarmbakteriemålingene Stålerødvannet Ortofosfat (ug/l) Tot-P (ug/l) Andel ortofosfat % Figur 17. Ortofosfat og fosfatverdier i Stålerødvannet mai-okt Askjemvannet Ortofosfat (ug/l) Tot-P (ug/l) 7.9. Andel ortofosfat % Figur 18. Ortofosfat- og fosfatverdier i Askjemvannet mai-okt

22 Klorofyll Klorofyll er det stoffet i alger og planter som er i stand til å produsere karbohydrater ved fotosyntese. Klorofyll benyttes i denne sammenhengen som et mål på algemengdene i vannet, og dermed virkningen av næringssalter. Gjennomsnittsverdien i Gallisvannet var 54 ug/l, dette tilsvarer over 2 ganger verdien for tilstandsklasse V Meget dårlig. Det var høye verdier av klorofyll både i juni, juli og september (figur 19). De høye klorofyllverdiene henger sammen med algeoppblomstringer. Klorofyll (ug/l) Gallisvannet Stålerødvannet Askjemvannet Figur 19. Klorofyllverdier i Gallis-, Askjem- og Stålerødvannet mai-okt. 24. I Stålerødvannet var gjennomsnittsverdien 14,4 ug/l, dette tilsvarer tilstandsklasse IV Dårlig. Verdiene var høyest i juni og august. Dette tyder på beskjedne algeoppblomstringer. I Askjemvannet var gjennomsnittsverdien 29,1 ug/l. Dette tilsvarer tilstandsklasse V Meget dårlig. Det var spesielt høye verdier i begynnelsen av september, dette var trolig en massiv algeoppblomstring. I perioden mai august var verdiene overraskende lave sett i forhold til den høye verdien i september. Sammenlignet med Goksjø er det høye klorofyllverider i både Stålerødvannet og Gallisvannet. Askjemvannet har verdier på samme nivå som Goksjø helt fram til august- september, da stiger verdiene i Askjemvannet mye mer enn i Goksjø. Virkningstype tarmbakterier Med tarmbakterier menes her termotolerante koliforme bakterier (TKB). Forekomst av TKB indikerer fersk fekal forurensning, d.v.s. ferske ekskrementer fra mennesker og / eller andre varmblodige dyr. Denne type forurensning kan være sykdomsfremkallende hos mennesker og dyr, og dermed representere en helserisiko. Ved analysering av TKB-verdiene har laboratoriet ved høye verdier av TKB ikke klart å bestemme mengden nærmere enn >15 / 1 ml. Der resultatene viser >15 / 1 ml. kan derfor verdiene være alt fra 15 og opp til flere tusen. Dette er beklagelig. Det mangler dessuten resultater fra Innholdet av tarmbakterier i Gallisvannet var rundt 1 i perioden juni august (figur 2), noe som tilsvarer tilstandsklasse III Mindre god. I oktober var det mer enn 15 TKB / 1 ml. Gallisvannet er derfor en del påvirket av tarmbakterier. 22

23 TKB / 1 ml Gallis-vannet Stålerød-vannet Askjem-vannet Figur 2. TKB-verdier i Gallis-, Stålerød-, og Askjemvannet Resultater fra 13.juli mangler. Analyseresultatene som viser 15 TKB / 1 ml. kan være mye høyere på grunn av feil ved laboratoriet. I Stålerødvannet var det noe bakterier i juni som tilsvarer tilstandsklasse III Mindre god. I slutten av september og oktober var det mer enn 15 TKB / 1 ml. I perioder er derfor også Stålerødvannet påvirket av tarmbakterier. Askjemvannet hadde lave verdier fram til september og over 15 TKB / 1 ml. i slutten av september og oktober. Dette kan tyde på at Askjemvannet er påvirket av tarmbakterier ved større flommer. 23

