REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2009

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2009"

Transkript

1 Oppdragsgiver Regionrådet for Hallingdal v/knut Arne Gurigard Rapporttype Årsrapport REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2009

2

3 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2009 Revisjon Årsrapport Dato Utarbeidet av Christine Rinck og Lise Irene Karlsen Kontrollert av Knut A. Moum Beskrivelse Årsrapport for overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2009 Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Årsrapport Årsrapport for overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2009 Torgeir Vraas plass 4 Pb 2394 Strømsø NO-3003 DRAMMEN T F

4 4 (68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 INNHOLD 1. OVERVÅKING AV VANNKVALITET I HALLINGDALSVASSDRAGET, 2009 (KORTVERSJON) INNLEDNING Bakgrunn Landskap, berggrunn og løsmasser Arealer, jordbruk og befolkning METODEBESKRIVELSE Prøvesteder Tidspunkt for prøveuttak Analyseparametre på vannprøver Totalt fosfor Total nitrogen Total organisk karbon (TOC) ph Alkalitet Turbiditet Tarmbakterier SFTs klassifisering av forurensningstilstand og egnethet for bruk Tidsveid gjennomsnitt Metodebeskrivelse ved bestemmelse av begroingsalger KLIMA OG VANNFØRING I Temperatur Nedbør Kraftverk Vannføring ANALYSERESULTATER OG FORURENSNINSGTILSTAND I Total fosfor Total nitrogen Organisk stoff ph og alkalitet Turbiditet Tarmbakterier Undersøkelser av begroingsalger i perioden EGNETHET FOR BRUK I Egnethet for råvann til drikkevann Egnethet for fritidsfiske Egnethet for bading og rekreasjon Egnethet for jordvanning... 50

5 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) 7. UTSLIPP FRA RENSEANLEGGENE VIRKNING PÅ VANNKVALITETEN I VASSDRAGET Hol kommune Ål kommune Hemsedal kommune Gol kommune Nes kommune Flå kommune Krødsherad kommune REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG 1: ANALYSERESULTATER ELVEPRØVER 2009 VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER NEDSTRØMS RENSEANLEGG 2009 VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER BEGROINGSALGER 2009 Ramboll

6 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) 1. OVERVÅKING AV VANNKVALITET I HALLINGDALSVASSDRAGET, 2009 (KORTVERSJON) Det er gjennomført en felles overvåking av Hallingdalsvassdraget siden. Overvåkingen omfatter Usta, Hemsila, Hallingdalselva og Krøderen, og har vært et samarbeid mellom kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå og Krødsherad. For å dokumentere den generelle tilstanden i vassdraget, er det tatt ut månedlige vannprøver fra påske til november på faste prøvesteder, spredt fra Geilo sentrum til utløpet av Krøderen. I tillegg er det tatt ut 1-2 ekstraprøver nedstrøms de største renseanleggene, for nærmere å kunne vurdere disse utslippenes virkning på vannkvaliteten i elva. Det er analysert begroingsalger i vassdraget i slutten av juli. Vannkvaliteten er vurdert i henhold til SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann (se tabell nedenfor). I likhet med de to foregående årene har de fleste prøvene blitt tatt ut i tørrvær i Også for 2009 var det gode resultater for de fleste parametrene. Erfaringsmessig øker verdiene for flere av parametrene i perioder med kraftig nedbør, på grunn av overløp og raskere avrenning, spredte avløpsløsninger og / eller beiteområder. Da det ikke har blitt tatt prøver i nedbørsperioder vil resultatene for 2009 ikke fange opp situasjonen slik den har vært i vassdraget under kraftig nedbør, da vannkvaliteten sannsynligvis har vært noe dårligere. Tilstanden er meget god eller god med hensyn på tarmbakterier ved de fleste prøvepunkter i 2009, men er fortsatt uønsket høyt flere steder I 2009 ligger de fleste prøvestedene i tilstandsklassen meget god og god. Prøvestedene Torpo badeplass, Trillhus, Langeset bru, Eiklid og Krøderen inn ligger derimot i tilstandsklassen mindre god. Strandafjorden inn har høye bakterieverdier gjennom hele året, men det er spesielt en meget høy verdi tatt som trekker snittet opp, og prøvestedet ligger i tilstandsklasse meget dårlig. Utviklingen fra 1990 til 2009 viser den store variasjonen i bakterietallet i vassdraget. Enkelte prøvepunkter, spesielt Strandafjorden inn utmerker seg med tidvis høye verdier, og dette skyldes antagelig tilførsel av kloakk via renseanlegg like oppstrøms. Videre ser man at Noresund og Krøderen ut har svært lave bakterietall på grunn av vannets lange oppholdstid i Krøderen. Lavt innhold av næringsstoffer, men også et sårbart økosystem Forventet naturtilstand for fosfor er lav i Hallingdalsvassdraget, antagelig godt under 7 µg P/l de fleste stedene og tilstandsklasse meget god. De målte fosforkonsentrasjonene er også gjennomgående lave, tidsveid gjennomsnitt var under 7 µg P/l på alle prøvestedene. Forventet naturtilstand for nitrogen i Hallingdalsvassdraget er lav, antagelig under 300 µg N/l og tilstandsklasse meget god. Tidsveid gjennomsnitt for nitrogen lå i tilstandsklasse meget god for alle prøvepunkter i Undersøkelsene av begroingsalger viser at tilført fosfor og nitrogen er lett tilgjengelig for alger i vassdraget. I 2007 var det uvanlig stor algevekst i Strandafjorden, dette var ikke tilfelle i 2008, men i 2009 ble det igjen observert begroing, denne gang var det oppblomstring av vassoleie. Partikkeltransport (turbiditet) er jevnt lavt i vassdraget i 2009 Turbiditeten viser meget god eller god forurensningstilstand i Det ble imidlertid ikke tatt ut prøver ved kraftig nedbør. Økt avrenning ved kraftig snøsmelting og/eller regnvær kan føre til høy turbiditet. Tilstanden er meget god med hensyn på ph og god med hensyn på alkalitet Verdiene for både ph og alkalitet (bufferevne) viser tilstandsklasse meget god eller god ved alle prøvepunkter. Forsuring er ikke noe vesentlig problem i vassdraget i dag, og dette begrenser ikke det gode ørretfisket.

7 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) Lavt innhold av organisk stoff Trenden som tidligere har vist seg med økt innhold av organisk stoff ved mange av prøvepunktene, videreføres med en signifikant økning for hele perioden for prøvepunktene Geilo sentrum, Strandafjorden inn, Trillhus, Noresund og Krøderen ut. I 2009 lå tidsveid gjennomsnitt for total organisk karbon (TOC) i tilstandsklasse meget god eller god for alle prøvepunkter, unntatt for Hemsil ved Hesla bru, hvor tilstandsklassen er mindre god. Anbefalinger for videre overvåking Overvåkingen av Hallingdalsvassdraget gir en god dokumentasjon av den generelle tilstanden i vassdraget. Det anbefales at overvåkningen av hovedvassdraget fortsetter på samme nivå som tidligere, både for å kunne dokumentere langtidstrender for vannkvaliteten, og for å dokumentere effekter av eventuelle forurensningstilførsler og gjennomførte tiltak på lokalt nivå. Videre overvåking er også i tråd både med innbyggernes interesser for god informasjon om eget nærmiljø og krav i Forskrift om rammer for vannforvaltningen. I forbindelse med gjennomføringen av denne forskriften, vil det bli økt fokus på biologiske parametre som begroingsalger, bunndyr og fisk i framtidig vassdragsovervåking. Det utvikles nå et nytt økologisk klassifiseringssystem for klassifisering av tilstand med bakgrunn i slike parametre, med klassegrenser som er tilpasset vanntype. I 2010 anbefales at parameterne kalsium og humusinnhold (fargetall) tas inn i prøveprogrammet for å kunne bestemme vanntype. Tabell (neste side): Resultater fra vassdragsovervåkingen i Hallingdalsvassdraget i perioden 2000 til Resultatene fra er utelatt fra denne tabell, se Eurofins rapport I henhold til SFTs klassifiseringssystem er resultatene for termotolerante koliforme bakterier (TKB) oppgitt som 90 % persentil, mens alle andre parametre er oppgitt som tidsveid gjennomsnitt

8 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) Bakterier Forsuring Organisk stoff Partikler Næringssalter Tarmbakterier (TKB) Alkalitet ph Total organisk karbon Turbiditet Total nitrogen Total fosfor ant/100ml µmol/l mg C/l FTU µgn/l µgp/l År Geilo Strandafj. Tunnel Tunnel Strandafj. Torpo Holde Langeset Hesla Krøderen Kvinna Votna Lya Trillhus Eiklid Melen Bergheim Flå bru Noresund Krøderen sentrum inn Hol III Nes ut badeplass bru bru bru inn ut 00 5,3 5,4 5,2 4,9 4,5 2,7 4,3 5,2 4,6 5,7 4,6 5,1 4,0 01 4,5 5,4 5,4 5,7 4,5 6,7 4,7 4,6 4,6 3,6 4,0 02 4,9 5,2 5,3 6,0 5,0 3,1 5,2 4,8 4,7 5,6 5,6 5,0 3, ,3 6,1 4,3 4,5 5,2 3,1 8,3 5,6 5,0 5,2 6,9 3,0 3,1 05 4,5 6,3 3,9 3,9 4,2 4,1 6,6 5,3 4,4 4,5 3,5 5,2 5,8 4,8 4,5 4,8 4,6 5,1 3,5 3,4 06 4,8 5,9 4,2 4,6 5,3 5,1 7,1 5,3 5,6 5,5 3,4 6,7 4,9 5,6 4,9 5,0 5,4 5,1 4,0 4,1 07 4,0 7,6 3,9 4,3 4,7 4,0 5,2 4,8 4,9 5,1 9,4 9,7 4,1 4,8 4,5 4,8 5,0 5,1 5,1 4,7 08 3,1 5,6 2,4 2,3 2,5 2,7 4,7 3,7 2,8 3,4 4,7 4,9 3,1 3,4 2,8 3,1 3,2 3,7 3,9 4,4 09 4,6 6,9 4,3 5,4 5,7 5,1 5,8 4,6 4,9 5,7 3,7 5,3 5,1 5,5 5,0 4,9 4,5 5,5 4,9 4, ,87 0,69 0,35 0,42 0,47 0,21 0,24 0,43 0,60 0,55 0,50 0,44 0, ,35 0,79 0,40 0,51 0,46 1,03 0,56 0,49 0,51 0,34 0, ,49 0,48 0,54 0,81 0,47 0,27 0,34 0,44 0,72 0,60 0,77 0,35 0, ,99 1,34 0,40 0,73 0,75 0,51 1,22 0,91 0,77 0,70 1,16 0,45 0, ,82 0,81 0,48 0,84 0,86 0,40 0,55 0,57 0,74 0,66 0,41 0,46 0,53 0,58 0,85 0,74 0,85 0,73 0,46 0, ,46 0,65 0,33 0,47 0,57 0,32 0,56 0,51 0,54 0,49 0,37 0,50 0,42 0,53 0,46 0,56 0,51 0,61 0,41 0, ,41 0,45 0,37 0,67 0,70 0,23 0,34 0,46 0,59 0,54 0,47 0,34 0,30 0,63 0,66 0,61 0,65 0,63 0,47 0, ,53 0,50 0,40 0,71 0,62 0,30 0,47 0,53 0,69 0,61 0,95 0,52 0,25 0,44 0,56 0,65 0,60 0,59 0,47 0, ,68 0,58 0,46 0,62 0,83 0,45 0,95 0,54 0,54 0,47 0,48 0,54 0,30 0,57 0,67 0,55 0,59 0,67 0,37 0, ,3 1,5 1,3 3,4 2,3 1,2 1,3 2,2 1,4 2,2 2,1 2,7 2,8 01 2,2 2,4 1,3 4,0 2,4 2,8 1,7 2,0 2,2 2,9 3,0 02 1,8 1,9 1,5 2,2 2,1 0,9 1,2 2,1 1,8 2,3 2,6 2,5 2,6 03 2,2 2,4 1,7 2,6 2,7 1,3 1,7 2,5 3,9 3,1 3,3 2,9 3,1 05 2,3 2,6 1,7 1,8 2,6 3,8 3,5 3,7 2,5 2,6 1,6 1,6 3,1 2,4 2,2 2,5 3,1 2,9 2,9 2,7 06 2,1 2,3 1,4 1,6 2,2 3,6 3,7 3,3 2,6 2,7 1,3 1,5 3,4 2,9 2,2 2,2 2,5 2,6 2,9 3,0 07 1,3 1,7 1,3 1,3 1,4 2,8 1,9 2,6 1,9 2,0 1,0 1,0 2,7 1,7 1,5 1,7 1,7 1,8 2,8 3,0 08 2,0 2,2 1,2 1,3 1,8 2,9 2,8 2,8 2,1 2,3 1,4 1,3 3,5 2,0 1,5 1,7 2,0 2,0 2,7 3,1 09 2,2 2,3 1,7 1,7 2,1 3,3 2,8 3,0 2,3 2,5 1,7 1,6 4,3 2,6 2,5 2,5 2,7 2,9 2,9 3,0 00 6,94 6,98 6,81 6,81 6,93 6,71 6,77 6,96 6,93 6,86 6,82 6,81 6, ,22 6,98 6,84 6,89 7,08 6,94 7,00 6,85 6,87 6,80 6, ,98 6,98 6,67 6,87 7,04 6,40 6,52 6,88 6,96 6,84 6,79 6,83 6, ,03 6,99 6,90 6,78 7,08 6,57 6,66 6,95 6,99 6,82 6,84 6,76 6, ,04 7,08 6,80 6,93 6,96 7,24 7,13 6,99 7,00 7,03 6,59 6,53 6,84 6,89 6,93 6,84 6,83 6,83 6,80 6, ,92 7,03 6,75 6,91 6,93 7,22 7,13 6,96 7,01 7,05 6,66 6,60 6,91 6,90 6,88 6,82 6,80 6,76 6,80 6, ,99 7,03 6,79 6,89 6,93 7,22 7,19 7,05 7,03 7,08 6,52 6,58 6,85 6,74 6,88 6,80 6,76 6,78 6,83 6, ,06 7,08 6,77 6,84 6,98 7,29 7,13 7,08 7,03 7,04 6,68 6,65 6,98 6,73 6,86 6,79 6,79 6,79 6,75 6, ,14 7,15 6,88 6,99 7,13 7,32 7,24 7,13 7,06 7,11 6,73 6,79 7,17 7,00 6,98 6,89 6,89 6,88 6,83 6,

9 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Overvåking av vannkvaliteten i Hallingdalsvassdraget i 2009 er en videreføring av den felles overvåkingen som startet i (BUVA, 2000; 2001; ; 2005; og Eurofins 2007; 2008). Deltakende kommuner er Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå og Krødsherad. Overvåkingen ble satt i gang pga. algeoppblomstringen i Krøderen i 1998 og sik-døden i Hensikten var, foruten å kartlegge forurensningsutviklingen over tid, å følge med endringer i vannkvaliteten gjennom året, og om mulig på et tidlig tidspunkt fange opp indikatorer på en eventuelt ny algeoppblomstring eller fiskedød. Rapporten for overvåkingen i 2009 er finansiert som et spleiselag mellom Buskerud Fylkeskommune, gjennom Regionrådet for Hallingdal, og kommunene. (tidligere BUVA og Eurofins) har hatt ansvaret for gjennomføringen av overvåkingen, samt rapportering av resultatene siden overvåkingen startet i. Prøvetakingen er utført av personell fra kommunene. Analyser av vannprøver er gjort ved Eurofins akkrediterte laboratorier, mens artsbestemmelse av begroingsalger ble gjort av Limno- Consult (Øyvind Løvstad). Takk til de personer som har hentet inn vannprøver, og til de som har vært behjelpelig med å skaffe til veie vannføringsdata og andre nødvendige opplysninger. 2.2 Landskap, berggrunn og løsmasser Hallingdalselva renner gjennom hele Hallingdal, fra Hardangervidda i nord til Krøderen i sør, og overvåkingsområdet strekker seg fra Geilo sentrum til utløpet av Krøderen. Elva kalles Usta fra utspringet nord for Hardangerjøkulen og til samløpet med Holselva oppstrøms Strandafjorden. Derfra og ned til Krøderen kalles den Hallingdalselva. Hemsila renner gjennom Hemsedal kommune og ut i Hallingdalselva rett ved Gol tettsted. I denne rapporten brukes begrepet Hallingdalsvassdraget om alle de omtalte delene av vassdraget. Berggrunnen i Hallingdal består i hovedsak av harde, tungt forvitrbare bergarter som gneis og granitt. I nordre del av Hallingdal og i Hemsedal er det innslag av bl.a. fyllitt, som er en bergart som forvitrer lett. Nord for Gol og i Hemsedal er det også områder med kvartssandstein som forvitrer svært langsomt. I søndre del av Hallingdal er det mer av bergarten kvartsitt, som er hard og i likhet med kvartssandstein forvitrer svært langsomt. Dekket av løsmassene varierer i mektighet, og består hovedsakelig av morenemateriale som sand og grus. Det er lite bart fjell i området, kun små spredte partier langs elva.

