Tilsvar høringsuttalelse, `Søknad om tiltak på eiendommen

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Kolstad Renseanlegg DOKUMENTKODE RIM NOT002 EMNE Svar på høringsutalelser TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kolstad Utvikling OPPDRAGSLEDER Silje Røysland KONTAKTPERSON Eldar Sofienlund SAKSBEHANDLER Knut Lileng KOPI Jarle Torp ANSVARLIG ENHET 1162 Fredrikstad Miljøledelse, SHA SAMMENDRAG I forbindelse med Kolstad Utvikling sin søknad om endring av utslippspunkt fra sitt renseanlegg ved Kolstad, har det kommet inn en høringsuttalelse fra en av de berørte naboer, Einar Høstbjør, datert Dette notatet inneholder tilsvar og en vurdering av klagers kommentarer. Tilsvar høringsuttalelse, `Søknad om tiltak på eiendommen I forbindelse med Kolstad Utvikling sin søknad om endring av utslippspunkt fra sitt renseanlegg ved Kolstad, har det kommet inn en høringsuttalelse fra en av de berørte naboer, Einar Høstbjør, datert Naboen protesterer på en økning i utslipp fra 80 til 170 pe. Klager krever dessuten at avløpsvannet analyseres for bakterier, salmonella, tuberkulose og bendelorm Aksepterer ikke løsninger der det kan fås begrensninger i bruk av eiendom. Klager beskriver også at vannet i tillegg kan bli brukt til jordbruksvanning på 960 da. I brevet fremgår det dessuten at: Vi vet at det i løpet av det siste året har vært store utfordringer med driften av renseanlegget. Nærmest urenset kloakk har rent ut i mitt beiteområde i perioder, særlig høsten Denne påstanden virker på oss noe kategorisk. Dagens anlegg er bygget for å håndtere en avløpsmengde på 46,5 m3/døgn, tilsvarende 180 pe. I tillegg til Kolstad, gnr bnr. 4, mottar renseanlegget sanitært avløpsvann fra eiendommene Jelsnesveien 500 (gnr bnr. 12), Jelsnesveien 507 (gnr bnr. 14), telefonsentralen (gnr bnr. 3) og Fjellheim (Hollebyveien 451, gnr bnr. 9). Det er for oss ukjent hvor mange pe disse eiendommene i dag representerer, men ifølge søknad om utslippstillatelse til Fylkesmannen i Østfold av var anlegget den gang dimensjonert for en total tilknytning på 166 pe (180 pe, dokumentasjon opererer med begge verdier). Vi antar da at i denne tilknytningsberegningen også innbefatter «omliggende eiendommer» Tilsvar klage Knut Lileng Silje Røysland Knut Lileng REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

2 Vannprøver/analyseresultater: Fosfor og Organisk belastning Vi har fått oversendt resultater fra utslippskontrollen (for sistehalvdel 2015 til nov 2016), utført av Driftsassistansen i Østfold (DaØ). Disse analysene viser derimot at påstanden (Nærmest urenset kloakk har rent ut i mitt beiteområde i perioder, særlig høsten 2015) ikke kan være riktig. I figur 1, under vises analyser for Tot P i den perioden hvor klager har kommentert renseresultatene. Den vertikale kurven viser rensegrad og krav (90%). Tot P Inn Ut % Series1 Series2 Series4 12, ,0 8, ,0 6, ,0 45 3,2 40 2,6 2,0 1,0 0,3 0,5 0,8 1,0 0,7 0,6 0,8 0,6 0,5 0,3 0,2 0,5 0,2 0,3 0,6 0,5 0,6 0,3 0,3 20 0,0 0 Figur 1: Tot P mg/l. Serie 1 viser innløpsverdier og serie 2 viser utløpsverdier. Serie 4 viser rensegrad. Enkelt analyser på Tot P (rensegrad) viser at det er en variasjon i renseprosessen, men dette mener vi ikke er av en slik karakter at det kan beskrives som «Nærmest urenset kloakk har rent ut». Serie 1 i Fig 1. er innløpsverdier i mg/l Tot P, serie 2 er utløpsverdier i mg/l Tot P. Kurven i figuren viser rensegrad i %, samt krav til fjerning 90%. Variasjonene i prøveresultater kan være vanskelig forklare uten å kjenne driftssituasjonen nærmere. Driftsresultatet viser imidlertid at de enkelte utløpsverdien for det meste overholder det spesifikke kravet (mg/l) til Fosfor(Tot P). Vi ser at et par resultater for høsten 2015 ikke var innenfor spesifikke kravet, dette kan muligens skyldes at prosessen ved renseanlegget ikke var optimal, men generelt så viser disse utløpsverdiene at anlegget ikke kan beskrives som «Nærmest urenset kloakk har rent ut». Figur 2 viser utviklingen på renseeffekten for BOF RIM NOT januar 2017 / Revisjon 00 Side 2 av 6