24 Samveiing av parametrene innenfor hver virkningstype For å få oversikt over de ulike forurensningstypene skal parametrene innenfor hver virkningstype samveies, d.v.s. sees i sammenheng. Virkningstypene skal allikevel vurderes uavhengig av hverandre. Virkningstype næringssalter er samveid til tilstandsklasse IV "Dårlig" for Gallis-, Stålerød-, og Askjemvannet (tabell 8). Forventet naturtilstand er tilstandsklasse II "God" (Bratli 1995). Det vil si at vannene er negativt påvirket av næringssalter fra menneskelig virksomhet. Hovedårsakene til påvirkningen er trolig en blanding av kloakktilførsler fra spredt bebyggelse og arealavrenning (Kleven 1994). Intern belastning p.g.a. oksygensvikt i bunnvannet kan også til en viss grad være en medvirkende faktor, men dette kommer også som en indirekte følge av menneskeskapt forurensning. Virkningstype tarmbakterier er samveid til tilstandsklasse III Mindre god for både Gallis-, Stålerød-, og Askjemvannet. Forventet naturtilstand er tilstandsklasse I "Meget god". Innsjøene er derfor negativt påvirket av tarmbakterier. Det er trolig i perioder med stor vannføring at den negative påvirkningen av tarmbakterier er størst. Tabell 8. Samveiing av de ulike parametrene innenfor virkningstypene for Gallis-, Stålerød- og Askjemvannet. Parametre i kursiv er nøkkelparametre, det vil si at de vektlegges sterkest. Virkningstype Parameter Tilstandsklasse Tilstandsbeskrivelse Gallisvannet Stålerødvannet Askjemvannet Næringssalter Totalfosfor IV IV IV Klorofyll V IV V Samveiing IV IV IV Dårlig Tarmbakterier Termotolerante koliforme bakterier III III III Samveiing III III III Mindre god 24

25 4.4. Vannkvalitet i Storelv og Skorgeelva Virkningstype næringssalter Fosfor Innholdet av fosfor ved prøvetaking i Skorgeelva var varierende, men økende nedover i elva. Ved Storedalssaga var innholdet i gjennomsnitt 4,4 ug/l, tilsvarende tilstandsklasse I Meget god (figur 21). Ved Ådnedammen var innholdet i gjennomsnitt 12,4 ug/l, tilsvarende tilstandsklasse III Mindre god. Ved Slettingdalen var innholdet 1,8 ug/l, tilsvarende tilstandsklasse II God, og lengst ned i elva ved Trollsås bru var innholdet i gjenomsnitt 16,9 ug/l, tilsvarende tilstandsklasse III Mindre god. Fosforkonsentrasjonene øker mot slutten av sesongen, i flomperioden, men er også høye i juli. Årsakene til at Skorgeelva er negativt påvirket av fosfor er trolig i hovedsak kloakktilførsler, men også noe arealavrenning fra dyrket mark. Tot-P (ug/l) Skorgeelva Tot-P (ug/l) Storelv Storedals-saga Ådne-dammen Sprena v/ Toverød Storelv v/ Gjelstad Nes Bergan 12 1 Slettingdal Trollsås bru Figur 21. Fosforinnhold i Skorgeelva mai-okt 24. Figur 22. Fosforinnhold i Storelv mai-okt. 24 Innholdet av fosfor i Storelv er høyt ved alle prøvetakingspunktene (figur 22). Ved Nes Bergan var gjennomsnittelig innhold 6,8 ug/l, i Sprena v/ Toverød 94,3 ug/l og i Storelv ved Gjelstad 52,4 ug /l. Dette tilsvarer for alle punktene tilstandsklasse V Meget dårlig. Innholdet av fosfor er høyt hele sesongen, men for punktet ved Nes Bergan var det spesielt høyt sent i mai og begynnelsen av juni. Som vist nedenfor er alle punktene i Storelv belastet med tarmbakterier. Årsakene til den registrerte tilstanden er derfor trolig kloakktilførsler, men også tilførsler fra arealavrenning, det er mye jordbruk i Storelvs nedbørsfelt. 25