10 10-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I Arealer, jordbruk og befolkning De sju kommunene som er med i dette overvåkingsprogrammet har et samlet areal på km 2. Hol, Ål og Hemsedal er høyfjellskommuner der % av arealet ligger høyere enn 900 m.o.h. For disse kommunene, samt Gol, er husdyrhold den viktigste driftsformen i jordbruket (Tabell 1). For kommunene Nes, Flå og Krødsherad er korndyrking også en viktig driftsform. Jordbruksarealet utgjør fra 1 3 % av kommunenes totale areal. Arealet med produktiv skog varierer betydelig mellom kommunene, fra ca 4 % i Hol til 60 % i Krødsherad. Tabell 1. Grunnlagstall fra SSB jordbruk i den enkelte kommune (Jordbrukstellingen, ). Areal av ulike vekster og antall av ulike husdyrslag. Arealbenevningen er dekar der ikke annet er oppgitt. Navn Hol Ål Hemsedal Gol Nes Flå Krødsherad Totalareal km Jordbruks-areal Korn og oljevekster - : - : Engfrø / annet frø Potet : 27 : 34 : : 587 Fórvekster Grønnsaker friland : : : Frukt og bær Eng / innmarksbeite Annet åker- / hage : : : : : Sau antall Melkekyr antall Storfe i alt antall Total befolkning i 2008 var personer (Tabell 2), og det var en nedgang på 235 personer fra. Turistnæringen er godt utviklet i Hallingdalskommunene, og i forbindelse med vinterferie og påske øker folketallet betydelig i enkelte kommuner. Dette forklarer også at andelen av befolkningen som er tilknyttet kommunalt avløp kan være høyere enn kommunens eget innbyggertall (Tabell 2). Tallene i tabellen er hentet fra KOSTRA, og kan erfaringsmessig ha enkelte svakheter. Fra og med 2007 er oppgitt antall tilknyttet kommunale renseanlegg for anlegg > 50 pe, og dette kan forklare enkelte store forskjeller i forhold til tidligere år. Grunnen til dette er endringer i rapporteringsrutiner for KOSTRA hos Statistisk Sentralbyrå.

11 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) Tabell 2. Grunnlagstall fra KOSTRA for kommunalt avløpsnett i kommunene. Hol Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m m Lengde nylagt ledningsnett m m 700 m 0 m Lengde fornyet ledningsnett m 300 m 0 m Lengde nylagt og fornyet m 2600 m m 0 m Ål Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m -- 0 m Lengde nylagt ledningsnett 45 m 0 m m -- 0 m Lengde fornyet ledningsnett 20 m 0 m m Lengde nylagt og fornyet ledningsnett 65 m 0 m m -- 0 m Hemsedal Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m -- Lengde nylagt ledningsnett m 220 m 0 m m -- Lengde fornyet ledningsnett m 600 m 0 m m -- Lengde nylagt og fornyet ledningsnett m 820 m 0 m m -- Gol Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m m Lengde nylagt ledningsnett 0 m m 0 m 100 m 0 m 0 m Lengde fornyet ledningsnett 0 m 0 m 175 m 200 m 300 m 150 m Lengde nylagt og fornyet ledningsnett 0 m m 175 m 300 m 300 m 150 m Nes Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m m Lengde nylagt ledningsnett 400 m 0 m 0 m 0 m 150 m 950 m Lengde fornyet ledningsnett -- 0 m -- m 0 m 0 m 100 m Lengde nylagt og fornyet ledningsnett 400 m 0 m 0 m 150 m m Flå Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m m m m Lengde nylagt ledningsnett m 0 m 0 m Lengde fornyet ledningsnett m 0 m 0 m Lengde nylagt og fornyet ledningsnett m 0 m 0 m Krødsherad Antall innbyggere Antall tilknyttet kommunalt avløp * Lengde ledningsnett totalt m m m Lengde nylagt ledningsnett m -- 0 m 0 m Lengde fornyet ledningsnett m -- Lengde nylagt og fornyet ledningsnett m -- 0 m 0 m * Fra 2007: Antall innbyggere tilknyttet anlegg > 50 pe

12 12-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I METODEBESKRIVELSE 3.1 Prøvesteder Overvåkingsområdet strekker seg fra Geilo sentrum til utløpet av Krøderen. Prøvestedene er stort sett de samme som er benyttet siden den samordnede overvåkingen startet i, men i 2005 kom det til flere nye prøvepunkter (Figur 2-8). Prøvepunktet som i var ved utløpet av Ustevatn ble fra 2000 flyttet til Geilo sentrum, og det er de siste årene ikke foretatt prøvetaking over dypeste punkt i nordre og søndre basseng av Krøderen. Prøvestedene er valgt nær kommunegrensene for å kunne observere endringer i vannkvaliteten gjennom hver enkelt kommune. Som et supplement ble det også tatt ut prøver nedstrøms utløpspunktene for de største renseanleggene i dalen ved 1-2 prøvetakinger i Disse prøvene er brukt til en nærmere vurdering av hvordan utslippet fra renseanleggene virker på vannkvaliteten i vassdraget, og resultatene er presentert i kapittel 6. Hallingdalsvassdraget er preget av flere store kraftreguleringer (Figur 1). Vann fra kraftstasjonene Usta og Hol III tilføres Hallingdalselva ved innløpet til Strandafjorden, nedstrøms prøvestedet Strandafjorden inn. Hallingdalselva oppstrøms Gol får tidvis tilført en betydelig vannmengde fra Hemsila, mens rett nedstrøms Gol slippes vannet fra kraftverket Hemsil II ut i elva. Ved utløpet av Strandafjorden er det vanninntak til Nes kraftstasjon. Dette tilbakeføres Hallingdalselva på strekningen mellom prøvestedene Eiklid og Melen, rett oppstrøms Melen. Vannkvaliteten i innløpet til Krøderen vil i stor grad være bestemt av vannkvaliteten i Hallingdalselva. Teoretisk oppholdstid for vannmassene i Krøderen er 143 dager. Det betyr at forurensningstilførsler via Hallingdalselva først etter flere dager vil kunne observeres ved Noresund bru og ved utløpet av Krøderen. Figur 1: Kart over vanninntak, vannveier (rørledninger) og vannkraftverk i Hallingdalsvassdraget. Kartet er hentet fra NVE-Atlas, (NVE, 2007).

13 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) Hol renseanlegg Geilo renseanlegg Geilo sentrum Prøvepunkt Geilo sentrum Geilo renseanlegg Hol renseanlegg Beskrivelse Usteåni ved Geilo bru (RV 40), like oppstrøms skår i terskelen ved utløp fra Ustedalsfjorden. Skåret medfører sterk strømning. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Utslippsledningen fra renseanlegget har utløp nedenfor Bardøla. Prøven tas fra kanten med prøvestang. Geilo renseanlegg ble rehabilitert i 2007, var igjen i full drift fra slutten av februar Renseanlegget ligger i Hol sentrum, men prøven tas ut fra Seimsbrua. Figur 2. Prøvepunkter i Hol kommune.

14 14-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Votna Ål renseanlegg 3 Lya 0 Torpo renseanlegg Trillhus Torpo 2 badeplass Kvinda 4 Strandafjorden ut Hallingdalselva Strandafjorden ut tunnel Nes Tunnel Hol III Strandafjorden inn Prøvepunkt Beskrivelse Strandafjorden inn Fra bru over elva til E-CO vannkraft, oppstrøms Kleivi næringspark. Mulig forurensning fra jordbruk, spredt avløp og kommunale avløpsanlegg. Ligger langs både RV 7 og jernbanen. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Tunnel Hol III Fra støpt kant rett ved utløpet. Kun v/vannføring i tunnelen. Vann fra kraftstasjonen i Rud, Holsfjorden og vassdraget opp til Myrland. Mulig forurensning fra jordbruk, spredt avløp og kommunale avløpsanlegg. RV 50 med stor trafikk. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Strandafjorden ut Fra betongkant ca. 20 m oppstrøms inntaket. Kun v/vannføring i tunnelen. Mulig forurensning fra tunnel Nes Kleivi næringspark, jordbruk, spredt avløp og overløp fra kommunalt ledningsnett. Biloppsamlingsplass, slaggdeponi fra forbrenningsanlegg og lagringsplass for bygg- og rivningsavfall i nedslagsfeltet. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Strandafjorden ut Fra overløpet på dammen der vannet renner ut i Hallingdalselva. Vann fra oppstrøms prøvepunkter, Hallingdalselva samt tidvis stor andel fra Kvinda. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Kvinda Fra gangbru over elva ca. 100 m før utløp i Strandafjorden. Mulig forurensning fra jordbruk, spredt avløp, hytteområder. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Ål renseanlegg Fra elvebredden ca 100 m nedstrøms utslippspunktet. Votna Fra gangbane rett over tunnelinntaket. Vannet herfra renner inn i tunnel Nes. Mulig forurensning fra kommunale og private anlegg, spredt avløp, jordbruk og hytteområder. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Lya Fra gangbane rett over tunnelinntaket. Vannet herfra renner inn i tunnel Nes. Mulig forurensning fra hytteområder og noe jordbruk. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Torpo badeplass Fra bru over elva. Mulig forurensning fra bebyggelse langs elva, RV 7 og jernbanen. (UTM-sone 32: X= Y= ) Torpo renseanlegg Fra motsatt elvebredd ca 100 m nedstrøms utslippspunktet. Mulig forurensning fra arealer oppstrøms, renseanlegget og Torpo sentrum med tilhørende jordbruksområder. Trillhus bru Fra Trillhus bru. Mulig forurensning fra Torpo sentrum, privat avløpsanlegg og noe spredt bebyggelse. Komposteringsanlegg (Hagaskogen) i nedbørsfeltet. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Figur 3: Prøvepunkter i Ål kommune

15 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) Hemsil v/holde bru Trøim renseanlegg Ulsåk renseanlegg Hemsil v/langeset bru Prøvepunkt Beskrivelse Hemsil v/holde bru Fra Holde bru nord for Hemsedal sentrum. Nedstrøms Tuv og Grøndalen rensedistrikter. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Trøim renseanlegg Prøven tas fra elvekanten med prøvestang like nedenfor utslippspunktet. Trøim renseanlegg ble ferdig rehabilitert i. Ulsåk renseanlegg Prøven tas fra elvekanten med prøvestang like nedenfor utslippspunktet. Hemsil v/langeset bru Langeset bru sør for Hemsedal sentrum. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Figur 4. Prøvepunkter i Hemsedal kommune.

16 16-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Hemsil v/hesla bru Oppstrøms Gol renseanlegg Eiklid Prøvepunkt Beskrivelse Hemsil v/hesla bru Hesla bru før utløpet i Hallingdalselva. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Gol renseanlegg Prøve er tatt ut oppstrøms utslippspunktet. Prøven er tatt ut fra elvekanten ved hjelp av prøvestang. Eiklid Eiklid ligger kun ca. 200 m nedstrøms utløpet fra Gol renseanlegg (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Figur 5. Prøvepunkter i Gol kommune.

17 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) Melen Nesbyen renseanlegg Bergheim Prøvepunkt Beskrivelse Melen Melen. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Nesbyen renseanlegg Nesbyen renseanlegg ble rehabilitert høsten Bergheim Bergheim bru. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Figur 6. Prøvepunkter i Nes kommune.

18 18-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Flå renseanlegg Flå bru Krøderen inn Prøvepunkt Beskrivelse Flå bru Mulig forurensning fra Flå sentrum og områdene oppstrøms (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Flå renseanlegg Renseanlegget ligger på oversiden av Flå bru, men utslippsledningen fra renseanlegget ligger på nedsiden av Flå bru. Prøve blir tatt fra elvekanten. Det festes en stein til flaska, som blir hevet ut i elva, for så å synke noe og deretter dratt opp ved hjelp av en tråd som er festet til flaska. Krøderen inn Innløp Krøderen fra Gulsvik bru. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Figur 7. Prøvepunkter i Flå kommune.

19 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) Noresund renseanlegg Noresund Krøderen ut Krøderen renseanlegg Prøvepunkt Noresund Noresund renseanlegg Krøderen ut Krøderen renseanlegg Beskrivelse Fra Noresund bru, på nordøstsiden midt på brua. Tas ca 2 m under vannoverflaten. Ingen kjente forurensningskilder i nærheten, men sterk strøm gjennom sundet kan virvle opp grums. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Prøven tas fra båt, ca. 100 meter på nedsiden av utløpet fra RA. Omtrent rett ut for Noresund Barnehage. Prøven tas ca. 2 meter under overflaten. Sterk strøm gjennom sundet kan virvle opp grums, ellers ingen kjente forurensningskilder utenom RA i nærheten. Fra Krøderen bru, på nordvestsiden midt på brua. Tas ca 2 m under vannoverflaten. Ingen kjente forurensningskilder i nærheten. (UTM-sone 32: X= ; Y= ) Prøven tas fra land, ca. 100 meter på nedsiden av utløpet fra RA. På odde på østsiden av elva. Prøven tas fra ca. 2 meter under overflaten. Sterk strøm gjennom i elva kan virvle opp grums, ellers ingen kjente forurensningskilder utenom RA i nærheten. Figur 8. Prøvepunkter i Krødsherad kommune.