3 BOF 5 beregnet Series1 Series2 Series3 Series ,2 18,8 17, , ,4 36,4 34, ,6 27,2 16,4 18,8 18,8 26,4 29,2 26,4 28, Figur 2: BOF 5 verdier er beregnet ut i fra et BOF S /KOF forhold på 0,4 som er foreslått av European Water Association (Pons et al. 2004) Prøver av renset avløpsvann på Organisk materiale, viser at rensekravene som ble satt i utslippstillatelsen datert stort sett overholdes. Den gjennomsnittlige rensegraden er her 76%, mot et krav på 70%. (Kontrollprøvene er analysert på Kjemisk oksygenforbruk) Ved innsending av vannprøver for konsesjonskontroll, blir disse utført på KOF (Kjemisk Oksygenforbruk), dette er av laboratorietekniske grunner og omregnes her til BOF 5 Vannprøver/analyseresultater: Når det gjelder krav til Hygieniske parameter har vi kun resultater fra 2 forskjellige prøveserier hvor det er analysert på Termotolerante koliforme bakterier. Fig. 3 viser resultater fra en prøveserie tatt ut av Avavi AS i september 2015 i forbindelse med redegjørelse av utslippspunkt (kart Fig 5) for renset avløpsvann fra Kolstad renseanlegg. I brev fra Sarpsborg kommune av ref. 15/ er det varslet at det kan bli pålegg om at konsentrasjonen av bakterier i renset avløpsvann ikke skal overskride 0TBK/ml. Analyseresultat her viser at dette overholdes med god margin RIM NOT januar 2017 / Revisjon 00 Side 3 av 6

4 Termo tolerante koliforme bakterier CFU /ml Figur 3: Konsentrasjoner TBK. Prøve 1 Oppstrøms før påslipp fra renseanlegg, prøve 2 Kum etter påslipp av renset vann, prøve 3 Vannprøve ved utslippspunkt i bekk Tilsyn spredt avløp I rapport fra «Varsel om pålegg om dokumentering av utløpssted gnr 2057 bnr 4 Jelsnesveien 501» har Sarpsborg kommune bla gjennomførte tilsyn med utslipp av sanitært avløpsvann Det ble også tatt prøver av vann i bekk flere steder (se Fig 4) for å forsøke å påvise utslippspunktet. En av bekkeprøvene (Merket 1 i Fig. 4) hadde et meget høyt innhold av bakterier, målt som Termotolerante koliforme bakterier (TKB). Prøver merket 2 og 3, er kanskje irrelevante for vurdering av utløpsvann fra Kolstad renseanlegg, pga prøvepunktenes plassering Resultatene fra disse prøvepunktene kan muligens forklares med annet utslipp. Prøvepunktene er etter hva vi kan se på tilsendte kart, fra nedstrøms utløp fra Kolstad renseanlegg. Sarpsborg kommune oppfordres til å kontrollere «spredt bebyggelse» i dette område for eventuelt å avdekke uregistrerte utslipp RIM NOT januar 2017 / Revisjon 00 Side 4 av 6

5 Figur 4: Til venstre, kart som viser prøveplassering ved kommunens tilsyn. Til høyre, kart som viser prøveserie fra Avavi AS. Resultater for BOF 5 og Tot P fra prøvepunkt Bekk 1, 2 og 3 (figur 4) er til sammenligning langt under konsesjonsresultatene til renseanlegget. Da avløpsanlegget ved Kolstad ble etablert, var det uenigheter om hvor renset avløpsvann skulle slippes til resipient. Det fremgår av tilsendt dokumentasjon at det ble prosjektert utslipp nær punkt 1 på kart(fig.4) fra nevnte tilsyn. I kartutsnitt i dokument «Vannveier ved 2057/15» kan det ses ut som det er flere muligheter for tilsig av overvann til områder hvor prøver er tatt ut. Vi er ikke kjent med om det i angjeldende område er beitedyr eller om det er «annet avløp» som kan ha innflytelse på vannprøven som her er tatt ut. Vi vil oppfordre Sarpsborg kommune til kontrollere spredt bebyggelse i område. Kartlegge eventuell utslipp fra disse, for å få en avklaring på hvorfor analyseresultatene fra Rapport av , Prosjekt «Tilsyn spredt avløp» har slike verdier på Termotolerante koliforme bakterier som her kommer fram RIM NOT januar 2017 / Revisjon 00 Side 5 av 6

6 Krav fra klager på mikrobiologiske analyser Analyser på salmonella, tuberkulose og bendelorm er i dag ikke vanlig krav til kontroll av renset avløpsvann fra anlegg tilsvarende Kolstad RA. Det vil medføre en uvanlig kontroll og rigide prøvetakingsrutiner hvis dette skal implementeres i driften ved dette renseanlegget. I følge DaØ er man ikke kjent med at slike analyser blir utført ved avløpsrenseanlegg i Østfold. Oppsummert Kommunen har gitt spesifikke krav til renseresultater, gitt at renseanlegget driftes etter forutsetningene, da bør det kunne aksepteres at utslippspunket endres til der det virkelig finnes. Dette punktet er dokumentert ved fargetest i avløpsvannet, se Kart Fig.5 Vi kan heller ikke se at en formell økning av utslipp fra 80 til 170 PE vil kunne medvirke til at klager skulle få en begrensning i bruk av sin eiendom på grunn av dette RIM NOT januar 2017 / Revisjon 00 Side 6 av 6