26 Ortofosfat Ortofosfat er det frie tilgjengelige fosforet i vann som ikke er bundet til partikler, og som er lett tilgjengelig for algevekst. Andelen ortofosfat i forhold til den totale mengden fosfat (Tot-P) kan også gi grunnlag for å antyde hva som er forurensningskilden. Generelt vil en høy andel av ortofosfat indikere avløpsvann, mens lav andel av ortofosfat indikerer arealavrenning, der en stor andel av fosforet er bundet til partikler. I Skorgeelva øverst i vassdraget ved Storedalsaga var det ikke ortofosfat i en lang periode, og kun lave verdier i mai og oktober (figur 23). Resultatene viser at øvre del av Skorgeelva er lite påvirket av forurensning. Ved Ådnedammen varierte ortofosfatinnholdet fra null til 1 %, med store variasjoner gjennom sesongen (figur 24). Gjennomsnittsverdien var 4,4 ug/l, høyeste registrerte verdi var 11 ug/l. Resultatene tyder på at elva ved Ådnedammen i beskjeden, men varierende grad er påvirket av kloakkforurensning eller punktutslipp fra landbruket. Storedalsaga Ådnedammen Ortofosfat (ug/l) Tot-P (ug/l) Andel ortofosfat % Ortofosfat (ug/l) Tot-P (ug/l) Andel ortofosfat % Figur 23. Ortofosfat- og fosfatinnhold ved Store- Figur 24. Ortofosfat- og fosfatinnhold ved Ådnedammen dalssaga i Skorgeelva i perioden mai-okt. 24. i Skorgeelva i perioden mai-okt Slettingdal Ortofosfat (ug/l) Tot-P (ug/l) Andel ortofosfat % Trollsås bru Ortofosfat (ug/l) Tot-P (ug/l) Andel ortofosfat % Figur 25. Ortofosfat- og fosfatinnhold ved Figur 26. Ortofosfat- og fosfatinnhold ved Slettingdal i Skorgeelva i perioden mai-okt. 24. Trollsås bru i Skorgeelva i perioden mai-okt. 24. I Skorgeelva ved Slettingdalen varierte innholdet av ortofosfat fra null til 11 ug/l (figur 25). Gjennomsnittsverdien var 3, ug/l.andelen ortofosfat varierte veldig gjennom sesongen fra null til 1 %. Resultatene tyder på at elva ved Slettingdalen er beskjedent påvirket, men noe 26

27 avløpsvann eller punktutslipp fra landbruket bidrar til ortofosfatveridene. Ved Trollsås bru er ortofosfatverdiene noe høyere og varierte fra 24 til 2 ug/l, med gjennomsnitt på 8,2 ug/l (figur 26). Andelen ortofosfat varierte fra 1 til 3 %. Resultatene viser at Skorgeelva ved Trollsås bru i perioder er negativt påvirket av avløpsvann eller punktutslipp fra landbruket. Ortofosfatverdiene øker nedover i Skorgeelva. Øverst i Storelv ved Nes Bergan varierte ortofosfatverdiene fra 21 til 8,5 ug/l (figur 27), i gjennomsnitt var orotofosfatverdien 36,9 ug/l. Andelen ortofosfat varierte fra 95 til 38 %. Resultatene viser at Storelv ved Nes Bergan er påvirket av forurensning med fosfater. Den høye andelen ortofosfat indikerer utslipp av avløpsvann eller punktkilder fra landbruksvirksomhet. Dette er spesielt tydelig 1. juni. Sprena v/ Toverød hadde også høye verdier av ortofosfat, fra 125 til 43 ug/l (figur 28), i gjennomsnitt var verdien 76,5 ug/l. Andelen ortofosfat varierte fra 93 til 65 %. Den høye andelen ortofosfat tyder på forurensning fra avløp eller punktutslipp fra landbruket. I Storelv v/ Gjelstad varierte ortofosfatverdiene fra 5 til 77 ug/l (figur 29), gjennomsnittet var 36,4 ug/l. Andelen ortofosfat varierte fra 1 til 25 %. Resultatene tyder på at Storelv v/ Gjelstad i perioder er påvirket av forurensning fra avløpsvann og / eller punktkilder i landbruket. Arealavrenning er også trolig en kilde til forurensning av vassdraget Figur 27. Ortofosfat- og fosfatinnhold ved Nes Bergan i Storelv i perioden mai-okt Sprena v/ Toverød Nes Bergan Ortofosfat (ug/l) Tot-P (ug/l) Andel ortofosfat % Figur 28. Ortofosfat- og fosfatinnhold i Sprena ved Toverød i perioden mai-okt Ortofosfat (ug/l) Tot-P (ug/l) Andel ortofosfat % Storelv v/ Gjelstad Ortofosfat (ug/l) Tot-P (ug/l) Andel ortofosfat % Figur 29. Ortofosfat- og fosfatinnhold i Storelv v/ Gjelstad i perioden mai-okt