20 20-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I Tidspunkt for prøveuttak Det ble tatt ut i alt 8 vannprøver med ca én måneds mellomrom fra midten av april til midten av november. Som et supplement ble det også tatt ut prøver nedstrøms utslippspunktene for de største renseanleggene ved 1-2 prøvetakinger. Forurensningssituasjonen i et vassdrag vil være avhengig av tilførslene, deriblant avrenning fra arealene rundt. Derfor fører kraftig nedbør eller snøsmelting også ofte til en forverring i forurensningstilstanden, særlig på stigende flom. For å kunne sammenlikne resultatene fra vannprøver tatt nedover hele vassdraget, er det derfor en stor fordel at alle prøvene tas ut på samme dag. Som tidligere, var det også i 2009 god koordinering mellom kommunene.(tabell 3). Enkelte prøver som var satt opp på prøveplanen har ikke blitt gjennomført pga. vanskeligheter med å få tatt ut prøven i forbindelse med snø og is om vinteren (ført i parentes). Tabell 3. Prøvetaking i 2009 Sted Usteåni v/geilo sentrum X X X X X X X X Nedstr. Geilo ra X X Nedstr. Hol ra X X Strandafjorden inn X X X X X X X (X) Tunnel Hol III X X X X X X X X Strandafj. ut tunnel Nes X X X X X X X X Strandafj. ut Hallingd.elva X X X X X X X X Kvinna X X X X X X X X Nedstr. Ål ra X X Votna (X) X X X X X X (X) Lya (X) X X X X X (X) (X) Torpo badeplass X X X X X X X X Nedstr. Torpo ra X X Trillhus bru X X X X X X X (X) Hemsil v/holde bru X X X X X X X X Nedstr. Trøim ra X X Nedstr. Ulsåk ra X X Hemsil v/langeset bru X X X X X X X X Hemsil v/hesla bru X X X X X X X X Oppstr. Gol ra X X Eiklid X X X X X X X X Melen X X X X X X (X) X Nedstr. Nes ra X X Bergheim X X X X X X X X Flå bru X X X X X X X X Nedstr. Flå ra Krøderen inn X X X X X X X X Noresund X X X X X X X X Nedstr. Noresund ra X X Krøderen ut X X X X X X X X Krøderen ra X X

21 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) 3.3 Analyseparametre på vannprøver Det følgende er en generell beskrivelse av de analyseparametrene som er brukt i dette overvåkingsprogrammet Totalt fosfor Totalt fosfor (Tot-P) omfatter fosfor både i partikulær og i løst form. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst. Fosfor tilføres vannet fra berggrunn og løsavsetninger og fra vegetasjonen når den råtner. Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige, og naturlig bakgrunnsverdier for midlere konsentrasjon av total fosfor er på 5 µg/l eller mindre. For områder under marin grense vil mindre, sakteflytende elver naturlig kunne ha helt opp mot tredobbelt konsentrasjon. Økt tilførsel av fosfor resulterer i økt produksjon av organisk stoff i vannet. Menneskelig aktivitet i form av kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av fosfor (Økland og Økland, 1998): Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 1,7 g fosfor per person per døgn. Dette er i hovedsak avføring, men med noe tillegg av vaskemidler m.m. Et balanseregnskap fra 1990 for jordbrukets tilførsler av fosfor i alle typer gjødsel viste at 60 % av fosforet ikke gikk inn i landbruksproduksjonen, men havnet i jord eller vassdrag. I 1994 viste en næringsstoffbalanse for norske jordbruksarealer at det var et overskudd på 0,7 kg fosfor per dekar som ikke ble tatt opp av jordbruksvekstene. Dette har blitt bedre ettersom man har fått økt fokus på gjødselsplanlegging basert på jordprøver Total nitrogen Total nitrogen (Tot-N) omfatter nitrogen både i partikulær og i løst form. Nitrogen er, i likhet med fosfor, viktig for vekst av planteplankton. Nitrogen tilføres vannet naturlig fra berggrunn og løsavsetninger og fra vegetasjonen når den råtner. Nitrogen tilføres også via nedbør og tørravsetninger (langtransportert støv ). Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige. Naturlig bakgrunnsverdier for en midlere Tot-N vil være rundt 200 µg/l. For områder under marin grense vil mindre, sakteflytende elver naturlig kunne ha helt opp mot tredobbelt konsentrasjon. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst, men i fjellområder kan også nitrogen være begrensende, slik at økte tilførsler fører til økt begroing. Menneskelig aktivitet i form av industrivirksomhet, kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av nitrogen (Økland og Økland, 1998): Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 12 g nitrogen per person per døgn. Et balanseregnskap for Norge i 1990 viste at 70 % av nitrogenet som ble tilført jordbruket som gjødsel ikke ble utnyttet i landbruksproduksjonen, men havnet i jord eller vassdrag. I 1994 viste en næringsstoffbalanse for norske jordbruksarealer at det var et overskudd på 7,6 kg nitrogen per dekar som ikke ble tatt opp av jordbruksvekstene. Innføringen av egen gjødslings- og driftsplan for hvert enkelt bruk bedrer utnyttelsen av gjødselen.

22 22-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I Total organisk karbon (TOC) Organisk stoff er i denne undersøkelsen målt som TOC, denne analysen bygger på bestemmelse av karbon. Organisk stoff/materiale forekommer enten oppløst i vannet eller som partikulært materiale. Fra naturens side vil vann som drenerer fjellområder og områder der morenemateriale dominerer løsavsetningene, ha TOC- verdier på 2 mg O/l eller mindre. Områder med skog og spesielt mye myr kan imidlertid fra naturens side være så humuspåvirket at det organiske innholdet blir 3 til 4 ganger så stort. I tillegg til de naturlige tilførslene av humusstoffer fra skog og myrområder, kommer tilførsler som skyldes menneskelig aktivitet: kloakkvann, visse industriutslipp (næringsmiddelindustri, treforedling etc.) og jordbruksvirksomhet (f.eks. silosaft), samt produksjon av organisk materiale i selve vannforekomsten i form av planktonorganismer, alge- og soppvekst og høyere planter ph ph er et mål på konsentrasjonen av hydrogenioner (H + - ioner) i vannet og beskriver vannets sure eller basiske egenskaper. Ikke forsuret nedbør har en ph på 5,6 på grunn av CO 2 -innholdet (karbondioksid/kullsyre) i lufta. Når regnvann kommer i kontakt med vegetasjon, løsmasser og berggrunn påvirkes/nøytraliseres den. Ikke forsurede elver og innsjøer i Norge har vanligvis en ph fra 6,5 til 7. Fra naturens side har nedbørfelt ulik evne til å nøytralisere nedbøren, kalkholdige bergarter og marin leire er gunstig for nøytraliseringsevnen. Ved lavere ph enn 6 er det tydelig forsuring i vassdrag Alkalitet Alkaliteten er et mål på vannets innhold av stoffer som kan nøytralisere sure tilførsler. Vannets bufferkapasitet eller alkalitet er avgjørende for en eventuell forsuringsutvikling i et vassdrag. Vannforekomster der vannets alkalitet er høy, alkalitet > 100 µmol/l kan motta betydelige mengder sur nedbør uten at vannet blir vesentlig surere. Er derimot alkaliteten lav, alkalitet < 25 µmol/l vil vannet reagere raskt på endringer i nedbørens surhetsgrad. En forsuringstendens merkes først på en nedgang i alkalitet, før ph blir berørt Turbiditet Partikkelinnholdet i vann måles som turbiditet og angis i FNU- enheter. Vanligvis er partikkelinnholdet lavt i norske vassdrag, med unntak av breelver. Fra 0,5 til 1,0 FNU og lavere er vanlige bakgrunnsverdier. I flom vil turbiditeten naturlig bli langt høyere, spesielt i leirpåvirkede elver. Slam eller økt konsentrasjon av partikulært materiale i et vassdrag kan oppstå som følge av erosjon. Erosjonsprosessene styres av vannføringen, og partikkelinnholdet kan derfor være stort under snøsmelting og i andre flomsituasjoner. Erosjon kan være en naturlig prosess eller f.eks. skyldes jordbruksvirksomhet som pløying og bakkeplanering, eller komme som følge av anleggsvirksomhet i eller langs vassdraget. Utslipp av kommunalt eller industrielt avløpsvann kan også øke partikkelinnholdet. Naturlige prosesser som algevekst i vannet kan også føre til det samme.

23 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) Tarmbakterier I vann finnes det en naturlig bakterieflora som stammer fra tilsig fra jordbunn og overflateavrenning eller som er tilstede i vannmassene eller i sedimentene. I tillegg kan vannet periodisk eller ved konstante utslipp av ekskrementer tilføres tarmbakterier fra mennesker og dyr. Bakterier fra varmblodige organismer har ikke optimale forhold i vannet og dør ut etter relativt kort tid. Termotolerante koliforme bakterier (TKB) er et vanlig brukt mål på vannets innhold av tarmbakterier, disse dyrkes ved 44 o C og benevningen er antall bakterier per 100 ml vann. 5 Kimtall Koliforme TKB T bile k liforme E. li Om påvist avføring stammer fra kloakk fra mennesker eller avrenning fra kulturbeite og gjødselkjellere kan i enkelte tilfeller vær vanskelig å avgjøre. Kloakk blir samlet i rør og ført til renseanlegg eller andre renseanordninger, og dessverre fortsatt av og til direkte ut i elver eller bekker. Ved stor nedbør eller snøsmelting vil avløpsnettet ofte ta inn fremmedvann og bli overbelastet, og da vil en del av kloakken kunne lekke ut eller gå i overløp og på den måten raskt kunne nå elva. Tilsig av husdyrgjødsel er mer diffus og avhengig av nedbør, avrenningsforhold og topografi. Overløp fra gjødselkjellere går sjelden direkte ut i vassdrag. Høy bakteriebelastning skyldes derfor i hovedsak kloakkpåvirkning. Naturtilstand defineres som fravær av tarmbakterier dvs. 0 tarmbakterier per 100 ml vannprøve.

24 24-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I SFTs klassifisering av forurensningstilstand og egnethet for bruk Vannforekomstene ble vurdert etter SFTs system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997). Vannkvaliteten klassifiseres etter forurensningstilstand og egnethet til ulike bruksområder (råvann til drikkevann, bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning). Klassifisering av tilstand er basert på målte verdier av ulike vannkvalitetsparametre. Siden så å si alle vannforekomster i Norge er mer eller mindre påvirket av mennesker, vil et måleresultat derfor i prinsippet være sammensatt av to hovedkomponenter; tilførsler som skyldes naturlige prosesser i nedbørfeltet (forventet naturtilstand) og tilførsler som følge av menneskelig aktivitet (forurensning). Klassifisering av egnethet bygger på miljømyndighetenes og helsemyndighetenes vurdering av hvilke krav som bør stilles til miljøkvalitet i forhold til ulike bruksformål. Tabell 4 gir en skjematisk oversikt over begreper og klasseinndeling. Tabell 4. SFTs klassifiseringssystem. Klassifiseringsgrenser for tilstandsvurdering og egnethetsvurdering er gitt i SFTs veileder Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997). Tilstand Egnethet Klasser Fem klasser: Fire klasser: I = Meget god 1 = Godt egnet II = God 2 = Egnet III = Mindre god 3 = Mindre egnet IV = Dårlig 4 = Ikke egnet V = Meget dårlig Klassifiseringssystemet for ferskvann er delt inn i seks virkningstyper, dvs. virkningen av næringssalter, organiske stoffer, forsurende stoffer, miljøgifter, partikler og tarmbakterier. I denne undersøkelsen er det gjort analyser som muliggjør vurdering av 5 av disse virkningstypene. Det er ikke analysert på miljøgifter. Tabell 5 gir en oversikt over hvilke parametre i denne undersøkelsen som er knyttet til de ulike virkningstypene. De parametre som skal tillegges størst vekt (nøkkelparametre) er skrevet i kursiv. Tabell 5. Virkningstyper og nøkkelparametere. Næringssalter Organiske stoffer Forsurende stoffer Miljøgifter (tungmetaller) Partikler Total fosfor TOC ph Turbiditet TKB Total nitrogen Alkalitet Bakterier Tidsveid gjennomsnitt I denne undersøkelsen er det brukt tidsveid gjennomsnitt for å angi middelverdien gjennom prøvetakingsperioden. Tidsveid gjennomsnitt (Cm) kan uttrykkes slik: Cm = S (ci ti) / S ti, hvor ci er midlere konsentrasjon mellom to etterfølgende prøvetakinger og ti er antall dager mellom prøvetakingsdatoene og S markerer summen av disse. Tidsveid gjennomsnitt brukes når det er et varierende tidsintervall mellom prøvetakingene.

25 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) 3.5 Metodebeskrivelse ved bestemmelse av begroingsalger Prøveuttak for analyse av begroingsalger i 2009 ble gjort etter samme metodikk som tidligere år (Løvstad & Stabell, 1997; Løvstad, ; Løvstad & Bjørnskau, 2004). Som tidligere år var formålet med prøvetakingen å dokumentere vannkvaliteten i vassdraget for å kunne si noe om utviklingen av eventuell forurensning over tid. Prøvene ble tatt fra områder i elva med god bevegelse av vannet. For hvert prøvested ble lokaliteten avgrenset til å strekke seg 1-2 m langs elva. Det ble tatt prøver fra steiner i elveløpet Steinene ble løftet opp, og algematerialet ble børstet av og overført til 10 ml reagensrør av plast med propp. På bløtbunnslokaliteter ble algene forsiktig skrapt opp med en fin børste. Til hvert rør ble det tilsatt åtte dråper Lugols løsning med pasteurpipette. Korken ble satt forsiktig på slik at ikke plastrøret skulle sprekke. Det ble ristet godt slik at Lugols løsning blandet seg godt med prøven. Alle prøvene ble mikroskopert med et Nikon TMS omvendt-mikroskop og sikker forekomst av de enkelte algeindikatorer ble angitt med ett kryss (x). Sjeldne arter ble følgelig ikke notert. På grunnlag av algeindikatorer i bekken eller elva kan den generelle vannkvalitetstilstand (trofigraden) bestemmes. Den generelle vannkvalitetstilstand ble beregnet ved å summere de observerte algenes indikatorverdi i henhold til Løvstad (1991) modifisert metode (Tabell 6), og deretter ble summen delt på antall indikatorer. Verdien opphøyes til nærmeste hele tall for å få den aktuelle tilstandsklasse. Dette systemet er fosforbasert og i samsvar med SFTs klassifikasjonssystem som anvender fem klasser (SFT, 1997). Generelt er det derfor ofte samsvar mellom SFTs klassifiering og tilstand mhp. begroingsalger. Begroingsalgene kan imidlertid også fange opp forurensninger som ikke så lett måles i tradisjonelle vannprøver. I klarvannssystemer kan tilført løst (biotilgjengelig) fosfor rask tas opp i alger, slik at algesamfunnet kan endres selv om det ikke måles økte fosforkonsentrasjoner i vannet. Videre er biologiske parametre som begroingsalger nyttige i forhold til episodisk forurensning, f.eks. som følge av turistsesongen.

26 26-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Tabell 6. Algenes indikatorverdi i forhold til SFTs klassifiseringssystem for ferskvann (Løvstad, 1991) Blågrønnalger Indikatorverdi Kiselalger Indikatorverdi Gloeocapsa 1 Didymosphaenia geminata 1 Nostoc 1 Eunotia 1 Stigonema mamillosum 1 Tabellaria flocculosa 1.5 Calothrix 1 Achnanthes 2 Tolypothrix 1 Cymbella 2 Phormidium 4.5 Ceratoneis arcus 2.5 Oscillatoria 4.5 Fragilaria 3 Spirulina 5 Synedra (- S. ulna) 3 Anabaena constricta 5 Meridion circulare 3* Diatoma vulgare 3 Pinnularia 3.5 Gomphonema 3.5 Cocconeis 3.5 Synedra ulna 4.5 Melosira varians 4.5 Surirella 5 Navicula 5 Nitzschia 5 *5 sammen med bare Surirella og/eller Navicula Man kan forvente varierende vannkvalitet (innen visse grenser) både fra år til år og gjennom året på de ulike stasjonene. Vannkvaliteten og økologisk status kan deles inn i 5 klasser: Klasse 1. Meget god. (<3 µg TP-P/l, TP = totalfosfor). TN < 160 Moderate mengder med rentvannsindikatorer (kiselalger, blågrønnalger og grønnalger) Klasse 2. God. (3-6 µg TP-P/l µg TN-N/l) Masseforekomst av blågrønnalger (for eksempel Stigonema, Tolypothrix og Schizothrix) og kiselalger (spesielt Tabellaria) kan forekomme (noen ganger fullstendig tilgroing av elvebunnen). Ofte stort biomangfold med mange rentvannsarter. Klasse 3. Moderat god. (6 12,5 µg TP-P/l). Stor fare for masseforekomst av kiselager og trådformige grønnalger (se også klasse 2). Ofte stort biomangfold med mange rentvannsarter og tolerante arter. Vannkvalitet klasse 3 vil representere en moderat økologisk status, men vannkvaliteten medfører spesielt stor risiko for uheldig vekst av kiselalger og trådformige grønnalger. Rentvannsindikatorer av blågrønnalgene vil kunne bli utkonkurrert øverst i klasse 3. Klasse 4. Dårlig. (12,5 25 µg TP-P/l). Ofte stort mangfold av alger, dersom fysisk kompleksitet (høy habitat-kompleksitet) i elveløpet (Steinet bunnsubstrat, strykpartier, innbuktninger osv.). Slimaktig biofilm av blågrønnalger (av typen Phormidium/Oscillatoria) og kiselalger kan oppstå (uønskede alger). Synkende biomangfold. Klasse 5. Meget dårlig. (> 25 µg TP-P/l). Slimaktig biofilm av blågrønnalger og kiselalger.

27 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) 4. KLIMA OG VANNFØRING I 2009 For å beskrive klima i 2009, er det hentet inn opplysninger fra tre av DNMIs målestasjoner (25260 Vats (i Ål kommune), Nesbyen og Grimeli i Krødsherad). Vannføringsdata er hentet fra E-CO vannkraft og NVE. 4.1 Temperatur Nesbyen var den eneste av de tre målestasjonene som registrerte temperatur. Hele Hallingdalsregionen har innlandsklima, med varme somre og kalde vintre, og på Nesbyen er det ofte spesielt store svingninger i temperaturen gjennom året. I 2009 var det en del variasjoner i temperaturen i forhold til normaltemperaturen (Figur 9). Temperatur (ºC) Nesbyen 2009 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Månedsmiddeltemperatur Temperaturnormal Figur 9. Månedsmiddeltemperatur og temperaturnormal for DNMIs målestasjon på Nesbyen i Det ble ikke målt temperatur på Vats eller Grimeli. 4.2 Nedbør I 2009 lå årsnedbøren over normalen for målestasjonene Grimeli, mens årsnedbøren var tilnærmet lik normalen for Nesbyen målestasjon. For målestasjonen i Vats var samlet mengde nedbør for 2009 ikke registret på grunn av manglende og usikre data. Nesbyen har lavere normal nedbørsmengde enn Vats og Grimeli (Figur 10). Ved å fordele nedbøren per måned ser vi en tydelig årstidsvariasjon i normalnedbøren (Figur 11). Normalnedbøren ved alle stasjonene er minst på vinteren og våren og størst på sensommeren og høsten. I 2009 kom det mer nedbør enn normalt i juli, august og november. Dette var spesielt tydelig ved Grimeli og Nesbyen, mens det ved Vats bare var litt høyere enn normalen. Det var ikke målt nedbør for alle månedene ved målestasjonen i Vats. I september og oktober lå nedbøren under normalen for Grimeli og Nesbyen. Ved å fordele nedbøren per døgn ser vi at de fleste prøvene ble tatt ut i tørrvær i Det var ingen eller lite nedbør på prøvetakingsdagen for alle prøvetakingene, unntatt for prøvene tatt ut 09.06, og ved Nesbyen målestasjon, 01.09, ved Grimeli målestasjon og 09.06, og for Vats målestasjon hvor det var litt nedbør (Figur 12). Ved Vats og Grimeli målestasjoner lå det en del snø ved første prøvetaking 14.04, mens for Nesbyen var snøen akkurat smeltet bort ved denne prøvetakingen og vannkvaliteten kan har vært noe påvirket av dette (Figur 13).

28 28-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I Årsnedbør Vats Normal Årsnedbør Nesbyen Normal Årsnedbør (mm) Årsnedbør (mm) Årsnedbør (mm) Årsnedbør Grimeli Normal Figur 10. Årsnedbør for DNMIs målestasjoner Vats (863 m.o.h.), Nesbyen (167 m.o.h.) og Grimeli (367 m.o.h.). Siden vi ikke har brukt data fra Vats målestasjon før i, har vi ikke årsnedbør fra tidligere år herfra, og i 2009 var årsnedbøren ikke oppgitt. Nedbør per måned (mm) Vats 2009 Normal Nedbør per måned (mm) Nesbyen 2009 Normal 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Nedbør per måned (mm) Grimeli 2009 Normal jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt novdes Figur 11. Nedbør per måned for DNMIs stasjoner Vats, Nesbyen og Grimeli.

29 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) Nedbør per døgn (mm) Nedbør Nesbyen 2009 Prøvetaking 5 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Nedbør per døgn (mm) Nedbør Grimeli 2009 Prøvetaking 5 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Nedbør per døgn (mm) Nedbør Vats 2009 Prøvetaking 5 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 12. Nedbør per døgn for DNMIs stasjoner Vats, Nesbyen og Grimeli. Dato for prøvetaking er markert med røde punkter.

30 30-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I Snødybde Vats 2009 Prøvetaking Snødybde (cm) jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Snødybde Nesbyen 2009 Prøvetaking Snødybde (cm) jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Snødybde Grimeli 2009 Prøvetaking Snødybde (cm) jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 13. Snødybde per døgn for DNMIs stasjoner Vats, Nesbyen og Grimeli. Dato for prøvetaking er markert med røde punkter.

31 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) 4.3 Kraftverk Øvre del av Hallingdal er sterkt preget av kraftutbygging. Innenfor området hvor det er tatt ut vannprøver i dette overvåkingsprogrammet, er det fire kraftverk: Usta, Hol III, Hemsil II og Nes. I tillegg er det flere små kraftverk i sideelver i vassdraget. Vann fra Hallingdalselva og sideelver ledes via tunneler til kraftstasjoner, for så å føres tilbake til elva nedstrøms kraftstasjonen. Dette medfører at vannføringen blir betydelig lavere på de elvestrekningene der vannet er ført i tunnel. Redusert vannføring fører igjen til at tilførte forurensninger ikke fortynnes like effektivt, og dermed lettere forringer vannkvaliteten i elva. Siden vannet fra tunnelene ofte er av bedre kvalitet enn vannet i elva, vil vannkvaliteten nedstrøms utløpet av tunnelen oftest bli bedre enn oppstrøms tunnelutløpet. Ustevann er regulert, og lite vann renner over demningen og ned i det naturlige elveløpet fra Ustevann og forbi Geilo sentrum til Strandafjorden. Minstevannføringen i Ustaåni, som renner gjennom Geilo sentrum, er 0,2 m 3 /s hele året (ved Geilo bru). Vanligvis er tilsiget nedenfor Ustevann så stort at kraftverket ikke behøver å tappe fra Ustevann for å oppfylle kravet. Vann fra Ustevann og Rødungen føres til Usta kraftstasjon, og tilbakeføres Hallingdalselva ved innløpet til Strandafjorden nedstrøms prøvestedet Strandafjorden inn (Figur 1). Vann fra Hol III kraftstasjon blir også tilført ved innløpet av Strandafjorden. Ved utløpet av Strandafjorden går mesteparten av vannet i tunnel til Nes kraftstasjon og tilføres elva rett sør for Sutøya (nord for prøvestedet Melen). Minstevannføringen ved utløpet av Strandafjorden er 2,5 m 3 /s om vinteren og 10 m 3 /s om sommeren. Vann fra sideelvene Votna, Lya og Rukkedøla blir også ledet til Nes kraftstasjon. Rukkedøla har ofte en del overløp i sitt inntak til rørledningen. Kraftstasjonen Hemsil II har magasin ved Eikredammen i Hemsila. I sommermånedene er det ofte et betydelig overløp over dammen (Figur 5), som renner i det naturlige elveleiet ned til Gol. Vann fra Hemsil II kraftverk tilføres Hallingdalselva nedstrøms Gol sentrum. Det er ikke bestemt noen minstevannføring, slik at nedtapping av Eikredammen om vinteren fører til at Hemsila nedstrøms Eikredammen er tilnærmet tørrlagt i denne perioden. Kraftverket har ikke målt tilsiget nedenfor Eikredammen. Reguleringsmagasinene fylles i hovedsak i sommerhalvåret, og tappes ned i vinterhalvåret. Dersom vannforbruket til kraftproduksjon er mindre enn vanntilførselen til magasinet, slippes noe av vannet igjennom kraftverket som forbitapping (Figur 14). Produksjonsvannføringen i verkene varierer imidlertid også kraftig over døgnet. For eksempel var laveste og høyeste vannføring 1.1. henholdsvis 29 og 37 m 3 /s i Usta, 30 og 63 m 3 /s i Hol III, 12 og 24 m 3 /s i Hemsil II og 63 og 107 m 3 /s i Nes. Kraftverkene Hol III, Hemsil II og Nes hadde helårsdrift i 2009 (Figur 14), mens kraftverket Usta hadde en periode på sommeren uten kraftproduksjon. Ved Usta, Hemsil II og Nes var det perioder med forbitapping.

32 32-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Vannføring (m3/s) Usta forbitapping Usta vannføring Prøvetaking 20 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Vannføring (m3/s) Hol 3 forbitapping Hol 3 vannføring Prøvetaking 20 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Vannføring (m3/s) Hemsil 2 forbitapping Hemsil 2 vannføring Prøvetaking 20 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Vannføring (m3/s) Nes forbitapping Nes vannføring Prøvetaking 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 14. Vannforbruk til kraftproduksjon (= vannføring) og forbitapping ved kraftverkene Usta, Hol III, Hemsil II og Nes i Data er hentet fra E-CO vannkraft. Dato for prøvetaking er markert med røde punkter.

33 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) 4.4 Vannføring Vannføringen i vassdraget varierer gjennom året, som følge av bl.a. snøsmelting, nedbørvariasjoner og vannkraftregulering. Variasjonene har stor betydning for vannkvaliteten i elva, og i perioder med lav vannføring vil eventuelle forurensningstilførsler ha lav fortynning. Flomperioder vil også ha betydning for vannkvaliteten, da forurensninger både kan vaskes ut i vassdraget i løpet av kort tid og fortynnes ved økte vannmengder. Vannføringen ved Oppsjø bru i Ål (nedstrøms prøvepunktet Strandafjorden ut) er ofte svært stabil, og gjenspeiler bestemmelsene for minstevannføring. I 2009 var det vårflom i mai (Figur 15), men all prøvetaking ble foretatt ved normal vannføring. Ved Bergheim var det forholdsvis jevn vintervannføring, men mer variabelt i sommersesongen (Figur 15). I tilegg til en vårflom i mai er det også noen mindre flomtopper i løpet av sommeren. Vannføring (m3/s) 55 Vannføring Strandafjorden ut 50 Prøvetaking jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Vannføring Bergheim Prøvetaking 300 Vannføring (m3/s) jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 15. Døgnvannføring ved Strandafjorden ut og Bergheim i Prøvetaking er markert med røde punkter. NB: merk forskjellig skala på aksene.

34 34-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I ANALYSERESULTATER OG FORURENSNINSGTILSTAND I 2009 Analyseresultatene for 2009 er vist i vedlegg 1, systematisert etter prøvested, parameter og prøvedato. I dette kapittelet er resultatene fremstilt grafisk som utvikling nedover vassdraget, og resultatene sammenliknes også med tidligere års overvåking. Spesielle forhold rundt avløpsrenseanleggene er diskutert i kapittel 6. Forurensningstilstanden er vurdert etter ulike virkningstyper. I henhold til SFTs klassifiseringssystem er tidsveid gjennomsnitt brukt som karakteristisk verdi i vurderingene, mens det for bakterier er brukt 90 % persentil. I tillegg er minimums- og maksimumsverdi oppgitt. Tilstandsklassene i SFTs klassifisering er markert som fargede områder i grafene, etter følgende koder: Tilstandsklasser: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig I II III IV V 5.1 Total fosfor Forventet naturtilstand for fosfor er lav i Hallingdalsvassdraget, antagelig godt under 7 µg P/l de fleste stedene og tilstandsklasse meget god. De målte fosforkonsentrasjonene er også gjennomgående lave, tidsveid gjennomsnitt var under 7 µg P/l på alle prøvestedene (Figur 16). Strandafjorden ut, Kvinna, Hemsil v/hesla bru og Eiklid hadde maks verdier som lå i tilstandsklassen mindre god, mens Hemsil v/langeset bru hadde maks verdi som lå i tilstandsklassen dårlig (prøve tatt 14.04). De resterende prøvestedene hadde maks verdi i tilstandsklassen god og meget god. Etter elleve års stikkprøvetaking kan vi også undersøke utviklingstrender. Parametrenes naturlige variasjonsbredde i vassdrag kan være stor og antall prøvetakinger ved kraftig regnvær og/eller stigende flom vil påvirke tidsveid gjennomsnitt for året. Datamaterialet vil derfor ennå være noe usikkert, og videre prøvetaking er nødvendig for å bekrefte eller avkrefte disse trendene. Det synes allikevel å være en trend at fosforkonsentrasjonen har avtatt i vassdraget, ved Tunnel Hol III, Eiklid og Bergheim (Tabell 7). Figur 16 (neste side). Total fosfor nedover vassdraget i 2009 (øverst), og for perioden 2009 (nederst). Tabell 7 (neste side). Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for total fosfor. Grunnlagsdata er tidsveid gjennomsnitt for perioden Positivt stigningstall betyr økende konsentrasjon, negativt stigningstall betyr synkende konsentrasjon. p-verdi < 0,05 betyr at resultatet ikke skyldes tilfeldig variasjon, men at trenden er tydelig (statistisk signifikant). Standard feil og t-ratio sier noe om spredningen i datamaterialet (mer for spesielt interesserte).