28 Virkningstype tarmbakterier Med tarmbakterier menes her termotolerante koliforme bakterier (TKB). Forekomst av TKB indikerer fersk fekal forurensning, d.v.s. ferske ekskrementer fra mennesker og / eller andre varmblodige dyr. Denne type forurensning kan være sykdomsfremkallende hos mennesker og dyr, og dermed representere en helserisiko. Ved analysering av TKB-verdiene har laboratoriet ved høye verdier av TKB ikke klart å bestemme mengden nærmere enn >15 / 1 ml. bortsett fra noen målinger i Storelv. Der resultatene på figurene under viser 15 TKB / 1 ml. kan derfor verdiene være alt fra 15 og opp til flere tusen. Dette er beklagelig TKB / 1 ml i Skorgeelva Storedalsaga Ådne-dammen Slettingdal TKB / 1 ml i Storelv 72 Sprena v/ Toverød Storelv v/ Gjelstad Nes Bergan 3 Trollsås bru Figur 3. TKB-verdier i Skorgeelva. Figur 31. TKB-verdier i Storelv. Innholdet av TKB i Skorgeelva varierte med prøvetakingstidspunkt og sted (figur 3). Øverst i elva ved Storedalsaga var det stort sett lave verdier, høyeste verdi var 1 TKB / 1 ml. Ved Ådnedammen var det noe høyere verdier, den 21. spetember var det >15 TKB/ 1 ml. Ved Slettingdalen var det også varierende verdier, men høye mot slutten av prøvetakingsperioden. Ved Trollsås bru var det høyest verdi i juli og september. De resultatene som foreligger tilsvarer ved alle prøvetakingspunktene i Skorgeelva tilstandsklasse III Mindre god. Det er vanskelig å se noe tendens til forbedring / forverring nedover i elva. Innholdet av TKB i Storelv varierte også med prøvetakingstidspunkt og sted, men var jevnt over høyere enn i Skorgeelva (figur 31). Høyeste måling ved Nes Bergan var 26 TKB / 1 ml, dette tilsvarer tilstandsklasse IV Dårlig. I Sprena ved Toverød var det en del høye verdier, med en topp i juli på 72 TKB / 1 ml. Dette tilsvarer også tilstandsklasse IV Dårlig. I Storelv ved Gjelstad var det noe lavere verdier med høyeste registrerte måling på 19 TKB / 1 ml, tilsvarende tilstandsklasse III Mindre god. Resultatene tyder på at vannkvaliteten sett i forhold til virkningstype tarmbakterier blir bedre nedover i Storelv. Dette har sannsynligvis også sammenheng med at tarmbakterier overlever kort tid ute i naturen, slik at de bakteriene som blir målt ved Nes Bergan sannsynligvis er døde før de når Gjelstad. 28

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Vassområde Sunnfjord

Vassområde Sunnfjord SAMLERAPPORT Vassområde Sunnfjord Analyseresultater 2013 Kilde: Vannportalen Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 1 av 13 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold

Detaljer

Vassområde Nordfjord

Vassområde Nordfjord SAMLERAPPORT Vassområde Nordfjord Analyseresultater 2013 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 1 av 15 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold og konduktivitet... 4 Totalt organisk karbon

Detaljer

Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996

Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996 Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996 Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 263, januar 1997. RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996 FORFATTER:

Detaljer

MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU

MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU KLÆBU KOMMUNE APRIL 2011 MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU FORURENSNINGSTILSTAND Oppdragsnr.: 6110212 Oppdragsnavn: Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu Dokument nr.: K-RAP-001 Filnavn: K-RAP-001 - Rapport

Detaljer

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.