35 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) Total fosfor (µg/l) Min. verdi Gjennomsnitt Maks. verdi 0 Geilo Strandafj. inn Tunnel Hol III Tunnel Nes Strandafj. ut Kvinna Votna Lya Torpo Trillhus Holde bru Langeset bru Hesla bru Eiklid Melen Bergheim Flå bru Krøderen inn Noresund Krøderen ut Maks. verdi Tidsveid snitt Min. verdi Ustevann ut Geilo sentrum Strandafjorden inn Tunnel Hol III Strandafjorden ut Trillhus bru Hemsil v/holde bru Hemsil v/langeset bru Eiklid Melen Bergheim Krøderen inn Noresund bru Krøderen ut Tot-P (µg/l) Analysemetodens deteksjonsgrense Total fosfor Stigningstall Standard feil t-ratio p-verdi Geilo sentrum -0,019 0,169-0,11 0,913 Strandafjorden inn 0,066 0,039 1,69 0,125 Tunnel Hol III -0,147 0,040-3,64 0,005 Strandafjorden ut -0,083 0,056-1,48 0,174 Trillhus -0,056 0,045-1,25 0,241 Hemsil v/holde bru 0,220 0,202 1,09 0,312 Hemsil v/langeset bru 0,208 0,191 1,09 0,313 Eiklid -0,131 0,051-2,56 0,031 Melen -0,051 0,037-1,37 0,203 Bergheim -0,135 0,036-3,73 0,005 Krøderen inn -0,084 0,049-1,71 0,121 Noresund -0,094 0,051-1,83 0,101 Krøderen ut -0,088 0,049-1,81 0,104

36 36-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I Total nitrogen Forventet naturtilstand for nitrogen i Hallingdalsvassdraget er lav, antagelig under 300 µg N/l og tilstandsklasse meget god, og dette er på linje med de målte konsentrasjonene i perioden til. I 2003 ble det målt høyere nitrogenkonsentrasjoner enn normalt, og alle prøvestedene bortsett fra Tunnel Uste og Tunnel Hol III hadde det høyeste tidsveide gjennomsnitt siden overvåkingen startet i. Tidsveid gjennomsnitt for nitrogen lå i tilstandsklasse meget god for alle prøvepunkter i 2009, men enkelte maksimumsverdier ligger i tilstandsklasse mindre god og dårlig (Figur 17). De høyeste nitrogenkonsentrasjonene ble som tidligere også i 2009 observert om våren og om høsten. Spesielt prøven tatt 14.04, midt i snøsmeltingen, har for de fleste prøvestedene høye nitrogenverdier. Dette er en vanlig årstidsvariasjon for nitrogen, og skyldes at råtnende vegetasjon frigir nitrogen som er bundet i løpet av vekstsesongen. Denne vegetasjonen kan være både alger, vannplanter og nedfalne blader i vassdraget og ikke minst avrenning fra områdene som drenerer til vassdraget. Det vises en signifikant nedgang i nitrogenverdiene for prøvestedet Tunnel Hol III, mens det vises en signifikant økning i nitrogen for prøvestedene Trillhus og Hemsil v/holde bru (Tabell 8). 5.4 Organisk stoff Tidsveid gjennomsnitt for total organisk karbon (TOC) lå i tilstandsklasse meget god eller god for alle prøvepunkter i 2009, unntatt for Hemsil ved Hesla bru, hvor tilstandsklassen er mindre god. Enkelte maksimumsverdier viser stedvis tilstandsklasse mindre god og dårlig (Figur 18). Økt avrenning av humus fra myr- og skogområder, er en sannsynlig årsak til høye TOC-verdier, spesielt i sideelvene. I likhet med nitrogen kan man derfor vente forhøyede verdier vår og høst, men også etter kraftig nedbørsperioder. Trenden som tidligere har vist seg med økt innhold av organisk stoff ved mange av prøvepunktene (Figur 18), videreføres med en signifikant økning for hele perioden for prøvepunktene Geilo sentrum, Strandafjorden inn, Trillhus, Noresund og Krøderen ut (Tabell 9). En økning i organisk stoff over tid settes ofte i sammenheng med klimaendringer. Mer intens nedbør med påfølgende avrenning, regn og bar mark også om vinteren fører til at den totale mengden humus og organisk stoff som føres ut i vassdragene øker.

37 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) Total nitrogen (µg N/l) Geilo Min. verdi Gjennomsnitt Maks. verdi Strandafj. Tunnel Tunnel Nes Strandafj. ut Kvinna Votna Lya Torpo Trillhus Holde bru Tidsveid snitt Maks. verdi Min. verdi Langeset Hesla bru Eiklid Melen Bergheim Flå bru Krøderen Noresund Krøderen ut Ustevann ut Geilo sentrum Strandafjorden inn Tunnel Hol III Strandafjorden ut Trillhus bru Hemsil v/holde bru Hemsil v/langeset bru Eiklid Melen Bergheim Krøderen inn Noresund bru Krøderen ut Tot-N (µg/l) Total nitrogen Stigningstall Standard feil t-ratio p-verdi Geilo sentrum -0,175 1,324-0,13 0,894 Strandafjorden inn 4,298 2,116 2,03 0,073 Tunnel Hol III -4,404 1,291-3,41 0,008 Strandafjorden ut -2,111 4,302-0,49 0,635 Trillhus 5,071 2,094 2,42 0,039 Hemsil v/holde bru 9,123 2,051 4,45 0,003 Hemsil v/langeset bru 5,587 6,412 0,87 0,413 Eiklid 3,680 2,019 1,82 0,102 Melen 2,175 2,072 1,05 0,321 Bergheim 0,570 1,996 0,29 0,782 Krøderen inn -0,632 2,297-0,28 0,789 Noresund 1,808 1,071 1,69 0,126 Krøderen ut 1,155 1,170 0,99 0,350 Figur 17. Total nitrogen nedover vassdraget i 2009 (øverst), og for perioden 2009 (nederst). Tabell 8. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for total nitrogen. Se tabell 7 for forklaring av begrepene.

38 38-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Total organisk karbon (mg C/l) Min. verdi Gjennomsnitt Maks. verdi Geilo Strandafj. inn Tunnel Hol III Tunnel Nes Strandafj. ut Kvinna Votna Lya Torpo Trillhus Holde bru Langeset bru Hesla bru Eiklid Melen Bergheim Flå bru Krøderen inn Noresund Krøderen ut 7 6 Ustevann ut Geilo sentrum Strandafjorden inn Tunnel Hol III Strandafjorden ut Trillhus bru Hemsil v/holde bru Hemsil v/langeset bru Tidsveid snitt Maks. verdi Eiklid Melen Bergheim Krøderen inn Noresund bru Krøderen ut Total organisk karbon (mg C/l) Min. verdi Organisk stoff (TOC) Stigningstall Standard feil t-ratio p-verdi Geilo sentrum 0,096 0,033 2,95 0,016 Strandafjorden inn 0,052 0,020 2,56 0,031 Tunnel Hol III 0,005 0,011 0,48 0,642 Strandafjorden ut 0,003 0,052 0,05 0,962 Trillhus 0,004 0,010 2,57 0,030 Hemsil v/holde bru 0,041 0,024 1,72 0,129 Hemsil v/langeset bru 0,024 0,026 0,93 0,385 Eiklid 0,037 0,025 1,47 0,175 Melen 0,042 0,044 0,95 0,367 Bergheim 0,026 0,027 0,94 0,372 Krøderen inn 0,034 0,028 1,21 0,258 Noresund 0,040 0,010 3,91 0,004 Krøderen ut 0,056 0,014 3,86 0,004 Figur 18. Organisk stoff målt som total organisk karbon (TOC) nedover vassdraget i 2009 (øverst), og for perioden 2009 (nederst). Tabell 9. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for total organisk karbon (TOC). Se tabell 7 for forklaring av begrepene.

39 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) 5.5 ph og alkalitet I motsetning til de andre målte parametrene, er det ønskelig med høye verdier for ph og alkalitet, da dette betyr at vannkvaliteten ikke er sur og dermed skadelig for fisk og bunndyr. Forsuringstilstanden i hovedvassdraget må sies å være tilfredsstillende, da alle prøvesteder hadde tidsveid gjennomsnitt og minimumsverdier over ph 6,5 og tilstandsklasse meget god (Figur 19). I 2009 lå tidsveid gjennomsnitt for alkalitet i tilstandsklassen god for alle prøvestedene med unntak av Kvinna og Hemsil ved Hesla bru som hadde meget god tilstand. Minimumsverdiene ligger også i tilstandsklassen god med unntak av Tunnel Hol, Strandafjorden ut Hallingdalselva, Holde bru, Langeset bru og Krøderen hvor minimumsverdiene ligger i tilstandsklassen mindre god (Figur 20). Hemsila har tradisjonelt hatt lavest alkalitet grunnet kalkfattig berggrunn og vegetasjonstype. I likhet med ph-verdiene, stiger imidlertid alkaliteten før utløpet i Hallingdalselva. Resultatene for hele perioden viser en signifikant økning i alkalitet for alle prøvepunktene unntatt Tunnel Hol III, Melen, Noresund og Krøderen ut (Figur 20, Tabell 11). Økningen i ph er signifikant for prøvestedene Geilo sentrum, Strandafjorden inn og Trillhus og Noresund (Figur 19, Tabell 10). En øking i alkalitet og ph siden 1990 indikerer at tilførslene av sur nedbør har minket i de senere år, slik at vannets evne til å motvirke forsuring (alkaliteten), ikke blir oppbrukt i like stor grad som tidligere. 5.6 Turbiditet Turbiditeten øker generelt ved kraftig regnvær og påfølgende avrenning til vassdraget, eller ved stigende flom (utvaskingsfasen) på grunn av snøsmelting. Tidsveid gjennomsnitt for 2009 tilsvarer meget god eller god forurensningstilstand, mens de fleste maksimumsverdiene tilsvarer mindre god eller dårlig vannkvalitet (Figur 21). Øverst i vassdraget kan høy turbiditet skyldes tilført breslam. Ved kraftig snøsmelting og/eller regnvær kan også økt avrenning føre til høyere turbiditet. Ved utsatte steder anbefales det å skjøtte kantsonene til vassdraget for å hindre avrenning og mindre ras langs vassdraget. Sammenstillingen av resultater fra 1990 til 2009 viser den store naturlige variasjonsbredden for turbiditet (Figur 21), men det er ingen signifikant eller tydelig økning eller nedgang i verdiene (Tabell 12).

40 40-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I ,0 7,5 Min. verdi Tidsveid gjennomsnitt Maks. verdi 7,0 ph 6,5 6,0 5,5 Geilo Strandafj. inn Tunnel Hol III Tunnel Nes Strandafj. ut Kvinna Votna Lya Torpo Trillhus Holde bru Langeset bru Hesla bru Eiklid Melen Bergheim Flå bru Krøderen inn Noresund Krøderen ut 7,5 7,3 Ustevann ut Geilo sentrum Strandafjorden inn TunnelHol III Strandafjorden ut Trillhus bru Hemsil v/holde bru 7,1 6,9 6,7 6,5 6,3 6, ph Hemsil v/langeset bru Eiklid Melen Bergheim Krøderen inn Noresund bru Krøderen ut 5,85 Tidsveid snitt Maks. verdi Min. verdi ph Stigningstall Standard feil t-ratio p-verdi Geilo sentrum 0,016 0,006 2,65 0,027 Strandafjorden inn 0,008 0,002 3,49 0,007 Tunnel Hol III 0,002 0,004 0,50 0,622 Strandafjorden ut 0,010 0,005 2,20 0,055 Trillhus 0,009 0,003 3,11 0,013 Hemsil v/holde bru 0,002 0,012 0,14 0,889 Hemsil v/langeset bru -0,002 0,010-0,24 0,819 Eiklid 0,007 0,006 1,07 0,313 Melen 0,003 0,004 0,83 0,426 Bergheim 0,004 0,002 1,83 0,101 Krøderen inn 0,002 0,003 0,92 0,382 Noresund 0,005 0,002 2,69 0,025 Krøderen ut 0,005 0,002 2,00 0,077 Figur 19. ph nedover vassdraget i 2009 (øverst), og for perioden 2009 (nederst). Tidsveid snitt for ph er beregnet som log (tidsveid snitt [H+]). Tabell 10. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for ph. Se tabell 7 for forklaring av begrepene.

41 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) Alkalitet (µmol/l) Min. verdi Tidsveid gjennomsnitt Maks. verdi 0 Geilo Strandafj. inn Tunnel Hol III Tunnel Nes Strandafj. ut Kvinna Votna Lya Torpo Trillhus Holde bru Langeset bru Hesla bru Eiklid Melen Bergheim Flå bru Krøderen inn Noresund Krøderen ut Ustevann ut Geilo sentrum Strandafjorden inn TunnelHol III Strandafjorden ut Trillhus bru Hemsil v/holde bru Hemsil v/langeset bru Eiklid Melen Bergheim Krøderen inn Noresund bru Krøderen ut Alkalitet (µmol/l) Tidsveid snitt Maks. verdi Min. verdi Alkalitet Stigningstall Standard feil t-ratio p-verdi Geilo sentrum 7,109 1,263 5,63 0,000 Strandafjorden inn 3,174 0,864 3,67 0,005 Tunnel Hol III 1,576 0,739 2,13 0,062 Strandafjorden ut 2,832 0,860 3,29 0,009 Trillhus 1,863 0,653 2,85 0,019 Hemsil v/holde bru 2,933 0,856 3,43 0,011 Hemsil v/langeset bru 2,350 0,609 3,86 0,006 Eiklid 2,130 0,854 2,50 0,034 Melen 2,070 0,978 2,12 0,063 Bergheim 1,451 0,534 2,72 0,024 Krøderen inn 1,617 0,647 2,50 0,034 Noresund 1,572 0,786 2,00 0,077 Krøderen ut 1,107 0,548 2,02 0,074 Figur 20. Alkalitet nedover vassdraget i 2009 (øverst), og for perioden 2009 (nederst). Tabell 11. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for ph (øverst) og alkalitet (nederst). Se tabell 7 for forklaring av begrepene.

42 42-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Turbiditet (FTU) 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Min. verdi Gjennomsnitt Maks. verdi 0,0 Geilo Strandafj. inn Tunnel Hol III Tunnel Nes Strandafj. ut Kvinna Votna Lya Torpo Trillhus Holde bru Langeset bru Hesla bru Eiklid Melen Bergheim Flå bru Krøderen inn Noresund Krøderen ut 4,5 4,0 3,5 Ustevann ut Geilo sentrum Strandafjorden inn Tunnel Hol III Strandafjorden ut Trillhus bru Hemsedal inn Hemsedal ut Eiklid Melen 3,0 Tidsveid snitt Maks. verdi Min. verdi 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Bergheim Krøderen inn Noresund bru Krøderen ut Turbiditet (FTU) Turbiditet Stigningstall Standard feil t-ratio p-verdi Geilo sentrum -0,030 0,015-2,01 0,075 Strandafjorden inn -0,019 0,015-1,26 0,240 Tunnel Hol III 0,050 0,004 1,23 0,251 Strandafjorden ut 0,005 0,008 0,55 0,598 Trillhus 0,000 0,006 0,04 0,971 Hemsil v/holde bru 0,002 0,029 0,09 0,933 Hemsil v/langeset bru 0,017 0,031 0,54 0,605 Eiklid 0,003 0,013 0,26 0,801 Melen 0,001 0,008 0,13 0,902 Bergheim -0,001 0,005-0,26 0,804 Krøderen inn 0,006 0,114 0,52 0,612 Noresund 0,003 0,003 0,99 0,346 Krøderen ut 0,002 0,005 0,48 0,644 Figur 21. Turbiditet (vannets partikkelinnhold) nedover vassdraget i 2009 (øverst), og for perioden 2009 (nederst). Tabell 12. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for turbiditet. Se tabell 7 for forklaring av begrepene.

43 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) 5.7 Tarmbakterier I henhold til SFTs veileder skal bakterietallet vurderes i forhold til 90 % persentil. I 2009 ligger de fleste prøvestedene i tilstandsklassen meget god og god. Prøvestedene Torpo badeplass, Trillhus, Langeset bru, Eiklid og Krøderen inn ligger i tilstandsklassen mindre god. Strandafjorden inn har høye bakterieverdier gjennom hele året, men det er spesielt en meget høy verdi tatt som trekker snittet opp, og prøvestedet ligger i tilstandsklasse meget dårlig (Figur 22). I var bakterietallet høyere enn tidligere år ved de fleste prøvestedene, mens de i årene etter dette har vært nede på et normalt nivå igjen. Grunnen er trolig at det i ble gjennomført flere prøvetakinger i nedbørsperioder. I 2009 ble de fleste prøvene tatt ut i tørrvær og målingene viser verdier av TKB på samme nivå som året før. Erfaringsmessig øker bakterietallene i de fleste vassdrag i perioder med kraftig nedbør, på grunn av overløp og raskere avrenning, spredte avløpsløsninger og / eller beiteområder. Utviklingen fra 1990 til 2009 viser den store variasjonen i bakterietallet i vassdraget. Enkelte prøvepunkter, spesielt Strandafjorden inn utmerker seg med tidvis høye verdier, og dette skyldes antagelig tilførsel av kloakk via renseanlegg like oppstrøms. Videre ser man at Noresund og Krøderen ut har svært lave bakterietall på grunn av vannets lange oppholdstid i Krøderen. Siden 1990 viser Strandafjorden ut og Melen og Bergheim en signifikant nedgang i antall bakterier (Figur 22; Tabell 13).

44 44-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Tarmbakterier (ant. TKB / 100 ml) & 1900 Geilo Strandafj. inn Tunnel Hol III Tunnel Nes Strandafj. ut Kvinna Votna Lya Torpo Trillhus Holde bru Langeset bru Hesla bru Eiklid Melen Bergheim Flå bru Krøderen inn Min. verdi Gjennomsnitt 90% persentil Maks. verdi Noresund Krøderen ut Termotolerantekoliformebakterier (ant./100 ml) Ustevann ut Geilo sentrum Strandafjorden inn Tunnel Hol III Strandafjorden ut Trillhus bru Hemsil v/holde bru Hemsil v/langeset bru Eiklid Melen Bergheim Krøderen inn Noresund bru Krøderen ut Tidsveid snitt Maks. verdi Tarmbakterier (TKB) Stigningstall Standard feil t-ratio p-verdi Geilo sentrum 0,423 0,712 0,59 0,567 Strandafjorden inn 13,473 9,477 1,42 0,189 Tunnel Hol III -0,198 0,328-0,61 0,560 Strandafjorden ut -4,482 1,219-3,68 0,005 Trillhus -3,675 1,905-1,93 0,086 Hemsil v/holde bru 0,484 1,601 0,30 0,771 Hemsil v/langeset bru -2,215 3,113-0,70 0,500 Eiklid -7,408 3,967-1,87 0,095 Melen -3,077 1,056-2,92 0,017 Bergheim -1,495 0,652-2,29 0,048 Krøderen inn -0,157 0,646-0,24 0,813 Noresund 0,051 0,117 0,44 0,672 Krøderen ut -0,106 0,052-2,05 0,071 Figur 22. Tarmbakterier (TKB) nedover vassdraget i 2009 (øverst), og for perioden 2009 (nederst). Tabell 13. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for TKB. Se tabell 7 for forklaring av begrepene.

45 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) 5.8 Undersøkelser av begroingsalger i perioden Sammenstilte resultater med hensyn til begroingsalger og næringsstoffer (TP = total fosfor, TN = total nitrogen) i perioden 2009 på stasjoner i Krøderen-vassdraget er vist i vedlegg 3 og en kort beskrivelse er vist i tabell 14. Høyest indikatorklasse (klasse 3) og masseforekomst av begroingsalger synes å være knyttet til de høyest målte fosfor- og nitrogenkonsentrasjoner (henholdsvis > 5-6 µg P/l og > 160 µg N/l). Ved sterk tilgroing av elvene kan det være så mye alger at næringskonsentrasjonene synker i de frie vannmassene, spesielt ved lav vannføring. Det synes som det er en variasjon på ca. 1 klasse på mange av stasjonene, noe som understøttes av tilsvarende variasjoner i fosfor- og nitrogenkonsentrasjoner. Høy indikatordiversitet (mange indikatorer = indikerer høyt biologisk mangfold) har blitt observert nå og da i prøver fra mange stasjoner men diversiteten svinger også imidlertid mye fra år til år. Vassdraget er noe påvirket av næringsstoffer på mange stasjoner og ugunstige utslipps-, klima- og vannføringsforhold slår ut i økt algebegroing enkelte år. Undersøkelsen indikerer at SFT s klassifiseringssystem er for lite streng når det gjelder både total fosfor TP og total nitrogen TN (ca. 1 klasse) i dette vassdraget. Dette skyldes antagelig fosforets og nitrogenets høye biotilgjengelighet for alger i slike klarvannssystemer (lite humus og lite erosjon av marin leire). Dette gjelder også TN fordi nitrogen er nær ved å være vekstbegrensende for alger i vassdragets minst påvirkede systemer (lengst oppe i vassdraget). SFT s klassifiseringssystem er ikke nødvendigvis gyldig for hele landet, for eksempel for vassdrag som ligger i eller har sitt utspring i fjellområder. Forslag til nytt klassifiseringssystem i forbindelse med implementering av EUs vanndirektiv foreligger snart, men for denne typen vassdrag er ikke forskjellen fra SFTs system endret i nevneverdig grad. Det er i følge Øyvind Løvstad (Limno-Consult) viktig å fortsette med overvåkingen av vannkvalitet og begroingsalger da resultatene indikerer at mange stasjoner er påvirket av fosfor og spesielt nitrogen. Det observeres oftere masseoppblomstringer av blågrønnalger, kiselalger og grønnalger. Dårlig vannkvalitet med masseoppblomstring av begroingsalger enkelte år skyldes antagelig spesielt økt byggeaktivitet i vassdraget, landbruksavrenning noen steder og i noen grad klimatiske endringer. Egne observasjoner viser også masseforekomst av begroingsalger også i sideelver (se Løvstad 2005). Tabell 14. Kort beskrivelse av algesamfunn og evt. endringer i perioden Prøvested Beskrivelse av algesamfunn Geilo sentrum Varierende antall indikatoralger. Ingen rentvannsblågrønnalger. Klasse 2-3 Strandafjorden inn -2005: varierende antall algeindikatorer (både lav og høy indikatordiversitet), klasse 1-3. Fra klasse 2-3. Strandafjorden ut -2005: varierende antall algeindikatorer (både lav og høy indikatordiversitet), klasse 1-3. I 2008 og 2009 klasse 2. Kvinna Klasse 3 i Votna Klasse 2-3 i Torpo badeplass Det ble observert relativt mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet). Klasse 2-3. Trilhus Svært mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet). Klasse 2-3. Fra klasse 3. Hemsil v/holde bru Få algeindikatorer i. I 2000 var det spesielt stort mangfold av rentvannsarter av blågrønnalger. Mulig forverring av vannkvaliteten fra 2005, overgang fra klasse 1 til 2. I 2008 klasse 2 mens i 2009 klasse 1.

46 46-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Hemsil v/langeset bru Varierende antall algeindikatorer i. I 2000 var det relativt mange algeindikatorer. I forsvant rentvannsartene av blågrønnalger gjennom vekstsesongen. Klasse 2-3. I 2009 klasse 2. Eiklid Svært mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet) alle årene, men noe lavere antall i Tidligere år klasse 2-3, klasse 2 i 2005 til Melen Svært mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet), men noe lavere antall i Klasse 2-3. Bergheim Ofte svært mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet), men noe lavere antall i Tidligere år klasse 2-3, klasse 2 i , mens klasse 2-3 i Flå bru Relativt mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet) Klasse 2-3 i og Klasse 3 i 2008, mens klasse 2-3 i Krøderen inn Svært mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet) i juni, senere lavere indikatorantall. I 2000 var det relativt få algeindikatorer gjennom hele sesongen, og i 2001 varierende antall gjennom sesongen. I var det svært få indikatorarter (dårligere vannkvalitet?). Klasse 3 i 2005 til 2008, mens klasse 2-3 i Krøderen ut Svært varierende indikatorantall gjennom året i, relativt høyt i august og september, men få i juni. I 2000 og 2001 var det få indikatoralger gjennom hele sesongen, og spesielt i hhv. juni og september. I ble det observert en del rentvannsarter av blågrønnalger, spesielt i juni. Klasse 2 i 2005, og klasse 1 i. Ikke tatt prøver i 2007 og I 2009 klasse 2.

47 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) 6. EGNETHET FOR BRUK I 2009 Vannets egnethet er klassifisert etter SFTs klassifiseringssystem (SFT, 1997) i forhold til råvann til drikkevann, bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning (Tabell 14-17). Det var oftest bakterieinnholdet som satt begrensninger for bruken av vannet. I henhold til SFTs klassifiseringssystem er øverste 90 % persentil brukt som karakteristisk verdi i vurderingene av termotolerante koliforme bakterier, mens tidsveid gjennomsnitt er brukt for de andre parametrene. I tilfeller der egnetheten får forskjellig klasse ved bruk av ulike parametre, er den dårligste klassen brukt i samlet vurdering. 6.1 Egnethet for råvann til drikkevann Med råvann menes ubehandlet vann slik det forefinnes i vannkilden, enten det er overflatevann eller grunnvann. Det er vanligvis teknisk uproblematisk å fremskaffe et formålstjenelig drikkevann (kranvann) selv om råvannskilden er dårlig. Grenseverdiene for klassene mindre egnet og ikke egnet betegner derfor i dette tilfellet at det er nødvendig med rensetiltak utover enkel vannbehandling. Slike rensetiltak er allerede etablert langs Hallingdalsvassdraget. Fargetall, jern, mangan, oksygeninnhold og klorofyll a er parametre for vurdering av vannkvalitet for råvann til drikkevann som ikke er målt i denne undersøkelsen. Som råvannskilde for drikkevann (uten omfattende rensing som siling, desinfisering og phjustering) var Hallingdalsvassdraget ikke egnet på alle prøvestedene fordi bakterieinnholdet er for høyt (Tabell 15). Med hensyn på ph og turbiditet var vannet egnet eller godt egnet som råvann til drikkevann. Med hensyn på fosfor var vannet godt egnet som råvann til drikkevann i hele vassdraget. En samlet vurdering tilsier at ingen av prøvestedene var egnet som råvannskilde. Tabell 15. Klassifisering av egnethet som råvann til drikkevann i Bakterier er basert på øverste 90 % persentil, de andre parametrene er basert på tidsveid gjennomsnitt. Stasjon Bakterier Fysisk-kjemiske parametre Næringssalter Samlet TBK ph Turb Tot-P vurdering ant/100ml FTU µgp/l Geilo sentrum 11 7,1 0,68 4,6 4 Strandafjorden inn ,2 0,58 6,9 4 Tunnel Hol III 4 6,9 0,46 4,3 4 Tunnel Nes 4 7,0 0,62 5,4 4 Strandafjorden ut 38 7,1 0,83 5,7 4 Kvinna 47 7,3 0,45 5,1 4 Votna 9 7,2 0,95 5,8 4 Lya 14 7,1 0,54 4,6 4 Torpo badeplass 65 7,1 0,54 4,9 4 Trillhus 75 7,1 0,47 5,7 4 Hemsil v/holde bru 8 6,7 0,48 3,7 4 Hemsil v/langeset bru 89 6,8 0,54 5,3 4 Hemsil v/hesla bru 39 7,2 0,30 5,1 4 Eiklid 56 7,0 0,57 5,5 4 Melen 15 7,0 0,67 5,0 4 Bergheim 14 6,9 0,55 4,9 4 Flå bru 17 6,9 0,59 4,5 4 Krøderen inn 75 6,9 0,67 5,5 4 Noresund 3 6,8 0,37 4,9 4 Krøderen ut 4 6,8 0,41 4,9 4 Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet

48 48-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I Egnethet for fritidsfiske Den viktigste forutsetningen for fritidsfiske er at det finnes et ressursgrunnlag for fisket og at de kjemiske og biologiske forhold er gode nok for reproduksjon og oppvekst. Fiskens næringsgrunnlag har dessuten avgjørende betydning. SFTs klassifisering tar utgangspunkt i miljøkravene til laksefisk og deres næringsdyr. Laksefisk er valgt fordi dette er en gruppe man har god kunnskap om, og de stiller de strengeste krav til vannkvalitet. De viktigste parametrene er ph og alkalitet, mens fosfor er tatt med grunnet den negative innvirkningen begroing har på gyteområder for laksefisk. Det er flere parametre for klassifisering av egnethet for fritidsfiske som ikke er målt og vurdert i denne undersøkelsen: Oksygeninnhold, kvikksølv i fiskefilet, klorofyll a og siktedyp. I rettighetshavernes felles driftsplan for Hallingdalelva er det satt som mål å gjøre elva til ei av de mest attraktive ørretelvene i Nord-Europa. Vannkvaliteten, ut fra ph, alkalitet og total fosfor, viser at alle prøvestedene er godt egnet for fritidsfiske (Tabell 16) Tabell 16. Klassifisering av egnethet for fritidsfiske i Alle parametere er basert på tidsveid gjennomsnitt. Stasjon Forsurende Næringssalter Samlet ph Alkalitet Tot-P vurdering µmol/l µgp/l Geilo sentrum 7, ,6 1 Strandafjorden inn 7, ,9 1 Tunnel Hol III 6, ,3 1 Tunnel Nes 7, ,4 1 Strandafjorden ut 7, ,7 1 Kvinna 7, ,1 1 Votna 7, ,8 1 Lya 7, ,6 1 Torpo badeplass 7, ,9 1 Trillhus 7, ,7 1 Hemsil v/holde bru 6,7 75 3,7 1 Hemsil v/langeset bru 6,8 77 5,3 1 Hemsil v/hesla bru 7, ,1 1 Eiklid 7, ,5 1 Melen 7, ,0 1 Bergheim 6, ,9 1 Flå bru 6, ,5 1 Krøderen inn 6, ,5 1 Noresund 6, ,9 1 Krøderen ut 6,8 99 4,9 1 Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet

49 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) 6.3 Egnethet for bading og rekreasjon Med rekreasjon menes vannrelaterte aktiviteter der en kommer i direkte kontakt med vannet. Dette omfatter vannsport og liknende, men bør også omfatte barns lek i og ved vann. Klassifiseringens krav til tarmbakterier er viktige fordi disse kan ha direkte helsemessige effekter. Høy turbiditet gir redusert sikt i vannet slik at det blir mindre tiltalende for bading og vanskeliggjør redningsarbeidet ved ulykker. Fosfor er tatt med i vurderingen som støtteparameter, i hovedsak for å gjenspeile faren for oppblomstring av problemalger, (for eksempel trådformede alger eller blågrønnalger), som kan medføre lukt eller smaksproblemer og evt. giftproduksjon i innsjøer. Fargetall, klorofyll a og siktedyp er støtteparametre for vurdering av vannkvalitet ved friluftsbad som ikke er målt i denne undersøkelsen. Vannkvaliteten er godt egnet for bading og rekreasjon ved de aller fleste prøvestedene (Tabell 17). På grunn av høyt bakterietall (veldig høy verdi den 28.07) er vannkvaliteten ikke egnet for bading og rekreasjon ved Strandafjorden inn. De fleste prøvene ble tatt ut i tørrvær eller på dager med lite nedbør i Erfaringsmessig øker bakterietallene i de fleste vassdrag i perioder med kraftig nedbør, på grunn av overløp og raskere avrenning, spredte avløpsløsninger og / eller beiteområder. Under slikt regnvær vil det ikke være vanlig å bade. Bakterietallene går raskt ned igjen når utslippet er stoppet, på grunn av bakterienes korte levetid i vann. Tabell 17. Klassifisering av egnethet til bading og rekreasjon i Bakterier er basert på øverste 90 % persentil, de andre parametrene er basert på tidsveid gjennomsnitt. Stasjon Bakterier Fysisk-kjemiske parametre Næringssalter Samlet TBK ph Turb Tot-P vurdering ant/100ml FTU µgp/l Geilo sentrum 11 7,1 0,68 4,6 1 Strandafjorden inn ,2 0,58 6,9 4 Tunnel Hol III 4 6,9 0,46 4,3 1 Tunnel Nes 4 7,0 0,62 5,4 1 Strandafjorden ut 38 7,1 0,83 5,7 1 Kvinna 47 7,3 0,45 5,1 1 Votna 9 7,2 0,95 5,8 1 Lya 14 7,1 0,54 4,6 1 Torpo badeplass 65 7,1 0,54 4,9 1 Trillhus 75 7,1 0,47 5,7 1 Hemsil v/holde bru 8 6,7 0,48 3,7 1 Hemsil v/langeset bru 89 6,8 0,54 5,3 1 Hemsil v/hesla bru 39 7,2 0,30 5,1 1 Eiklid 56 7,0 0,57 5,5 1 Melen 15 7,0 0,67 5,0 1 Bergheim 14 6,9 0,55 4,9 1 Flå bru 17 6,9 0,59 4,5 1 Krøderen inn 75 6,9 0,67 5,5 1 Noresund 3 6,8 0,37 4,9 1 Krøderen ut 4 6,8 0,41 4,9 1 Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet

50 50-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I Egnethet for jordvanning Klassifiseringen av egnethet for jordvanning stiller strenge krav til hygienisk vannkvalitet. Dette gjelder særlig hvis det vannes senere enn to uker før høsting. Hvis dette kan unngås, eller at det vannes med dryppvanning, er kravene noe mindre strenge. Det skilles også mellom tre kategorier vekster: Frukt, bær, salat, kinakål, blomkål, brokkoli, gulrot og andre typer grønnsaker som blir spist rå uten å skrelles. Vekster som skrelles eller varmebehandles før de spises, for eksempel potet, hodekål, løk og fôrvekster som ikke tørkes eller ensileres. Korn eller belgvekster, fôrvekster som tørkes eller ensileres, samt vekster i idretts- og parkanlegg. Egnethet for jordvanning er klassifisert ut fra de hygieniske aspektene, og grensen for tarmbakterier er svært lav. Vannet som er ikke egnet skal ikke brukes på noen typer vekster. Vannet som er mindre egnet skal ikke under noen omstendighet brukes på vekster i kategori I. Det kan imidlertid brukes til vekster i kategori II inntil to uker for innhøsting, og det kan brukes restriksjonsfritt for vekster i kategori III. Det er Krødsherad kommune som har de sterkeste jordvanningsinteressene langs Hallingdalsvassdraget. I kommunen er det 3 4 pumpestasjoner for jordvanningsanlegg som tar vannet fra Krøderen, og ytterligere 3 som tar vann fra utløp av elver. Hol, Ål, Hemsedal og Gol bruker ikke Hallingdalsvassdraget som vannkilde for jordvanning. TKB brukes som indikatorbakterie på kloakkforurensning, og hvis denne gruppen bakterier finnes i vanningsvann, er det også en mulighet for at det forekommer farligere bakterier, som f.eks. salmonella. Algegifter samt lukt og smaksstoffer fra sterkt overgjødslede (eutrofe) innsjøer, eller vann fra elver nedstrøms slike innsjøer, kan imidlertid også representere et problem. Slike innsjøer er relativt vanlige i områder med sterke vanningsinteresser. Derfor har man også valgt å ta total fosfor og klorofyll a (ikke målt i denne undersøkelsen) med i vurderingen. Det var bakterieinnholdet som satte begrensninger for bruk av vannet til jordvanning i Hallingdalsvassdraget, med hensyn på fosforkonsentrasjonen var vannet godt egnet til jordvanning ved alle prøvestedene (Tabell 18). Vannet var ikke egnet til jordvanning ved Strandafjorden inn. Vannkvaliteten var egnet til jordvanning ved Geilo sentrum, Tunnel Hol III, Tunnel Nes, Votna, Lya, Holde bru, Melen, Bergheim, Flå bru, Noresund og Krøderen ut, mens den var mindre egnet ved de andre prøvestedene.

51 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) Som nevnt i kapittelet om egnethet til bading og rekreasjon ble de fleste prøvene tatt ut i tørrvær i Normalt vil mange av prøvene med høyest bakterietall være tatt ut i forbindelse med regnvær. Bakterieinnholdet i vassdrag øker erfaringmessig ved sterk nedbør, men da er det heller ikke aktuelt å vanne. Det er videre verdt å merke seg at bakterietallene i vassdraget ikke nødvendigvis er de samme som når vanningsvannet treffer åkeren (Den Grønne Dalen, 2004). Særlig ved lengre vanningssystemer er det vist en markert nedgang i antall TKB i forhold til ved vanningsuttaket i vassdraget. Ut fra disse resultatene vil vannkvaliteten i Krøderen ved prøvepunktene Noresund og Krøderen ut være tilfredsstillende for behovet til jordbrukerne i Krødsherad. For kornarealer vil det sjelden være aktuelt å vanne senere enn 2 uker før innhøsting, mens dette kan være aktuelt for bær og grønnsaker (kategori I og II). Ved Krøderen inn kan vannet brukes til vekster i kategori II inntil to uker før innhøstning og restriksjonsfritt for vekster i kategori III, mens det under ingen omstendigheter skal brukes på vekster i kategori I. Tabell 18. Klassifisering av egnethet for jordvanning i Bakteriemålene er basert på øverste 90 % persentil, total fosfor er basert på tidsveid gjennomsnitt. Stasjon Bakterier Næringssalter Samlet TBK Tot-P vurdering ant/100ml µgp/l Geilo sentrum 11 4,6 2 Strandafjorden inn ,9 4 Tunnel Hol III 4 4,3 2 Tunnel Nes 4 5,4 2 Strandafjorden ut 38 5,7 3 Kvinna 47 5,1 3 Votna 9 5,8 2 Lya 14 4,6 2 Torpo badeplass 65 4,9 3 Trillhus 75 5,7 3 Hemsil v/holde bru 8 3,7 2 Hemsil v/langeset bru 89 5,3 3 Hemsil v/hesla bru 39 5,1 3 Eiklid 56 5,5 3 Melen 15 5,0 2 Bergheim 14 4,9 2 Flå bru 17 4,5 2 Krøderen inn 75 5,5 3 Noresund 3 4,9 2 Krøderen ut 4 4,9 2 Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet

52 52-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I UTSLIPP FRA RENSEANLEGGENE VIRKNING PÅ VANNKVALITETEN I VASSDRAGET Det ble tatt ut ekstraprøver nedstrøms renseanleggene 1-2 ganger i løpet av prøvetakingssesongen Den første prøvetakingsrunden var satt opp i uka etter påske som var i midten av april. Hensikten med å ta prøver nedstrøms renseanleggene er å kunne vurdere nærmere hvordan utslippene av renset kloakkvann påvirker vassdraget. Analyseresultatene er vist i vedlegg 2, systematisert etter prøvested, parameter og prøvedato. I dette kapittelet er resultatene fremstilt som gjennomsnittsverdier per år, og sammenliknet med gjennomsnitt for de samme prøvedatoene fra prøvestedene i nærheten. Forurensningstilstanden er som i foregående kapitler vurdert etter ulike virkningstyper. Tilstandsklassene i SFTs klassifisering er markert som fargede ruter i tabellene, etter følgende koder: Tilstandsklasser: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig I II III IV V 7.1 Hol kommune Hol renseanlegg har utslipp til Holsfjorden. Her finnes det ikke andre prøvesteder oppstrøms eller nedstrøms renseanlegget som resultatene kan sammenliknes med. Ut fra resultatene fra resten av Hallingdalsvassdraget, ser ikke vannkvaliteten her ut til å være påvirket av renseanlegget ved noen av prøvetakingene, forurensningstilstanden er meget god eller god for alle parametrene, med unntak av total nitrogen tatt som ligger i tilstandsklasse dårlig (Tabell 18). Geilo renseanlegg har sitt utslipp i den regulerte delen av Ustaåni. På grunn av den lave vannføringen (kravet er 0,2 m 3 /s hele året ved Geilo bru) er dette en vanskelig resipient. Prøvetakingen foretatt viser en tydelig påvirkning fra renseanlegget hvor forurensningstilstanden ligger i klasse meget god for TOC, mindre god for fosfor, dårlig for nitrogen og turbiditet til meget dårlig for TKB. Prøvetakingen foretatt viser bedre resultater med en forurensningstilstand fra meget god til mindre god. Verdiene for næringsstoffer og bakterier var høye nedstrøms Geilo renseanlegg den (Tabell 19), og dette tyder på at Geilo renseanlegg er en betydelig kilde til forurensning til Usteåni ved denne prøvetakingen. Prøvestedet Strandafjorden inn viser betydelig lavere verdier for fosfor, turbiditet og bakterier, men høyere verdier for nitrogen og TOC ved denne prøvedatoen. Resultatene ved Tunnel hol III viser normale verdier med alle parametre i tilstandsklasse meget god. Resultatene fra Strandafjorden ut ligger imidlertidig høyere og verdiene ligger i tilstandsklasse mindre god og dårlig. Målinger foretatt nedstrøms Geilo renseanlegg viser også noe forhøyede verdier spesielt for bakterier (tilstandsklasse mindre god). Ved Strandafjorden inn ligger resultatene litt høyere for alle parametrene, spesielt for TKB verdien som ligger veldig høyt og i tilstandsklasse meget dårlig. Ved de fleste prøvetakingene ligger resultatene høyere enn det man normalt bør kunne forvente for prøvepunktet Strandafjorden inn i upåvirket tilstand. Prøvestedene Tunell Hol III og Strandafjorden ut har normale verdier ved denne prøvedatoen. I 2007 var det uvanlig stor algevekst i Strandafjorden, spesielt midtfjords, noe som blant annet medførte problemer for garnfiske. I forbindelse med dette ble det tatt ut ekstra algeprøver fra Strandafjorden, en fra Strandafjorden ved land og en midtfjords. Denne prøvetakingen ble fulgt opp i 2008 ved de samme prøvepunktene. I 2007 ble det observert store bestander av gulgrønnalgen Tribonema. I følge Øyvind Løvstad (Limno-Consult) er dette en problemalge som

53 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I (68) det ikke er ønskelig å ha i vassdraget. Denne ble ikke observert i 2008 og tilstanden var dermed noe forbedret i forhold til året før. I 2008 ble det imidlertid fortsatt observert store mengder av grønnalgene Meugotia og Spirogyra ute i innsjøen. Spesielt sistnevnte er ofte en problemalge i eutrofe (overgjødslede) innsjøer. Algeveksten i 2008 førte ikke til de samme store problemene for garnfiske i Strandafjorden som året før. I 2009 ble det igjen observert begroing i Strandafjorden. I følge Øyvind Løvstad i Limno-consult har det blitt en oppblomstring av vassoleie (en vannplante i soleiefamilien, ikke en alge med hvite blomster). Sammen med vassoleien og garn er det algebegroing - en grønnalge. Vassoleie kan danne masseforekomst ved noe næringspåvirkning. Tabell 19. Resultater av to prøveuttak ( og ) nedstrøms Hol og Geilo avløpsrenseanlegg, sammenliknet med andre prøvesteder i nærheten Nedstrøms Hol r.a. Geilo sentrum Nedstrøms Geilo r.a. Strandafjorden inn Tunnel Hol III Strandafjorden ut Tot-P µg P/l < 3,0 < 3,0 15,0 10,0 < 3,0 12,0 Tot-N µg N/l TOC mg C/l 0,9 2,2 3,9 1,0 4,0 Turbiditet FNU 0,19 1,5 4,8 1,6 0,29 2,1 TKB Ant/100 ml Nedstrøms Hol r.a. Geilo sentrum Nedstrøms Geilo r.a. Strandafjorden inn Tunnel Hol III Strandafjorden ut µg P/l 5,0 4,0 8,0 10,0 5,0 6,0 µg N/l mg C/l 1,1 1,2 1,2 1,3 1,1 1,4 FNU 1,0 0,71 0,58 0,81 0,54 0,60 Ant/100 ml

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Oppdragsgiver. Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Flå, Nes og Krødsherad kommune. Rapporttype. Årsrapport

Oppdragsgiver. Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Flå, Nes og Krødsherad kommune. Rapporttype. Årsrapport Oppdragsgiver Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Flå, Nes og Krødsherad kommune Rapporttype Årsrapport 01.09.2014 ÅRSRAPPORT OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2013 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2013

Detaljer

OVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS)

OVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS) 1 Dr. phil Øivind Løvstad Dato: 30.12.2009 LIMNO-CONSULT Ole Messeltsv. 34 A, 0676 Oslo Telefon: (47) 22 30 07 54 Mobiltlf: 90 92 51 24 Organisasjonsnr. 966633336 E-mail: limno@online.no OVERVÅKINGSPROGRAM

Detaljer

Eurofins Norge RAPPORT

Eurofins Norge RAPPORT Eurofins Norge RAPPORT Landfalløya 26 323 Drammen Tlf. 32 26 78 4 Faks. 32 26 78 55 Overvåking av Sandevassdraget i 28 Kortversjon Rapportnr: Eurofins 9/3 Forfatter: Christine Rinck Tilgjengelighet: Åpen

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

Rapport. Tilstandsvurdering av bekker, 2008. Fredrikstad kommune

Rapport. Tilstandsvurdering av bekker, 2008. Fredrikstad kommune Rapport Tilstandsvurdering av bekker, 2008 Fredrikstad kommune Forord Det har tidligere blitt foretatt undersøkelser av bekker i Fredrikstad kommune i mai og september 2000, i september 2002, i juni og

Detaljer

RESIPIENTOVERVÅKING 2002;

RESIPIENTOVERVÅKING 2002; ANØ-rapport nr. 7/ RESIPIENTOVERVÅKING ; Hurdal kommune September ANØ-rapport nr. 7/ Prosjektnr.: 98 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato:.9. Postboks 8, 7 Kjeller Telefon: 8 Telefax: 8 7 E-post: firmapost@ano.no

Detaljer

Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune

Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune DESEMBER 2014 SIRDAL KOMMUNE Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Strandgaten 32 4400 Flekkefjord TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2014 SIRDAL KOMMUNE

Detaljer

LIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT

LIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT LIMNO-SOIL I Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann UMB og Tore Krogstad og Øivind Løvstad Formålet med prosjektet er å foreslå et fremtidsrettet gjennomførbart metodisk opplegg for integrert

Detaljer

MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU

MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU KLÆBU KOMMUNE APRIL 2011 MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU FORURENSNINGSTILSTAND Oppdragsnr.: 6110212 Oppdragsnavn: Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu Dokument nr.: K-RAP-001 Filnavn: K-RAP-001 - Rapport

Detaljer

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.