Detaljer

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40

Detaljer

Tiltaksorientert overvåking av Eikangervassdraget i Lindås kommune, Hordaland

Tiltaksorientert overvåking av Eikangervassdraget i Lindås kommune, Hordaland Tiltaksorientert overvåking av Eikangervassdraget i Lindås kommune, Hordaland Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 220, mars 1996. RAPPORTENS TITTEL: Tiltaksorientert overvåking av Eikangervassdraget,

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Sjiktning og vannkvalitet i Kvitebergsvatnet høsten 00 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Stolt Sea Farm AS, ved Endre Jenssen, Welhavensgt. 1/17, Bergen

Detaljer

Overvåkning av vannkvalitet

Overvåkning av vannkvalitet ANØ-rapport nr. 29/7 Overvåkning av vannkvalitet Glomma m /tilløpselver Årsrapport 26 ANØ - rapport nr. 29/7 Prosjektnr: 361 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato: Mai 27 Besøksadresse: Strandveien 1, Strømmen

Detaljer

RESIPIENTOVERVÅKING 2002;

RESIPIENTOVERVÅKING 2002; ANØ-rapport nr. 7/ RESIPIENTOVERVÅKING ; Hurdal kommune September ANØ-rapport nr. 7/ Prosjektnr.: 98 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato:.9. Postboks 8, 7 Kjeller Telefon: 8 Telefax: 8 7 E-post: firmapost@ano.no

Detaljer

Farrisovervåkingen 2017

Farrisovervåkingen 2017 Farrisovervåkingen 217 Rent vann vår fremtid Forord Årlig overvåking av Farris utføres av Larvik kommune og Vestfold Vann IKS. Prøvetaking utføres av medarbeider fra Larvik kommune og Vestfold Vann, mens

Detaljer

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalteknikk KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 Lørenskog kommune har et spesielt ansvar for Sinoberbilla. Bildet er fra Tappenbergvannet i Losbyvassdraget. Juni 2013 F O R O R D Denne rapporten

Detaljer

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Sør-Fron kommune Vassdragsovervåkning 2005 Innholdsfortegnelse VASSDRAGSOVERVÅKNING I SØR-FRON KOMMUNE 2005... 2 OVERSIKT OVER HVOR PRØVENE ER TATT UT... 3 KARTLEGGING

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Badevannsrapport 2003 2007

Badevannsrapport 2003 2007 Badevannsrapport 2003 2007 FREDRIKSTAD KOMMUNE Avd. Miljørettet Helsevern Innledning Norge er rikt på kyststrekninger, innsjøer og vassdrag som ligger vel til rette for bading. Dette gjelder også Fredrikstad.

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 26 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2014 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 879

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 879 R Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 25 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 879 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

Overvåkning av småvassdrag i. Larvik kommune

Overvåkning av småvassdrag i. Larvik kommune Page 1 of 8 Overvåkning av småvassdrag i Larvik kommune Farriselva november 2000 Robert Svendsen 2001 Resultat og prosjektevaluering 2000 og 2001 Innholdsfortegnelse Page 2 of 8 Målsetning * Varighet og

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Uønsket algevekst i Svinna 2003 Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø 2005 Uferdig

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1280

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1280 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 29 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 128 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1422

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1422 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 21 R A P P O R T 1422 RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 21 FORFATTERE: Mette Eilertsen

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1702

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1702 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1702 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

SANDEFJORDSFJORDEN MEFJORDEN

SANDEFJORDSFJORDEN MEFJORDEN SANDEFJORDSFJORDEN MEFJORDEN Vannkvalitet Tilstand 25 Utviklingstrekk 1974-25, Sandefjord kommune Teknisk etat april 26 Sandefjordsfjorden og Mefjorden 25 - Vannkvalitet Forord Utgangspunktet for undersøkelsen

Detaljer

LIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag revidert

LIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag revidert Dr. phil. Øivind Løvstad, LIMNO-CONSULT Ole Messeltsvei 34A, 0676 Oslo Limno@online.no Tlf. 90 92 51 24 LIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag 24.11.2016

Detaljer

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden 2005 På oppdrag fra Hole kommune NIVA, 09.11.2005 Camilla Blikstad Halstvedt Sammendrag Steinsfjorden i Hole og Ringerike kommuner har årlig siden 1997 blitt

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Eurofins Norge RAPPORT

Eurofins Norge RAPPORT Eurofins Norge RAPPORT Landfalløya 26 323 Drammen Tlf. 32 26 78 4 Faks. 32 26 78 55 Overvåking av Sandevassdraget i 28 Kortversjon Rapportnr: Eurofins 9/3 Forfatter: Christine Rinck Tilgjengelighet: Åpen

Detaljer

Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune

Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune DESEMBER 2014 SIRDAL KOMMUNE Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Strandgaten 32 4400 Flekkefjord TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2014 SIRDAL KOMMUNE

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 106 2013 Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Resultater fra 21 elver og bekker Inga Greipsland og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og Miljø Hovedkontor/Head

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord 31. mars 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord finansierer miljøovervåkingen

Detaljer

Rapport. Tilstandsvurdering av bekker, 2008. Fredrikstad kommune

Rapport. Tilstandsvurdering av bekker, 2008. Fredrikstad kommune Rapport Tilstandsvurdering av bekker, 2008 Fredrikstad kommune Forord Det har tidligere blitt foretatt undersøkelser av bekker i Fredrikstad kommune i mai og september 2000, i september 2002, i juni og

Detaljer

Erfaringer med overvåking og forvaltning av cyanobakterier i Vansjø

Erfaringer med overvåking og forvaltning av cyanobakterier i Vansjø Erfaringer med overvåking og forvaltning av cyanobakterier i Vansjø Av Knut Bjørndalen (Moss kommune) med bidrag fra Johnny Sundby (MOVAR) og Torhild Wessel-Holst (miljørettet helsevern, Moss kommune)

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann

Detaljer

TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap. Eva Skarbøvik NIBIO

TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap. Eva Skarbøvik NIBIO TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap Eva Skarbøvik NIBIO Kostnadseffektiv overvåking Mest mulig informasjon til lavest mulig kostnad (Kr, tid) Hva slags informasjon?

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Rådgivende Biologer AS Bakteriologisk undersøkelse av vassdrag i Fjell med hensyn på forurensning fra kloakk, 1999. FORFATTER: OPPDRAGSGIVER: Cand. scient. Annie Elisabeth Bjørklund Fjell

Detaljer

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

vannkvalitet i PURA 2012 Overvåking av

vannkvalitet i PURA 2012 Overvåking av Overvåking av vannkvalitet i PURA 2012 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? God folkehelse Gode rekreasjonsområder

Detaljer

Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap

Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap Hvorfor frarådes utfiske Østensjøvannet? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Fordragets formål er ikke

Detaljer

Badevannsrapport 2008 2012

Badevannsrapport 2008 2012 Badevannsrapport 2008 2012 FREDRIKSTAD KOMMUNE MILJØ OG LANDBRUK Innledning Norge er rikt på kyststrekninger, innsjøer og vassdrag som ligger vel til rette for bading. Dette gjelder også Fredrikstad. Fredrikstads

Detaljer

Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1994

Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1994 Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1994 Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 145, desember 1994. RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1994 FORFATTER:

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Lokal overvåking i sidevassdrag. til Gudbrandsdalslågen. i 2006

Lokal overvåking i sidevassdrag. til Gudbrandsdalslågen. i 2006 Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Lokal overvåking i sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen i 2006 Lillehammer, 16. april 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 BAKGRUNN 3 1.2 MÅLSETTING 3

Detaljer

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Tore Krogstad Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB PURA arbeidsseminar 5. nov 08 NFR-prosjekt for perioden 1. jan. 2006 31.

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

TKB verdier i vanningsvann fra Numedalslågen

TKB verdier i vanningsvann fra Numedalslågen TKB verdier i vanningsvann fra Numedalslågen Oppsummering av prøveresultatene for perioden 2005-2008 Rapport utarbeidet av Forord I nedre del av Lågen har det i en årrekke vært diskusjon om bakterieinnholdet

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 18.04.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 396

Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 396 Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 396 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2015 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. august 2014 16. oktober 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Klassifisering av planteplankton,

Klassifisering av planteplankton, Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 18-4-2013 25. juni 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:

Detaljer

Nytt vannverk for Hamar

Nytt vannverk for Hamar RAPPORT LNR 5308-2006 Nytt vannverk for Hamar Undersøkelser og vurderinger av inntakssted i Mjøsa i 2006 Mjøsa sett fra HIAS mot Helgøya og Hovinsholmen, 2. november 2006 Foto: Jarl Eivind Løvik Norsk

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, FV. 17 Liafjell Olvikvatnet PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 17 Liafjell Olvikvatnet Plantype: Detaljregulering reguleringsplan Prosjektnummer:

Detaljer

NOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund

NOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund NOTAT 9. november 29 Til: Fra: Langodden Vel v/ Erik Dillerud, Bærum kommune NIVA v/ Janne Gitmark Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund NIVA ble kontaktet desember 28 av Erik Dillerud

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212 R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Utslipp fra Miland renseanlegg. Påvirkning på vannkvaliteten i Måna

Utslipp fra Miland renseanlegg. Påvirkning på vannkvaliteten i Måna Norsk institutt for vannforskning Utslipp fra Miland renseanlegg Påvirkning på vannkvaliteten i Måna Oslo 6. juni 2000 Prosjektleder: Torulv Tjomsland Medarbeidere: Dag Berge Forord Denne rapporten er

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Overvåking Vansjø/Morsa 2008

Overvåking Vansjø/Morsa 2008 Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 13 2009 Overvåking Vansjø/Morsa 2008 Resultater fra overvåkingen av innsjøer, elver og bekker i perioden oktober 2007 - oktober 2008 Eva Skarbøvik, Marianne Bechmann (Bioforsk),

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag?? SLFs Fagsamling - Oppfølging av Vannforskriften i jordbruket, 17.-18. april 2012 Eva Skarbøvik Bioforsk? Hvorfor et foredrag om tiltaksorientert

Detaljer

Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2006

Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2006 Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2006 Sandefjord kommune Teknisk etat 2006 Forord Rovebekken i Sandefjord kommune representerer store verdier, dette gjelder både som produksjonsbekk for sjøørret og

Detaljer

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers

Detaljer

Statens forurensningstilsyn. Kontaktperson SFT. Jon Roar Andersen. Avdeling i SFT Kommunal- og landbruk. År 1997

Statens forurensningstilsyn. Kontaktperson SFT. Jon Roar Andersen. Avdeling i SFT Kommunal- og landbruk. År 1997 Original fra SFT VEILEDNING 97:04 Statens forurensningstilsyn Postadresse: Pb. 8100 Dep, 0032 OSLO Kontoradresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefar: 22 67 67 06 Organisasjonsnr.: 970 935 657

Detaljer

Overvåking Vansjø/Morsa 2012-2013

Overvåking Vansjø/Morsa 2012-2013 Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 35 2014 Overvåking Vansjø/Morsa 2012-2013 Resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i perioden oktober 2012 - oktober 2013 Eva Skarbøvik, Sigrid Haande, Marianne

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.05.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl. Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton

Detaljer

Miljøtilstand i vassdragene i Voss 2009 R A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1276

Miljøtilstand i vassdragene i Voss 2009 R A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1276 Miljøtilstand i vassdragene i Voss 29 R A P P O R. T Rådgivende Biologer AS 1276 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Miljøtilstand i vassdragene i Voss sommeren 29 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen

Detaljer

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram

Detaljer

Grunnlag for utarbeidelse av Hovedplan for avløp i Meland kommune: Resipientvurdering

Grunnlag for utarbeidelse av Hovedplan for avløp i Meland kommune: Resipientvurdering Grunnlag for utarbeidelse av Hovedplan for avløp i Meland kommune: Resipientvurdering Geir Helge Johnsen Rapport nr. 148, februar 1995. RAPPORTENS TITTEL: Grunnlag for utarbeidelse av Hovedplan for avløp

Detaljer