Detaljer

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Sør-Fron kommune Vassdragsovervåkning 2005 Innholdsfortegnelse VASSDRAGSOVERVÅKNING I SØR-FRON KOMMUNE 2005... 2 OVERSIKT OVER HVOR PRØVENE ER TATT UT... 3 KARTLEGGING

Detaljer

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann

Detaljer

Farrisovervåkingen 2017

Farrisovervåkingen 2017 Farrisovervåkingen 217 Rent vann vår fremtid Forord Årlig overvåking av Farris utføres av Larvik kommune og Vestfold Vann IKS. Prøvetaking utføres av medarbeider fra Larvik kommune og Vestfold Vann, mens

Detaljer

Vassområde Nordfjord

Vassområde Nordfjord SAMLERAPPORT Vassområde Nordfjord Analyseresultater 2013 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 1 av 15 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold og konduktivitet... 4 Totalt organisk karbon

Detaljer

Vassområde Sunnfjord

Vassområde Sunnfjord SAMLERAPPORT Vassområde Sunnfjord Analyseresultater 2013 Kilde: Vannportalen Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 1 av 13 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold

Detaljer

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 26 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

Overvåkning av vannkvalitet

Overvåkning av vannkvalitet ANØ-rapport nr. 29/7 Overvåkning av vannkvalitet Glomma m /tilløpselver Årsrapport 26 ANØ - rapport nr. 29/7 Prosjektnr: 361 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato: Mai 27 Besøksadresse: Strandveien 1, Strømmen

Detaljer

Lokal overvåking i sidevassdrag. til Gudbrandsdalslågen. i 2006

Lokal overvåking i sidevassdrag. til Gudbrandsdalslågen. i 2006 Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Lokal overvåking i sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen i 2006 Lillehammer, 16. april 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 BAKGRUNN 3 1.2 MÅLSETTING 3

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1702

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1702 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1702 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 879

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 879 R Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 25 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 879 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1280

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1280 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 29 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 128 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1422

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1422 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 21 R A P P O R T 1422 RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 21 FORFATTERE: Mette Eilertsen

Detaljer

Overvåkning av småvassdrag i. Larvik kommune

Overvåkning av småvassdrag i. Larvik kommune Page 1 of 8 Overvåkning av småvassdrag i Larvik kommune Farriselva november 2000 Robert Svendsen 2001 Resultat og prosjektevaluering 2000 og 2001 Innholdsfortegnelse Page 2 of 8 Målsetning * Varighet og

Detaljer

Oppdragsgiver. Numedalsutvikling IKS - Den Grønne Dalen v/silje Ljøterud Bergan. Rapporttype. Årsrapport

Oppdragsgiver. Numedalsutvikling IKS - Den Grønne Dalen v/silje Ljøterud Bergan. Rapporttype. Årsrapport Oppdragsgiver Numedalsutvikling IKS - Den Grønne Dalen v/silje Ljøterud Bergan Rapporttype Årsrapport 29.4.21 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 29 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 29 3 (83) Oppdragsnr.: 29363 Oppdragsnavn:

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

LIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag revidert

LIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag revidert Dr. phil. Øivind Løvstad, LIMNO-CONSULT Ole Messeltsvei 34A, 0676 Oslo Limno@online.no Tlf. 90 92 51 24 LIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag 24.11.2016

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Sjiktning og vannkvalitet i Kvitebergsvatnet høsten 00 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Stolt Sea Farm AS, ved Endre Jenssen, Welhavensgt. 1/17, Bergen

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015

ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015 Oppdragsgiver Krødsherad kommune, Fylkesmannen i Buskerud Dokument type Årsrapport Dato 01.02.2016 ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015 RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 KJEMISK FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDE LEIRA-NITELVA. Beregnet til Prosjektgrupper for vassdragene Leira og Nitelva

ÅRSRAPPORT 2013 KJEMISK FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDE LEIRA-NITELVA. Beregnet til Prosjektgrupper for vassdragene Leira og Nitelva Beregnet til Prosjektgrupper for vassdragene Leira og Nitelva Dokument type Rapport Date 04.04.2014 ÅRSRAPPORT 2013 KJEMISK FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDE LEIRA-NITELVA ÅRSRAPPORT 2013

Detaljer

Badevannsrapport 2003 2007

Badevannsrapport 2003 2007 Badevannsrapport 2003 2007 FREDRIKSTAD KOMMUNE Avd. Miljørettet Helsevern Innledning Norge er rikt på kyststrekninger, innsjøer og vassdrag som ligger vel til rette for bading. Dette gjelder også Fredrikstad.

Detaljer

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

GOKSJØVASSDRAGET. 2004 Vannkvalitet

GOKSJØVASSDRAGET. 2004 Vannkvalitet GOKSJØVASSDRAGET 24 Vannkvalitet Samarbeidsgruppa for Goksjø Andebu, Stokke, Larvik og Sandefjord kommuner Januar 25 Forord Utgangspunktet for denne undersøkelsen er arbeidet med Områdetiltak i Goksjø

Detaljer

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalteknikk KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 Lørenskog kommune har et spesielt ansvar for Sinoberbilla. Bildet er fra Tappenbergvannet i Losbyvassdraget. Juni 2013 F O R O R D Denne rapporten

Detaljer

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 Notat Til : Røros kommune Att : Rune Gunleiksrud Fra : Elisabeth Lyngstad Dato : 18.09.2013 Arkivnr. : O-11080 Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 1. Bakgrunn Røros

Detaljer

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers

Detaljer

OVERVÅKING AV LOKALE VASSDRAG I ÅL VANNOVERVÅKING VOTNA 2012 OG 2013

OVERVÅKING AV LOKALE VASSDRAG I ÅL VANNOVERVÅKING VOTNA 2012 OG 2013 Oppdragsgiver Ål kommune Rapporttype Årsrapport Dato 2014-03-06 OVERVÅKING AV LOKALE VASSDRAG I ÅL VANNOVERVÅKING VOTNA 2012 OG 2013 VANNOVERVÅKING VOTNA 2012 OG 2013 2 Feil! Fant ikke referansekilden.

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1176

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1176 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 28 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1176 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved

Detaljer

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl. Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton

Detaljer

Oppdragsgiver. Numedalsutvikling IKS - Den Grønne Dalen v/silje Ljøterud Bergan. Rapporttype. Årsrapport

Oppdragsgiver. Numedalsutvikling IKS - Den Grønne Dalen v/silje Ljøterud Bergan. Rapporttype. Årsrapport Oppdragsgiver Numedalsutvikling IKS - Den Grønne Dalen v/silje Ljøterud Bergan Rapporttype Årsrapport 23.03.2012 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 OVERVÅKING AV NUMEDALSLÅGEN 2011 2 (85) Oppdragsnr.: 2090363

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken

Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Bunndyrundersøkelse 2016 HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Status: Revisjon 3 Side: 2 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON... 3 2 MÅLSETNING... 4 2.1 Hensikt... 4 2.2 Tidsramme... 4 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER

Detaljer

Holtet Pukk & Betong AS. Soleseter hyttefelt, søknad om forlengelse av utslippstillatelse. Utgave: Dato:

Holtet Pukk & Betong AS. Soleseter hyttefelt, søknad om forlengelse av utslippstillatelse. Utgave: Dato: Soleseter hyttefelt, søknad om forlengelse av utslippstillatelse Utgave: 530049-1 Dato: 2016-08-31 Soleseter hyttefelt, søknad om forlengelse av utslippstillatelse 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

Tilbodsskjema Vedlegg 2

Tilbodsskjema Vedlegg 2 Tilbodsskjema Vedlegg 2 03.07.2014 Laboratorietjenester i følgje kravspesifikasjonen: Ordinære prøver Ref. punkt 2.5 i kravspesifikasjon. Pris pr. prøve eks. mva.(kr.) Antall prøver pr. år Total eks. mva.

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2004 Tårstad/Kvitforsvassdraget

Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2004 Tårstad/Kvitforsvassdraget Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2004 Tårstad/Kvitforsvassdraget Akvaplan-niva rapport nr:3128.01. Rapporttittel /Report title 9005 Tromsø, Norway Tel. +47 77 75 03 00 Fa +47 77 75 03 01 Vannkvalitetsundersøkelser

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Resipientundersøkelser

Resipientundersøkelser Ecofact rapport 312 Resipientundersøkelser i Ørevatn Miljøundersøkelser, Åseral kommune Ole K. Larsen & Ulla Ledje www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-310-0 Resipientundersøkelser i Ørevatn

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Presentasjon av foreløpige resultater fra biologiske undersøkelser I Gjellebekken

Presentasjon av foreløpige resultater fra biologiske undersøkelser I Gjellebekken Presentasjon av foreløpige resultater fra biologiske undersøkelser I Gjellebekken Dagens kunnskapsgrunnlag fra Damtjønn & Gjellebekken Gjellebekken- turbid, høy ph, mye ammonium 1. kan gi toksisk virkning

Detaljer

Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2002

Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2002 Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2002 Signaldalselva Nordkjoselva Lakselva Krokelva Storelva (Tromvik) Foto: Geir A. Dahl-Hansen Report APN-515.2544 Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2001 Rapporttittel

Detaljer

Naturressurskartlegging i Ølen kommune, Hordaland: Miljøkvalitet i vassdrag.

Naturressurskartlegging i Ølen kommune, Hordaland: Miljøkvalitet i vassdrag. Naturressurskartlegging i Ølen kommune, Hordaland: Miljøkvalitet i vassdrag. Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 219, mars 1996. RAPPORTENS TITTEL: Naturressurskartlegging i Ølen kommune, Hordaland:

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014

Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014 Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014 Vannkvaliteten og den økologiske tilstanden i Leira-Nitelva har blitt overvåket gjennom mange år (>30 år for enkelte lokaliteter), og av mange aktører. Dette

Detaljer

Nytt vannverk for Hamar

Nytt vannverk for Hamar RAPPORT LNR 5308-2006 Nytt vannverk for Hamar Undersøkelser og vurderinger av inntakssted i Mjøsa i 2006 Mjøsa sett fra HIAS mot Helgøya og Hovinsholmen, 2. november 2006 Foto: Jarl Eivind Løvik Norsk

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven før og etter bygging av Voss Fjellandsby FORFATTER: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: InterConsult Group (ICG) Voss

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet

Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet 1 PURA: VANNOMRÅDET BUNNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet 2 Dr. phil Øivind Løvstad LIMNO-CONSULT

Detaljer

Det er skrevet en egen feltlogg fra prøvetakingen Følgende generelle kommentarer kan knyttes til prøvetakingen:

Det er skrevet en egen feltlogg fra prøvetakingen Følgende generelle kommentarer kan knyttes til prøvetakingen: Vedlegg 3 Utdrag fra feltlogg 2016 Ekstraordinære hendelser 2016 Analyseresultater Gjennom året er det blitt klart at analyse av totalt reaktivt fosfor (TRP) også kalt ortofosfat analyseres på forskjellige

Detaljer

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Vannmiljøkonferansen 16 mars 2011 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø 60 Vannføring TP konsentrasjon 50 40 30 20 10 800 700 600 500 400 0 16.10.09 29.10.09

Detaljer

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Helge Botnen DIHVA IKS Viktige VA-utfordringer for framtida Rammevilkår og reglar Bergen, 10. 11. april 2013 Kapittel 13 i Forurensningsforskriften

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD

Detaljer

REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Deres referanse: 2014/4319-2M-fo REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Tilbodsskjema Vedlegg 2

Tilbodsskjema Vedlegg 2 Tilbodsskjema Vedlegg 2 29.09.2009 Laboratorietjenester i følgje kravspesifikasjonen: Prøver Ref. punkt 2.5 i kravspesifikasjon. Samla pris eks. mva.(kr.) prøve flasker pr. år Total eks. mva. (kr.) Nettkontroll

Detaljer

Vannkvalitet i jordbruksbekker

Vannkvalitet i jordbruksbekker Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Hotranfeltet 212 Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt.

Detaljer

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap. Eva Skarbøvik NIBIO

TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap. Eva Skarbøvik NIBIO TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap Eva Skarbøvik NIBIO Kostnadseffektiv overvåking Mest mulig informasjon til lavest mulig kostnad (Kr, tid) Hva slags informasjon?

Detaljer

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Uønsket algevekst i Svinna 2003 Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø 2005 Uferdig

Detaljer

Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996

Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996 Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996 Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 263, januar 1997. RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996 FORFATTER:

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Rådgivende Biologer AS Bakteriologisk undersøkelse av vassdrag i Fjell med hensyn på forurensning fra kloakk, 1999. FORFATTER: OPPDRAGSGIVER: Cand. scient. Annie Elisabeth Bjørklund Fjell

Detaljer

Miljøtilstand i vassdragene i Voss 2009 R A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1276

Miljøtilstand i vassdragene i Voss 2009 R A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1276 Miljøtilstand i vassdragene i Voss 29 R A P P O R. T Rådgivende Biologer AS 1276 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Miljøtilstand i vassdragene i Voss sommeren 29 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S 2003 1 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 106 2013 Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Resultater fra 21 elver og bekker Inga Greipsland og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og Miljø Hovedkontor/Head

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Utslipp fra Miland renseanlegg. Påvirkning på vannkvaliteten i Måna

Utslipp fra Miland renseanlegg. Påvirkning på vannkvaliteten i Måna Norsk institutt for vannforskning Utslipp fra Miland renseanlegg Påvirkning på vannkvaliteten i Måna Oslo 6. juni 2000 Prosjektleder: Torulv Tjomsland Medarbeidere: Dag Berge Forord Denne rapporten er

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag

Detaljer

TKB verdier i vanningsvann fra Numedalslågen

TKB verdier i vanningsvann fra Numedalslågen TKB verdier i vanningsvann fra Numedalslågen Oppsummering av prøveresultatene for perioden 2005-2008 Rapport utarbeidet av Forord I nedre del av Lågen har det i en årrekke vært diskusjon om bakterieinnholdet

Detaljer

Resipientundersøkelse i Siravassdraget, Sirdal kommune

Resipientundersøkelse i Siravassdraget, Sirdal kommune Resipientundersøkelse i Siravassdraget, Sirdal kommune Stavanger, januar 23 1 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Resipientundersøkelse

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer